NO124206B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for farging av tekstilmaterialer.

Denne oppfinnelse vedrører fremgangsmåter for farging og mer spesielt en fremgangsmåte for frembringelse av ekte farger på celluloseholdige tekstilmaterialer.

I det norske patent nr. 88 981 er der beskrevet en fremgangsmåte for farging av celluloseholdige tekstilmaterialer, bestående i at tekstilmaterialene impregneres i vandig mil-jø med et monoazo- eller polyazofargestof.1:, og fremgangsmåten er karakterisert ved at dette inneholder i det minste en ionogen gruppe som bevirker oppløslighet og også ved at det inneholder i det minste én gang. en amino-eller substituert aminogruppe, som bærer som N-substituent et l:3:5-triazinradikal, som inneholder i det minste et halogenatom bundet til et kullstoffatom i triazinringen, og deretter utsettes nevnte tekstilmaterialer for innvirk-ningen av et syrebindende middel i vandig miljø.

Vi har nå funnet at denne fremgangsmåte kan modifiseres ved å utføre behandlingen med det syrebindende middel før behandlingen med fargestoffet, og at der herved kan oppnåes farginger på cellulosematerialer, som er i besittelse av en høy ekthetsgrad like overfor våtbehandling, likesom ved fremgangsmåten etter nevnte patent, men også uten at det er nødvendig å fremstille alkalicellulose slik som beskrevet i patentet.

Fremstillingen av alkalicellulose, slik som beskrevet i nevnte patent, medfører behandlingen av cellulosematerialet med kon-sentrert alkali, fortrinsvis i alkoholisk opp-løsning i en betraktelig tidsperiode, mens ved foreliggende fargeprosess anvendes alkali i fortynnet vandig oppløsning under hvilke for-hold der ikke dannes alkalicellulose, slik som

beskrevet i nevnte patent. Det tr en fordel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen at alkalicellulose ikke dannes, og følgelig vil ik-ke styrken av cellulosematerialet bli nedsatt. Dessuten kreves der ikke ved foreliggende fargeprosess anvendelsen av høye konsentrasjo-ner av alkali og anvendelsen av opp^øsnings-midler, slik som tidligere beskrevet, og disse fordeler i forbindelse med at bare en relativt kort behandlingstid er nødvendig, muliggjør en langt mer bekvem og enkel påfø cingsfrem-gangsmåte ved hjelp av foreliggende fargings-apparatur.

I henhold til foreliggende oppfinnelse til-veiebringes der således en fremgangsmåte for farging av celluloseholdige tekstilmaterialer med et monoazo- eller polyazofargestoff, som inneholder i det minste en ionogen gruppe, som bevirker oppløselighet, og som også inneholder i det minste en l:3:5-triazinylamino-eller en N-substituert aminogruppe, som oppviser i det minste et halogenatom bundet til et kullstoffatom i triazinringen, og ved fremgangsmåten impregneres tekstilmaterialet med et syrebindende middel i vandig medium, og deretter behandles tekstilmaterialet med en vandig oppløsning av fargestoffet.

Skikkete syrebindende midler for bruk ved den nye fremgangsmåte omfatter f. eks. etsalkalier, som f. eks. etsnatron eller etsalkali, mildt alkaliske metalloksyder som mag-nesiumoksyd, eller alkalimetallsalter av sva-ke anorganiske syrer, som natrium eller ka-liumkarbonater og bikarbonater. trinatrium-fosfat og natriummetasilikat.

Styrken av oppløsningen eller suspensjo-nen av syrebindende middel som anvendes, kan være fra 0,1 til 3,0 %. Endog lavere kon-

I

sentrasjoner åv det syrebindende middel, f. eks 0,01 %, kan i visse tilfeller anvendes.

Ved utførelsen av fremgangsmåten |kan overskuddet av oppløsningen av det syrebindende middel fjernes før behandlingen med farvestoffet. Før behandlingen med farvestoffet kan det impregnerte materiale, om ønskes, tørkes ved en eller annen passende temperatur, f. eks. mellom 80 og 110° C. Ved enjut-førelsesform av oppfinnelsen kan behandlingen med det syrebindende middel og medfar-gestoffet utføres som en totrinnsomrørings-eller beiseprosess (two padding operations). Ved en videre utførelse kan impregneringen med det syrebindende middel utføres ved en beiseprosess, og fargestoffet påføres ved at det impregnerte tekstilmaterialet påtrykkes med en fortykket trykkpasta, som inneholder fargestoffet. Alternativt kan behandlingen med det syrebindende middel og med fargestoffet utføres gradvis i et enkelt bad, idet cellulosematerialet først neddykkes i en opp-løsning av det syrebindende middel og deretter tilsettes fargestoffet.

Når fargestoffoppløsningen og det syrebindende middel påføres ved omrørings- eller beiseprosesser, hva enten dette utføres sær-skilt eller i et enkelt behandlingsbad, har det vanligvis vist seg ønskelig å opphete eller| å dampe det behandlete material i en kort tid, f. eks. fra 1 til 5 minutter, da slike varmebe-handlinger generelt har vist seg a nedsetite den mengde av fargestoffet, som fjernes ved de påfølgende rense- eller vaskeprosesser.

Fargestoffer som kan anvendes for farging av celluloseholdige tekstilmaterialer! i henhold til foreliggende oppfinnelse, kan fåes ved hjelp av kjente fremgangsmåter og kan inneholde koordinert bundet metall, som jf. eks. kopper. F. eks. kan en molekulardel av en aminomonoazo- eller -polyazo-forbindelse (hvor aminogruppen kan være monosubstitu-ert), som inneholder i det minste en ionogen gruppe som bevirker oppløslighet, f. eks. -SO3H eller -CO2H, kondenseres med en molekulardel av et cyanurhalogenid, som f. eks. cyanurklorid eller cyanurbromid, så at man får fargestoffer med en dihalogentriazingrup-pe. Der kan også anvendes produkter som fåes ved å erstatte et annet av halogenatomé-ne i cyanurhalogenidet med en hydroksylj-, tiol- eller aminogruppe eller med et organisk radikal, som er bundet over et oksygen-, svo-vel- eller nitrogenatom. Der kan også anvendes de produkter som fåes ved å la 2-alkyl-eller 2-aryl-4:6-dihalogentriazin som f. eks. 2-metyl-4:6-diklor-s-triazin og 2-fenyl-4:6j-diklor-s-triazin med 1 molekulardel av en aminomonoazo- eller polyazoforbindelse, som inneholder i det minste en ionogen gruppe som bevirker oppløslighet.

Fargestoffene som anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, kan påføres et hvilket som helst celluloseholdig materiale, f. eks. bomull, lin og regenerert cellulose. Når hele overflaten av materialet skal behandles med fargestoffoppløsningen, kan der tilsettes til denne hvilke som helst av de vanlige far-gebadhjelpemidler, f. eks. natriumklorid, na-triumsulfat, natriumalginat, vannoppløselige alkyletere og cellulose og urinstoff.

Ved trykkeprosessen i henhold til oppfinnelsen kan de trykkpastaer som anvendes, inneholde de vanligvis anvendte hjelpemid-ler, f. eks. urinstoff og fortykningsmidler, f. eks. metylcellulose, stivelse og Johannesbrød-gummi, men det er å foretrekke å anvende som fortykningsmiddel et alginat, f. eks. natriumalginat.

Etter at tekstilmaterialet er blitt be-handlet med fargestoffoppløsningen, kan det fargede tekstilmaterialet vaskes, f. eks. ved skylling i vann, i øyemed å fjerne eventuelt løst-bundet fargestoff, syrebindemiddel og fargebad- eller trykkpastahjelpemidler, som er til stede i tekstilmaterialet. Det fargete tekstilmaterialets ekthet like overfor våtbehandlinger og gnidning økes vanligvis ved å utsette det for en vasking i kokende vandig oppløsning av såpe eller et rensemiddel. Denne vaskeprosess, som fortrinsvis utføres i en periode av 5 til 15 minutter, er meget kraf-tigere enn den som normalt anvendes som et

vasketrinn, når der farges eller trykkes med

de mest vanlige direkte fargestoffer, som er i handelen. Slike fargestoffer ville bli vasket ut fra fibrene ved en vaske- eller rensebehand-ling av nevnte art.

Den nye fremgangsmåte er særlig verdi-full ved de monoazo- eller polyazofargestof-fer som foran er angitt, når der farget fra et nøytralt bad med en lav substantivitet like overfor cellulose, særlig slike fargestoffer som har en lavere affinitet likeoverfor cellulose enn Chrysophenine G. Uttrykkene «substantivitet» og «affinitet» anvendes her i overens-stemmelse med den betydning som er angitt på sidene 172 resp. 102 i «The Physical Che-mistry of Dyeing», Second Edition, av T. Vickerstaff publisert i 1954 av Oliver og Boyd, London.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen frembringes der på celluloseholdige materia-ler farginger av en utmerket lysekthet, våt-ekthet og gnidningsekthet. Fremgangsmåten medfører den fordel at fargestoffene kan på-føres på en lettere måte enn ved de hittil kjente fremgangsmåter under oppnåelse av fargetoner med lignende ekthetsegenskaper, som f. eks. med kypefargestoffer, oppløslig-gjorte kypefargestoffer og azofargestoffer. Disse farginger oppnåes selv ved den enkelte badbehandling, som her er beskrevet under anvendelse av vanlig charge — fargeappara-tur.

Oppfinnelsen skal klargjøres ved hjelp av de følgende eksempler, hvor deler og pro-sent er etter vekt.

Eksempel 1.

100 deler av bleket vanlig vevet bomulls-tøy behandles ved romtemperatur med en vandig oppløsning, som inneholder 1,0 % natri-umhydroksyd, og presses mellom valser inntil vekten er 200 deler og tørkes derpå ved 100° C. Tekstilmaterialet behandles derpå i en vandig oppløsning som inneholder 2 % av det røde fargestoff, som fåes ved å koble diazotert ortoanilinsyre med l-(4':6'-diklor-s-triazin-2'-ylamino) -8-naftol-3:6-disulfonsyre og presses inntil vekten er omtrent 200 deler, og dampes deretter ved 100° C i 1 minutt. Tekstilmaterialet skylles derpå omhyggelig i vann og gjenværende etsalkali nøytraliseres delvis ved en behandling i vandig bikarbonat, og tekstilmaterialet kokes deretter i en svak såpeoppløsning, skylles i vann og tørkes.

Tekstilmaterialet er farget til en lys rød farge, som er ekte likeoverfor vasking og lys.

Eksempel 2.

Bomullstøy behandles i en 3 %'s vandig oppløsning av etsnatron, presses mellom valser inntil vekten av oppløsningen som forblir i tekstilmaterialet, er lik vekten av tekstilmaterialet, og derpå tørkes.

Det behandlete tekstilmaterialet påtrykkes en trykkpasta, fremstillet ved å blande sammen:

Tekstilmaterialet tørkes derpå, dampes i 5 minutter, skylles i kaldt vann, vaskes i 5 minutter i en kokende 0,3 %'s vandig oppløs-ning av et nøytralt rensemiddel og skylles påny i vann og tørkes.

Det røde trykk som fåes oppviser god ekthet likeoverfor vasking og lys, og fargen

er jevn på den fargete del. I motsetning her-til oppviser et bomullstøy som behandles på helt tilsvarende måte bortsett fra at behand-lingsoppløsningen inneholdt 15 vektsprosent etsnatron, ujevne trykk på de fargete deler.

På lignende måte oppnåes der jevne og ujevne gule fargetoner hvis fargestoffet som anvendes i trykkpastaen, erstattes med det fargestoff som fåes ved å koble diazotert 2-naftylamin-4:8-disulfonsyre med m-toluidin og kondensering av aminoazoforbindelsen så fåes med 1 molekular del av cyanurklorid.

Eksempel 3.

100 deler av vanlig vevet bomullstekstil-materiale behandles med en vandig 0,5 %'s oppløsning av natriumbikarbonat og der presses mellom valser inntil vekten er 200 deler, og deretter tørkes ved en temperatur av 80° C. Det tørkete tekstilmateriale behandles derpå med en vandig 1 %'s oppløsning av det røde fargestoffet som anvendtes i eksempel 1, og der presses mellom valser inntil vekten er 200 deler. Tekstilmaterialet tørkes derpå i en varm gasstørker ved 110° C i 2 minutter, og skylles omhyggelig med varmt vann. Deretter vaskes det i 3 minutter i en kokende 0,3 %'s vandig oppløsning av et rensemiddel og tørkes.

Tekstilmaterialet farges derpå til en lys rødfarge, som er i besittelse av en utmerket ekthet likeoverfor våtbehandlinger.

Eksempel Jf.

Et bomullstøy behandles i en vandig opp-løsning som inneholder 2 % natriumkarbonat og 0,5 % natriumalginat, presses mellom valser inntil vekten av oppløsningen som forblir i tekstilmaterialet er lik vekten av dette, og deretter tørkes.

Det behandlete tekstilmateriale påtrykkes en trykkpasta i henhold til eksempel 2, tørkes, dampes i 5 minutter, skylles i kaldt vann, vaskes i 5 minutter i en kokende vandig bindemiddeloppløsning, skylles påny i vann og tørkes. Der fåes en ekte rød påtrykning.

I det ovennevnte eksempel kan tørkingen og dampingen erstattes ved opphetning av det påtrykte tekstilmaterialet i 30 sekunder ved 105° C på tørkesylindre.

Eksempel 5.

Den behandlings- eller beiseoppløsning som ble anvendt i eksempel 4, erstattes med en vandig oppløsning som inneholder 2 % natriummetasilikat og 0,5 % natriumalginat. Der ble oppnådd lignende resultater.

I den følgende tabell er i den første kolonne anført fargestoffer, som kan anvendes ved de ovenfor angitte fremgangsmåter, og i den annen kolonne er anført de fargetoner som fåes på de celluloseholdige tekstilmaterialer.

Claims (5)

1. Framgangsmåte for farving av celluloseholdige tekstilmaterialer ifølge patent nr. 88 981, karakterisert ved at tekstilmaterialet impregneres med et syrebindende middel i vandig medium og deretter behandles tekstilmaterialet med en vandig oppløsning av farvestoffet.

2. Framgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at tekstilmaterialet impregneres med en fortynnet vandig oppløsning av et syrebindende middel og, med eller uten et mellomliggende tørketrinn, deretter behandles tekstilmaterialet med en vandig opp-løsning av monoazo- eller polyazofarvestoffet i henhold til påstand.

3. Framgangsmåte for påtrykking av celluloseholdige tekstilmaterialer, bestående i at tekstilmaterialet behandles med en fortynnet vandig oppløsning eller suspensjon av et syre bindende middel og, med eller uten et mellomliggende tørketrinn, deretter påføres tekstilmaterialet en fortykket trykkpasta, som inneholder en vandig oppløsning av et monoazo- eller polyazofarvestoff i henhold til påstand 1.

4. Framgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at vaskingen av det celluloseholdige tekstilmaterialet omfatter en vaskebehandling av i det minste 5 minutter i en kokende fortynnet vandig oppløsning av såpe eller rensemiddel.

5. Framgangsmåte som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at monoazo- eller polyazofarvestoffet som anvendes, oppviser, når der farves fra en nøytral vandig oppløsning, en lavere affinitet for cellulose enn Chrysophenine G.