NO143907B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av fysiologisk aktive pyrrolo(1,2-a)-imidazol-derivater - Google Patents

Description

Apparat til å oppløse gasser i væsker.

Den foreliggende oppfinnelse angår et apparat til på mekanisk vei å oppløse gasser som er tilstede over den frie overflate av et væskelegeme, i dette. Mer spesielt går oppfinnelsen ut på et overflatelufteapparat av vingehjultypen som suger inn gasser fra atmosfæren og blander dem med hele væskelegemet.

I den hensikt å forenkle fremstillingen vil uttrykket «luft» bli anvendt for å betegne en hvilken som helst gass som kan oppløses i væsken, og uttrykket «overflatelufting» og «overflatelufteapparat» skal betegne henholdsvis oppløsning i et væskelegeme av enhver gass som er tilstede over væskeoverflaten, og det apparat som anvendes til dette.

Det er en hensikt med oppfinnelsen å skaffe et forbedret overflatelufteapparat av vingehjultypen, hvor der ved rotasjon av vingehjulet i en væske skaffes en flerhet av lavtrykksoner bak vingene. Apparatets vingehjul omfatter en horisontal dreibar plate og skovler eller vinger som strekker seg nedad fra platen og innad fra dens omkrets et stykke mot senteret, og det karak-teristiske ifølge oppfinnelsen er at høyden av vingene, dybden av platen under væskeoverflaten i hviletilstand og hjulets om-dreiningshastighet er slik at oversiden av platen blir hovedsakelig fri for væske og dens omkretskant utsatt for atmosfæren, hvorved gass som er tilstede over den frie væskeoverflate blir sugd inn i lavtrykksonene på baksiden av vingene, og slik at de innsugde gasser og væsken føres mot væskeoverflaten og frembringer en forstyrrelse av den væskeoverflate som omgir platen, av en karakter som et hydraulisk sprang, hvorved ytterligere mengder gass innesluttes i væsken.

Der har i mange år vært anvendt mekaniske lufteapparater som forsyner et væskelegeme i et basseng, f. eks. et lufte-basseng for aktivert slambehandling, med oxygen fra atmosfæren. På grunn av sin kompliserte oppbygning og sitt relativt høye energiforbruk betinger de imidlertid høye anleggs- og driftsomkostninger, og deres kapasitet med hensyn til tilførsel av oxygen har vært liten, nemlig av størrelsesor-denen 0,6—1,2 kg/kWh. På grunn av disse begrensninger ved tidligere mekaniske lufteapparater har tendensen i det siste gått bort fra lufting ved medrivning av atmosfærisk luft og mot lufting med forstøvet luft, idet luft under et på forhånd bestemt trykk forstøves gjennom porøse plater, rør eller lignende.

Med slik forstøvning av komprimert luft er virkningsgraden med hensyn til den oppløste oxygenmengde relativt lav. Videre blir de fordeler som følger med en enklere og mer økonomisk oppbygning, delvis opp-veiet av vanskeligheter og omkostninger i forbindelse med renholdet av platene og rørene.

På området for lufting med komprimert luft ble der gjort et langt skritt frem-over da der relativt nylig ble utviklet en teknikk for mekanisk oppdeling av komprimert luft til fine blærer og fordeling av disse i et væskelegeme ved hjelp av ned-dykkede dispergeringsanordninger av vingehjultypen. Ved denne teknikk kommer den komprimerte luft vanligvis inn gjennom en dyse, som kan ha relativt store åpninger så tilstopning unngås. De relativt store luftblærer som kommer ut av dysen, blir så mekanisk oppdelt i luftblærer av en størrelse som er best egnet for oppløsning av oxygenet i væsken. Ved denne kombina-sjon av fordeling av komprimert luft i form av store blærer med en mekanisk oppbryt-ning av disse i småblærer samt oppløsning av disse er virkningsgraden med hensyn til oxygenabsorbsj on meget høyere enn rett og slett ved forstøvning av komprimert luft. Man fant at denne høyere virkningsgrad hovedsakelig skyldtes at der ved den nye fremgangsmåte ble direkte tilført væsken en del av den energi som kreves for å opp-løse en bestemt oxygenmengde, mens all energien ved lufting ved hjelp av forstøvet luft går med til komprimering av luften. Disse resultater kunne tyde på at man bur-de gå tilbake til overflatelufting, hvor all energi tilføres væsken direkte.

For å forbedre de resultater som ble oppnådd med en kombinert luftforstøv-nings- og mekanisk oppløsning, trengtes der en fullstendig ny form for overflatelufting. Som et resultat av lange under-søkelser ble det funnet at et lufteapparat av vingehjultypen anordnet like under væskeoverflaten, når det blir passende ut-formet og dimensjonert, og når det roterer med en passende hastighet, i sin nærhet vil skaffe en overflateforstyrrelse som fak-tisk må betegnes som et mekanisk frem-bragt hydraulisk sprang. Den høye virkningsgrad av oxygenabsorbsj onen som kan oppnås ved hydrauliske sprang, og som kan ligge på mellom 1,2 og 2,4 kg/kWh, er kjent innen lufteteknikken. Det å fremstille et hydraulisk sprang mekanisk utgjorde imidlertid et fullstendig nytt problem.

Ved utstrakte forsøk med et overflatelufteapparat av denne type er det nu blitt fastslått at overflatelufting ytterligere kan forbedres ut over de resultater man kan oppnå ved mekanisk å frembringe et hydraulisk sprang.

Det er bragt på det rene at der synes å være tre forskjellige driftsområder, slik det er angitt i diagrammet på fig. 4, som viser den typiske sammenheng mellom effekt og neddykning for et vingehjul som drives med konstant hastighet. I diagrammet er neddykningstallet oppført som abs-cisse og effekttallet som ordinat. Som det vil fremgå senere, avtar neddykningstallet lineært med økende neddykning, mens ef-

fekttallet er uttrykk for effektforbruket.

Ved stor neddykning dannes der et lite hydraulisk sprang, der overføres en målbar mengde oxygen, og effekten er praktisk talt konstant ved økende neddykning, altså av-tagende neddykningstall.

Hvis neddykningen minskes, kommer man inn i et annet driftsområde. I dette område avtar effekten betydelig med av-tagende neddykning. Oxygenoverføringen økes påtagelig.

Når neddykningen nærmer seg null, kommer man inn i et tredje driftsområde. Det hydrauliske sprang forsvinner og er-stattes av en sprutevirkning. Oxygenover-føringen slutter helt, og effekten går noe ned.

De tre driftsområder er på kurven i diagrammet betegnet med henholdsvis A,

B og C. Diagrammet er særlig betydnings-fullt, idet alle vingehjul oppviser det grunn-leggende forhold som der er vist. I praksis er det vist at den største oxgenmengde overføres av et vingehjul i driftsområdet mellom a og b, og at mengden øker efter hvert som driftspunktet nærmer seg b. Si-den den effekt som kreves til drift av vingehjulet avtar efter hvert som man nærmer seg de kritiske driftsbetingelser ved b, vil det være klart at den mest økonomiske oxygenoverføring med hensyn til overført mengde pr. energienhet vil finne sted når man nærmer seg b.

Det er en viktig hensikt med den foreliggende oppfinnelse å skaffe et overflatelufteapparat som er slik dimensjonert og slik anordnet i forhold til væskeoverflaten samt er innrettet til å rotere med en slik hastighet at det arbeider i det nevnte annet driftsområde.

Det er funnet at den nedsettelse av effekten og økning av oxygenoverføringen som finner sted med minskning av neddykningen i det annet driftsområde, skyldes at vingehjulet bevirker en medrivning av luft. Da bevegelse av et fast legeme gjennom et væskelegeme skaper et lav-trykksområde bak det bevegede legeme, vil der på baksiden av hver vinge, når denne beveger seg gjennom vannet, finnes et område hvor trykket er lavere enn det statiske trykk som skyldes neddykningen. Når neddykningen minskes til et punkt hvor rotorens periferi under rotasjonen står i berør-ing med atmosfærisk luft som vist på fig. 1, vil luft strømme langs ytterkanten av vingene inn i lavtrykksområdene på baksiden av disse. Denne luft i lavtrykksområdene rives med av den væske som strøm-mer gjennom rotoren og kommer inn i det hydrauliske sprang, slik at den resulterende virkningsgrad med hensyn til den oppløste oxygenmengde blir betydelig øket.

Denne medrivning av luft har innflydelse på rotorens pumpekapasitet, noe som forklarer at effekten avtar med av-tagende neddykning. For å unngå en re-duksjon av rotorens pumpekapasitet i en grad som ville ha ugunstig innflydelse på rotorens virkningsgrad og allikevel rive med den størst mulige luftmengde, må derfor innstrømningen av luft omhyggelig kontrolleres både med hensyn til mengde og plasering.

Det er bragt på det rene at innføringen av luft til lavtrykksområdene på vingenes baksider effektivt kan beherskes ved egnet dimensjonering og neddykning av rotoren og ved en passende rotasjonshastighet.

Det er videre bragt på det rene at lufteapparatets virkningsgrad med hensyn til den oppløste oxygenmengde ytterligere kan forbedres ved at der ånordnes organer til å føre en strøm av atmosfærisk luft inn i lavtrykksområdene på vingenes baksider i tillegg til luft som måtte komme inn i disse områder ved medrivning langs vingenes ytterkanter. Slike organer kan ha form av huller, slisser eller rør som strekker seg gjennom lufteapparat-platen og står i forbindelse med atmosfæren når platen dreies.

Når der innføres en slik luftstrøm, må man være meget omhyggelig med plaser-ingen av de punkter hvor luften kommer inn, slik at man ikke forstyrrer den ut-pumpning av væske som rotorvingene bevirker. Punktene må ikke bare være anordnet på baksiden av vingene, også vingenes størrelse og avstanden mellom dem er av største betydning.

Utformningen av lufteapparatet må gi en riktig balanse mellom pumping av væske og overføring av oxygen. Kravene til henholdsvis pumping og oxygenoverføring varierer fra anlegg til anlegg. Der må skaffes tilstrekkelig effekt til å sikre en fullstendig blanding av luften med vann og til å holde faststoffer i væsken i suspensjon. Et stort væskelegeme med litet behov for oxygen krever et lufteapparat med et relativt stort energiforbruk for en bestemt overført energimengde, da relativt store vannmengder må pumpes for å sikre over-føring av oxygen til alle deler av væskelegemet. På den annen side vil et lite væskelegeme med stort behov for oxygen kre-ve et lufteapparat med et relativt lite energiforbruk for en bestemt overført oxygenmengde, da der må pumpes relativt små vannmengder for å sikre en fullstendig blanding. Den riktige balanse mellom pumping av væske og overføring av oxygen kan oppnås ved at der skaffes et riktig forhold mellom rotasjonshastighet, vingehj ulets diameter, bredde og høyde, antall vinger og neddykningsdybde.

Det er funnet at forholdet mellom de kritiske variable og den effekt som er nød-vendig for rotasjon av lufteapparatet, er som vist i ligning 1.

hvor Pw = den til vannet overførte effekt,

N = en dimensj onsløs konstant som er avhengig av de fysiske egenskaper og av driftsbetingelsene for lufteap-paratvingehj ulet,

N = vingehj.ulets omløpsfrekvens (om-dreininger pr. sek.),

D = vingehj ulets diameter,

M = den teoretiske verdi av Np for et vilkårlig gitt vingehjul og en vilkårlig driftshastighet når

Størrelsen av M er avhengig av vingehj ulets diameter, vingenes antall og dimensjoner og Froude-tallet ND, m == en dimensj onsløs empirisk koeffisi-ent som er avhengig av vingehj ulets diameter og antall av vinger, Hv = den trykkhøyde som svarer til vingehj ulets omkretshastighet, dvs.

Hs = neddykning,

h = vingenes høide,

g = tyngdekraftakselerasjonen

og den totale mengde oxygen som overføres til væsken, er lik summen av den mengde som overføres ved hjelp av det hydrauliske sprang, og den som direkte overføres av vingehj ulet, slik det fremgår av ligning 2:

hvor Wot = den totale av vingehj ulet overførte

oxygenmengde pr. tidsenhet,

WOj = den oxygenmengde pr. tidsenhet som overføres på grunn av det hydrauliske sprang som frembringes av vingehj ulet,

Woe = den oxygenmengde som overføres pr. tidsenhet på grunn av direkte medrivning ved vingehj ulet.

Det optimale driftsområde for hvert vingehjul blir bestemt av den omkretshastighet og neddykning som under drift hol-der vingehj ulplaten hovedsakelig fri for vann og frigjør platens ytterkant mot atmosfæren, slik at der tillates medrivning av luft. Hvis platens kant under rotasjonen kontinuerlig eller med avbrudd er neddykket, vil oxygenoverføringen bli hemmet. Imidlertid finnes der også en minimums-grense for neddykningen for en gitt utfør-else av lufteapparatet. Neddykningen må alltid være tilstrekkelig til å hindre at det vann som pumpes ut av lufteapparatet, får form av sprut som beskrevet ovenfor for det tredje driftsområde, istedenfor av et hydraulisk sprang.

Som angitt ovenfor kan den effekt som er nødvendig til drift av vingehj ulet, be-regnes fra ligningen

Foråt driften skal kunne finne sted i det ovennevnte annet driftsområde hvor der er optimal likevekt mellem tilført effekt og oxygenoverføring, dvs. på det steile parti av kurven i diagrammet på fig. 4, har man funnet at driften finner sted med størst virkningsgrad og utbytte når forholdet ligger i området fra ca. 0,15 til ca. 0,30, og når forholdet Hs + h ligger i området fra ca. 0,10 til ca. 0,60.

v

er større enn ca. 0,30, vil der være en usta-bil drift, fordi vingehj ulplaten ikke kontinuerlig er fri for vann og platens kanter ikke hele tiden er åpne mot atmosfæren. Derfor vil luft ikke rives med av vingene og oxygenoverføringen er relativt liten. Når

er mindre enn ca. 0,10, blir det hydrauliske sprang erstattet av en sprut fra vingehj u-let. Når den av vingehj ulet pumpede væske begynner å sprute, opphører de optimale tilstander for medrivning av luft, og oxygen-overføringen blir relativt liten ved en bestemt tilført effekt. Et overflatelufteapparat som er utfor-met og som drives i henhold til de ovenfor beskrevne relasjoner, vil gi den mest til-fredsstillende likevekt mellem kravene til pumping av vann og overføring av oxygen ved forskjellige anlegg og under varierende forhold. Det er også funnet at en tilfreds-stillende likevekt mellem disse krav kan oppnås samtidig som der kan sikres dan-nelse av et hydraulisk sprang og innstrøm-ning av atmosfærisk luft i lavtrykksområdene på vingenes baksider, slik det er ka-rakteristisk for det annet driftsområde, når de følgende vilkår er oppfylt (se fig. 1): Vingenes høyde h er mindre enn eller lik 0,3 Hv, vingenes bredde w er mindre enn eller lik 0,25 D, vingehj ulpla-tens neddykning s under den normale væskeoverflate i hvilestilling er mindre enn eller lik 0,3 Hv,

avstanden mellem vingene ligger i området 0,8 w—5,0 w, platens omkretshastighet ligger i området 3—6 m/sek. Av disse utformnlngsdata er vingenes høyde og platens neddykning av særlig betydning for å bestemme den mengde luft som rives med langs vingenes kanter. Disse data er også viktige for frembringelsen av et effektivt hyraulisk sprang, idet de vik-tigste fysikalske faktorer som bestemmer

det hydrauliske sprangs karakter, er avstanden fra den normale væskeoverflate L til underkanten av vingene 12 og vingehj ulets omkretshastighet. Vingenes bredde har særlig betydning for rotorens pumpekapasitet.

Med hensyn til vingehjul forsynt med gjennemhullinger har man iakttatt føl-gende: 1. Arealet av det eller de hull som er tilordnet en vinge, må være minst 8 —10 pst. av den respektive vinges fla-teinnhold for å sikre en optimal ydelse for de vanlige driftsområder. Hvis forholdet mellem hullets og vingens flate-innhold er mindre enn ca. 8 pst., vil dette influere på driften av vingehj u-let, slik at der ikke fås et rettlinjet for-løp i det kritiske arbeidsområde a—b. 2. Tilstedeværelsen av huller re-duserer påtagelig variasjonen i effekt gjennem hele arbeidsområdet, og særlig ved stor neddykning. Denne stabili-serende virkning kan ofte utgjøre for-skjellen mellem et brukbart anlegg og et anlegg som er ubrukbart på grunn av stort vedlikehold. 3. Tilstedeværelsen av huller re-duserer den endring i effektforbruk som finner sted ved en bestemt endring i neddykningen. 4. Tilstedeværelsen av huller øker den oxygenmengde som kan overføres for en bestemt effekt som tilføres vingehj ulet. 5. Størrelsen av de fordeler som tilstedeværelsen av huller gir, varierer med antall vinger på rotoren. Forde-lene blir større med økende antall vinger. 6. Tilstedeværelsen av huller ut-vider arbeidsområdet, idet det er mulig å oppnå optimal drift ved lavere forhold

enn det er mulig uten huller.

Oppfinnelsen vil lettere forståes ved henvisning til tegningen, hvor likeartede elementer på de forskjellige figurer har de samme henvisningsbetegnelser. Fig. 1 er et vertikalt snitt som viser et overflatelufteapparat ifølge oppfinnelsen montert i et basseng, og hvor de strømnin-ger som apparatet forårsaker, er antydet skjematisk. Fig. 2 er et perspektivriss, delvis i snitt, av et overflatelufteapparat ifølge oppfinnelsen forsynt med huller og rør til innføring av en luftstrøm i hulrummene på baksiden av vingene. Fig. 3 viser overflatelufteapparatet på fig. 2 sett nedenfra. Fig. 4 viser N som funksjon av

Som vist på fig. 1—3 er overflatelufteapparatet av vingehjultypen og omfatter en plate 10 festet til en dreibar aksel 11, og en flerhet av vinger 12 som er anbragt på undersiden av platen 10 og strekker seg nedover fra denne og innover fra platens omkrets mot akselen.

På fig. 1 er lufteapparatet vist anordnet i et basseng 20 av en hvilken som heisi egnet form, f. eks. rundt eller firkantet, og med platen 10 i hovedsakelig horisontal stilling og akselen 11 forbundet med en motor med reduksjonsgir 21, som kan hvile på en utligger eller bro 22, som understøt-tes fra en flåte, fra bunnen av bassenget eller, som vist, på bassengets vegger. Lufteapparatet er slik dimensjonert i forhold til bassenget at den frembragte strøm strekker seg hovedsakelig over hele bassenget. Ved større bassenger kan der anvendes to eller flere lufteapparater. Når bassenget er meget dypt, kan der i tillegg til lufteapparatet med fordel anvendes et røreverk, som ikke er vist, og som hjelper til å holde de nedre partier av bassenget godt i blanding. Hvis det ønskes, kan der i den nedre del av bassenget istedenfor et røreverk være anordnet en mekanisk gassfordeler, som ikke er vist, og som arbeider med trykk-luft. Vanligvis vil imidlertid væsken efter å ha passert det hydrauliske sprang inne-holde så meget oppløst oxygen at alt som kan behøves i tillegg til overflatelufteapparatet i et meget dypt kar, er et røreverk.

Når apparatet er i ro, vil dets plate 10 ligge under væskenivået L i bassenget 20. Når apparatet roterer med en passende hastighet, vil platen være hovedsakelig fri for vann, og dens omkretskant vil være åpen mot atmosfæren, hvorved luft rives med langs vingenes ytterkanter og inn i lavtrykksområdene på vingenes bakside. Lufteapparatet vil pumpe store væske-mengder oppover fra væskelegemets nedre partier og presse væsken tillike med den luft som er kommet inn i områdene på baksiden av vingene, utover gjennem mel-lemrummene mellem vingene. Utpumpin-gen av disse mengder av væske blandet med luft i nærheten av væskeoverflaten vil frembringe et hydraulisk sprang i nærheten av rotorens omkrets som angitt på fig. 1.

På grunn av turbulensen i det hydrauliske sprang vil ytterligere mengder av atmosfærisk luft bli revet med og en stor del av oxygenet bli oppløst i væsken i spran-get og tatt med av væsken når denne strøm-mer langs væskeoverflaten og ned mot bunnen av bassenget for igjen å bli pumpet opp av lufteapparatet.

For å bevirke en ytterligere strøm av atmosfærisk luft til lavtrykksområdene på baksiden av vingene 12 kan platen 10 ha én eller flere åpninger 15 i nærheten av baksiden av noen av eller alle vingene 12. Disse åpninger er tydelig vist på fig. 2 og 3 og kan ha form av slisser eller hull som vist. Vanligvis vil åpningene være tilstrek-kelige til at den ønskede innstrømning av atmosfærisk luft blir oppnådd. Imidlertid kan der anvendes rør, som er vist ved 16 på fig. 2, som strekker seg gjennem åpningene opp til et nivå over platen 10, og, hvis det ønskes, også ned fra platen og inn i lavtrykksområdene. Når platen 10 roterer, vil åpningene 15 og den øvre ende av rørene 16 være åpne mot atmosfæren, og luft vil komme inn i lavtrykksområdene på vingenes bakside. Denne luft rives med av den væske som strømmer gjennem rotoren og kommer inn i det hydrauliske sprang, slik at overflatelufteapparatets totale virkningsgrad med hensyn til den oppløste oxygenmengde ytterligere økes. Imidlertid må man når der bevirkes en slik strøm av atmosfærisk luft, være meget omhyggelig med å unngå at lufeapparatets pumpekapasitet blir redusert i en slik grad at like-vekten mellem pumping og oxygenoverfø-ring forstyrres.

Ved et overflatelufteapparat som arbeider efter prinsippet med hydraulisk sprang, må det ikke tillates at luft i store mengder blir revet med inn i senteret eller øyet av lufteapparatets rotor slik det er vanlig ved tidligere kjente mekaniske lufteapparater. Ved disse kjente mekaniske lufteapparater har en betydelig vann-mengde ved rotasjon av en neddykket rotor blitt pumpet fra ovenfor rotoren inn i dens øye, og atmosfærisk luft er blitt revet med av det vann som strømmer inn i rotoren. Ved et overflatelufteapparat må både den luftmengde som tillates å komme inn i rotoren, og de steder hvor luften kommer inn, reguleres nøye. Ingen væske pumpes inn i rotoren ovenfra, og luft suges ikke inn i rotorens sentrum av væske som kommer inn i rotoren. Isteden bringes luften til å passere i en flerhet av strømmer langs vingenes kanter og eventuelt gjennem huller eller rør til lavtrykksområder på vingenes bakside. Såvel bredden og høy-den av vingene som hullene eller rørene dimensjoneres for å bringe den passende luftmengde til å komme inn i de nevnte hulrum, og vingene anordnes på så stor av-stand fra hverandre at luftmengden bak hver vinge kan rives med av den væske som pumpes ut på forsiden av neste vinge, uten uheldig innflytelse på den frie væske-strømning som er nødvendig for det hydrauliske sprang. Hvis avstanden mellem de enkelte vinger er for liten, vil luften ikke bli revet med på normal måte.

Den kontrollerte medrivning av atmosfærisk luft i lavtrykksområdene på vingenes baksider forbedrer ikke bare overflatelufteapparatets virkningsgrad med hensyn til den oppløste oxygenmengde, men tillater også variasjoner i neddykningen innenfor et relativt stort område uten vesentlig inn-flydelsé på enhetens kapasitet med hensyn til oxygenoverføring. Imidlertid må neddykningen av platen alltid være slik at den væske som dekker platen når den står stille, blir kastet utover, så oversiden av platen blir hovedsakelig fri for væske under dens rotasjon og omkretskanten av platen 10 såvel som åpningene 15 blir åpne mot atmosfæren. Dermed kan atmosfærisk luft komme inn i lavtrykksområdene på baksiden av vingene 12 uten at der blir revet væske med inn i disse områder.

Claims (8)

1. Apparat til å oppløse gass i en væske, omfattende et vingehjul som ved rotasjon i væsken skaffer en flerhet av lavtrykksoner bak vingene, og som omfatter en horisontal dreibar plate og skovler eller vinger (12) som strekker seg nedad fra platen og innad fra deres omkrets et stykke mot senteret, karakterisert ved at høyden (h) av vingene (12), dybden (Hs) av platen (10) under væskeoverflaten (L) i hviletilstand og hjulets omdreiningsha-stighet er slik at oversiden av platen (10) blir hovedsakelig fri for væske og dens omkretskant utsatt for atmosfæren, hvorved gass som er tilstede over den frie væskeoverflate, blir sugd inn i lavtrykksonene på baksiden av vingene, og slik at de innsugde gasser og væsken føres mot væskeoverflaten og frembringer en forstyrrelse av den væskeoverflate som omgir platen, av en karakter som et hydraulisk sprang, hvorved ytterligere mengder gass innesluttes i væsken.

2. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at forholdet —5—— ;> 0,10, hvor Hs og h betyr det samme som ovenfor, mens Hv er den trykkhøyde som svarer til hjulets omkretshastighet.

3. Apparat som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at —^ Hv <J0,30, hvor Hs og Hv betyr det samme som ovenfor.

4. Apparat som angitt i påstand 3, k a- H -f- n rakterisert ved at —5—— ^ 0,60, Hv hvor Hs, h og Hv betyr det samme som ovenfor.

5. Apparat som angitt i en av de fore-gående påstander, karakterisert ved at der for å bevirke en ytterligere strøm av gass til områdene på vingenes bakside er anordnet åpninger i form av slisser eller huller (15) gjennom platen (10) på baksiden av og i nærheten av vingene (12), idet der nedad og/eller oppad fra åpningene eventuelt kan strekke seg åpne rør (16).

6. Apparat som angitt i en av de fore-gående påstander, karakterisert ved at avstanden mellom vingene (12) ved platens (10) omkrets er mellom 0,8 og 5,0 ganger vingenes bredde (w).

7. Apparat som angitt i en av de fore-gående påstander, karakterisert ved at vingenes høyde (h) ikke mer enn 3/10 av den trykkhøyde (Hv) som svarer til platens omkretshastighet, og at deres bredde (w) ikke er mer enn 1/4 av platens diameter (D).

8. Apparat som angitt i en av de fore-gående påstander, karakterisert ved at platens (10) omkretshastighet er mellom 3 og 6 m/sek.