NO143997B - Tufteapparat eller lignende. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et tufteapparat éller lignende, omfattende midler for tilmåling og tilførsel av lengder av garn fra en spole til en tuftenål, hvilke midler omfatter et trekkeelement anordnet tor å trekke en lengde av garnet fra spolen, samt for å gripe og slippe garnet i løpet av en fremførings- og tilmålingssyklus.

Ved konvensjonell tufting blir nåler ført gjennom en grunnvev ved hjelp av forskjellige typer nåldriftanordninger slik at løkker av garn anbringes i grunnveven og holdes på plass av en ketlingsanordning anbragt under grunnveven, når tuftenålene trekkes tilbake. Hver nål tilføres en enkelt garntråd, og størrelsen av den dannede løkken bestemmes av hvor mye garn som tilføres under tuftesyklusen.

Det er kjent tufting med to eller flere luvhøyder, men de systemer som anvendes for slik tufting er meget kompliserte. Et typisk eksempel omfatter at alt garn som tilføres de forskjellige nåler kommer fra en av flere forrådssneller, idet hver snelle drives av magnetiske koblinger som for-binder hver av snellene med en av flere aksler. Akslene kan rotere med forskjellige omdreiningstall, og omdreinings-tallet for snellene varieres ved hjelp av koblingene. Et slikt maskineri med store koblinger og tilhørende tannhjuls-drev er tungvint i bruk, og følgelig er mønsteret for teppene begrenset til et mindre antall repetisjoner over bredden av hvert tuftet teppe.

Det kan f.eks. være ti slike repetisjoner over en standard bredde for et teppe, hvilket betyr at det samme mønster vil gjentas på ti forskjellige steder over teppet. Ettersom en nål vil ha samme funksjon i hvert mønster som en tilsvarende nål i hver av de øvrige repetisjoner, vil garn til hver av disse nåler som frembringer identiske mønstre tilføres fra en felles forrådssnelle . Således vil det fra hver enkelt f o r rådssnel le føres garn til nåler som er fordelt over hele bredden av teppet. F.eks., hvis det er tolv hundre nåler og ti repetisjoner, vil det valgte mønster fa en bredde som tilsvarer etthundreogtyve nåler, idet nål nr. 1, 121, 241, 361, 481, 601, 721, 841, 961 og 1081 er forbundet med den samme forrådssnelle, ettersom hver av disse nåler vil tufte den første rad av hvert av de ti gjentatte mønstre.

Det vil forståes at garntrådene som rager fra en enkelt forrådssnelle til nåler med forskjellig beliggenhet vil ha forskjellige lengder, hvilket medfører problemer med stram-ningen. Ved kjente maskiner med mulighet for forskjellige luvhøyder er ulempen med tilførsel av garn med varierende stramning delvis overvunnet ved at garn fra hver snelle føres til de respektive nåler på en slik måte at den synlige virk-ning forårsaket av de forskjellige avstander blir så liten som mulig. Røropplegg som vanligvis brukes for denne type fremføring er kjent som omkastningsrør. Selv med bruk av omkastningrør er det vanskelig å styre garnstramningen i en relieff-mønster-maskin på samme måte som ved en konvensjonell ikke-mønster-frembringende maskin der garnet kan føres direkte fra forrådssnellen til nålene uten å føres i forskjellige retninger, slik som f.eks. for noen garntråder som i mønsterfrembringende maskin for to luvhøyder føres diagonalt fra en ende av maskinen til den annen.

En annen ulempe ved exsisterende, konvensjonelle relieff-mønster-maskiner er forbundet det faktum at koblingene ikke reagerer momentant, og ettersom avstandene fra forrådssnellen kan være like stor som bredden av teppet, forandres ikke luvhøyden fullstendig før etter flere omdreininger etter at koblingene er omstyrt. Det vil forståes at med denne ulempe er det vanskelig å oppnå et klart mønster.

Ved konvensjonelle relieff-mønster-maskiner anvendes det, som et forsøk på å eliminere forskjellen i stramning for garntrådene, og følgelig for å frembringe et klarere mønster, ruller, kjent som trekkruller, beliggende under omkastningsrørene. Alle garntrådene settes undet strekk på en slik måte at det forutsettes at strekket er jevnt. I praksis er resultatet langt fra optimalt, og det hender at svake garntråder brister i svake punkter eller i en svak

skjøt i tråden.

Videre vil ved konvensjonelle, mønsterfrembringende tufte-maskiner begrensningen i antall repeteringer, f.eks. ti, begrense typen av mønster som kan tuftes. I maskiner som hittil har vært brukt har det ikke Vært noen kommersiell gjennomførlig måte å innstille høyden av hver tuft for hver tuftenål i hele teppet. Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et tufteapparat som ikke oppviser de nevnte ulemper.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse oppnås dette med et tufteapparat som angitt innledningsvis, og som kjennetegnes ved at midlene for tilmåling omfatter et første tilmålingselement for selektiv tilmåling av en forut bestemt lengde av garn som skal tilføres tuftenålen, og et annet tilmålingselement for selektiv tilmåling av en annen forut bestemt lengde garn som skal tilføres tuftenålen, idet aktivering av ett av tilmålingselementene utelukker samtidig aktivering av det annet.

I stedet for mønsterdannelse ved hjelp av forrådssnellen og den nødvendige, divergerende garntilførsel, brukes det således ved den foreliggende oppfinnelse individuelt aktiver-bare, bånddrevne tilmålingselementer som griper garnet, ut-måler det og fører det direkte til nålene uten at det trengs omkastningsrør og trekkruller.

I henhold til oppfinnelsen, rager det for hver nål en første garntrekker fra et båndlignende element som drives kontinuerlig av en oscillerende aksel, og ved hver frem- og tilbake-gående bevegelse av det båndlignende element trekkes en garnlengde fra garnspolen. Denne garnlengde kan deretter valg-fritt føres frem av hvilken som helst av flere tilmålingsele:-menter som bare fremfører den ønskede lengde garn. Ved den foretrukne utførelsesform er vist to slike tilmålingselementer, og de styres på en slik måte at den ene settes ut av funksjon når den annen aktiveres, slik at det alltid velges en av to luvhøyder. Når dette valg er foretatt, holdes garnet fast for å hindre at ytterligere garn trekkes fra enten spolen eller en første garnkanal der garntrekkeren plasserer garnet som trekkes fra spolen. Når gripeinnretningene løses, kan den utvalgte, tilmålte langde av garn føres til tuftenålen med garnet under samme strekk som andre garntråder.

I henhold til oppfinnelsen kan tilmålingselementene omfatte tynne, båndlignende elementer, fortrinnsvis laget av stål, hvilke drives av oscillerende aksler med innstillbare dreie-vinkler. Båndene rager tangensialt fra sine respektive aksler, og er anbragt i en sporlignende anordning slik at banen for båndet holdes rett når båndet forlater akslen. Garntrekkerne eller stempelelementene er festet til den ende av båndene som er motsatt den båndende som kan bringes i kontakt med den oscillerende aksel.

Når det gjelder den garntrekker som i første omgang trekker garn fra spolen (ettersom denne er en kontinuerlig resiprokerende trekker), er båndet hele tiden i kontakt med den oscillerende aksel.

Når det gjelder de valgbare tilmålings-garntrekkere, dersom det anvendes to slike trekkere, kan disse v$ére forbundet med bånd som kan bringes i kontakt med sine respéktive aksler og som kan drives mot eller fra akslene ved hjelp av den samme styreinnretning. Denne kan være et stempel som kan beveges til høyre og venstre, drevet av en solenoid eller en annen anordning. Når solenoiden mottar et signal, kan den følgelig forårsake at stemplet bringer et av båndene i inngrep med den oscillerende aksel. Når solenoiden settes ut av funksjon, vil stemplet returnere til hvilestilling, og derved bevirke at det første bånd frigjøres fra drivakselen mens et annet bånd føres til inngrep med dets oscillerende aksel. Akslene oscillerer kontinuerlig, men driver bare båndene når disse er bragt i inngrep ved hjelp av solenoid-stempelinnretningen.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere ut fra et utførelseseksempel, under henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser skjematisk et tufteapparat i henhold til oppfinnelsen. Fig.1 IA viser i perspektiv en fastholdingsinnretning for garnet. Fig-2 viser i perspektiv og gjennomskåret et oscillerende element og en innretning for aktivering av båndet. Fig. 3 viser i tverrsnitt mekanismen i fig. 2, med solenoid-stemplet vist i ikke-aktivert stilling. Fig. 4 viser i tverrsnitt mekanismen i fig. 2, med solenoid-stemplet vist i aktivert stilling. Fig. 5 viser i perspektiv en båndanordning ved den foreligg-n ende oppfinnelse. Fig. 6 viser i perspektiv en aksel sammen med en aktiverings-anordning for solenoiden. Fig. 7 viser i perspektiv og gjennomskåret innkapslings-konstruksjonen sammen med sylindre for aksel og stempel/ samt garnkarialene.

Fig. 8 viser et snitt etter linjen 8-8 i fig. 9.

Fig. 9 viser garnfremførings- og tilmålingssystemet, og viser et første trinn ved fremføringen og tilmålingen.

Fig. 10 viser et annet trinn.

Fig. 11 viser et tredje trinn, og

Fig. 12 viser det fjerde trinn.

I fig. 1 er vist skjematisk konvensjonelt tufteutstyr til hvilket er tilordnet det garnfremførings- og tilmålings-system som her angis. Delene av systemet er vist skjematisk inne i en kapsling 10. En fremføringsaksel 11 og to tilmålingsaksler 12 og 13 er vist. En garnkanal 14 for-løper fra spolen (ikke vist) øverst i figuren til et punkt nærmere tuftestedet. Det er vist stempelkanaler 15, 16 og 17 som forløper fra akslene 11, 12 og 13, og hensikten med disse skal beskrives i det følgende. Det er vist en sole-noidaktivator 19 som, via passende leddforbindelser, forår-saker at båndene (ikke vist) bringes til inngrep med akslene 12 og 13, slik det vil bli beskrevet i det følgende. Gripeanordninger 20, 21 og 22 er vist anbragt langs garnkanalen 14, og brukes til å fastholde garn som rager gjennom kanalen i intervaller av garnfremførings- og til-målingsprosessen.

Resten av tufteenheten i fig. 1 utgjør en konvensjonell tuftemaskin der garn S er ført frem til nålen omtrent på samme måte som ved konvensjonelle ikke-mønsterdannende. maskiner. Det er vist en ramme 30 som holder nålanord-ningen. En nålaksel 32 er lagret i rammen 30, og et eksenter J4 er festet til akslen 32 og aktiverer forbindelsesarmen 36. Forbindelsesarmen 36 er festet til støt-stangen 38, som i sin tur er festet til nålen 40. En styring 42 for garnet danner den nederste styring for garntråden S, og det er vist ytterligere garnstyringer 44, 46 og 48 festet til ramme-konstruksjonen 30.

En grunnvev L som garnet tuftes på tilføres en oppsamlings-rulle 50 over en lederulle 52 fra fremføringsrullen 54 og en frittløpende ruile 56. Fremføringsrullen 54 drives av palhjulet 58 og palen 60, hvilke styres av armen 61 ved hjelp av eksenteret 62. Det er vist en grunnvevunder-støttelse 64, under hvilken ketlingsanordningen 66 er anbragt for å gripe løkkene når de tuftes av nålen 40.

Ketlingsanordningen 66 drives av et eksenter 70 via en

arm 68.

Selv om det ikke er vist, vil det forståes at en motor,

via passende overføringer, driver der forskjellige driv-mekanismer, slik som eksenterne 70, 62 og 34 som driver de forskjellige deler av apparatet.

Etter denne generelle beskrivelse av deler av apparatet, skal delene og deres komponenter i det følgende beskrives mer detaljert.

Garntrekkere eller tilmålingselementer som resiprokerer i kanaler 16 og 17 drives av bånd som ligger an mot aksler 12 og 13. Som det vil sees av fig. 9 kan et båndlignende element 24 føres til inngrep med akselen 12, og driver trekkeren eller stemplet 28 i kanalen 16, og det båndlignende element 25 kan føres til inngrep med akselen 13 og driver trekkeren eller stemplet 29 i kanalen 17.

I fig. IA er vist en gripeanordning 20, og det vil forståes at den samme konstruksjon kan brukes for gripeanordningene 21 og 22. Gripeanordningen 20 omfatter et indre sylindrisk element 72 som det er laget diametrale hull 74 gjennom for garntrådene S. En ytre sylindrisk hylse 76 har hull 78

på linje med hullene 74 i det indre sylindriske element 72. Relativ bevegelse mellom bevegelsen er ikke så stor at garntrådene kuttes. Hver av garntrådene S tilføres ved hjelp av en separat tilførselsenhet til hver sin nål 40, slik det vil fremgå klarere av den følgende beskrivelse.

I fig. 2 - 4 er vist den mekanisme som bevirker fasthold-ingen av båndet 2 4 (som driver trekkeren i kanalen 16) ved hjelp av den oscillerende drivaksel 12. Båndet inneholdes i kanalen 18, og det kan forskyves, men vil ikke bøye seg når det utsettes for sammentrykkende krefter. Som det vil sees av fig. 5 og 9, forløper båndet 24 frem til stemplet 28 som befinner seg i den stasjonære kanal 16 ( se fig. 1) under den oscillerende aksel 12. Båndet 24 rager således oppover fra stemplet 2b og rundt akselen 12 i omtrent 180°, og ender i et beslag 114. Av fig. 2 fremgår at akselen 12 passer inn i et hulrom i huset 10, og avtrapningen eller sporet 18 som båndet 2 4 ligger i er det grunneste av tre spor eller avtrapnxnger i akselen 12. Beslaget 114 ligger i et mellomliggende spor 116 som raget delvis rundt akselen. En tredje, dypere avtrapning eller spor 118 har et formål som vil bli beskrevet i det følgende.

Beslaget 114 kan sveises, loddes eller på annen måte festes til båndet 24. En fjær 120 er sveiset eller loddet eller på annen måte festet til innerflaten av beslaget 114, og rager langs en del av lengden til beslaget 114. Det vil sees at båndet 24 har et snitt i sitt midtparti, slik at det dannes en utstående flik 122 (se fig. 5). Beslaget 114 har en utsparing 124 som inneholder en inntr kkbar tapp 126 som ligger mot fjæren 120, og som rager gjennom det utragende parti av båndet 24. Den inntrykkbare tapp 126 kan være laget av et gummilignende material. Et stoppelement 128 er festet til og innkapslet i huset 10. Den venstre ende av en aktiveringstapp 100 er vist i passiv stilling i fig. 2 og 3. Når stemplet eller aktiveringstappen 100 befinner seg som vist i fig. 2 og 3, er det båndlignende element 24 ute av funksjon på grunn av at den utstående flik 122, er i inngrep med flaten 130 ? huset 10. Båndet 24 hindres i å drives i retning med urviserne av et stoppe-element 128, slik det vil fremgå av fig. 2 og 3.

Når det skal velges en bestemt luvhøyde, hvorved båndet 24 for denne enhet skal aktiveres, føres stemplet eller aktiveringstappen 100 forover, slik at fjæren 122 går klar av flaten 130. Når fjæren 122 frigis, trykker den mot den inntrykkbare tapp 126, som i sin tur trykker inn fjæren 120. Som det fremgår best av fig. 3, er fjæren 120 festet til bare en ende av beslaget 114, og kan således beveges ut fra beslaget av den inntrykkbare tapp 126 når dette tillates av utsparingene på akselen 12. Ettersom akselen oscillerer vil den komme i den stilling som er vist i fig. 3, og den inntrykkbare tapp 126 vil da trykke den undre ende av fjæren 120 til inngrep med utsparingen 11b. Når akselen 12 beveger seg i motsatt dreieretning, vil fjæren 120 drives i retning mot urviserne, slik at båndelementet 24 beveger seg. Når båndet 24 beveger seg, vil det utragende parti eller fliken 122 på båndet 24 sperres i sporet 18 som er utformet mellom akselen og det stasjonære hus 10 (slik som vist i fig. 4), med fjæren 120 holdt i drivstilling.

Som det fremgår av fig. 4, er således båndet 24 ført så langt som den oscillerende bevegelse av akselen fører det, ettersom fjæren 120 griper inn i den drivende eller dypeste utsparing 118. Under denne bevegelse av båndet 24 mot ur/iserne drives stemplet 28 vist i fig. 9 nedover i stempelkanalen 16, og

vil, slik det skal beskrives, komme i kontakt med garnet.

Når akselen 12 oscillerer i retning med urviserne, blir flaten 155 på akselen 12 liggende mot flaten 157 på beslaget 114, hvorved båndet 24 føres tilbake til passiv stilling,

og hvis aktiveringstappen 100 er ført til passiv stilling av solenoidinnretningen, tillates den utragende flik 122

å returnere til den stilling der den ligger mot flaten 130. Følgelig vil den inntrykkbare tapp 126 tillates å oppheve sitt trykk mot fjæren 120, som vil returnere til ikke-drivende stilling ved siden av og mot beslaget 114 og ut av inngrep med utsparingen 118. Neste gang akselen 12 oscillerer i retning mot urviserne vil således båndet

24 bli liggende i sin stasjonære, passive stilling. På

den annen side, hvis den samme luvhøyde skal brukes to ganger etter hverandre, forblir solenoiden i ro, og aktiveringstappen 100 forblir i den stilling som er vist i fig. 4, slik at båndet 24 drives av den oscillerende aksel 12 i en syklus nr. 2.

I fig. 5 er båndene 24 og 25 vist i perspektiv, festet

til garntrekkere eller stempler 28 og 29. Inngrepsele-menter slik som beslaget 14, fjæren 120 og den utragende flik 122 er vist med samme henvisningstall på begge båndene 24 og 25.

I fig. 6 er vist akslene 12 og 13 i perspektiv, sammen

med solenoid-aktiveringsenheten. Solenoiden 92 er vist operativt forbundet med stemplet eller aktiveringstappen 100 via mellomliggende elementer 94, 96 og 98. Som det vil sees, er aktiveringstappen 100 slik plassert at i passiv stilling er stemplet 100 trykket av fjæren 102 mot høyre, til anlegg mot anordningen til høyre. Dette betyr at båndet 25 trykkes til inngrep med akselen 13. Når solenoiden 92 aktiveres, overvinnes kraften i fjæren 102, og aktiveringstappen 100 vil frigjøres fra anordningen til høyre og forårsake inngrep mellom båndet 24 og akselen 12 til venstre for stemplet 100. Som det vil sees av perspektivtegningen i fig. 6, kan aktiveringstappene 100 plasseres ved siden av hverandre, selv om hver enhet er uavhengig aktiverbar ved hjelp av hver sin solenoidenhet.

I fig. 7 er vist et parti av huset 10. Nærmere bestemt befinner utsparingen 200 som inneholder gripeanordning 21 og utsparingen 202 som innholder gripeanordning 22 seg langs garnkanalen 14. Stempelkanalené 16, 17 krysser kanalen 14 og inneholder stempler 28 og 29. Hver stempel-kanal 16 og 17 har et vertikalt spor 208 og 210. Kantene av båndene 24 og 25 er satt inn i og avgrenset i de verti-kale spor 208 og 210, slik at båndene gis en lineær retning når de rager tangensialt ut fra akslene 12 og 13. Ved trekk i båndene 23, 24 og 25 slik det skal forklares, kan den oscillerende bevegelse av akslene omformes til resiprokerende bevegelse av stemplene 27, 28 og 29. Akslene 12

og 13 ligger i utsparinger 212 og 2i4, mens stemplet 100 resjprokerer i en utsparing 216 som rager oppover og inneholder armelementet 98.

I fig. 8 er vist et tverrsnitt i kanalen 15, sett nedover fra stemplet 27. Som det fremgår, er båndet 23 holdt på plass i kanaler for å hindre bøyning eller deformasjon av båndet.

I fig. 9 er vist mer detaljert garnfremførings- og til-målingsapparatet. Garn kommer fra en spole (ikke vist) til venstre for apparatet og føres gjennom en kanal 14 (gjennom huset) til føringer 44, 46 og 48 (se fig. 1) og deretter til nålene 40. Som det fremgår av fig. 9, driver en oscillerende aksel 11 båndet 23 som stemplet 2 7 er forbundet med. Ettersom stemplet 27 resiprokerer for å trekke en lengde

av garn fra spolen for hver syklus, er det ikke nødvendig med noen gripemekanisme som vist i fig. 2-4, ettersom båndet 23 kan bære kontinuerlig i inngrep med den oscillerende aksel ved hjelp av hvilket som helst passende festemiddel, slik som nagle,skrue eller annet vanlig festemiddel. Til høyre for akselen 11 er vist aksler 12 og 13 som kan justeres med hensyn til oscillasjonsamplityde for utførelse av tilmålingen. Båndene 24 og 25 rager frem til garn-stempler eller -trekkere 28 og 29. Garntrekkerne 28 og 29 er innrettet til å føres nedover til forskjellige nivåer , slik at de kan innta forskjellige tilmålingsstillinger, hvorved det oppnås forskjellige luvhøyder avhengig av hvilken enhet som velges. Det vil sees at når det velges stemplet 28, vil det føres nedover til et forutbestemt, innstilt nivå, slik at det brukes det meste av garnet som trekkes fra spolen av stemplet 27. På den annen side,

når det velges stemplet 29, vil akselen 13 normalt være slik innstilt at det brukes bare en del av garnet i kanalen 15, og ved neste gangs nedføring av stemplet 2/ er det følgelig nødvendig bare å trekke en mindre mengde garn fra spolen. Gripeinnretningene 20, 21 og 22 er viktige for utførelse av fremføring og tilmåling av garn, og gripeinnretningene er i lukket stilling der de i fig. 9

er merket med en X.

Videre, under henvisning til fig. 9, når solenoiden 92

er i avstilling, trykkes stemplet 100 mot høyre for å føre

båndet 25 i inngrep med akselen 1J, slik at stemplet 29 aktiveres. Ettersom stemplet 2y utgjør tilmålmgsinnret-ningen for de korte luv, vil disse bli valgt inntil solenoiden aktiveres, hvorved stemplet 100 trekkes mot venstre for å føre båndet 24 til inngrep med akselen 12, slik at det forårsakes bruk av den enhet som frembringer de lange luv.

Videre vil det av fig. 9 fremgå at tilmålingen og fremføringen av to forskjellige lengder av garn skjer i to på hverandre følgende maskinsykler. Ettersom utformingen av garnfrem-føringen kan gjøres etter trådtykkelse, og hver nål har sin egen uavhengig styrte fremføring, er det ingen begrensninger med hensyn til mønster.

Det vil videre forstås at garnstemplet 27 alltid trekker garn fra spolen og lagrer en lengde garn som kan være noe større enn det som trengs for stemplet 28, som er stemplet for de lengste luv. Dette sikrer at når den gripeanordning som isolerer kanalen 15, d.v.s. gripeanordningen 21, fra kanalene 16 og 17 frigjøres og strekket går mot 0, vil det alltid være tilstrekkelig garn å overføre til tilmålingskanalene

16 eller 17 under 0 strekk.

Gripeanordningen 20 tjener til å isolere spolen og trekket fra denne, fra kanalene 16 og 17. Den er passiv når spoletrekkeren eller stemplet 27 beveger seg nedover og. aktiv når trekkeren 27 beveger seg oppover.

Den midtre gripeanordning 21 har to primære funksjoner. Den isolerer garnet på utløpssiden slik at spoletrekkeren 27

bare trekker garn fra innløpssiden (spolen) og tillater ikke at strekket fra spoletrekkeren forplanter seg til til-målingsdelen. For det annet frigir den garn som er trukket fra spolen bare etter at gripeanordningen 20 er aktivert.

Gripeanordningen 22 hindrer garn i å trekkes fra nålene 40 mens de overføres fra kanalen 15 til en av tilmålingskanalene 16 eller 17, og er også innstilt for korrekt frigjøring av tilmålt garn til nåler etter at tilmålings-gripeanordningen 21 er aktivert.

I det følgende skal fig. 9 beskrives som den første av en rekke figurer som illustrerer visse trinn ved bruken av apparatet. Som det vil fremgå av fig. 9, er trekkingen av garn fra spolen nesten fullført når trekkeren eller stemplet 27 når sin nedre stilling. Gripeanordningen 20 er passiv, slik at garnet kan trekkes fra spolen, mens gripeanordningen 21 er aktiv for å hindre garn i å trekkes fra tilmålings- og nåleområdet og mot spoletrekkeren 27. Den midtre tilmålingsanordning (for lange luv) anvendes når solenoiden 92 aktiveres.

I fig. 10 er gripeanordningen 20 aktivert, og trekkeren eller stemplet 27 beveger seg oppover. Gripeanordningen 21 er passiv mens gripeanordningen 22 er aktivert. Stemplet 28 beveger seg nedover og trekker garn fra spolelommen

15 og inn i tilmålingskanalen 16.

I fig. 11 er gripeanordningen 21 aktivert, mens gripeanordningen 22 er passiv for å tillate garn som er tilmålt i kanalen 16 å trekkes av nålene. Ettersom gripeanordningen 21 er aktivert, kan også garntrekkeren 27 bevege seg nedover for å trekke den neste lengde av garn fra spolen, ettersom gripeanordningen 20 nå er passiv.

Fig. 12 viser gripeanordningen 20 aktivert og stemplet 27

i øvre stilling. Gripeanordningen 21 er passiv, og for den neste tufting er valgt liten luvhøyde, hvorved stemplet 29 er senket ettersom solenoiden 92 er passiv, slik at båndet 25 går i inngrep med den oscillerende aksel 13. Aktivering-en av solenoiden kan skje når som helst etter den stilling som er vist i fig. 10 er nådd, men før den stilling som er vist i fig. 11 nås.

Forandring av luvhøyde kan foregå uten den gradvise over-gang som har vært et problem i andre systemer for relieff-mønster brukt hittil. Det er ikke nødvendig å sette i verk forandringer ved hjelp av koblinger, og det er derfor ikke lenger noe problem at koblinger ikke reagerer momentant og at forandringene ikke fullføres før flere sykler etter at koblingene er omstilt.

Strekket kan i det beskrevne system holdes mer jevnt, ettersom avstanden fra tilmålingsområdet til nålene er det samme for alle garntrådene. Med dette system trengs det ikke å anvendes tilførselsruller med garn strukket gjennom omkastningsrør til alle områder av tuftemaskinen for å oppnå mønsterrepetisjon.

Ytterligere apparatur slik som trekkruller, som brukes for

å eliminere ujevnheter i garnstramningen, er ikke nødvendige ved det beskrevne system. Videre, og av særlig betydning,

er at med apparatet i henhold til oppfinnelsen er det ingen begrensninger med hensyn til mønster. Hele maskinen har bare tre drivrør med aksler, d.v.s. 11, 12 og 13, og hver nål har sin egen uavhengig styrte tilførsel som kan styres for hvert nåleslag. Dette muliggjør store variasjoner i mønsteret

uten at det må anvendes forutbestemte repetisjoner.

Det vil forståes at solenoiden 92 mottar styresignaler for selektiv aktivering av stemplene eller garntrekkerne 28, 29. Mønsterinformasjoner for eksempel lagret på bånd, tromler eller andre midler omformes til elektriske eller andre typer signaler, som overføres til solenoidene 92 synkron-isert med driften av maskinen.

Det skal bemerkes at med hensyn til konstruksjonen av det båndlignende element og den oscillerende aksel, må båndet være tynnere jo mindre akselen er. Ettersom båndet ikke bør utsettes for varig deformasjon, må flytegrensen ikke overskrides. Mens herdet, rustfritt stål foretrekkes for det båndlignende element, kan det også brukes plastbånd og metallbånd, så lengde de ikke får varig deformasjon. Som et eksempel er det funnet at bånd av rustfritt stål og med tykkelse i størrelsesorden 0,4 mm kan brukes sammen med en drivaksel på ca. 125 mm.

Claims (6)

1. Tufteapparat eller lignende, omfattende midler for tilmåling og tilførsel av lengderav garn fra en spole til en tuftenål (40), hvilke midler omfatter et trekkelement (11,

27) anordnet for å trekke en lengde av garnet fra spolen, samt for å gripe og slippe garnet i løpet av en fremførings-og tilmålingssyklus, karakterisert ved at midlene for tilmåling omfatter et første tilmålingselement (12, 28) for selektiv tilmåling av en forut bestemt lengde av garn som skal til-føres tuftenålen, og et annet tilmålingselement (13, 29) for selektiv tilmåling av en annen forut bestemt lengde garn som- skal tilføres tuftenålen, idet aktivering av ett, av tilmålingselementene utelukker samtidig aktivering av det annet.

2. Tufteapparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at i det minste ett av tilmålingselementene drives av et oscillerende element (12, 1j), samt et fleksibelt, båndlignende element (24, 25) som kan bringes i inngrep med det oscillerende element, idet det båndlignende element kan beveges i en bane som fører fra det oscillerende element til tilmålingselementet eller -elementene, der banen hindrer uønsket utbøyning av det båndlignende element, og idet tilmålingselementet eller -elementene kan settes i resiprokerende bevegelse når det båndlignende element er i inngrep med det oscillerende element.

3. Tufteapparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at et av de oscillerende eller båndlignende elementer har en utsparing (11b) og den annet har et utragende parti (114) , idet apparatet videre omfatter midler (100) for å drive det utragende parti inn i utsparingen for å forårsake at det båndlignende element kommer i inngrep med det oscillerende element.

4. Tufteapparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at det langs banen til det oscillerende element er en anleggsflate (130), og at det båndlignende element omfatter et parti (122) som kan bringes i inngrep med anleggsflaten, for å hindre bevegelse av det båndligende element når det ikke er aktivert.

5. Tufteapparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at en stempelanordning (100) innrettet til å føre det fastholdte parti av det båndlignende element ut av inngrep med anleggsflaten og for å føre det båndlignende element i inngrep med det oscillerende element.

6. Tufteapparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at midlene for å bevirke inngrep mellom det båndlignende element (24, 25) og det oscillerende element omfatter en solenoid (92) og et solenoidstempelelement (100).