NO137548B - Analogifremgangsm}te ved fremstilling av nye, terapeutisk aktive n-difenylpropyl-propylendiaminer - Google Patents

Description

Ekstrusjonsmatrise for i kold tilstand å fremstille en med et hode og en stamme utformet gjenstand.

Oppfinnelsen vedrører en ekstrusjonsmatrise til fremstilling av formprodukter av metall. Oppfinnelsens gjenstand egner seg således for fremstilling av skruer, bolter og lignende festeinnretninger som er karakterisert ved et utpreget hode og en langstrakt stamme eller stilk, men oppfinnelsen forenkler også fremstillingen av et stort antall forskjellige spesialformede artikler eller innretninger for anvendelse innen bil-, fly-, elektroteknikk- og andre

. industrier ved hjelp av en hurtigarbeidende maskin sammenlignbar med en kaldstukningsmaskin. Mange slike spesialformede artikler har hittil kunnet bli fremstillet bare med en skruemaskin eller en kombinasjon av maskiner med lav arbeids-hastighet, stort materialtap og tilsvarende høye fremstillingsomkostninger. Andre artikler av angjeldende type har hittil måt-tet fremstilles i flere deler som deretter måtte sammensettes til en enhet. Matrisen ifølge oppfinnelsen kan således spesielt fordelaktig anvendes for fremstillingen av endel produkter som hittil har kunnet bli fremstilt med konvensjonelle koldstuk-ningsmaskiner, men den muliggjør dessuten fremstillingen av andre produkter med hurtigarbeidende maskiner av denne type, hvilke produkter hittil ikke har kunnet bli fremstillet med slike maskiner. Det er tidligere foreslått å fremstille hodeutstyrte artikler av emner av utgangsmaterial, rundmaterial med relativt stor diameter med først ved hjelp av strengpresning å utforme en stamme eller stilk med mindre diameter, og deretter ferdigutforme hodet ved stukning eller .kaldslåing av emnets på forhånd ubearbeidede del. Ved disse fremgangsmåter har man alltid anvendt seg av pressverktøy, hvor overgangen fra emnets diameter til den pressede stammediameter utgjøres av en rettkonisk overgangsoverflate. Spesielt ved anvendelse av emner som er avkappet av tråd- eller stangmaterial av stål kreves herved for strengpresning av emnet, så store presstrykk at emnet har tendens til å svelle i matrisehulheten og kleber til dennes sidevegger. Risikoen for sprengning av matrisen for at emnet skal festne i denne, og andre lignende problem har gjort det helt ulønnsomt å forsøke nedsettelser i tverrsnittsareal som overstiger 50 pst., slike som spesielt tilsiktes å oppnås ved matrisen ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen vedrører altså en ekstrusjonsmatrise for i kold tilstand å forme en med et hode og en stamme utformet gjenstand av et sylindrisk emne med en forhåndsbestemt lengde og diameter, omfattende et sylindrisk hulrom med en innsnevret materiseåpning, hvor et press-stempel, når emnet er innført i hulrommet, ved anlegg mot emnets ene ende presser en forhåndsbestemt del av emnets andre emne gjennom matriseåpningen for å danne gjenstandens stamme, og hvor sideveggen i hulrommet under ekstruderin-gen avstøter den del av emnet som skal danne et ubearbeidet hode, mot vesentlig sideveis deformasjon, idet andre stuke-verktøy uten mellomliggende varmebehandling bearbeider hodet til den endelige form, og matrisen er karakterisert ved at at den emneavstøttende overgangsflate mellom matrisens sidevegg og matriseåpningen er konkav og at den konkave flates krumningsradius fortrinnsvis ikke er større enn differansen mellom diameteren av det ubehandlede hode og diameteren av stammen og ikke mindre enn halvparten av en slik differanse i diametrene.

Man har funnet at hvis overgangsoverflaten mellom pressmatrisens videre og smalere formrom er konkavt bøyet i stedet for rettkonisk, så blir den trykk-kraft som kreves for å bringe metallet til å renne ut gjennom munnstykksåpningen betraktelig mindre. En meget ubetydelig, hvis overhode noen svelning av emnet kan iakttas og noen klebning til hulrommets sidevegger skjer ikke, hvorfor det har vist seg praktisk gjennomførlig å utføre meget store areal- eller diameterforminskninger enn det som hittil har blitt ansett som mulig. Således har man med hell kunnet fremstille artikler hvor arealforminsknin-gen er gått opp til størrelsesorden 85 pst.,, d.v.s. hvor den pressede stammes eller stilks tverrsnittsareal bare har vært ca. 15 pst. av emnets. Ingen tegn på klebning eller slitasje har kunnet iakttas hverken på pressmatrisen eller på arbeidsstykket.

Da praktisk talt ingen svelning av den ikke strengpressede del av arbeidsstykket skjer i pressverktøyet under presningsope-rasjonen, festner arbeidsstykket ikke i verktøyet, men kan hurtig og bekvemt fjernes ut av dette. Derved blir det mulig å ut-føre strengpresningen i hurtigarbeidende maskiner, og pressartikler kan produseres i relativt hurtig takt.

En annen fordel som fåes er at den koldbearbeiding av metallet som tilveiebringes ifølge oppfinnelsen medfører en betraktelig økning av det bearbeidede me-talls strekkfasthet og strekkgrense, således at det blir mulig å anvende myke kar-bonstål for produkter der det hittil har blitt krevet varmebehandling eller dyrt le-gerte stålsorter.

Matrisen ifølge oppfinnelsen letter også fremstillingen av detaljer som har en del som er sterkt utvidet i forhold til en annen. Som det fremgår av det oven-nevnte er slike detaljer hittil i blant fremstilt ved sammensetning av flere deler, men det vanligste er at de fremstilles i en skruemaskin. De detaljer det her dreier seg om kunne ikke dannes ved oppstukning av den ene enden på et stang- eller tråd-formet råemne på grunn av den store metallmengde som kreves i den del som danner hodet. Trådmaterial har nemlig tendens til å brette seg sammen når man for-søker å stuke opp større mengder av dette, således at man får en dårlig kornstruktur, og den endelige materialstrukturen blir derved uunngåelig svak. Ved hjelp av matrisen ifølge oppfinnelsen kan man deri-mot delvis strengpresse emner av relativt stor diameter for å danne en stammedel med sterkt nedsatt tverrsnittsareal, mens den øvrige ubearbeidede delen av endene kan bearbeides eksempelvis ved hjelp av forsiktig stukning for å danne det ferdige produkts hode. Kornstrukturen hos de derved oppnådde legemer er slik at produktene har oveiUegne fasthetsegenskaper sam-tidig som det er blitt mulig å fremstille produkter til meget lavere omkostning enn det som har vært mulig med tidligere kjente matriser.

Et formål med oppfinnelsen er således å tilveiebringe en ny og forbedret matrise for fremstilling av formprodukter av metall.

Ved hjelp av matrisen ifølge oppfinnelsen kan slike produkter fremstilles til lave priser.

Særlig hensiktsmessig er matrisen i forbindelse med fremstillingen av formprodukter med en langstrakt stamme eller stilk og et sterkt utvidet hode.

Produkter fremstilt ifølge oppfinnelsen får overlegne fasthetsegenskaper.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes det også en hensiktsmessig matrise til å fremstille metallartikler av emner idet visse deler av emnene er kaldbearbeidede således at disse deler i forskjellige henseende får forbedrede egenskaper.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser i sideperspektiv en artikkel som er et typisk eksempel på slike formprodukter som fordelaktig kan fremstilles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser i sideperspektiv et arbeidsstykke eller råemne hvorav artikkelen som er vist på fig. 1 er fremstilt. Fig. 3 er et sideperspektiv som tyde-liggjør arbeidsstykkets form etter at en del av dette er strengpresset. Fig. 4 viser på samme måte arbeidsstykkets form etter ytterligere bearbeiding. Fig. 5 viser i aksialsnitt en pressmatrise som anvendes ifølge oppfinnelsen. Fig. 6 viser i aksialsnitt et stuknings-verktøy med senke som anvendes i et et-terfølgende bearbeidningsøyeblikk. Fig. 7 viser i aksialt snitt et ferdig-stukningsverktøy med senke som samvir-ker til å ferdigforme artikkelen ifølge fig. 1. Fig. 8 viser i sideperspektiv et råemne eller arbeidsstykke bestemt til å anvendes for fremstilling av et boltemne som også er et typisk eksempel på produkter som kan fremstilles ifølge oppfinnelsen. Fig. 9 viser arbeidsstykket i sideperspektiv etter at det gjennom strengpresning er utstyrt med en stamme eller stilk. Fig. 10 viser arbeidsstykket i sideperspektiv etter delvis utformning av emnets hode. Fig. 11 viser det ferdige boltemne i sideperspektiv. Fig. 12 viser et aksialsnitt gjennom et pressverktøy som anvendes for presning av arbeidsstykket til formen ifølge fig. 9. Fig. 13 viser i aksialsnitt den fast-holdningssenke og hodepresningsmatrise som anvendes for utformningen av hodet til den på fig. 10 viste form. Fig. 14 viser i aksialsnitt en senke samt stukningsstempel som anvendes for ferdigformning av hodet på det boltemne som er vist på fig. 11.

På tegningen viser fig. 1 en artikkel 10 som er et typisk eksempel på slike formprodukter som egner seg for fremstilling ved hjelp av matrisen ifølge oppfinnelsen, mens fig. 2—7 viser selve fremstillings-prosessen. Artikkelen 10 har som det sees en sylindrisk hodedel 12 som er utformet med en flens eller krage 14 med større diameter ved sin ene ende, og en langstrakt stamme 16 av mindre diameter som stik-ker ut fra den motsatte ende. Artikkelen 10 er en innretning som anvendes i forbindelse med fremstilling av elektriske solenoider og er typisk for slike formprodukter som tidligere vanligvis er blitt fremstilt i skruemaskiner. Ifølge oppfinnelsen avkappes et sylindrisk arbeidsstykke eller råemne 17 (fig. 2) av passende lengde fra en (ikke vist) streng av rundt utgangsmaterial av bestemt diameter. Det avkappede arbeidsstykkes volum er fortrinnsvis det samme som volumet av den artikkel som skal fremstilles, enskjønt det i visse tilfeller kan være nødvendig eller ønskelig at arbeidsstykkets volum er større enn den ferdige artikkels, men en av for-delene ved oppfinnelsen er nettopp den at det i detaljen kanskje i de fleste tilfeller ikke kreves noe overskuddsmaterial. Etter at arbeidsstykket 17 er tilkappet plaseres det. i et pressverktøy 18 som vist på fig. 5 hvori arbeidsstykket strengpresses for å danne artikkelens stamme 16, mens en betraktelig del 19, fig. 3, bibeholdes ubearbeidet for senere å danne artikkelens hode.

På figurene 5—7 og 12—14 vises bare selve senkeinnsetningene eller matrisene som ifølge vanlig praksis er beregnet til å bli innsatt i en matrise- eller senke-holder. Av enkelthetshensyn kalles disse innsatser her imidlertid senker, matriser eller matriseblokk.

Som vist i fig. 5 dannes den ifølge foreliggende oppfinnelse anvendte pressmatrise 18 av en matriseblokk utstyrt med et hulrom eller presskammer med en sylindrisk del 20 hvis diameter D, er tilstrekkelig for å oppta arbeidsstykket 17, idet den sylindriske veggdel 20 har en lengde som overstiger noe lengden av arbeidsstykket 17. Presskammerets indre ende avsluttes med en innad konvergeren-de konkav bøyet bunn- eller overgangsflate 21 som innad tilslutter seg til en munnstykkeåpning 22, hvis diameter D9 er hovedsakelig lik diameteren hos det bestemte formprodukts stamme 16. Det sylindriske hulroms avsnitt som danner munnstykkeåpningen 22 er fortrinnsvis temmelig kort i aksialretning og munner ut i en mottagningskanal 24 av noe større diameter enn munnstykkeåpningen, og hvori den strengpressede stamme 16 kan innføres fritt under presningsforløpet.

Den med R betegnede bøyningsradien for den bøyede over gangsover f laten 21 har på ingen måte noen kritisk verdi, men kan varieres innen temmelig vide grenser. Vanligvis er det å foretrekke en relativt stor bøyningsradius, spesielt ved presning av seigere legeringer eller når sluttproduk-tets form ikke krever noen skarp overgang mellom hodet og stamme. Uten at det derved behøver å innføres noen begrensning av oppfinnelsestanken har det vist seg å være mest hensiktsmessig med en krum-nnigsradius R som ikke overskrider forskjellen mellom diameteren D, og den videre sylindriske del 20, og diameteren D9 av munnstykkedelen 22. Under visse forhold, eksempelvis når man arbeider med mykere metaller eller av andre årsaker, kan det være ønskelig med en så liten krumningsradius som mulig for den bøyde overgangsoverflaten 21. Generelt har det vist seg å være mindre hensiktsmessig å minske krumningsradien nevneverdig under en verdi som er lik halve forskjellen diameteren D, og D2, d.v.s. mindre enn D,—D2, selv om den i enkelte tilfeller kan 2 være mindre. Det er av betydning at den bøyede overgangsoverflaten 21 tangentielt går over i overflaten av den sylindriske vegg 20. i

For å presse en del av arbeidsstykket 17 gjennom åpningen 22 og således forme stammen 16, utøves et trykk på arbeidsstykkets frie ende ved hjelp av et press-stempel 28. Den bøyede overgangsoverflaten 21 i pressmatrisen 18 fortrenger den naboplaserte del av arbeidsstykket 17 etter-som dette presses gjennom matrisen ved arbeidsstykkets overflateparti, først bringes til å flyte inn mot arbeidsstykkets akse langs en jevn konveks kurve for deretter plutselig å avbøyes og flyte parallelt med nevnte akse. Den del av arbeidsstykket som ligger innen den sylindriske del 20 av presskammeret hindres eksempelvis av kammer-veggen fra under strengpresningen å un-dergå noen nevneverdig deformering eller utvidning. Pressforløpet avbrytes når en tilstrekkelig metallmengde er presset ut gjennom munnstykkeåpningen 22 for å danne det tilsiktede produkts stamme, og volumet av holdedelen 19 er hovedsakelig lik det volum som er beregnet på det ferdige produkts hode. Den delvis utformede innretning 30 tas deretter ut av pressmatrisen 18 ved at stemplet 28 trekkes tilbake og innretningen 30 trykkes ut av matrisen ved hjelp av en utstøter 29, hvoretter innretningen overføres til et annet sted for videre bearbeiding.

På det viste utføringseksempel over-føres den delvis formede innretning 30 fra pressverktøyet 18 til en stuknings- eller formningsmatrise 34 (fig. 6) med et formhulrom som tilsvarer formen av den ferdige innretning 12. Hulrommet i matrise-blokken 34 har en del 36 for å oppta stammen 16 og en del 38 for å oppta hodedelen 19. Matrisekammerdelen 38 er i foreliggende tilfelle utformet med en rundtgå-ende forsenkning 40 som tilsvarer den ferdige innretnings flens eller krage 14. Hulrommets del 38 har samme lengde som hodedelen 12 av innretningen 10, og det sees altså at en del av hodet 19 kommer til å skyte ut utenfor matrisen 34 når arbeidsstykket 30 skyves inn i denne.

Etter at arbeidsstykket 30 er plassert i formningsmatrisen 34 utøves det et slag på den ytre ende av hodet 19, således at det presses inn i matrisen og derved fyller ut formrommets indre hjørne 41, dermed dannes den rettfasede avsats som skal danne undersiden av hodet av sluttproduktet 10. Dette slag kan utøves med et stempel med en plan endeoverflate 44, utstyrt med en grunn, sylindrisk uttagning 46 av tilstrekkelig stor diameter, for å oppta og sentrere den ytre enden av arbeidsstykkets hode 19 under det første slag. Gjennom dette stukeslag oppstukes arbeidsstykkets ytre ende noe og ekspanderer derigjennom inn i matrisens forsenkning 40 som vist ved 48 på fig. 4.

Som vist på fig. 7 utøves det deretter på arbeidsstykkets ytre ende et nytt stuk-ningsslag med et annet stukriingsstempel 56 med helt jevn eller plan anslagsover-flate 58, således at arbeidsstykkets inn-stukning i matriseåpningens forsenkning 40 fullbyrdes og flensen eller kragen 14 av innretningen 10 ferdigformes. Deretter trekkes stemplet 56 tilbake, og den ferdige detalj 10 fjernes fra matrisen 34 ved hjelp av utstøteren 60. Innretningen 10 er et eksempel på slike formprodukter som tidligere kunne fremstilles på tilfredsstillende måte bare ved sponavskjærende bearbeid-ningsoperasjoner, hvilket tydeligvis er langsommere, gir mere materialtap, og er dyrere enn ved hjelp av matrisen ifølge oppfinnelsen. Oppstukningen av et hode med lengde og volum av hodet 12 på rund-materialet av diameter av stammen 16 skulle som angitt i det foregående ikke være mulig å gjennomføre på grunn av materialets tendens til å gli eller bøye seg sammen under materialets samling, hvilket medfører en meget dårlig kornstruktur.

Man har riktignok allerede tidligere forsøkt å fremstille artikler med stort hode og smal stamme ved å strengpresse stammen fra et sylindrisk arbeidsstykke, men de tidligere anvendte pressmetoder har ikke vært økonomisk mulig å anvende innen det her tilsiktede fremstillingsområde. Hittil har strengpressingen blitt utført i matriser hvis hulrom for opptagelse av emnet, presskammeret, vært utstyrt med en konisk overgangsoverflate til den munnstykkeåpningen hvorigjennom artikkelens stamme skal presses ut. Sammenlignet med matrisen ifølge oppfinnelsen hvor pres-singen utføres i en matrise med skålformet bunn i presskammeret, kreves ifølge de tidligere anvendte matriser meget større og dyrere maskin- og verktøysutrustning, og det foretusettes også et større energifor-bruk. Den større letthet til å gjennom-føre strengpresningen i matrise med skålformet bunn bekreftes meget påfallende av resultater av atskillige prøver som er ut-ført for å sammenligne det presstrykk som kreves for å få en gitt arealminskning i en matrise med skålformet bunn, og det presstrykk som må utøves for å tilveiebringe samme arealminskning i en matrise med konisk bunn med en vinkel av 15° i forhold til presskammerets lengdeakse. Prøvestykker av stål typen AISI 1016 med en opprinnelig strekkfasthet på ca. 42 kg/ mma tale redusert fra en diameter på 5,156 mm til 3,531 mm, tilsvarende en arealminskning på ca. 53 pst. Det krevdes et trykk på ca. 1260 kg/cm2 for å gjennom-føre strengpresningen i en matrise med skålformet bunn, mens det krevdes et trykk på 2360 kg/cm2 for å utføre strengpresningen i en matrise med konisk bunn. I et annet forsøk ble det redusert et arbeidsstykke av stål typen AISI 1035 med en opprinnelig strekkfasthet på ca. 60 kg/ mms fra en diameter på 6,227 mm til 3,352 mm, en arealminskning på ca. 71 pst. I en matrise med skålformet bunn krevdes det et presstrykk på ca. 2835 kg/mm2, mens det krevdes et trykk på ca. 6460 kg/cm-' i en matrise med konisk bunn. I en ytterligere prøve ble det redusert et arbeidsstykke av stål typen AISI 1018 med en opprinnelig strekkfasthet på ca. 45 kg/mm2 fra en diameter på 12,45 mm til 4,298 mm i en pressmatrise med skålformet bunn, tilsvarende en arealminskning på ca. 88 pst., hvorved det krevdes et presstrykk på ca. 5510 kg/cm2. Det ble forsøkt med en lignende arealminskning i en pressmatrise med konisk bunn. Utpresningen hadde så-vidt begynt ved et presstrykk på ca. 14.170 kg/cm2, da presstemplet gikk i stykker.

Foruten den betraktelige minskning av arbeidsstykket som muliggjøres ved anvendelse av matrisen ifølge oppfinnelsen får også pressverktøyet, spesielt pressmatrisen en i høy grad øket levetid. Ved anvendelse av matriser med konisk avsmal-nende bunn avtar den effektive levetid av matrisen suksessivt og temmelig fort, når reduksjonen i tverrsnittsareal overstiger 40 å 50 pst. Dette skyldes antagelig at den koniske overgangsoverflaten avslites eller eroderes innen området for dennes begyn-nelseskontakt med den ennu faste del av arbeidsstykket som medfører en suksessiv økning av friksjonsmotstanden mot metal-lets forskyvning, og at matrisen endelig blir ubrukbar på et tidlig stadium. Overens-stemmende med oppfinnelsen for pressmat-riser for utførelse av reduksjoner som innen området 70—80 pst. en tilfredsstillende effektiv levetid.

For ytterligere å belyse oppfinnelsen skal den i det følgende beskrives under henvisning til figurene 8—14 ved anvendelse på fremstilling av emnene 68 til bolter med 6-kantet hode med ansats.. Som vist på fig. 11 består et slikt boltemne etter strengpresnings- og hodeformningsopera-sjonen ifølge oppfinnelsen av en langstrakt stamme 70 og et 6-kantet hode 72 utført i ett med et utvidet baseparti, en såkalt ansats 74. Først avkappes et sylindrisk arbeidsstykke 76 av avpasset lengde ifølge fig. 8 fra en streng av rundt utgangsmaterial som ikke er vist, av hovedsakelig samme diameter som den sirkel som om-slutter det bestemte 6-kantede hode 72. Volumet av arbeidsstykket 76 er fortrinnsvis hovedsakelig likt med volumet av det boltemne som skal fremstilles. Arbeidsstykket 76 plaseres først i en presmatrise 78 ifølge fig. 12 som har et hulrom hvorav en rettsylindrisk del 80 har en diameter D;j som er nøyaktig og tilstrekkelig for å oppta arbeidsstykket 76, og en lengde som er noe større enn arbeidsstykket 76. Hulrommets eller presskammerets indre endeparti avgrenses av en i aksial retning konkav bøyet overgangsoverflate 82 som slutter seg til en sirkulær munnstykkeåpning 84 med gitt diameter D4 som hovedsakelig tilsvarer diameteren av den bestemte stammen 70. Pressmatrisen er således konstru-ert på prinsipielt samme måte som den matrise som er beskrevet i tilslutning til fig. 5, så en nærmere beskrivelse skulle ikke være nødvendig.

På samme måte som i foregående tilfelle utøves det ett prestrykk på den fri ytre ende av arbeidsstykket 76 ved hjelp av et stempel 92 som forskyves til en på forhånd bestemt indre endestilling i presskammeret, således at en på forhånd bestemt del av arbeidsstykket presses ut gjennom munnstykkeåpningen, og man får en delvis ferdigpresset innretning eller mellomprodukt 94 (fig. 9) med en langstrakt stammedel 70 med samme dimen-sjoner som det ferdige boltemnets stamme 70, og med en hovedsakelig ubearbeidet hodedel 96 hvis volum hovedsakelig tilsvarer volumet hos det ferdige boltemnets hode 72 med ansats 74.

Etterat stammen 70 således er ferdigpresset tas det delvis ferdigformede arbeidsstykke 96 ut av pressmatrisen 78 på hensiktsmessig måte, eksempelvis ved hjelp av en utstøter 98 hvoretter det plasseres med stammen 70 i en senke 100 (fig. 13) med et senkehull 102 hvis diameter er akkurat tilstrekkelig til å oppta stammen 70. Hodedelen 96 strengpresses deretter i en pressmatrise 104 hvis presskammer innbefatter en sylindrisk munnings-del 106 hvis diameter er litt større enn diameteren av hodedelen 96, og hvoretter det følger en krans med seks konverge-rende overflatepartier 107 som innad slutter seg til en 6-kantet munnstykkeåpning 108 idet denne begrenses av seks flate side-overflater 110, således at munnstykkets tverrsnitt har hovedsakelig samme form og størrelse som tverrsnittsoverflaten av 6-kanthodet 71. Munnstykket 108 har relativt liten aksial lengde, og etter dette ut-vider matrisehulrommet seg som vist ved 114 for ikke å hemme forskyvningen av den del av hodedelen som presses innad gjennom munnstykkeåpningen. Pressmatrisen 104 skyves tvangsmessig på hodedelen 96 hvorved denne suksessivt presses gjennom munnstykket 108 således at hodedelen får en form som vist ved 116 på fig. 10.

Deretter bearbeides hodedelen 116 til den bestemte ferdigform 72 ved slag med et stukningsstempel 120 (fig. 14), med et formhulrom 122 hvis form tilsvarer det ferdige bolthodets bestemte form. Den indre ende av hulrommet 22 eller bunnen 124 påvirker den ytre ende av hodedelen 116 og stuker opp en del av metallet av hodet 116 mot senken 100, således at dette metall utfyller den for ansatsen dannede anordnede forsenkning 126 i stemplet 120. Etter at hodet 72 og ansatsen 74 er ferdig-formet på denne måte, trekkes stemplet 120 tilbake hvoretter det ferdige boltemne fjernes fra senken 100 ved hjelp av en ut-støter 98 eller annen passende anordning. Boltemnet kan deretter viderebehandles på ønsket måte.

De fordeler som oppnås i forbindelse med den ovenfor beskrevne fremstilling av innretningen 10, fig. 1, og som derved allerede er omhandlet fåes også ved fremstilling av boltemnet 68 ved hjelp av matrisen ifølge oppfinnelsen, d.v.s. boltemnet kan fremstilles til lavere omkostning og med større produksjonshastighet ved hjelp av matrisen ifølge oppfinnelsen enn med tidligere kjente matriser. En annen fordel som fåes ved anvendelsen av matrisen ifølge oppfinnelsen for fremstillingen av boltemnet 68 består i at koldbearbeidingen for den store arealminskningen av arbeidsstykket 76 som skjer ved utformningen av stammen 70 medfører en kraftig økning av stammens strekkfasthet.

Som eksempel kan det nevnes at prøve-stykker av stål type AISI 1038 med en gjennomsnittlig strekkfasthet på ca. 60 kg/mm2 gjennom strengpresning under-kastes en arealminskning med 70 pst. Derved øket det strengpressede ståls gjennom-snittlige strekkfasthet med ca. 60 pst., eller til ca. 96 kg/mm2. Den økning av bolt-stammens strekkfasthet som oppnås ved anvendelse av matrisen ifølge oppfinnelsen er fordelaktig, da bolter av angjeldende type ofte anvendes i slike forbindelser hvor de utsettes for betraktelige strekkpåkjen-ninger i aksialpresning. Da slike bolter fremstilles ved sponskj ærende bearbeid-ningsmetoder, er det ofte nødvendig å anvende spesiallegert, dyrt utgangsmaterial eller å gripe til varmebehandling eller begge deler for at sluttproduktet skal få den nødvendige fasthet. Da dessuten ved utførelsen av matrisen ifølge oppfinnelsen hodedelen 94 bibeholdes praktisk talt ubearbeidet under den første presningsopera-sjon, foreligger det ingen vanskeligheter i forbindelse med den senere strengpresning av hodets plane sider, og oppstukning av ansatsen 72 med det resultat at det ikke kreves noe avbrudd eller stopp for glød-ning. Den' store fasthetsøkning som fåes ved koldbearbeidning av emnets stammedel ifølge oppfinnelsen er likeledes av verdi ved fremtsillmg av mange andre slags innretninger.

Endelig skal det fremholdes at boltemnet 68 og andre lignende innretninger som fremstilles ved hjelp av matrisen ifølge oppfinnelsen får en kornstruktur som i så godt som i alle forekommende tilfeller er mere ønskelig enn den som fåes ved fremstilling av slike formprodukter ifølge andre metoder.

Claims (1)

1. Ekstrusjonsmatrise for i kold tilstand å forme en med et hode og en stamme utformet gjenstand av et sylindrisk emne med en forhåndsbestemt lengde og diameter, omfattende et sylindrisk hulrom med en innsnevret matriseåpning, hvor et presstempel, når emnet er innført i hulrommet, ved anlegg mot emnets ene ende presser en forhåndsbestemt del av emnets andre emne gjennom matriseåpningen for å danne gjenstandens stamme, og hvor sideveggen i hulrommet under ekstruder-ingen avstøtter den del av emnet som.skal danne et ubearbeidet hode, mot vesentlig sideveis deformasjon, idet andre stuke-verktøy vjten mellomliggende varmebehandling bearbeider hodet til den endelige form, karakterisert ved at den emneavstøttende overgangsflate (21, 82) mellom matrisens sidevegg (20, 80) og matriseåpningen (22, 84) er konkav og at den konkave flates krumningsradius fortrinnsvis ikke er større enn differansen mellom diameteren av det ubehandlede hode (19, 96) og diameteren av stammen (16, 70) og ikke mindre enn halvparten av en slik differanse i diametrene.