NO142511B - Spenninnretning for innsetting i en dekk-kjetting - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en spenninnretning for innsetting i en dekk-kjetting, som angitt i innledningen til patentkrav 1.

Ved en slik kjent spenninnretning (US-PS 15 61 897) ligger føringen til det første tilkoplingsledd med liten klaring i opptaket. Sperredelen dannes av en bøyet ende av føringen eller av en tverrbolt som rager inn i et langsgående spor i opptaket. Fjæren omgir føringen og opptaket og er med endene innhengt i tilkoplingsledd. Fjæren er anordnet ubeskyttet på dekkets utside og kan derfor lett tilsmusses og beskadiges under drift.. Dessuten kan den tilstoppes av sne og is, eller Stener eller lignende ele-menter kan klemme seg inn mellom fjærvinningene eller i de tilbøyede fjærender, slik at man ikke lenger er sikret en fjærvirkning. Dessuten kan fjærendene bøyes slik at fjæren løsner. Den påsatte dekk-kjetting kan da ikke lenger etterspennes automatisk, hvilket påvirker dekk-kjettingens anlegg mot dekket.

Dette er særlig en ulempe ved dekk-kjettinger, nettopp fordi slike kjettinger i bruk er utsatt for sterk slitasje og derfor må kunne etterspennes. Da fjæren er utformet som en strekkfjær kan den dessuten lett beskadiges ved overbelastning. Fjæren kan heller ikke uten videre erstattes ved eventuell skade, fordi den omgir føringen og opptaket, og disse må derfor ved en utbytting av fjæren likeledes løsnes fra kjettingen.

Dessuten er fjærendene festet med stor avstand fra hverandre til tilkoplingsleddene, og dette er som følge av fjærens ubeskyttede stilling en ulempe når spenninnretningen overføres til sin strekkstilling. I dette tilfelle kan nemlig føringen lett vippe eller kante seg i forhold til opptaket, slik at man ikke lenger er sikret den automatiske etterspenning etter at sperren er opphevet. Dessuten fore-ligger en klar fare for at opptaket skal kunne deformeres av stener eller lignende, slik at føringens lette forskyvbarhet i forhold til opptaket påvirkes i negativ retning, og man således ikke i et hvert tilfelle er sikret den ønskede sikre etterspenning av dekk-kjettingen.

En annen kjent spenninnretning (US-PS 24 72 768) innbefatter en pneumatisk sylinder hvor en sperring av tilkoplingsleddene oppnås ved innstilling av trykket i et syl-inderhus.

En annen kjent spenninnretning (US-PS 1 717 558) har overhodet ingen sperreinnretning og heller intet hus. De to tilkoplingsledd kan derfor heller ikke sperres i forhold til hverandre i en strekkstilling. Fjæren er helt ubeskyttet og kan derfor lett beskadiges.

Heller ikke den fra US-PS 1 974 833 kjente spenninnretning har noe hus, og denne fjær kan derfor lett tilsmusses og beskadiges.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å utforme spenninnretningen av den innledningsvis nevnte type slik at man også etter lengre tids bruk er sikret en skikkelig etterspenning av dekk-kjettingen.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen med en spenninnretning av den i krav 1 definerte type, ved hjelp av de i karakteristikken i krav 1 fremhevede trekk.

Ved denne nye spenninnretning ér fjæren anordnet på en beskyttet måte i et opptak og er altså beskyttet mot tilsmussing og skader. Man vil hele tiden være sikret en lett forskyvbarhet av føringen i opptaket, og fjæren vil ikke påvirkes i negativ retning med hensyn til sin virke-måte. Med den nye spenninnretning er man derfor selv etter lengre tids bruk og sterk nedsliting av kjettingen sikret den ønskede automatiske etterspenning av dekk-kjettingen. Som følge av fjærens anlegg mot sperredelen og mot opptaket vil fjærkraften i strukket stilling av spenninnretningen bare virke på opptaket og føringen i de områder hvor føringen er opplagret i opptaket. Fjæren har styring inne i opptaket, slik at den ikke i forhold til føringen eller opptaket kan bringes ut av den kon-sentriske stilling. Derved oppnås at den av fjæren ut-øvede kraft alltid virker i innretningens lengderetning, slik at opptak og føring ikke kan forskyves eller vippe i forhold til hverandre. Da fjæren er en trykkfjær, oppnår man spesielt gunstige kraftforhold, hvorved spenninnretningen får en høy formstabilitet som sikrer innrasting av sperreanordningen med stor sikring mot utilsiktet løs-gjøring av sperreanordningen.

Trykkfjæren kan ikke overbelastes, fordi vinningene

i trykkfjæren vil ligge an mot hverandre ved en tilsvarende kraftig belastning og derved hindre ytterligere belastninger som kan føre til en ødeleggelse av fjæren. Den nye spenninnretning egner seg særlig for dekk-kjettinger som skal benyttes under krevende forhold, eksempelvis i stenbrudd og lignende. Spenninnretningen henges inn i hosliggende kjettingledd i dekk-kjettingen og kan på en enkel og hurtig måte byttes ut dersom det skulle være behov for det.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene som viser flere utførelseseksempler. På tegningene er de for oppfinnelsen vesentlige deler vist tilnærmet i riktig målestokk.

Fig. 1 viser et riss av en ny dekk-kjetting i driftstilstand,

fig. 2 viser spenninnretning for dekk-kjettingen

i fig. 1, i aksialsnitt,

fig. 3 viser et snitt etter linjen III-III i fig.2,

fig. 4 viser nok et utførelseseksempel av en spenninnretning, i aksialsnitt,

fig. 5 viser et snitt etter linjen V-V i fig. 4,

fig. 6 viser nok et utførelseseksempel av en spenninnretning i oppriss,

fig. 7 viser et snitt etter linjen VII-VII i fig. 6,

fig. 8 viser en del av et ytterligere utførelses-eksempel av en spenninnretning, i aksialsnitt,

fig. 9 viser nok en spenninnretning i tverrsnitt, og fig. 10 viser nok en spenninnretning i enderiss.

Den i fig. 1 viste dekk-kjetting, som er lagt på et med strekpunkterte linjer antydet dekk 1, har en nettformet løpedel 2 som er bestemt for dekkets 1 løpeflate. Videre har kjettingen to sidedeler, hvorav bare den indre sidedel 3 er vist. Sidedelene er beregnet for anlegg mot dekkets flanker og har også nettform. Løpedel og sidedeler kan ha samme nettmønster. Løpedelen og sidedelene består av ringledd 4. Disse ligger parallelt med planet til den utstruk-ne kjetting. Videre består løpedel og sidedeler av stegledd 5 som er slik leddforbundet med ringleddene 4 at de står i rett vinkel på dekkets overflate henholdsvis på planet til den utstrukkede dekk-kjetting. I hvert ringledd 4 griper tre i vinkel til hverandre stående stegledd 5 inn. Hvert stegledd 5 har leddforbindelse med to hosliggende ringledd 4. Hvert ringledd 4 ligger i hjørnet til en mange-kantet nettdel i dekk-kjettingen.

Den kant av sidedelen 3 som vender fra løpedelen 2 dannes av en sidekjetting 6. Sidekjettingen 6 er sammen-satt av etter hverandre anordnede spenninnretninger 7, 7a og ringledd 8. Ringleddene 8 er hensiktsmessig utformet like med ringleddene 4. I utførelseseksemplet er det av-vekslende anordnet et ringledd og en spenninnretning på en slik måte at det i hvert ringledd 8 griper inn to spenninnretninger. Hvert ringledd 8 i sidekjettingen 6 er ved hjelp av et i rett vinkel på dekk-kjettingen liggende stegledd 9 leddforbundet med et hosliggende ringledd 4. Stegleddene 9 er hensiktsmessig utformet som løsbare krokledd slik at sidekjettingen 6 som i helhet kan tas løs fra resten av dekk-kjettingen. Krokåpningene i stegleddene 9 griper hensiktsmessig inn i ringleddene 8 i sidekjettingen 6. Spenninnretningene 7, 7a er slik forspent at sidekjettingen 6 og dermed dekk-kjettingen stadig står under en bestemt dekkspenning og slik at sidekjettingen 6 i driftstilstanden trekker seg sammen i samsvar med slitasjen i dekk-kjettingen og også i samsvar med slitasjen på dekket 1. Hver spenninnretning har i enden et tilknytningsledd 10, 11, henholdsvis 10a, lia hvormed de er innhengt i de hosliggende ringledd 8 i sidekjettingen 6. Det maksimale antall anvendte spenninnretninger er hensiktsmessig lik y-ijrv hvor D er dekkdiameteren og T er avstanden mellom en spenninnretnings tilkoplingsledd.

Spenninnretningen 7b i fig. 2 og 3 har et i det vesentlige symmetrisk om aksen 13 utformet hus 12 som dannes av en sylinderisk hylse 14 og to endekapper 15, 16 som er festet til endene av hylsen 14. Hylsen 14 kan på en enkel måte være tilformet ved avkapping av et egnet rør. På endene er hylsen 14 forsynt med yttergjenger 17 hvorpå endekappene 15, 16 er påskrudd slik at de er spent mot hylsens endeflater. Et tilkoplingsledd 10b er stivt forbundet med tilhørende endekappe 15 og anordnet på dennes ytre endeside. Det andre tilkoplingsledd 11b kan forskyves i forhold til huset 12 i spenninnretningens lengderetning. Dette tilkoplingsledd 11b er festet på ytterenden til en sylindrisk stang 18 som ligger i husets akse 13 og med sin indre ende går inn i huset 12. Ved den indre enden av stangen 18 er det anordnet en ringskiveformet krave 19 hvis ytterdiameter er litt mindre enn innerdiameteren til huset 12,

slik at kraven har føring i huset. Stangen 18 er inne i huset 12 omgitt av en skruetrykkfjær 20 som med sin ene ende ligger an mot den mot tilkoplingsleddet 11 vendte side av kraven 19 og med sin andre ende avstøtter seg mot den motliggende innerflate i huset 1~2. For anlegg av denne ende er innsiden av endekappen 16 forsynt med en ringskive 21 som har nesten samme ytterdiameter som kraven 19. I

den korteste tilstanden til spenninnretningen 7b ligger kraven 19 an mot den indre endeflaten til tilhørende endekappe 15 under kraften til den forspente skruetrykkfjær 20. Fra denne stilling kan det forskyvbare tilkoplingsledd 11b trekkes vekk i fra det andre tilkoplingsledd 10b mot kraften til skruetrykkfjæren 20, helt til vinningene i skruetrykkfjæren 20 ligger an mot hverandre. Dette bestemmer den lengste tilstanden for spenninnretningen. På denne

måten unngår man overbelastning og skader av fjæren i spenninnretningen. Fjæren, hvis ytterdiameter nesten er lik innerdiameteren i huset 12, har føring i huset.

I den tilstand hvori spenninnretningen 7b har sin største lengde, kan koplingsleddene 10b, 11b sperres formsluttende i forhold til hverandre. Derved oppnår man en enkel monteringsmulighet for spenninnretningen. Etter monteringen løsner man sperren 23 slik at koplingsleddene under påvirkning av fjæren strever etter å bevege seg mot hverandre, helt til dekk-kjettingen er spent. På den indre enden av stangen 18 er det anordnet to diametralt motliggende sperreknaster 24 som dannes av avsnitt på kraven 19. Kraven 19 er på to innbyrdes motliggende sider avflatet ved 25. For sperreknastene 24 er det i huset 12 anordnet to diametralt motliggende fremspring 26. Disse fremspringene ligger i rett vinkel på aksen 13 og danner skuldere 27 på den mot tilkoplingsleddet 11b vendte side. Avstanden mellom hvert fremspring 26 og aksen 13 er litt større enn avstanden mellom aksen 13 og de avflatede partier 25, og mindre enn avstanden mellom aksen 13 og de respektive endeflater på sperreknastene 24. De avflatede partier 25 såvel som fremspringene 26 ligger symmetrisk i forhold til et aksialt plan gjennom aksen 13. Fremspringene 26 dannes på en enkel måte av stifter som er satt inn i huset 12 henholdsvis i hylsen 14. Stiftenes ender kan f.eks. være innpresset i boringer. Tilkoplingsleddet 11b og stangen 18 er forskyvbart lagret i huset 12 og kan også dreies om aksen 13. I den stilling som er vist i fig. 2 og 3, hvor de avflatede partier 25 ligger parallelt med de mot hverandre vendte sider av fremspringene 26, kan sperreknastene 24 beveges forbi fremspringene 26. Når sperreknastene 24 har passert fremspringene 26 og man dreier tilkoplingsleddet 11b og dermed stangen, vil sperreknastene 24 bringes i en stilling hvor de vil bli liggende bak fremspringene 26. Når tilkoplingsleddet 11b slippes vil sperreknastene derved få formsluttende samvirke med skulderne 27, og det uttrukkede tilkoplingsledd 11b er da sperret i forhold til huset 12. Etter at spenninnretningen 7b er bygget inn i dekk-kjettingen kan man med et egnet verktøy, f.eks. en skrutrekker, et rundtjern eller lignende dreie tilkoplingsleddet 11b i forhold til huset 12, helt til sperreknastene 24 frigjøres, hvorved spenninnretningen overføres til spenntilstanden. Stangen 18 går gjennom relativt trange boringer i endekappen 16 og i ringskiven 21, slik at smuss ikke så lett kan trenge inn i huset.

For at dekk-kjettingen skal kunne åpnes ved en spenninnretning er minst et tilkoplingsledd i minst en spenninnretning utformet som en åpen krok. I utførelseseksemplet i fig. 2 er begge tilkoplingsledd 10b, 11b utformet som åpne kroker, slik at spenninnretningen 7b som en helhet lett kan løsnes fra ringen 8, dvs. demonteres henholdsvis mon-teres på en enkel måte. Krokåpningene 28 er anordnet ved endekappene 15, 16, idet deres begrensningsflater går over i de delsirkelformede innerflater i tilkoplingsleddene 10b, 11b, som i det vesentlige er utformet som åpne ringer med f.eks. sirkelrunde tverrsnitt. Innerflåtene til de to tilkoplingsledd 10b, 11b danner i de områder hvor de har den største innbyrdes avstand, anleggsflater 29 for ringene 8, idet de to anleggsflater 29 ligger symmetrisk i forhold til aksen 13. Tilkoplingsleddene ligger innenfor den tenkte

fortsettelse av husets 12 mantelflate, slik at de ligger beskyttet.

Istedet for en skruetrykkfjær kan man naturligvis også benytte en tallerkenfjær, en med luft fyllt eller med gass og olje fyllt pneumatisk, hydraulisk eller hydro-pneumatisk fjær, eller andre fjærer. Ved anvendelse av flere spenninnretninger i en dekk-kjetting behøver ikke alle spenninnretninger å være sperrbare. Således dannes i fig. 1 spenninnretningen 7a av en enkel strekkfjær 2 0a, som ikke er anordnet i et hus. Skruestrekkfjæren 20a har på sine ender tilkoplingsledd 10a, lia, som f.eks. er fremkommet ved tilbøying av endene til fjærtråden. Fjærtråden, som fjæren er tilbøyet av, kan ha sirkelrunde, ovale, kantede eller lignende tverrsnitt. Spenninnretningen i fig. 2 og 3 har i det vesentlige sirkelrunde tverrsnitt. Spenninnretningens lengde er hensiktsmessig 15 0

til 500 mm.

I fig. 4 til 8 er det på motsvarende deler benyttet samme henvisningstall som i fig. 2 og 3, men i fig. 4 og 5 er det tilknyttet bokstaven c og i fig. 6 og 7 er bokstaven d, mens man i fig. 8 har knyttet til bokstaven e, osv.

I utførelseseksemplet i fig. 4 og 5 er begge tilkoplingsledd 10c, lic lagret forskyvbart i huset 12 ved hjelp av en respektiv stang 18c, slik at spenninnretningen 7c er utformet symmetrisk om et i rett vinkel, på lengde-aksen forløpende midtplan. Hver stang 18c er omgitt av en egen fjær 20c som avstøtter seg mot en tilhørende krave 19c. Kraven 19c ligger i spenninnretningens korteste tilstand hensiktsmessig an mot hverandre med sine mot hverandre vendte endesider. Hver krave 19c danner to sperreknaster 24c og for sperreknastene 24c på hvert tilkoplingsledd er det anordnet to egne fremspring 26c. Disse fremspring 26c dannes av steg som har form av sirkelavsnitt og med sine krummede kanter er festet til innerflatene i hylsen 14c. Hylsen 14c strekker seg over hele lengden av huset 12c. De to like endekapper 15c, 16c er innsatt i hylsene på en slik måte at deres ytre endeflater flukter med hylsens endeflater. Endekappene 15c, 16c har yttergjenger hvormed de er skrudd inn i innergjengene 17c på hylsens ender. De lukkede tilkoplingsledd 10c, lic , som er like hverandre, er som vist ringformet.

Fjærene 20 henholdsvis 20c må være utformet slik

at deres vinninger uhindret kan bevege seg forbi fremspringene 26 henholdsvis 26c. For å oppnå dette er enten fjærenes ytre diametre mindre enn avstanden mellom fremspringene, eller fjærene er sett i aksialsnitt ikke sirkelrunde, men sideveis avflatet slik at de i forhold til de mot

aksen 13 vendte fremsprlngsider har en mindre avstand fra aksen 13.

Spenninnretningen 7d i fig. 6 og 7 har likeledes to

i forhold til huset 12d forskyvbare tilkoplingsledd 10d, lid. Kravene 19d på stengene 18d er forsynt med hver sin radielt utover ytteromkretsen fremspringende kamlignende eller neselignende sperreknast 24d hvis avstand fra spenninnretningens akse er større enn den halve innerdiameter for huset 12d, og maksimalt så stor som den halve ytterdiameter, slik at sperreknasten 24d ikke rager ut på ut-siden av huset 12d. For føring av sperreknastene 24d er det i hylsen 14 uttatt et langsgående gjennomgående spor 3 0

hvis bredde bare er litt større enn bredden til sperreknasten 24d, slik at man får den nødvendige bevegelses-klaring. De flater på sperreknasten 24d som vender mot sporets parallelt med huset liggende begrensningskanter,

er parallelle med hverandre. For hver sperreknast 24d har sporet 3 0 ved minst en begrensningskant en utvidelse 26d hvor den ene sidebegrensning danner en skulder 27d for tilhørende sperreknast 24d. I utførelseseksemplet er det for hver sperreknast 24d anordnet to innbyrdes motliggende og like, sporlignende utvidelser 26d. Når tilkoplingsleddet 10d eller lid trekkes ut fra huset 12d vil til-hørende sperreknast 24d komme til området ved en utvid-

else 26d, og deretter kan man ved en enkel svinging av tilkoplingsleddet bevege sperreknasten inn i sporut-videlsen 26d og derved sperre tilkoplingsleddet. Ved en slik utforming.oppnås at spenninnretningen kan ha en meget liten diameter utvendig. Sporet 30 kan strekke seg over hele lengden til huset 12d henholdsvis hylsen 14d. Husets eller hylsens fasthet kan økes i forhold til en slik kon-struksjon dersom man bare lar sporet 3 0 strekke seg fra en ende av huset og til den utvidelse 26d av sporet som ligger lengst borte. Endene til hylsen 14d er lukket ved hjelp av ringskiver 15d, 16d som med sveisesømmer er festet til hylsen 14d.

Huset 12e i fig. 8 har en dyptrukket del som danner både mantel 14e såvel som endevegg 15e i huset. Denne åpne enden til den dyptrukkede del lukkes med en ringskive 16e.

Huset 12f i spenninnretningen i fig. 9 har flat-ovalt tverrsnitt. Formen til kraven 19f svarer til inner-formen i huset 12f. I driftstilstand vil huset 12f ligge an mot dekket med en av sine flate sider, slik at spenninnretningen bare rager relativt lite ut fra dekkets sideflate. Denne fordel har man også ved spenninnretningen i fig. 10, hvis hus 12g sett i tverrsnitt har rektangulær form.

Claims (11)

1. Spenninnretning for innsetting i en dekk-kjetting, særlig i sidekjetting-deler, hvilken spenninnretning (7b) for løsbar forbindelse med i sidekjettingens omkrets-retning hosliggende kjettingledd (8) har et første og et andre tilkoplingsledd (10,11), hvilke tilkoplingsledd ligger overfor hverandre med aksial avstand, idet minst det første tilkoplingsledd (11) er anordnet aksialforskyvbart og dreibart i et opptak (14), mot kraften til en fjær (20), og i en strekkstilling av spenninnretningen kan låses i forhold til opptaket med en sperreanordning (24, 26) som innbefatter en sperredel (24) anordnet på en føring (18) for det første tilkoplingsledd, og et tilordnet mothold (26) i opptaket, karakterisert ved at fjæren (20) er en trykkfjær, at fjæren inne i opptaket (14) kan bevege seg aksialt med klaring fra motholdet (26) og med sine ender avstøtter seg mot i avstand fra hverandre motliggende endeflater på sperredelen (24) og opptaket (14) .

2. Spenninnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at sperredelen (19, 19c) dannes av et i forhold til opptakets (14, 14c) lysåpning i området ved motholdet, (26, 26c) utvidet avsnitt av en fortrinnsvis skiveformet endekrave (24, 24c) på føringen (18, 18c).

3. Spenninnretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at endekraven (24, 24c) har innbyrdes parallelle avflatninger (25).

4. Spenninnretning ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at endekraven (19d) har en kam-aktig ansats (24d) som er lengdeforskyvbar i et spor (30) i opptaket (40d) og i strekkstillingen griper inn i en sporutvidelse som danner motholdet (26d).

5. Spenninnretning ifølge et av kravene 1-2, karakterisert ved at motholdet (26, 26c) dannes av to i opptakets (14, 14c) lysåpning innbyrdes diametralt motliggende anslag.

6. Spenninnretning ifølge et av kravene 1- 5, karakterisert ved at motholdet (26) dannes av stifter.

7. Spenninnretning ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at motholdet (26c) dannes av sirkelsegmentformede steg som med sine krummede ytterflater slutter seg til opptakets (14) innervegg.

8. Spenninnretning ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at et tilkoplingsledd (10b) er stivt forbundet med en kappe (15) som er dreiefast og løs-bart anordnet, fortrinnsvis ved hjelp av gjenger, på den tilhørende frie ende av opptaket (14).

9. Spenninnretning ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at begge tilkoplingsledd (10c, 10d;llc, lid) er likt utformet og at tilkoplingsleddene er tilkoplet en respektiv fjær (20c).

10. Spenninnretning ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at hver av endekravene (24c, 24d) på tilkoplingsleddene (10c, 10d;llc, lid) er tilordnet et respektivt mo£hold (26c, 26d).

11. Spenninnretning ifølge et av kravene 1 - 10, karakterisert ved at opptakets (14, 14c, 14d, 14e) endeflater dannes av lukkedeler (15, 16, 15c, 16c, 15d, 16d, 15e, 16e), fortrinnsvis i form av løsbare lukkedeksler.