NO137900B - Analogifremgangsm}te til fremstilling av terapeutisk aktive, basisk substituerte teofyllin-derivater - Google Patents

Analogifremgangsm}te til fremstilling av terapeutisk aktive, basisk substituerte teofyllin-derivater Download PDF

Info

Publication number
NO137900B
NO137900B NO3153/73A NO315373A NO137900B NO 137900 B NO137900 B NO 137900B NO 3153/73 A NO3153/73 A NO 3153/73A NO 315373 A NO315373 A NO 315373A NO 137900 B NO137900 B NO 137900B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
theophylline
methyl
mol
general formula
aminopropyl
Prior art date
Application number
NO3153/73A
Other languages
English (en)
Other versions
NO137900C (no
Inventor
Ferdinand Dengel
Oskar Ehrmann
Ludwig Friedrich
Frank Zimmermann
Original Assignee
Knoll Ag
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Knoll Ag filed Critical Knoll Ag
Publication of NO137900B publication Critical patent/NO137900B/no
Publication of NO137900C publication Critical patent/NO137900C/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D473/00Heterocyclic compounds containing purine ring systems
    • C07D473/02Heterocyclic compounds containing purine ring systems with oxygen, sulphur, or nitrogen atoms directly attached in positions 2 and 6
    • C07D473/04Heterocyclic compounds containing purine ring systems with oxygen, sulphur, or nitrogen atoms directly attached in positions 2 and 6 two oxygen atoms
    • C07D473/06Heterocyclic compounds containing purine ring systems with oxygen, sulphur, or nitrogen atoms directly attached in positions 2 and 6 two oxygen atoms with radicals containing only hydrogen and carbon atoms, attached in position 1 or 3
    • C07D473/08Heterocyclic compounds containing purine ring systems with oxygen, sulphur, or nitrogen atoms directly attached in positions 2 and 6 two oxygen atoms with radicals containing only hydrogen and carbon atoms, attached in position 1 or 3 with methyl radicals in positions 1 and 3, e.g. theophylline
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P11/00Drugs for disorders of the respiratory system
    • A61P11/08Bronchodilators
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/08Antiallergic agents

Landscapes

  • Organic Chemistry (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Pulmonology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)

Description

Nærværende oppfinnelse vedrører fremstillingen av nye basisk substituerte teofyllin-derivater med verdifulle farmakologiske egenskaper.
Det er kjent at bestemte, basisk substituerte xantin-derivater har verdifulle farmakologiske egenskaper. Således er f.eks.
i DBP 1.237.578 beskrevet 1-[N-metyl-N-(3<1>,4',-dimetoksybenzyl)-P-aminoetyl]-teobromin, som har corona-utvidende og blodtrykk-senkende virkninger.
Det er nå blitt rfunnet at basisk substituerte teofyllin-derivater med den generelle formel
hvor R^betyr kloratom, et fluoratom, en trifluormetyl, hydroksyl eller lavere alkoksygruppe, og 1*2 et hydrogenatom, et kloratom, en hydroksyl- eller lavere alkoksylgruppe med en begrensing at R-^ og R2 ikke samtidig betyr lavere alkoksygruppe ;har sterke antiallergiske såvel som bronchodilatoriske egenskaper . ;De nye forbindelser med formelen I oppnås ved at man ;a) omsetter teofyllin med halogenalkylaminer med den gene- ;;hvor Hal er et halogenatom, og ;R^ og R2 har foran angitte betydninger, ;i nærvær av halogenhydrogenbindende middel, eller ;b) kondenserer 7-(3-halogenpropyl)- teofyllin med kjernesubstituerte N-metyl-&-fenyletylaminer med den generelle formel ;;c) bringer 7-(3-metylaminopropyl)-teofyllin til omsetning med kjernesubstituerte £-fenyltylhalogenider med den generelle ;formel ;;eller ;d) metylerer sekundære aminer med den generelle formel ;;på kjent måte ved det basiske nitrogen, oller • ;e) når det ønskes å fremstille forbindelser hvor en eller ;begge av R^ og R2 betegner hydroksy underkastes en forbindelse ;med formel I hvor en eller begge R^ eller R2 er lave"re alkoksygrupper en eteravspaltning, fortrinnsvis ved koking med vandig bromhydrogensyre. ;Ved fremgangsmåte a) arbeider man hensiktsmessig i ;alkoholisk oppløsning med alkalialkoholater som kondensasjons-middel eller i alkoholisk-vandig oppløsning med natronlut, ;idet man oppvarmer reaksjonspartnerne noen tid under omrøring ved tllbakeløpstemperatur. Som særlig fordelaktig har det vist seg å røre om en suspensjon av teofyllin, tørrt kaliumkarbonat og forbindelsen II i et inert oppløsningsmiddel - fortrinnsvis aceton eller butanon - ved koketemperatur. ;Ved fremgangsmåte b) har det vist seg fordelaktig som halogenhydrogenbindende middel å tilsette et annet mol av basen III ;og oppvarme blandingen av de to reaksjonspartnere noen tid i oljebad til ca. 1A0°C. Tilsetter man derpå et egnet oppløs-ningsmiddel (f.eks. toluen eller xylen) i varmen, så skiller et mol halogenhydrogensalt av basen III seg ut krystallinsk og kan skilles fra. Filtratet inneholder da det basiske frem-gangsmåteprodukt. Det er også mulig å gjennomføre omsetningen i kokende xylen, eller ved reaksjonsdyktlg halogen i toluen. Man kan i dette tilfelle i stedet for et ytterligere mol av basen III også anvende tørt kaliumkarbonat eller tertiære ;baser som pyridin eller trietylamin som syrebindende middel. ;De samme arbeidsbetingelser gjelder for fremgangsmåte c). ;Innføringen av metylgruppen i de sekundære baser med formelen ;V for overføring til forbindelsene I ifølge oppfinnelsen kan ifølge fremgangsmåte d) skje ved behandling med metylhalogenider eller dimetylsulfat, dessuten ved kokning med formalin henholdsvis paraformaldehyd og maursyre. Metyleringen kan også foretas på den måte at man ryster den med formaldehyd tilsatte alkoholiske oppløsning av der. sekundære base V i nærvær av palladium-eller nikkelkatalysator med hydrogen, eller behandler med amal-gamert aluminium eller natriumboranat eller ét annet egnet re-duksjonsmiddel . ;ila. annen mulighet for gjennomføring av fremgangsmåten består i anvendelsen av bundne halogenhydrogensyrer i form av salter som. f.eks. pyridin-hydroklorid. Derved går man frem på den måte at man smelter sammen reaksjonskomponentene, eventuelt under tilsetning av et egnet oppløsningsmiddel som iseddik eller ed-dlksyreanhydrid ved forhøyet temperatur. ;Man kan også gjennomføre eteravspaltningen med organiske syre-halogenider ved fravær eller i nærvær av katalysatorer, hvorved reaksjonsevnen tiltar i rekkefølgen syreklorid - syrebromid-syrejodid. Som katalysatorer anvender man metall- henholdsvis ikke-metall-halogenider. Sinkklorid, tinn-(IV)-klorid og bor-trifluorid er særlig godt egnede. En ytterligere mulighet består i anvendelsen av elektrofile metallhalogenider som f.eks ;aluminiumklorid eller -bromid. ;De nye forbindelser har et bredt histaminolytisk virkningsspek-trum, som retter seg mot endogene (anafylaktlske) og eksogene hlstamlnreaksjoner. Til dette kommer at forholdet nellom akutt toksisitet (sammenlign tabell 2, spalte C) og histaminolytisk virkning (sammenlign tabell 1, spalte A) og dermed den terapeutiske bredde for de nye substanser (se tabell 2, C:A) 1 sammen-ligning med de kjente substanser er mange ganger bedre. Dertil kommer at de nye forbindelser i motsetning til de hittil kjente antihistaminika ikke har noen sederende bivirkninger. Disse egenskaper gjør dem til verdifulle legemidler ved behandlingen av en hell rekke sykdommer, f.eks. Astma bronchiale, Urticaria, høysnue, hudsykdommer og allergoser. ;Den histaminolytiske virkning ble prøvet etter metoden av Konzett H., Rflssler R., Arch. exp. Path. Pharm. 19£, 71 (1940) på Bronchospasmus av.marsvin. I tabell 1 under (A) er den dose oppført som nedsetter Bronchospasmus-utgangsverdien etter sub-stansangivelse med det halve (ED^q). ;Ved isolert marsvinileum viser de nye forbindelser likeledes en sterk histaminolytisk virkning, som det kan vises etter metoden av Magnus Pflflgers Arch. ges. Physiol. 102, 123 (19042/. I spalten (B) i tabell 1 er konsentrasjonene oppført i /ig/ml badvæske, som bevirker en fullstendig hemning av ut-gangsspasmus. ;Por den terapeutiske anvendelse kan de nye stoffer anvendes som ampuller, tabletter, dragéer og inhalat. Dosen er ca. ;0,1 - 1,0 mg/kg oralt henholdsvis 0,01 - 0,1 mg/kg parenteralt pr. dag. ;;De for fremstillingen av de- nye forbindelser nødvendige ut-gangsstoffer er delvis ikke beskrevet ennå. De lar seg fremstille som følger: ;Halogenalkylaminene med formel II får man ved kondensasjon ;av de tilsvarende kjernesubstituerte p-fenyletylaminer med 3-klorpropanol. De oppståtte sekundære aminoalkoholer metyleres derpå på vanlig måte, f.eks. ved hjelp av formaldehyd og maursyre, ved nitrogen, og derpå byttes den alkoholiske hy-droksylgruppe ut mot klor ved behandling med tionylklorid. Anvender man i stedet for p.-fenyletylaminene deres N-mono-metyl-derivater (formel III), så kommer man i én arbeidsgang til de tertiære aminoalkoholer, og metyleringen ved nitrogen faller bort. ;Fremstillingen av 7-(3-halogenpropyl)-teofylliner såvel som 7-(3-aminopropyl)-teofyllinet er allerede beskrevet i litte-raturen. ;7-(3-metylaminopropyl)-teofyllin som fri base lar seg fremstille fra 7-(3-halogenpropyl)-teofyllln. Dette kondenseres først med N-metyl-benzylamin til 7-^3-(N-metyl-N-benzyl)-amlnopropyl7-teofyllin og derpå fjernes benzylgruppen med Pd/H^. ;Forbindelsene med formel III er tilgjengelige på forskjellige måter. Således kan man hyppig.overføre kjernesubstituerte ben-zener ved behandling med formaldehyd og saltsyre (klonnetyle-ring) til de analoge benzylklorider. Disse benzylklorider kan også fremstilles fra aromatiske karboksylsyrer eller deres estere ved reduksjon med lltiumalanat eller fra kjernesubstituerte aldehyder ved katalytisk hydrogenering eller behandling med reduksjonsmidler og etterfølgende klorerlng av benzylalko-holene. Fra benzylkloridene lar de tilsvarende benzylcyanider seg lett oppnå, f.eks. ved omsetning med alkalicyanider i di-metylformamid eller dimetylsulfoksyd. Fra disse utvinner man derpå på kjent måte ved katalytisk hydrogenering p- fenyletyl-aminene. Fra de på denne måte oppnådde primære p- fenyletylaminer kommer man derpå ved behandling av deres benzalforbindel-ser med dimetylsulfat eller jodmetan eller også ved reduksjon av deres N-formylforbindelser med litiumalanat til aminene med formel III. ;Forbindelsene med formel IV oppnår man fra de foran beskrevne kjernesubstituerte benzylcyanider. Disse forsåpes til fenyl-eddlksyrene som ved reduksjon med litiumalanat gir p-fenyl-etanoler, som f.eks. med tionylklorid overføres til de ønske-de forbindelser. ;Forbindelsene med formel V for fremgangsmåte d) lar seg oppnå på forskjellig måte. De lar seg f.eks. fremstille fra kjernesubstituerte p- tenyletylaminer ved omsetning med 7-(3-halogen-propyl)-teofyllin. ;Fremstillingsmåten forklares av de etterfølgende eksempler. ;Temperaturene er angitt i °Celsius. Smeltepunktene er korri-gerte verdier. ;EKSEMPEL 1 ;7-/ N- metyl- N-( p- 3, 4- diklorfenyletyl)- 3- amlnopropyl7- teofyllln A) Fremstilling av utgangsmaterlalet ;I. N- met;yl- p- 3, 4- dlklorfenyletylamin ;in oppløsning av 41,2 g (0,217 mol) p-3,4-diklorfenyletylamin (F. ienington et al. J. Org. Chem. 25 (1960)", 2*066) tilset'tes' 12,0 g (1,2 x 0,217 mol) maursyre og kokes 4 timer på<;>'vannav-skiller under tllbakeløpskjøling. Ved dette fjernes 8,4'-ml vann. Man fordamper toluenet, destillerer resten i vakuum og får 41,0 g (90■% av det teoretiske) av N-formyl-forblridelsen med kokepunkt 168"- 171°/o,02 torr. 41,0 g (0,188 mol)- av det slik oppnådde formamid oppløses i 200 ml tetrahydrofuran og tilsettes dråpevis til en i en tre-halset kolbe kokende suspensjon på 11 g (2 x 0,75 x 0,188 mol) litiumalanat i 200 ml tetrahydrofuran under omrøring. Man koker videre i. 4...timer og spalter ved inndrypning av vann og natronlut. Man suger av fra aluminiumhydroksyd, damper filtratet inn, løser resten 1 - 2 H saltsyre og ryster med toluen. Den vandige oppløsning tilsettes-konsentrert natronlut, basen tas opp i toluen, oppløs-ningsmidlet, fordampes og resten destilleres i vakuum., Ved 96 - 97° - 0,3 torr. går. 32,3 g (86 % av det teoretiske) N-metyl-p-3>4-diklorfenyletylamin av n^ 25 1,5489 over. Hydrokloridet (fra alkohol og. et.er) smelter ved 197 - 200°.
II. N- metyl- N-( B- 3, 4- diklorfenyletyl)- 3- aminoklorpropan
133.5 g (2 x 0,328 mol) N-metyl-(3-3, 4-diklorf enyletylamin kokes med 31 g (0,328 mol) 3-klorpropanol i toluen i 24 timer under tilbakelopskjoling og omroring. Etter fraskilling av det utskilte N-metyl-(3-3,4-diklorfenyletylamin-hydroklorid tas N-metyl-N- (3-hydroksypropyl) -(3-3, 4-diklorf enyletylaminet, som blir tilbake som en olje etter avdampning av opplosnings-midlet, opp i kloroform, tilsettes dråpevis 43,0 g (1,1 x 0,328 mol) tionylklorid og kokes 2 timer under tilbakelopskjoling. Man tar reaksjonsproduktet etter avdampning av kloro-formen opp i varm aceton. Ved avkjoling faller hydrokloridet av N-metyl-N-((3-3, 4-diklorf enyletyl)-3-aminoklorpropan med sm.p. = 145-146° ut. Utbytte 73,9 g = 76,2% av teorien.
Den fri base koker ved 112-116°/0,2 torr. Brytningsindeksen
er n^<5> 1,5392.
B) Fremstilling av sluttproduktet
158.6 g (0,5 mol) N-mety l-n-((3-3, 4-diklorf enyletyl)-3-aminoklorpropan-hydroklorid overfores til den fri base, denne loses i 100 ml toluen og tilsettes dråpevis i lopet av 30 minutter til en under tilbakelopskjoling kokende blanding av 250 ml isopropanol, 20 g (0,5 mol) natriumhydroksyd, 14 ml vann og 90,5 g (0,5 mol) teofyllin. Man koker ytterligere i 3 timer, suger av fra utskilt natriumklorid og inndamper filtratet.
Den oljeaktige rest loses i toluen. Klorhydrogengass innfores inntil sterkt sur reaksjon. 7-[N-metyl-N-((3-3, 4-diklorf enyletyl)-3-aminopropyl]-teofyllin-hydroklorid skiller seg ut som hvitt krystallinsk pulver. Etter gjenopplbsning fra isopropanol får man 200 g (83,4 % av teorien) av saltet med sm.p. 225-228°„ Dette salt inneholder 1,5 mol HC1 pr. mol base og dets vandige opplosning reagerer sterkt surt. Unngår man ved fremstillingen av saltet overskudd av klorhydrogen men noytrali-serer noyaktig, så skiller saltet seg ut i sammensetningen base x 1 HC1, som har det samme smeltepunkt og hvis vandige opplosning reagerer noytralt.
Den foran beskrevne kondensasjon av teofyllin med N-metyl-N-(3-
(3,4-diklorfenyletyl)-3-aminoklorpropan lar seg ogsa gjennom-fore ved at man som opplosningsmiddel anvender aceton eller butanon og som halogenhydrogen-bindende middel anvender tort kaliumkarbonat.
EKSEMPEL 2
7-[ N- metyl- N-( 3- fluor- 4- metoksv- fenyletyl)- 3- aminopropvll-teofyllin A) Fremstilling av utgangsmaterialet
N- metyl- p- 3- fluor- 4- metoksy- fenyletylamin
477,7 g (2,82 mol) (3-3-fluor-4-metoksy-fenyletylamin
(K. Kraft, Ber. 84, 150 (1951)) og 146,g (1,1 x 2,82 mol)
98 %'ig maursyre opploses ill toluen, og ved koking under tilbakelopskjoling fjernes reaksjonsvannet. Avdampningsresten av toluenopplosningen gir etter destillasjon 532 g (96% av teorien) N-formyl-(3-3-f luor-4-metoksy-fenyletylamin med kp. = 162°/0,03 torr og n^<5> 1,5288.
Av dette opploses 265,0 g (1,343 mol) ill tetrahydrofuran. Opplosningen tilsettes dråpevis i lopet av 1 time under en nitrogenatmosfære og under omroring til en blanding av 69 g
(1,8 x 0,75 x 1,343 mol) litiumalanat i 3 1 tetrahydrofuran, hvilken koker under tilbakelopskjoling. Man holder den ved koking i 6 timer og spalter reaksjonsopplosningen deretter ved tilsetning dråpevis av vann og natronlut. Aluminium-hydroksydet suges fra, filtratet dampes inn, resten tas opp i. saltsyre og befris for forurensninger ved rystning med toluen.
Ved tilsetning av 40 %'ig natronlut skiller basen seg ut igjen, hvilken tas opp i benzen og destilleres etter fradampning av opplosningsmiddelet. Ved 139-14o°/16 torr går 206 g (84% av teorien) N-metyl-(3-3-fluor-4-metoksy-fenyletylamin over som
25
fargelos olje av n^ 1,5051. Hydrokloridet, oppnådd fra isopropanol og gjenopplost fra isopropanol og etanol (5 + 1), smelter ved 181-182,5°.
B) Fremstilling av sluttproduktet
Hvis man kondenserer 189,5 g (0,63 mol) 7-(3-brompropyl)-teofyllin med 231 g (2 x 0,63 mol) N-mety1-^-3-fluor-4-metoksy-fenyletylamin etter den i eksempel 4 beskrevne arbeidsmåte,
så oppnår man ved siden av 152 g N-mety1-^-3-fluor-4-metoksy-fenyletylamin-hydrobromid 182 g (74% av teorien) 7-[N-mety1-N-(p-3-fluor-4-metoksy-fenyletyl)-3-aminopropyl]-teofyllin med kp. 231°/0,4 torr, n£<5> 1,5527.
Det fra etanolopplosningen av basen med klorhydrogengass oppnådde hygroskopiske hydroklorid smelter etter gjenopplos-ningen fra metanol og etanol (5 + 1) ved 217-218,5°.
EKSEMPEL 3
7-[ N- metyl- N-( 3- 3- trifluormetyl- fenyletyl)- 3- aminopropyl1-teofyllin A) Fremstilling av utgangsmaterialet
I. ( 3- 3- trif luormetyl- f enyletylamin
233 g (1,26 mol) 3-trifluormetyl-benzylcyanid (B.E. Rosenkranz et al., J. Chem. Eng. Data 8, 237 (1963)) opploses i 1,2 1 metanol, som inneholder ca. 80 g ammoniakk, og hydrogeneres med Raney-kobolt ved 100°/100 at hydrogen. Den av katalysatoren fraskilte opplosning inndampes, resten tas opp i saltsyre og befris for forurensninger ved rystning med toluen. Man tilsetter opplosningen natronlut, tar den oppstående base opp i benzen, fradamper opplosningsmiddelet og destillerer resten. Forbindelsen er en vannklar olje med kp. = 88°/14 torr og n^5 1,4609. Utbytte: 195 g (82% av teorien).
II. N- metyl-[ 3- 3- trif luormetyl- fenyletylamin
204 g (1,08 mol) (3-3-trif luormetyl-fenyletylamin opploses i 500 ml toluen, tilsettes 55 g (1,1 x 1,08 mol) maursyre og overfores ved azeotrop destillasjon til N-formylforbindelsen. Etter opparbeiding og destillasjon får man 211 g (91% av teorien) N-f ormyl-(3-3-trif luormetyl-f enyletylamin med kp. = 179°/14 torr og n£<5> 1,4795.
172,8 g (0,8 mol) av den foranstående N-formylforbindeIse opploses ill tetrahydrofuran og reduseres ifolge eksempel 1 A) I med 45,5 g (2 x 0,75 x 0,8 mol) litiumalanat i 2 1 tetrahydrofuran. Etter opparbeidelsen får man 131,5 g (81% av teorien) N-metyl-p-3-trifluormetyl-fenyletylamin med kp. = 96-100°/14 torr og n^<5> 1,4598. Hydrokloridet, oppnådd fra etanol/eter og omkrystallisert fra etylacetat, smelter ved 143-144°.
B) Fremstilling av sluttproduktet
Omsetningen av 80,1 g (0,27 mol) 7-(3-brompropyl)-teofyllin
med 108,3 g (2 x 0,27 mol) av det foran oppnådde N-metyl-p-3-trifluormetyl-fenyletylamin analogt eksempel 4 gir 85,1 g
(75,6% av teorien) 7- [N-metyl-N- (|3-3-trif luormetyl-f enyletyl)-3-aminopropyl]-teofyllin som blek-gul seig olje med kp. = 210°/0,05 torr og n^<5> 1,5373. Omkrystallisert fra dietyl-
eter smelter basen ved 74,5-76°. Fra etanolopplosningen av basen skiller det hvite hydrokloridet seg ut etter noytralisasjon med klorhydrogengass. Det smelter etter gjenopplosning fra isopropanol og etylacetat (1 + 1) ved 169-171°. Bioksalatet fra etanol smelter ved 161-162°.
EKSEMPEL 4
7-[ N- metyl- N-( p- 3, 4- diklorfenyletyl)- 3- aminopropyll- teofyllin
42,2 g (0,14 mol) 7-(3-brompropyl)-teofyllin og 28,7 g (0,14 mol) n-metyl-p-3,4-diklorfenyletylamin (Fremstilling eksempel IA) I) kondenseres og opparbeides på den ifolge eksempel 9 beskrevne måte i nærvær av trietylamin. Man oppnår 7-[N-metyl-N-.
(p-3,4-diklorfenyletyl)-3-aminopropyl]-teofyllin-hydroklorid med smp. = 225-228°. Uttbyttet utgjor etter gjenopplosning fra isopropanol 42,3 g (63% av teorien).
EKSEMPEL 5
,7- [N-metyl-N- (p_3-k3 or-4-mPtoksv-f pnv! ^y i) _3.amj nnnrnpy1, teofyllin
50,0 g (0,17 mol) 7-(3-brompropyl)-teofyllin og 33,2 g (o 17 mol) N-metyl-p-3-klor-4-metoksy-fenyietylamin (M. Julia et al Bull. soc. Chim. France 1966, 1335) kondenseres analogt eksempel 9 ved hjelp av trietylamin. Etter opparbeidelse noytraliseres toluenopplosningen av det onskede produkt ved innforing av klorhydrogengass og det utskilte hydroklorid omkrystalliseres fra etanol.
Utbytte: 47,4 g (62,6% av teorien) smp. = 245-248°.
EKSEMPKT, 6
7-rN-metVl-N-(p-3-metoksy-4-klorf.nYl^yl)_3.aminnprnpy.,1. teof<y>llin
A) Fremstilling av utgangsmaterialet
I | 3- 3- metoksy- 4- klorf enyletylamin
150 g (0,83 mol) 3-metoksy-4-klorbenzylcyanid (S. Munavalli et al. Bull. Soc. Chim. Fr. 1966 (10) 3311-18) opploses i 600 ml metanol som inneholder 50 g ammoniakk og hydrogeneres med Raney-kobolt ved 50°/70 at I^. Etter opparbeidelsen ifolge eksempel 8 A) I oppnår man 202 g (91% av teorien) (3-3-metoksy-4-klor-fenyletylamin-hydroklorid med smp. = 164-166°.
II. N- metyl-( 3- 3- metoksy- 4- klorf enyletylamin
155, 5 g (0, 7 mol) av det foran oppnådde (3-3-metoksy-4-klorfenyl-etylamin-hydroklorid overfores til basen og metyleres ifolge forskriftene i eksempel 1 A) I ved behandling med maursyre og etterfolgende reduksjon av det oppnådde formamid med litiumalanat ved nitrogen. Man oppnår 147 g (89% av teorien) N-metyl-p-3-metoksy-4-klorfenyletylamin-hydroklorid med smp. 147-148°.
B) Fremstilling av sluttproduktet
150,6 g (0,5 mol) 7-(3-brompropyl)-teofyllin og den fra 111,0 g (0,5 mol) N-metyl-(3-3-metoksy-4-klorfenyletylamin-hydroklorid frigjorte base kondenseres analogt eksempel 9 ved hjelp av trietylamin og opparbeides. Man nøytraliserer toluenopplosningen av sluttproduktet med klorhydrogengass og omkrystalli-serer det fraskilte salt fra etanol.
Utbytte: 152,5 g (67% av teorien) 7-[N-metyl-N-(p-3-metoksy-4-klorfenyletyl)-3-aminopropyl"]-teofyllin-hydroklorid med smp.
= 232-235°.
EKSEMPEL 7
7-[ N- metyl- N-( p- 3, 4- diklorfenyletyl)- 3- aminopropyl1- teofyllin A) Fremstilling av utgangsmaterialet
I. 7-[ 3-( N- metyl- N- benzyl)- aminopropyl]- teofyllin
301,2 g (1 mol) 7-(3-brompropyl)-teofyllin og 242,3 g (2 x 1 mol) N-mety1-benzylamin varmes opp i nitrogenatmosfære i 2
timer under omroring til 145°. Etterat temperaturen er sunket til ca. 110° lar man 2 1 toluten stromme til og oppvarmer blandingen 30 minutter under tilbakelopskjoling. Det skiller seg ut en fin krystallinsk felling på 202 g N-metyl-benzylamin-hydrobromid (smp. = 160°C), som skilles fra. Toluenopplosningen vaskes med vann, og deretter trekkes basen ut fra denne ved rystning med 1050 ml 1 N-saltsyre. Den vandig-saltsure fase skiller igjen ut basen ved tilsetning av 40 %'ig natronlut.
Den tas opp i toluen og destilleres etter avdampning av opplosningsmiddelet i vakuum. Ved 220°/o,03 torr går 311 g (91%
av teorien) 7-[3-(N-metyl-N-benzyl)-aminopropyl]-teofyllin over som tykk, lys-gul olje av nD 25 1,5748. Basen skiller seg krystallinsk fra etanol og smelter ved 86-88°. Hydrokloridet, oppnådd
fra etanol, smelter etter gjenopplosning fra etanol ved 214,5-216°.
II. 7-( 3- metylaminopropyl)- teofyllin
10 g palladiumkull-katalysator (10%) hydrogeneres på forhånd
i 100 ml etanol. Man tilfbyer deretter opplbsningen av 204,6 g (0,6 mol) 7-[3-(N-metyl-N-benzyl)-aminopropyl]-teofyllin i 400 ml etanol og ryster ved 40° med hydrogen. Den beregnede hydrogenmengde tas opp i lbpet av 6 timer. Etter avbrytning av hydrogentilfbrselen og avdampning av etanol blir en olje tilbake, som man destillerer i vakuum. Ved 192-194°/0,03 torr går 137 g (91% av teorien) 7-(3-metylaminopropyl)-teofyllin av n^ 25 1,558<8>
over. Smp = 62,5-64,5°. Hydroklorid smp. = 265°.
III. 3- 3, 4- diklorfenyletylklorid
Til en opplosning av 424,0 g (1,1 x 3,24 mol) tionylklorid i
300 ml dietyleter tilsetter man dråpevis under omrbring i lbpet av 2 timer blandingen av 618,5 g (3,24 mol) (3-3,4-diklorfenyl-
etanol (R. Fuchs, J. Am. Chem. Soc. 78, 5612 (1956)), 256,2 g (3,24 mol) tort pyridin og 300 ml dietyleter. Blandingen blir derved oppvarmet til koking, hvorved eter samtidig destilleres fra. Man varmer deretter opp i vannbad inntil ca. 500 ml destillat er gått over, hvorved den indre temperatur stiger til ca. 85°. Etter tilsetning av 42 g tionylklorid etterrbrer man ved denne temperatur fremdeles 2 timer. Det avkjblte reaksjons-
gods opploses ill eter, helles ill isvann og det vandige sjikttrek-kes ut med eter enda to ganger etter fraskilling av eteropplbs-ningen. De forenede eteruttrekk vaskes med vann og natrium-hydrogenkarbonat-opplbsning, tbrkes med kalsiumklorid og dampes inn. Resten går ved 142-145°/11 torr over som fargelbs olje av n^<5> 1,5631. Utbyttet utgjor 602 g (89% av teorien).
B) Fremstilling av sluttproduktet
158,8 g (2 x 0,316 mol) av det etter II oppnådde 7-(3-metylaminopropyl)-teofyllin og 66,1 g (0,316 mol) (3-3,4-diklorfenyletylklorid (etter III) blandes sammen og varmes opp i en nitrogenatmosfære under omroring i 3 timer ved 145°. Man lar avkjole til 110°, tilfoyer 1 1 toluen og koker 30 minutter under tilbakelopskjoling. Det utskilte 7-(3-metylaminopropyl)-teofyllin-hydroklorid (90 g) suges fra.
Det smelter ved 263-265°. Toluen-filtratet vaskes forst
med vann og fra dette trekkes deretter sluttproduktet ut under utroring med 2,7 1 varm N/10-saltsyre. Man tilsetter den vandige-saltsyreopplosning 4o %'ig natronlut, opptar den fraskilte base i toluen og torker over kaliumkarbonat. Etter avdampning av opplosningsmiddelet tilbakeblir 103 g 7-[N-metyl-N-(p-3,4-diklorfenyletyl)-3-aminopropyl]-teofyllin.
En prove går ved destillasjon i kuleror ved 210-220°/0,OOl torr luftbadtemperatur over som blek-gul, meget seig olje. nD 25 1,5840.
Hydroklorid: Hvis man loser opp 92 g av basen i en varm blanding av 150 ml etanol og 300 ml etylacetat og innforer klorhydrogengass inntil svak sur reaksjon, så skiller 95 g av saltet seg ut. Man gjenopploser fra metanol og oppnår 91 g hydroklorid av smp. 226-228°, som viser seg å være kromato-grafisk ren.
EKSEMPEL 8
7-[ N- metyl- N-( p- 3- klor- 4- metoksv- fenyletyl)- 3- aminopropyl1-teofyllin
A) Fremstilling av utgangsmaterialet
I. p- 3- klor- 4- metoksv- fenyletylklorid
750 g (4,02 mol) p-3-klor-4-metoksy-fenyletanol (L.S. Fosdick et al., J. Org. Chem. 68, 842 (1946)) kloreres ifolge arbeids-forskriftene i eksempel 17 A) III ved behandling med tionylklorid og pyridin i dietyleter-opplosning. Etter opparbeidelsen
får man 770,6 g (94% av teorien) 0-3-klor-4-metoksy-fenyletylklorid med kp. 102°/0,005 torr og n^<5>, 1,5555.
B) Fremstilling av sluttproduktet
132,2 g (2 x 0,27 mol) 7-(3-metylaminopropyl)-teofyllin og 55,6 g (0,27 mol) (3-3-klor-4-metoksy-fenyletylklorid kondenseres og opparbeides ifolge eks. 17 B). Man får 111 g 7-[N-metyl-N-(0-3-klor-4-metoksyfenyletyl)-3-aminopropyl]-teofyllin. En prove av substansen går ved 225-230°/0,001 torr luftbadtemperatur over
25
som blek-gul olje av nD 1,5774.
Hydroklorid: Ved noytralisasjon av opplosningen av 100 g av substansen i 500 ml. etanol med klorhydrogengass skiller 82,4 g hvitt salt seg ut, som etter omkrystallisasjon fra metanol smelter ved 240-245°. Utbyttet av reaksjonen utgjor 74% av det teoretiske.
EKSEMPEL 9
7-[ N- metyl- N-( p- 3, 4- diklorfenyletyl)- 3- aminopropyl1- teofyllin A) Fremstilling av for-produktet
7- fN-( p- 3, 4- diklorfenyletyl)- 3- aminopropyl1- teofyllin I en tre-halset kolbe blandes 38,0 g (0,2 mol) p-3,4-diklor-fenyletylamin (F. Bennington et al., J. Org. Chem. 25, 2066
(1960)) og 20,2 g (0,2 mol) trietylamin sammen med 100 ml
toluen. Under omroring lar man nå ved romtemperatur i lopet av 90 minutter suspensjonen av 60,2 g (0,2 mol) 7-(3-brompropyl)-teofyllin og 300 ml toluen tilstromme og koker den deretter
16 timer under tilbakelopskjoling. Man suger av fra det fraskilte trietylamin-hydrobromid (eventuelt fra p-3,4-diklor-fenyletylamin-hydrobromid), vasker filtratet med vann og damper inn i vakuum. Den oljeaktige rest loses opp i 100 ml isopropanol. Etter tilsetning av 15 ml 48%'ig vandig bromhydrogensyre skiller krystaller seg ut, hvilke isoleres og gjenopploses fra metanol. Man oppnår 57,5 g (59% av teorien) 7-[N- ((3-3,4-diklor-fenyletyl)-3-aminopropyl]-teofyllin-hydrobromid med smp. 243-245°.
B) Fremstilling av sluttproduktet
40, 4 g (0,1 mol) 7- [N- ((3-3, 4-diklorf enyletyl) ^3-amino-propyl]-teofyllin (frigjort fra det foran oppnådde hydrobromid) opploses i 370 ml etanol og tilsettes 7,4 g (1,6 x 0,1 mol) maursyre.
Man tilsetter derpå 11,1 g (1,3 x 0,1 mol) 35%'ig vandig forma-linopplosning til denne og koker blandingen 2 timer under tilbakelopskjoling. Avdampningsresten av reaksjonsopplosningen tas opp i fortynnet saltsyre og rystes med toluen. Fra den vandig-saltsure opplosning skiller man basen fra med natronlut, som tas opp i toluen og torkes. Ved innledning av klorhydrogengass i toluenopplosningen skiller 7-[N-metyl-N- ((3-3, 4-diklor-fenyletyl)-3-aminopropyl]-teofyllin-hydrokloridet seg ut. Det omkrystalliseres fra isopropanol. Man oppnår 39,3 g (82% av teorien) av saltet med smp. = 225-228°.
Det samme resultat får man når man tilsetter den alkoholiske opplosning av 7-[N- ((3-3, 4-diklorf enyletyl)-3-aminopropyl ]-teofyllin den beregnede mengde formalin-opplosning og oppvarmer med natriumboranat 2 timer på vannbad, eller rystes med palladiumkull-katalysator ved 40° med hydrogen.
EKSEMPEL 10
7- [ N- metyl- N- (( 3- 3- klor- 4- hydroksy- f enyletyl) - 3- aminopropyl]-teofyllin
56,1 g (0,13 mol) 7[N-metyl-N-(0-3-klor-4-metoksy-fenyletyl)-3-aminopropyl]-teofyllin (fremstilling se eksempel 14 og 18)
kokes under tilbakelopskjoling med 120 ml 48%'ig vandig bromhydrogensyre (D = 1,5) tilsvarende 96,4 g HBr (2,18 x 2 x 0,13 mol) i 2 timer. Man tilsetter ytterligere 60 ml 48%'ig bromhydrogensyre (4,1 x 0,13 mol) og koker ytterligere 1 time. Reaksjonsblandingen helles ill isvann og noytraliseres noye
med 40%'ig natronlut. Fenolbasen skiller seg derved ut som olje, som krystalliserer ved henstand. Man opploser substansen i 2 N-saltsyre, hvorved hydrokloridet skiller seg ut i form av hvite krystaller. Etter gjenopplosning fra aceton får man 25,2 g (41% av teorien) 7-'[N-metyl-N- (0-3-klor-4-hydroksy-f enyletyl) -3-aminopropyl]-teofyllin-hydroklorid med smp. = 114-116 .
EKSEMPEL 11
7-[ N- metyl- N-( 3- 3- hvdroksy- 4- klor- fenyletyl)- 3- aminopropyl1-teofyllin
Analogt eksempel 20 underkastes 10,7 g (0,03 mol) 7-(N-mety1-N-(3-3-metoksy-4-klor-fenyletyl)-3-aminopropyl]-teofyllin (fremstilling se eks. 15) eter spaltning med 34,4 ml 48%'ig vandig bromhydrogensyre. Den etter opparbeidelsen oppnådde rå fenolbase tas opp i aceton og tilsettes opplosningen av 3,5 g maleinsyre i aceton. De etter kort tid fraskilte krystaller gjenopploses fra aceton. Man oppnår 43 g (32 % av teorien) 7-[N-metyl-N-(3-3-hydroksy-4-klor-fenyletyl)-3-aminopropyl]-teofyllin-maleinat med smp. = 190-193°.
EKSEMPEL 12
7-[N-metyl-N-(3-3,4-dihvdrok sy- fenvletvl)- 3- aminopropvl]-teofyllin
I en tre-halset kolbe tilsetter man 226 g <o,5 mol) 7-(N-metyl-N-homoveratryl-3-aminopropyl)-teofyllin-hydroklorid (fremstilt etter DBP 1 237 578) med 672 ml 48%'ig vandig bromhydrogen-
syre (D =1,5) = 484 g HBr (4 x 3 x 0,5 mol) og bringer blandingen i nitrogenatmosfære til kokning. Allerede ved 80° begynner en livlig brommetanutvikling, som stanser etter 3
timers kokning under tilbakelopskjoling. Deretter avspaltes 96% av den beregnede brommetan-mengde. Den klare opplosning stivner etter avkjoling til en tykk krystallgrot som suges av og vaskes med isopropanol. Man oppnår 248 g krystallvann-
holdig hydrobromid av fenolbasen. Ved gjenopplosning av en prove fra metanol danner det vannfrie salt seg med smp. = 238°.
Hydroklorid: 100 g av det foranstående hydrobromid opploses i 2,5 1 varmt vann. Etter avkjoling tilsetter man ved romtemperatur under nitrogen 500 ml 2 N-ammoniakk, hvorpå en svak rosa-farget substans skiller seg oljeaktig ut. Man avdekanterer den vandige fase, vasker substansen med vann og opploser den i 2 1 varm etanol. I den klar-filtrerte opplosning innforer man klorhydrogengass i overskudd, hvorpå 78 g 7-[N-metyl-N-(0-3,4-dihydroksy-fenyletyl)-3-aminopropyl]-teofyllin-dihydroklorid skiller seg ut som hvitt krystallpulver med smp. = 208-213°. Utbyttet fra reaksjonen utgjor 84% av teorien. Hvis man tilsetter den 5%'ige vandige opplosning av dihydrokloridet (pH 1,0)
1 ekvivalent natronlut, så oppnår man den vandige opplosning av monohydrokloridet (pH 6,7). Monohydrokloridet gir i vann eller metanol med jern (III)-klorid en dyp mork-gronn farge, som slår over i fiolett ved tilsetning av natronlut. EKSEMPEL 13 7-[ N- metyl- N-( 0- 3- fluor- 4- hydroksy- fenyletyl)- 3- aminopropyl]-teofyllin 60,3 g (0,137 mol) 7-[N-metyl-N-(0-3-fluor-4-metoksy-fenyl-etyl) -3-aminopropyl ]- teof yllin-hydroklorid (fremstilling se eksempel 7) og 123 ml 48%'ig vandig bromhydrogensyre (D=l,5) = 89 g HBr (4 x 2 x 0,137 mol) holdes i rundkolben og i nitrogenatmo sfære i 10 timer under tilbakelopskjoling ved kokning.
Allerede etter 3 timer spaltes den beregnede brommetan-mengde
av. Man blander den avkjblte fargelose opplosning med det samme volum dietyleter, hvorpå 7-[N-metyl-N-(0-3-fluor-4-hydroksy-fenyletyl)-3-aminopropyl]-teofyllin-hydrobromid skiller seg krystallinsk ut. Etter gjenopplosning fra isopropanol oppnår man 59,4 g (92 % av teorien) av saltet som hvitt krystallpulver med smp. = 72,5 - 75°. Ved ytterligere oppvarmning stivner smeiten ved ca„ 145° og smelter således ved 225-227°
på ny.
53,6 g (0,11 mol) av det foranstående hydrobromid opploses i 1,3 1 varmt vann og innstilles på pH-verdien 7,0 i nitrogenat-
mosfære ved tilsetning dråpevis av 114 ml 1 N-natronlut. 43,5 g base skiller seg ut som hvitt krystallpulver med smp. =
130-132,5°, som ikke forandrer seg etter gjenopplosning fra isopropanol. Losningen av basen i metanol gir med jern(III)-
klorid en gul-rod garge.
Hvis man opploser den tbrkede base i metanol og innforer klor-
hydrogengass inntil svak-sur reaksjon, så skiller hydrokloridet seg ut som hvitt krystallpulver. Det smelter etter gjenopp-
losning fra vann/etanol (1 + 5) ved 234,5-237°. Jern(lll)-
klorid-reaksjonen i vann er gul, i metanol blek-fiolett.

Claims (1)

  1. Analogifremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk
    aktive, basisk substituerte teofyllin-derivater med den gene- relle formel hvor betyr ot kloratom, at fluoratom, en trifluormetyl, hydroksyl- eller lavere alkoksygruppe, og R_ et hydrogenatom, et kloratom, en hydroksyl- eller lavere alkoksygruppe med den begrensning at R, og R2 ikke samtidig betyr lavere alkoksygruppekarakterisert ved at man a) omsetter teofyllin med halogenalkylaminer med den generelle formel hvor Hal er et halogenatoai, og R-^ og Rp har foran angitte betydninger, i nærvær av halogenhydrogenbindende middel, eller b) kondenserer 7-(3-halogenpropyi)-teofyllin med kjernesubstituerte ri-metyl-p-f enylatylamj ner med den generelle formel eller c) bringer 7-(3-metylarjinopropyl )-teof yllin til omsetning med kj ernesubstituerte p-fenyletylhalogenlder tred den generelle formel eller d) metylerer sekundære aminer med den generelle formel på kjent måte ved det basiske nitrogen, eller e) når det ønskes å fremstille forbindelser hvor en eller begge av Rj^ og R2 betegner hydroksy underkastes en forbindelser med formel I hvor én eller begge R1 og R2 er. lavere alkoksygrupper en eteravspatlning, fortrinnsvis ved koking med vandig bromhydrogensyre.
NO3153/73A 1972-08-08 1973-08-07 Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive, basisk substituerte teofyllin-derivater NO137900C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE2239012A DE2239012A1 (de) 1972-08-08 1972-08-08 Basisch substituierte theophyllinabkoemmlinge

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO137900B true NO137900B (no) 1978-02-06
NO137900C NO137900C (no) 1978-05-16

Family

ID=5853037

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO3153/73A NO137900C (no) 1972-08-08 1973-08-07 Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive, basisk substituerte teofyllin-derivater

Country Status (26)

Country Link
US (1) US3926995A (no)
JP (1) JPS5714350B2 (no)
KR (1) KR780000273B1 (no)
AR (4) AR206915A1 (no)
AT (3) AT327218B (no)
AU (1) AU473294B2 (no)
BE (1) BE801893A (no)
CA (1) CA998669A (no)
CH (4) CH591484A5 (no)
CS (1) CS189616B2 (no)
DD (1) DD107044A5 (no)
DE (1) DE2239012A1 (no)
DK (1) DK131187B (no)
ES (1) ES415782A1 (no)
FI (1) FI58640C (no)
FR (1) FR2195441B1 (no)
GB (1) GB1431587A (no)
HU (1) HU170289B (no)
IE (1) IE37899B1 (no)
IL (1) IL42698A (no)
NL (1) NL7310951A (no)
NO (1) NO137900C (no)
SE (1) SE400081B (no)
SU (5) SU504490A3 (no)
YU (3) YU206473A (no)
ZA (1) ZA735400B (no)

Families Citing this family (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JPS49121524U (no) * 1973-02-12 1974-10-17
JPS5242609U (no) * 1975-09-20 1977-03-26
JPS62277347A (ja) * 1986-02-25 1987-12-02 Microbial Chem Res Found 新規生理活性物質ア−ブスタチン類縁化合物
JPS6332704A (ja) * 1986-07-26 1988-02-12 Sony Corp 回転磁気ヘツド装置

Family Cites Families (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3245994A (en) * 1966-04-12 Theophylline derivatives
US3036083A (en) * 1959-05-15 1962-05-22 Ciba Geigy Corp Certain 2-pyridyl lower alkyl guanidines
FR1352320A (fr) * 1963-02-13 1964-02-14 Degussa Procédé de préparation de dérivés alcoylxanthiniques à substituants basiques
DE1237578B (de) * 1963-05-10 1967-03-30 Knoll Ag Verfahren zur Herstellung basisch substituierter Xanthinderivate
NL6708305A (no) * 1966-06-23 1967-12-27
DE2021620C3 (de) * 1970-05-02 1980-02-07 Boehringer Sohn Ingelheim Neue Phenylaminoalkane und Verfahren zu deren Herstellung

Also Published As

Publication number Publication date
CH591483A5 (no) 1977-09-30
YU217679A (en) 1983-01-21
IL42698A0 (en) 1973-10-25
IL42698A (en) 1976-07-30
SU507241A3 (ru) 1976-03-15
ATA257875A (de) 1975-06-15
AU5902873A (en) 1975-02-13
ATA678473A (de) 1975-04-15
DE2239012A1 (de) 1974-02-21
NL7310951A (no) 1974-02-12
YU206473A (en) 1982-05-31
FR2195441A1 (no) 1974-03-08
IE37899L (en) 1974-02-08
NO137900C (no) 1978-05-16
JPS5714350B2 (no) 1982-03-24
BE801893A (fr) 1974-01-04
YU217779A (en) 1983-01-21
SU504490A3 (ru) 1976-02-25
CA998669A (en) 1976-10-19
GB1431587A (en) 1976-04-07
AU473294B2 (en) 1976-06-17
AR206914A1 (es) 1976-08-31
SE400081B (sv) 1978-03-13
AT328464B (de) 1976-03-25
AR206916A1 (es) 1976-08-31
KR780000273B1 (en) 1978-07-24
AT328465B (de) 1976-03-25
CS189616B2 (en) 1979-04-30
ES415782A1 (es) 1976-07-01
DK131187C (no) 1975-11-17
HU170289B (no) 1977-05-28
JPS4945096A (no) 1974-04-27
DD107044A5 (no) 1974-07-12
CH591485A5 (no) 1977-09-30
IE37899B1 (en) 1977-11-09
FR2195441B1 (no) 1977-09-09
CH591484A5 (no) 1977-09-30
FI58640C (fi) 1981-03-10
ATA257975A (de) 1975-06-15
SU507242A3 (ru) 1976-03-15
AT327218B (de) 1976-01-26
DK131187B (da) 1975-06-09
US3926995A (en) 1975-12-16
FI58640B (fi) 1980-11-28
AR206913A1 (es) 1976-08-31
AR206915A1 (es) 1976-08-31
CH590865A5 (no) 1977-08-31
SU507243A3 (ru) 1976-03-15
ZA735400B (en) 1974-07-31
SU526291A3 (ru) 1976-08-25

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4110337A (en) Triazolobenzodiazepines
JPS6152155B2 (no)
WO2010110231A1 (ja) 置換された3-ヒドロキシ-4-ピリドン誘導体
NO760993L (no)
EP2297099A1 (de) 3-cyanoalkyl- und 3-hydroxyalkyl-indole und ihre verwendung
JPH0216308B2 (no)
JPH0739387B2 (ja) 新規1−ベンジル−アミノアルキル−ピロリジノン化合物及びその製造方法
HU180219B (en) Process for producing substituted xantine derivatives and salts
WO2004016605A1 (en) 2-aminopyrimidine derivatives as adenosine a1 and a2a receptor antagonists
NO137900B (no) Analogifremgangsm}te til fremstilling av terapeutisk aktive, basisk substituerte teofyllin-derivater
Small et al. The catalytic hydrogenation of the halogenomorphides: Dihydrodesoxymorphine-D1
DK166584B1 (da) Substituerede 4-benzyl-1h-imidazoler, fremgangsmaade til deres fremstilling samt farmaceutiske praeparater indeholdende dem
DK147004B (da) Analogifremgangsmaade til fremstilling af oxygenerede alkylxanthinderivater
JPH07502007A (ja) 治療用のベンズアザピン化合物
JPS6139288B2 (no)
EP1440075A1 (fr) Nouveaux derives amides heteroaromatiques de 3beta-amino azabicyclooctane, leur procede de preparation et leurs applications en therapeutique
JPH0686435B2 (ja) ベンズアゼピン誘導体
US3818090A (en) Novel quinolines in the treatment of pain and inflammation
JPH0559117B2 (no)
US3905990A (en) Basically substituted benzimidazole derivatives
JPS6245864B2 (no)
JPH07116188B2 (ja) 新規ピリド〔4,3−d〕ピリミジン誘導体、その製造方法並びに該化合物を含有する医薬組成物
NO150280B (no) Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive 9-aminopyrido(1,2-a)pyrimidinderivater
JPS6330917B2 (no)
JPS633866B2 (no)