NO142134B - Ild- og trykksikker vegg. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk verdifulle aralifatiske aminer.

Det er tidligere beskrevet fremgangs-måter til fremstilling av difenylalkanderi-vater som inneholder en basisk aralifatisk

substituent, som hjerte- og kretsløpsmid-del, kfr. østerriksk patent 211 827 og de

belgiske patenter 578 515 og 578 516.

Det er nu blitt funnet at man får aralifatiske aminer med den generelle formel

hvori R, betyr et hydrogen- eller halogen-atom, R2 betyr en eventuelt i fenylkjernen

ved en lavmolekylær alkyl- eller alkoksy-gruppe substituert benzylrest, eller en

cyklopentyl- resp. cykloheksylrest. og X

står for en hydrokarbonrest med 1 eller 2

C-atomer, når man

(a) reduserer fenylaceton i nærvær av

aminer med den generelle formel

hvori R2 og X har den ovennevnte betydning, eller omsetter fenylaceton med aminer med formelen II og deretter reduserer kondensasjonsproduktene eller (b) omsetter et amin med formel II med l-fenyl-2-halogenpropan resp. -propen og hydrerer en eventuelt tilstedeværende dobbeltbinding, eller (c) reduserer aldehyder med den gene relle formel hvori R, og R2 har den nevnte betydning, og Y betyr en karbonbinding eller metylengruppe, i nærvær av l-fenyl-2-amino-propan eller omsetter aldehydet med formel III med l-fenyl-2-amino-propan og deretter reduserer kondensasjonsproduktet, eller (d) reduserer karbonsyreamider med den generelle formel hvori R,, R2 og Y har den nevnte betydning, på i og for seg kjent måte til de tilsvarende aminer, eller (e) på i og for seg kjent måte hydrerer forbindelser med den generelle formel hvori R,, R;, og Y har den nevnte betydning, og eventuelt overfører de dannede basiske forbindelser til de tilsvarende salter av uorganiske eller organiske syrer. De nye fremgangsmåteprodukter har verdifulle terapeutiske egenskaper, hvorav hjerte- og kretsløpsvirksomme egenskaper står i forgrunnen. De nye produkter er med hensyn til hjerte- og kretsløpsvirkning tydelig overlegen overfor de allerede kjente forbindelser. Med spesiell fordel er for fremstilling av de nye fremgangsmåteprodukter reduksjonen av fenylaceton i nærvær av aminer med formel II egnet. Som aminer kan det eksempelvis anvendes: l-fenyl-l-cykloheksyl-3-amino-propan, 1- fenyl-l-cykloheksyl-2-amino-etan, l,2-difenyl-4-amino-butan, l,2-difenyl-3-amino-propan, 2- [p-(m,o)klorfenyl]-l-fenyl-4-amino-butan, 2- [p- (m,o) klorf enyl] -l-fenyl-3-amino- propan, 2-[p-(m,o)klorfenyl-l-p-(m,o)tolyl]- 4-amino-butan, 2-[p-(m,o)klorfenyl-l-p-(m,o)tolyl]- 3-amino-propan, l-fenyl-l-cyklopentyl-3-amino-propan, l-fenyl-l-cyklopentyl-2-amino-etan, 1 - [p- (m,o) -klorf enyl ] -1 -cykloheksyl-3 - amino-propan, l-[p-(m,o) -klorf enyl]-l-cykloheksyl-2- amino-etan, 1 - [p- (m,o) -klorf enyl] -1 -cyklopentyl-3-amino-propan, l-p- (m,o) klorf enyl-l-cyklopentyl-2- amino-etan, l-[p-(m,o) metoksyfenyl]-2-fenyl-4- amino-butan, 1 - [p- (m,o) -metoksyfenyl] -2-f enyl-3-amino-propan, 1 - [p- (m,o) metoksyfenyl] -2- [p- (m,o) -

klorf enyl]-4-amino-butan og 1- [p- (m,o) metoksyfenyl] -2- [p- (m,o) - klorf enyl]-3-amino-propan.

Likeså kan de homologe aminer anvendes hvori de aromatiske rester er substituert ved fluor eller brom istedenfor klor, og/eller ved en etyl-, n-propyl-, isopropyl-, n-butyl-,/isobutyl- eller tert. -butylgruppe istedenfor metylgruppen. Disse aminer kan enten fåes ved inn-virkning av cykloalkyl- eller benzyl-Mg-halogenider på kanelsyre-nitriler og etter-følgende hydrering (sml. J. Am. Chem. Soc. 33, 338) eller ved hydrering av kondensasjonsproduktene av benzaldehyder med benzylcyanider.

Reduksjonen av fenylaceton i nærvær av aminer utføres hensiktsmessig ved katalytisk hydrering. Som katalysatorer anvender man metaller fra det periodiske systems 8. gruppe, fortrinnsvis edelmetaller. Man arbeider hensiktsmessig i nærvær av hertil vanlige oppløsningsmidler, f.eks. vandige alkoholer, alkoholer eller vann.

Det kan også anvendes nikkelkataly-satorer, fortrinnsvis Raney-katalysatorer. Reduksjonen kan også gjennomføres ved hjelp av natriumborhydrid, idet man hensiktsmessig først fremstiller, kondensa-sjonsprodukt fra amin og fenylaceton, eventuelt ved lett forhøyede temperaturer såvel som eventuelt i nærvær av et indiffe-rent organisk oppløsningsmiddel, eksempelvis benzen eller toluen, og reduserer etter fortynning med et egnet oppløsningsmid-del, eksempelvis lavere alkoholer, eventuelt i nærvær av vann, ved tilsetning av natriumborhydrid. Videre kan man også redusere med nascerende hydrogen, f.eks. med aluminiumamalgan og alkohol, natriumamalgan eller litium-aluminiumhydrid. Reduksjonen er også gjennomførbar elektrolytisk.

Ved en annen mer fordelaktig utførel-sesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan man omsette de ovennevnte aminer med formel II med l-fenyl-2-halogen-propaner resp. -propener.

Som slike l-fenyl-2-halogen-propaner resp. -propener kan det eksempelvis anvendes: l-fenyl-2-klor-propan, l-fenyl-2-brom-propan eller l-fenyl-2-jod-propan, såvel som de tilsvarende l-fenyl-2-halogen-propener. Disse forbindelser kan fåes ved halogenering av metylbenzylkarbinol (sml. Beilstein bind 5, 391 og bind 5, 1. kompi, verk 190).

Denne omsetning gjennomføres hensiktsmessig i egnede oppløsningsmidler, eksempelvis i aromatiske hydrokarboner som benzol eller toluol ved hjelp av lengre oppvarmning. For å binde det frigjorte hydrogenhalogenid omsetter man fordelaktig 1 mol l-fenyl-2-halogen-propan resp. -propen med 2 mol amin. Hydrogenhaloge-nidbindingen kan også foregå ved hjelp av de vanlige basiske midler som alkali- og j ordalkalikarbonater eller -hydroksyder, såvel som organiske baser som pyridin eller kinolin som eventuelt samtidig kan tjene som oppløsningsmiddel. Opparbeidelsen foregår på vanlig måte ved atskillelse av det halogenhydrogensure salt av den anvendte base, eksempelvis ved utfelling med eter eller utrystning med vann. Det basiske fremgangsmåteprodukt kan renses ved destillasjon eller ved overføring i et egnet salt. Anvendes propenhalogenider, hydre-res dobbeltbindingen deretter etter de hertil vanlige metoder.

En ytterligere utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i at man reduserer aldehydet med formel III i nærvær av l-fenyl-2-amino-propan. Som aldehyder kan det eksempelvis anvendes: a,[3-difenylpropionaldehyd, p,y-difenyl-butyraldehyd, fenyl-cykloheksyl-acetaldehyd, p-fenyl-p-cykloheksyl-propionaldehyd, 0- (o,m,p) -klorf enyl-(3-fenyl-propionaldehyd, |3- (o,m,p) -klorf enyl-y-f enyl-butyraldehyd, a- (o,m,p) -klorf enyl-p- (o,m,p) -tolyl-propionaldehyd, p- (o,m,p) -klorf enyl-y- (o,m,p) -tolyl-butyraldehyd og p- (o,m,p) -klorf enyl-y- (o,m,p) -metoksyf enyl-butyraldehyd.

Aldehydenes fremstilling kan foregå ved omleiring av de tilsvarende difenyl-dihydroksypropaner resp. -butaner analogt ved en forskrift som er angitt i «Chem. Zentralblatt», 1932, II, 3704.

Cyklo-alkyl-fenyl-acetaldehyder kan fremstilles av de tilsvarende syrer ifølge «Chem. Zentralblatt», 1938, II, 3391.

Aldehydenes omsetning gjennomføres fortrinnsvis ved hydrering i nærvær av 1- fenyl-2-amino-propan; Man reduserer hensiktsmessig katalytisk ved hjelp av metaller fra det periodiske systems 8. gruppe, fortrinnsvis med edelmetaller som palladium eller platina, i nærvær av hertil vanlige oppløsningsmidler f.eks. vandige alkoholer, alkoholer eller vann. Det kan også anvendes Raney-katalysatorer. Likeledes kan man også redusere med nascerende hydrogen, f.eks. aluminiumamalgan og alkohol, natriumamalgan, litiumalumini-umhydrid, eller spesielt fordelaktig, spesielt ved halogensubstituerte aldehyder, med natriumborhydrid. Reduksjonen kan også gj ennomføres elektrolytisk.

I mange tilfeller kan det være av fordel først å isolere kondensasj onsproduktet som fåes av aldehyd og l-fenyl-2-amino-propan og deretter i annet reaksj onstrinn å redusere. Kondensasjonen som foregår i første trinn lykkes vanligvis allerede ved værelsestemperatur eller svakt forhøyet temperatur, (dampbad). Man arbeider hensiktsmessig i nærvær av indifferente organiske oppløsningsmidler som benzen eller toluen. Til reduksjonen anvender man fordelaktig et av de allerede nevnte oppløs-ningsmidler og går frem som angitt oven-for. Eksempelvis kan man redusere med natriumborhydrid.

Ifølge en ytterligere utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, kan man også redusere karbonsyreamider med den generelle formel IV etter i og for seg kjente metoder, idet med spesiell fordel reduksjonen med litium-aluminiumhydrid er egnet. Fremstillingen av de som ut-gangsstoffer anvendte karbonsyreamider kan eksempelvis foretas ved omsetning av syreklorider med den generelle formel

hvor Y, R, og R2 har den nevnte betydning, med l-fenyl-2-amino-propan.

Disse syrekloriders omsetning med 1-fenyl-2-amino-propan foretas for det meste i indifferente oppløsningsmidler som eter, benzen eller kloroform. Fordelaktig anvender man 2 mol l-fenyl-2-amino-propan til 1 mol syreklorid for å binde det frigjorte hydrogenklorid.

Som slike karbonsyreklorider kan det eksempelvis anvendes: a-fenyl-p-fenylpropionylklorid, p-f enyl-y-f enylbutyrylklorid,

a-f enyl-p- (o,m,p) -tolyl-propionylklorid, p-f enyl-y- (o,m,p) -tolyl-butyrylklorid, «-f enyl-p- (o,m,p) -metoksyfenyl-propionylklorid.

p-f enyl-y- (o,m,p) -metoksyf enylbutyrylklorid,

a-klorf enyl-p- (o,m,p) -tolyl-propionylklorid,

p-klorf enyl-y- (o,m,p) -tolyl-butyrylklorid, fenyl-cykloheksyl-acetylklorid og p-fenyl-p-cykloheksyl-propionylklorid.

De syrer som tilsvarer de nevnte syreklorider, kan fremstilles ved reduksjon av de tilsvarende kanelsyrer. (Sml. Chem. Ber. 70, 1886 eller Beilstein 9, 678).

Karbonsyreamidenes reduksjon ved hjelp av litium-aluminiumhydrid foretas etter i og for seg kjente metoder, hensiktsmessig i nærvær av indifferente organiske oppløsningsmidler som eter, dioksan eller tetrahydrofuran. Fordelaktig arbeider man således at man setter amidet til litium-aluminiumhydrid-suspensjonen i et av de nevnte oppløsningsmidler, lar deretter re-aksjonsblandingen koke i noen tid under tilbakeløp og deretter blander forsiktig med vann, og opparbeider på vanlig måte ved atskillelse av de organiske fra de uorganiske bestanddeler. De beskrevne karbon-syreamiders reduksjon til aminene kan og-så gjennomføres elektrolytisk.

Endelig kan fremgangsmåteproduktene også fremstilles således at man hydrerer forbindelser med den generelle formel

hvori Rj, R2 og Y har den nevnte betydning, eksempelvis foregå ved dehydratisering av etter i og for seg kjente metoder. Fremstil- forbindelser med den generelle formel lingen av slike umettede forbindelser kan

(hvori R,, R2 og Y har den nevnte betydning). Dehydratiseringen lykkes vanligvis allerede ved kort oppvarmning med syrer, eksempelvis halogen-hydrogensyre, svovelsyre, fosforsyrer o.l. Den kan også gjennom-føres ved hjelp av fosforpentoksyd, fosfor-halogenider eller tionylklorid. Overføringen av disse umettede forbindelser med formel V i fremgangsmåteproduktene foregår fordelaktig ved hjelp av katalytisk hydrering. Som katalysatorer anvender man fortrinnsvis metaller fra det periodiske systems 8. gruppe som palladium, platina eller nikkel. Det kan også anvendes Raney-katalysatorer.

Fremgangsmåteproduktene kan som basiske forbindelser ved hjelp av uorganiske eller organiske syrer overføres i de tilsvarende salter. Som uorganiske syrer kom-mer det eksempelvis i betraktning: halo-genhydrogensyrer, som klorhydrogensyre og bromhydrogensyre såvel som svovelsyre, fosforsyre og amidosulfonsyre. Som organiske syrer kan det eksempelvis nevnes: Maursyre, eddiksyre, propionsyre, melkesyre, glykolsyre, gluconsyre, maleinsyre, ravsyre, vinsyre, benzoesyre, salicyl-syre, sitronsyre, acetursyre, oksyetansulfon-syre og etylendiamintetreeddiksyre. Fremgangsmåteproduktene har en overordentlig god hjerte- og kretsløpsvirk-ning. Således fører f.eks. administrasjon av 1 -f enyl-2- [ 1 '-f enyl-1 '-cykloheksyl-propyl-(3')]-aminopropan i forsøk på isolerte kaninhj erter ifølge Langendorff ved en gangs injeksjon på bare 2,5 v til en sterk coronarkarutvidelse, som sammenlignet med den normale ubehandlede hjerter tilsvarer en økning av coronargjennomstrøm-ningen på ca. 50 pst.

Fremgangsmåteproduktene er betrak-telig overlegne overfor de allerede kjente forbindelser av tilsvarende struktur, således er eksempelvis av det allerede kjente 1-fenyl-2-[l',r-difenyl-propyl-(3')]-amino-propan applikasjonen av den dobbelte dose (5 y) nødvendig, når det skal oppnås en like sterk coronarkarutvidende virkning.

l-fenyl-2-[l'-(p-4olyl)-2'-(p-klorfenyl) -propyl- (3') ] -amino-propan bevirker på isolerte kaninhj erter ifølge Langendorff i en dosering på 25 y en økning av coronar-gjennomstrømningen med 47 pst. Dette

stoff er tålbart i tre ganger høyere dosis enn det fra belgisk patent nr. 578 515 kjente l-fenyl-2-[l'-l'-difenyl-propyl-(3')J-aminopropan og enn det fra østerriksk patent nr. 211 827 kjente 2-[l,l-difenyl-propyl- (3) -dietylamino-acetylamino] -3-fenylpropan. Dessuten øker ved denne for-søksanordning l-fenyl-2-[l', 2'-difenyl-butyl-(4')]-amino-propan coronargjen-nomstrømningen med 87 pst. i en dosering på 5 y. l-fenyl-2-[l'-fenyl-l'-cykloheksyl-

etyl-(2')]-amino-propan øker coronargjen-nomstrømningen med 39 pst. ved en dosering på 5 Y-

Eksempel 1.

13 g l-p-tolyl-2-p-klorfenyl-3-amino-propan oppvarmes med 6,7 g fenylaceton i 30 min. på dampbad. Deretter fortynnes re-aksjonsblandingen med 100 cm<8> metanol og blandes porsjonsvis med 1 g natriumborhydrid. Etter 1 times henstand ved 80° C av-destilleres oppløsningsmidlet under nedsatt trykk. Residuet blandes med ca. 20 cm<3 >vann. Man får en olje som utetres. Den eteriske oppløsning tørkes og eteren avdestil-leres idet man får 17 g av et oljeaktig resi-dum. Man tilsetter den beregnede mengde maleinsyre oppløst i alkohol og får 1-fenyl-2- [ 1'- (p-tolyl) -2'- (p-klorfenyl) -propyl-(3')]-aminopropan-maleinat med smeltepunkt 138—140° C.

Eksempel 2.

Tilsvarende den i eksempel 1 angitte forskrift får man av 11,3 g l,2-difenyl-4-amino-butan og 6,7 g fenylaceton 17,5 g l-fenyl-2-[l\2'-difenyl-bu>tyl-(4')]-amino-propan i form av et oljelignende residuum. Etter tilsetning av den beregnede mengde 2n-saltsyre inndampes oppløsningen under nedsatt trykk til tørrhet. Ved utdrivning av residuet med aceton krystalliserer basens hydroklorid med smeltepunkt 162—164° C (fraetanol).

Eksempel 3.

Tilsvarende den i eksempel 1 angitte forskrift får man av 10,8 g 1-fenyl-l-cykloheksyl-3-amino-propan og 6,2 g fenylaceton 17 g l-fenyl-2-[l'-fenyl-l'-cykloheksyl-propyl-(3')]-amino-propan som oljelignende residuum. Etter blandingen med alkoholisk saltsyre og eter fåes det krystal-linske hydroklorid. Smeltepunkt 182—184°C (fra etanol/eter).

Eksempel 4.

Tilsvarende den i eksempel 1 angitte forskrift får man av 10,1 g 1-fenyl-l-cykloheksyl-2-amino-etan og 6,7 g fenylaceton 16 g l-fenyl-2-[l'-fenyl-l'-cykloheksyl-etyl-(2')]-amino-propan i form av en olje. Forbindelsens maleinat smelter ved 167— 168° C (fra etanol).

Eksempel 5.

22,5 g l,2-difenyl-4-amino-butan kokes i 6 timer under tilbakeløp med 10 g l^fenyl-2-brom-propan i 150 cm<3> toluen. Etter av-kjøling blander man med 100 cm<3> vann, at-skiller sjiktene og destillerer fra toluolopp-løsningen etter tørkning med natriumsul-fatet, oppløsningsmidlet under nedsatt trykk. Det oljelignende residuum overføres med 2n-saltsyre til hydrokloridet av 1-fenyl-2-[l',2'-difenyl-butyl-(4')]-amino-propan med smeltepunkt 162—163° C (etanol).

Eksempel 6.

20,2 g fenyl-cykloheksyl-acetaldehyd oppløses med 13,5 g l-fenyl-2-amino-propan i 50 cm<3> toluen og oppvarmes på dampbad. Etter atskillelse av den beregnede mengde vann tilsettes 100 cm<3> metanol og i porsjo-ner 1 g NaBH4. Etter 1 times henstand fjernes oppløsningsmidlet under nedsatt trykk. Det oljelignende residuum oppløses i litt alkohol, og blandes med den beregnede mengde alkoholisk maleinatsyreoppløsning. Etter tilsetning av eter krystalliserer hydrokloridet av l-fenyl-2-[l'-fenyl-l'-cykloheksyl-etyl-(2')]-amino-propan ut, som smelter ved 167—168° C (fra alkohol).

Eksempel 7.

23,2 <g (3-fenyl-(3-cykloheksyl-propionsyre overføres med 20 g tionylklorid i syreklorid. Etter avdestillering av overskytende tionylklorid under nedsatt trykk opptas residuet i eter og blandes dråpevis under om-røring med l-fenyl-2-amino-propan i 50 cm<3> eter inntil reaksjonsoppløsningen re-agerer svakt alkalisk. Hertil er det nødven-dig med 20—25 g l-fenyl-2-amino-propan. Etter 2 timers omrøring filtreres det, den eteriske oppløsning vaskes med vann, og oppløsningsmidlet fjernes etter tørkning. Det oljelignende residuum oppløses i ca. 50 cm<3> eter og tildryppes under omrøring til en suspensjon av 5 g Li A1H, i 300 cm<3> eter. Etter 8 timers kokning under tilbakeløp spaltes det med vann, bunnfallet suges fra. og vaskes med eter. De samlede eteroppløs-ninger tørkes med natriumsulfat, og oppløs-ningsmidlet fordampes. Det oljelignende residuum overføres med alkoholisk saltsyre i hydrokloridet av l-fenyl-2-[r-fenyl-l'-cykloheksyl-propyl- (3') ] -amino-propan som smelter ved 182—184° C (fra alkohol).

Eksempel 8.

l-fenyl-2-[r-fenyl-l' - cykloheksyl - propan- ( V) -yl-(3')]-amino-propan fremstilt ved vannavspaltning fra l-fenyl-2-[l'-f enyl -1' -cykloheksyl -1' -hydroksy-propyl -

(3')]-amino-propan ved hjelp av toluen-sulfonsyre i toluen, hydrerer katalytisk i nærvær av palladiumsort. Etter filtrering og fordampning av oppløsningsmidlet får man 1 -f enyl-2- [ 1 '-f enyl-1 '-cykloheksyl -

propyl-(3')]-amino-propan som oljelignende residuum. Basens hydroklorid smelter ved 182—184° C (fra alkohol).

Utgangsmaterialet l-fenyl-2-[l'-fenyl-1 '-cykloheksyl-r-hydroksy-propyl- (3') ] - amino-propan kan fremstilles på følgende måte: 1-fenyl-l - cykloheksyl -1 -hy dr oksy- 3 - amino-propan fremstilt ifølge tysk patent nr. 1 051 281 kondenseres på den i eksempel 1 angitte måte med fenylaceton, og kondensasjonsproduktet reduseres deretter med NaBH4.

Patentpåstand: Fremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk verdifulle aralifatiske aminer med den generelle formel hvori R, betyr et hydrogen- eller halogen-atom, R2 betyr en eventuelt i fenylkjernen med en laveremolekylær alkyl- eller alkok-sygruppe substituert benzylrest, eller en cyklopentyl- resp. cykloheksylrest, og X står for en hydrokarbonrest med 1 eller 2 C-atomer, samt syreaddisjonssalter av disse forbindelser, karakterisert ved at man a) reduserer fenylaceton i nærvær av aminer med den generelle formel hvori R,, R2 og X har den nevnte betydning, eller omsetter fenylaceton med aminer med formelen II og deretter reduserer kondensasjonsproduktene, eller b) omsetter et amin med formel II med l-fenyl-2-halogen-propan resp. -propen og hydrerer en eventuelt tilstedeværende dobbeltbinding, eller c) reduserer aldehydet med den gene relle formel hvori R, og R2 har den nevnte betydning og Y betyr en karbon-karbon-binding eller metylengruppe, i nærvær av l-fenyl-2-amino-propan, eller omsetter aldehydet med l-fenyl-2-amino-propan og deretter reduserer kondensasjonsproduktene, eller d) reduserer karbonsyreamider med den generelle formel hvori R,, R2 og Y har den nevnte betydning, på i og for seg kjent måte til de tilsvarende aminer, eller e) på i og for seg kjent måte hydrerer forbindelser med den generelle formel

hvori Rj, R2 og Y har den nevnte betydning, og eventuelt overfører den fremstilte basiske forbindelse i de tilsvarende salter av uorganiske eller organiske syrer.

Anførte publikasjoner: • Østerriksk patent nr. 211 827.

Belgisk patent nr. 578 515, 578 516.

Claims (7)

1. Ild- og trykksikker vegg som er bygget opp av et antall seksjoner (4) som hver har en stort sett rektangulær, plateformet del (5) og en isolasjon (25), karakterisert ved at den omfatter flenslignende deler (6) som er forbundet med to parallelle kanter av den plateformede del (5) og befinner seg på samme side av den plateformede dels (5) plan, idet skjøten (8) mellom to seksjoner (4) dannes mellom en flens (6) på den ene seksjon (4) og en flens (6) for den annen seksjon (4), første befestigelsesorganer (7) som forbinder flensene (6) ved skjøtene (8) hvorved seksjonene (4) derved forbindes med hverandre, første tetningsorganer (9) som er anordnet mellom de flenslignende deler (6) i skjøtene (8) inntil festeorganene (7) langs hele lengden av skjøtene (8), forsterkningsprofiler (10) som har en tykkelse som er uavhengig av tykkelsen av de flensformede deler (6) og er anordnet ved flensene (6) på innsiden av seksjonene (4), en endeprofil (11; 18; 32) som er anordnet langs hver av de to endekanter av veggen som forløper på tvers av skjøtene, hvilke endeprofiler (11; 18; 32) oppviser en gren (16; 22) som overlapper endepartiene av de plateformede deler (5) inntil nevnte endekanter på den side av de plateformede deler (5) som er motsatt flensene (6), andre festeorganer (17; 24; 37) som forbinder grenene (16; 22) og de plateformede deler (5), idet seksjonene (4) og endeprofilene (11; 18; 32) derved forbindes med hverandre, andre tetningsorganer (15; 23; 39) som er anordnet mellom grenene (16; 22) og de plateformede deler (5) langs grenenes hele lengde; midler (13, 14 f 20, 21; 36, 35) for forbindelse av endeprofilen (11; 18; 32) på en trykktett måte til en tilstøtende struktur (3; 2; 34), og en dekkplate (26) som dekker isolasjonen (25).

2. Vegg ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte endekanter av de plateformede deler (5) oppviser en forsterkningsfals (29; 31) som strekker seg stort sett perpendikulært på den plateformede dels plan og er plassert på samme side av den plateformede del (5) som flensene (6).

3. Vegg ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at grenen (16; 22) ved sin frie ende oppviser en forsterkningsfals (28; 30) som er stort sett perpendikulær på grenen (16; 22) og som er rettet bort fra den tilstøtende plateformede del (5).

4. Vegg ifølge et foregående krav, karakterisert ved at endeprofilen (11; 18; 32) oppviser et tverrsnitt som en U, idet endekanten av seksjonene (4) er innsatt mellom bena av den U-formede endeprofil (11; 18; 32) og en (16; 22) av bena utgjør nevnte gren.

5. Vegg ifølge krav 4 som er forbundet med et gulv (3) eller et tak (2), karakterisert ved at midtpartiet (12; 19) av U-profilen (11; 18) er festet til gulvet eller taket ved hjelp av festeorganer (14; 21), idet tetningsorganer (13; 20) er anordnet mellom midtpartiet (12; 19) og gulvet (3) eller taket (2).

6. Vegg ifølge krav 4 som er forbundet med et tak (34) som hviler på veggen, karakterisert ved at taket (34) hviler på et element (33) som rager frem fra den frie ende av nevnte gren og som er rettet bort fra den til-støtende plateformede del (5), idet tetningsorganer er anordnet mellom nevnte element (33) og taket (34) og festeorganer (35) er anordnet for befestigelse av taket (34) til elementet (33).

7. Vegg som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved en understottende del (42) anordnet for annenhver flens (6) regnet i retning tvers på skjotene (8) mellom seksjonene (4), og forlopende stort sett parallelt med planet for den plateformede del (5), og en stort sett rektangulær dekkplate (26) som viser en stort sett ikke-boyet kant (43) og parallelt dermed en dobbelt-boyet kant (44), idet dekkplaten (26) er beregnet på å hvile med sin ikke-boyde kant (43) mot nevnte understottende del (42), og en tilstotende dekkplate (26) er beregnet på å skyves over den ikke-boyde kant (43) og den understottende del (42) med dennes dobbelt-bdyde kant (44) for derved delvis å låse seg selv og delvis den ikke-boyde kant av den førstnevnte dekkplate (26) til nevnte understottende del (42).