NO124207B

NO124207B -

Info

Publication number: NO124207B
Application number: NO4494/68A
Authority: NO
Inventors: R Albrecht; M Muftic; E Schroeder
Original assignee: Schering Ag
Priority date: 1967-11-14
Filing date: 1968-11-13
Publication date: 1972-03-20
Also published as: FR8255M; DE1643532A1; BE723910A; DE1643532B2; CS150613B2; US3716531A; GB1250340A; SE355806B; DK125850B; CS150612B2; CA919669A; FI49971B; NL6816191A; BR6803907D0; FR1592235A; CH532031A; FI49971C; AT277985B

Description

Fremgangsmåte for farging av tekstilmaterialer.

Denne oppfinnelse vedrører fremgangsmåten for farging og mer spesielt en fremgangsmåte for frembringelse av ekte farger på celluloseholdige tekstilmaterialer.

I det norske patent nr. 88 982 er der beskrevet en fremgangsmåte for farging av celluloseholdige tekstilmaterialer, bestående i at tekstilmaterialene impregneres i et vandig miljø med et antrakinoid fargestoff, og fremgangsmåten er karakterisert ved at dette inneholder i det minste en ionogen gruppe med oppløsliggjørende egenskaper, og at det også inneholder i det minste én gang en amino-eller substituert aminogruppe, som ..inneholder som N-substituent et 1:3:5-triazinradikal, som inneholder i det et halogenatom, bundet til et kullstoffatom i triazinringen, og deretter utsettes nevnte tekstilmaterialer for virkningen av et syrebindende middel i vandig miljø.

Vi hår nå funnet at denne fremgangsmåte

kan modifiseres ved å utføre behandlingen med det syrebindende middel før behandlingen med fargestoffet, og at der herved kan oppnåes farginger på cellulosematerialer, som er i besittelse av en høy ekthetsgrad like overfor våtbehandling, likesom ved fremgangsmåten etter nevnte patent, men også uten at det er nødvendig å fremstille alkalicellulose slik som beskrevet i patentet.

Fremstillingen av alkalicellulose, slik

som beskrevet i nevnte patent, medfører behandlingen av cellulcsematerialet med kon-sentrert alkali, fortrinsvis i alkoholisk opp-løsning i en betraktelig tidsperiode, mens ved foreliggende fargeprosess anvendes alkali i fortynnet vandig oppløsning under hvilke for-

hold der ikke dannes alkalicellulose, slik som beskrevet i nevnte patent. Det er en fordel ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen at alkalicellulose ikke dannes, og følgelig vil ikke styrken av cellulosematerialet bli ned-satt. Dessuten kreves der ikke ved foreliggende fargeprosess anvendelsen av høye kon-sentrasjoner av alkali og anvendelsen av opp-løsningsmidler, slik som tidligere beskrevet, og disse fordeler i forbindelse med at bare en relativt kort behandlingstid er nødvendig, muliggjør en langt mer bekvem og enkel på-føringsfremgangsmåte ved hjelp av foreliggende fargingsapparatur.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er der således tilveiebrakt en fremgangsmåte for farging av celluloseholdige tekstilmaterialer med et antrakinoid fargestoff, som inneholder en ionogen gruppe, som bevirker oppløslighet, og som også inneholder i det minste en l:3:5-triazinylamino- eller substituert aminogruppe, som inneholder i det minste et halogenatom bundet til et kullstoffatom i triazinringen, og fremgangsmåten går ut på at tekstilmaterialet impregneres med et syrebindende middel i vandig miljø og samtidig eller deretter behandles tekstilmaterialet med en vandig oppløsning av fargestoffet.

Det her anvendte uttrykk «antrakinoid fargestoff» omfatter ethvert fargestoff som er utledet fra antrakinon og også fargestoffer som er avledet fra flerkjernete kinoner av annen art enn antrakinon.

Skikkete syrebindende midler for bruk ved den nye fremgangsmåte omfatter f. eks. etsalkalier, som f. eks. etsnatron eller etsalkali, midt alkaliske metalloksyder som mag-iiesiumoksyd, eller alkalimetallsalter av sva-ke anorganiske syrer, som natrium eller ka-liumkarbonater og bikarbonater, trinatrium-fosfat og natriummetasilikat.

Styrken av oppløsningen eller suspensjonen av syrebindende middel som anvendes, kan være fra 0,1 til 3,0 %. Endog lavere kon-sentrasjoner av det syrebindende middel, f. eks. 0,01 %, kan i visse tilfeller anvendes.

Når impregneringen hermed utføres for behandlingen med fargestoffet, fjernes over-skuddet av oppløsningen før behandlingen med fargestoffet. Før behandlingen med fargestoffet kan det impregnerte materiale, om ønskes, tørkes ved en eller annen passende temperatur, f. eks. mellom 80 og 110° C. Ved en utførelsesform av oppfinnelsen kan behandlingen med det syrebindende middel og med fargestoffet utføres som en totrinnsom-rø rings- eller beiseprosess^ (two padd-ing operations). Ved en vidére utførelse kan impregneringen med det syrebindende middel utføres ved en beiseprosess, og fargestoffet påføres ved at det impregnerte tekstilmaterialet, påtrykkes med en fortykket trykkpasta, som inneholder fargestoffet. Alternativt kan behandlingen med det syrebindende middel og med fargestoffet utføres gradvis i et enkelt bad, idet cellulosematerialet først neddykkes i oppløsningen eller suspensjonen av det syrebindende middel og deretter tilsettes fargestoffet.

Når behandlingen med det syrebindende middel utføres under behandlingen med fargestoffet, kan der anvendes en behandling i et eneste bad, som inneholder de nødvendige mengder av det syrebindende middel og av fargestoffet.

Når fargestoffoppløsningen og det syré-bindende middel påføres ved omrørings- eller beiseprosesser, hva enten dette utføres sær-skilt eller i et enkelt behandlingsbad, har det vanligvis vist seg ønskelig, å opphete eller å dampe det behandlete material i en kort tid, f. eks. fra 1 til 5 minutter, då slike varmebe-handlinger generelt har vist" seg å nedsette den mengde av fargestoffet, som fjernes ved de påfølgende rense- eller vaskeprosesser.

Visse tekstilmaterialer som veves med usedvanlig store bredder, som f. eks. nuppete, viskose rayon- teppematerialer, er som bekjent vanskelig å farge med jevne fargetoner med direktefargende fargestoffer, da det er vanskelig å oppnå en tilstrekkelig jevn temperatur over hele materialets bredde under fargeprosessen. En ytterligere ulempe ved å anvende de vanlige fargeprosesser under bruk av direkte fargestoffer for farging av disse nuppete materialer er at de høye tem-peraturer som er nødvendige, innvirker uhél-dig på de verdifulle fysikalske egenskaper aV teppet, som f. eks. tvisten og krusningen, og følgelig forringes ettergivenheten eller elastisiteten.

Vi har nå funnet at disse materialer kan farges med jevne fargetoner og med en utmerket våtekthet ved at materialet behandles eller omrøres i en vandig oppløsning; som inneholder både fargestoffet og syrebindende middel og materialet holdes ved mellom 10 og 30° C i i det minste 10 minutter før vask-ingen. Den temperatur som faktisk anvendes, er hensiktsmessig temperaturen i bygningen, hvor fremgangsmåten utføres.

I foreliggende beskrivelse anvendes uttrykkene «alder» og «eldning» for å betegne det trinn at tekstilmaterialet, som er impreg-nert både med fargestoffet og det syrebindende middel, holdes ved romtemperatur før det skylles og vaskes for å fjerne eventuelt løstsittende fargestoff, fargehjelpemidler og tilstedeværende overskudd av syrebindende midler.

Lengden av eldningsperioden kan variere meget. Under eldningsperioden finner der sted en gradvis økning, opptil et maksimum, av mengden av fargestoff som blir fast absorbert av materialet, slik at det er motstands-dyktig likeoverfor påfølgende vaskebehand-linger. Den tid utover hvilken der ikke finner sted noen ytterligere økning i fargestoff-absorpsjonen, beror på temperaturen, det syrebindende middel og det anvendte fargestoff.

I alminnelighet er den tid som er nød-vendig for å oppnå en maksimal absorpsjon

kortere a) når der anvendes fargestoffer som

inneholder en dihalogentriazingruppe istedenfor fargestoffer som inneholder en monbhalo-gentriazingruppe, b) når der anvendes sterkere alkaliske syrebindende midler og c) når den atmosfæriske temperatur er relativ høy.

Ved valget av det syrebindende middel som skal anvendes ved en slik fremgangsmåte, må man huske på at etsalkali hurtig bevirker at halogenatomene som er bundet til triazinkjernen blir fjernet ved hydrolyse og erstattet med hydroksylgrupper, slik at det i alminnelighet er å foretrekke et ikkeetsalkali som syrebindende middel. De fortrinsvis anvendte syrebindende midler er slike som gir vandige desinormale oppløsninger med en pH mellom 11 og 12, f. eks. natrium og kalium-karbonater.

Som et eksempel skal således nevnes at der oppnåes en maksimal absorpsjon av fargestoffet som anvendtes i eksempel 1 i løpet av ca. 4 timer, når der anvendes natriumbikarbonat som syrebindende middel, og når materialet holdes ved ca. 15° C før vaskin-gen, mens anvendelsen av natriumkarbonat gjør det mulig å forkorte denne eldningspe-riode til 30 minutter.

Om ønskes kan der anvendes et behandlingsbad som inneholder fargestoff, og når der har funnet sted et visst forbruk av far-gestoffoppløsningen, fortrinsvis hjulpet ved tilsetning av en nøytral elektrolyt som vanlig salt, kan det syrebindende middel tilsettes til oppløsningen, hvorved fargestoffet fikseres på cellulosematerialet og også medvirker til at fargebadet utnyttes fullstendig. Når fargingen utføres i vanlig anvendte fargeapparatur under anvendelse av «lange væsker» (dvs. under forhold hvor forholdet mellom fargestoff-badet og tekstilmaterialet er av størrelses-ordenen 30:1 til 40:1 etter vekt), er det ønskelig å anvende ikke-etsalkali som syrebindende midler, fortrinsvis syrebindende midler som har en desinormal vandig oppløsning med en pH mindre enn 12. Når der anvendes syrebindende midler, skal temperaturen i farge-stoffoppløsningen alltid holdes under 60° C, fortrinsvis ved fra 10° C til 25° C under anvendelse av et fargestoff, som inneholder en dihalogentriazingruppe, men den skal holdes over 50° C, i i det minste en del av tiden, fortrinsvis ved fra 80° C til kokepunktet av opp-løsningen, når der anvendes fargestoffer som inneholder en monohalogentriazingruppe.

Lav-temperaturprosessen når der anvendes et fargestoff som inneholder en dihalogentriazingruppe, er særlig verdifull for farging av blandete tekstilmaterialer, som inneholder cellulosefibrer og ikke-cellulosefibrer, f. eks. ull og celluloseacetatfibrer, for under disse forhold er ikke-cellulosefibrene faktisk ufar-get og der oppnåes følgelig en verdifull re-serveeffekt.

I henhold til et ytterligere trekk ved oppfinnelsen tilveiebringes der en fremgangsmåte for påtrykking av cellulosetekstilmaterialer bestående i at der på disse påføres en fortykket trykkpasta, som inneholder et an-trakinoidfargestoff, slik som her definert, og som også inneholder et syrebindende middel, og cellulosetekstilmaterialene holdes ved 10° C til 30° C i i det minste 10 minutter og deretter vaskes og tørkes.

I denne nye trykkeprosess er de fortrinsvis anvendte syrebindende midler i trykkpastaen slike som gir desinormale vandige opp-løsninger med en pH mellom ca. 8 og 12, og slike syrebindende midler som er utilstrekkelig oppløselige i vann for å gi en desinormal oppløsning, og som gir en mettet vandig oppløsning med en pH mellom ca. 8 og 12. Når prosessen anvendes i forbindelse med et alginat, f. eks. natriumalginat, som fortykningsmiddel i trykkpastaen, er den nye trykkeprosess særlig verdifull for lokal farging av viskose rayon nuppetestabeltekstilmateri-aler av usedvanlig stor bredde, slike som anvendes for tepper og møbelstoffer.

Fargestoffer som kan anvendes for farging av cellulosetekstilmaterialer i overens-stemmelse med denne oppfinnelse, kan fåes etter kjente fremgangsmåter. F. eks. kan 1 molekular del av et aminoantrakinonderi<y>at, hvor aminogruppen kan være bundet direkte til antrakinonkjernen, eller til en eller annen gruppe, f. eks. en aromatisk kjerne som er til stede i molekylet og som inneholder i det minste en ionogen gruppe, som bevirker oppløselighet, f. eks. -SO:iH eller -CO2H, kon-denseres med 1 molekular del av et cyanur-halogen, som f. eks. cyanurklorid eller cya-nurbromid for å gi fargestoffer med en dihalogentriazingruppe. Der kan også anvendes de produkter som fåes ved å erstatte et annet halogenatom i cyanurhalogenidet med en hydroksyl-, tiol- eller aminogruppe eller med et organisk radikal, som er bundet over oksy-gen, svovel- ellér nitrogenatom. Der kan også anvendes de produkter som fåes ved å la 2-alkyl- eller 2-aryl-4:6-dihalogentriazin som f. eks. 2-metyl-4:6-diklor-s-triazin og 2-fenyl-4:6-diklor-s-triazin reagere med 1 molekular del av et amino-antrakinonderivat slik som foran beskrevet.

Som eksempler på amino-antrakinonderi-vater som kan anvendes for fremstilling av fargestoffer som er brukbare ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, nevnes l-amino-4-(4'-aminoanilin) -antrakinon-2-sulfonsyre, 1-amino-4-(4'-aminoanilin)-antrakinon-2:3'-di-sulf onsyre, 1:4-diaminoantrakinon-2:6-disul-fonsyre og l-amino-4-[4'-(4"-aminofenylazo)-anilin]-antrakinon-2:3' :5-trisulfonsyre. Andre skikkete aminoantrakinonderivater er anført i tabellen nedenfor.

Fargestoffene som anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, kan påføres et hvilket som helst celluloseholdig materiale, f. eks. bomull, lin og regenerert cellulose. Når hele overflaten av materialet skal behandles med fargestoffoppløsningen, kan der tilsettes til denne hvilke som helst av de vanlige far-gebadhjelpemidler, f. eks. natriumklorid, natriumsulfat, natriumalginat, vannoppløselige alkyletere av cellulose og urinstoff.

Ved trykkeprosessen i henhold til oppfinnelsen kan de trykkpastaer som anvendes, inneholde de vanligvis anvendte hjelpemidler, f. eks. urinstoff og fortykningsmidler, f. eks. metylcellulose, stivelse og johannesbrødgum-mi, men det er å foretrekke å anvende som fortykningsmiddel et alginat, f. eks. natriumalginat.

Etter at tekstilmaterialet er blitt behand-let med fargestoffoppløsningen, kan det fargete tekstilmaterialet vaskes, f. eks. ved skylling i vann, i øyemed å fjerne eventuelt løst-bundet fargestoff, syrebindemiddel og farge-bad- eller trykkpastahjelpemidler, som er til stede i tekstilmaterialet. Det fargete tekstil-materialets ekthet likeoverfor våtbehandlin-ger og gniding økes vanligvis ved å utsette det for en vasking i en kokende vandig opp-løsning av såpe eller et rensemiddel. Denne vaskeprosess, som fortrinsvis utføres i en periode av 5 til 15 minutter, er meget krafti-gere enn den som normalt anvendes som et vasketrinn, når der farges eller trykkes med de mest vanlige direkte fargestoffer, som er i handelen. Slike fargestoffer ville bli vasket ut fra fibrene ved en vaske- eller rensebe-handling av nevnte art.

Den nye fremgangsmåte er særlig verdifull for slike antrakinoide fargestoffer som her er definert, og som når de farges i et nøytralt bad, har en lav substantivitet likeoverfor cellulose, særlig slike fargestoffer som har en lavere affinitet likeoverfor cellulose enn Chrysophenine G. Uttrykkene «substantivitet» og «affinitet» anvendes her i overens-stemmelse med den betydning som er angitt på sidene 172 resp. 102 i «The Physical Che-mistry of Dying», Second Edition av T. Vicker-stoff, publisert i 1954 av Oliver and Boyd, London.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen frembringes der på celluloseholdige materialer farginger av en utmerket lysekthet, våtekthet og gnidningsekthet. Fremgangsmåten medfører den fordel at fargestoffene kan på-føres på en lettere måte enn ved de hittil kjente fremgangsmåter under oppnåelse av fargetoner med lignende ekthetsegenskaper, som f. eks. ved kypefargestoffer, oppløslig-gjorte kypefargestoffer og azofargestoffer. Disse farginger oppnåes selv ved den enkelte badbehandling, som her er beskrevet under anvendelse av vanlig chargefargeapparatur.

Oppfinnelsen skal klargjøres ved hjelp av de følgende eksempler, hvor deler og pro-sent er etter vekt.

Eksempel 1.

100 deler av bleket vanlig vevet bomulls-tekstilstoff behandles ved romtemperatur med en vandig oppløsning, som inneholder 1,0 % natriumkarbonat, presses mellom valser inntil vekten er 200 deler og tørkes derpå ved 100° C. Tekstilmaterialet behandles derpå med en vandig oppløsning som inneholder 2 % av det blå fargestoff som fåes ved å kondensere l-amino-4-(4'-aminoanilin-)antrakinon-2:3' :5-trisulfonsyre med 1 mol cyanurklorid, presses mellom valser inntil vekten er 200 deler og dampes derpå ved 100° C i 1 min. Tekstilmaterialet skylles derpå omhyggelig i vann, derpå i en svak natriumbikarbonatoppløsning, et-terfulgt av såpekoking og sluttelig skylling med vann og tørking.

Tekstilmaterialet er farget med en grønn-lig blå fargetone, som er ekte like overfor vasking og lys.

■ Eksempel 2.

100 deler av vanlig vevet bleket bomulls-tekstilstoff behandles ved romtemperatur med en oppløsning som inneholder 2 % av det i eksempel 1 anvendte blå fargestoff, 1 % na-triumbikarbonåt og 0,2 % av en høysulfonert olje og presses mellom valser inntil vekten er 200 deler. Tekstilmaterialet tørkes i en varm gasstørker ved 110° C og vaskes derpå i vann og kokende såpeoppløsning og skylles sluttelig og tørkes.

Tekstilstoffet er farget grønnligblå som er ekte likeoverfor vasking og lys.

Eksempel 3.

100 deler av bleket vanlig vevet bomulls-tekstilstoff behandles på en fargejig i 2 timer ved en temperatur mellom 18° C og 20° C i 500 deler av en vandig oppløsning som inneholder 0,45 deler av det i eksempel 1 anvendte blå fargestoff, 15 deler av vanlig salt og 2,65 deler vannfritt natriumkarbonat. Tekstilmaterialet skylles derpå i vann, kokes i en svak, såpeoppløsning, skylles igjen og tørkes sluttelig.

Tekstilstoffet er farget med en lys grønn-ligblå fargetone, som er ekte likeoverfor vasking og lys.

Eksempel Jf.

100 deler av spunnet viskos rayongarn i feddform omrøres i et åpent fargekar i 2 timer ved en temperatur mellom 18° C og 20° C i 3000 deler av en vandig oppløsning som inneholder 1 del av det i eksempel 1 anvendte blå fargestoff, 90 deler av vanlig salt og 3 deler av vannfritt natriumkarbonat. Garnet skylles i vann, kokes i svak såpeoppløs-ning, skylles igjen i vann og tørkes.

Tekstilstoffet er farget med en lys grønn-ligblå fargetone som er ekte likeoverfor vasking og lys.

Eksempel 5.

100 deler av et blandet tekstilmateriale bestående av 50 % ull og 50 % viskos rayon, behandles på en vinde eller haspe i 2 timer ved en temperatur av mellom 18° C og 20° C i 2500 deler av en vandig oppløsning, som inneholder 1 del av det i eksempel 1 anvendte blå fargestoff, 80 deler av vanlig salt og 3 deler vannfritt natriumkarbonat. Tekstilmaterialet skylles i vann, behandles i svak såpe-

oppløsning ved en temperatur mellom 50° C og .70° C, skylles igjen i vann og tørkes sluttelig.''

Den viskose rayonkomponenten i det blandete tekstilmaterialet er farget med en lys grønnligblå fargetone, som er ekte likeoverfor vasking og lys, mens ullen er bare svakt farget til eh meget blek blå fargetone.

Eksempel 6.

100 deler av bleket vanlig vete bomullstekstilmateriale behandles med en vandig opp-løsning, ved romtemperatur, som inneholder 1 % natriumbikarbonat, 0,2 % av en høysul-fonert olje og 1 % av det fargestoff som fåes

ved 'å kondensere ekvimolekulare deler av cyanurklorid og l-amino-4-(4'-metylamino-anilin)-antrakinon-2:3'-disulfonsyre og pro-duktet isoleres ved en pH av ca. 6,5 i nærvær av en fosfatpuffer. Tekstilmaterialet presses mellom valser slik at dets vekt er 200 deler og tørkes ved å føres gjennom en varm røk-ovn som holdes ved en temperatur mellom 100° C og 110° C. .. Tekstilmaterialet skylles derpå først i vann og derpå i en svak kokende såpeopp-løsning og påny i vann før den avsluttende tørking.

Tekstilmaterialet er farget med en lys blå fargetone, som er ekte likeoverfor vasking og lys.

Eksempel 7.

100 deler av en viskost tekstilmateriale

behandles på en fargejig som inneholder 500 deler av en vandig oppløsning, som inneholder 1,5 deler av det blå fargestoffet som erholdes ved å kondensere l-amino-4-(3'-aminoanilin)-antrakinon-2:4'-disulfonsyre med 1 mol av cyanurklorid, og der isoleres ved pH ca. 6,5 i nærvær av fosfatpuffer, 2,3 deler vannfritt ntriumkarbonat og 15 deler av vanlig salt. Fargingen utføres ved romtemperatur i 90 minutter. Tekstilmaterialet skylles først i vann og kokes derpå i svak såpeoppløsning, skylles påny i vann og tørkes sluttelig.

Tekstilmaterialet er farget med én lys rødlig blå fargetone som er ekte likeoverfor vasking og lys.

Eksempel 8.

100 deler av viskost rayongarn farges

ved 85° C i 1 time i 3000 deler fargeoppløs-ning som inneholder 150 deler natriumklorid, 9 deler tribasin-natriumfosfat og 1 del av det fargestoff som fåes ved å kondensere 1-amino-4- (4'-aminoanilin) -antrakinon-2:3'-disulf onsyre med 1 molekular del av 2-fenoksy-4:6-

diklor-s-triazin. Garnet fjernes derpå, skylles med varmt vann, vaskes i 4 minutter i kokende 0,2 %'s vandig' rensemiddeloppløsning og tørkes.

Garnet farges derpå med en lys blå fargetone som oppviser utmerkete' ekthetsegenskaper likeoverfor vasking og lys.

Eksempel 9.

100 deler viskost rayongarn farges ved 85° C i 1 time i 3000 deler av en fargeopp-løsning som inneholder 150 deler natriumklorid, 15 deler natriumkarbonat og 1 del av det fargestoff som fåes ved å kondensere 2 molekulare deler av l-amino-4-(4'-aminoanilin)-antrakinon-2-sulfonsyre med 1 molekular del av cyanurklorid. Garnet skylles derpå og vaskes som beskrevet i eksempel 8.

Garnet farges derpå med en blå fargetone som er ekte likeoverfor vasking.

Eksempel 10.

100 deler viskost rayongarn farges som beskrevet i eksempel 7, idet det fargestoffet som anvendes i dette eksempel, erstattes med 1 del av det fargestoff som ble anvendt i eksempel 8.

Garnét farges med en lys blå fargetone som oppviser utmerkete egenskaper likeoverfor våtbehandlingen.

Eksempel 11.

100 deler viskost rayon nuppet tekstilmateriale behandles ved romtemperatur i en vandig oppløsning som inneholder 0,5 % natriumkarbonat og 0,2 % av det i eksempel 6 anvendte fargestoff. Tekstilmaterialet presses mellom valser inntil dets vekt er 200 deler. Man lar det elde ved en temperatur av 18° C i 30 minutter, derpå vaskes med kaldt vann og tørkes.

Tekstilmaterialet farges med en lys blå fargetone som er ekte likeoverfor vasking og lys.

Eksempel 12.

100 deler viskost raydngarn tilsettes til en oppløsning som fåes ved oppløsning av 2 deler av det i eksempel 7 anvendte fargestoff i 3000 deler vann ved en temperatur mellom 18° C og 20° C. 90 deler natriumklorid tilsettes og garnet omrøres i 30 minutter. 6 deler natriumkarbonat tilsettes, og etter ytterligere 60 minutter fjernes garnet og skylles og vaskes som beskrevet i eksempel 8.

Garnet farges med en lys blå fargetone som er i besittelse av utmerket ekthet likeoverfor vasking og lys.

Et lignende resultat oppnåes når natriumkarbonat, erstattes med en blanding av 3 deler natriumbikarbonat og 3 deler natriumkarbonat, eller med 6 deler trinåtriumfosf at eller med en blanding av 2 deler natriumkarbonat med 4 deler trinåtriumfosf at, eller med en blanding i av 3 deler natriumkarbonat med 3 deler natriummetasilikat.

Et lignende resultat oppnåes når, ved anvendelse av et av disse syrebindende midler eller blandinger av syrebindende midler, na-triumkloridet erstattes med en lignende vekt av vannfritt natriumsulfat.

Bleket bomullsgarn farges også til en lys-blå fargetone, som er i besittelse av utmerket ekthet likeoverfor vasking og lys ved den fremgangsmåte og dé variasjoner herav som er beskrevet i det ovenfor anførte eksempel.

i

Eksempel 13.

100 deler bleket bomullstekstilmateriale behandles på en fargejig ved en temperatur mellom 1,8° C og 20° C i 500 deler av en vandig oppløsning, som inneholder 15 deler natriumklorid og 1 del av det i eksempel 7 anvendte blå fargestoff. Etter 30 minutter tilsettes 2 ] deler vannfritt natriumkarbonat og fargingen fortsettes 1 time.

Tekstilmaterialet renses derpå i vann, kokes i en 0,3 %'s vandig såpeoppløsning i 5 minutter, skylles påny i vann og tørkes. Der erholdes en lys blå fargetone.

Hvis det i ovennevnte eksempel anvendte tekstilmateriale erstattes med et blandet tekstilmateriale, som inneholder bomull og viskose rayonfibrer, farges begge arter av fibrer til lys blå fargetone.

Eksempel Uf.

100 deler vanlig vevet bleket bomullstekstilmateriale behandles ved en temperatur mellom 18° C og 20° C i en vandig opp-løsning, som inneholder 1 % natriumhydrok-syd, 40 % urinstoff og 2 % av det i eksempel 9 anvendte fargestoff. Tekstilmaterialet presses mellom valser inntil dets vekt er 200 deler, derpå opphetes i en varmeovn ved en temperatur mellom 140° C og 150° C i 20 minutter.

Det blir derpå skyllet i vann, vasket i kokende 0,3 %'s vandig såpeoppløsning, skylles påny i vann og tørkes.

Tekstilmaterialet er farget med en blå fargetone som er meget ekte likeoverfor vasking og lys.

Eksempél 15.

100 deler vanlig vevet bomullstekstilmateriale behandles med en vandig oppløsning,

som inneholder 1 % av det i eksempel 8 anvendte fargestoff, 1 % natriumkarbonat og 0,2 % av en høysulfonert olje, og tekstilmaterialet presses derpå mellom valser inntil dets vekt er 200 deler. Det blir derpå dam-pet i 5 minutter ved 102° C, skylles i varmt vann, vaskes i 2 minutter og i en 0,2 % kokende rensemiddeloppløshing, skylles i vann og tørkes.

Tekstilmaterialet er farget med en lys blå fargetone, som er i besittelse av utmerket ekthet likeoverfor vasking og lys. Hvis tekstilmaterialet tørkes før dampingen i den ovennevnte fremgangsmåte, oppnåes en noe sterkere fargetone.

Eksempel 16.

100 deler bleket bomullsgarn farges i en væske av 3000 deler som inneholder 1 del av det i eksempel 8 anvendte fargestoff, 90 deler av vanlig salt, 4,5 deler kalsinert soda og 4,5 deler natriummetasilikat ved en temperatur av 85° C i 1*4 time. Ved slutten av denne tid skylles garnet i varmt vann, vaskes i 2 minutter i en kokende rensemiddeloppløs-ning, skylles og tørkes. Garnet farges derpå til en lys blå fargetone som er i besittelse av utmerket ekthet likeoverfor vasking og lys.

Eksempel 17.

100 deler bomullstekstilmateriale behandles i en 3 % vandig oppløsning av etsnatron, presses mellom valser inntil vekten av tekstilmaterialet er 200 deler, og der tørkes.

Det tørkete tekstilmateriale' påtrykkes

en trykkpasta som inneholder:

Det trykte tekstilmateriale tørkes og dampes i 5 minutter, skylles i kaldt vann, vaskes i 5 minutter i en kokende rensemid-deloppløsning og tørkes. Der fåes et blått trykk som har god ekthet likeoverfor vasking og lys.

Eksempel 18.

En trykkpasta som inneholder:

påføres viskost rayon nuppet tekstilmateriale ved sjablontrykking. Tekstilmaterialet eldes ved romtemperatur (18° C) i 4 timer, derpå skylles i kaldt vann, vaskes i en kokende 0,3 %'s vandig rensemiddeloppløsning, skylles påny i kaldt vann og tørkes.

Der fåes et ekte blått mønster, hvor trykkpastaen ble påført. I det ovennevnte eksempel kan eldningstiden utstrekkes til en periode av 1 dag eller lenger uten at slutt resultatet påvirkes. Hvis eldningstiden er mindre enn 4 timer, er absorpsjonen av fargestoffet mindre, men noen farging fåes etter en eldningstid av noen få minutter.

Lignende resultater oppnåes når trykkpastaen påføres ved stencil eller ved påsprøyt-ning

Eksempel 19.

En trykkpast fremstilles som beskrevet i eksempel 18, men natriumbikarbonatet erstattes med en lik vektsmengde natriumkarbonat. Denne trykkpasta påføres på lignende måte på et stykke viskost rayon nuppet tekstilmateriale, og behandles som beskrevet i ekempel 18. Der oppnåes en god absorpsjon av fargestoffet, som resulterer i ekte blå mønstrete effekter med eldningstider varie-rende fra noen minutter til noen få dager.

Eksempel 20.

Den følgende trykkpasta påføres bomullstekstilmateriale ved sjablontrykking:

Det trykte tekstilmaterialet som fåes på denne måten, eldes ved atmosfærisk temperatur (18° C) i 3 timer, skylles i kaldt vann, vaskes i 5 minutter i en kokende 0,3 %'s vandig oppløsning av et rensemiddel, skylles i kaldt vann og tørkes. Der fåes et lyst blått trykk, som hadde en liknende dyp fargetone som det trykk som fåes ved trykking av bom-ullstekstilmaterialet med den ovennevnte trykkpasta og når det påtrykte tekstilmaterialet derpå tørkes ved forhøyet temperatur og dampes.

Lignende' resultater oppnåes hvis der anvendes mercerisert bomull eller et spunnet

viskost tekstilmateriale istedenfor bomulls-materiale og hvis trykkpastaen påføres ved valsetrykking.

Eksempel 21.

I En trykkpasta som inneholder:

påføres på et viskost rayon nuppet tekstilmateriale ved sjablontrykking. Tekstilmaterialet lar man derpå elde ved atmosfærisk temperatur (18° C) i 18 timer, skylles i kaldt vann, vaskes i en kokende 0,3 %'s vandig rensemiddeloppløsning, skylles i kaldt vann-og tørkes.

Der fåes et ekte blått mønster, hvor trykkpastaen var blitt påført. I den ovennevnte trykkpasta kan natriumkarbonat helt eller delvis erstattes nfed natriumbikarbonat.

Eksempel 22.

En trykkpasta som inneholder:

påtrykkes et mercerisert bomullstekstilmateriale. Det trykk som fåes på denne måte, eldes ved atmosfærisk temperatur (18° C) i 12 timer, skylles i kaldt vann, vaskes i 5 minutter i en kokende 0,3 %'s vandig oppløsning av rensemiddel, skylles i kaldt vann og tor-kes. Der fåes et ekte blått trykk, i

Den følgende tabell angir i den tredje kolonne de fargetoner., som fåes når fargestoffet erholdes ved reaksjon av ekvimolekulare mengder av det halogentriazin som er anført i den annen kolonne og aminoantra-kinonderivatet som er anført i den første kolonne påføres et cellulosetekstilmateriale i den foran angitte' fremgangsmåte.

Det fargestoff som fåes fra 2 molekulare deler av cyanurklorid med 1 molekular del av l:5-dihydroksy-4:8-di-(4'-amino-3'-sulfoani-lih)antrakinon-2:6-disulfonsyre gir grønnlig-

blåe farger når det påføres på cellulosehol-

dige tekstilmaterialer ved den ovenfor angitte fremgangsmåte. Det fargestoff som fåes fra ekyimolekulare deler av cyanurklorid, 1-amino-

4- (4'-aminoanilin) -antrakinon-2:3'-disulf on-

syre og 4-amino-4'-hydroksyazobenzen-3'-kar-' bdksylsyre gir gulgrønne fargetoner når det påføres på celluloseholdige tekstilmaterialer ved den ovenfor angitte fremgangsmåte.

Claims

1. Framgangsmåte for f arving av cellu-lbsetekstilmaterialer ifølge patent nr. 88 982, karakterisert ved at tekstilmaterialet impreg-

neres med et syrebindende middel i vandig medium, og samtidig eller deretter behandles tekstilmaterialet med en vandig oppløsning av farvestoffet.

2. Framgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at tekstilmaterialet behandles med en fortynnet- vandig oppløsning av et syrebindende middel og, med eller uten et mellomliggende f arve trinn, deretter behandles tekstilmaterialet i en vandig oppløsning av- et antrakinoidfarvestoff som angitt i påstand 1.

3. Framgangsmåte for farving av cellulosetekstilmaterialer, karakterisert ved at tekstilmaterialet behandles i en vandig oppløs-ning av et antrakinoidfarvestoff som angitt i påstand 1, og når en del av farvestoffet er blitt absorbert av tekstilmaterialet, tilsettes, et syrebindende middel til oppløsningen av farvestoffet og tekstilmaterialet behandles med en oppløsning av et syrebindende middel og det på denne måte dannete farvestoff og deretter vaskes og tørkes.

4. Framgangsmåte som angitt i påstand 3, karakterisert ved at det anvendte syrebindende middel er et som gir en decinormal vandig oppløsning av en pH mindre enn 12.

5. Framgangsmåte for påtrykking av cellulosematerialer, karakterisert ved at der på-føres disse en fortykket trykkpasta, som inneholder en vandig oppløsning av et antrakinoidfarvestoff som angitt i påstand 1, og som også inneholder et syrebindende middel og cellulosetekstilmaterialene holdes ved fra 10 til 30° C i i det minste 10 minutter, og deretter vaskes og tørkes, og denne framgangsmåte utføres uten noe dampingstrinn.

6. Framgangsmåte for påtrykking av cellulosetekstilmateriale som angitt i påstande-ne 1 eller 5, karakterisert ved at trykkpastaen inneholder som fortykkingsmiddel et alginat og også at det syrebindende middel som an vendes, enten er et som gir en decinormal vandig oppløsning av pH mellom 8 og 12, eller et som er utilstrekkelig oppløselig i vann for å gi en decinormal oppløsning og som gir en mettet vandig oppløsning av pH mellom 8 og 12.

7. Framgangsmåte som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at antrakinoidfarvestoffet som anvendes har, når der farves fra en nøytral vandig oppløsning, en lavere affinitet til cellulose enn Chrysophenine G.

8. Framgangsmåte som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at oppløsningen eller suspensjonen av det syrebindende middel som anvendes, inneholder 3 vektsprosent eller mindre av det syrebindende middel.