NO136978B - Fremgangsm}te for fremstilling av 4-(1-alkyl-4-piperidyliden)-4h-benzo(4,5)cyklohepta(1,2-b)-tiofen-10(9h)-on-forbindelser. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved og anordning for fremstilling av lette byggeplater.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en

fremgangsmåte ved og anordning for fremstilling av lette, tynne byggeplater av et

fibermateriale og sorelsement under tilsetning av et skumdannende middel og stabilisatorer.

Fremgangsmåter for fremstilling av

porøse byggematerialer er kjent, hvor et

skumdannende middel blandes med en

vannaktig magnesiumkloridoppløsning og

derefter tilsettes kunstharpiks og/eller en

bitumen sammen med magnesiumoxyd og

et organisk og/eller anorganisk fyll-materiale.

Der er også blitt foreslått en fremgangsmåte ved fremstilling av disse legemer av en porøs magnesiumsement ved at en

blanding av vann og en kunstharpiks bringes til å danne skum ved tilsetning av et

skummiddel; dessuten tilsettes der en sul-fatoppløsning av et toverdig metall, og til-slutt magnesiumoxyd og organiske og/eller

anorganiske fyllmidler.

Ved disse kjente fremgangsmåter kan

man riktignok fremstille porøse formlegemer som er forholdsvis motstandsdyktige

mot ild, men de er ikke egnet til fremstilling av tynne, lette, store byggeplater i lik-het med varmehemmende trefiberplater,

idet det har vist seg at vekten pr. cm» blir

temmelig høy og bøyefastheten forholdsvis

liten.

Det er blitt konstatert at de kjente

fremgangsmåter ved overføring av fiber-materialer til ikke-brennbare formlegemer

kan forenkles ns fnrherires i ves<p>ntli<p-> ernri

ved at utgangsmaterialet velges mere kri-tisk enn tidligere og ved at rekkefølgen av fremstillingstrinnene forandres, slik at der fås tynne, lette byggeplater med store dimensjoner på samme måte som mulig ved trefiberplater med gode stivhetsegenskaper.

Oppfinnelsen utmerker seg ved at en masse av fibermateriale, f. eks. de-fibera-tormateriale, blandes med enbestemtmeng-de magnesiumsulfatoppløsning, magnesiumoxyd og skummaterialetilenfuktigkorn-formet masse som derefter skummes opp under tilsetning av en stabilisator bestående av en dispersjon av kunststoff, formes kontinuerlig til fortrinnsvis meget tynne legemer med stor overflate, tørkes ved en temperatur på over 100°C.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har den fordel at der fås en masse som er lett å behandle og som ved tilsetning av det tørkede eller i en kunstharpiksdispersjon fordelte skummateriale kan blandes godt med fibermaterialet og den spesielle sorelsement uten at det vil skumme i den kornformede tilstand. Skummingen begyn-ner først når stabilisatoren tilsettes. Derefter følger som mekanisk behandling bare formingen av materialet til store plater.

Det nye fremskritt består i at skummaterialet tilsettes og blandes med en kunstharpiksdispersjon uten at den skumdannende virkning utnyttes. Skumdannel-sen skal være ubetydelig så lenge materia-lene blandes. Den påfølgende skumdan-nelse oppnåes, som kjent, ved at materialet rrfrps nm men i rifittp tilfelte harp i riet siste trinn av den mekaniske behandling. Dette har den fordel at skummingsgraden kan velges og avbrytes på det tidspunkt som i et hvert tilfelle er det gunstigste.

Fremgangsmåten utnyttes fortrinnsvis på følgende måte. Fyllmaterialet i form av et fibermateriale blandes med en passende del av en saltoppløsning (magnesiumsulfat), magnesiumoxyd, (f. eks. av magnesit eller dolomit) samt skummidlet. Resultatet blir et fuktig kornformet materiale. Derefter tilsettes en stabilisator (f. eks. ureafor-maldehydharpiks) og blandingen oppskummes til den har fått den optimale skummingsgraden. Det på denne måte fremstilte skum er meget stabilt. Skumdannel-sen foregår i den lett fuktede masse under meget liten indre friksjon. Straks den gunstigste skummingsgrad er oppnådd, formes platene. Herunder forblir skummingsgraden praktisk talt uforandret. Platene tørkes ved en temperatur på over 100°, fortrinnsvis ved 160° C, og er derefter ferdige til bruk.

Eksempel.

65 vektdeler MgS04 x 7 H20 oppløses i 72,5 vektdeler vann og blandes med 25 vektdeler defibratormateriale, 100 vektdeler MgO og 1 vektdel alkali-alkylnaftalinsul-fona't til der fås en kornformet masse. Derefter tilsettes 4 vektdeler av en urea-for-maldehydharpiks som virker som stabilisator; blandingen opparbeides så til skum i et skumapparat, f. eks. en røremaskin, til den beste skummingsgrad er blitt oppnådd. Skummet bres derefter ut eller formes til en plate eller lignende.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan også modifiseres slik at et fibermateriale, fortrinnsvis av defribratorstoff, med en tilsetning av sorelmørtel og en stabilisator, oppskummes mekanisk til en deig som ved tilsetning av litt ytterligere skum- eller driv-middel gjøres porøs og formes kontinuerlig til legemer med store overflater, disse gjøres fortrinnsvis meget tynne og tørkes ved en temperatur på over 100°C.

Fibermassen eltes opp med magnesi-umklorid henholdsvis magnesiumsulfat og magnesit, slik at der ved tilsetning av en tilmålt mengde vann fås en eltbar deig som kan strykes ut. Alt efter anvendelses-formål tilsettes denne blanding mindre mengder kunstharpiks, stabilisatorer, skum-og drivmidler enkeltvis eller i blanding. Der fås en porøs skummende deig som ligner brøddeig og således er seig å trekke ut. Denne seige deig som inneholder ca. 45 til

50 pst. faste materialer, bres derefter ut

til tynne plater med vilkårlig tykkelse, formes og tørkes ved temperaturer på over 100°C.

Fibermaterialet består med fordel helt eller delvis av anorganiske og/eller organiske, syntetiske fibre.

Som skummateriale er særlig de kjente fuktemidler, som f. eks. alkali-alkylnafta-linsulfonat eller lignende, brukbare, og som stabilisator en flytende urea-formaldehyd-harpiks.

De tynne, lette byggeplater som frem-stilles ifølge fremgangsmåten inneholder efter tørkingen fremdeles 2 til 4 pst. fuktighet. Platenes råvekt ligger mellom 0,35— 0,45 g/cm» og bøyestivheten er ca. 25 kg/ ems. Det samlede porevolum er ca. 87 pst., hvorav ca. 7 pst. er intracellulart.

Platene krymper ikke og sveller heller ikke når de utsettes for fuktighet. De be-holder nøyaktig den form som de har fått ved støpningen eller utstrykningen og de er vanskelig eller slett ikke antennelige. De eftergløder ikke.

Platene ifølge oppfinnelsen ligner ved sin morfologiske oppbygging av fibre de kjente trefiberplater. Også med hensyn til sine ytre mål, hvor bredden og lengden kan være opptil flere meter og tykkelsen kan være helt ned til noen få millimeter, ligner de disse trefiberplater; de kan også tran-sporteres og anvendes på samme måte.

Til forskjell fra de kjente trefiberplater består de imidlertid av fibre med minera-lisert overflate og mineraliske forbindelser. De har også en meget høy porøsitet som overgår trefiberplatene i vesentlig grad. Først og fremst oppnåes der imidlertid ved den nye fremgangsmåte en mekanisk sta-bil plate som under fremstillingen kan gis en hvilken som helst ønsket form; samti-dig kan overflatenes utseende velges med stor frihet. Den kapillare porøsitet mellom én overflate og den motsatt liggende kan bli opptil ca. 80 pst. av det samlede volum i forhold til ca. 50 pst. ved de vanlige trefiberplater. Denne gj ennomslippelighet som er så viktig for lyddempningen, bibehol-des ifølge oppfinnelsen også ved de spesielle overflateutførelser.

Under fremstillingen kan platene under formingen gis en glatt til meget ru og uregelmessig overflate som eventuelt også kan være kløftet. Platene kan forsynes med profiler, riller, vorter eller mer eller mindre regelmessig anbragte narvinger. Alle disse utførelser lar seg fremstille meget nøyaktig uten at poresystemet påvirkes, og beholdes efter at platene er blitt tørket.

Hvis det skulle være nødvendig, kan legemenes overflater slipes. Platene kan bearbeides med vanlige sponbearbeidelses-verktøy og de kan også spikres. Skruer sit-ter godt fast i platene.

En hensiktsmessig forbedring av fremgangsmåten består i at formlegemenes overflater ved påstrykning eller påsprøyt-ning forsynes med en grunning som på lignende måte som hovedmassen, er skum-formet, slik at der oppnåes en glatt og finporet gjennomtrengelig overflate som ikke påvirker poreskjelettet. Kapillarsyste-met er således åpent gjennom de porer som finnes i grunningen. Grunningen kan dessuten tilsettes farve på vanlig måte.

Det understrekes at der oppnåes vesentlig dårligere skummingsegenskaper og bare en brøkdel av den oppnådde bøyestiv-het hvis der anvendes FeS04 i steder for MgS04. På samme måte kan der oppnås bare tilnærmelsesvis samme tekniske egen-skaper hvis der i stedet for fibre med dia-meter av samme størrelsesorden som reak-sjonsproduktene for sorelsementen, anvendes sagspon eller andre fyllmaterialer som har en størrelsesorden som ligger utenfor reaksj onsproduktenes dimensj oner.

Til gjennomføring av fremgangsmåten har en anordning vist seg å være særlig godt egnet, som utmerker seg ved en hvirvelblander, i hvilken fibermaterialet blandes med de pulverformede mineralbe-standdeler og skummaterialet, en flertrinns røreanordning som hensiktsmessig skummer den fuktige kornformede masse opp under tilsetning av en stabilisator, en sikt-formemaskin for forming av massen til tynne plater med stor overflate, samt en dertil hørende transportsikt for overføring av platene til en tørkekanal som avleverer de ferdige plater.

Et apparat for fremgangsmåtens ut-førelse er vist på tegningen, hvor fig. 1 vi-ser skjematisk et sideriss og fig. 2 og 3 riss i større målestokk av enkelte detaljer.

En motor 1 driver en hvirvelblander 2 av i og for seg kjent type, hvortil fibermaterialet tilføres gjennom en trakt 3. Magnesit tilføres gjennom fylleåpningen 4, saltoppløsningen gjennom fylleåpningen 5 og skummidlet gjenom fylleåpningen 6. En transportanordning 7, f. eks. et transportbånd, er anbragt ved hvirvelblanderen og overfører det fuktige kornformede materiale til en flertrinns røreanordning 8 som i dette tilfelle består av fem røreverk. Fra det nederste røreverk overføres materialet ved hjelp av en transportanordning 9 til siktformemaskinen 10 som er forsynt med transportsiktrammer 18. Materialet fort-setter derefter til en tørkekanal 24. Apparatet virker på følgende måte: Råmaterialene (fibermaterialet, magnesit henholdsvis dolomit, salt i en vandig opp-løsning og skummidlet) blandes kontinuerlig i hvirvelblanderen 2. De enkelte be-standdeler tilsettes trinnvis og doseres meget omhyggelig på en slik måte at bare fibermaterialet tilføres ved 3, derefter mag-nesiten ved 4, og saltoppløsningen ved 5 (eller omvent) og til sist efter valg skummaterialet ved 6. Det materiale som kommer ut ved blanderens utløpsende, er fuktig og kornformet. Materialet kan overfø-res til den efterfølgende røreanordning enten ved å falle fritt, ved at det ledes ned gjennom en renne eller ved hjelp av et skrått oppadrettet transportbånd 7.

Røreanordningen 8 (fig. 2) består av flere, f .eks. fem skrått over hverandre anbragte kar 25 med vertikalt arbeidende rø-reverk 8a som enten drives enkeltvis eller sammen. Karene 25 (fig. 3) er ved sine sider forsynt med vinduer 26 som ligger flere cm over røreanordningen 27. På innsiden av vinduene 26 er der anbragt kniver 28 som går i retning mot røreanordningenes 8b dreieretning, slik at det mer eller mindre oppskummede materiale, der som følge av omrøringen vandrer langs karenes 25 yttervegger og i røreanordningens dreieretning, skrelles av en endeløs pølse som trer ut gjennom vinduet 26. Ved fritt fall eller over en skråttstilt, rett renne over-føres denne pølse til det efterfølgende kars 25 midtre del. Knivens 28 og vinduets 26 dimensjoner er tilpasset den økende skum-ningsgrad fra kar til kar. I et av karene 25, fortrinnsvis det første, tilsettes den siste bestanddel, dvs. stabilisatoren. Røreanord-ningene 8a kan med fordel innstilles på skrå, slik at de gir en aksialbevegelse av materialet. Dreiehastigheten økes hensiktsmessig fra det ene kar til det neste. Fra det siste kar leveres materialet oppskummet i ønsket grad og overføres ved fritt fall eller ved hjelp av et transportbånd 9 til den efterfølgende siktformmaskin 10 som en endeløs pølse.

Skummet som er blitt opparbeidet på mekanisk vei, har en begrenset stabilitet som hindrer at materialet kan bearbeides i større grad under sin forming til plater eller lignende. Den kontinuerlige fremstilling krever på den annen side at der dan-nes et endeløst bånd med den ønskede bredde og tykkelse. Kjente fremgangsmåter, f. eks. strengpresser, medfører at den masse som skal formes, utsettes for et mekanisk trykk, såsom ved hjelp av et stempel eller en snekke. Hvis disse anordninger ble an-vendt, ville de ødelegge skummet og redu-sere materialets volum tilsvarende. Også håndpresser gir det gjennomløpende materiale et mottrykk, slik at heller ikke disse anordninger kommer i betraktning. Det har imidlertid vist seg at det er mulig å få en feilfri endeløs bane av skummaterialet uten at skummingsgraden påvirkes eller at vann presses ut av materialet, ved at der anvendes en formemaskin 10 som skal be-skrives nærmere i det følgende.

En flatt liggende eller loddrett stående sjakt 13 med samme bredde som den ønskede bane smalner av mot utløpet til den ønskede platetykkelse. En undre sjaktvegg 14 er hensiktsmessig flat og er anbragt i en vinkel på 30°C, mens den annen motståen-de vegg er svakt bøyet, slik at avsmalningen blir jevnt avtagende. Over de brede sjakt-j vegger føres på innsiden utspente silnet-tinger 15 og 16 med f. eks. et maskefall på 6 pr. cm mot utløpet og med den ønskede fremmatningshastighet. De sidepartier som begrenser sjakten i sideretningen, er for-delaktig glatte og kan innstilles for regu-lering av banens bredde. Den avstemte vo-lummengde materiale som kommer fra rø-reanordningen 8, faller ned på den undre hhv. tilbakeløpende sil 15 og vil efter hvert som sjakten smalner av, bres ut til banens fulle bredde uten at skummet påvirkes i nevneverdig grad. Overflødige mengder av skummaterialet vi derved uten tvangsty-ring føres tilbake og opp i sjakten 13.

Banen som kommer ut av sjaktens ut-løp, føres over en kort glatt plate 17 og over på transportsiktrammer 18 som kontinuerlig passerer under denne med den rette hastighet; rammene kan f. eks. være 1x2 m. Platen 17 har til oppgave å hindre at materialbanen rives over ved overgangen.

For å skåne skummaterialet i maskinen 10 har det vist seg å være særlig fordelak-tig at den endeløse materialbane fordeles grovt ved hjelp av en frem- og tilbakegåen-de transportrenne 19 som er anbragt fo-ran overføringsplaten 17.

Det har dessuten vist seg at det er tilstrekkelig med en eneste netting 15 som går over sjaktens nedre vegg. I dette tilfelle erstattes den øvre netting 16 med en lett konvekst bøyet vegg. Nettingen 15 og 16 ledes gjennom et nettingvaskeapparat med sprøyterør, slik at nettingene hindres i å tettes igjen med dødt eller herdet materiale. Nettingvaskeapparatet kan være av en hvilken som helst kjent type og er ikke vist på tegningen for ikke å tape oversikten.

Banen som kommer ut av sjakten 13 har, når den kommer ut over overførings-platen 17, en tendens til å bre seg ut til si-dene slik at disse blir tynnere. For å hindre dette er det hensiktsmessig å anbringe loddrette styreplater på begge sider av banen som innsnevrer denne gradvis. En utjevning av overflaten, dvs. en utjevning av forekommende bølgeformasjoner i banens tykkelse, oppnås overraskende enkelt ved hjelp av en flat anbragt 20—30 cm bred plate 21 som strekker seg over banens bredde og er anbragt i en avstand over banen som tilsvarer den ønskede platetykkelse. Ved hjelp av med- eller motlø-pende valser kunne der imidlertid ikke oppnåes noen tilfredsstillende utjevning av platene.

Mellom siktrammene 18 og 18a kuttes til slutt materialbanen over ved hjelp av en tråd 22 eller et annet kutteverktøy. For avskjæring av banen ved begge gavlene på de enkelte siktrammer 18, 18a kan der an-ordnes loddrette blikkplater som sammen med utjevningsplatene 21 sikrer at banen gj enn omskjæres helt, slik at den derved oppnådde råplate både når det gjelder lengden og tykkelsen får de ønskede dimensjoner og unødvendige kanttap hindres.

De ladede rammer 18, 18a, hvis vik-tigste egenskap er at de er stive, går derefter over et endeløst kjedetransportbånd 23 eller lignende og gjennom en tørkekanal 24 med luftsirkulasjon og av i og for seg kjent type.

Da platene vil tørkes langsommere på undersiden enn på oversiden til tross for den grovmaskede netting, er det fordelak-tig at tørkingen utjevnes ved hjelp av en luftstrøm som ledes inn på platenes under-side, slik at der fås en spenningsfri tørking av platene.

Anvendelsen av enkelte siktrammer 18, 18a som følger efter hinannen i en endeløs rekke under materialets utløp, er bare en av flere muligheter og egner seg særlig for mindre anlegg. Det kreves først og fremst at transportsikten er stiv, slik at materialet som til å begynne med er meget mykt, kan binde seg og stivne uten rystelser og sammenslyngninger.

Siktrammene kan også erstattes av et tvangstyrt endeløst nettingsbånd som fø-rer de bløte materialkaker gjennom en meget varm for-tørkesone hvor banen herdes tilstrekkelig til at den i form av stive kaker kan fjernes fra nettingen og over ruller fø-res videre gjennom en ytterligere tørkeka-nal.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av tynne, lette byggeplater av trefibermate-rialer bundet med magnesiumsulfat, magnesiumoxyd og tilsatt et skumningsmiddel, karakterisert ved at de i en defib-rator fremstilte sammenfiltrede trefibre blandes med bindemidlet og skumningsmidlet til en fuktig, kornet masse som deretter oppskummes mekanisk under tilsetning av en stabilisator bestående av en kunststoff - dispersjon, utformes til store plater og tør-kes ved temperaturer opp til 160°C.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at de sammenfiltrede trefibre anvendes sammen med anorganiske og/eller organiske syntetiske fibre.

3. Anordning til utførelse av fremgangsmåten ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved en hvirvelblander (2) med en spesiell tilførselsåpning (3) for fibermaterialet ved blanderens inngangs-ende, tilførselsåpninger (4, 5) for henholdsvis mineralske tilsetninger og saltoppløs- ning på maskinens midtre del og en til-førselsåpning (6) for skumningsmidlet i nærheten av blanderens utløpsende, en kaskadeformet røreanordning (8) bestående av over hverandre forskutt anordnede kar (25) og vertikalt arbeidende røreverk (8b) og utskårne avløpsåpninger (26) i si-dene over røreanordningene og at der in-nenfor avløpsåpningene (26) og rettet mot røreverktøyene er anordnet kniver (28) i spiss vinkel med tangenten til den respek-tive karvegg, hvilke kniver skreller skum-stoffet ut av karene i form av en endeløs streng som etter avløpet fra det nederste kar i den kaskadeformede røreanordning (8) før overgangen til transportbåndet (10) bringes til den ønskede platetykkelse og -bredde ved hjelp av båndene (15 og 16) og føres i en spiss vinkel til maskinens overflate ut på båndet (10.)