NO116209B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for katalytisk omdannelse av hydrokarboner samt en katalysator for

anvendelse ved fremgangsmåten.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for katalytisk omdannelse av hydrokarboner, spesielt petroleumhydrokarboner samt

en katalysator for dette formål.

Ved utførelse av fremgangsmåten bringes

nevnte hydrokarboner ved forhøyet temperatur

og trykk og i nærvær av hydrogen, i kontakt med

en spesiell krystallinsk zeolittkatalysator.

Zeolitter er en velkj ent klasse av aluminium-silikatmineraler som har en molekylær struktur

med et fast gitter av aluminium-, silisium- og

oksygenatomer sammen med utbyttbare ioner

som f. eks. kan være metallkationer, hydrogen-eller ammoniumioner. De er ogsåkarakterisert

ved å ha ensformede poreåpninger med hensyn

til størrelse i en gitt zeolitt, men åpningenes

størrelse kan variere innen forskjellige zeolitter

i området fra 3 til 15Å. De er prinsippielt blitt

foreslått anvendt for baseutbytning og selektiv

adsorbsjon, men enkelte typer er også foreslått brukt som katalysatorer for visse formål.

I denne forbindelse skal det vises til US patent nr. 2 971 903 og britisk patent nr. 824 543. I foreliggende oppfinnelse anvendes imidlertid en spesiell type zeolitt, nemlig mordenitt som er behandlet på en spesiell måte med mineralsyre for å dekationisere mordenittet.

Zeolitter kan klassifiseres i typer etter sitt røntgendiffraksjonsmønster. Mordenitt er en slik type zeolitt, og det er vist ved røntgendiffrak-sjonsstudier at det dehydrerte mordenitt inneholder hovedporer som ikke er gjennombrutte, og som hvis man ser bort fra et nærvær av ka-tioner, har et tverrmål fra 7,1 til 5,9A. Det er også vist at hovedporene har sidelommer med en minimum-diameter på 3,9Å. Kationene sitter i mordenittets hovedporer. I natriumformen av mordenitt synes natrium-kationene å blokere hovedporene i den grad at adgangen i det ve sentlige blir hindret for n-butan, som har en effektiv diameter på ca. 5Å, dvs. den effektive porediameter blir redusert til under 5Å.

Natrium-kationene kan utbyttes ved å bruke vanlig baseutbyttingsteknikk med andre metall-ioner. Metall-kationene kan også byttes ut med hydrogenioner og mordénittet er i denne form i hva man nå vanligvis vil kalle den «dekationiserte» form. Dekationiserings-behåndlingen utfø-res normalt på en av to måter. Ifølge den første, så baseutbyttes en metallkationform av mordenitt, f. eks. natriumformen, med ammonium-kåtioner. Ammoniumformen oppvarmes så for å drive av ammoniakk og tilbake blir hydrogen-formen eller den dekationiserte form av mordenitt. Ifølge den andre metode, så behandles mordenitt med en mineralsyre, f. eks. saltsyre eller svovelsyre for dermed direkte å dekationisere mordénittet. I det minste ser det ut som at det i den dekationiserte form av mordenitt som fremstilles ved direkte syrebehandling, foruten at metallkationene erstattes av hydrogenioner, også et aluminiumatom pr. celleenhet blir fjernet fra mordenittgitteret og remplassert av fire hydroksylgrupper. Mordenitt som er blitt dekationisert ved direkte syrebehandling er i stand til å adsorbere neo-pentan som har en effektiv diameter på ca. 8Å, dvs. maksimum tverrsnitt i hovedporene må ha blitt øket til minst dette tall, antagelig iom et resultat av at aluminium-atomerer byttet ut med hydroksylgrupper.

Man har funnet ut at mordenitt er et spesielt godt egnet materiale til katalytiske sam-mensetninger og kari anvendes i en lang rekke hydrokataly tiske prosesser. Det mordenitt som brukes, er fordelaktig syntetisk og bør ha en porestørrelse på minst 5Å diameter og fordelaktig mellom 7 til 9A.

Et eksempel på'et egnet syntetisk mordenitt er det som fremstilles og markedsføres av Norton Company. Mordénittet kan brukes i en baseut-byttet form, i hvilken de normale natrium-ionene er blitt utbyttet med andre metallkatio-nér. Mordénittet er dog helt i sin dekationiserte form slik dette er beskrevet ovenfor. Det er fordelaktig om metallkationinnholdet er redusert til en mengde som ikke overskrider 2 vektpst. og mer spesielt ikke over 0,5 vektpst. (basert på mordenittets vekt).

Den spesielt ønskede prosess, samt den mengde charge som skal behandles vil avgjøre den foretrukne mordenitts sammensetning, samt den hydrogeneringsaktive forbindelse (inkorpo-rert i mordenitten), enn videre optimum driftsbetingelser vedrørende temperatur, trykk, romhastighet, hydrogenhastighet og lignende. Eksempler på hydrokatalytiske prosesser som egnet lar seg katalysere av katalysatorer på mordenitt-basis slik disse er beskrevet her, innbefatter hydrokrakking, hydroisomerisering og dehydro-genering ettersom den hydrogenerende forbindelse under visse driftsbetingelser også kan virke som en dehydrogenerende forbindelse, enn videre en disproporsjonering, dvs. omdanning av et hydrokarboriutgårigsmaterialé til en blanding av hydrokarboner som" har høyere og lavere an-tall karbonatomer enn utgangsmaterialets hydrokarboner.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en fremgangsmåte for katalytisk omdannelse, fortrinnsvis hydrokrakking, hydroisomerisering, disproporsjonering eller hy-drogénering, av hydrokarboner, hvilket omfatter å kontakte hydrokarbonene ved forhøyet temperatur og trykk og i nærvær av hydrogen, med en katalysator bestående av en krystallinsk zeolitt med poreåpningsdiameter på minst 5Å, og en hydrogeneringsaktiv komponent valgt blant metaller og deres oksyder fra gruppe VI eller VIII i det periodiske system, kjennetegnet ved at det som zeolitt anvendes mordenitt som er dekationisert på i og for seg kjent måte til et metall - kationinnhold som ikke overskrider 2 vektprosent av mordénittet, ved direkte behandling med mineralsyre, og at det anvendes en mengde av den hydrogeneringsaktive komponent i området 0.10—10, fortrinnsvis 0.1—5 vektpst.

Det er ifølge foreliggende oppfinnelse også tilveiebragt en katalysator for anvendelse ved denne fremgangsmåte, bestående av en krystallinsk zeolitt med poreåpninger på minst 5Å, og en hydrogeneringsaktiv komponent valgt blant metaller og deres oksyder fra gruppe VI eller VIII i det periodiske system, kjennetegnet ved at zeolitten er mordenitt som er dekationisert på i og for seg kjent måte til ét metallkationinnhold som ikke overskrider .2 vektpst., ved direkte behandling med mineralsyre, og at mengden av den hydrogeneringsaktive komponent er 0.01—10, fortrinnsvis 0.1—5 vektpst.

Hydrokrakking er en velkjent prosess for hydrokatalytisk omdanning av høyerekokende hydrokarboner til laverekokende forbindelser og/ eller forbindelser med lavere stivnépunkt enn utgangsmaterialet. Ved hydrokrakking er det fordelaktig at den hydrogenerende forbindelse er et platinagruppemetall, spesielt platina eller palladium og den tilsettes fordelaktig ved ione-ut-bytting. Når man fremstiller en dekationisert mordenitt ved anvendelse av ammonium-meto-den, så er det fordelaktig å tilsette metallet etter ammoniumutbyttingen, men før behandlingen for å drive av ammoniakken. Det er dog fordelaktig å dekationisere en mordenitt ved syrebehandling. Mengden av platinagruppemetallet ligger fordelaktig innen området 0.01 til 10 vektpst., spesielt 0.1 til 5 vektpst. Jern-gruppemetal-ler, spesielt nikkel, kan dog også gi brukbare resultater, og de kan anvendes i mengder lik de som ble angitt for platinagruppe-metallene. Blandinger av visse metaller fra gruppe VI og VIII og deres forbindelser kan også brukes, f. eks. kobolt og molybden.

Zeolittkrystaller, inklusive mordenitt, inneholder normalt vannmolekyler som kan elimi-neres ved oppvarmning uten å ødelegge krystall-strukturen. De hydrokrakkings-temperaturer som brukes er' slike at omtrent alt vann vil bli eliminert og mordénittet er derfor fordelaktig i sin vannfri form fra begynnelsen av, for å unngå utvikling av damp eller utskilling av vann under driften.

Tilførselen av hydrokarboner-kan ha ethvert egnet karbonantall og kokeområde. Med petro-leumshydrokarboner vil således tilførselen nor malt være gassformete hydrokarboner, eller forbindelser fra bensin og paraffins kokeområde. Høyerekokende materiale kan også behandles og faktum er at foretrukne tilførsler i hydrokrakking-prosesser er petroleumsfraksjonef som inneholder mer enn 50 volpst. med forbindelser som koker over 250°C, mer spesielt fraksjoner hvor mer enn 50 volpst. av forbindelsene, koker i området 370 til 600°C.

Et spesielt trekk ved de katalysatorer som brukes i denne oppfinnelse er deres selektivitet for krakking av voks-hydrokarboner. Denne selektivitet gjør at katalysatorene er spesielt godt egnet for bruk i hydrokrakkings-prosesser hvor hovedhensikten er å fremstille forbindelser som i det vesentlige koker innen samme område som utgangsmaterialet, men som har et lavere stivnepunkt enn dette, ettersom voksforbindelser er hydrokarboner som i høy grad forhøyer stivnepunktet i utgangsmaterialet. Et spesielt godt egnet utgangsmateriale for hydrokrakking ifølge foreliggende oppfinnelse blir således den såkalte voksdestillat-fraksjonen. Skjønt voksdestillater er spesielt foretrukket som utgangsmateriale, kan prosessen også anvendes på laverekokende fraksjoner, f. eks. gassoljer (dvs. fraksjoner hvor minst 60 vektpst. koker i området 250 til 370°C). Utgangsmaterialet kan enten være tatt direkte fra råoljen eller det kan være produkter fra ter-miske eller katalytiske krakkingstrinn. De kan også om nødvendig være behandlet for å fjerne ikke-hydrokarbonurenheter, som f. eks. svovel, nitrogen og oksygen.

I tillegg til deres brukbarhet ved katalyse-ring av prosesser for redusering av utgangsmaterialets stivnepunkt, så kan katalysatorene også brukes, med hensyn til sin selektivitet for voks-krakking, til katalytiske behandlinger av visse utgangsmaterialer for å nedsette voksinnholdet, f. eks. i smøreoljefraksjoner, hvis dette er øns-kelig.

Egnede betingelser ved hydrokrakking omfatter temperaturer mellom 232,2 til 510°C, trykk fra 17,5 til 210,9 kg/cm2, fordelaktig mellom 17,3 og 175 kg/cm2, romhastigheter mellom 0,2 til 20 v/v/time, fordelaktig 0,4 til 5,0 v/v/time og gass-hastigheter på 0,178m<:!>/liter—3,56mVliter, fordelaktig 0,89 til 2,67m3/liter.

Den totale vekt av hydrokrakkede produkter som koker under begynnende kokepunkt for utgangsmaterialet, vil heretter bli kalt omdannelsen, og graden av omdannelse kan reguleres ifølge kjente prinsipper ved å endre driftsbetingelsene. Omdannelsen vil således øke når temperaturen stiger og/eller romhastigheten synker.

De aktuelle driftsbetingelser vil avhenge av de produkter man ønsker. F. eks. hvis man særlig ønsker laverekokende produkter, så bør betin-gelsene være relativt hardere, skjønt innen det vide område som er nevnt ovenfor. Hvis man dog skulle ønske produkter med lavere stivnepunkt, så må de anvendte betingelser være mildere. Ved å velge betingelser som er intermediære i forhold til de ekstremer som er nevnt ovenfor, så kan det relative forhold mellom produkter med lavt kokepunkt og produkter med lavt stivnepunkt kunne varieres.

Oppfinnelsens anvendelse ved hydrokrakking vil nå bli illustrert i de følgende eksempler fra 1 til, 10. '

Eksempel 1.

Natriumformen av syntetisk mordenitt ble utbyttet med ammonium på følgende, måte: 450 g av en 18 pst. løsning ammoniumklorid bie re-fluksert med 100 g av mordenittets natriumform i fire timer. Blandingen ble filtrert og mordénittet ble vasket skikkelig. Reflukseringer<i>og vaskingen ble utført tre ganger i alt ved å bruke frisk ammoniumkloridløsning hver gang. Etter den endelige filtrering ble mordénittet suspen-dert to ganger i destilert vann og filtrert. Det endelige filtrat var kloridfritt. Tilslutt ble det ammonium-utbyttede mordenitt tørket i 16 timer ved 120°C. Natriuminnholdet i det utbyttede mordenitt var 0,1 vektpst. Ammoniuminn-holdet var 4,9 vektpst.

Palladium ble utbyttet på ammonium-mor-denitet ved å bruke et animinkompleks, i hvilket metallet var i kationdelen av komplekset.

100 g ammoniumutbyttet mordenitt ble ut-rørt i 150 ml destillert vann. 1,2 g tetramin-pal-ladiumklorid oppløst i 150 ml destillert vann ble så langsomt tilsatt mordenittsuspensjonen som var under røring. Etter at tilsetningen var fer-dig, ble røringen fortsatt i 16 timer. Suspensjonen ble filtrert og mordénittet vasket. Filtratet ble atter utrørt i destillert vann og filtrert..Filtratet var kloridfritt. Mordenittkrystallene. ble tørket, brutt istykker og videre knust til partik-ler på 8 til 16 mesh for prøvning.

Fjerningen av ammonium fra den ferdige katalysator ble utført ved å oppvarme katalysatoren langsomt. Palladium-mordenittet ble tør-ket ved 120°C i 16 timer. Temperaturen ble så hevet til 200°C og holdt der i 6 timer. Temperaturen ble videre hevet langsomt (i løpet av tre timer) til 500°C. Etter tre timer ved denne tem-r peratur ble katalysatoren fjernet og fikk tørke i en tørr atmosfære.

Den ferdige katalysator ble brukt ved hydrokrakking av et voksdestillat som hadde vært for-behandlet for å få ned nitrogeninnholdet til 40— 50 deler pr. million.

Driftsbetingelsene som ble brukt var:

Data vedrørende utgangsmaterialet og de produkter som ble oppnådd ved forskjellige temperaturer er vist i tabell 1.

Utbyttet av produkter opp til 177 °C oppnådd ved 371,1°C er vist grafisk på vedføyede diagram. Diagrammet viser også de utbytter som ble oppnådd ved lignende utgangsmateriale og driftsbetingelser, men hvor man brukte en palladium-zeolittkatalysator, i hvilken zeolitten var zeolitt Y og ikke mordenitt. Den utpregede forskjell i fordeling av hydrokarbonene i produktet slår en straks. Under de driftsbetingelser som er anvendt gir mordénittet et høyt utbytte av CA hydrokarboner, mens zeolitt Y-katalysatorer gir hovedhakelig hydrokarboner i kokeområdet 82— 177°C.

I den følgende tabell 2 er det gitt analytiske data vedrørende de gassoljer (177—371 °C) og residuet ( > 371°C) som ble oppnådd fra utgangsmaterialet og fra produkter som ble oppnådd ved 315,5°C med palladium-mordenittkata-lysatoren og palladium Y-type-zeolittkatalysa-toren ved samme omdannelsesnivå.

Man kan se at de gassolje- og residuumpro-dukter som ble oppnådd med Pd-Y-type-zeolitten har samme voksinnhold, stivne- og krystal-lisasjonspunkt som utgangsmaterialets fraksjoner, men tetthetene er lavere og dieselindeksen for gassoljen er høyere, noe som indikerer en betydelig grad av hydrogenering av aromatene.

Med Pd-mordenitt-katalysatoren er den spe-sifikke tetthet av både gassoljene og residuum-fraksjonene høyere enn hos utgangsmaterialet, noe som antyder at det har skjedd en liten hydrogenering. Det er dog en betydelig reduksjon i voksinnhold både for gassoljene og residuumet, noe man tror er årsak til reduksjonene i kry-stallisasjons- og stivnepunkt. Man antar at Pd-mordenittkatalysatoren har en meget høy selektivitet for voksomdannelse ved hydrokrakking til forbindelser som koker under 177°C.

Eksempel 2.

En katalysator som innbefatter 0,42 vektpst. platina på dekationisert mordenitt, fremstilt ved direkte syrebehandling på lignende måte som katalysatoren i eksempel 1, ble brukt for å be-handle en Agna Jari gassolje renset for svovel og nitrogen med kokeområde 190—360°C.

Analyse av katalysatoren er gitt i tabell 3.

De anvendte driftsbetingelser var 398,8°C, 70,3 kg/cm2, 2 v/v/time og 1,78 m3/liter hydrogen (engangs gjennomløp). Tilførsel og produktdata er vist i tabell 4.

Krystallisasjonspunktet og stivnepunktet ble redusert med 10°C og 8,34°C henholdsvis. Over 398,8°C fant man at reaksjonen hadde en ten-dens til å løpe ut med en fullstendig nedbrytning av utgangsmaterialet.

Eksempel 3.

Katalysatoren fra eksempel 2 ble brukt ved behandling av et rått voksdestillat fra Libya, 10 pst. kokte i området 232—371°C og resten over 371 °C, ved de samme driftsbetingelser som i eksempel 2.

Produktdata er gitt i tabell 5 og 6.

Utbyttet av petroleum og nafta er meget lavt. Mengden gassolje (232—371°C) i produktet er vesentlig det samme som i utgangsmaterialet, men har forskjellige egenskaper. Stivnepunktet på 350—371°C-fraksjonen er meget lavt og tett-heten er høy.

Disse resultater angir en høy selektivitet for krakking av paraffinvoks. Det ble ikke observert tap av katalysatoraktivitet.

Eksempel 4.

Katalysatoren fra eksempel 2 ble brukt ved behandling av (1) et rått Agha Jari voksdestillat og (2) et atmosfærisk residuum fra Libya. Data vedrørende utgangsmateriale, driftsbetingelser og produktet er i hvert tilfelle gitt i tabell 7.

Eksempel 5.

Katalysatoren fra' eksempel 2 ble anvendt ved behandling av et rått voksdestillat fra Ku-wait. Data vedrørende utgangsmateriale, driftsbetingelser og produktene er gitt i tabell 8.

Eksempel 6.

En, Pt-mordenitt-katalysator fremstilt som beskrevet i eksempel 2 ble brukt ved behandling av en rå gassolje fra Nigeria, hvis kokeområde var 230—420 °C. Driftsbetingelser og data ved-rørende produktene er gitt i tabell 9 nedenfor.

Eksempel 7.

En Co Mo-mordenitt-katalysator ble fremstilt ved å blande 100 ml av et dekationisert mordenitt med en løsning av 10,5 g koboltnitrat i 60 ml vann. Blandingen fikk stå i 3 timer og ble så filtrert, tørket ved 120°C og kalsinert ved 550°C i to timer. Mordénittet ble blandet med 13,5 g ammoniummolybdat oppløst i 60 ml vann. Blandingen sto tre timer og ble så filtrert. Katalysatoren ble tørket og presset til 0,577 cm store pellets og granulert til 8—16 mesh. Endelig ble katalysatoren kalsinert i to timer ved 550°C.

Denne katalysator ble brukt i en atmosfærisk halvindustriell hydrokrakking-prøve med et utgangsmateriale av n-heptan og med et hydrogen til hydrokarbonm<p>lforhold på 7,4 til 1. Romhastigheten var 480 volumer gass/volum katalysator/time.

En gasskromatografisk analyse av produktet er gitt i tabell 10. Som man kan se er produkt-;

fordelingen lik den som ble oppnådd med en Pt på dekationisert mordenittkatalysator.

Et høyt utbytte av propan og av isobutan oppnås i hvert tilfelle.

Eksempel 8.

(I) En nikkel på dekationisert mordenitt-katalysator ble fremstilt ved å impregnere hydrogenmordenitt med en nikkelhexamin-format løsning. Følgende fremgangsmåte ble brukt: 30 gram med nikkelformat ble løst i en blanding av 97 ml 0,88 N ammoniakkløsning og 97 ml vann.

Til løsningen satte man 200 gram hydrogen mordenitt og suspensjonen ble stående i to timer. Overskuddsløsningen ble filtrert fra og mordénittet tørket og pelletert til 0,577 ganger 0,577 cm og så granulert til 8—16 mesh. Katalysatoren ble kalsinert i to timer ved 250 °C før bruk. (II) En wolfram på dekationisert mordenitt-katalysator ble fremstilt ved å impregnere hydrogenmordenitt med ammoniummetawolfra-mat på følgende måte. 15 g ammonium metawol-framat ble løst i 195 ml vann. Til løsningen såtte man 200 g hydrogenmordenitt og suspensjonen sto i to timer. Overskuddsløsning ble filtrert fra og mordénittet tørket, pelletert og granulert til 8—16 mesh.

Disse katalysatorer ble prøvet i en atmosfærisk halvindustriell hydrokrakkings-prøve med et n-heptanutgangsmateriale og med et hydrogen til hydrokarbon molforhofd på 7,4 til 1. Romhastigheten var 450 volumer gass/volum katalysator/time. En gasskromatografisk analyse av produktet er gitt i tabell 11.

Eksempel 9.

En egenskap ved den Co-Mo-mordenittkatalysator hvis fremstilling ble beskrevet i eksempel 7, er dens evne til å bedre fargen på voksdestillater. Et forsøk ble utført ved de følgende betingelser: Trykk 70,3 kg/cm2 Katalysatortemperatur 398,8 °C Væske-romhastighet 2,0 v/v/time Gassresirkuleringshastighet 1,78 mVliter Fargen på det libyske voksdestillat som ble anvendt i det halvindustrielle anlegget, var større enn 8,0 på ASTM-skalaen. Fargen på produktet var 4,6 på samme skala.

Eksempel 10.

En nikkel på en dekationisert mordenitt-katalysator (fra eksempel 8) ble brukt til å be-handle et libysk voksdestillat med kokeområde fra 340 til 600°C under de samme betingelser som i eksempel 9.

ASTM-fargen på voksdestillatet ble redusert fra over 10 til 6,1.

For hydroisomeriserings-reaksjoner velges hydrogeneringsforbindelsen som inkorporeres i mordénittet fordelaktig blant metaller og deres oksyder fra gruppe VIII i det periodiske system, særlig platina og palladium.

Egnede generelle betingelser ved hydroisomerisering innbefatter temperaturer mellom 176,6 til 371,1°C, trykk fra 0 til 70,3 kg/cm2, romhastigheter mellom 0,2 til 10,0 v/v/time, og et hydrogen :hydrokarbon-molforhold fra 0,25 : 1 til 15 : 1.

Egnede utgangsmaterialer omfatter rettkje-dede hydrokarboner,, spesielt de som koker i gassoljeområdet samt alkylaromater.

Hydroisomeriseringsaktiviteten hos kataly-, satorer ifølge foreliggende oppfinnelse er illustrert i de følgende eksempler 11—13.

Eksempel 11.

Platina-dekationisert-mordenittet fra eksempel 2 ble undersøkt med hensyn til n-pentan-isomerisasjon ved de følgende betingelser:

Ingen aktivitet ble oppnådd under 204,4°C, men ved 260°C inneholdt produktet 40 vektpst. isopentan, og ved 273,8°C 60 vektpst. isopentan, dvs. meget nær den termodynamiske likevekt.

Eksempel 12.

En 40 pst. Cj/60 pst. Cfibensinf raks jon (straight run) ble hydroisomerisert' ved å bruke

katalysatoren fra eksempel 2 og ved de følgende betingelser: Temperatur °C 260, 273,8,287,7 Trykk kg/cm217,5

Romhastighet v/v/time 1

HL,/hydrokarbon, molforhold 2,5 : 1

De oppnådde C5/Cf)omdannelser<*>ved forskjellige temperaturer var:

Eksempel 13.

Mordenitt er et egnet basismateriale for katalysatorer som skal brukes ved isomerisering av alkylaromater. Et eksempel på dette er iso-meriseringen av metylennaftalin. Den følgende tabell inneholder en analyse av det oppnådde produkt når a-metylnaftalen ble ført over katalysatoren fra eksempel 2. Man kan se at ved 398,8°C og 210,9 kg/cm2, så ble det dannet 21,90 vektpst. av (j-isomeren. Produktet inneholdt også en betydelig mengde tetraliner og dekaliner i tillegg til nedbrytningsprodukter. Når trykket ble senket til 70,3 kg/cm2 øket mengden av |3-isomeren og mengden av hydrogenerte naftener og nedbrytningsprodukter sank. En hevning av katalysatortemperaturen til 287,7° hevet ytter-ligere mengden av |3-metylnaftalen i produktet og hevet kun svakt mengden av hydrogenerte aromater og nedbrytningsprodukter.

En hydrokarbon-disproporsjonering kan og-så oppnås med katalysatorer ifølge denne oppfinnelse. Hydrogeneringsforbindelsen er fordelaktig platina eller palladium. Egnede betingelser innbefatter temperaturer mellom 315,5—593,3°C, trykk fra 0—105,45 kg/cms, romhastigheter fra 0,1—20 v/v/time og hydrogen til hydrokarbon mol-forhold fra 0,25—15 : 1. Disproporsjonering er illustrert i eksempel 14.

Eksempel 14.

Platina-dekationisert mordenitt- katalysatoren fra eksempel 2 ble brukt for å katalysere en disproporsjonering av toluen til benzen og xylener. Tre forsøk ble utført ved 393,3, 448,8 og 504,4°C, henholdsvis 14,0 kg/cm2, 1,0 v/v/timer og et H2/hydrokarbon-molforhold på 8 : 1. Resultater er gitt i tabell 13.

Ved hydrogenerings-reaksjoner velges hydro-geniseringsforbindelsen fordelaktig fra et gruppe Vlll-metall eller metalloksyd, spesielt platina, palladium eller nikkel. Egnede områder for driftsbetingelser er disse:

Hydrogenering er illustrert i det følgende eksempel 15.

Eksempel 15.

Et utgangsmateriale som inneholdt 68,6 vektpst. aromater i C0—Cflkokeområdet ble kon-taktet katalysatoren fra eksempel 2. Driftsbetingelsene er gitt i tabell 14 sammen med analyse av aromatene i utgangsmateriale og produkt.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for katalytisk omdannelse, fortrinnsvis hydrokrakking, hydroisomerisering, disproporsjonering eller hydrogenering, av hydrokarboner, hvilket omfatter å kontakte hydrokarbonene ved forhøyet temperatur og trykk og i nærvær av hydrogen, med en katalysator bestående av en krystallinsk zeolitt med poreåpningsdiameter på minst 5Å, og en hydrogeneringsaktiv komponent valgt blant metaller og deres oksyder fra gruppe VI eller VIII i det periodiske system,karakterisert vedat det som zeolitt anvendes mordenitt som er dekationisert på i og for seg kj ent måte til et metall - kationinnhold som ikke overskrider 2 vektprosent av mordénittet, ved direkte behandling med mineralsyre, og at det anvendes en mengde av den hydrogeneringsaktive komponent i området 0.01—10, fortrinnsvis 0.1—5 vektprosent.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat metallkationinnholdet i mordénittet reduseres til en mengde som ikke overstiger 0.5 vektprosent.

3. Katalysator for anvendelse ved fremgangsmåten ifølge krav 1, bestående av en krystallinsk zeolitt med poreåpninger på minst 5Å, og en hydrogeneringsaktiv komponent valgt blant metaller og deres oksyder fra gruppe VI eller VIII i det periodiske system,karakterisert vedat zeolitten er mordenitt som er dekationisert på i og for seg kjent måte til et metallkationinnhold som ikke overskrider 2 vektprosent, ved direkte behandling med mineralsyre, og at mengden av den hydrogeneringsaktive komponent er 0.01—10, fortrinnsvis 0.1—5 vektprosent.