NO124208B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for farging av tekstilmaterialer.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for farging og mer spesielt vedrører den en fremgangsmåte for fremstilling av ekte farginger på cellulcsetekstilma-terialer.

I det norske patentet nr. 88 981 er der beskrevet en fremgangsmåte for farging av cellulosetekstilmaterialer, bestående i at tek-stilmaterialene impregneres i vandig medium med et monoazo- eller et polyazofargestoff, som er karakterisert ved at dot inneholder minst en ionogen gruppe som bevirker oppløs-lighet og også ved at det inneholder minst en gang en amino- eller substituert aminogruppe som bærer som N-substituent et l:3:5-tria-zinradikal, som inneholder minst et halogenatom bundet til et kullstoffatom i triazinringen, og deretter utsettes nevnte tekstilmaterialer for innvirkningen av. et syrebindende middel i vandig medium.

Vi har nu funnet at denne fremgangsmå-

te kan modifiseres ved å utføre behandlingen med det syrebindende middel under behandlingen med fargestoffet og at der herunder kan oppnås farginger på cellulosetekstilmaterialer som er i besittelse av en god ekt-hetsgrad like overfor våtbehandlinger likesom ved vår tidligere oppfinnelse og også uten at det er nødvendig å fremstille alkalicellulose slik som tidligere beskrevet i litteraturen.

Fremstillingen av alkalicellulose slik som beskrevet tidligere, omfatter behandlingen av cellulosematerialene med konsentrert alkali, fortrinsvis i alkoholisk oppløsning i en be-tydelig tidsperiode, mens ved foreliggende fargningsprosess anvendes alkali i fortynnet vandig oppløsning, under hvilke forhold der ikke dannes alkalicellulose, slik som beskrevet og anvendt i teknikken tidligere. Det er en fordel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen at der ikke dannes alkalicellulose og følgelig vil ikke styrken av cellulosematerialet bli påvirket på noen uheldig måte. Dessuten kreves der ikke ved foreliggende fargningsprosess anvendelsen av høye konsentrasjoner av alkali og anvendelsen av oppløsningsmid-ler, slik som tidligere, og disse fordeler i forbindelse med den relativt korte behandlings-tid som er nødvendig, muliggjør en meget enklere påføringsmåte ved hjelp av foreliggende fargeapparatur.

I henhold til foreliggende oppfinnelse tilveiebringes der således en fremgangsmåte for fargning av cellulosetekstilmaterialer med et monoazo- eller polyazofargestoff, som inneholder i det minste en ionogen gruppe som bevirker oppløslighet og som også inneholder minst en 1:3:5-triazinylamino eller -N-substituert aminogruppe som inneholder minst et halogenatom bundet til et kullstoffatom i triazinringen, og som består i at tekstilmaterialet impregneres med en fortynnet vandig oppløsning, som inneholder et syrebindende middel og fargestoffet.

Passende syrebindende midler for anvendelse ved den nye fremgangsmåte omfatter f. eks. etsalkali som etsnatron eller etskalium, mildt alkaliske metalloksyder som magnesium-oksyd eller alkalimetallsalter av svake anor-ganiske syrer, som natrium- eller kaliumkar-bonater og bikarbonater, trinatriumfosfat og natriummetasilikat.

Styrken av oppløsningen av det syrebindende middel som anvendes, kan være fra 0,1

til 3,0 %. Endog lavere mengder av det syre-

bindende middel, f. eks. 0,01 % kan i enkelte tilfeller anvendes.

Ved et spesielt trekk av oppfinnelsen på-føres oppløsningen av det syrebindende middel og fargestoffet i en omrøringsprosess (padding operation). Det har da vanligvis vist seg ønskelig å opphete eller å dampe det om-rørte (padded) materiale i en kort tid, da slike behandlinger i alminnelighet har vist seg å nedsette den mengde fargestoff som fjernes ved de påfølgende varmerensningspro-sesser.

Visse tekstilmaterialer som er vevet med en usedvanlig bred bredde som f. eks. nuppete viskose rayon-teppematerialer, er som bekjent vanskelig å farge med jevne fargetoner med direktfargende fargestoffer, da det er vanskelig å oppnå en tilstrekkelig jevn temperatur over hele bredden av materialet under farg-ningsprosessen. En videre ulempe ved å anvende de vanligvis anvendte fargepro-sesser under anvendelse av direktfargende fargestoffer for fargning av disse nuppete materialer er at de høye temperaturer som er nødvendige, innvirker på en uheldig måte på de verdifulle fysikalske egenskaper av teppe-materialet, som f. eks. tvisten og krusingen og følgelig forringes eller nedsettes ettergi-venheten eller elastisiteten.

Vi har nu funnet at disse materialer kan farges med jevne fargetoner som er i besittelse av utmerkete våtekthetsegenskaper ved at materialet omrøres i en vandig oppløsning som inneholder både fargestoff og det syrebindende middel og materialet holdes ved mel-10 og 30° C i i det minste 10 minutter før vaskingen. Den faktiske temperatur som anvendes er hensiktsmessig temperaturen i den bygning hvor fremgangsmåten utføres.

De i denne beskrivelse anvendte uttrykk «alder» og «eldning» anvendes for å betegne det trekk at tekstilmaterialet som er impreg-nert med både fargestoff og det syrebindende middel, holdes ved romtemperatur før det skylles og varmskylles for å fjerne eventuelt løst fargestoff, fargehjelpemidler og tilstedeværen-de overskudd av syrebindende midler.

Lengden av eldningsperioden kan variere innen vide grenser. Under eldningsperioden finner det sted en gradvis økning opp til et maksimum av den mengde fargestoff som blir fast absorbert i materialet, slik at det er mot-standsdyktig likeoverfor påfølgende vaskebe-handlinger. Den tid ut over hvilken der ikke finner sted noen ytterligere økning i farge-Stoffabsorpsjonen, beror på temperaturen, det syrebindende middel og det anvendte fargestoff.

Generelt vil den tid som er nødvendig for å oppnå et maksimumsabsorpsjon være kortere (a) når fargestoffer som inneholder en dihalogentriazingruppe anvendes i steden - for fargestoffer som inneholder en monohalo-gentriazingruppe, (b) når der anvendes mer sterkt alkaliske syrebindende midler og (c) når den atmosfæriske temperatur er relativ høy.

Ved valget av det syrebindende middel som skal anvendes i en slik fremgangsmåte, må man huske på at etsalkalier hurtig bevirker at halogenatomene som er bundet til triazinringen, fjernes ved hydrolyse og erstattes med hydroksylgrupper, slik at det i alminnelighet er å foretrekke ikke-etsalkali som syrebindende middel. De fortrinsvis anvendte syrebindende midler er slike som gir vandige desinormale oppløsninger med en pH mellom 11 og 12, f. eks. natrium- og kalium-karbonater.

Som et eksempel oppnås således en maksimal absorpsjon av det fargestoff som anvendtes i eksempel 2 i denne beskrivelse, i løpet av 3 timer når natriumbikarbonat anvendes som syrebindende middel, og materialet holdes ved ca. 15° C før vaskingen, mens anvendelsen av natriumkarbonat gjør det mulig å forkor-te denne eldningsperiode til 30 minutter..

Om ønskes kan der anvendes et behand-lingsbad som inneholder fargestoff og når der har funnet sted et visst forbruk av fargestoff oppløsningen, fortrinsvis hjulpet ved til-setning av en nøytral elektrolyt som vanlig salt, kan det syrebindende middel, fortrinsvis et som er vannoppløselig, tilsettes til oppløs-ningen, hvorved fargestoffet fikseres på cellulosematerialet og dette bidrar også til at far-gestoffbadet blir mest mulig utbrukt. Når der farges i det vanlig anvendte fargeapparat under anvendelse av såkalte «long liquors» (dvs. under slike forhold at forholdet mellom far-gebadvæsken til tekstilmaterialet er av stør-relsesorden 30:1 til 40:1 etter .vekt), er det ønskelig å anvende ikke-etsalkalier som syrebindende midler, fortrinsvis syrebindende midler som gir en desinormal vandig oppløsning med en pH mindre enn 12. Når der anvendes slike syrebindende midler, skal temperaturen av fargestoffoppløsningen alltid holdes under 60° C, fortrinsvis ved fra 10 til 25° C, under anvendelse av fargestoffer som inneholder en dihalogentriazingruppe, men temperaturen skal holdes over 50° C i i det minste en del av tiden og fortrinsvis ved fra 80° C til oppløs-ningens kokepunkt, når der anvendes fargestoffer som inneholder en monohalogentria-zingruppe.

Lav-temperaturprosessen under anvendelsen av et fargestoff som inneholder dihalogen-triazingruppen, er særlig verdifull ved farging av blandete tekstilmaterialer, som inneholder cellulosefibrer og ikke-cellulcsefibrer, f. eks. ull og pelluloseacetatfibrer, da under slike forhold vil de ikke-celluloseholdige fibrer faktisk forbli ufarget og der oppnåes følgelig en verdifull reserveeffekt.

I henhold til et ytterligere trekk ved oppfinnelsen tilveiebringes der en fremgangsmåte for påtrykking av cellulosetekstilmaterialer, som består i at der påføres en fortykket trykkpasta, som inneholder et azo- eller polyazofargestoff, slik som foran definert, og som også inneholder et syrebindende middel, og cellulosetekstilmaterialene holdes ved 10 til 30° C i i det minste 10 minutter, og deretter vaskes og tørkes.

Ved denne nye trykkeprosess er de fortrinsvis anvendte syrebindende midler som anvendes i trykkpastaen slike som gir desinormale vandige oppløsninger som en pH av mellom 8 og 12, og slike syrebindende midler som er utilstrekkelig oppløselige i vann til å gi en desinormal oppløsning og som gir en mettet vandig oppløsning med en pH mellom 8 og 12.

Når den nye trykkeprosess anvendes i forbindelse med et alginat, f. eks. natriumalginat, som fortykningsmiddel i trykkpastaen, er den særlig verdifull for å farge lokalt viskose rayon nuppete (tufted-pile) tekstilmaterialer av usedvanlig stor bredde av den art som anvendes for tepper og møbelstoffer.

Fargestoffer som kan anvendes for farging av cellulosetekstilmaterialer i samsvar med oppfinnelsen, kan oppnåes ved kjente fremgangsmåter og kan inneholde ko-ordinert-bundet metall, som f. eks. kopper. F. eks. kan en molekular del av en amino-monoazo- eller polyazoforbindelse (hvor aminogruppen kan være monosubstituert) som inneholder i det minste en ionogen gruppe som bevirker opp-løselighet, f. eks. -SCbH eller -CO2H, konden-seres med en molekular del av et cyanurhalo-genid, som cyanurklorid eller cyanurbromid, for å gi fargestoffer med en dihalogentriazingruppe. Der kan også anvendes de produkter som fåes ved å erstatte et annet av halogenatomene i cyanurhalogenidet med en hydrok-syl-, tiol- eller aminogruppe eller med et or-ganisk radikal som er bundet over et surstoff, svovel eller nitrogenatom. Der kan også anvendes de produkter som fåes ved å la et 2-alkyl- eller et 2-aryl-4:6-dihalogentriazin som f. eks. 2-metyl-4:6-diklor-s-triazin og 2-fenyl-4:6-diklor-s-triazin reagere med 1 molekular del av en amino-monoazo- eller polyazoforbindelse som inneholder minst en ionogen gruppe som bevirker oppløslighet.

Fargestoffene som anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, kan påføres på et hvilket som helst slags tekstilmateriale med cellulosegrunnlag, som f. eks. bomull, lin og regenerert cellulose. Når hele overflaten av materialet skal behandles med fargestoff - oppløsningen, kan der tilsettes til fargestoff-oppløsningen et hvilke som helst av de vanlig anvendte fargebadhjelpemidler, f. eks. natriumklorid, natriumsulfat, natriumalginat, vannoppløselige alkyletere av cellulose og urinstoff.

Ved trykkeprosessen ifølge oppfinnelsen kan de trykkpastaer som anvendes, inneholde de vanligvis anvendte hjelpemidler, f. eks. urinstoff og fortykningsmidler, f. eks. metyl-cellulose, stivelse og johannebrødgummi, men det er å foretrekke å anvende som fortykningsmiddel et alginat, f. eks. natriumalginat.

Etter at tekstilmaterialet er blitt behand-let med fargestoffoppløsningen, kan det fargete tekstilmaterialet vaskes, f. eks. ved at det skylles i vann for å fjerne eventuelt løst bundet fargestoff, syrebindemiddel og farge-bad eller trykkpastahjelpemidler som er til stede i tekstilmaterialet.

Det fargete tekstilmateriales ekthet likeoverfor våtbehandlinger og gnidning økes vanligvis ved at det utsettes for en vasking i en kokende vandig oppløsning av såpe eller et rensemiddel. Denne rense- eller vaskeprosess som fortrinsvis utføres i en periode av 5—15 minutter, er meget mer kraftig enn den som vanligvis anvendes når fargingen eller trykkingen utføres med de vanlige direktfargende fargestoffer, da slike fargestoffer ville bli vas-ket ut av fargen ved en vaskebehandling av denne art.

Den nye fremgangsmåte er særlig verdifull for slike monoazo- eller polyazofargestof-fer som er definert foran og som når de farges fra et nøytralt bad, har en lav substanti-vitet likeoverfor cellulose, særlig slike fargestoffer som har en lavere affinitet for cellulose enn Chrysophenine G. Uttrykkene «sub-stantivitet» og «affinitet» anvendes her i den betydning som er definert på sidene 172 resp. 102 i «The Physical Chemistry of Dyeing», 2. opplag, av T. Vickerstaff, publisert i 1954 av Oliver og Boyd, London.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremstilles der på celluloseholdige materialer fargninger med en utmerket lysekthet, våt-ekthet og gnidningsekthet. Fremgangsmåten oppviser den fordel at den lett kan utføres.' sammenlignet med hittil kjente fremgangsmåter for fremstilling av fargetoner av lignende ekthetsegenskaper med f. eks. kype, oppløse-lige kype- og azofargestoffer. Disse fargninger oppnås endog ved de enkelte badproses-ser som her er beskrevet under anvendelse av vanlig chargefargeapparatur.

Oppfinnelsen skal klargjøres ved hjelp av de følgende eksempler, hvor deler og prosen-ter er etter vekt.

Eksempel 1.

100 deler av vanlig vevet bleket bomulls-tekstilstoff omrøres ved romtemperatur med en oppløsning som inneholder 1 % av det røde fargestoffet som fåes ved å koble diazotert ortanilinsyre med l-(4':6'-diklor-s-triazin-2'-ylamino)-8-naftol-3:6-disulfonsyre, 1 % natriumbikarbonat og 0,2 % av en høysulfonert olje og derpå presses mellom valser inntil vekten er 200 deler. Tekstilmaterialet tørkes 1 en varm gasstørker ved 110° C og vaskes derpå suksessivt i vann og kokende såpeopp-løsning og sluttelig skylles og tørkes. Tekstilmaterialet er farget lyst rødt som er ekte like overfor vasking og lys.

Eksempel 2.

Et bleket vanlig vevet bomullstekstilmateriale som veiet 100 deler, omrøres ved romtemperatur med en vanlig oppløsning som inneholder 0,5 % natriumhydroksyd og 1,0 % fargestoff nr. 13 i den etterfølgende tabell, og presses mellom valser inntil vekten er 205 deler, og tørkes deretter ved en temperatur mellom 90 og 100° C. Tekstilmaterialet skylles i en svak natriumbikarbonatoppløsning, kokes i en såpeoppløsning og skylles sluttelig i vann og tørkes.

Tekstilmaterialet er farget med en lys rødgul fargetone, som er ekte likeoverfor vasking og lys.

Eksempel 3.

Eksempel 1 gjentas under anvendelse av 2 % av fargestoff nr. 13 i den etterfølgende tabell i stedenfor det røde fargestoff.

Tekstilmaterialet farges med en rødlig gul fargetone, som er ekte likeoverfor vasking og lys.

Eksempel Jf.

Eksempel 1 gjentas under anvendelse av 0,5 % av fargestoff nr. 72 i den etterfølgende tabell. Tekstilmaterialet farges med en lys gul fargetone, som er ekte likeoverfor vasking og lys.

Eksempel 5.

100 deler av bleket bomullstekstilmateriale behandles på en jig i 2 timer ved en temperatur mellom 18 og 20° C i 500 deler av en vandig oppløsning, som inneholder 0,4 deler av det røde fargestoffet som anvendtes i eksempel 1, 15 deler vanlig salt og 2,65 deler vannfritt natriumkarbonat. Tekstilmaterialet

skylles i vann, kokes i svak såpeoppløsning, skylles påny i vann og tørkes sluttelig.

Tekstilmaterialet er farget med en lys blåaktig fargetone, som er ekte likeoverfor vasking og lys.

Eksempel 6.

100 deler spunnet viskost rayongarn i feddform behandles i et åpent fargekar i 2 timer ved en temperatur mellom 18 og 20° C i 3000 deler av en vandig oppløsning som inneholder 1 del av det røde fargestoffet som anvendtes i eksempel 1, 90 deler vanlig salt og 3 deler vannfritt natriumkarbonat. Garnet skylles i vann, kokes i en svak såpeopp-løsning, skylles påny i vann og tørkes sluttelig.

Tekstilmaterialet er farget med en lys blå-rød fargetone, som er ekte likeoverfor vasking og lys.

Eksempel 7.

100 deler av et blandet tekstilmateriale bestående av 50 % ull og 50 % viskos rayon behandles i en vinde i 2 timer ved en temperatur mellom 18 og 20° C i 2500 deler av en vandig oppløsning, som inneholder 1 del av det gule fargestoff som anvendtes i eksempel 1, 80 deler vanlig salt og 3 deler vannfritt natriumkarbonat. Den utbrukte farge-stoffvæske fjernes derpå og tekstilmaterialet skylles i vann, behandles i en svak såpeopp-løsning ved en temperatur mellom 50 og 70° C, skylles igjen i vann og tørkes sluttelig.

Den viskose rayonkomponent i det blandete tekstilmateriale er farget med en lys rødgul fargetone, som er ekte likeoverfor vasking og lys.

Eksempel 8.

2 deler av fargestoff nr. 39 i den hos-føyede tabell oppløses i 3000 deler ved en temperatur mellom 18 og 20° C. 100 deler viskost rayongarn tilsettes til denne oppløsning og derpå tilsettes 90 deler natriumklorid. Garnet omrøres i oppløsningen i 30 minutter og deretter tilsettes 6 deler vannfritt natriumkarbonat. Etter ytterligere 1 time fjernes det viskose rayongarnet, skylles i vann og vaskes i 15 minutter i en kokende 0,3 %'s vandig nøytral rensemiddeloppløsning. Derpå skylles det i kaldt vann og tørkes. Det viskose rayongarn er farget med en lys grønnlig gul fargetone med god ekthet likeoverfor lys og vasking.

Hvis i det ovenfor anførte eksempel natri-umkloridet erstattes med 90 deler vannfritt natriumsulfat, oppnåes et lignende resultat.

Hvis i det ovenfor anførte eksempel eller i den modifikasjon som er antydet i det foran-stående avsnitt, det vannfrie natriumkarbonat erstattes med en blanding av 3 deler vannfritt natriumkarbonat og 3 deler natriumbikarbonat, med 6 deler trebasiske natriumfosfatkrys-taller, med en blanding av 2 deler vannfritt natriumkarbonat og 4 deler trebasiske natri-umfosfatkrystaller eller med en blanding av 3 .deler vannfritt natriumkarbonat og 3 deler natriummetasilikat, oppnåes et lignende resultat.

Hvis der i noen av de utførelsesformer som er beskrevet i det ovenfor anførte eksempel anvendes bleket bomullsgarn i stedenfor viskost rayongarn, så fåes der en grønnlig gul fargetone med god ekthet likeoverfor lys og vasking.

Eksempel 9.

100 deler bleket bomullstekstilmateriale behandles på en fargejig ved en temperatur mellom 18 og 20° C i 500 deler av en vandig oppløsning som inneholder 1 del av fargestoff nr. 39 i den etterfølgende tabell og 15 deler natriumklorid. Etter 30 minutters forløp tilsettes 2 deler vannfritt natriumkarbonat og fargingen fortsettes i 1 time. Tekstilmaterialet skylles derpå i vann, kokes derpå i 0,3 %'s vandig såpeoppløsning, skylles igjen i vann og tørkes sluttelig. Der fåes en lys, grønngul fargetone.

Hvis i det ovenfor anførte eksempel det blekete bomullstekstilmateriale erstattes med en blandingstekstilmateriale bestående av bomull og viskost rayon, så farges begge fibrer med en lys grønngul fargetone.

Eksempel 10.

100 deler bleket vanlig vevet bomullstekstilmateriale omrøres ved 18° C i en vandig oppløsning som inneholder 1 % natriumbikarbonat, 1 % urinstoff, 0,2 % av en høy-sulfonert olje og 0,6 % av fargestoff nr. 62 i den etterfølgende tabell. Tekstilmaterialet presses mellom valser inntil vekten er 200 deler, derpå tørkes det, vaskes, skylles og tør-kes som beskrevet i eksempel 1.

Tekstilmaterialet farges med en lys gul fargetone som er meget ekte likeoverfor vasking og lys.

Eksempel 11.

Hvis i eksempel 10 den anvendte oppløs-ning erstattes med en vandig oppløsning som inneholder 1 % natriumbikarbonat, 2 % natri-umsulfatkrystaller, 0,2 % av en høysulfonert olje og 0,5 % av fargestoff nr. 65 i den etter-følgende tabell, så fåes en gul fargetone som

har god ekthet likeoverfor vasking og lys.

Hvis i det ovenfor anførte eksempel fargestoff nr. 65 erstattes med fargestoff nr. 71 i den etterfølgende tabell, fåes en gul fargetone med god ekthet likeoverfor vasking og lys.

Hvis i det ovenfor anførte eksempel fargestoff nr. 65 erstattes med fargestoff nr. 64 i den eterfølgende tabell så fåes en blåligrød fargetone med god ekthet likeoverfor vasking.

Eksempel 12.

100 deler vanlig vevet bleket bomullstekstilmateriale omrøres ved 18° C i en vandig oppløsning som inneholder 1 % natriumhydroksyd, 40 % urinstoff og 2 % fargestoff nr. 52 i den etterfølgende tabell, og presses mellom valser inntil vekten er 200 deler. Tekstilmaterialet opphetes derpå i en ovn ved en temperatur mellom 140 og 150' C og derpå vaskes, skylles og tørkes som beskrevet i eksempel 1.

Tekstilmaterialet farges med en lys gul fargetone, noe sterkere enn den som fåes ved fremgangsmåten i henhold til eksempel 10. Fargetonen er meget ekte likeoverfor vasking og lys.

Fremgangsmåten som anvendes i det ovenfor anførte eksempel, er hensiktsmessig begrenset til fargestoffer som inneholder et monohalogentriazinring som f. eks. nr. 62 til 73 i den etterfølgende tabell.

Eksempel 13.

100 deler av et viskost rayon nuppet tekstilmateriale omrøres ved 18° C i en vandig oppløsning som inneholder 0,5 % natriumkarbonat og 0,2 % av fargestoffet som ble anvendt i eksempel 1, og presset mellom valser inntil vekten er 200 deler. Tekstilmaterialet eldes derpå ved 18° C i 30 minutter, vaskes godt i kaldt vann og tørkes.

Tekstilmaterialet er farget med en lys rød fargetone med god ekthet likeoverfor vasking og lys.

Eksempel llf.

En vandig oppløsning fremstilles som inneholder 3,25 % av fargestoffet som ble anvendt i eksempel 1, 0,2 % av en høysulfonert olje, 0,275 % natriumalginat, 6,5 % natriumklorid og 0,8 % natriumkarbonat.

Et fedd bomullsgarn neddykkes i oppløs-ningen, presses inntil vekten er 220 % av den opprinnelige vekt og henges deretter opp for å tørke ved atmosfærisk temperatur for mellom 2 og 3 timer.

Feddet vaskes derpå i en varm vandig såpeoppløsning, skylles i vann og tørkes. Det er farget med en lys rød fargetone, som er ekte likeoverfor vasking og lys.

Et lignende resultat fåes hvis oppløsnin-gen som anvendes ikke inneholder natriumalginat eller natriumklorid.

Eksempel 15.

100 deler viskost rayongarn neddykkes i 3000 deler av en vandig oppløsning som inneholder 0,3 % natriumkarbonat, 5 % vanlig salt og 0,03 % (1 del) av fargestoff nr. 73 i den etterfølgende tabell. Oppløsningen opphetes til 85" C i 1% time. Garnet fjernes derpå, skylles med varmt vann, vaskes i 3 minutter i en kokende rensemiddeloppløsning, skylles atter i vann og tørkes.

Garnet er farget med en lys rød fargetone med utmerket ekthet likeoverfor vasking.

Fremgangsmåten som ble anvendt i det ovenfor anførte eksempel, er fortrinsvis begrenset til fargestoffer som inneholder en mohohalogentriazingruppe som f. eks. nr. 62 til 73 i den etterfølgende tabell.

Eksempel 16.

100 deler bleket vanlig vevet bomullstekstilmateriale omrøres i en vandig oppløs-ning som inneholder 5 % natriumkarbonat, 0,2 % av en høysulfonert olje og 1,0 % av fargestoff nr. 64 i den etterfølgende tabell.

Tekstilmaterialet presses derpå mellom valser inntil vekten er 200 deler, derpå dampes ved 102° C i 5 minutter, skylles i varmt vann, vaskes i 3 minutter i en kokende 0,3 % 's vandig oppløsning av rensemiddel, skylles igjen i vann og tørkes.

Tekstilmaterialet er farget med en lys rød fargetone som er i, besittelse av meget god ekthet likeoverfor vasking og lys.

Eksempel 17.

En trykkpasta fremstilles ved å blande sammen:

Trykkpastaen tilføres til et viskost rayon nuppet tekstilmateriale ved sjablontrykking. Tekstilmaterialet eldes derpå ved 18° C i 3 timer, skylles,. vaskes, skylles og tørkes som beskrevet i eksempel 8.

Tekstilmaterialet er farget med en lys rød fargetone, som er ekte likeoverfor vasking, hvor trykkpastaen er blitt påført.

Et lignende resultat fåes når trykkpastaen påføres ved stensil eller påsprøytning.

Eldningstiden kan utvides til 24 timer eller lenger uten å påvirke sluttresultatet. Hvis eldningstiden er mindre enn 3 timer, er absorpsjonen av fargestoff mindre, men noen farging oppnåes etter en eldningstid av noen få minutter.

Hvis natriumbikarbonatet i trykkpastaen erstattes med en like stor vekt natriumkarbonat, er en eldningstid av 15 minutter tilstrekkelig for å gi maksimal absorpsjon.

Eksempel 18.

Hvis det viskose rayon nuppete tekstilmateriale som ble anvendt i hvilken som helst av fremgangsmåtene som er beskrevet i eksempel 17, først ble omrørt i en vandig opp-løsning som inneholdt 0,5 % av fargestoff nr. 13 i den etterfølgende tabell og 1 % natriumbikarbonat og tørket, fåes der et rødt trykket mønster på gul bunnfargé.

I denne fremgangsmåte kan natriumbikarbonatet i fargebadet og i trykkpastaen helt eller delvis erstattes med natriumkarbonat. Det syrebindende middel kan sløyfes fra trykkpastaen. Tørkingsmetoden etter behandlingen kan sløyfes. I alle disse tilfeller er sluttresultatet det samme som fåes ved den ovenfor beskrevne fremgangsmåte.

Eksempel 19.

En trykkpasta fremstilles ved å blande sammen:

Trykkpastaen påføres et bomullstekstilmateriale ved sjablontrykking, og de erholdte trykk eldes ved 18° C i 3 timer, derpå "skylles, vaskes, skylles og tørkes som beskrevet i eksempel 8.

Tekstilmaterialet farges med en lys rød fargetone, som er ekte likeoverfor vasking, hvor trykkpastaen er blitt påført.

Dybden av fargetonen som fåes er den samme som fåes hvis det trykte tekstilmateriale, istedenfor å eldes ved 18° C i 3 timer, tørkes ved en forhøyet temperatur og derpå dampes i 5 minutter.

Eksempel 20.

Eksempel 17 gjentas idet der anvendes i trykkpastaen 1,5 deler av fargestoff nr. 63 i den etterfølgende tabell. Eldningsperioden som er nødvendig for å gi maksimumabsorp-sjon, er nu funnet å være 12 timer.

Der fåes en rød fargetone, som er ekte likeoverfor vasking, hvor trykkpastaen er blitt påført.

Det samme resultat fåes hvis natriumbikarbonatet erstattes med natriumkarbonat.

Eksempel 21.

trykkes på bomullstekstilmateriale ved hjelp av valsetrykking. Det erholdte mønster eldes derpå ved atmosfærisk temperatur (18° C) i 3 timer, skylles i kaldt vann, vaskes i 5 minutter i en kokende vandig nøytral rensemid-deloppløsning, skylles i kaldt vann og tørkes.

Der fåes en lys rød trykk som er i besittelse av utmerket ekthet likeoverfor lys og vasking.

Lignende resultater fåes hvis trykkpastaen påføres ved sjablontrykking, og hvis trykkingen utføres på^mercerisert bomull eller spunnet viskose tekstilmaterialer.

Den følgende tabell beskriver i den før-ste kolonne fargestoffer som kan anvendes i

de foran anførte fremgangsmåter og i den annen kolonne er oppført de fargetoner som oppnåes på cellulosetekstilmaterialer.

Claims (6)

1. Framgangsmåte for farving av cellulosetekstilmaterialer med et monoazo- eller polyazofarvestoff som inneholder minst en ionogen gruppe som bevirker oppløselighet og minst en l:3:5-triazinylamino- oller -N-substituert aminogruppe, som inneholder minst et halogenatom bundet til et kullstoffatom i triazinringen, bestående i at tekstilmaterialet impregneres med et fortynnet vandig medium, som inneholder et syrebindende middel og farvestoffet.

2. Framgangsmåte for farving av cellu losetekstilmaterialer bestående i at tekstil materialet behandles i en vandig oppløsning, som inneholder både et syrebindende middel og et monoazo- eller polyazofarvestoff som angitt i påstand 1.

3. Framgangsmåte for farving av cellulosetekstilmaterialer bestående i at tekstilmaterialet behandles i en vandig oppløsning av et monoazo- eller polyazofarvestoff som angitt i påstand 1, og når en del av farvestoffet er blitt absorbert av tekstilmaterialet, tilsettes et vannoppløselig syrebindende middel til farvestoffoppløsningen og tekstilmaterialet behandles med oppløsningen av det syrebindende middel og det på denne måte erholdte farvestoff, og deretter vaskes og tørkes.

4. Framgangsmåte for trykking av cellulosetekstilmaterialer, bestående i at der påfø-res en fortykket trykkpasta, som inneholder en vandig oppløsning av et monoazo- eller polyazofarvestoff som angitt i påstand 1, og som også inneholder et syrebindende middel og de celluloseholdige tekstilmaterialer holdes ved fra 10 til 30° C i i det minste 10 minutter og deretter vaskes og tørkes.

5. Framgangsmåte som angitt i påstand 2 til 4, karakterisert ved at vaskingen av cel-lulosetekstilmaterialet omfatter en vaskebe handling i i det minste 5 minutter med en kokende fortynnet vandig oppløsning av såpe eller rensemiddel.

6. Framgangsmåte som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at monoazo- eller polyazofarvestoffet som anvendes har, når det farves fra en nøytral vandig oppløsning, en lavere affinitet for cellulose enn Chrysophenine G.