NO117701B

NO117701B -

Info

Publication number: NO117701B
Application number: NO165994A
Authority: NO
Inventors: P Lawrance; R Aitken; R Bennett
Original assignee: British Petroleum Co
Priority date: 1964-03-10
Filing date: 1966-12-14
Publication date: 1969-09-15
Also published as: BE691493A; AT257789B; AT298646B; BE660897A; CS152437B2; NL142089B; DK134606B; GB1088933A; DE1545257A1; DE1545228A1; NL6617850A; DK134606C; NO116209B; NL6502969A; NL148508B; US3516925A; FR1431985A

Description

Fremgangsmåte for katalytisk omdannelse av hydrokarboner, samt katalysator for anvendelse ved fremgangsmåten.

Forliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte til katalytisk omdannelse av hydrokarboner, og spesielt selektiv krakking av n-parafinhydrokarboner, samt katalysator for anvendelse til dette formål.

Norsk patent nr. 116 209 vedrører en fremgangsmåte til katalytisk omdannelse, fortrinnsvis hydrokrakking, hydroisomerisering, dispro-porsjonering eller hydrogenering, av hydrokarboner, hvor hydrokarbonene ved forhøyet temperatur og trykk og i nærvær av hydrogen brin-ges i kontakt med en katalysator omfattende

en krystallinsk zeolitt med poreåpningsdia-meter på minst 5A, og en hydrogeneringsaktiv

komponent valgt blant metaller eller deres oksyder fra gruppe VI eller VIII i det periodiske

system, kjennetegnet ved at det som zeolitt anvendes mordenitt som er dekationisert på i og for

seg kjent måte til et metallkationinnhold som

ikke overskrider 2 vektprosent av mordenittet,

ved direkte behandling med mineralsyre, og at det anvendes en mengde av den hydrogeneringsaktive komponent i området 0.01—10, fortrinnsvis 0.1—5 vektprosent. Denne prosess er spesielt egnet for selektiv krakking av vokshydrokarboner.

Det er funnet at dekationiseringsbehandlin-gen har en betydelig virkning på aktiviteten til mordenitt-katalysatoren for selektiv vokskrak-king. Denne antas å skyldes det faktum at visse dekationiseringsbehandlinger ikke bare fjerner metallkationer, men fjerner også aluminium slik at mordenittet ikke lenger har det vanlige Si02:

A1302forhold på 9—11:1.

Det er også funnet at de vokshydrokarboner som krakkes selektivt er parafinvoksene. De hydrokarboner som påvirkes er således for det meste n-parafinene, men hydrokarboner som har en lang rett kjede som del av sin struktur, f. eks. meget lite forgrenede hydrokarboner og cykliske hydrokarboner med en uforgrenet alkyl-side-kjede, kan også krakkes.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en fremgangsmåte for katalytisk omdannelse av hydrokarboner, omfattende å kontakte hydrokarbonene ved forhøyet trykk og temperatur i nærvær av hydrogen, med en katalysator bestående av en dekationisert mordenitt og en hydrogeneringsaktiv komponent valgt blant metaller og deres oksyder fra gruppe VI eller VIII i det periodiske system ifølge norsk patent nr. 116 209, kjennetegnet ved at det anvendes en dekationisert mordenitt som har et silisiumdioksyd: aluminiumoksyd-f orhold på

minst 14:1, fortrinnsvis fra 16:1 til 25:1.

Det er også ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebragt en katalysator for anvendelse ved fremgangsmåten, hvilken katalysator består av en dekationisert mordenitt og en hydrogeneringsaktiv komponent valgt blant metaller og deres oksyder fra gruppe VI eller VIII i det periodiske system, kjennetegnet ved at mordenittet har et silisiumdioksyd: aluminiumoksyd-f orhold på minst 14:1, fortrinnsvis fra 16:1 til 25:1.

Silisiumdioksyd: aluminiumoksyd-f orholdet er fortrinnsvis minst 16:1. En praktisk øvre grense for silisiumdioksyd: aluminiumoksyd-f orholdet er 25:1.

Betegnelsen «dekationisert mordenitt» betyr et mordenitt som mangler metallkationer. En alternativ betegnelse innen faget er hydrogenmordenitt, fordi det antas at når metallkationer fjernes, erstattes de med hydrogenioner. På grunn av at det ikke er mulig å oppspore tilstede-værelsen av hydrogenioner i zeolitter, er det imidlertid tvil om den korrekte struktur. En mangel på kationer kan på den annen side lett måles ved analyse av de metalliske elementer som finnes i zeolitten.

Naturlig eller friskt fremstilt syntetisk mordenitt har formelen:

hvor Me er et metallkation, n er valensen for kationet og X er variabel mellom null og 7 av-hengig av mordenittens termiske historie. Me er vanligvis natrium og i en vanlig form for deka-tionisering, baseutveksles natrium-mordenitt med ammoniumkationer. Ammoniumformen blir deretter oppvarmet for å avdrive ammoniakk og etterlater hydrogenformen eller dekationisert mordenitt. Det er mulig at noen av hydrogen-ionene også avdrives og etterlater seg frie stil-linger i mordenitt-krystallgitteret, men dette er ikke helt på det rene. Ifølge den andre metoden kan mordenittet behandles med en mineralsyre, f. eks. saltsyre eller svovelsyre, for å dekationi-sere mordenittet direkte. En kombinasjon av syrebehandling og ammoniumbehandling kan også anvendes.

Ikke alle disse dekationiseringsbehandlere gir mordenitter med øket Si02:Al203-f orhold som anvendt i foreliggende oppfinnelse. Baseutveks-ling med ammoniumkationer fulgt av oppvar-ming har ingen virkning på Si02:Al203forholdet og behandling med syre er også ineffektivt hvis en svak syre og/eller en fortynnet sur oppløs-ning benyttes.. Mordenittene som brukes i oppfinnelsen oppnåes ved behandling av et metall-kationholdig mordenitt, spesielt natriummordenitt, med en sterk syre, f. eks. svovelsyre eller saltsyre med en styrke på fra 5—50 vektprosent og fortrinnsvis fra 10—20 vektprosent. En enkelt behandling eller to eller flere suksessive behandlinger kan gis med syrer av den ovenfor angitte styrke.

Temperaturen og tiden for syrebehandlingen er ikke avgjørende og en egnet metode for behandling er å behandle mordenittet med syre under tilbakeløp i en tidsperiode på 2 til 12 timer.

I det dekationiserte mordenittet bør det resterende metallkation-innhold, f. eks. natriumka-tion-innholdet, være mindre enn 2 vektprosent av mordenittet og helst mindre enn 0,5 vektprosent av mordenittet.

Det skal spesielt nevnes at mordenitter med høyere silisiumoksyd: aluminiumoksyd-f orhold enn normalt beholder mordenittets krystall-struktur og forandres ikke nevneverdig når det gjelder fysisk styrke, stabilitet eller krystallini-tet.

Den hydrogeneringsaktive komponent er fortrinnsvis et metall fra platinagruppen, spesielt platina eller palladium og det tilsettes fortrinnsvis ved ioneutveksling. Det dekationiserte mordenitt gis fortrinnsvis en ytterligere mild syrebehandling eller behandles med en oppløsning inneholdende ammoniumioner før den hydrogeneringsaktive komponent tilsettes. Dette hjelper til å fjerne eventuelle resterende natriumioner som ikke er fjernet ved hoved-dekationiserin-gen og forbedrer ioneutvekslingsprosessen med mordenittet. Mengden av metallet fra platinagruppen er fortrinnsvis innen området 0.01 til 10 vektprosent, spesielt 0.1 til 5 vektprosent. Jerngruppemetaller, spesielt nikkel, gir imidlertid også gode resultater og de kan brukes i lig-nende mengder som platinagruppe-metallene. Blandinger av visse grupper VI og grupper VIII-metaller og forbindelser kan også anvendes, f. eks. kobolt og molybden.

Katalysatoren kalsineres fortrinnsvis før bruk for å fjerne eventuelt vann og for å elimi-nere eventuelle ligander festet til den hydrogeneringsaktive komponent. Det er mulig at kalsi-neringen også kan fjerne hydrogenioner hvis disse er tilstede.

Hydrogenchargen kan ha et hvilket som helst egnet karbontall over C4. Med petroleum-hydrokarboner kan chargene således være materialer som koker i benzen eller kerosenområdet. Materialet som har høyere kokepunkter kan også behandles og foretrukne charger i proses-sen er faktisk petroleum-fraksjdner inneholdende mer enn 50 volumprosent materiale som koker over 250°C, mer spesielt fraksjoner med mer enn 50 volumprosent som koker innen området 370^600°C.

Som omtalt tidligere omhandler foreliggende oppfinnelse spesielt selektiv krakking av hydrokarboner inneholdende en n-parafinkjede. Denne selektivitet synes å være en egenskap som er forbundet med katalysatoren og gjør kataly satoren spesielt egnet for bruk i slike prosesser hvor hovedformålet er å danne materialer, som koker i alt vesentlig innen det samme området som chargen, men som har et lavere hellepunkt enn chargen, ettersom n-parafinhydrokarboner er de komponenter som bidrar til et høyt hellepunkt i chargen. En spesielt egnet charge for bruk ifølge foreliggende oppfinnelse er således en såkalt voksdestillatfraksjon. Skjønt voksde-stillater imidlertid er spesielt foretrukne charger, kan fremgangsmåten også anvendes i for-bindelse med laverekokende fraksjoner, f. eks. gassolje (dvs. fraksjoner hvor minst 50 vektprosent koker innen området 250—370°C).

Chargene kan enten avledes direkte fra en råolje eller de kan være produkter fra et ter-misk eller katalyttisk krakkingstrinn. De kan også om nødvendig være forbehandlet for å fjerne ikke-hydrokarbonurenheter, f. eks. svovel, nitrogen eller oksygen. Katalysatoren som brukes i foreliggende oppfinnelse har vist seg å kunne tåle svovel og nitrogen og det har blitt utført heldige forsøk på voksdestillat-charger med svovelinnhold på opp til 4.0 vektprosent og nitrogeninnhold på opp til 1500 vektdeler per million. Med lettere charger f. eks. de hvor mer enn 50 volumprosent koker under 250°C, kan det imidlertid være ønskelig å anvende charger med lave svovelinnhold f. eks. mindre enn 1.50 vektprosent. Chargene kan om nødvendig gis en innledende hydrokatalyttisk avsvovling. Siden det normalt er lettere å behandle lettere charger er dette et overraskende funn og dets årsak er ikke helt på det rene. Det kan imidlertid skyldes det faktum at hos de lettere charger er svovelet tilstede som forbindelser med liten molekylstør-relse, som er i stand til å trenge inn i mordenittets porer og bli omdannet til hydrogensulfid, hvilket reduserer katalysatoraktiviteten. Med høyere-kokende charger er svovelforbindelsene altfor store til å komme inn i mordenittets porer og det er merkbart at det faktisk er lite avsvovling med de tyngre charger.

Når svovel- eller nitrogenholdige charger behandles er det ønskelig å fjerne eventuell hydrogensulfid og ammoniakk fra de resirkule-rende gasser på kjent måte.

I tillegg til å være nyttige for katalysering av spesielle behandlinger til nedsettelse av hellepunktet, kan katalysatorene også brukes, i be-traktning av deres selektivitet for krakking av parafinvokser, til å katalysere behandlinger som tar sikte på å avvokse visse charger, f. eks. smøreoljefraksjoner, hvis dette er ønskelig.

Egnede prosessbetingelser omfatter en temperatur innen området 232—510°C, fortrinnsvis 260—454°C, et trykk innen området 17.5—210 kg/cm2fortrinnsvis 70—175 kg/cm2 manometertrykk, en romhastighet mellom 0.2—20.0 vol/ vol/time fortrinnsvis 0.4—5.0 vol/vol/time, og en gasshastighet på 178—5340 dm3 hydrogen per liter fortrinnsvis 890—2670 dm3 hydrogen per liter.

Omdannelsesgraden kan kontrolleres i over-ensstemmelse med kjente prinsipper ved å forandre prosessbetingelsene. Omdannelsen vil økes f. eks. ved å øke temperaturen og/eller minske romhastigheten.

Ved å bruke mordenitt katalysatorer med

høyere silisiumdioksyd-aluminioksyd-f orhold ifølge foreliggende oppfinnelse, oppnås en betraktelig økning i katalysator aktivitet. Mordenittene er også lettere å regenerere ved f. eks. opp-varming i en gass-strøm inneholdende fritt oksygen for å avbrenne de karbonholdige avsetninger og andre avsetninger på katalysatoren.

De hydrokrakkede produkter er hovedsake-lig C3til C4parafiner med meget liten dannelse av Cjog C2 hydrokarboner og bare små mengder av C5og høyere hydrokarboner. Dette synes igjen å være en egenskap som er forbundet med katalysatoren, som ikke påvirkes av de benyttede prosessbetingelser. Foreliggende fremgangsmåte er således ikke en hydrokrakkingsprosess i den normalt anerkjente betydning av en prosess for dannelse av bensin og/eller midlere destillater fra høytkokende charger.

Følgende eksempel viser virkningen av syrestyrke på silisiumdioksyd: aluminiumoksyd-f or - holdet for mordenittet.

Eksempel 1.

Separate deler av natriummordenitt med et aluminiuminnhold på 6.84 vektprosent og et silisiumdioksyd: aluminiumdioksyd-f orhold på 10.2:1, ble behandlet med svovelsyreoppløsnin-ger med varierende styrke under tilbakeløp i fire timer. Konsentrasjonen av den behandlende syre ble variert mellom 2.5 og 20 vektprosent.

De syrebehandlede mordenitter ble frigjort for overskudd syre ved suksessiv reoppslemming med avionisert vann og filtrering inntil filtratet var sulfatfritt og ble tørket ved 120°C i fire timer. Aluminium og silisium-innholdet ble be-stemt ved kjemisk analyse og resultatene er vist grafisk i fig. 1 hvor silisiumdioksyd: aluminiumoksyd-forholdet er plottet mot syrestyrke.

Det fremgår at ettersom syrestyrken økes, øker silisiumdioksyd: aluminiumoksyd-forholdet inntil en begrensende verdi på ca. 19:1 nåes under disse spesielle behandlingsbetingelser. Det oppnåes et silisiumdioksyd: aluminiumoksyd-f orhold på 14:1 med en syrestyrke på 5 vektprosent og et forhold på 16:1 med en syrestyrke på 10 vektprosent.

Oppfinnelsen illustreres ved følgende kom-parative eksempler.

Eksempel 2.

Fire prøver dekationisert mordenitt ble dan-net av natriummordenitt som følger: 1. Natriummordenitt ble baseutvekslet med ammonium ved tilbakesløpskoking med ammo-niumklorid-oppløsninger. 300 gram natriummordenitt ble kokt under tilbakeløp i tre timer med 500 ml av en 19 vektprosent ammoniumklorid-oppløsning. Mordenittet ble deretter filtrert og vasket med avionisert vann. Utvekslingen ble fortsatt i tre timer. Etter den sluttelige utveks-ling ble mordenittet suksessivt re-oppslemmét med avionisert vann og filtrert inntil filtratet var kloridfritt. 2. Natriummordenitt ble kokt ved tilbakeløp med 2.5 vektprosent svovelsyre i fire timer ved bruk av et syre til mordenitt-forhold på 0.1 og vasket fri for syre ved suksessiv filtrering og re-oppslemming inntil filtratet var sulfatfritt. 3. Det samme som punkt 2 med den unntagelse at syrestyrken var 10 vektprosent og syre til mordenitt-forholdet var 0.4. 4. Det samme som for punkt 2 med den unntagelse at syrestyrken var 20 vektprosent og forholdet mellom syre og mordenitt var 0.8.

Hver av de syrebehandlede mordenitter ble ammoniumutvekslet ved tilbakeløpskoking i fire timer med en 19 vektprosent ammoniumklorid-oppløsning ved bruk av 270 ml oppløsning per 100 gram hydrogenmordenitt. Dette reduserte natrium-innholdene til det samme lave nivå. 0.5 vektprosent platina ble tilsatt til hver av ammo-niummordenitt-katalysatorene ved oppslemming av 100 gram mordenitt i 120 ml vann og tilset-ning, til oppslemmingen, av en oppløsning av 1.0 gram tetramin platinaklorid i 120 ml avionisert vann. Tilsetningen varte ca. 5 timer. Etter omrøring natten over ble mordenittet filtrert, vasket fritt for klorid og tørket ved 120°C. Den tørkede katalysator ble deretter pelletisert.

Før bruk ble katalysatorene plasert i en reaktor og oppvarmet langsomt til 500 °C for å fjerne ammoniakken og for å spalte tetramin platinaionen. En lufthastighet på 2 liter per time per ml av katalysator ble benyttet og den totale oppvarmingstid var 15 timer.

Katalysatorer 2, 3 og 4 ble brukt til å behandle et voksdestillat av libysk opprinnelse, som hadde et ASTM kokeområde på 357 til 603°C, en spesifikk vekt 60°C/16°C på 0,844, et voksinn-hold på 32.3 vektprosent og et hellepunkt på 46°C. En katalysator laget ut fra et kommersielt tilgjengelig hydrogenmordenitt ble også benyttet for å behandle denne charge.

Analyser av de benyttede katalysatorer, de brukte prosessbetingelser, og undersøkelsesda-taene for produktene som ble tilveiebragt fra hydrogenmordenitt-katalysatorene, er gitt i tabell 1.

Den meget aktivitet for Pt-dekationiserte mordenitter med silisiumdioksyd:aluminiumoksyd-f orhold på 16:1 sammenlignet med platina på konvensjonelle dekationiserte mordenitter med et SiC^ALA, forhold på ca. 11:1, fremkommer tydelig fra tabell 1. Det kommersielle hydrogenmordenitt som har et Si02:Al203forhold på 14:1 viser en moderat aktivitet.

Katalysator 1 ble ikke brukt til å behandle den libyske voksdestillat-charge. En direkte sam-menligning av dens charge ble imidlertid tilveiebragt ved å bruke den og den katalysator som var laget av kommersielt tilgjengelig hydrogenmordenitt, for behandling av avsvovlet voksdestillat av iransk opprinnelse med et kokeområde på fra 240—580°C.

De benyttede prosessbetingelser var:

Temperatur 316°C

Trykk 105 kg/cm2 manometertrykk Romhastighet 2.0 vol/vol/time Hydrogenbehandlingshastighet 1780 dm.3/1 Katalysatoren fra det kommersielt tilgjen-gelige hydrogenmordenitt ga et produkt med et hellepunkt på —29°C, mens katalysator 1 ga et produkt med et hellepunkt på 13°C. Katalysator 1 (som var dekationisert ved ammoniumut-veksling) er således betraktelig mindre aktiv enn den moderat-aktive katalysator fremstilt fra kommersielt hydrogenmordenitt og er merkbart dårligere enn katalysatorene 3 og 4 som har Si02:

A120, forhold på < 16:1.

Eksempel 3.

En undersøkelse i forsøksskala som ble ut-ført under de betingelser som er gitt i tabell 2 nedenunder ved bruk av en katalysator med et silisiumdioksyd: aluminiumoksyd-f orhold på 14:1, ble avsluttet etter 1850 timer i drift. Etter ren-sing av katalysatoren med hydrogen i 24 timer og deretter med nitrogen, ble den karbonholdige avsetning brent av fra katalysatoren ved bruk av en luft-nitrogenblanding ved en katalysator - temperatur på 371 °C. Den benyttede gasshastighet var 2000 volumdeler gass/volumdeler katalysator/time. Oksygeninnholdet i gassen var innledningsvis 1.0 volumprosent, men dette ble variert for å sikre at katalysator-temperaturen ikke steg over 385°C. Når den brennende fronten hadde passert gjennom laget, ble lufthastighe-ten øket inntil ren luft passerte over katalysatorlaget.

Katalysatorlaget ble renset med nitrogen, katalysatortemperaturen ble øket til 427°C og brenningen ble gjentatt.

Katalysatoren ble redusert ved 70 kg/cm2 manometertrykk ved bruk av en hydrogenstrøm på 6000 vol/vol/time og en katalysatortemperatur på 527°C. Katalysatoren ble deretter testet ved bruk av en voks-raffinat-charge (dvs. et voksdestillat som hadde blitt oppløsningsmiddel-ekstrahert for å fjerne aromatiske stoffer).

Den samme type regenerering ble utført på en annen platinamordenitt-katalysator, mens man denne gang hadde et silisiumdioksyd: aluminiumoksyd-molforhold på 16:1. Denne katalysatoren hadde vært i drift i 2980 timer når for-søket var slutt. Katalysatorens relative aktivitet er vist i tabell 2 nedenunder.

Det fremgår at katalysatoren med det høye silisiumdioksyd: aluminiumoksyd-f orholdet gir en regenerert katalysator, som har en aktivitet som er bedre enn den benyttede katalysator. Den regenererte katalysatoren med det lavere silisiumdioksyd: aluminioksyd-f orholdet var imidlertid mindre aktiv etter regenerering.

Eksempel 4.

En katalysator fremstilt fra et 20 pst. svovel-syrebehandlet mordenitt som beskrevet i eksempel 2, og preparat 4 ble tilført en forsøksreaktor. Katalysatoren ble behandlet med hydrogen ved atmosfæretrykk ved bruk av en strømningshas-tighet på 2000 volumdeler hydrogen per volumdel katalysator per time. Katalysatortemperaturen ble hevet langsomt til 500°C og ble holdt på dette nivå i 2 timer. Temperaturen ble deretter redusert til 316°C. Forsøket ble startet med et Ku-wait-voksdestillat med en Redwood I viskositet ved 60 °C på 78.1, et innledende kokepunkt på 195°C og et slutt-kokepunkt på 489°C. Betin-gelsene til å begynne med var: Katalysatortemperatur 316°C Væske-romhastighet per time 2.0 vol/vol/t.

Trykk 70 kg/cm2

Resirkuleringshastighet 1780 dm.3/1

Katalysatortemperaturen ble hevet raskt og etter en driftstid på 24 timer var den 371°C.

Hellepunktet til det ustabiliserte produkt inn-stilte seg snart ved —23 til —20 °C. Katalysatorens eldningshastighet var meget langsom, idet aktivitetnivået ble bibeholdt ved å forandre katalysatortemperaturen og romhastigheten. Et forsøk over 2000 timer ble foretatt uten betydelig katalysator-deaktivering. Produktanalyser viste at nedsettelsen i hellepunkt-temperatur ble opp-nådd ved selektiv krakking av voksen. Dette fremkommer fra tabellene 3 og 4, som viser at voksinnholdet ble redusert fra 11.4 til 1.0 vektprosent. Bare en liten del av det ikke-voksaktige materialet ble omdannet.

Mesteparten av voksen ble omdannet til pro-pan og butan. En liten del omdannes til pentaner og heksaner og bare spor av materialet høyere enn C- dannes. Tildannelsen av metan og etan var også meget lav.

Eksempel 5.

200 g natrium -mordenitt ble kokt under til-bakeløp i 4 timer med konstant omrøring, i en oppløsning av 160 g 98 vektprosent svovelsyre i 640 ml vann. Mordenittet ble suksessivt filtrert og re-oppslemmet med avionisert vann inntil filtratet var sulfatfritt, før det ble tørket ved 120°C.

150 gram av dette hydrogenmordenittet ble kokt under tilbakeløp med en ammoniumklorid-oppløsning inneholdende 100 g ammoniumklo-rid og 550 ml vann. Når denne operasjonen var ferdig ble det ammoniumutvekslede mordenittet suksessivt filtrert og re-oppslemmet inntil filtratet var kloridfritt.

120 g av det ammoniumutvekslede mordenittet (veiet på tørr basis) ble oppslemmet i 145 g vann. Til denne oppslemming ble det tilsatt en oppløsning av 1.27 g tetramin platinaklorid oppløst i 145 g vann. Tilsetningen ble foretatt over ca. 5 timer og omrøring ble holdt ved like i ytterligere 4 timer etter tilsetningen var ferdig. Mordenittet ble filtrert, vasket og deretter tørket ved 120°C før det ble pelletisert.

Før katalysatoren ble brukt ble den forsik-tig kalsinert i en strøm av tørr luft ved atmosfæretrykk i en reaktor med en diameter på 3.75 cm. Luft ble ført gjennom katalysatorlaget i en hastighet på 2 liter per time per gram katalysator. (De kritiske faktorer som bestemmer den nødvendige lufthastighet, er funksjoner av den lineære lufthastighet og mengden av dekompo-neringsprodukter i luften, slik at den ovenfor gitte lufthastighet kan reduseres betraktelig når man benytter dypere katalysatorlag). Under kal-sineringen ble temperaturen øket langsomt og holdt i 2 timer ved 120°C; ytterligere 2 timer ved 320°C og til slutt i 2 timer ved 500°C. Når kalsi-neringen var ferdig ble katalysatoren avkjølt i en strøm av luft og deretter lagret i en forseglet beholder inntil den skulle brukes.

Analyser av natrium-mordenittet og den ukal-sinerte katalysator er gitt nedenunder. Resultatene er beregnet ut fra en stabil katalysator ved 549°C.

En katalysator, fremstilt som beskrevet

ovenfor, ble brukt til behandling av et råvoks-destillat fra Libya.

De benyttede prosessbetingelser var:

Temperatur 371°C

Trykk kg/cm2 manometertrykk 70

Væske-romhastighet per time vol/vol/time

2.0

Gass-hastighet dm3 H2/l 1780

Undersøkelsesdata for chargen og produktene er gitt nedenunder.

Claims

1. Fremgangsmåte for katalytisk omdannelse av hydrokarboner, omfattende å kontakte

hydrokarbonene ved forhøyet trykk og temperatur i nærvær av hydrogen, med en katalysator bestående av en dekationisert mordenitt og en hydrogeneringsaktiv komponent valgt blant metaller og deres oksyder fra gruppe VI eller VIII i det periodiske system, ifølge norsk patent nr. 116209, karakterisert ved at det anvendes en dekationisert mordenitt som har et silisiumdioksyd: aluminiumoksyd-f orhold på minst 14:1,. fortrinnsvis fra 16:1 til 25:1.

2. Katalysator for anvendelse ved fremgangsmåten ifølge krav 1, bestående av en dekationisert mordenitt og en hydrogeneringsaktiv komponent valgt blant metaller og deres oksyder fra gruppe VI eller VIII i det periodiske system, karakterisert ved at mordenittet har et silisiumdioksyd: aluminiumoksyd-f orhold på minst 14:1, fortrinnsvis fra 16:1 til 25:1.