NO138406B - Fremgangsmaate for fremstilling av benzylaminer - Google Patents

Description

Radiopeilemottager.

Oppfinnelsen angår radiopeilemotta-gere og går ut på forenklete mottagere som er innrettet til å utnytte utsendelsene i peileanlegg med flere stasjoner av Decca-typen.

I sendeanlegg av denne art er det en kjede av senderstasjoner med kjente be-liggenheter i geografisk avstand fra hverandre, hvorav en stasjon er betegnet «hoved»-stasjon og de andre «slave»-stasjo-

ner. Disse siste har spesielle betegnelser.

I den kjede av stasjoner som nå er i drift

i England er det således fire stasjoner, nemlig en hovedtasjon og tre slavestasjo-

ner som er betegnet henhv. «rød», «grønn»

og «fiolett». Hver stasjon har sin egen (umodulerte) bærefrekvens, som alle er forskjellige harmoniske av en felles grunnfrekvens F. I den engelske kjede er F = 14166 KHZ, «hoved»-frekvensen er 6F, den «røde» frekvens er 8F, den «grønne» frekvens er 9F og den «fiolette» frekvens er 5F. I tillegg til disse frekvenser som her-etter skal omtales som de «tildelte» frekvenser, blir en annen frekvens (også umodulert) strålet ut i anlegget. Denne frekvens skal kalles den «ekstra» frekvens og forskjellen mellom den og en av de tildelte frekvenser er betraktelig mindre enn forskjellen mellom hvilke som helst to av de andre frekvenser og den er et submultiplum av den felles grunnfrekvens F.

I det engelske anlegg er således ekstrafrekvensen 8,2F, altså 0,2 F større enn den «røde» frekvens. Alle frekvensene som sen-des ut er stivt låst d fase i forhold til hverandre slik at hvis hvilke som helst to frekvenser, en fra en stasjon og en annen fra en annen stasjon, blir mottatt i en mottager og omformet til bølger med samme frekvens, vil fase-forholdet mellom de to omformete bølger være et mål for forskjellen mellom overføringstiden fra de to stasjoner til mottageren. Hver stasjon sender alle frekvensene, de tildelte frekvenser og ekstrafrekvensen, i overensstemmelse med en cyklisk gjentatt rek-kefølge som er valgt slik at under om-løpet er det tidsrom med innbyrdes avstand hvor en av stasjonene sender alle frekvensene, andre tidsrom med innbyr-

des avstand hvor en annen stasjon sender alle frekvensene, osv., idet hver stasjon sender sin egen tildelte frekvens mesteparten av tiden, men avbryter denne sending, under korte avbrytelsesperioder, for å sende de andre frekvenser etter hverandre, dvs. i avbrytelser som følger etter hverandre.

Fig. 1 på vedføyete tegninger viser klart hvorledes utsendelsene arter seg, idet det der skjematisk er vist sendings-omløpet for den nåværende engelske sta-sjonskjede. Som det vil sees, tar omløpet 60 sekunder, idet den nederste linje er

tids-skalaen. De andre vannrette linjer i skjemaet viser de tider hvor, og de stasjoner hvorfra de forskjellige frekvenser som er angitt ved enden av hver linje blir sendt ut. Sendetidene er angitt under hen-

visning til tidsskalaen nederst i fig. 1 og de stasjoner som sender de forskjellige frekvenser til forskjellige tider er angitt ved forskjellig skravering av forskjellige deler av skjemaet, idet de partier som er skravert loddrett representerer sendinger fra hovedstasjonen, de partier som er skravert vannrett representerer sendinger fra den røde stasjon, de partier som er skravert skrått representerer sendinger fra den grønne stasjon og de partier som er skravert i kryss representerer sendinger fra den fiolette stasjon. Det vil sees at med 20 sekunders mellomrom, som begynner ved begynnelsen av hvert omløp på 60 sekunder, sender hovedstasjonen hver av frekvensene i et halvt sekund, dvs. ved 0, 20 og 40 sekunder. Med 20 sekunders mellomrom, som begynner 2 tø sekund senere, sender den røde stasjon hver frekvens i et halvt sekund, dvs. ved 2y2, 22tø og 421/2 sekunder. Med 20 sekunders mellomrom, som begynner ennå 2 tø sekund senere, sender den grønne stasjon hver frekvens i et halvt sekund, dvs. ved 5,25 og 45 sekunder, og med 20 sekunders mellomrom, som begynner enda 2y2 sekunder senere, sender den fiolette stasjon hver frekvens i et halvt sekund, dvs. ved 7 tø, 271/2°S 47V2 sekunder.

I kjente mottagere som skal arbeide i et slikt anlegg, blir de mottatte tildelte frekvenser endret til bølger med samme frekvens og faseforholdet mellom bølge-par som utledes på denne måten blir målt, idet hver fasemåling definerer en hyperbolsk posisjonslinje for mottageren. Sammen med slike mottagere er det vanlig å bruke kart som er fremstilt på forhånd og forsynt med hyperbolske posisjonslinjer som er farvet i overensstemmelse med far-ve-betegnelsene for slavestasj onene og merket 1 overensstemmelse med fase-vink-ler slik at fase-målingene kan overføres direkte til posisjonslinjer som allerede er trykket på kartet. Da imidlertid det største fase-forhold som kan erkjennes ved hjelp av en fasemåler er 360° kan det bli tvetydighet ved at forskjeller i veilengde som skyldes fase-forskjeller på 360° eller et multiplum derav, vil gi samme måler-avlesning, og hvis det ikke er truffet for-anstaltninger for å avverge denne slags tvetydighet, vil en fase-måling ikke defi-nere en spesiell hyperbolsk posisjonslinje, men et antall posisjonslinjer som hver ligger på lignende måte i en såkalt «gate» som er 360° bred. En velkjent måte å avverge denne slags tvetydighet består i å bruke fase-klokker istedenfor enkle fase-målere, idet klokkene faktisk teller opp de samlete fase-endringer som forekommer etterhvert som mottageren beveger seg tvers på posisjonslinjene. Dette hjelpemid-del har imidlertid den mangel at mottageren må starte innenfor det område som dekkes av anlegget i en kjent posisjon, slik at fase-klokkene kan innstilles i riktig utgangsstilling før mottageren begynner å gå. Dette kan selvsagt ikke gjøres hvis mottageren kommer inn utenfra i et dekket område, med mindre det er sørget for bi-stand fra et annet peileanlegg. En annen mangel er at mottageren og dens fase-klokker må holdes i drift kontinuerlig. Det er derfor moderne praksis å sørge for såkalt «gate»-identifisering. Det er for å muliggjøre «gate»-identifisering ved hjelp av en mottager at det noe innviklete ar-beidsomløp som er vist som eksempel i fig. 1, med sending av ekstrafrekvensen er anordnet i anlegget. Hvis «gate»-identifise-ring ikke trenges er det klart at alt det som er nødvendig å gjøre er å sende de tildelte frekvenser kontinuerlig og uavbrutt fra hver sin av de stasjoner som de er tildelt. De anordninger som er truffet i kjente mottagere for å utnytte de utsendte frekvenser for å oppnå «gate»-identifisering skal ikke beskrives her da oppfinnelsen ikke angår kjente mottagere. Det skal imidlertid bemerkes at de medfører be-traktelige omkostninger og gjør appara-tene Innviklet og da omkostninger og inn-viklethet aldri er ønskelig, er de selvsagt enda mindre ønskelige i peilemottagere enn i peilesender-anlegg og forenkling av slike mottagere har stor praktisk betydning.

Foreliggende oppfinnelse går ut på peilemottagere som er innrettet til å utnytte sendingene fra et peilesenderanlegg av den art som er omtalt ovenfor og som skal være forholdsvis enkle, i stand til å gi entydig opplysning om posisjonslinje når som helst mottageren slås på innenfor dekningsområdet for sende-anlegget og som vil ha tilstrekkelig instrument-nøy-aktighet når det gjelder gjennomsnittlige praktiske utbredningsforhold. Når det gjelder den «tilstrekkelige» nøyaktighet er den praktiske nøyaktighet for hvilken som helst peiling som er avhengig av virknin-ger som skyldes forskjeller i veilengde mellom en mottager og geografisk adskilte senderstasjoner begrenset av konstans og likhet for radioutbredelsesforhold mellom de forskjellige stasjoner og mottageren og det er nytteløst i en slik mottager å for-søke å oppnå en instrument-nøyaktighet som overskrider den som er gitt ved de va-riasjoner i utbredningsforhold som kan ventes i praksis under vanlige arbeidsfor-hold. En mottager som har en instrument-nøyaktighet av samme størrelsesorden som den grense-nøyaktighet som er omtalt ovenfor kan derfor betraktes som «tilstrekkelig» nøyaktig, og mottagere i hen-hold til denne oppfinnelse har tilstrekkelig gjennomsnittlig nøyaktighet i denne betydning av ordene.

Oppfinnelsen går således ut på en radio-peile-mottager innrettet til å utnytte sendingene i et fler-stasjons peilesenderanlegg av Decca-typen, med en hovedstasjon og flere slavestasjoner som hver sender med en tildelt frekvens som alle er et multiplum av en felles grunnfrekvens og som sender ved en ekstrafrekvens, idet hver stasjon sender med sin egen tildelte frekvens mesteparten av tiden, idet denne sending avbrytes periodisk i korte tidsrom for at stasjonen skal sende på alle de andre frekvenser, hvor mottageren omfatter en flerhet mottagerkanaler som hver tilføres en bestemt av de tildelte frekvenser som mottas fra senderanlegget, en oscillator i hver kanal og faseddskrimina-torer for å holde hver oscillator i fastlåst faseforhold til vedkommende tildelte frekvens i løpet av den tid frekvensen mottas fra senderanlegget, hvor det særegne består i at alle oscillatorene har samme nominelle frekvens lik et submultiplum av den felles grunnfrekvens for anlegget og at det er anordnet tidsinnstilte bryteranordninger ved hjelp av hvilke oscillatoren i hver kanal styres i fastlåst faseforhold til signaler med submultiplum-frekvensen i de tidsrom der den tildelte frekvens som tilføres vedkommende kanal mangler, idet disse signaler med submultiplumfrekvens er avledet fra signaler med ekstrafrekvensen og en av de andre tildelte frekvenser som mottas i løpet av nevnte tidsrom.

Den nominelle frekvens for oscillatorene er fortrinsvis lik forskjellen mellom ekstrafrekvensen i anlegget og den tildelte frekvens for den slavestasjon i anlegget som i frekvens ligger nærmest ekstrafrekvensen, og signalene med submultiplum-frekvens overfor hvilken oscillatorene er fastlåst til visse tider er avledet ved å blande mottatte signaler med ekstrafrekvensen og signaler med den tildelte frekvens for slavestasjonen som ligger nærmest ekstrafrekvensen.

Fastlåsing av hver oscillator overfor signaler med tildelt frekvens som foreligger i den kanal hvor vedkommende oscillator ligger, blir fortrinsvis foretatt ved

å bringe disse signaler og svingninger fra ascillatoren over til bølger med samme frekvens, føre de to bølger som derved er avledet som inngangsenergi til en første fase-diskriminator og bruke utgangsenergien fra denne første diskriminator til å styre oscillatoren.

Fastlåsing av hver oscillator overfor signaler med submultiplum-frekvens blir fortrinsvis foretatt ved å føre disse signaler og svingninger fra vedkommende oscillator som inngangsenergi til en annen fase-diskriminator og bruke utgangsenergien fra denne til å styre oscillatoren.

De tidsinnstilte bryteranordninger omfatter fortrinsvis to brytere i hver kanal, hvorav en er lukket når den annen er åpen og omvendt i hver kanal, idet den ene ligger mellom en inngangskrets i vedkommende kanal og den første fase-diskriminator og den annen ligger mellom en kilde for signaler med den nevnte submultiplum-frekvens og den annen fase-diskriminator.

Fasemåleanordningen omfatter fortrinsvis en felles lokal-oscillator og en portkrets for hver av oscillatorene i de kanaler som tilfares frekvenser tildelt slavestasjonene i anlegget. Svingningene fra den felles lokal-oscillator tilføres alle port-kretsene, som også tilføres pulser avledet fra svingningene fra oscillatoren i den kanal som tilføres den frekvens som er tildelt hovedstasjonen d anlegget for åpning av alle port-kretsene hver gang en av disse pulser opptrer, samt pulser avledet fra svingningene fra oscillatorene i de kanaler som tilføres de frekvenser som er tildelt slavestasj onene i anlegget for igjen å sperre hver portkrets hver gang det opptrer en puls fra oscillatoren i den kanal vedkommende port-krets tilhører. Videre omfatter anordningen flere tellere som over hver sin portkrets tilføres svingningene fra den felles lokal-oscillator, for telling av de svingninger som slippes gjennom når portkretsene er åpne.

Den tidsinnstilte bryteranordning kan hensiktsmessig være en bryter med flere kontakter som drives i trinn ved hjelp av

en puls-drevet trinn-motor med et beve-gelsesomløp med forut bestemt varighet innledet av en synkroniseringspuls som er avledet fra innkommende, mottatte signaler og som mellom synkroniserings-pulsene drives ved hjelp av en lokal puls-kilde med forut bestemt frekvens.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til fig. 2 og 3 på ved-føyde tegning hvor fig. 2 er et blokkskjema i for en mottager Innrettet til å utnytte signaler fra et anlegg som arbeider slik som vist i fig. 1, og fig. 3 viser skjemaet for den bryteranordning som brukes i det apparat som er vist i fig. 2.

I fig. 2 betegner A en mottagerantenne som avgir energi til en mottager som omfatter fire kanaler, en tilsvarende hovedstasjon i anlegget og de andre tilsvarende slavestasj onene, nemlig den røde, grønne og fiolette stasjon.

Antennen A avgir energi i parallell til fem høyfrekvensvelgerkretser Ml, RI, Gl, Pl og Al. Kretsen Ml skiller ut frekvensen 6F som er tildelt hovedstasjonen, kretsene RI, Gl, Pl, skiller henhv. ut frekvensene 8F, 9F og 5F som er tildelt den røde, grønne henhv. fiolette stasjon, og kretsen Al skiller ut ekstrafrekvensen 8,2

F.

Først skal den kanal som kan kalles hovedkanalen behandles. Utgangsenergi fra kretsen Ml føres gjennom en bryter MSI, når denne er lukket, som den ene inngangsenergi til en fase-diskriminator M2 hvis annen inngangsenergi avledes gjennom en frekvensmultiplikator M4 med en multiplikasjonsfaktor på 30 fra en oscillator M3 med pålydende frekvens 0,2 F, dvs. lik forskjellen mellom ekstrafrekvensen 8,2 F og den røde tildelte frekvens 8F. Feilsignalutgangsenergien fra diskriminatoren M2 føres til en styreenhet M5, f. eks. av reaktansrør-typen, som styrer oscillatoren M3 slik at svingningene derfra holdes i fastlåst forhold overfor signalene fra enheten Ml. Bryteren MSI er en av et antall brytere som tilsammen danner en tidsinnstilt bryteranordning som er anordet slik, som det skal beskrives nedenfor, at bryteren MSI er lukket til de tider hvor hovedfrekvensen foreligger i mottageren. Til andre tider åpner bryteranordningen bryteren MSI og lukker bryteren MS2.

Utgangsenergi fra ekstrafrekvens-velgerkretsen Al føres som den ene inngangsenergi til en blander M hvis annen inngangsenergi tas fra utgangsklemmene på den røde velgerkrets RI. Blanderen M er innrettet til å gi en utgangsenergi med differansefrekvensen 0,2F. Denne frekvens føres gjennom bryteren MS2, når den er lukket, som den ene inngangsenergi til en annen fase-diskriminator M6 hvis annen inngangsenergi tas direkte fra oscillatoren M3. Feilsignal-utgangsenergien fra diskriminatoren M6 føres gjennom en styreenhet M7 som svarer til enheten M5 for å styre oscillatoren M3 slik at når bryteren MS2 er lukket er oscillatoren M3 i fastlåst forhold til frekvensen fra blanderen M. På denne måten sikres at såsnart mottageren kommer inn i dekningsområdet for senderanlegget og kobles inn, blir oscillatoren M3 riktig fastlåst i forhold til hoved-svingningene fra sende-anlegget. Selv om det ville være mulig for fase-diskriminatoren M2 å låse oscillatoren M3 fast i forhold til frekvensen 6F i hvilken som helst av de tallrike tilstander hvor den 30-dobbelte frekvens fra oscillatoren M3 er i fase med frekvensen 6F, vil nemlig den styring som foretas ved hjelp av diskriminatoren M6 fjerne tvetydighet av den grunn og sikre riktig fastlåsing.

Det er ikke nødvendig å beskrive i de-talj de deler av de røde, grønne og fiolette kanaler av mottageren som svarer til de-lene av hovedkanalen som er beskrevet ovenfor, idet kanalene, som det fremgår av fig. 2, er stort sett like. Tilsvarende deler av de forskjellige kanaler er gitt betegnelser som er like, bortsett fra innlednings-bokstaven, idet bokstaven M brukes for hovedkanalen, R for den røde kanal, G for den grønne og P for den fiolette kanal. Kanalene adskiller seg, for så vidt som de er beskrevet ovenfor, bare i at det er brukt forskjellige multiplikasjonsf aktor er i mul-tiplikatorene M4, R4, G4 og P4, idet de multiplikasjonsf aktorer disse enheter gir er henholdsvis 30, 40, 45 og 25.

Utgangsenergiene fra oscillatorene M3, R3, G3 og P3 blir ført til puls-formerne M8, R8, G8 henhv. P8. Disse formere kan være av vilkårlig kjent art, innrettet til å omforme hver svingning fra vedkommende oscillator til en skarp puls, slik som angitt på vanlig måte over utgangsledningene fra pulsformerne. Det er klart at det er forskjellige tidsrom mellom pulsene fra puls-formerne R8, G8 og P8. Disse tidsavstander avhenger av posisjonen av mottageren i forhold til hoved- og slave-stasjonene i anlegget og svarer til utbredningstddene mellom stasjonene og mottageren. En felles lokal oscillator LO, som er en stabil lokal-oscillator og arbeider på f. eks. en 1 MHZ avgir utgangssvlngninger i parallell til tre portkretser R9, G9 og P9 for de røde, grønne henhv. fiolette kanaler. Utgangsenergi fra formeren M8 føres som en styreenergi til alle disse portkretser og vil på kjent måte bevirke at alle disse kretser åpnes hver gang det foreligger en puls fra enheten M8. Utgangsenergien fra puls-formeren R8 utgjør en annen styreenergi for portkretsen R9 og denne energi vil, på kjent måte bevirke stengning av portkretsen R9, som ble åpnet ved hjelp av en puls fra M8, når det opptrer en puls fra R8.

Portkretsen G9 blir åpnet på tilsvarende måte ved hjelp av hver puls fra M8 og lukket ved hjelp av den neste etterføl-gende puls fra G8 og portkretsen P9 blir åpnet ved hjelp av hver puls fra M8 og lukket av den neste etterfølgende puls fra P8.

Utgangsenergiene fra portkretsene R9, C9 og P9 vil således bestå av svingningsut-brudd med frekvensen for oscillatoren LO, idet utbruddene i hvert tilfelle har en leng-de som avhenger av mellomrommene mellom pulsene i utgangsenergien fra M8 på den ene side, og pulsene fra vedkommende av formerne R8, G8 og P8 på den annen si-de. Portutgangsenergiene fra kretsene R9, C9 og P9 føres til tellere RIO, G10 og P10 som er innrettet til automatisk å settes tilbake med passende tidsmellomrom, f. eks. med et sekunds mellomrom ved hjelp av hvilken som helst egnet kjent tilbake-føringsinnretning SU. Tellerne RIO, G10 og P10 er fortrinnsvis innrettet til å gi an-visninger i en slik form at det er mulig å foreta direkte tilpasning av disse anvis-ninger til de hyperbolske posisjonslinjer på kart som er fremstilt på forhånd og som nå er i vanlig bruk i forbindelse med kjente peilemottagere som kan samvirke med anlegg av den art som er omtalt i innled-ningen.

Styringen av bryterne MSI, MS2, RS1, RS2, GS1, GS2 og PSI, PS2 er vist på vanlig måte i fig. 2 ved hjelp av en blokk SC og en streket linje fra denne blokk til bryterne. Under henvisning til fig. 3 skal det nå beskrives en tidsinnstilt bryteranordning som bare er skjematisk i fig. 2.

Fig. 3 viser bryteranordningen utbrettet.

Den tidsinnstillingsbryter som er vist i fig. 3, er en bryter med flere kontaktarmer som er vist ved hjelp av piler og som sammen med kontakter som ligger i avstand fra hverandre slik som vist utgjør bryterne MSI, MS2, RS1, RS2, GS1, GS2, PSI og PS2 slik som vist i fig. 3. I tillegg er det 2 ytterligere kontaktarmer som sammen med de kontakter som de bestry-ker utgjør to ytterligere brytere Dl og D2, som ikke er vist i fig. 2. Alle kontaktar-mene drives sammen, slik som vist ved hjelp av de strekpunkterte linjer i fig. 3, ved hjelp av en aksel SH som drives av en trinn-motor av pal- og -palhjul-typen. Denne motor omfatter en arbeidsspole SL som er innrettet til å tiltrekke en driv-pal LP mot virkningen av en fjær SP slik at resultatet av tilførselen av en puls til enheten SL er å tiltrekke palen som ved avslutningen av pulsen, vender tilbake under virkningen av sin fjær og driver hjulet W en tann frem. Trinn-motoren i fig. 3 er innrettet til å drive sitt hjul W en hel omdreining i løpet av 14 sek., med 28 trinn med intervaller på halve sek. En tidsskala er vist øverst i fig. 3.

Hvis det antas at bryteren er i den stilling som er vist i figuren, er bryteren Dl lukket og bryteren D2 åpen. Pulser fra en kilde SPS for koblingspulser, som avgir 120 pulser pr. min., tilføres den lange kontakt som er representert ved den tykke sorte linje for bryteren D2, men de kan ikke nå spolen SL da bryteren D2 i øye-blikket er åpen. Det første trinn av trinn-motoren oppnås ved at klemmen SCT, som også er vist i fig. 2 påtrykkes en forsterket likerettet puls som er oppnådd ved å like-rette utgangsenergi fra velgerkretsen Al i en likeretterforsterker T, fig. 2. Denne bringer spolen SL til å drive hjulet W et skritt frem slik at bryteren Dl åpnes og bryteren D2 lukkes. Det vil legges merke til at når begynnelsen av hvert kobllngs-omløp innledes på denne måten, sikres synkronisering av bryteranordningen med 8,2 F-utsendelsen i sendeanlegget. Det er klart at dette første trinn vil bli tatt etter innkobling såsnart 8,2F-utsendelsen blir mottatt, enten denne første mottagning av 8,2-utsendelse er fra hovedstasjonen eller fra en av slavestasj onene. Feilaktig synkronisering av denne grunn vil imidlertid rette seg selv da, som det vil sees i fig. 1, valget av 14. sek. for en hel omdreining av hjulet W sikrer at bryteranordningen automatisk vil bringe seg selv i riktig synkronisme på, høyst, to omdreininger av hjulet W. Det første trinn av hjulet W åpner bryteren Dl og lukker bryteren D2 og deretter, inntil det siste halve sek. av 14-sek.-perioden, blir spolen SL energisert gjennom bryteren D2 ved hjelp av pulser fra kilden SPS og hjulet W beveges et trinn hvert halve sek. I det siste halve sek. av de 14 sek. er bryteren D2 åpen og drift for spolen SL oppnås igjen fra klemmen SCT gjennom den siste kontakt i bryteren Dl som er vist ved hjelp av den tykke sorte linje som dekker det siste halve sek. av 14-sek.-perioden og er forbundet med den kontakt som dekker det første halve sek. Kilden SPS bør ha temmelig stabil frekvens. Den kan synkroniseres med innkommende mottatte signaler på vilkårlig hensiktsmessig måte, selv om dette normalt ikke vil være nødvendig da synkronisering av bryteranordningen oppnås hvert 14. sek.

Tidene for åpning og lukking av bry-

terne MSI, MS2, RS1, RS2, GS1, GS2 og PSI, PS2 antas å fremgå klart av fig. 3

uten ytterligere detaljert beskrivelse. For lettere å forstå fig. 3 er kontaktene i bry-

terne MSI, MS2 vist med den skravering som er brukt i fig. 1 for å betegne hoved-

stasjonene, og kontaktene i de øvrige bry-

tere er vist med de skraveringer som er brukt 1 fig. 1 for å betegne rød, grønn henhv. fiolett stasjon.

Claims (7)

1. Radiopeilemottager innrettet til å

utnytte sendingene fra et flerstasjons peilesenderanlegg av Deccatypen, med en hovedstasjon og flere slavestasj oner som hver sender med sin tildelte frekvens som alle er et multiplum av en felles grunnfrekvens og som også sender ved en ekstrafrekvens idet hver stasjon sender med sin egen tildelte frekvens mesteparten av tiden, idet denne sending avbrytes periodisk i korte tidsrom for at stasjonen skal sende på alle de andre frekvenser, hvor mottageren omfatter en flerhet mottager-kanaler som hver tilføres en bestemt av de tildelte frekvenser som mottas fra senderanlegget, en oscillator i hver kanal og fasediskrimi-natorer for å holde hver oscillator i fastlåst faseforhold til vedkommende tildelte frekvens i løpet av den tid frekvensen mottas fra senderanlegget og fasemåle-anordninger som hver for seg reagerer på faseforholdet mellom svingninger fra oscillatoren i den kanal som tilføres den frekvens som er tildelt hovedstasjonen i anlegget og svingningene fra hver av oscillatorene i de kanaler som tilføres frekvensene for slavestasj onene slik at det dannes hyperbolske posisjonslinje-angi-velser, karakterisert ved at alle oscillatorene har samme nominelle frekvens lik et submultiplum av den felles grunnfrekvens for anlegget og at det er anordnet tidsinnstilte bryteranordninger ved hjelp av hvilke oscillatoren i hver kanal styres i fastlåst faseforhold til signaler med submultiplum-frekvensen i de tidsrom der den tildelte frekvens som tilføres vedkommende kanal mangler, idet disse signaler med submultiplum-frekvens er avledet fra signaler med ekstrafrekvensen og en av de andre tildelte frekvenser som mottas i løpet av nevnte tidsrom.

2. Radiopeilemottager som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den nominelle frekvens for oscillatorene velges lik forskjellen mellom ekstrafrekvensen i anlegget og den tildelte frekvens for den slavestasj on i anlegget som i frekvens ligger nærmest ekstrafrekvensen, og at signalene med submultiplumfrekvens overfor hvilken oscillatorene er fastlåst til de tider når vedkommende tildelte frekvens mangler, er avledet ved å blande mottatte signaler med ekstrafrekvensen og signaler med den tildelte frekvens som ligger nærmest ekstrafrekvensen.

3. Radiopeilemottager som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at fastlåsing av hver oscillator overfor signaler med tildelt frekvens som foreligger i den kanal hvor vedkommende oscillator ligger, tilveiebringes ved å omforme svingningene fra oscillatoren til en bølge med samme frekvens som signalet, føre de to bølger som inngangsenergi til en første fase-diskriminator og bruke utgangsenergien fra denne første diskriminator til å styre oscillatoren.

4. Radiopeilemottager som angitt 1 påstand 1—3, karakterisert ved at fastlåsing av hver oscillator overfor signaler med submultiplum-frekvens tilveiebringes ved å føre disse signaler og svingninger fra vedkommende oscillator som inngangsenergi til en annen fase-diskriminator og bruke utgangsenergien fra denne diskriminator til å styre oscillatoren.

5. Radiopeilemottager som angitt i påstand 1—4, karakterisert ved at de tidsinnstilte bryteranordninger omfatter fortrinnsvis to brytere i hver kanal, hvorav en er lukket når den annen er åpen og omvendt i hver kanal, idet den ene er koblet mellom en inngangskrets i vedkommende kanal og den første fase-diskriminator og den annen er koblet mellom en kilde for signaler med den nevnte submultiplum-frekvens og den annen fase-diskriminator.

6. Radiopeilemottager som angitt i påstand 1—5, karakterisert ved at fasemåleanordningene omfatter en felles lokaloscillator og en port-krets for hver av oscillatorene i de kanaler som tilføres de frekvenser som er tildelt slavestasj onene i anlegget, og at alle port-kretsene tilføres svingningene fra den felles lokal-oscillator og pulser avledet fra svingningene fra oscillatoren i den kanal som tilføres den frekvens som er tildelt hovedstasjonen i anlegget for åpning av alle port-kretsene hver gang en av disse pulser opptrer, samt pulser avledet fra svingningene fra oscillatorene i de kanaler som tilføres de frekvenser som er tildelt slavestasj onene i anlegget for igjen å sperre hver port-krets hver gang det opptrer en puls fra oscillatoren i den kanal vedkommende port-krets tilhører, og at det er anordnet flere tellere som over hver sin port-krets tilføres svingningene fra den felles lokal-oscillator for telling av de svingninger som slippes gjennom når port-kretsene er åpne.

7. Radiopeilemottager som angitt i påstand 1—6, karakterisert ved at den tidsinnstilte bryteranordning er en bry ter med flere kontaktarmer som drives i trinn ved hjelp av en puls-drevet trinn-motor med et bevegelsesomløp med forut bestemt varighet innledet av en synkroniserings-puls som er avledet fra innkommende, mottatte signaler og som mellom synkroniserings-pulsene drives ved hjelp av en lokal puls-kilde med forut bestemt frekvens.