NO873499L - Dekk-kjetting. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en dekk-kjetting som angitt i krav l<*>s innledning.

Ved slike dekk-kjettinger består den innvendige lås som regel av en krok hvori et kjettingledd henges inn. For at det innhengte kjettingledd ikke utilsiktet skal gli av kroken er det nødvendig med særskilte sikkerhetstiltak. Dette fordyrer fremstillingen av dekk-kjettingen og gir en mer krevende fremstilling. Dessuten er håndteringen av en slik lås komplisert og vanskelig.

Hensikten med oppfinnelsen er å utforme låsen i den nevnte dekk-kjetting slik at den har en konstruktiv enkel utforming og kan lukkes henholdsvis åpnes på enkel måte,samtidig som låsleddene ved lukket lås skal holdes sammen på en sikker måte, uten bruk av ekstra sikringsdeler.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen med de trekk som er angitt i krav l's karakteristikk.

Ved den nye dekk-kj etting er det for åpning henholdsvis lukking av låsen bare nødvendig å dreie den ene låsedel og i denne dreiede stilling forbinde den med den andre låsedel henholdsvis løsne den fra denne. Denne torsjonsbevegelse av den ene låsedel kan brukeren av den nye dekk-kj"etting lett foreta. Da det i låsedelens dreiede stilling virker en tilbakestillingskraft, vil låsedelen etter at den slippes, avseg selv gå tilbake til sin utgangsstilling. Når man ønsker å løsne eller åpne låsen er det bare nødvendig å dreie den ene låsedelen og så i denne dreiede stilling frigjøre den fra den fra den andre låsesdel.Så snart låsedelene har kommet fri av hverandre vil den dreiede låsedsel som følge av tilbake-stillingskraf ten av seg selv gå tilbake til sin utgangsstilling når den slippes. Låsen er således meget enkel

å betjene, noe som særlig er en stor fordel når låsen befinner seg på dekk-kjettingens innside. Man kan da som regel og i hvertfall ikke ved løsgjøringen se låsen, og den

nye enkle håndtering av låsen har 1 denne forbindelse derfor en særlig gunstig effekt. For å åpne låsen må den ene låsedel dreies mot tilbakestillingskraften. En slik dreiebevegelse er imidlertid utelukket når dekk-kjettingen er i bruk, og man har derfor sikret at låsen ikke åpner seg av seg selv, selv ikke under store påkjenninger. Dessuten utmerker låsen seg ved at den har en konstruktivt sett enkel oppbygging, noe som har en kostnadsgunstig innvirkning på fremstillingen av den nye dekk-kjetting.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av de uselv-stendige krav, av den etterfølgende beskrivelse og av tegningene.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, som viser noen utførelseseksempler. På tegningene viser således: Fig. 1 en montasjering for en dekk-kjetting i strukket stilling, ved hvis ender det er anordnet

samvirkende låsedeler,

fig. IA viser rent skjematisk et riss av montasj er ingen

til en på et dekk påsatt dekk-kjetting,

fig. 2 viser montasjeringen i fig. 1 i større målestokk

og delvis i snitt,

fig. 3 viser låsedelene for montasjeringen i fig.l i

større målestokk,

fig. 4 viser et enderiss av låsedelen i fig. 3,

fig.5 viser en andre utførelsesform av en låsedel, fig. 6 viser nok en utførelsesform av en låsedel,

fig. 7 viser et sideriss av et håndtak hvormed låsedelen kan betjenes under løsgjøring henholdsvis

åpning av låsen,

fig. 8 viser rent skjematisk et torsjonselement som

inngår i dekk-kjettingen,

fig. 9 viser rent skjematisk en andre utførelsesform av et torsjonselement,

fig. 10 viser nok en utførelsesform av en monteringsring

for dekk-kjettingen,

fig. 11 viser en del av en montasjebøyle for dekk-kjettingen, med en ytterligere utførelsesform av

en lås ,

fig. 12 viser i større målestokk låsen i fig. 11,

fig. 13 viser et riss av låsen i fig. 12,

fig. 14 viser et snitt etter linjen XIV-XIV i fig. 12, fig. 15 viser i større målestokk og i snitt et utsnitt

XV ifølge fig. 12, og

fig. 16-18 viser riss tilsvarende fig. 15, med låsedelene i ulike stillinger under lukking henholdsvis åpning av låsen.

Dekk-kjettingen har som innerdel en montasjering 1. Denne er forsynt med over lengden fordelt anordnede tilknytningsstedet 2 hvortil kjettingstykker 2a tilhørende dekk-kjettingens løpebanenett 2b er tilknyttet. Via løpebanenettet 2b er montasjeringen 1 forbundet med en ikke vist ytterdel som kan være utformet som kjettingstreng eller som et kjettingnett. I ytterdelen er det ren spennstreng, såsom en spennkjettinbg, et spenntau eller lignende, hvpoprmed dekk-kjettingen på kjent måte kan spennes på dekket.

Montasjeringen 1 har i utførelseseksempelet et trådtau 3 (fig. 1 og 2) hvorpå det er radet opp fortrinnsvis av plast fremstilte slangestykker 4. Hosliggende slangestykker 4 er adskilt fra hverandre med kjettingledd 5 ved tilknytningsstedene 2. For at dekk-kjettingen skal kunne snus er kjett-ingleddene 4 dreibart anordnet på tauet 3.De i området mellom hosliggende tilknytningssteder 2 liggende slangestykker 4 er lengre enn de i området ved tilknytningsstedene plasserte slangestykker. På hvert tilknytningssted 2 er det anordnet to kjettingledd 5 som er adskilt fra hverandre ved hjelp av et kort slangestykke 4. De to kjettingledd 5 er forbundne med hverandre ved hjelp av en kort kjettingstreng 6, som i utførelseseksempelet dannes av tre kjettingledd.

Ved begge ender av montasjeringen 1 er det en låsedel 7 og en låsedel 8. Disse er festet til tauet 3 ved hjelp av en respektiv hyse 9,10.

Låsededelen 7 har en hylseformet opptaksdel eller fatning 11 for låsedelen 8. Hylsedelen 11 har, som vist i fig. 4, ovalt tverrsnitt. I de de innbyrdes parallelle veggavsnitt 12,13 er det en åpning 14 (fig. 3) hvorigjennom en sperredel 15 på låsedelen 8 vilø rage ut når låsen er lukket. Åpningen 14 har i utførelseseksempelet rettvinklet omriss, men kan også ha et hvilket som helst annet egnet omriss. Åpningene 14 er anordnet i nærheten av bunnen 16 i opptaksdelen 11 og har en større avstand fra opptaksdelens endeside 17. Opptaksdelen 11 er vesentlig bredere enn et avlangt tilknytningsstykke 9A hvori tauets 3 frie ende rager inn. Hylsen 9 er presset på tilknytningsstykket 9A.

Den andre låsedel 8 har ved sin frie ende en sperredel 15, her utformet som en flatdel (fig. 1 og 2). Sperredelen 15 har en trapesformet innføringsdel 18 (fig. 3) som går over i en i enderisset rettvinklet krave 19. Kraven 19 er tilsluttet et i tverrsnitt sirkelformet mellomstykke 20, fortrinnsvis enhetlig utformet, og dette mellomstykket forbinder kraven 19 med en ytterligere krave 21.

Innføringsdelen og kraven 19 har begge rettvinklet tverrsnitt (fig. 3). Mellomstykket 20 og kraven 21 har derimot sirkelformet tverrsnitt. Diameteren til .mellomstykket 20 svarer til bredden av kravens 19 minste tverrsnittsside, slik at mellomstykket således ikke rager sideveis ut over kraven 19. Diameteren til den andre kraven 21 svarer til lengden av kravens 19 største tverrsnittsside. På den fra mellomstykket 230 vendte side følger det etter den sirkelformede krave 21 et hylseformet tilknytningsstykke 10A hvori tauet 3 går inn og hvorpå det er påpresset en hylse 10.

Bredden til innføringsdelene 18 og kraven 19 er litt mindre enn den minste lysåpningsbredde 22 i opptaksdelen 11 på låsedelen 7. Kravens 19 lengde 23 er imidlertid større enn lysåpningsbredden 22, fortrinnsvis større enn avstanden 24 mellom yttersidene 25 og 26 til veggavsnittene 12 og 13 (fig. 4). Derved oppnås at sperredelen 15 ved lukket lås vil rage ut gjennom åpningene 14 og ut fra yttersidene 25,26 på låsedelen 7, slik at man er sikret en sikker forbindelse mellom de to låsedeler 8 og 7. Den i låsedelens 7 lengderetning målte lengde 27 av åpningene 14 er litt større enn den i låsedelens 8 lengderetning målte lengde 28 av sperredelen 15. Ved påsatt dekk-kjetting vil låsedelen 7 og låsedelen 8 være strekkraftpåvirket og sperredelen 15 vil derfor med sine radielt relativt mellomstykket liggende sperreflater 29 trykkes fast mot den mot opptaksdelens 11 endeside 17 vendte kant 30 i åpningene 14. Sperreflaten 29 danner den fra innføringsdelen 18 vendte underside av kraven 19.

De to låsedeler 7 og 8 blir med sine ti 1 slutningsstykker 9A,10A stukket inn i hylsene 9,10. Hylsene presses så på tilslutningsstykkene. I hylsene 9,10 blir også tauendene stukket inn, slik at man derved ved hjelp av hylsene 9,10 får en sikker forbindelse mellom låsedelene 7,8 og tauet. Låsedelen 8 forbindes slik med tauet 3 at stikkdelens 15 (fig. 2) lengdemidtplan 31 ligger på tvers av og fortrinnsvis loddrett på det lengdemidtplan 32 (fig. 4) hvor låsedelens 7 opptaksdels 11 lengre akse ligger.

For å kunne lukke låsen 7,8 må låsedelen 8 eller låsedelen 7 kunne dreies slik at stikkdelens 15 lengdemidtplan 31 faller sammen med låsedelens 7 lengdemidtplan 32. I denne stilling kan låsedelen 8 stikkes inn i opptaksdelen 11 med sin stikkdel 15. Da låsedelen 8 er dreiefast forbundet med tauet 3 ved hjelp av hylsen 10A vil ved lukkingen av låsen den til låsedelen 8 tilordnede tauende vris. Så snart stikkdelen 15 kommer inn i området ved åpningene 151 opptaksdelen 11 vil låsedelen 8 dreie seg tilbake som følge av torsjonskraften. Lengdemidtplanene 31 og 32 vil da igjen bli liggende på tvers av hverandre, fortrinnsvis loddrett på hverandre. Stikkdelen 15 rager nå inn i åpningene 14 i opptaksdelen 11 og ligger an mot åpningskanten 30 med sine sperreflater 29. Da tauenden vris under innstikkingen vil låsedelen 8 av seg selv dreie seg tilbake til sin sperrestilling så snart sperredelen 15 er kommet inn i området ved åpningene 14 i opptaksdelen 11. Låsedelen 8 sperres i opptaksdelen 11, slik at en utilsiktet løsgjøring av låsen ved påsatt dekk-kjetting vil være utelukket.

For å lette vridningen er det dreiefast på hylsen 10 festet et håndtak 33 (fig. 1,2 og 7), tilformet av en platedel. Håndtaket har som vist to mot hverandre liggende platepartier 34,35 som er forbundne med hverandre ved hjelp av en hylsedel 36 som kan trykkes på hylsen 10. De to platepartier 34,35 er fast forbundne med hverandre ved hjelp av en nagle 37 (fig. 2). På begge sider av håndtaket 33 er det dessuten en forhøyning 38. Denne sikrer at håndtaket 33 vil ha en avstand fra dekket når dekk-kjettingen er lagt på,slik at man lettere kan få tak. Med håndtaket 33 kan man som følge av den store vektarm lettere dreie låsedelen 8 for lukking av låsen. Skal man åpne låsen 7,8 igjen, så kan man lett ta tak i håndtaket 33 bak dekket, fordi som nevnt forhøyningene 8 sørger for en avstand mellom håndtaket og dekket. Man kan derfor dreie håndtaket 33 bak dekket på en enkel og grei måte, slik at sperredelen 15 frigjøres fra åpningene 14 og låsedelen 8 kan trekkes ut av opptaksdelen 11.

I utførelseseksempelet dreies låsedelen 8 90° med håndtaket 33, for innstikking i opptaksdelen henholdvis uttrekking fra denne. Selvfølgelig er det også mulig med andre dreievinkler for å muliggjøre en innsetting av låsedelen 8 i låsedelen 7. Den koniske innføringsdel 18 letter innskyvingen av låsedelen 8 i opptaksdelen 11. Kraven 21 på låsedelen 8 vildanne et anslag under innstikkingen, slik at låsedelen 8 ikke stikkes for langt inn i opptaksdelen 11. Håndtaket 33 befinner seg på den fra stikkdelen 15 vendte side av kraven 21 (fig. 2). Mellom håndtaket 33 og kraven 21 er det på tilslutnings-stykket 10 dreibart anordnet et kjettingledd 5 som hører til et kjettingstykke i dekk-kjettingens løpebanedel. Således kan løpebanenettet føres nært frem til låsen i området ved låsedelen 8. Også i området ved låsedelen 7 vil den tilsvarende endesidige tilslutningsdel 2 for løpebanedelen være direkte hosliggende opptaksdelen 11. Det tilsvarende kjettingledd sitter likeledes dreibart på låsedelens 7 tilslutningsstykke 9A, mellom opptaksdelen 11 og en underlagsskive 39 (fig. 2), anordnet mellom kjettingleddet 5 og hylsen 9. Således vil de i låseområdet hosliggende løpebanedel-kjettingstykker ikke hanoen større avstand fra hverandre her enn i det øvrige område av montasjeringen 1, slik at man derved vil være sikret jevne traksjonsegenskaper over dekk-kjettingens omkrets.

Håndtaket 33 kan i prinsippet også være presset på hylsen 9, slik at man får lukking og åpning av låsen kan dreie låsedelen 7 relativt låsedelen 8.

Låsen gir en sikker montering og en sikker holding under bruk. Låsen muliggjør også en enkel fjerning av dekk-kjettingen fra dekket. Låsen 7,8 kan fremstilles med lave omkost-ninger, med tilsvarende gunstig innflytelse på omkostningene for fremstillingen av dekk-kjettingen.

Montasjeringen 1 kan være av et hvilket som helst egnet materiale, så lenge det bare muliggjør en torsjonsbevegelse for betjening av låsen, samt en torsjonskraf t som gir en tilbakeføring til utgangsstillingen. Således kan torsjonsbevegelsen skje under utnyttelse av et fjærstål, en plastdel, fjærben ellerlignende.

For avtagelse av dekk-kjettingen krav dekket er det hen-siktsmessig dersom låsen 7,8 er plassert på innsiden i en klokken 10 eller klokken 2 stilling. Når låsedelen 8 eller 7 dreies med håndtaket 33 og sperredelen 15 går fri fra åpningene 14 i opptaksdelen 11 vil låsedelen 8 under påvirkning av dekk-kjettingen trekkes ut av opptaksdelen 11,hvorved låsen åpnes.

I utførelsen i fig. 5 er låsedelen 8a gitt en annen utforming. Forøvrig har dekk-kjettingen samme utforming som i det foran gående utførelseseksempel. Låsedelen 8a har en innfør-ingsdel 18a med tilhørende krave 19a. Disse to deler er utformet i ett med hverandre og har i hovedsaken samme utforming som foran nevnt. Til kraven 19 slutter seg et mellomstykke 20a, med sirkelformet tverrsnitt. I en avstand fra kraven 19a går mellomstykket over i et tilslutningsstykke 10A'. Dette har en mindre diameter og har et blindhull 40a i enden. Et slikt "blindhull 40 forefinnes også i tilslut-ningsstykket 10A i låsedelen 8 (fig.3). I dette blindhull kan enden av tauet 3 stikkes inn. Ved bruk av en slik låsedel 8a løsnes oglukkes låsen på samme måte som i det første utfør-elseseksempel .

Låsedelen 8b i fig. 6 har en sperredel 15b som bare er avfaset på endesiden, slik at den derved kan stikkes sikrere inn i opptaksdelen 11 i låsededlen 7. Sperredelen 15b har rettvinklet tverrsnitt, på samme måte som sperredelen 15 og 15a. De fra endesiden vendte sperreflater 29b går i motset-ning til forrige utførelseseksempel ikke loddrett, men med en spiss vinkel i forhold til låsedelens 8b lengdeakse 41. Derved oppnås en mothakelignende form, noe som gir øket sikkerhet mot løsgjøring av låsedelen 8b fra låsedelen 7. De i vinkel gående sperreflater 29b medfører at sperredelen 15b vedlukket lås ligger fast an mot kanten 30 i åpningene 14 i låsedelen 7. Da sperreflåtene 29b forløper skrått, er man gitten ekstra sikkerhet motløsgjøring. Forøvrig er den med låsedelen 8b utførte dekk-kjetting utformet på samme måte som idet første utførelseseksempel.

I de beskrevne utførelsesformer er tauet 3 vridbart om sin akse. Det er imidlertid også mulig å integrere et særskilt torsjonselement i dekk-kjettingens innerdel. En slik utfør-elsesform er vist i fig. 8. Torsjonselementet 42 er sn skruefjær anordnet i nærheten av håndtaket 33. Montasjeringen 1 er brutt ved torsjonselementet 42. Torsjonselementet 42 forbinder montasjeringens ene ende 43 med låsedelens 8 ende 44 (fig.l). Ved å dreie låsedelen 8 med håndtaket 33 vris fjæren 42, slik at innføringsdelen 18 innrettes på den beskrevne måte relativt låsedelens 7 opptaksdel 11.

Ved utførelsen i fig. 9 er torsjonselementet 45 fremstilt av plast eller gummi og har helsylindrisk form. Montasjeringens og låsedelens 8 respektive ender 43 og 44 er lagt inn i plasten eller gummien i torsjonselementet 45. Torsjonselementet 45 vris ved låsing henholdsvis løsgjøring av låsen, slik at innføringsdelen 18 kommer inn i henholdsvis kan trekkes ut av opptaksdelen 11.

Montasjeringen 1 kan i de beskrevne utførelseseksempler være en fjærelastisk ring. Istedenfor tauet 3 kan det ogsåbenyttes et firkantstål et rundt stål eller et flatt stål. Istedenfor disse materialer kan det for montasjerIngen 1 også benyttes et hvilket som helst annet egnet materiale, eksempelvis aluminium, plast o.l.

Montasjeringen lc i fig. 10 har i hovedsaken sirkelform og er fjærelastisk utformet. Den kan være av plast eller eventuelt av metall, såsom stål, aluminium o.l. Montasjeringen lc er utformet som en enhet. I de to endene er låsedelen 7 og låsedelen 8 festet. Disse låsedeler har samme utforming av i fig. 1-4.

I utførelsen 1 fig. 1-18 dannes låsen på montasjeringen ld av en hurtiglås som kan åpnes og lukkes raskt. Hurtiglåsen har en låsedel 7d og en låsedel 8d. Disse er festet til montasjeringens ld respektive ender. Montasjeringen ld er fjærelastisk utformet. Låsedelen 7d og låsedelen 8d er ved hjelp av en respektiv presshylse 9d og 10d festet til tauet 3d i montasjeringen ld. Låsedelen 8d er utformet som stikkdel og har en innfør ingsdel 18d samt en krave 19d. Mellom innføringsdelen 18 d og kraven 19d er det et mellomstykke 20d. Dette har mindre diameter enn innføringsdelen og kraven, som har innbyrdes lik diameter. Derved dannes det et ringspor 46 mellom innføringsdelen 18d og kraven 19d. I dette ringspor kan sperredelene 47 raste inn.

Låsedelen 7d har en hylseformet opptaksdel lid, hvori innføringsdelen 18d stikkes. Opptaksdelen lid omgis av en sylindrisk koplingsdel 48 som kan dreies relativt opptaksdelen mot kraften til en fjær 449. Koplingsdelen 48 ligger an mot en krave 50 (fig.12) på låsedelen 7d og er aksialt sikret på den motliggende side ved hjelp av en på opptaksdelen lid plassert sikringsring 51. Fjæren 49 er med sin ene ende festet til opptaksdelen lid og med sin andre ende festet til koplingsdelen 48. Koplingsdelen 48 har på sin innside tre over omkretsen fordelt anordnede, lommeformede fordypninger 52 (fig.14), hvis respektive bunner 53 stiger mot innerveggen 56 i dreieretningen 54.

Opptaksdelen lid harl sin vegg likeledes over omkretsen fordelt anordnede utsparinger 55 (fig. 15) hvori en sperredel 47 går inn. Sperredelen avstøtter seg mot koplingsdelens 48 innervegg 56. Sperredelene 47 har,slik det er vist i fig. 12 og 15, omtrent form av et "7". Det ene ben 57 har jevn krumming og går over i en stump vinkel dertil liggende ben 58. Dette ben er rett og er V-formet bøyet ved den frie ende 59. Sperredelen 47 ligger an mot dreiekoplingsdelens 48 innervegg 56 med sitt ben 57.

Er låsedelen 8d trukket ut av låsedelen 7d, så vil dreiekoplingsdelen 48 innta sin ene endestilling, i hvilken den under påvirkning av fjæren 49 ligger an mot et anslag 60 (fig. 13) i opptaksdelen lid. Utsparingene 55 i opptaksdelen Ild overdekkes i denne stilling av dreiekoplingsdelens 48 innervegg 56. Sperredelen 47 rager gjennom utsparingene 55 i opptaksdelen lid og ligger i bevegelsesområdet til låsedelens 8d innføringsdel 18d. For lukking av hurtiglåsen skyves låsedelen 8d inn i opptaksdelen lid med sin innføringsdel 18d. Innføringsdelen 18d vil treffe de ut av utsparingene 55 ragende sperredelben 58 (fig. 16). Disse ben bøyes elastisk ved videre innskyving av innføringsdelen 18d. Sperredelene vil avstøtte seg mot dreiekoplingsdelens innervegg 56 med sitt respektive andre ben 57. Som vist i fig. 16 bøyes benene 57 elastisk,slik at de ligger an over hele sin lengde mot innerveggen 56. Benene 58 bøyes elastisk så sterkt at innføringsdelen 18d kan skyves forbi til sin endestilling. perredelene 47 fjærer så tilbake, slik at de med sine frie ender 59 vilgripe inn i ringsporet 46 på innføringsdelen 18d (fig. 17) og således sikre låsedelen 8d mot uttrekking.

Sperredelen 47 er aksialt sikret ved hjelp av anslag 61 og 62 på opptaksdelen lid, slik at de ved innskyvingen av innfør-ingsdelen 18d får anlegg med sine respektive ben 57 mot anslaget 61 og bøyes elastisk. I sperrestillingen i fig. 17 vil det andre anslag 62 hindre at hurtiglåsen kan åpnes ved entilbaketrekking av låsedelen 8d. Ved slik tilbaketrekking vil benet 58 legge seg an mot anslaget 62 og dette vil derfor hindre at benet 58 bøyes elastisk til en frigjøringsstilling.

For løsing av hurtiglåsen må dreiekoplingsdelen 48 dreies mot dreieretningen 54 relativt opptaksdelen lid og må således dreies mot kraften til fjæren 49. De lommeformede fordypninger 52 vil da bringes til stilling utfor sperredelene 47 (fig. 18). Trekkes nå låsedelen 8d i denne stilling av dreiekoplingsdelen 48 ut av opptaksdelen lid, så vil sperredelene 47 påvirkes av innføringsdelen 18d og bøyes elastisk slik at benene 57 bøyes så langt tilbake i utsparingene 55 i opptaksdelen lid at innføringsdelen 18d kan trekkes ut av opptaksdelen. Innføringsdelen 18d bevirker at sperredelene 47 ben 57 bøyes slik elastisk at de griper inn i fordypningene 52 i koplingsdelen 48 (fig. 18). Så snart innføringsdelen 18d er skjøvet over sperredelene 47 vil sperredelene fjære tilbake til utgangsstillingen. Etter løsgjøringen av koplingsdelen 48 vil fjæren 49 dreie den tilbake til utgangsstillingen. Innføringsdelen 18d er avfastet på begge ende-sider, slik at sperredelen 47 derved lettere kan bøye seg elastisk ved forskyvningen.

Claims (18)

1. Dekk-kjetting med en løpebanedel som forbinder en ytterdel med en innerdel, idet i det minste en av disse deler har en lås med to innbyrdes samvirkende låsedeler, karakterisert ved at i det minste den ene låsedel (7,8,8a8,8b;7d,8d) kan forbindes med henholdsvis løsgjøres fra den andre låsedel ved hjelp av en torsjonsbevegelse ut fra en utgangsstilling, og ved at det i den dreiede stilling virker en tilbakestillingskraft i retning mot utgangsstillingen.

22. Dekk-kjetting ifølge krav 1, karakterisert ved at den dreibare låsedel (7,8,8a,8b) ved sin ene ende er festet til en torsjonsdel (3,42,45).

3. Dekk-kjetting ifølge krav 2, karakterisert ved at torsjonsdelen (3) strekker seg over innerdelens (1) lengde, fortrinnsvis er i form av et trådtau, og ved sine begge ender har de nevnte låsedeler (7,8,8a,8b).

4 . Dekk-kjetting ifølge krav 2, karakterisert ved at torsjonsdelen (42,45 ) forbinder den ene ende av dekk-kjettingens innerdel og/eller ytterdel (1) med den dreibare låsedel (7,8).

5 . Dekk-kjetting ifølge krav 4, karakterisert ved at torsjonsdelen (42) er en skruefjær.

6. Dekk-kjetting ifølge krav 4, karakterisert ved karakterisert ved at torsjonsdelen (45) består av et vridbart materiale, såsom plast.

7. Dekk-kjetting ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at låsedelen (7,7d) har en fortrinnsvis hylseformet opptaksdel (11,lid) hvori den andre låsedel (8,8a,8b,8d)kan settes inn, idet opptaksdelen fortrinnsvis har et omtrentlig ovalt innertverrsnitt.

8. Dekk-kjetting ifølge krav 7, karakterisert ved at opptaksdelen (11,lid) i det minste har en sperredel (14,47) for den andre låsedel (8,8a,8b,8d ).

9. Dekk-kjetting ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at den nevnte andre låsedel (8,8a,8d) har en sperredel (15,15a,15b) som samvirker med sperredelen (14,47) i opptaksdelene (11,lid).

10. Dekk-kjetting ifølge krav 9, karakterisert ved at sperredelen (15,15a) på sin i stikkretningen vendte side er forsynt med minst en innføringsdel (18,18a, 18d) som fortrinnsvis avsmalner i stikkretningen.

11. Dekk-kjetting ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at lengdemidtplanet (31) til den nevnte andre låsedels (8,8a,8b) sperredel (15a,15b) ligger på tvers av og fortrinnsvis loddrett på lengdemidtplanet (32) til opptaksdelen (11) i låsedelen (7).

12. Dekk-kjetting ifølge et av kravene 9-11, karakterisert ved at sperredelens (15,15a,15b) høyde (28) er større enn den på tvers av lengdemidtplanet (32) målte lysåpningsbredde (22) i opptaksdelen (11).

13. Dekk-kjetting ifølge et avkravene 9-12, karakterisert ved at sperredelen (15,15a,15b) i detminste har en sperreflate (29,29b) som ved lukket lås samvirker med en av kantene (30) i åpningen (14) i opptaksdelen (11).

14 . Dekk-kjetting ifølge krav 13, karakterisert ved at sperreflaten (29) dannes av den fra innførings-delen (18,18a) vendte side av sperredelen (15,15a).

15. Dekk-kjetting ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at sperreflaten (29b) ligger med en spiss vinkel relativt den nevnte andre låsedels (8a) lengdeakse (41).

16. Dekk-kjetting Ifølge et av kravene 1-15, karakterisert ved at i det minste en av låsedelene (7,8,8a, 8b) har et håndtak (33) for tilveiebringelse av torsjonsbevegelsen, hvilket håndtak fortrinnsvis dannes av en platedel som er festet på låsedelen (7,8,8a,8b).

17. Dekk-kjetting ifølge krav 16, karakterisert ved at håndtaket (33) i det minste på den mot dekket vendte side har minst en mot dekket rettet forhøyning (38).

18. Dekk-kjetting ifølge et av kravene 1-17, karakterisert ved at låsedelen (7b) innbefatter en dreie-koplingsdel (48) som kan dreies relativt opptaksdelen (lid) mot en fjærkraft, at sperredelene (47) fortrinnsvis er anordnet i området mellom opptaksdelene (lid) og dreiekopl-ingsdelene 48), Idet dreiekoplingsdelensærlig har fordypninger (52) hvori de nevnte sperredeler (47) kan gripe inn for frigjøring av den nevnte andre låsedel (8d).