NO116079B - - Google Patents

Description

Sulfamidderivater med fungitoksisk virkning.

Det er allerede kjent at man som fungiside virksomme stoffer kan anvende forbindelser som inneholder en triklormerkapto-gruppe eller en diklorfluormetylmerkaptogruppe. Noen av disse virksomme stoffer har i' praksis fått en meget stor betydning (sammenlign tysk patent nr. 921.290 og tysk utlegningsskrift 1.193.498)'

Det er nå funnet at de nye sulfamidderivater med den generelle formel

hvori

R og R' betyr alkyl eller alkenyl og

Z betyr hydrogen eller diklorfluorraetylmerkapto,

har sterke fungitoksiske egenskaper.

Sulfamidderivatene med formel (I) får man når.man omsetter disubstituerte sulfamider med formel

hvori

R og R' har den ovenfor angitte betydning i molforhold på ca. 1 1 eller ca. 1 : 2 med fluordiklormetansulfenylklorid i nærvær av et syrebindende middel.

Det må anses som meget overraskende at de virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen har en bedre fungisidvirkning enn de fra teknikkens stand kjente kjemisk tilsvarende oppbyggede fungisider.

De virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen medfører derfor en berikelse av teknikken.

Reaksjonsforløpet av fremgangsmåten kan gjengis ved føl-gende formelskjerna, idet dimetylsulfamid er anvendt som utgangsstoff.

Utgangsforbindelsen er prinsippielt kjent. De ennå ikke kjente sulfamider fremstilles på samme måte som de allerede kjente sulfamider, nemlig ved omsetning av de tilsvarende primære aminer med sulfurylklorid.

Sulfamidene er entydigkarakterisertmed formel II. I denne formel betyr R og R' fortrinnsvis alkyl med 1 - '4 C-atomer såvel som alkenyl med 3~4 C-atomer, altså allyl.

Omsetningen kan foretas i nærvær av inert, organisk opp-løsningsmiddel. Hertil hører f.eks. hydrokarboner som benzol, eter som dietyleter og dioksan. Det kan imidlertid også arbeides i nærvær av vann.

Som syrebindemiddel kan det anvendes de vanlige syre-bindere, altså tertiære aminer som trietylamin og pyridin, såvel som også uorganiske baser som alkalikarbonater og alkalihydroksyder.

Reaksjonstemperaturene kan varieres i et større område.

Vanligvis arbeider man mellom 0 og 80°C, fortrinnsvis mellom 20 og 50°C.

Ved gjennomføringen av fremgangsmåten anvender man alt etter det ønskede sluttprodukt enten 1 eller 2.mol fluordiklormetansulfenylklorid på 1 mol sulfamid. Mest hensiktsmessig arbeider man i nærvær av et fortynningsmiddel. Reaksjonsproduktets opparbeidelse foregår på vanlig måte.

De virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen har en høy fungitoksisk virkningsgrad og en stor virkningsbredde og har en relativt liten varmblodsgiftighet, hvorved de er enkle å håndtere og kan i praksis anvendes til bekjempelse av uønsket soppvekst. Deres gode plantetålbarhet muliggjør også en anvendelse mot soppaktive plantesyk-dommer ved behandling av de .stående kulturplanter eller enkelte deler av dem eller frøgods eller også kulturjorden. De virksomme stoffer er spesielt virksomme mot tracheomycose-frembringende sopp som angriper plantene fra jorden, som Verticillium-arter, Fusarium-arter og Phialophora-arter. De virker imidlertid likeledes også meget godt mot frøoverførbar sopp som Tilletia tritici og mot jordboende'sopp som Rhizoctonia-art.er, Fusarium-arter, Pythium-arter og Thielaviopsis-arter.

De virksomme stoffer ifølge oppfinnelsen kan overføres i de vanlige formuleringer som oppløsninger, emulsjoner, suspensjoner, pulvere, pastaer og granulater.

Jordbehandlingsmiddelprøve/jordfødte mykoser.

Til fremstilling av en hensiktsmessig virksom stofftilberedning drøyer man det virksomme stoff med talkum til 5 %°g deretter med kvartssand til 0,5 % virksomt stoffinnhold.

Den virksomme stofftilberedning sammenblander man jevnt med Fruhstorfer enhets jord som først steriliseres og deretter er blitt podet med renkulturer av prøvesoppen. Jorden fylles i potter og besåes med 5 x 10 frø av vertsplanten. Pottene oppstilles ved de angitte temperaturer i veksthus og holdes normalt fuktige. 3 uker etter såing bestemmer man antall sunne planter i prosent av utlagte frø. 0 % betyr at det ikke er vokset opp sunne planter, 100 % betyr at det fra alle frø er dannet sunne planter.

Virksomt stoff, virksom stoffkonsentrasjon i jorden, prøvesopp, vertsplante, veksthustemperaturer såvel som resultater fremgår av følgende tabell:

Jordbehandlingsmiddel-prøve / pytium ultiraura

For fremstilling av en hensiktsmessig virksom stofftilberedning drøyer man det virksomme stoff med talkum til 5 %°g deretter med kvartssand til 0,5 % virksomt stoffinnhold.

Den virksomme stofftilberedning sammenblander man jevnt med naturlig infisert kompostjord som ved innsåing av jordert erfa-ringsmessig fører til stort utfall under kimplantene ved hjelp av pytium ultimum. Jorden fylles i potter og såes med 5 x 10 frø av markert. Pottene oppstilles ved 15 - l8°C i veksthus og holdes normalt fuktige. 3 uker etter utsåing bestemmer man antallet av sunne planter i prosent av utlagte frø. 0 % betyr at det ikke er vokst opp sunne planter, 100 % betyr at av alle frø er det dannet sunne planter.

Virksomme stoffer, virksomme stoffkonsentrasjoner i

jorden og resultatene fremgår av følgende tabell:

Frøgodsbeisemiddel-prøve / hvetesott (frøbåren mykose).

For fremstilling av et hensiktsmessig tørrbeisemiddel drøyer man det virksomme stoff med en blanding av like vektsdeler talkum og kiselger til en finpulverisert blanding med den ønskede virksomme stoffkonsentrasjon.

Man kontaminerer hvetefrøgods med 5 g chlamydosporer av tilletia tritici pr. kg frøgods. For beising ryster man frøgodset med beisemidlet i en lukket glassflaske. Frøgodset utsettes på fuktig leire under et dekksjikt av et lag mull og 2 cm passelig fuktig kompostjord i 10 dager i et kjøleskap ved 10°C optimale kimingsbetin-gelser for sporene.

Deretter bestemmer man mikroskopisk sporenes kiming på hvetekornene som hver er angrepet med omtrent 100.000 sporer. Det virksomme stoffet er desto mer virksomt jo færre sporer som er kimet.

Virksomt stoff, virksom stoffkonsentrasjon i beisemiddel, beisemiddelanvendt mengde og kimprosent av sporer fremgår av følgende tabell:

Visne-prøver / nelliker.

I den nedenfor omtalte prøve ble de virksomme stoffer (a), (b), (c) og (d) undersøkt på deres fungiside virkning mot phialophora.

Ved prøvene ble godt rotdannede nellikstiklinger plantet

i jorden, hvortil det var satt en med phialophora cinerescens bevokst maismel-sandblanding. Denne inokulasjon førte ved ikke-behandlede planter etter tre uker til de første sykdomssymptomer og etter 5-6 uker til total visning og utdøing av plantene.

En del av jorden ble før plantningen-med nellikstiklinger behandlet med tilberedninger av de nevnte virksomme stoffer. Disse virksomme stofftilberedninger ble fremstilt ved oppløsning av en bestemt mengde av det virksomme stoff i en blanding av 9 vektsdeler aceton og 1 vektsdel nonylfenol-polyglykolfeter og fortynning av dette konsentrat med vann. 250 ml av-denne tilberedning ble helt hver gang på 1000 ml jord. Tilberedningen inneholdt så meget virksomt stoff at det i jorden forelå en virksom stoffkonsentrasjon på 100 mg virksomt stoff pr. 1 liter jord. Planter som ble dyrket på således behandlet jord viste ingen eller bare meget lite angrep.

Ved en sammenligning av lengde og vekst av nellikplantene som hverken var infisert eller behandlet med preparater med slike nellikplanter, som såvel var inokulert som også behandlet med de nevnte preparater ved sprøyting, viste det seg at de behandlede planter i de fleste tilfeller såvel hadde en tilsvarende eller sogar høyere gjennomsnittlig lengde og en tilsvarende eller sogar høyere gjennomsnittlig vekt. Plantebestanden var altså ved inokulasjon nøyaktig så god som ved de ubehandlede ikke-infiserte kontrollplanter.

Eksempel 1.

8 g N-butyl-N'-metylsulfamid oppløses under tilsetning av 17 g fluordiklormetansulfenylklorid i 100 ml benzol og blandes ved værelsetemperatur med 11 g trietylamin. Herved øker temperaturen til ca. 35°G. Man frafiltrerer utfelt trietylaminhydroklorid, inn-damper den benzoliske oppløsning i vakuum og får som residum 13 g av den ovennevnte forbindelse i form av en seig olje.

Analyse: beregnet: S 22,2 Cl 32,9

funnet: S 22,2 Cl 30,1

På samme måte får man:

Eksempel 2.

Eksempel 3.

9 g N,N'-diallylsulfamid oppløses under tilsetning av

11 g trietylamin i 150 ml benzol og blandes ved værelsetemperatur dråpevis med 17 g fluordiklormetansulfenylklorid. Herved lar man temperaturen øke til 40°C. Man utryster reaksjonsoppløsningen med vann, tørker den benzoliske oppløsning over natriumsulfat og får etter benzolens avdampning 20 g av en seigtflytende olje av ovennevnte konstitusjon.

ng<0>:1,5301.

Claims (1)

1. Sulfamider med fungitoksisk virkning, karakterisert ved at de har den generelle formel:

   hvori R og R' betyr lavere alkyl eller lavere alkenyl, og Z betyr hydrogen eller diklorfluormetylmerkapto.