NO141896B - Fremgangsmaate ved fremstilling av nye n-substituerte cycloserinforbindelser - Google Patents

Description

Rcst-breiiseloljeblauding.

Foreliggende oppfinnelse angår petro-leumbrenseloljeblandinger som inneholder en vesentlig mengde restbrenselolje. Det er vanligvis nødvendig å fortynne rest-olje med en gassolje for å fremstille en brenseloljeblanding hvis viskositet er re-gulert til det spesifiserte. Slike brenseloljer kan inneholde både voksaktige stof-fer og asfaltener og deres hellepunkter er ofte for høye til å tillate lagring og lett pumpning ved lave temperaturer.

Det er kjent mange tilsetninger som er effektive ved nedsettelse av hellepunktene for smøreoljer og voksaktige gassoljer, men disse tilsetninger er uten noen nevnever-dig virkning på hellepunktene for restbrenseloljer, sannsynligvis fordi de siste inneholder asfaltener som ikke er til stede i smøremidler og gassoljer. Restbrensler er langt billigere enn smøremidler og det er uønsket å øke prisen, for eksempel ved å anvende et kostbart tilsetningsmiddel eller en tilsetning som er kostbari sin virk-somme konsentrasjon. Foreliggende oppfinnelse skaffer en brenseloljeblanding som inneholder et tilsetningsmiddel som ikke lider av de ovenfor nevnte ulemper.

Ifølge oppfinnelsen består en brenseloljeblanding av en liten mengde av et tilsetningsmiddel oppløst i en basisolje, idet tilsetningen er et oksydat av en mineralvoks bestående av normale parafiner, og idet den nevnte voks har en gjennomsnittlig molekylarvekt på minst 500, fortrinnsvis 650—800, og basisoljen er en petroleumbrenselolje som inneholder en vesentlig mengde av en destillasjonsrest utskilt fra råpetroleum.

Mineralvoksoksydatet kan være fremstilt ved hjelp av en hvilken som helst kjent fremgangsmåte, for eksempel ved å blåse luft gjennom smeltet voks fortrinnsvis i nærvær av en katalysator, for eksempel en manganforbindelse, og fortrinnsvis ved 100—200° C. Særlig egnede mine-ralvoksoksydater er slike som har forsåpningstall på minst 30 mg KOH/g, og fortrinnsvis med et forsåpningstall i områ-det 50—200 mg KOH/g.

Mineralvoks som består av normale parafiner kan utskilles fra en mineralvoks som også inneholder høyt forgrenede parafiner, for eksempel ved omkrystallisasjon eller urinstoffadduksjon. Mange mineralvokser inneholder sterkt forgrenede hydrokarboner, litt forgrenede hydrokarboner og absolutt uforgrenede hydrokarboner skjønt noe voks inneholder lite, hvis noe i det hele tatt, av absolutt uforgrenede hydrokarboner. Mineralvokset som består av normale parafiner som kan fås fra en slik voks vil derfor inneholde svakt forgrenede hydrokarboner, og det vil også inneholde de fleste av de absolutt uforgrenede hydrokarboner som er til stede i den opp-rinnelige voks, og det kan også inneholde en del sterkt forgrenede hydrokarboner, hvilket resulterer i en ufullstendig fraskil-ling. Slik voks kan oksyderes og brukes som tilsetning i blandingen ifølge oppfinnelsen, og uttrykket «mineralvoks bestående av normale parafiner» som anvendt i be-skrivelsen omfatter derfor slik voks.

Et mikrokrystallinsk voks er en petroleumvoks som fås ved avvoksning av et vakuumresiduum for å fremstille en pe-troleumsmøreolje kjent som «Bright Stock». Når det først skilles ut inneholder det mikrokrystallinske voks en stor mengde! for eksempel 20 vektspst. olje, og dette vil i det følgende bli kalt «Bright Stock Slack Wax». Mengden av olje kan reduseres ved omkrystallisering av «Bright Stock Slack Wax» fra et oppløsningsmiddel, for eksempel ved lavtemperaturomkrystallisasjon fra en blanding av metyletylketon og toluen. Dette omkrystalliserte voks vil i det føl-gende bli kalt «Single-Stage, Solvent-Recrystallised, Bright Stock Slack Wax». Denne voks kan omkrystalliseres fra metyletylketon/toluenblanding ved en høyere temperatur enn den som anvendes for den første omkrystallisasjon. Et voks som består av normale parafiner utfelles under denne annen utskilling og dette er vanligvis særlig hård voks som har et smelte-punkt i en størrelsesorden på 80—90° C. Som alternativer kan høytemperaturom-krystallisasjon anvendes for «bright stock slack wax'», og det kan anvendes urinstoffadduksjon i stedet for høy tempera - turomkrystallisasjon. Oksydatene som fås fra et voks som består av normale parafiner erholdt fra et mikrokrystallinsk voks er særlig egnet for bruk i blandinger ifølge oppfinnelsen. Oksydater avledet fra andre mineralvokser bestående av normal para-fin, for eksempel voks avledet fra skifer og lignitt, kan også anvendes ifølge oppfinnelsen.

Brenseloljeblandingen ifølge oppfinnelsen inneholder 0,05—1 vektspst, fortrinnsvis 0,1—0,3 vektspst. av mineralvoksoksydatet.

Restpetroleumbrenselolj er inneholder vanligvis 20—80 vektspst. av en destilla-

sjonsrest som kan være entnen et vakuumresiduum eller et atmosfærisk residuum, og blandinger av begge typer residuer noen ganger. Det er også mulig å med-anvende de fleste petroleumhydrokarbon-stoffer, for eksempel residuer fra cracking og reformingprosesser, forutsatt at den en-delige blanding har en viskositet og et flammepunkt ifølge de angitte spesifika-sjoner. Ofte inneholder blandingen bare destillasjonsrester og gassolje, idet den nøyaktige blanding er avhengig av rå-oljen, behandlingsdetaljer etc. men van-lige blandinger er (a) ca. 50 vektspst. vakuumresiduum og ca. 50 vektspst. gassolje samt (b) ca. 70 vektspst. atmosfærisk residuum og ca. 30 vektspst. gassolje. Alle disse restbrenseloljer gir tilfredsstillende hellepunkter når de anvendes som basisolje i blandinger ifølge oppfinnelsen.

Noen eksempler på blandinger ifølge oppfinnelsen vil angis i det følgende ved hjelp av eksempler. Syv forskjellige mine-ralvoksoksydater ble anvendt som tilsetninger ved tilberedning av disse blandinger. Seks av oksydatene ble fremstilt fra forskjellige prøver av «bright stock slack wax» fremstilt fra en «Midt-Østen» rå-olje. Tilberedningen omfattet en høytem-peraturomkrystallisasjon av «bright stock slack wax» fra en blanding av toluen og metyletylketon for å skille fra en fraksjon som besto av normale parafiner og oksy-dasjon av denne fraksjon ved å blåse luft gjennom den smeltede voks ved 150° C i nærvær av kaliumpermanganat som katalysator. Det syvende oksydat var et som var fremstilt fra en voks som var fremstilt av lignitt. Egenskapene for de syv oksydater er angitt i tabell 1.

P angir avledet fra petroleum som be-skrevet ovenfor.

L angir avledet fra lignitt.

Alle oksydater inneholdt mindre enn 5 pst. olje.

Oksydatene ble satt til tre forskjellige basisoljer for å gi brenseloljer som inneholdt 0,2 vektspst. oksydat basert på den totale blanding. De tre basisoljer som ble anvendt var:

Basisolje A:

Basisolje A var en blanding av 53 vektspst. av et atmosfærisk residuum fra «Sahara»-olje og 47 vektspst. av «Midt-østen» gassolje. Den har følgende egenskaper :

Basisolje B:

Basisolje B var en blanding av 29,3 vektspst. atmosfærisk residuum fra «Sa-hara»-olje, 22,1 pst. «Midt-Østen» atmosfærisk residuum og 48,6 pst. «Midt-Østen» gassolje. Den hadde følgende egenskaper:

Basisolje C:

Basisolje C var en blanding av 30 pst. «Vest-Afrika» atmosfærisk residuum og 70 pst. «Vest-Afrika» gassolje. Den hadde følgende egenskaper:

Hellepunktene for blandingene fremstilt ved å oppløse 0,2 vektspst. av oksy-datet i basisoljene A, B og C er angitt i tabell 2.

1. Restbrenseloljeblanding som inneholder en betydelig mengde, fortrinsvis 20 —80 vektspst. av en petroleumdestillasjons-rest, og som er tilsatt en mindre mengde av et hellepunktnedsettende middel, karakterisert ved at tilsetningen er et mineralvoksoksydat fremstilt fra en mineralvoks som består av i det vesentlige normale parafiner, og idet voksen har en gjennomsnittlig molekylarvekt på minst 500, fortrinnsvis 650—800. 2. Restbrenseloljeblanding ifølge på-stand 1, karakterisert ved at mineralvoksoksydatet har et forsåpningstall på minst 30, fortrinsvis 50—200 mg KOH/g. 3. Restbrenseloljeblanding ifølge på-stand 1 eller 2, karakterisert ved at blandingen inneholder 0,05—1 vekt-pst., fortrinsvis 0,1—0,3 vektspst., mineralvoksoksydat basert på. vekten av den totale blanding. 4. Brenseloljeblanding ifølge en hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at mineralvoksoksydatet er et slikt som fås ved oksydering av normale parafiner utskilt fra en mikrokrystallinsk petroleumvoks.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av nye N-substituerte cycloserinforbindelser med formelen: og farmakologisk godtagbare salter derav, hvor Z er hydrogen eller lavere alkyl, karakterisert ved at 4-amino-3-isoxazolidinon med formelen: omsettes med 2,4-pentandion, eller et laverealkylderivat derav, med formelen: hvor Z er som ovenfor angitt, og at den erholdte N-substituerte cycloserinforbindelse eventuelt omsettes med en ikke-giftig base til det tilsvarende farmakologisk godtagbare salt.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 ved fremstilling av D-4-(l<*->methyl-3'-oxo-1•-butenyl)-amino-3-isoxazolidinon, karakterisert ved at D-4-amino-3-isoxazolidinon omsettes med 2,4-pentandion.;3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, ved fremstilling av D-4-(1'-methyl-3'-oxo-1'-butenyl)-amino-3-isoxazolidinon-natriumsalt-hemihydrat, karakterisert ved at D-4-(l'-methyl-3'-oxo-1'-butenyl)-amino-3-isoxazolidinon omsettes med natriumhydroxyd i methanol.;4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 ved fremstilling av D-4-(l<*>,2'-dimethyl-3'-oxo-1'-butenyl)-amino-3-isoxazolidinon, karakterisert ved at D-4-amino-3-isoxazolidinon omsettes med 3-methyl-2,4-pentandion.