NO880433L - Bane- eller hetteformet tildekningsmiddel for paafoering paaet kjoeretoey eller en del derav ved lakkeringsarbeid. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et bane- eller hetteformet tildekningsmiddel for påføring på et kjøretøy eller en del derav ved lakkeringsarbeide.

Ved lakkeringsarbeide på området for kjøretøyer, spesielt hvor den aktuelle lakkfarven skal sprøytes på, er det nød-vendig å anvende tildekningsbaner for at de flater som ikke skal lakkeres, ikke treffes av lakktåken. Generelt brukes som tildekningsmidler papir som er sugedyktig og kan absor-bere overskytende lakkfarve. Imidlertid er dette forbundet med den ulempe at papiret som skal brukes må ha en bestemt styrke og en bestemt kvalitet for å være egnet til dette bruksformål. Når papiret er for tynt resp. for lett, kan det forekomme at den påsprøytede lakkfarven slår gjennom og kommer på overflaten som skal beskyttes. Omkostningene for tildekningsmidler av papir er således relativt høye. Dette gjelder spesielt i bilindustrien hvor det brukes store

menger av slike papirtildekningsmidler.

En ytterligere ulempe med slike tildekningsmidler av papir består i at papiret som er gjennomtrengt av lakkfarven ikke kan brukes om igjen på grunn av de kjemiske bestanddeler av lakkfarven. Miljøvennligheten papiret er kjent for, gjelder således ikke for avfallet som er ødelagt med lakk. Avfalls-papiret må derfor deponeres på spesielle avfallsplasser

eller forbrennes.

Fra DE-PS 16 46 100 er det kjent en tildekningshette som er tilpasset formen for kjøretøyet og har flere oppklappbare avsnitt. Tildekningshetten består av et tekstilmateriale som er forsynt med et overflatebelegg. Slike tildekningshetter er meget tunge og vanskelig å håndtere og kan brukes om igjen bare i begrenset omfang, fordi de med tiden blir stive av lakkrestene og således ikke lenger kan tilpasses kjøretøyets form. Dessuten er disse tildekningshetter meget kostbare.

Videre er det kjent såkalte støvbeskyttelseshetter av plastfolie som brukes i lakkeringsverksteder til tildekning av kjøretøyer som er lagret der, men som ikke skal underkastes noe lakkeringsarbeide. Tildekningen er her nødvendig for å beskytte kjøretøyene mot lakkrester som svever i luften under lakkeringen av andre kjøretøyer. Som tildekningsmidler ved lakkeringsarbeider er disse ikke egnet, da den eventuelt påsprøytede lakkfarve meget raskt tørker på plastfolien og ved fjerning av plastfolien løsner fra folien og faller på det nylakkerte fuktige lakkerings-sted ved siden av slik at det blir ubrukelig og må efter-behandles.

Dessuten er det kjent å brette tildekningsfolier av kunststoff over bilhjul under lakkeringen for å beskytte disse ved lakkeringen av karosseriet. Også her oppstår det problem at lakkfarven på plastfolien faller av ved fjerning av folien og faller på de nylakkerte steder. Lakkerings-stedet må i slike tilfelle slipes igjen og må på ny forbehandles fra grunnen av og lakkeres.

Det er kjent å påføre plastfolier trykk. Herved må plastfolien forbehandles med den såkalte Korona-metode for at trykkfarven som skal påføres kan feste seg på plastfolien. Ved denne fremgangsmåte føres plastfolien gjennom et elektrisk felt, idet såkalte Korona-utladninger finner sted samtidig, noe som fører til en overflateforandring i plastfolien. Årsakene for denne overflateforandring er hittil ikke nøyaktig oppklart. Antagelig brytes molekyler i plastfoliens overflateområdet som derefter inngår i en fast forbindelse med trykkfarven. Ved Korona-utladningen oppstår det også ozon som eventuelt forbinder seg med molekylene på plastfoliens overflate, idet overflatespenningen nedsettes. Ut over dette kan overflaten på grunn av varmen som oppstår ved Korona-utladningen, bli ujevn på grunn av såkalte

mikroporer slik at trykkfarven finner en god festegrunn.

Trykkprosessen skjer imidlertid umiddelbart i tilslutning til Korona-behandlingen, idet trykkfarven påføres som et meget tynt, nesten ikke målbart belegg. Forsåvidt foreligger ved Korona-behandlingen ikke problemet med en løpetidsvirkning. Derimot må Korona-behandlingen gjennomføres med en slik intensitet at den umiddelbart derefter påførte farve sitter fast.

Oppgaven for foreliggende oppfinnelse består i å tilveie-bringe et tildekningsmiddel for lakkeringsarbeider som unn-går de ovenfor angitte ulemper, som er billig i produksjon, enkelt og billig å håndtere og som ikke trenger ytterligere hjelpemidler såsom papirbaner e.l.. Dessuten skal dette tildekningsmiddel være miljøvennlig og lett å tilintet-gjøre .

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at det som tildekningsmiddel er anordnet en plastfolie ved hvilken i det minste én overflate er behandlet efter Korona-metoden. Ved hjelp av denne forbehandling er det mulig at selv lakkfarve sitter fast på plastfolien uten at den tørkede farve løsner. Spesielt viktig er det her at den påsprøytede lakkfarve, også når den danner belegg av betydelig tykkelse på plastfolien, sitter fast på plastfolien selv om denne tas fra kjøretøyet og derved påvirkes, spesielt når den blir krøllet sammen. Dette har hittil ikke vært mulig, fordi plastfolier som kjent har en vokslignende overflate hvor lagene med lakk ikke sitter fast, men løsner selv ved den minste påvirkning.

Sammenlignet med papir er folier usedvanlig lette slik at avfallsmengden er betraktelig mindre. Tilintetgjørelsen er således meget enklere enn med papir, idet plastfoliene også kan forbrennes og herved bare restene fra lakkfarven må tas hensyn til. Varmeverdien av plastfolien er relativt høy slik at en forbrenning i varmeanlegg er mulig. Faste rester som f.eks. ved papir, oppstår for så vidt ikke, og gassene som oppstår fra plastfolien er med hensyn til polyetylener ufarlige. Kun gassene fra lakkfarvene må tas hensyn til.

Fortrinnsvis gjennomføres overflatebehandlingen slik at forbehandlingens intensitet ved fremstillingen er valgt så høyt at det på folieoverflaten oppnås en overflate- hhv. fornetningsspenning (Benetzungsspannung) på minst 45 dyn/cm. Ved denne fornetningsspenning er det sikret at lakkfarvene på ønsket måte blir sittende fast på plastfolien. Med de hittil kjente forbehandlinger med Korona-metoden ved trykk på plastfolier oppnås kun fornet-ningsspenninger på under 40 dyn/cm, noe som har vist seg ikke tilstrekkelig til at lakkfarvene blir sittende fast. Forbehandlingens intensitet kan her først ved den elektriske ydelse pr. flateenhet (W/cm2) ved Korona-forbehandlingen samt plastfoliens gjennomløpshastighet under behandlingen velges slik at en overflate- og fornetningsspenning på i det minste 45 dyn/cm oppnås.

Ved valget av disse parametre kan forbehandlingen tilpasses på enkel måte plastfolietypens spesielle egenskaper.

Plastfoliens plastmateriale er hensiktsmessig sammensatt slik at det efter Korona-forbehandlingen oppnås en overflate- hhv. fornetningsspenning på minst 45 dyn/cm. Den maksimalt oppnåelige overflate- hhv. fornetningsspenning er avhengig av materialet og kan heller ikke ved den sterkeste forbehandlingøkes efter forgodtbefinnende. For å oppnå tilstrekkelige verdier, kan det være nødvendig å holde andelen av glidemiddel så lavt som mulig eller å gi helt avkall på bruken av glidemidler. Forbehandlingens intensitet og den ubetydelige andel av glidemiddel støtter hverandre innbyrdes. Glidemidler tjener som kjent til å utforme folieoverflaten sik at de ekstruderte folieslanger lar seg åpne efter fremstillingen. De er således ansvarlige for den vokslignende avstøtende overflate som på den andre side påvirker den påsprøytede lakkfarvens adhesjon. Andre additiver såsom f.eks. antistatika, har bare en liten innflydelse på lakkfarvens adhesjonsevne. For å øke lakkfarvens adhesjonsevne ytterligere, kan plastmaterialet tilsettes også kritt. Krittet sørger for en relativ ru overflate, noe som er fordelaktig for adhesjonsevnen.

Plastfolien kan bestå av polyetylen som egner seg til fremstilling av rimelige folier som på enkel måte kan videreforarbeides.

Polyetylenfolien kan inneholde en kombinasjon av forskjellige polyetylener og additiver og er sammensatt omtrent efter følgende forhold:

1. minst 45 vekts% lineært polyetylen (LLDPE)

2. 10 - 50 vekts% høytrykk polyetylen (LDPE)

3. 0,5 - 10 vekts3/ lavtrykk polyetylen (HDPE)

4. 0,1 - 5 vektsk oleamider eller erucamider og naturlige silika og 5. inntil ca. 5 vekts% fettsyreester, farvestoffer , syntetisk kiselsyre, stabilisatorer og forarbei-delses hjel pemid ler ,

idet summen utgjør 100 vekts%.

Av plastfolien kan det ved siden av hetter også fremstilles prefabrikerte formdeler, f.eks. for tildekning av bagasjerommet eller motorlokket til kjøretøyer. Slike formdeler er tilpasset det respektive anvendelsesområde slik at de kan anordnes på en enkel måte uten at unødvendige arbeidsprosser slik som tilskjæring av enkelte foliestykker blir nødvendig.

En således sammensatt plastfolie kan utblåses meget tynt og har til tross for liten styrke gode mekaniske egenskaper slik som f.eks. høy strekkbarhet og en høy rivefasthet. Samtidig kan det ved hjelp av forbehandlingen av overflaten foreberedes til en god adhesjon for lakkfarven.

Når forbehandlingens intensitet er valgt so høyt at en minskning av overflateegenskapene av plastfolien er tatt hensyn til, får man en for lakkeringsarbeider brukbar plastfolie som ikke blir påvirket negativt av tidsvarig-heten mellom forbehandlingen og anvendelsen. Ved de kjente trykkmetoder skjer trykkingen som kjent umiddelbart efter forberedelsen. Imidlertid har det vist seg at forbehandlingens virkning minsker, noe som hittil har vært ukjent. Idet lakkeringsarbeidene imidlertid ikke skjer umiddelbart i tilslutning til foliefremstillingen, men uker eller måneder senere, er det nødvendig, å foreta forbehandlingen so langt at det også efter relativt lang tid fremdeles foreligger en tilstrekkelig adhesjonsgrunn for lakkfarven. Herved kan forbehandlingens intensitet velges slik at en minskning av overflateegenskapene av den behandlete plastfolie er tatt hensyn til og at det efter et tidsrom på ca. 6 måneder efter behandlingen fremdeles foreligger i forlieoverflaten en overflate- hhv. fornetningsspenning på minst 45 dyn/cm. Det har vist seg at plastfoliens overflateegenskaper efter ca. 6 måneder ikke forandrer seg nevneverdig og det inntrer en kvasi stabil tilstand. Plastfolien blir således heller ikke ubrukelig ved stor tidsmessig avstand mellom forbehandling og anvendelse, noe som forenkler lagringen betraktelig og som dessuten fører til en omkostningsbesparelse.

Plastfolien kan også fremstilles av blandet materiale. Den består da av flere sjikt av forskjellig materiale som er valgt i forhold til oppgaven. For eksempel kan den side som ligger på kjøretøyet bestå av et matt til klebrig materiale slik at en forskyvning av plastfolien på kjøretøyet er utelukket. Den andre side av plastfolien kan således bestå av et materiale som har gode adhesjonsegenskaper resp. får gode adhesjonsegenskaper ved forbehandlingen.

Tildekningsmiddelet kan fremstilles ifølge en fremgangsmåte hvor det anvendes en plastfolie og ved hvilken i det minste én overflate er behandlet ifølge Korona-metoden. Plastfolier kan fremstilles enkelt og billig, idet det kan fremstilles meget lange baner uten avbrekk. Disse baner kan føres gjennom en forebehandlingsinnretning som arbeider efter Korona-metoden. Forbehandlingen kan således skje kontinuerlig og lar seg gjennomføre på en enkel og billig måte.

Ved denne fremgangsmåte kan forbehandlingens intensitet ved fremstillingen velges slik at det på folieoverflaten oppnås en overflate- hhv. fornetningsspenning på minst 45 dyn/cm. Ved denne fornetningsspenning er lakkfarvens adhesjon sikret. Det må tas hensyn til at lakkfarven ligger på folien i relativt tykke lag, mens det derimot ved de kjente trykkmetoder foreligger bare et meget tynt, ikke målbart farvesjikt.

Den elektriske ydelse pr. flateenhet (W/cm2) ved Korona-forbehandlingen samt plastfoliens gjennomløpshastighet kan velges ved behandlingen slik at det oppnås en overflate-hhv. fornetningsspenning på minst 45 dyn/cm. Forbehandlingens intensitet justeres ved den elektriske ydelse pr. flateenhet (W/cm2) og ved foliens hastighet, idet en høy ydelse pr. flateenhet (W/cm2) ved liten hastighet sørger for en høy behandlingsintensitet.

En mulighet for forbehandlingen av plastfolien skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av den vedlagte tegn-ning i den efterfølgende beskrivelse.

Tegningen viser en skjematisk fremstilling av en Korona-forbehandlingsinnretning.

Ved Korona-forebehandlingsinnretningen som vist skjematisk i tegningen løper en plastfolie 1 som skal behandles over en elektrisk ledet og jordet valse 2. Over valsen 2 og i en viss avstand over plastfolien 1 er det anordnet elektroder 3 som via en høyspenningstransformator 4 er koblet til en vekselstrømgenerator 5.

Ved å legge ydelsen pr. flateenhet (W/cm2) ved en bestemt frekvens, oppstår det mellom plastfolien 1 og elektroden 3 en såkalt Korona-utladning. Ved denne utladning forandres plastfoliens overflate slik at den senere kan inngå en fast forbindelse med den påsprøytede lakkfarve. Overflaten blir ved hjelp av utladningen gjort ru, idet det oppstår såkalte mikroporer. I tillegg kan det inntre også en kjemisk for-andring slik at plastfolien kan inngå en kjemisk forbindelse med lakkfarven. Lakkfarvens adhesjon på plastfolien 1 forbedres vesentlig ved denne behandling. En senere avskalling av den tørkede lakkfarve er med sikkerhet utelukket.

Forbehandlingens intensitet bestemmes på den ene side av høyden og frekvensen av ydelsen pr. flateenhet (W/cm2) som ligger på elektroden 3, og på den andre side av plastfoliens 1 gjennomløpshastighet gjennom forbehandlingsinnret-ningen. Disse parametre kan forandres på enkel måte slik at en tilpasning til foliematerialet kan foretas.

Forbehandlingens intensitet er fortrinnsvis justert slik at det oppnås en overflate- hhv. fornetningsspenning på plastfoliens overflate på minst 45 dyn/cm. Denne verdi ligger høyere enn den som er tilfellet ved de kjente metoder til trykning av plastfolier.

Det må tas hensyn til at de maksimalt oppnåelige verdier også er avhengig av typen plastmaterialet som skal anvendes. Plastfoliens plastmaterialet må således justeres tilsvarende slik at det kan oppnås høye overflatespennin-ger. Her skal andelen av det vanligvis tilsatte glidemiddel holdes lå lavt som mulig. Slike glidemidler sørger for at de ekstruderte folieslanger efter fremstillingen kan åpnes og foliebanene som ligger oppå hverandre kan tas fra hverandre. Det er glidemidlene som gir den vokslignende overflate som er til hinder for påføringen av en lakkfarve. De resterende tilslagsstoffer er i denne sammenheng av mindre betydning.

Som plastmateriale for plastfolien egner seg spesielt polyetylen som er lett å forarbeide og som forårsaker få omkostninger. Under forsøkene har en kombinasjon bestående av forskjellige polyetylener og oleamider vist seg spesielt fordelaktig. Fortrinnvis anvendes det her en blanding av i det minste 45 vektsprosent lineart polyetylen (LLDPE), 10 til 50 vektsprosent høytrykkpolyetylen (LDPE), 0,5 til 10 vektsprosent lavtrykkpolyetylen (HDPE), 0,1 til 5 vektsprosent oleamider eller erucamider og naturlige silika, inntil ca. 5 vektsprosent fettsyreester, farvestoffer, syntetisk kiselsyre, stabilisatorer og forar-beidelseshjelpemidler. En av denne materialblanding fremstilt plastfolie er strekkbar og rivefast, kan utblåses meget tynt og kan ved hjelp av Korona-forbehandlingen forsynes med en god adhesiv overflate.

Det har vist seg at plastfoliens overflateegenskaper med tiden forandrer seg efter forbehandlingen. Overflatespenningen avtar således. Forbehandlingens intensitet må derfor justeres så høyt at det på tidspunktet for lakkeringsarbeidene fremdeles foreligger tilstrekkelig adhesjonsevne. Forsøk har vist at forbehandlingens intensitet skal justeres slik at det 6 måneder efter at forbehandlingen har funnet sted fremdeles foreligger en overflatespenning på minst 45 dyn/cm. Erfaringsmessig skjer det efter 6 måneder ingen forandringer og plastfoliens overflatetilstand forblir stabil.

Plastfoliens forbehandling kan foretas på begge overflater, idet en ytterligere forbehandlingsstasjon anordnes. Plastfoliens behandlede overflate er ikke synlig med blott øye slik at når plastfolien er behandlet på begge sider, er det sikret at en behandlet overflate ligger øverst ved lakkeringsarbeidet.

Den således behandlede plastfolie kan forarbeides til baner eller hetter som kan brukes til tildekning av kjøretøy. På den andre side kan også formdeler fremstilles som kan brukes f.eks. til tildekning av dører, motorlokk e.l. uten at disse deler må tilskjaeres enkeltvis.

Claims (16)

1. Bane- eller hetteformet tildekningsmiddel for påfø-ring på et kjøretøy eller en del derav ved lakkeringsarbeide,karakterisert vedat det som tildekningsmiddel anvendes en plastfolie ved hvilken i det minste én overflate erbehandlet efter Korona-metoden.

2. Tildekningsmiddel som angitt i krav 1,karakterisert vedat forbehandlingens intensitet ved fremstillingen velges så høyt at det på folieoverflaten oppnås en overflate- hhv. fornetningsspenning på minst 45 dyn/cm.

3. Tildekningsmiddel som artgitt i krav 1 og 2,karakterisert vedat den elektriske ydelse pr. flateenhet (W/cm2) ved Korona-forbehandlingen samt plastfoliens gjennomløpshastighet under behandlingen velges så høyt at det oppnås en overflate- hhv. fornetningsspenning på minst 45 dyn/cm.

4. Tildekningsmiddel som angitt i krav 1 til 3,karakterisert vedat sammensetningen av plastfoliens plastmateriale velges slik at det oppnås en overflate- hhv. fornetningsspenning på minst 45 dyn/cm efter en forbehandling med Korona-metoden.

5. Tildekningsmiddel som angitt i krav 4,karakterisert vedat andelen av et glidemiddel i foliens plastmateriale er minimert.

6. Tildekningsmiddel som angitt i krav 4 og 5,karakterisert vedat det til plastfoliens plastmateriale tilsettes kritt.

7. Tildekningsmiddel som angitt i krav 1 til 6, ka rakterisert ved at plastfolien består av polyetylen.

8. Tildekningsmiddel som angitt i krav 1 til 7,karakterisert vedat plastfoliens plastmateriale inneholder en kombinasjon av forskjellige polyetylener og additiver og er sammensatt i tilpassede forhold som følger: 1. minst 45 vektsprosent lineært polyetylen (LLDPE) 2. 10 til 50 vektsprosent høytrykkpolyetylen (LDPE) 3. 0,5 til 10 vektsprosent lavtrykkpolyetylen (HDPE) 4. 0,1 til 5 vektsprosent oleamider eller erucamider og naturlige silika og 5. inntil ca. 5 vektsprosent fettsyreester, farvestoffer, syntetisk kiselsyre, stabilisatorer og forar-beidelses hjelpemidler idet summen fra 1. - 5. utgjør 100 vektsprosent.

9. Tildekningsmiddel som angitt i krav 1 til 8,karakterisert vedat det av plastfolien fremstilles prefabrikerte formdeler, f.eks. til tildekning av bagasjerommet eller motorlokket til kjøretøyer.

10. Tildekningsmiddel som angitt i krav 1 til 9,karakterisert vedat forbehandlingens intensitet velges så høyt at svikten i overflateegenskapene av den behandlede plastfolie er tatt hensyn til.

11. Tildekningsmiddel som angitt i krav 10,karakterisert vedat forbehandlingens intensitet er valgt så høyt at sviken i overflateegenskapene av den be handlede plastfolie er tatt hensyn til og at det ca. 6 måneder efter behandlingen på folieoverflaten foreligger en overflate- hhv. fornetningsspenning på minst 45 dyn/cm.

12. Tildekningsmiddel som angitt i krav 1 til 13,karakterisert vedat plastfolien består av et blandet materiale.

13. Tildekningsmiddel som angitt i krav 1 til 12,karakterisert vedat plastfolien er forbe-handlet på begge sider.

14. Fremgangsmåte ved fremstilling av et bane- eller hetteformet tildekningsmiddel for påføring på et kjøretøy eller en del derav ved lakkeringsarbeide,karakterisert vedat det som tildekningsmiddel anvendes en plastfolie ved hvilken i det minste én overflate er behandlet efter Korona-metoden.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14,karakterisert vedat forbehandlingens intensitet ved fremstillingen velges så høyt at det på folieoverflaten oppnås en overflate- hhv. fornetningsspenning på minst 45 dyn/cm.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 14 og 15,karakterisert vedat den elektriske effekt pr. flateenhet (W/cm2) ved Korona-forbehandlingen samt plastfoliens gjennomløpshastighet ved behandlingen velges så høyt at det oppnås en overflate- hhv. fornetningsspenning på minst 45 dyn/cm.