NO140761B - Innretning til bearbeidelse av trykksaker - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for bearbeidelse av trykksaker, hvor eksemplarene på et tilførselssted innføres i hver sin lomme i et roterende cellehjul, bearbeides under oppholdet i lommene og uttas fra lommene på et uttagningssted som er forskutt i cellehjulets retning i forhold til tilførselsstedet, idet det i hvert rom er anordnet fremføringsmidler som er virksomme i dettes lengderetning, hvilke fremføringsmidler hver drives av et følgeledd som dreier seg med cellehjulet og samvirker med en felles, stasjonært anordnet styrekurve.

Eksemplarvis bearbeidelse av trykksaker i et cellehjuls lommer, hhv. innforing av bilag i brettede trykksaker eller sammenfo-ring av delprodukter til et fullstendig produkt er kjent. Hver bearbeidelse krever imidlertid en viss bearbeidelses-tid, som avhenger av selve bearbeidelsen og av typen av bearbeidet trykksak. På den annen side er produksjonskapasiteten av maskiner som produserer slike trykksaker steget betydelig i den senere tid. Produksjonshastigheter på 50 000 eksemplarer og langt mer pr. time er i dag uten videre mulige ved en rotasjonspresse. Hvis man således ville tilpasse en kjent innretning av innledningsvis nevnte type, som omfatter et cellehjul med vertikal akse, til en moderne rotasjonspresse med det formål at den totale produksjons-mengde så å si skulle bearbeides kontinuerlig, i tritt med pres-sen, da måtte cellehjulet med henblikk på den nodvendige bearbei-delsestid for hvert eksemplar få slike dimensjoner at de i prak-ses neppe kunne realiseres og iallfall ikke ville være tilrådelige.

Man har derfor vært nodt til forst å lede trykksakene fra produk-sjonsmaskinen til et mellomlager, f.eks. i form av stabler, og deretter fore dem til en eller flere innretninger for viderebear-beidelse, f.eks. komplettering med bilag, kutting, falsing eller for påfbring av etiketter.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å tilveiebringe en innretning av innledningsvis nevnte type, hvis opptagelseskapasitet i forbindelse med bearbeidelsestiden ikke påvirker dimensjonerings-spørsmålet i den forstand at de er avgjørende for cellehjulets diameter hhv. for antallet lommer i cellehjulet.

For dette formål er den foreslåtte innretning ifølge oppfinnelsenkarakterisert vedat fremføringsmidlene oppviser medbringere som er bevegbare i et arbeidsslag og et returslag langs lommen, og at styrekurven er en i og for seg lukket føringsbane som følger-leddene står i uavbrutt inngrep med.

Under sitt opphold i en av cellehjulets lommer vil således

hver trykksak ikke som ved de kjente innretninger beskrive en jevn sirkelbue, men snarere en spiralformet bane, som dreier så mange ganger om cellehjulets akse som oppholdstiden i lommen, dvs. bearbeidelsestiden krever. Derav folger at cellehjulet kan gis en betydelig mindre diameter enn ved de kjente innretninger, idet det bare må gjores storre i aksial utstrekning. Dette lar seg uten videre gjennomfore. Medbringerne sorger dessuten for at hver trykksak i sin spiralformede bane, på ethvert tidspunkt, målt fra innforingen på tilforselsstedet, inntar noyaktig den korrekte stilling for den til enhver tid aktuelle bearbeidelse.

Ytterligere detaljer og foretrukne trekk er angitt i underkra-vene og vil fremgå av nedenstående beskrivelse av et utforelseseksempel av innretningen ifolge oppfinnelsen under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 viser et skjematisk frontriss av en innretning med et cellehjul med horisontal akse,

fig. 2 viser' et sideriss av innretningen, delvis vist i snitt og med bortbrutte deler,

fig. 3 er et snitt i storre målestokk av det parti som er antydet med strek-punkt-strek 3 i fig. 2,

fig. 4 viser tverrsnitt gjennom fig. 3, hvorved den aksiale stilling av snittplanet fra lomme til lomme er betegnet med I-VI og tilsvarende lommer i fig. 4 er gitt samme betegnelse,

fig. 5 er et detaljriss på tvers av cellehjulets akse av et passerbart anslag, som hindrer tilbakebevegelse av trykksakene som beveges frem i aksial retning, ved medbringernes refcurbe-vegelse,

fig. 6 gjengir detaljen ifolge fig. 5 i aksial retning,

figurene 7-9 viser et oppriss på tvers av cellehjulaksen av et kulissestyrt anslag, som beveges frem og tilbake med medbringerne og som ved medbringernes tilbakeslag stoter trykksaker som måtte være skjovet for langt frem under arbeidsslaget, tilbake på det passerbare anslag ifolge fig. 5 og 6 og fig. 10 er et snitt langs linjen 10-10 i fig. 9.

Innretningen 11, som er gjengitt noe forenklet i fig. 1 og 2, omfatter en rektangulær fundamentplate 12. Langs begge langsi-der av fundamentplaten 12 er det med jevne mellomrom montert lagerbukker 13,14 på platen, i hvilke det er lagret hver sin aksel 15 hhv. 16 i form av transmisjonsaksler. På akslene 15, 16 er det anordnet bæreruller 17 hhv. 18 som er dreibare på samme nivå og som i begge kortsider er forsynt med sporkranser 19,20. På bærerullenes 17,18 lopeflater loper kapselringer 21, som holder sammen de aksialt mot hverandre stotende partier av et cellehjul, som i sin helhet er betegnet med 22. På fundamentplaten 12 er det festet en motor 23, som via en kjede 24, et reduksjonsgir 25 og en kjede 26 i det minste driver bærerullen 18, som ses til venstre i fig. 1. Imidlertid kan også alle bæreruller 18 som sitter på akselen 16 være drevet. Den drevne bærerulles 18 lopeflate kan være tannet og stå i inngrep med en tilsvarende tanning på omkretsen av den til enhver tid avstotte-de kapselring 21, f.eks. på samme måte som en drivstang-tanning. For enkelhetens skyld er en slik tanning ikke vist i fig. 1 og 2. Av det ovenfor anforte fremgår at cellehjulet 22, hvis opp-bygning vil bli nærmere omtalt i forbindelse med fig. 3 og 4, drives i pilens 27 retning, hvorved drivkraften påvirker celle-

hjulets 22 omkrets.

Enden av en transportor 29, som drives i pilens 28 retning, rager over ovre del av cellehjulets 22 omkrets i det parti (tilforselsstedet) som er betegnet med Z i fig. 2. Transportoren 29 er med jevne mellomrom forsynt med styrte gripeorganer 30, som hver fastholder bakkanten av en trykksak 34 i den taklagte trykksak-strom på transportorens 29 ovre lop. Transportoren 29

er fort rundt en omstyringsrulle 32, som er omgitt av en ledeplate 33. Under omstyringen over omstyringsrullen 32 blir trykksakene 34 loftet ut av den taklagte trykksak-strom 31. Trykksakenes forkanter glir langs innsiden av ledeplaten 33 og henger deretter ned fra transportoren 29, når den etter hvert forlater rullen 32, som vist i fig. 1. I denne tilstand trer trykksakene 34 inn i lommene i cellehjulet 22. Deretter åpnes gripeorganene 30 ved ikke viste organer, slik at trykksakene 34 faller ned i hver sin lomme i cellehjulet som folge av sin egen vekt. Det vil være innlysende at hastigheten, transportorens 29 bestykning med gripeorganer 30 og cellehjulets 22 rotasjonshastighet er avstemt på hverandre, slik at lommene passerer gripeorganene på en synk-ron og faseoverensstemmende måte. Det vil videre være innlysende at det foran tilforselsstedet Z også kan være anordnet en annen tilforselsinnretning enn den viste transportor 29, f.eks. en s.k. innlegger (Anleger), som i takt med de passerende lommer til enhver tid kan legge en trykksak inn i disse. Etter innforing i lommene, har trykksakene den stilling som er betegnet med kontu-ren 34' i fig. 2.

Av fig. 1 fremgår at det viste cellehjul 22 har tjuefire lommer. Derav folger at cellehjulet 22 til opptagelse av f.eks. 35 000 eksemplarer/time bare må utfore ca. 25 omdr./min. og ved 80 000 eksemplarer/time bare må utfore ca. 56 omdr./min. Slike turtall kan uten videre oppnås ved hjul med en diameter på ca. 1,6 m

(som her), men de ville neppe sikre tilstrekkelig oppholdstid (ca. 2,4 hhv. 1,07 sek.) til å tillate tilforsel, bearbeidelse

og uttagning av trykksakene i lopet av en omdreining av cellehjulet.

Det skal nå også vises til fig. 3 og 4, av hvilke cellehjulets

22 konstruksjon fremgår. Lommene 35 i cellehjulet 22 er på sidene begrenset av skillevegger 36, f.eks. av avfaset blikkplate, hvorved den ene siden av skilleveggene 36 begrenser den ene lommen og den andre siden av samme skillevegg begrenser nærliggende lomme. Som vist i fig. 2, forloper skilleveggene 36 nesten over hele cellehjulets lengde. På kortsiden nærmest cellehjulets dreieakse er hver skillevegg 36 forankret på utsiden av den ene gren av en i det vesentlige C-formet profil-skinne 37, f.eks. ved hjelp av bolter eller nagler.

Profilskinnene 37 strekker seg i det vesentlige over hele cellehjulets lengde og er i sin tur på utsiden av sin andre gren med jevne mellomrom forankret på omkretsen av stottehjul 38, 39 hhv. av stotteringer 40, f.eks. med forsenkede skruer 41, som vist i fig. 4. Navene 42, 43 for stottehjulene 38 hhv. 39 er dreibart lagret på en baereaksel 46 ved hjelp av kulelagre 44,45. Bæreakselen 46 er således bare avstottet over stottehjulene 38,39 og cellehjulet 22. Bæreakselen 46 er sikret mot dreining ved hjelp av en fastkilt bom 47, hvorved bommens 47 frie ende er festet med stifter til et hullsegment 48 med flere boringer 49, slik at bæreakselen 46 kan reguleres og fikseres med henblikk på den relative dreiningsstilling. Bæreakselens 46 funksjon for ovrig vil bli omtalt nedenfor.

Profilskinnene37 tjener ikke bare til forankring av skilleveggene 36, men også til foring av en vogn 51, som er forsynt med totalt seks ruller 50 og som har en bæreflens 52 som rager bort fra profilskinnen 37. På vognen 51 og på bæreflensen 52 er utsiden av en av de to grener 53,54 for et profilstykke 55 med L-formet tverrsnitt festet, f.eks. med bolter. Profilstykkets 55 lengde er, som vist i fig. 1, mindre enn profilskinnens 37 lengde og svarer omtrent til skilleveggenes 36 lengde. Profil-stykkene 55 er således forskyvbare langs profilskinnene 37. Til sikring av en upåklagelig foring, er det på utsiden av grenen 53 for hvert profilstykke 55, med jevne avstander festet fo-ringsboyler 56, som er forsynt med ruller 57, som griper inn i profilskinnene og ligner rullene 50 (fig. 3).

Innsiden av grenen 53 for profilstykket 55 forloper i flukt med den ene siden av skilleveggen som er festet på samme profilskin- ne 37 og på den frie endekant av profilstykkets 55 gren 54 er det festet en ledeplate 58 med noe vinkelboyd tverrsnitt, hvis side som vender mot profilstykket 5 5 forloper i flukt med den andre siden av dan til enhver tid nærliggende skillevegg 36 (fig. 4).

Hvert profilstykke 55 begrenser således sammen med den derpå festede ledeplate 58 bunnområdet i vedkommende lomme 35, hvorved denne bunn er forskyvbar i cellehjulets 22 aksialretning.

For denne aksiale forskyvning er det på hver vogn 51 anordnet en massiv, radialt innadragende bom 59, på hvis indre ende en rulle 60 er lagret dreibar om en aksel som forloper radialt med henblikk på cellehjulets 22 dreieakse. Rullen 60 griper som folgeledd med ringe klaring mot flankene av en foringsbane som er betegnet med 61 i fig. 1 og 3. Denne foringsbanes 61 flanker dannes av to rundprofiler 64,65, som innbyrdes parallelt er sveiset fast på ytre mantelflate 62 av en sylindrisk valse 63. Tredimensjonalt sett har disse rundprofiler 64,65 tilnærmet formen av en ellipse som er i anlegg mot den sylindriske mantelflate 62, slik at foringsbanen 61 beskriver en lukket kurve, som forloper fra den ene enden av valsen 63 til valsens andre ende og etter en omslynging av valsen tilbake til den forste enden. Valsen 63 (jfr. fig. 4) er på begge sider avstottet på hver

sin skive 66,67, hvorved begge skiver i midten er dreiefast fastkilt med kiler 68,69 på bæreakselen 46.

.Valsen 63 og dermed foringsbanen 61 er således stasjonært anordnet, skjont deres relative dreiningsposisjon i begrenset omfang kan justeres og fikseres ved forankring av bommen 47 på hullseg-mentet 48. Da hver rulle 60 til enhver tid er i inngrep med foringsbanen 61, vil den og den tilordnede vogn 51 og de derpå festede deler, dvs. profilstykket 55 og ledeplaten 58, dvs. praktisk talt bunnen for hver lomme 35, under en omdreining av cellehjulet 22 utfore et arbeids- og et returslag over strekningen h i fig. 2. Det vil være innlysende at den hastighet hvormed arbeids- og returslaget utfores, samt oppholdstiden-i endene av disse slag (dodpunkter) avhenger av formen av den kurve som beskrives av foringsbanen 61. Folgelig er det mulig å fordele arbeidsslaget og/eller returslaget over et storre eller mindre

vinkelområde av en omdreining av cellehjulet, likesom oppholdstiden ved enden av disse slag kan forlenges eller forkortes in-nenfor visse grenser. Dette er imidlertid parametere som bl.a. også avhenger av bearbeidelsen som skal utfores med trykksakene, mens disse befinner seg i lommene. I fig. 2 er foringsbanen for enkelthetens skyld vist slik, at arbeidsslaget gjennomfores ved passering av den synlige side ovenfra og ned. Dette må dog ikke nødvendigvis slå til, som nærmere omtalt nedenfor og som det vil fremgå av en sammenligning mellom konturlinjen 34' med de ytterligere konturlinjer 34", 34'" osv. i fig. 2. I realiteten er det hensiktsmessig at arbeidsslaget og dermed den aksiale forskyvning av trykksakene finner sted omtrent mens lommene 35 passerer under cellehjulets 22 dreieaksel, f.eks. i den sektor som er betegnet med A i fig. 1.

En aksialforskyvning av trykksakene i lommene 35 er ikke sikret med tilstrekkelig noyaktighet ved aksialforskyvningen av profilstykket 55 med ledeplaten 58, idet trykksakene under cellehjulets dreining også er i friksjonsskapende anlegg mot sidene av de aksialt ubevegelige skillevegger 36. For hver lomme 35 er det derfor anordnet aksialt sammenkoblede gripeorganer som er bevegelige sammen med profilstykket 55 og ledeplaten 58. I foreliggende utforelseseksempel er det anordnet tre gripeorgansett 71,72,73 (fig. 2), som i og for seg er like og betjenes med en felles drivmekanisme 70 (fig. 3). Det vil således være tilstrekkelig her å beskrive den felles drivmekanisme 70 for samtlige gripeorgansett, samt gripeorgansettet 71 under henvisning spesielt til fig. 3 og 4.

På vognen 50, under bæreflensen 52, er det festet to lagerbom-

mer 74,75, hvori en svingeaksel 76 er svingbart lagret i nærheten av bæreflensen 52. På svingeakselen 76 er en veivarm 77 dreibart festet, på hvis frie ende en lengdejusterbar leddstang 79 er hengslet ved 78 og enden av en strekkfjær 81 er festet ved 80. Strekkfjærens 81 andre ende er forankret på en tapp 82, som rager frem av lagerbommen 75. Nedre ende av leddstangen 79

er ved 83 leddforbundet med den frie ende av en kulisse 84, som i sin tur er svingbar om en svingetapp 85, som forloper mellom de nedre ender av lagerbommene 74,75. I kulissens 84 frie ende er det dessuten anordnet en dreibar rulle 86, som samvirker med

en kam 87, som i sin tur er festet på valsens 63 mantelflate 62

i området for foringsbanens 61 dodpunkt, vist til venstre i fig. 3. Strekkfjæren 81 vil således bevirke at rullen 86 er forspent mot valsen 63 og kammen 87 vil således lofte rullen 86 mot strekkfjærens virkning, slik at svingeakselen 76 utforer en svingning mot urviserens retning i fig. 4.

Svingeakselens 76 ende, som i fig. 3 strekker seg mot venstre, forbi lagerbommen 75 (ikke synlig), er fort inn i det indre av en frigangskobling 88 med losbar sperring og er der dreiefast sammenkoblet med en koaksial akselfortsettelse 89. Frigangskoblingen 88 er av den type som normalt tillater dreining av svingeakselen 76 og dermed akselfortsettelsen 39 mot urviserens retning (fig. 4), men sperrer dreining i urviserens retning. Hvis fri-ga ngs kobl ingens 88 sperring oppheves, tillater den dreining av de nevnte deler 76 og 89 i begge retninger. Frigangskoblingen kan være en presisjons-fjærkobling, kjent under betegnelsen "Curtiss-Wright" og handelsfort av firma Marquette Metal Pro-ducts Co., Cleveland/Ohio, USA eller av deres lisenstagere, hvor en skruefjær med en ende er forankret på den ene del som skal kobles og omslynger den andre del som skal kobles. I foreliggende tilfelle er den ene ende av denne fjær 90 (bare synlig i fig. 4 i lomme 35 IV i snitt) forbundet med en koblingsdel 92, som ved hjelp av en kile 91 er dreiefast forankret i lagerbommen 75. Fjæren 90 omslutter for ovrig både akselen 76 og akselfortsettelsen 89 hhv. en kilemuffe som kobler disse to deler sammen, med friksjonskontakt.

Ved et egnet valg av fjærens 90 viklingsretning kan delene 76

og 89 således dreie seg i den ene retning, fordi fjæren 90 ten-derer til å utvide sine vindingers indre diameter, slik at delene 76 og 89 kan dreies i fjærens 90 indre. I delenes 76 og 89 andre dreieretning har fjæren 90 en tendens til å innsnevre sine vindinger, hvilket forer til presspasning av fjæren 90 på delene 76,89 og således til en blokkering av disse deler, idet den ene ende av fjæren 90 er ikke dreibart festet på koblingsdelen 92. Fjærens 90 andre ende er derimot festet i en styrehylse 93, som hviler fritt dreibart på fjærens 90 ytre diameter. Til styrehylsen 93 er det festet en betjeningsarm 94. Hvis denne arm 94 svinges mot urviserens retning i fig. 4, vil fjæren i alle tilfelle

bringes til å utvide sine vindingers indre diameter, slik at delene 76 og 89 frigis til dreining i begge retninger.

Av det som er angitt ovenfor, vil det fremgå at svingeakselen 76 og dermed akselfortsettelsen 89 svinges, når rullen 86 15-per opp på kammen 87, og i den således svingte stilling blok-keres av frigangskoblingen 88, så lenge denne ikke har opphe-vet sperringen ved dreining av styrehylsen 93. Strekkfjæren 81 kan således heller ikke etter enden av kammen 87 komme i strekk og dreie delene 76 og 89 tilbake, sålenge frigangskoblingen 88 er virksom. Den fordelaktige konsekvens av denne konstruksjon består i at kammen 87 kan gjores meget kort og bare tjener til svingning av delene 76 og 89 i den ene retning, dvs. til lukking av gripeorganene i settene 71-73 - som nærmere omtalt nedenfor -, mens dreiningen av delene 76 og 89 i den andre retning, dvs. åpningen av gripeorganene, forst frigis under påvirkning av strekkfjæren 81 ved dreining av styrehylsen 93. Lukking og åpning av gripeorganene fremkalles således av to adskilte elementer, som folgelig også kan anordnes adskilt og i prinsippet uavhengig av foringsbanen 61.

Den ende av akselfortsettelsen 89 som ses til hoyre i fig. 3, er koblet til en griperaksels 97 ende,som er forsynt med en tverrsliss 96,ved hjelp av en kobling som tillater at delene ik-ke forloper helt i flukt med hverandre, her ved hjelp av en stift 95. Akselfortsettelsens 89 ende er dreiefast koblet til griperakselens 97 ende, og griperakselen 97 er dreibart lagret i to lagre 98,99, som er festet til undersiden av profilstykkets 55 gren 54. I partiet mellom lagrene 98,99 er to klemringer 100, 101 fastklemt på akselen ved hjelp av stifter eller skruer 102, 103. I klemringene 100,101 er den ene ende av skruefjærer 104 hhv. 105, som omslutter akselen 97 med tilstrekkelig klaring, festet. Den andre ende av skruefjærene 104, 105 er fort inn i navdelen av en griperbakke 106 hhv. 107, som er dreibart lagret på akselen 97 og som i sin tur er sikret mot aksialforskyvning på akselen 97 under påvirkning av tilsvarende skruefjær 104 hhv. 105, ved hjelp av en fjærring 108 hhv. 109. På hver klemring 100, 101 er det festet en medbringerfinger 110 hhv. 111, som strekker seg i retning av tilordnede bakke 106 hhv. 107 og der samvirker med en anslagsnese 112 hhv. 113, som er utformet på

vedkommende bakkes navdel.

Av det ovenstående, likesom av fig. 4, lomme 35 V fremgår at en dreining av akselen 97 mot urviserens retning, fremkalt av driv-mekanismen 70, forer til at den frie ende av bakken 106 hhv. 107 nærmer seg innsiden av profilstykkets 55 gren 53, som således virker som fast motbakke for den bevegelige griperbakke 106 hhv. 107. På den annen side er bakkene 106 hhv. 107 koblet fjærende til akselen 97, slik at griperbakkene kan klemme fast trykksaker med forskjellig tykkelse på en sikker måte, uten at det er nød-vendig å innstille bakkene på trykksakenes tykkelse.

D-en ende av griperakselen 97 som strekker seg forbi lageret 99

er likeledes forsynt med en sliss 114 (fig. 3). En stift 115,

som forloper tvers gjennom den ende av ytterligere en griperaksel 116, som ses til venstre i fig. 3, griper inn i slissen 114. Akselen 116 horer til gripersettet 72 (fig. 2), som for ovrig er utfort på samme måte som ovenfor omtalte gripersett 71. Sammen med den andre enden av griperakselen 116 er ytterligere en griperaksel 117 koblet på lignende måte. Akselen 117 horer til gripersettet 73 (fig. 2), som likeledes er utformet som settet 71.

Trykksakene i lommene 35 vil således hver gang disse passerer dreiningssektoren A (fig. 1) skyves frem en arbeidsstrekning h, grepet av griperbakkene for et av settene 71-7 3. Ved slutten av dette arbeidsslag, dvs. f.eks. i dreiningssektor B som folger etter sektor A (fig. 1), vil styrehylsens 93 betjeningsarm 94 lope opp på en kulisse 118, som er antydet med strek-punkt-strek i fig. 3 og festet til valsen 63 hhv. til skiven 67. Derved dreies styrehylsen 93, alle griperaksler 97, 116 og 117 frigis for dreining under strekkfjærens 81 virkning og dermed åpnes alle gripe-bakkesett 71-73. Kulissen 118 er antydet med strek-punkt-strek i fig. 3, fordi den .i virkeligheten er anordnet i nærheten av foringsbanens 61 dodpunkt som opptrer til hoyre og som ikke er synlig i fig. 3. Etter åpning av gripebakkene vil alle gripe-sett 71-7 3, sammen med tilsvarende profilstykke 55 og alle deler som er aksialt forskyvbare langs vedkommende lomme 35, begynne returslaget, f.eks. i sektor C, som folger etter sektor B i fig. 1, hvorpå utgangsstillingen som vist i fig. 3 igjen er nådd. Under returslaget vil gripebakkene 106, som griper gjennom en gjennomgående åpning 119 (fig. 4, lomme 35 V) i ledeplaten og i profilstykkets 55 gren 54, forbli i åpen stilling, hvor de praktisk talt trer ut av den renne som dannes av profilstykket 55 og ledeplaten 58. Forst ved slutten av tilbakeslaget lukkes griperne igjen, f.eks. under passasje av dreiningssektoren D (fig. 1), som folger etter sektor C. Derved vil gripebakkene 106, 107 for gripersettet 71 gripe trykksaken som like for ble sluppet i vedkommende lomme 35 av transportoren 29. Gripebakkene for settet 72 griper de trykksaker som under foregående omdreining av cellehjulet 22 ble skjovet frem av gripebakkene 106 og 107 (omrisslinje 34'", fig. 2), og gripebakkene i settet 73 griper de trykksaker som under foregående omdreining av cellehjulet 22 ble skjovet frem av gripebakkene i settet 72.

Ved slutten av hvert arbeidsslag vil gripebakkene for settet 7 3 frigi trykksakene i den stilling som er antydet med strek-punkt omriss-strek 120 i fig. 1. I dette aksiale endeområde av lommen 35 er det i hver skillevegg 36 anordnet en utsparing 121, gjennom hvilken en kant av det bearbeidede trykksak-produkt er fritt tilgjengelig. Gjennom denne utsparing 121 forloper f.eks. en bort-transportor (ikke vist), som er utfort med gripeorganer som transportoren 29 og som trekker de bearbeidede eksemplarer radialt ut av lommene 35. I dette tilfelle er det område hvor ut-sparingene 121 befinner seg innretningens utmatningssted. Det kan imidlertid benyttes andre bort-transportorer, f.eks. slike som slutter seg aksialt til den ende av lommene som ses til hoyre i fig. 2. I dette tilfelle ville det for hver lomme kreves ytterligere et gripersett i tilslutning til settet 73 og disse ender av lommene måtte være åpne. Med dette er det vist at trykksakene under sin passasje gjennom innretningen 11 likesom beskriver en trinnvis, spiralformet bevegelsesbane.

Da bearbeidelsen av trykksakene, som nevnt, skjer under deres passasje gjennom innretningen 11, må trykksakenes stilling i vedkommende lomme 35 være noyaktig definert i hvert oyeblikk av oppholdet. For dette formål er det allerede ved inngangen til hver lomme 35 (fig. 2 og 3) anordnet en ledeplate 122. Ledeplaten 122 er festet til en lengdejusterbar bom 123, som i sin tur ved hjelp av muttere 125 er festet til en sirkelringformet dekk-skive 124, som lukker venstre kortside av alle lommer 35. Lede platen 122 er imidlertid bare i stand til å lede de trykksaker på plass, som ved tilforselsstedet Z innfores i lommen 35 og er skjovet for langt frem mot inngangen til lommen. Alle trykksaker som ved innforing i lommen ikke kommer i beroring med ledeplaten 122, ville således innta en ikke definert stilling.

For å bote på denne mangel, er det anordnet styrte anslag, som er nærmere omtalt nedenfor i forbindelse med fig. 3 og 7-10.

Av fig. 3 fremgår at det omtrent på hoyde med lageret 99 foreligger en gjennomgående åpning 126 i profilstykkets 55 gren 53.

Denne åpning gjenfinnes i fig. 7-10. Mellom to fliker 127, 128, som er boyd fra grenen 53, gjennom åpningen 127 og bort fra ledeplaten 58, er en tapp.fastspent ved hjelp av fjærringer 130.

På denne tappen 129 er en tilnærmet kileformet anslagsfinger

130 svingbart lagret. I en forsenkning 131, som er anbrakt koaksialt med tappen 129 i anslagsfingeren 130, er det anordnet en skruefjær 132, hvis ene ende er fort inn i fliken 127 og hvis annen ende er fort ned i forsenkningens 131 bunn. Anordningen er slik at fjæren soker å holde anslagsfingeren 130 i den stilling som er vist i fig. 8. Fra denne stilling er fingeren således svingbar i begge dreieretninger mot fjærens 132 virkning.

De to sider 133 og 134, samt mellomliggende, avrundede hjbrne 135 samvirker med en kulisse 136, som er festet på innsiden av den aksialt ikke forskyvbare, C-formede profilskinnen 37. Kulissens lbpeflate 136 er utformet slik at anslagsfingeren 130 under returslaget (pilen R i fig. 7-9) av de deler som er forskyvbare i lommene 35, derunder grenen 53, svinges fra en stilling hvor den er svingt ut av lommen 35 (fig. 7) til en stilling hvor den griper gjennom lommen (fig. 9 og 10). I denne stilling vil siden 138 av anslagsfingeren 130 stote tilbake trykksaker som måtte være skjovet for langt frem, inntil de f.eks. er i tett anlegg mot ledeplaten 122 i området for tilforselsstedet Z. I hver lomme foreligger et sett slike anslagsfingre 130, hvorved fingrene er anordnet aksialt i en innbyrdes avstand som noyaktig svarer til slaget h. Da det ved den viste innretning 11 foreligger tre gripersett, er det likeledes, som vist i fig. 2, anordnet tre anslagsfingre 130 pr. lomme. Under arbeidsslaget vil disse anslagsfingre 130 selvsagt svinges tilbake igjen, inntil de når den stilling som er vist i fig. 7.

Av fig. 2 fremgår at det til enhver tid bare er anslagsfingeren

130 som er synlig til venstre, som i hver lomme er i stand til å samvirke med ledeplaten 122. De ovrige anslagsfingre 130 samvirker med passerbare anslag, som skal beskrives nærmere under henvisning til fig. 5 og 6.

Av fig. 6 fremgår i snitt deler av to nærliggende profilskinner

37, det mellomliggende profilstykke 55 med sine to grener 53 og 54, samt den derpå festede ledeplate 58. På en blokk 138, som er festet på baksiden av profilskinnen 37, er en bom 140 sving-

bart lagret ved hjelp av en gjengetapp 139. Bommen 140 strekker seg gjennom en sliss 141 i ledeplaten 68 og bærer et anslagsore 142 i den frie enden. En strekkfjær 143 er med en ende hektet fast i et bye 144 i bommen 140 med med den andre enden hektet fast på en tapp 145, som er festet på baksiden av profilskinnen 37. Strekkfjæren 143 sbker å holde bommen 140 og dermed anslagsbret 142 i utkjbrt stilling, dvs. en stilling hvor de lukker lommen 35. Anordningen er slik at anslagsflatens 142 avstand fra ledeplaten 122 ved inngangen til vedkommende lomme svarer til slaget h eller et multiplum derav i hele tall. Som folge av sin utformning er anslaget som dannes av bommen 140 og angslags-bret 142 dog passerbar, slik at trykksakene som skyves frem un-

der arbeidsslaget (pil 146 i fig. 5) er i stand til å svinge bommen 140 mot strekkfjærens 143 virkning og dermed skaffe seg fri passasje gjennom lommen. Dette er antydet med strek-punkt-

strek i fig. 5. Så snart trykksakene har passert bommen 140 og anslagsbret 142, svinger dette anslag tilbake inn i lommen. Un-

der returslaget er det så anslagsfingrene 130 som stbter trykksakene tilbake mot anslagsbrets 142 anslagsflate. Av fig. 6

fremgår at bommen 140 med anslagsbret 342 er anordnet på en slik hbyde at gripebakken 106 ubehindret kan passere under anslags-

bret 142.

Dermed er alle forholdsregler tatt for at hver trykksak 34 un-

der sin passasje gjennom innretningen 11 til ehver tid har en fast posisjon i vedkommende lomme 35. Dstte er forutsetning for en nbyaktig bearbeidelse. De dertil nodvendige innretninger er f.eks. aksialt ikke forskyvbart anordnet på skilleveggene 36. Således kan hver lomme 35 på en måte betraktes som bearbeidelseslinje, hvor trykksakene skyves trinnvis frem og det gjennomfbres en bearbei-

deise ved slutten av hvert trinn. Da den omtalte innretning 11 er anordnet for de forskjelligste bearbeidelser, har man gitt avkall på også å beskrive bearbeidelsesinnretningene i detalj, især fordi de kjente bearbeidelsesinnretninger, som benyttes for rettlinjede bearbeidelseslinjer, i prinsippet også er egnet for innretningen 11.

Claims (25)

1. Innretning for bearbeidelse av trykksaker, hvor eksemplarene på et tilførselssted (Z) innføres i hver sin lomme (35) i et roterende cellehjul (22), bearbeides under oppholdet i lommene (35) og uttas fra lommene (35) på et uttagningssted (E) som er forskutt i cellehjulets retning i forhold til tilførsels-stedet (Z), idet det i hvert rom (35) er anordnet fremførings-midler (71, 72, 73) som er virksomme i dettes lengderetning, hvilke fremføringsmidler hver drives av et følgeledd (60) som dreier seg med cellehjulet (22) og samvirker med en felles, stasjonært anordnet styrekurve (61),karakterisertved at fremføringsmidlene oppviser medbringere (71, 72, 73) som er bevegbare i et arbeidsslag og et returslag langs lommen (35), og at styrekurveh er en i og for seg lukket føringsbane

(61) som følgerleddene (60) står i uavbrutt inngrep med.

2. Innretning som angitt i krav 1,karakterisert vedat føringsbanen (61) er anordnet på en sylinderflate (62) som er koaksial med cellehjulets (22) dreieaksel.

3. Innretning som angitt i krav 2,karakterisert vedat sylinderflaten er ytre mantelflate (62) for en valse (63), som er anordnet i det indre av cellehjulet (22).

4. Innretning som angitt i krav 2,karakterisert vedat føringsbanen (61) omslynger sylinderflaten (62) en gang.

5. Innretning som angitt i krav 4,karakterisert vedat den av føringsbanen (60) bevirkede slag av følgeleddene (60) utgjør l/n av avstanden mellom tilførselsstedet (Z) og uttagningsstedet (E), idet n er et helt tall.

6. Innretning som angitt i krav 3,karakterisert vedat valsen (63) er anordnet i området for den ene kortende av cellehjulet (22).

7. Innretning som angitt i krav 3,karakterisert vedat valsen (63) er festet på en bæreaksel (46) hvis ender er lagret ved hjelp av lagre (42, 43) festet koaksialt i cellehjulets (22) indre.

8. Innretning ifølge krav 7,karakterisertved at valsen (63) er innstillbar og fikserbar i sin dreiningsstilling for å innstille begynnelsen av arbeids- og returslagene for hver medbringer (71, 72, 73) med hensyn til den momentane stilling av vedkommende lomme (35) i dennes om-løpsbane.

9. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved at det for alle medbringere (71, 72, 73) i hver lomme er anordnet et eneste følgeledd (60) som på diametralt motstående steder sammenvirker med flanker (64, 65) på føringsbanen (61).

10. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved at medbringerene utgjøres av et antall gripersett (71, 72, 73) idet det er anordnet midler (77 - 07; 88, 94, 118) for lukking av gripersettene (71, 72, 73) før arbeidsslagets begynnelse og for åpning av dem før returslagets begynnelse.

11. Innretning ifølge krav 1,karakterisertved at det i lommene (35) er anordnet anslag (142) som kan passeres i retning (146) av arbeidsslaget, for å hindre tilbakebevegelse av trykksakene i lommene (35) under returslaget.

12. Innretning ifølge krav 10,karakterisertved at hvert gripersett (71, 72, 73) oppviser bakker (106, 107) som er bevegelig mot en fast bakke (53).

13. Innretning ifølge krav 12,karakterisertved at den faste bakke (53) er felles for alle gripersett (71, 72, 73) i en lomme.

14. Innretning ifølge krav 13,karakterisertved at den felles bakke utgjøres av et ben (53) av en U-formet kanal (55, 58) hvilken kanal videre danner bunnen (54) i lommen (35) og er lagret forskyvbar langs lommen (35).

15. Innretning ifølge krav 14,karakterisertved at det på utsiden av den U-formede kanal (55, 58) og med innbyrdes avstand langs denne er montert dreibare ruller (50) som griper inn i en føringsskinne (37) som forløper parallelt med cellehjulets (22) akse.

16. Innretning ifølge krav 14,karakterisertved at det på den side av den U-formede kanal (55, 58) som vender bort fra kanalens åpne side er dreibart lagret en med kanalen aksialt bevegelig griperaksel (97, 116, 117) som de bevegelige bakker (106, 107) er koblet til, idet hver av bakkene under sin lukkebevegelse griper inn i en åpning (119) dannet i det andre ben (58) av den U-formede kanal (55, 58).

17. Innretning ifølge krav 16,karakterisertved at de bevegelige bakker (106, 107) er dreibart lagret på griperakselen (97, 116, 117) og er forspent ved hjelp av en fjær (104, 105) i retning av lukkebevegelsen mot et anslag (110, 111) dreiefast anordnet på griperakselen (97, 116, 117).

18. Innretning ifølge krav 16,karakterisertved at griperakselen er inndelt i enkelte partier (97, 116, 117) som er koaksialt, dreiefast sammenkoblet.

19. Innretning ifølge kravene 9 og 14,karakterisert vedat det til den U-formede kanal (55, 58) er festet en bom (59) som på sin frie ende bærer det med føringsbanen (61) samvirkende følgeledd (60) for vedkommende lomme (35).

20. Innretning ifølge krav 16,karakterisertved at griperakselen (97, 116, 117) i det minste i en dreieretning er dreibar ved hjelp av dreieledd (77, 79, 84, 86) forspent ved hjelp av en fjær (81) .

21. Innretning ifølge krav 20,karakterisertved at drivleddene (77, 79, 84, 86) oppviser et følge-ledd (86) som samvirker med en stasjonær kulisse (87).

22. Innretning ifølge krav 3 og 21,karakterisert vedat kulissen (87) er festet til valsens (63) overflate (62).

23. Innretning ifølge krav 20,karakterisertved at drivleddene (77, 79, 84, 86) via et utløstbart friløp (88) er koblet til griperakselen (97, 116, 117), hvilken friløp (88) i sperret tilstand sikrer griperakselen (97, 116, 117) mot dreining mot de bevegelige bakkers (106, 107) lukke-retning.

24. Innretning ifølge krav 23,karakterisertved at det utløsbare friløp (88) er forsynt med en utløserspak (94) som under en omdreining av cellehjulet (22) betjenes en gang av en stasjonær kam (118) for å utløse fri-løpet (88).

25. Innretning ifølge kravene 3 og 24,karakterisert vedat kammen (118) er festet til valsen (63) .