NO761140L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye systemiske fungicidale blandinger tilveiebragt direkte ved syntese fra bi-produkter fra fremstilling av tolylen-diisocyanat.

Systemiske fungicider av familien benzimidazolylkarbamater er kjent. Særlig beskriver U.S. patent nr. 2.933.502, 2.933,504 og 3.OIO.968 henholdsvis fra 12. februar 1958, 10. august 1959°S 25. november 1959 en serie produkter som tilhører denne familien. Mer nylig har en rekke patenter angitt mulighete-ne for å anvende disse produkter eller beskrevet produkter som tilhører den samme kjemiske familie som f.eks. franske patenter nr. 1.544*474 °g 1*523«597 fra henholdsvis 14. november I967 og 5« mai 19^7 •

Ulempene ved disse produktene er at de tilveie-bringer som materiale fra rene kjemiske substanser og hovedsakelig fra rent ortho-fenylendiamin hvor den sistnevnte har en relativt høy pris og av og til er vanskelig å tilveiebringe.

Det er også kjent at man kan fremstille tolylen-diisocyanater ved dinitrering av toluen, reduksjon av dinitroderivatet for å tilveiebringe en urenset blanding av tolylendiaminer som vanligvis renses for eventuelle orthotolylendiaminer blandingen måtte inneholde f.eks. ved fraksjonering (fjerning av de første fraksjoner) før blandingen underkastes dé etterfølgende fremstillingstrinn.

Fraksjonen som er rik på orthotolylendiaminer

representerer bi-produkter som er vanskelige å evaluere.

De sistnevnte som faktisk er tilgjengelige i store mengder omfatter mer eller mindre rene blandinger av gjenværende tolylendiaminer som oftest utskilles ved begynnelsen

,av destillasjonen av metatolylendiaminene. Sammensetningen kan variere, men vanligvis inneholder fraksjonen mer enn 90 f° av en

blanding av 2,3-og 3 >4~"tolylendiaminer og de andre komponentene er hovedsakelig 2,4- og 2,6-tolylendiaminer. Den relative sammensetningen av isomerer 2,3 og 3>4varierer åpenbart ifølge den fremgangsmåte som.anvendes for fremstillingen og destilla-sjonsbetingelsene som brukes. Vanligvis er forholdet mellom konsentrasjonene av 3>4- og 2,3-isomerene fra 1 til 5 og som regel fra 1 til 3«

Patentsøkeren har oppdaget en systemisk fungicidal blanding (M) som hovedsakelig er dannet av forbindelsene (I) med formelen: og forbindelsene (II) med formelen:

hvor R-^er en lavere alkylgruppe som inneholder fra 1 til 5 karbon-

atomer og R 2 og R^er like eller forskjellige og er hydrogen eller en av gruppene -CO-R^, -COgR^, -CO-NR^R^, -CHg-NRgRy hvor R^og R^ er hydrogen eller en alkyl, alkenyl eller alkynyl-gruppe som inneholder fra 1 til 10 karbonatomer eller en cyklo-alkyl, fenyl eller naftylgruppe som er usubstituert eller substituert med alkyl som har fra 1 til 5 karbonatomer og omfatter 5 til 10 karbonatomer, R^ og R^ kan væressubstituert med halogenatomer såsom klor eller brom og inneholde heteroatomer såsom nitrogen, oksygen og svovel, R^og R^ kan også inneholde oksygen, nitrogen og svovel-heterocykliske ringer og Rg og R^som kan være like eller forskjellige, er hydrogen eller en lavere alkylgruppe som inneholder fra 1 til 5 karbonatomer, denne fungicidale blanding (M) som fremstilles ved dinitrering av toluen, reduksjon av dinitroderivatet for å få en blanding av tol}ilendiamdiner hvorfra utskilles biproduktet ved fremstilling (S) som fortrinnsvis omfatter minst 90 vektprosent av en blanding av orthotolylendiaminer, hvoretter dette biproduktet (S) omdannes til den fungicidale blanding (M) fra orthotolylendiaminene fra biproduktet (S) ved en passende fremgangsmåte.

Det er også mulig å arbeide fra et biprodukt (S) som inneholder mindre enn 90 vektprosent orthotolylendiaminer, men da oppfinnelsen ha mindre økonomisk verdi.

Alt etter gruppene Rp og R^'s natur kan antallet hovedprodukter som er til stede i blandingen reduseres fra 4 til 2 som en funksjon av de likevekter som kan oppstå mellom dem. Når således Rp og R^er hydrogen inneholder blandingen bare to isomerer.

Forholdet mellom konsentrasjonene av forbindelsene (II) og (I) er mellom 1 og 5»°g som oftest mellom 1 og 3>°g ligger nær opptil forholdet mellom orthotolylendiaminer ved begynnelsen.

Den nye blandingen har først den fordel at den er et systemisk fungicidalt middel emed bemerkelsesverdige egenskaper som gjør at dette middel er like effektivt som de rene • produkter av familien av benzimidazolylkarbamater som beskrevet ovenfor, uten at fremstillingen krever det siste trinn for å iso-lere et rent kjemisk produkt. Samtidig oppnår man en annen fordel idet midlet kan fremstilles fra et biprodukt som i flere år-

tier ikke har hatt noen verdi.

Oppfinnelsen beriker derfor den foreliggende teknikk ved å tilveiebringe en ny blanding av stor praktisk interesse for jordbruket og ved å fremstille denne blandingen på en spesielt økonomisk måte.

Som et eksempel på fordelen med oppfinnelsen, vises det til en av de foretrukne blandingen (M) som inneholder en hoveddel av forbindelsen: og en betraktelig prosentandel av forbindelsen

og som har vist en stor fungicidal aktivitet som tilsvarer aktiviteten hos korresponderende derivat som ikke er metylert på benzenkjernen samtidig som der ikke kan observeres noen fytotoksisitet på de kulturer som behandles.'

Som nevnt ovenfor tillater forskjellige fremgangsmåter biproduktet (S) å bli omdannet til den fungicidale blanding (M) fra rorthotolylendiaminene i (S), og disse kan anvendes ved oppfinnelsen. Flere av disse fremgangsmåtene vil bli beskrevet nedenfor bare for å illustrere oppfinnelsen som ikke begrenses av dette.

Blandingene ifølge oppfinnelsen kan således tilveiebringes ved en lang rekke reaksjoner som allerede er beskrevet. Det første trinnet fører til en blanding av benzimidazolylkarbamater som er metylert på den aromatiske kjerne. Dette trinnet kan spesielt utføres ifølge den fremgangsmåte som er beskrevet i U.S. patent nr. 3*010.968 ved omsetning (1) av en blanding av tolylendiaminer, som er urenset eller redestillerte, med reak- sjonsproduktet fra metylthiourea og et alkylklorformat:

der R-^ har den samme betydning som ovenfor.

Dette første trinnet kan også utføres ved omsetningene (2 og 3) av blandingen av tolylendiaminene med reaksjons-produktet av cyanamid med alkylklorformat:

og disse omsetningene er spesielt beskrevet i fransk patent nr. I.544..474 og ungarsk patent nr. T 2820 fra juli I97O.

Blandingene som tilveiebringes i det første trinnet har også interessante systemiske fungicidale egenskaper. De kan også omdannes til andre interessante blandinger ved om-setninger såsom omsetning med en eller to molekyler klorformat (4 og 5) :

hvor R-^og R^har den samme betydning som tidligere og disse omsetningene er beskrevet i U.S. patent nr. 2.933*504«

Andre blandingen ifølge oppfinnelsen tilveiebringes ved omsetning av blandinger fra det første trinnet med isocyanater ifølge reaksjonen (6):

hvor R-^og R^har den samme betydning som tidligere ifølge den beskrivelse som er gitt i fransk patent nr. 1.523*597•

Andre blandinger ifølge oppfinnelsen kan tilveiebringes ved å omsette produktene fra det første trinn med karba-moylklorider ifølge reaksjonen (7) :

hvor R-^, R^og R^ har den samme betydning som tidligere, ifølge fransk patent nr. 1.523.597.

Andre blandinger ifølge oppfinnelsen kan tilveiebringes ved å omsette produktene fra det første trinnet med formaldehyd og et sekundært amin ifølge reaksjonen (8):

hvor R^, Rg og Ry har den samme betydning som tidligere.

Blandingene ifølge oppfinnelsen er systemiske fungicider, anti-sporedannende midler og steriliserende midler for middegg.

De gjør det mulig å bekjempe enkelte sopparasitter i kulMverte planter og de doseringer som ikke er skadelige for de planter som behandles hverken med hensyn til blader, stammer, eller stilker eller røtter og frø.

Blandingene ifølge oppfinnelsen har den karakteristiske egenskap at de trenger inn i de behandlede planter enten gjennom røttene eller gjennom blader og frø. De føres deretter frem av plantesaften og fordeles derfra jevnt over hele planten selv i deler som er dannet etter behandlingen. Disse produktene kalles derfor endoterapiske, siden de gir plantene motstandskraft mot alle parasittiske sopper som representerer en veldefinert klasse.

Blandingene ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å bekjempe sopp av følgende type:

Blandingene ifølge oppfinnelsen har den. spesielle egenskap at de gjør det mulig å bekjempe Ustilago maydis ved å forhindre denne soppen i å utskilles fra de organer som kalles sporidia og dvs. at blandingene er anti-spordannende midler.

Endelig har blandingene ifølge oppfinnelsen, hvis hovedvirkning er å ødelegge parasittiske sopp også en meget nyttig virkning på middegg som de steriliserer. Denne karakteristiske egenskap er meget tilbrekkende siden en enkelt behandling vil gjøre det mulig å bekjempe to typer meget forskjellige para-sitter.

Blandingene ifølge oppfinnelsen kan tilføres alle preparater som anvendes som fytosanitære produkter.

Disse produkter er oppløsninger, suspensjoner, pulvere, fuktbare pulvere, pastaer, granulater eller aerosoler. Dette gjør det mulig å anvende flytende oppløsningsmidler som kan være aromatiske hydrokarboner såsom xylen, benzen, toluen eller alkylnaftalen; klorerte aromatiske eller alifatiske hydrokarboner såsom klorbenzen, kloretylen, metylenklorid; alifatiske hydrokarboner såsom cyklohexan eller parafiner og petro-leumsfrakSjoner; alkoholer såsom butanol og glycol og deres etere og estere, ketoner, polare oppløsningsmidler såsom dimetyl-formamid eller dimetylsulfoksyd.

Det kan også anvendes fortynningsmidler såsom vann eller flytende gasser som er i gass-tilstand ved normalt trykk og temperatur og som anvendes som drivmidler i aerosol-bokser f.eks. forskjellige halogenerte hydrokarboner såsom "Freon".

I de faste preparater kan tilsettes fyllstoffer såsom kalk, silisiumoksyd, kaolin, leire, talkum eller diatome-jord.

Endelig kan overflateaktive. midler anvendes enten for å fremstille dispersjoner av det aktive materiale i homogene fortynningsmidler eller for å øke fuktningsevnen for preparatene på plantene eller preparatets evnen til klebing eller dets

varighet.

Blandingene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles

i blandinger med andre aktive preparater såsom fungicider, her-bicider, insekticider, acaricider, baktericider eller nemati-cider.

Preparatene vil inneholde fra 0,5 til 90 % av de aktive stoffer som er beskrevet.

Påføringen av. preparatene kan gjøres ifølge van-lige fremgangsmåter og tilpasses preparatets type enten det nå skal anvendes som støv, ved sprøyting, belegging, injeksjon, ved tåkedannelse eller ved hjelp av en aerosol.

Preparatene som er ferdige for bruk kan inneholde følgende konstellasjoner: 10 til 100 g/hl ved sprøyting; 10 til 50 io for behandling av frø; 90 til 95 kg/hl for påførsler ved meget lavt volum.

For behandling av jorden anvendes 10 til 200 g av

det aktive materiale pr. m J jord.

De følgende eksempler som opererer med vektdeler og prosentdeler, hvis ikke noe annet er angitt, illustrerer oppfinnelsen.

Fremstilling av produktene

Eksempel 1

20,6 deler N,N'-bis(karboksymetyl)S-metyl-iso-thiourea oppløses i 1000 volumdeler etanol-vannblanding (5O-5O). 7 volumdeler eddiksyre og deretter 13 deler av en blanding av tolylendiaminer som inneholder ca. JO % l,3>4-isomer, 25 $ 1,2,3-isomer og resten, dvs. 5 $>av isomerene 1,2,4 og 1>2,6 tilsettes. Denne blandingen oppvarmes under tilbakeløp i 5 timer. Etter avkjøling frafiltreres produktet, vaskes med alkohol under avkjøling og tørkes.

l6 deler av en blanding med smeltepunkt på ca. 250°C tilveiebringes og RMN viser at 70-75$ av blandingen er 2-karboksymetylamino-5-metyl-benzimidazol (II) og ca. 25-30$

er 2-karboksymetylamino-4-metyl-benzimidazol (I).

Eksempel 2

I en reaktor på 6000 volumdeler tilsettes under nitrogen 367O volumdeler av en vandig oppløsning som inneholder 550 deler cyanamid. Til denne oppløsningen tilsettes 30 deler 45$ kaustisk soda slik at pH blir 7>6. PH holdes på mellom 7 og 8 ved tilsats av 1175 deler 40$ kaustisk soda og temperaturen holdes på 40 til 55°C>hvoretter 1400 deler metylklorformat til settes i løpet av 1 time og 10 minutter. Etter at reaksjonen er avsluttet, overføres reaksjonsblandingen til en reaktor på 10.000 volumdeler. pH justeres til mellom 3>9°S 4»1 ved tilsats av 240 deler konsentrert saltsyre. Deretter tilsettes 1470 deler av en blanding av tolylendiaminer som inneholder ca. 55% 1,3,4-isomer, 40% 1,2,3-isomer og 5$ 1,2,4- og 1,2,6-isomer. Reaksjonsblandingen oppvarmes til tilbakeløp og pH holdes på mellom 2,5 og 3 ved tilsats av 1700 deler konsentrert saltsyre. Etter en times reaksjonstid, avkjøles produktet og den tilveiebragte utfelling frafiltreres. Etter vasking med vann og tørking tilveiebringes 2050 deler av en blanding med smeltepunkt på 240-245°C under dekomponering. Analysen med RMN viser at blandingen består av 55-60$ 2-karboksymetylamino-5-metyl-benzimidazol (II) og fra 40-45$ 2-karboksymetylamino-4-metyl-benzimidazol (I).

Utbyttet er ca. 90$ beregnet på grunnlag av de o-tolylendiaminer som inngår i reaksjonen.

Eksempel 3

120 volumdeler tørr kloroform, 5>2 deler av blandingen fra eksempel 2 og 2,9 deler n-butylisocyanat anvendes i reaksjonen.

Etter omrøring i 20 timer ved 20°C, tilveiebringes en oppløsning som etter filtrering fordampes til tørr-het. Residuet vaskes med hexan og tørkes i vakuum. 7 deler av et fast stoff tilveiebringes og analyse med RMN viser at det er en blanding av ca. 60fo 2-karboksymetylamino-3-N-butylkarbamyl- 5-metyl-benzimidazol (II) og 4-0 f° 2-karboksymetylamino-3-N-butylkarbamoyl-4-metyl-benzimidazol (I).

Anvendelse av produktene

Eksempel 4

Virkning av det aktive materialet på myceliumvekst Næringsmediet som anvendes er et Czapeck-medium med følgende sammensetning:

Fortynningene av det aktive materialet tilføres mediet som holdes i smeltet tilstand ved 45°C i et forhold på en volumdel til 10 volumdeler næringsmedium.

Man går frem slik at den endelige konsentrasjon av det aktive materiale i næringsmediet er følgende:

C 0 = 0 ppm (kontroll)

C 1 = 0,1 ppm

C 2 = 0,4 ppm

C 3 = 1,6 ppm

C 4 = 6,4 ppm

, Mediet overføres deretter i Petri-skåler med

en diameter på 90 ^ og hensettes for avkjøling og størkning. Hver skål kontamineres ved hjelp av deler av mycelium som skriver seg fra soppkulturer som er 8 dager gamle.

Disse soppene er:

Fusarium roseum

Rhizoctonia solani

Phomopsis viticola

Skålene plasseres for inkubering i et rom som holdes på 22°C med en fuktighet på 70$ i 2 dager.

Etter 2 dager er det dannet sirkulære mycelium-områder omkring kontamineringspunktet. Diameteren på disse mycelium-platene måles og resultatene uttrykkes som en prosentdel av diameteren av mycelium-platene i forhold til de ubehandlede kontrollskålene.

0 % representerer total aktivitet

100 % representerer tilstanden i kontrollskålene,

dvs. ingen aktivitet.

Resultatene er vist i tabell nr. I nedenfor.

Eksempel 5

Hemming av utvikling av sporer

Det samme næringsmedium som ble brukt i eksempel 1 (medium Czapeck) ble brukt og det aktive materiale ble tilført på samme måte.

De endelige konsentrasjoner i næringsmediet er

C 0 = 0 dpm (kontroll)

Cl=7,5 dpm

C 2 = 15 dpm

C 3 = 30 dpm

C 4 = 60 dpm

Mediet som er behandlet på denne måte føres inn

i cellene på voksplater og hensettes til avkjøling og størkning. Platene kontamineres ved å plassere hver i 50 ul av en vandig suspensjon av sporer av følgende arter:

Botrytis cinerea

Penicillium expansum

Platene plasseres i Petri-skåler med en diameter på 15 cm som inneholder vått filtrerpapir på bunnen. De får inkubere i 24 timer ved en temperatur på 22°C.

Deretter telles ikke utviklede sporer under mikro-skopet og dette antallet uttrykkes som en prosentdel av det totale antall sporer som er telt.

0 % angir at alle sporene er utviklet, noe som er tilfelle med kontrollgruppen;

100 fo angir at ingen sporer er utviklet, og at produktet har hatt total virkning.

Resultatene er gitt i tabell II nedenunder.

Eksempel 6

Virkning på- utviklingen av sporer ved hemmingssoner.

Et gelose næringsmedium (Czapeck) fremstilles og holdes i smeltet tilstand, hvoretter det tilføres soppsporer. Dette kontaminerte medium overføres i Petri-skåler med 10 cm diameter hvor mediet størkner.

Suspensjoner av produktet fremstilles og plasseres i en mengde på 10 ul på kuler av filterpapir med en diameter på 0,4 cm. Disse kulene plasseres på overflaten av gelose-mediet. Det aktive materialet diffunderer inn i gelosen hvor det hemmer utviklingen av sporene ved å danne glorier rundt kulene som kalles "hemmingssoner".

I tabell III og IV nedenunder er diameteren på disse hemmingssonene angitt for Penicillium expansum og Botrytis cinerea.

Eksempel 7

Preventiv virkning på meldugg på bygg

Vandige suspensjoner av aktivt materiale fremstilles på en slik måte at man får følgende konsentrasjoner:

C 0 = 0 g/hl (kontroll)

C 1 = 0,156 g/hl

C 2 = 0,625 g/hl

c 3 = 2,5 g/hl

c 4 = 10,0g/hl

Disse suspensjonene påsprøytes byggplanter "Rika" som dyrkes i 250 ml potter og som er 12 dager gamle.

Sprøytingen er slik at væsken.som påføres hver ovérflateenhet i pottene tilsvarer 1000 l/ha. 24 timer etter behandlingen påføres sporer av Erysiphe graminis på byggplantens blader og plantene holdes under glass ved 22°C i 7 dager.

Antall potter med meldugg på det første bladet registreres, og dette tallet gir et nivå for kontamineringen som uttrykkes som en prosentdel av kontamineringsnivået for kontrollplantene.

0 fo angir at det er ingen sykdom;

100 fo angir at plantene er like kontaminerte som kontrollplantene.

Resultatene er gitt i tabell V nedenunder.

Eksempel 8

Studium av systemisitet

En hydrofon næringsoppløsning (oppløsning av Hoagland & Harnon nr. 1 med pH = 6) fremstilles. Denne oppløs-ning inneholder suspensjoner av aktivt materiale med følgende konsentrasjon:

C = 100 dpm

Disse suspensjonene plasseres i prøverør og i hvert prøverør plasseres en plante av typen "Rika"-bygg med en alder på 8 dager og med rot. Røttene når ned i væsken. Disse plantene hensettes i 2 dager i et luftkondisjonert rom med en temperatur på 22°C og en fuktighet på " JOfo.

Deretter tilveiebringes et gelose Czapeck-næringsmedium (se eksempel 1) hvor Penicillium expansum-sporer tilføres ved 50°C.

Dette kontaminerte medium overføres i Petri-skåler med en diameter på 9 cm.

Stykker med en lengde på 0,5 cm av byggplantene fjernes på følgende nivåer:

Nivå 1 = koleoptilt punkt

Nivå 2 = midten på første blad

Nivå 3 = midten på annet blad

Disse fragmentene plasseres i Petri-så-llene ved overflaten av gelosen som inneholder Penicillium expansum-sporer.

Hvis produktet er systemisk, finnes det i saften som kommer ut av plantefragmentene som er plassert på denne måten. Denne saften fukter overflaten av næringsmediet hvor det aktive materialet kan trenge inn og hindre sporutviklingen av Penicillium expansum-sporer, i en sone som omgir plantefragmentene. Denne sonen kan kalles en "hemmingssone".

Nærværet av disse hemmingssonene gjør det mulig

å undersøke om produktet er systemisk, dvs. om det trenger inn i væskesysternet i planten.

Et mål på diameteren i sonene viser at det er et forhold mellom denne verdien og konsentrasjonen av det aktive materialet i den opprinnelige næringsoppløsning hvor røttene i byggplantene er blitt plassert. Denne målingen gjøres 3 dager etter at plantefragmentene plasseres på gelosen.

Resultatene av denne prøven er vist i tabell VI nedenunder og verdiene angir diameteren i cm på hemmingssonene som er tilveiebragt.

Eksempel 9

Virkning mot Erysiphe graminis ved behandling av . jorden Vandige suspensjoner av produktet med følgende konsentrasjoner fremstilles:

CO = 0 dpm (kontroll)

Cl = 6,4 dpm

C 2 16 dpm

C 3 = 40 dpm

C 4 = 100 dpm

"Rika"-byggplanter dyrkes i potter på 2^0 ml. Når plantene er 8 dager gamle, tilføres jorden i pottene 5 ml av en vandig suspensjon av det aktive materialet. 24 timer etter behandlingen kontamineres byggplantene ved å påføre sporer av Erysiphe graminis, som forårsaker meldugg og 6 dager etter denne kontamineringen telles antall flekker med meldugg på det første bladet i plantene.

Dette gis oss kontamineringsnivåer som er uttrykt som en prosentsats av kontamineringsnivået i kontrollplantene.

0 % angir at sykdommen ikke er til stede

100 % angir at planten er like kontaminert som kontrollplantene.

Denne prøven viser at etter absorpsjonen eller ved opptagelse gjennom rotsystemet av de kulturerte plantene etter behandling av jorden, vil det aktive materialet itrenge inn i væskesystemet og gi planten motstandskraft mot Erysiphe graminis. Det aktive materialet er således endoterapisk.

Resultatene er gitt i tabell VII nedenunder.

Eksempel 10

Virkning; mot Erysiphe graminis ved behandling av frøene

I motsetning til det som er sagt i begynnelsen av beskrivelsen av eksemplene, vil den aktive substans i denne prøven være et pulver hvor fyllstoffet er talkum.

Konsentrasjonene av aktivt materiale er følgende:

C 0 = 0 (kontroll)

C 1 = 0,78 fo

C 2 = 3,12 fo

C 3 = 12,5 $

C 4 = 50 fo

Prøver av "Rika"-byggkorn behandles med 200 g pulver pr. 45 kg korn og blandingen omrøres i kornene ill/2 time.

De behandlede korn utsås i 25O ml potter som plasseres under glass. 8 dager etter kontamineres plantene ved påføring av spor av Erysiphe graminis som forårsaker meldpgg.

Etter 6 dagers inkubering telles antall melduggflekker på det første bladet på hver plante. Et kontaminerings-nivå bestemmes således som uttrykkes som en prosentvis andel av kontamineringen av kontrollplantene.

0 fo angir at plantene ikke har noen melduggflekker

100 fo angir at plantene er like kontaminert som kontrollplantene.

Denne prøven viser at det aktive materialet som dekker frøene trenger inn i de små plantene og føres inn i væskesystemet og gir plantene motstandskraft mot Erysiphe graminis.

Resultatene er gitt i tabell VIII.

Eksempel 11

Virkningen på cercosporiose hos sukkerroer Vandige suspensjoner av det aktive materialet fremstilles og påføres i en mengde på 1000 l/ha og gir følgende doser:

D 0 0 g/ha (kontroll)

Dl = 150 g/ha

D 2 = 300 g/ha

De behandlede planter er sukkerroer som er to måneder gamle og dyrket på friland. 24 timer etter behandlingen kontamineres roene med å påsprøytes en suspensjon av Cercospora beticola-sporer i en mengde på 30*000 sporer/ml. 25 dager etter denne kontamineringen registreres antall flekker som er til stede på 5 blad som er fjernet tilfel-dig i hvert dykkingsområde. Resultatene som er gitt i tabell IX nedenunder, gir det gjennomsnittlige antall flekker pr. blad. Verdien 0 angir at produktet har vært totalt aktivt og har mot-virket at sykdommen' blir påført.

Eksempel 12

Virkning på utviklingen av sporer av Ustilago maydis Det aktive materialet fortynnes i vann og 1 ml

av denne fortynningen, 1 ml av suspensjonen av sporer av Ustilago maydis tilsettes slik at man får de følgende'konsentrasjoner av den aktive substans:

C 0 = 0 dpm (kontroll)

C 1 = 0,8 dpm

C 2 = 3,1 dpm

C 3 = 12,5 dpm

C 4 = 50,0 dpm

En dråpe av disse behandlede suspensjoner plasseres i cellene av voksplater som plasseres på Petri-skåler som er 15 cm i diameter og hvor bunnen av skålene er utstyrt med et fuktig filterpapir. Det hele lagres i 24 timer ved 22°.

Deretter telles antall sporer som er frigjort pr-, utviklet spore under mikroskop.

Resultatet uttrykkes som en prosentdel av antall sporer som er utsendt fra de ubehandlede kontroller.

0 fo angir at antallet sporidia som er utsendt er

det samme som for kontrollgruppene

100 fo angir at de behandlede sporer ikke utskiller

noen sporidia.

Resultatene er vist i tabell X nedenunder.

Eksempel 13

Virkning på Botrytis cinerea på bær og druer

Bærene av en druetype (Graisse vine) behandles .. ved at de plasseres i vandige dispersjoner av det aktive mate-. rialet. Disse bærene kontamineres ved hjelp av en dråpe av en konidien suspensjon som tilføres til såret som oppstår når bæret fjernes fra stilken.

7 dager etter kontamineringen gis hvert bær en

.gradering etter den følgende skala:

0 = frisk bær

1 = lett brunfarging rundt påføringsstedet

2 = l/4 av bæret er blitt brunt

3 = l/2 av bæret er blitt brunt

4 = 3/4 av bæret er blitt brunt

5 = Hele bæret er blitt brunt

Resultatene er gitt i tabell XI nedenunder.

Eksempel 14

Virkning på middegg

Det aktive materialet fortynnes med vann slik at man får følgende konsentrasjoner:

CO = 0 dpm (kontroll)

C 1 = 31,2 dpm

C 2. = 125,0 dpm

C 3 = 500,0 dpm

Grønne bønner som var 15 dager gamle og som har to cotyledonale blad kontamineres med hunndyr av middarten Tetranychus urticae. 15 hunndyr plasseres på hvert blad. 24 timer senere tas hunndyrene bort og bare eggene blir igjen på bladene.

Disse bønnene behandles ved å sprøyte den øvre og nedre del av bladene helt med den fortynning som er angitt ovenfor. Sprøytingen fortsetter inntil væsken begynner å renne nedover på bladene. 15 dager etter behandlingen, telles antall levende midd på bønnene. Forskjellen mellom antall individer som finnes på kontrollplantene og de behandlede planter reduserer reduksjonen i populasjonen som skyldes virkning av det aktive materialet. Denne reduksjonen uttrykkes som en prosentdel av den totale kontrollpopulasjon:

0 fo angir at det er ingen aktivitet

100 fo representerer fullstendig aktivitet

Resultatene er gjengitt i tabell XII nedenunder =

Eksempel 15

Virkningen på Venturia inequalis som forårsaker flekking av epletre

Det aktive materialet fortynnes i vann for å få en konsentrasjon på 30 g/hl.

Denne suspensjonen sprøytes på epletre av familien hvit Colville en gang hver 15. dag. 45 dager etter den første behandling vurderes kontamineringsnivået ved å telle de flekkede bladene.

Result atet uttrykkes som en prosentdel av reduksjonen i kontamineringsnivået i forhold til kontrollgruppen. Resultatene er gjengitt i tabell XIII nedenunder.

0 fo angir at kontamineringsnivået er det samme som for kontrollgruppen,

100 fo angir at produktet er meget effektivt og at kontamineringsnivået er null.

Eksempel 16

Virkning på botrytis cinerea på bær av en druesort

I overensstemmelse med fremgangsmåten som beskrevet i eksempel 13, behandles bær med en vandig dispersjon som inneholder forskjellige konsentrasjoner av produktet fra eksempel 2.

Fremgangsmåtene er som beskrevet i eksempel 13. Resultatene er gitt i tabell XIV nedenunder.

Eksempel 17

Virkningen på meldugg på bønner

Prøven utføres med produktet fra eksempel 2.

Produktet overføres i vandig suspensjon ved hjelp av 5 fo Tween 20.

Fortynnelsene i dpm av det aktive stoff er som følger:

Suspensjonene påføres 10 dager gamle bønneblader av typen "Plein le panier" i en mengde på 1000 l/ha. 24 timer etter kontamineres platene ved å påføre dem en suspensjon av "d'Uromyces phaseoli"-sporer. 12 dager etter behandlingen vurderes kontamineringsnivået ved å bemerke symptomene sammenlignet med ubehandlede, kontaminerte kontrollplanter.

Skala fra 0 til 100:

0 = planten er uforandret av sykdommen

100 = planten er like kontaminert som kontrollplantene .

De tilveiebragte resultater er gjengitt i tabell XV nedenunder.

Eksempel 18

Påføring på voksende kornplanter - Kontroll av meldugg

Produktet fra eksempel 2 fremstilles i form av et fuktbart pulver som inneholder:

Dette pulver overføres i en vandig suspensjon med en konsentrasjon av det aktive stoff på 30 g/hl.

En aning med "Talent"-mais behandles på trinn 10-5 (det siste bladet .er utfoldet) ved 1000 l/ha av den ovenfor nevnte vandige suspensjon.

Hvert behandlede jordstykke på 60 m behandles 4 ganger. 4 ubehandlede stykker tjener som kontroll.

Under behandlingen og 20 dager etterpå vurderes graden av infeksjon, av gul meldugg (Puccinia striiformis) etter en skala på fra 0 til 100 på 4 prøver å 100 stykker pr*, jordstykke:

0 = ingen kontaminering

100 = total dekning av bladene av sykdommen

Ved slutten av vekstperioden vurderes avlingen i

de behandlede og ubehandlede jordstykker.

Resultatene er gitt i tabell XVI nedenunder.

Claims (8)

1. Systemisk fungicidal blanding (M) karakterisert ved at den i hovedtrekkene består av forbindelsene (I) med formelene (a) og (b) (på side 2) (s. 24 i den franske teksten) og forbindelsene (II) med formelene (c) og (d) (på side 2) (s. 24 i den franske teksten) hvor er en lavere alkylgruppe med fra 1 til 5 karbonatomer og Rg og R^ er like eller forskjellige og er hydrogen eller en av de følgende grupper:

-C0-R^ , -C02 -R^ , -C0-NR^ R^ , -CHg-NRgR^ hvor R^ og R^ er hydrogen eller en alkyl, alkenyl, alkynyl, cyklo- r alkyl, arylgruppe, og R^ kan eventuelt være substituert med halogenatomer og inneholde heteroatomer såsom nitrogen, oksygen eller svovel, R^ og R^ kan også inneholde oksygen, nitrogen eller svovel heterocykliske ringer og hvor Rg og Ry er like eller forskjellige og er hydrogen eller en lavere alkylgruppe med fra 1 til 5 karbonatomer og ved at denne fungicidale blanding (M) er fremstilt ved dinitrering av toluen, reduksjon av dinitroderivatet for å tilveiebringe en blanding av tolylendiaminer hvorfra biproduktet (S) som fortrinnsvis omfatter minst 90 vektprosent av en blanding av orthotolylendiaminer fraskilles, hvoretter dette biproduktet (S) omdannes til den fungicidale blanding (M) fra orthotolylendiaminene av biproduktet (S) ved en hvilken som helst passende fremgangsmåte.

2. Blandinger ifølge krav 1, karakterisert ved at R-, er en alkylgruppe med fra 1 til 5 karbonatomer og fortrinnsvis 1 karbonatom og ved at R^ og R^ er hydrogen.

3. Blandinger ifølge krav 1, karakterisert ved at R-^ er en alkylgruppe med frå 1 til 5 karbonatomer og fortrinnsvis 1 karbonatom, R^ er en -CO-NHR^ -gruppe hvor R^ er en alkylgruppe med fra 1 til 10 og fortrinnsvis med 4 karbonatomer og R^ er hydrogen.

4. Blandinger ifølge ett hvilket som helst av kravene 1 til 3>karakterisert ved at forholdet mellom konsentrasjonene av forbindelsene (II) og (I) ligger mellom 1 og 5. og nærmere bestemt mellom 1 og 3«

5. Fungicidale preparater., karakterisert ved at de omfatter blandingene fra et hvilket som helst av kravene 1 til 4«

6. Akaricidale preparater, karakterisert ved at de omfatter blandinger fra et hvilket som helst av kravene 1 til 4«

7. Fungicidale anvendelser av blandingene ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4»

8. Akaraiéidale anvendelser av blandingene ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4«