NO873219L - Avstrykeranordning for tilbakeloepsomraadet av transportbaand - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en avstrykerinnretning for til-bakeløpsområdet av transportbånd som består av en justerbar, stasjonær, eller av en elastisk båret støtte på tvers av båndets bevegelsesretning, og av flere avstrykerelementer som hvert holdes ved føttene og som blir holdt nærliggende hverandre eventuelt i to rekker, ved støtten og som hver bærer en avstrykerlamell eller et avstrykerblad som blir holdt ved hjelp av et avstrykerlegeme og som er lagret hengslet og elastisk ved hjelp av en torsjonsfjær mellom hver fot og dette avstrykerlegeme i hvilket eventuelt foten av en normal fra den hengslede lagring til det avstrøkne båndavsnitt er plassert, i båndret-ningen, i en avstand fra berøringspunktet mellom skjærkanten på avstrykerlamellen eller avstrykerbladet og båndavsnittet, som maksimalt tilsvarer halve avstanden mellom hengslet og båndavsnittet og hvor avstanden mellom hengslet og båndet, og parallelliteten for avstrykerkanten i forhold til båndavsnittet eventuelt kan justeres-ved hvert avstrykerelement.

Slike avstrykerinnretninger har vært kjent i lang tid og har vært meget vellykket for de fleste vanskelige avstrykeroppgaver. Rensevirkningen i forbindelse med avskal-lingen sammen med en samtidig underliggende bevegelse av hvert avstrykerelement i tilfelle hvor forurensninger fester seg til båndet eller i skjøteområdene, fører til meget god renseeffekt samtidig som båndet skånes. Imidlertid oppfylles disse ut-merkede egenskaper bare hvis de enkelte avstrykerelementer er riktig justert, dvs. at avstrykerkanten er vesentlig parallell med båndets overflate og at berøringstrykket har den forutsatte størrelse.

I de fleste transportbånd som brukes for å transpor-tere løsmateriale, blir de midtre områder mer smussig enn ytterkantene. Følgelig vil rensevirkningen fra avstrykerelementene i det midtre område være større og således mer slitasjekrevende. Som følge av dette må de enkelte avstrykerelement justeres fra tid til annen i forhold til båndets overflate siden en forflytning av hele holderen som bærer avstrykerelementene vil være for omfattende for en slik justering idet avstrykerelementene i det ytre område ville kunne flyttes for lite og avstrykerelementene nær kantområdene ville kunne flytte seg for meget. Individuell justering ut-føres ved å forskyve hver avstrykerlamell i forhold til avstrykerlegemet som bærer den.

I kjente avstrykerinnretninger er de nevnte deler festet ved hjelp av en bolt og en stoppmutter idet skruebolten er festet mot vridning på grunn av konstruksjonen av avstrykerlegemet. Imidlertid er justering ved dette sted meget vanskelig siden justeringens størrelse er meget vanskelig å beregne og tilgjengeligheten ofte er hindret. Især kan den nye innstilling bli tatt igjen når stoppmutteren blir tilskrudd med mindre avstrykerlamellen spesielt holdes.

Formålet med oppfinnelsen er å foreslå en avstrykerinnretning av den type som først er nevnt, hvor justering av parallelliteten og/eller avstanden mellom hvert avstrykerelement og båndets overflate som skal strykes av, er meget enklere eller utføres automatisk ifølge senere utviklinger. Dessuten er det tenkt at innretningens oppførsel i reversstillingen forbedres i spesielle videreutviklinger.

For å oppnå dette foreslår oppfinnelsen at ved parallellinnstilling i forhold til båndet, kan hvert avstrykerelement dreies rundt en akse som danner en vinkel a på mindre enn 90° i forhold til båndets overflate på den side av båndet som vender mot avstrykerelementet idet spissen av vinkelenn" a" er punktet til en vinkel a som er lengst vekk fra båndets bevegelsesretning.

Den spesifiserte vinkel a kan ha omtrent hvilken

som helst størrelse mellom 0 - 90°. For bedre å forstå plas-eringen av vinkelen a, kan vinkelen a tenkes som en fast konstruksjon med to ben idet det ene ben sammenfaller med båndets underside og det andre ben ligger på nevnte akse. Toppen som derved fremkommer er vinkelens punkt som er lengst bort i båndets bevegelsesretning under renseoperasjonen. Ikke noe annet punkt på vinkelen langs benene vil nå den ytterste stilling .

På grunn av aksens skråstilling vil dreiebevegelsen

i avstrykerelementet i den ene eller andre retning føre til en vippebevegelse i avstrykerkanten på avstrykerlamellen slik at den ene side av avstrykerkanten vil falle eller stige i

forhold til den andre med øket dreining vekk fra midtstillingen. Den ønskede parallellitet mellom avstrykerkanten på avstrykerlamellen og båndets overflate kan etableres på basis av dette fenomen.

'Ved enkle utførelser av avstrykerinnretningen ifølge oppfinnelsen kan denne justering utføres manuelt ved å dreie og feste hele avstrykerelementet ved et tilgjengelig punkt. Som en spesiell løsning er justeringen plassert nærliggende eller til og med nedenfor holderen som alle avstrykerelementene er montert på i en rekke. Hvis en flik er montert på hvert avstrykerelement, blir som regel ikke dette område forurenset.

En utførelse er især fordelaktig ved at justering

av parallelliteten mellom skjæreelementet og båndets overflate er automatisk. For dette formål er den svingbare bærer over-latt ■ til seg selv idet begrensninger er bestemt om nødvendig ved hjelp av stoppere slik at avstrykerelementet ikke innjus-teres ukontrollert når båndet starter og beveges fra stillstand. Det antas at båndet har en strukket del som vil være buet og således forandre parallellitet før dette. Som et kontrollsignal på selvjusteringen, er det først et trykk av båndet ved det ene hjørne på skjærekanten mens det motsatte hjørne blir avlastet. Følgelig vil en dreining av avstrykerelementet rundt justeringens dreieakse få det belas-tede hjørne til å bevege seg nedover på grunn av skråstillingen i forhold til båndets overflate og i båndets bevegelsesretning, mens det avlastede hjørne vil bevege seg oppover og mot båndets bevegelsesretning. Denne bevegelse avsluttes når begge hjørner igjen hviler mot båndets overflate med samme belastning.

Avhengig av skråvinkelen, dvs. avhengig av vinkelen a, vil forandring av parallelliteten være stor eller mindre stor. Den må velges slik at en stabil berøring frembringes mellom de brukte friksjonskoblinger, dvs. mellom lamellkanten og båndmaterialet slik at ingen svingebevegelse frembringes. Prøver må foretas for å få frem den optimale stilling. Selv om lamellkantene forsåvidt er laget av et meget motstandsdyk-tig materiale, idet vanlige konstruksjoner er i herdet stål og i hardmetall, som kan rense båndmaterialer av varierende

kvaliteter.

Angående svingaksens stilling i en avstrykerinnretning ifølge oppfinnelsen, må det igjen nevnes at sett fra siden vil aksen kunne tenkes som.strukket opp mot båndets overflate og berøre dette omtrent som en trekkinnretning, dvs. at den er skrå i forhold til båndets bevegelsesretning. Det er ikke viktig i denne forbindelse om aksen gjennomskjærer båndplanet foran eller bak skjærekanten på avstrykerlamellen, idet bare en riktig skråvinkel er viktig. I fullførte installa-sjoner kan dreieaksen være på tvers av midtaksen for torsjonsfjæren eller plasseres foran og bak denne midtakse. Det er heller ikke viktig om dreieaksen er nær avstrykerlegemet for eksempel mellom avstrykerlegemet og lamellen, eller er dannet som en dreieforbindelse mellom foten av avstrykerelementet og avstrykerlegemet, dvs. nedenfor hengslingen for torsjonsfjæren. Naturligvis kan en hengslet forbindelse mellom foten og en komponent montert på holderen også komme i betraktning. Det viktigste er at det frembringes en riktig skråning for dreieaksen i en vinkel a på 75° til 45° i eksemplene. Naturligvis kan denne verdi også være høyere eller mindre i visse anven-de lsestilfeller.

Som en dreieforbindelse er det især tenkt en hylse og en bolt, og det er ikke viktig hvilken komponent hylsen og bolten står i forbindelse med. Som en variant kan også rullelagere tilveiebringes, noe som alltid vil være tilfellet hvor en spesiell følsom justering er ønskelig hvor for eksempel dreieaksen er relativt bratt (a i nærheten av 90°) eller hvor variasjoner oppstår i bare korte perioder, dvs. der hvor det kreves hurtig justering av parallelliteten.

Det har allerede vært nevnt at det ofte er ønskelig med en individull høydejustering av avstrykerelementet i forhold til båndoverflaten. For illustrasjonsformål kan høyde-justeringen sammenfalle med parallellitetsjusteringen slik at en dreining oppnås ved å løsne en bolt som er festet med to muttere og en annen høydestilling fåes ved å skru mutrene opp og ned på bolten. Ved dette arrangement oppstår høydejuste-ringen langs aksen hvor dreiningen for justering av parallelliteten også finner sted. Justering av høyden på denne måte i en liten vinkel sammenlignet med en normal mot båndoverflaten gjør ingen skade. Naturligvis kan en høydejustering finne sted uavhengig av parallellitetsjusteringen og avhengig av de enkelte driftsforhold. Hvis for eksempel avstrykerelementet brukes umiddelbart i området for en reversvalse på transportbåndet, er det ikke sannsynlig med svingninger i parallelliteten. I dette tilfelle kan justering av parallelliteten mellom avstrykerelementets skjærekant og båndoverflaten utelates. Imidlertid kan en høydejustering ofte være ønskelig på grunn av forskjellig slitasje på de enkelte avstrykerelementer over hele båndbredden.

Det er især hensiktsmessig å frembringe lineær justering for innstilling av høydestillingen eller for berørings-trykket for avstrykerlamellen mot båndflaten på elastisk måte slik at mulig slitasje på avstrykerlamellene vil kunne korrigeres automatisk. For å få til dette, hviler en komponent som er festet til avstrykerelementet, især en fot som er laget som en bolt, mot en gummifjær, en stålfjær eller en konstruert eller omkapslet gassfjær. Detaljer i slike utførelser vil bli forklart i detalj i forbindelse med beskrivelsen av figurene. Det viktigste er at aksen for høydejustering strekker seg vesentlig vertikalt i forhold til båndflaten, dvs. ikke skråner slik som dreieaksen som har vært beskrevet i forbindelse med parallellj usteringen.

Grunnen til at høydejusteringens akse strekker seg vertikalt i forhold til båndflaten, er at skråstilling slik som for dreieaksen for justering av parallelliteten, kunne føre til en kraftkomponent som ville forsøke å løfte avstrykerelementet. Denne kraftkomponent vil føre til for høy høyde-justering eller berøringstrykk og fremfor alt hindre avstrykerelementet fra >å falle tilbake til utgangsstillingen som for eksempel som følge av en gjenstridig forurensning eller som resultat av fremspringende deler for eksempel i området ved skjøter på båndflaten, hvor avstrykerelementet blir voldsomt forskjøvet mot torsjonsfjærens virkning slik at den midlertidig løftes vekk fra båndflaten. I denne korte periode hvor den er løftet vekk, vil fjæren løfte hele avstrykerelementet. Når avstrykerlamellen igjen hviler mot båndflaten, blir avstryker elementet trykket tilbake til sin nominelle stilling hvis aksen for høydejustering er riktig innstilt mens det i tilfelle hvor aksen har en skråstilling, vil denne løftede stilling for det meste holdes tilbake på grunn av den nevnte kraftkomponent.

Uavhengig av en manuell eller automatisk parallelljustering eller høydejustering, er det hensiktsmessig i noen tilfeller å utforme avstrykerelementet dreibart rundt en akse som strekker seg vesentlig vertikalt i forhold til båndoverflaten. Hvis en høydejustering langs en akse er tilveiebragt. kan rotasjonsaksen sammenfalle med høydejusteringens akse. Dreining av hele avstrykerelementet rundt rotasjonsaksen brukes under tilbakekjøring, dvs. hvis båndet brukes i begge bevegel-sesretninger. At avstrykerelementet kan dreies, fører til at avstrykerelementet etter stillstand og oppstarting av båndet i motsatt retning, og til at avstrykerelementet vil dreie seg 180° rundt den ovennevnte andre akse slik at avstrykervirkningen også finner sted i tilbakekjøringsstil-lingen. I disse tilfeller må det antas at avstrykerinnretninger er anordnet ved begge tømmeender og kan være av identisk utforming.

Selv om avstrykerelementet ifølge oppfinnelsen i

sin opprinnelige form er især godt egnet for tilbakekjøring selv uten dreining siden torsjonsfjæren gjør det mulig for avstrykerlegemet med den påfestede lamell å brette seg,

noe som frembringer en slepevirkning som er meget skånsom mot båndet men hvor denne tilbakestilling for avstrykerelementet uten dreining har den store ulempe at, til tross for innkjøringen som dannes mellom avstrykerelementet og båndflaten, vil en viss renseeffekt frembringes slik at hele baksiden av avstrykerelementet blir meget tilsmusset etter å ha blitt drevet i tilbakekjøringsstillingen i lengre tid. Dette er meget uønsket siden det ikke er lett å ta noen forholdsregler ved dette sted. Hvis på den annen side avstrykerelementet dreier 180° som i forbindelse med nevnte utvikling, blir avstrykervirkningen frembragt i tilbakekjøringsstillingen på den side som er ment for dette formål slik at tiltakene som er gjort for å beskytte mot tilsmussing, vil virke fullt ut.

Det har allerede vært fremhevet at denn egenskap

med fri dreibarhet kan brukes uavhengig av de andre egenskaper som er nevnt hittil. Naturligvis er enkombinert bruk også mulig, dvs. også i forbindelse med en dreiebevegelse rundt en skråakse for innstilling av parallelliteten og i forbindelse med en høydejustering. Aktiveringstype, enten den er manuell eller automatisk, er også valgfri. Det er viktig at den ledige dreibarhet i avstrykerelementet for innstilling av parallelliteten rundt skråaksen ikke frembringer en dreining på 180° under tilbakekjøring av båndet siden en slik dreining ville forårsake en voldsom forstyrrelse av båndets bane. Dreining over dette punkt kan lett hindres ved hjelp av en dreiebegrenser for parallellitetjusteringen.

De samme prinsipper kan brukes for å konstruere en dreibar bærer som allerede er blitt beskrevet i forbindelse med dreiebevegelsen for å oppnå parallell justering av avstrykerkanten på avstrykerlamellen i forhold til båndflaten. En gjentagelse vil ikke bli gjort her. Det gjelder også denne dreieforbindelse som sideveis kan begrenses hvis det ikke er ønskelig med en dreining på 180° i tilbakestillingen men hvor den automatiske høydejustering er konstruert som en hylse-bolt-forbindelse.

De underliggende bevegelser av avstrykerelementene kan være svært voldsomme især hvor det brukes bånd som har høy hastighet slik at de i korte øyeblikk løftes vekk fra båndflaten og deretter igjen hviler mot båndflaten. Ved disse øyeblikk er hver fjær for å justere slitasjen uten motkraft med den følge at avstrykerelementet blir løftet et lite stykke. En slik løfting kan være uønsket siden avstrykerelementet da først vil drives i en ugunstig berøringsvinkel. For å unngå løftingen, foreslo oppfinnelsen i en utvikling en hydraulisk dempning av fjæren som især kan anvendes i forbindelse med en innkapslet gassfjær. I dette tilfelle er det bare meget langsomme stillingsforandringer langs justeringsaksen som er i stand til å spore slitasje men for det meste utelater bevegelser som kan oppstå på grunn av kort tids avbrytelse av motkraften. Likeledes oppnås gode fjær- og dempeegenskaper hvis en stempelsylinderenhet brukes som fjær hvor det hydrau liske medium er ladet ved hjelp av en gasspute. Nesten en hvilken som helst dempekarakteristikk kan velges på grunn av den hydrauliske virkning. Slike hydro-pneumatisk førte og justerbare avstrykerelementer er imidlertid bare egnet for spesielle oppgaver på grunn av de høye kostnader.

For å iverksette skråstillingen for parallellitets-aksen er det især mulig å tilveiebringe en holder i form av et rør hvor det for eksempel er sveiset på fliker som hver har et hull, og anbragt sideveis med bestemte mellomrom omtrent i den ønskede skråvinkel og som avstrykerelementets føring og feste er festet til. Med sideveis klemming i tilsvarende holdere er det mulig for den rørformede konstruksjon av holderen å dreie seg rundt den langsgående akse ved hjelp av hvilken justeringsaksens skråning eventuelt kan korrigeres eller innstilles. En mulig forandring av avstanden fra undersiden av båndet kan meget lett kompenseres ved å justere holderne for å holde rørendene tilsvarende, noe som vanligvis er meget enkelt siden disse holdere er holdt på gjengede spindler som er forankret til transportbåndets konstruksjon. Aksial-skråningen kan justeres individuelt på denne måte.

Som en variasjon av dette kan en hylse for eksempel sveises til den rørformede holder istedenfor fliken som oppnår samme hensikt hvis bare de gjengede bolter eller gjengede hyl-ser som trenger gjennom hylsen gjøres litt lenger.

Endelig kan en felles fjær tilveiebringes for avstrykerelementene i en enkelt holder, i form av en pneumatisk fjær som er plassert inn i den rørformede holder hvis de enkelte avstrykerelementer føres på en slik måte at de lederender av føttene som peker mot innsiden av rørholderen og hviler mot fjæren. Fjærvirkningens hårdhet kan bestemmes ved en passende trykkbelastning. Som en variasjon av dette kan enhver fot brukes i en vesentlig gasstett føring som for eksempel et stempel som forflyttes ved hjelp av rørholderen når innsiden av røret blir lastet med et tilsvarende gasstrykk.

I den følgende tekst vil illustrative utførelser av oppfinnelsen bli vist på tegningen og forklart i detalj idet fig. 1 viser et sideriss av et avstrykerelement med føring og montert ifølge oppfinnelsen i en første utførelse, fig. 2 viser et riss ifølge fig. 1 av en utførelse med selvjustering av parallelliteten mellom avstrykerkanten på avstrykerlamellen og båndflaten, fig. 3 viser et riss av en annen utførelse av et avstrykerelement med en føring og en montering som i utførelsen ifølge fig. 1, fig. 4 viser et sideriss av en annen utførelse av et avstrykerelement ifølge oppfinnelsen med automatisk parallelljustering og automatisk høydejustering og ved å bruke en gummifjær, fig. 5 viser et riss ifølge fig. 4 som et delriss for å klargjøre mulig bruk av en spiralfjær i stedet for gummifjæren, fig. 6 viser et riss ifølge fig. 4 for å klargjøre bruken av en pneumatisk sylinder eller hydraulisk sylinder istedenfor en elastisk fjær, fig. 7 viser et sideriss av en annen utførelse av oppfinnelsen med manuell justering av parallelliteten og av høyden på avstrykerelementet ved bruk av en hylse, fig. 8 viser et riss av en annen utførelse av oppfinnelsen med en pneumatisk fjær, inkludert en rørformet holder og automatisk justering av parallelliteten, fig. 9 viser et riss ifølge fig. 8 for å klargjøre en variant av en gassfjær, fig. 10 viser et riss ifølge fig. 8 for å klargjøre en annen utførelse av gasfjæren, fig. 11 viser et frontriss av utførelsen ifølge fig. 6, fig. 12 viser et sideriss av en annen utførelse ifølge oppfinnelsen med automatisk parallelljustering og høydejustering ved hjelp av gasstrykk, fig. 13 viser en annen utførelse av oppfinnelsen lik den på fig. 12 men ved bruk av en spiralfjær av stål, fig. 14 viser et riss ifølge fig. 13 som tverrsnitt for å klargjøre en variant uten høydejustering, fig. 15 viser et sideriss av en annen utførelse av oppfinnelsen med et avstrykerblad som renseelement med automatisk parallell- og høydejustering, fig. 16 viser et sideriss av en avstrykerinnretning med to rekker med avstrykerelementer og fig. 17 viser et sideriss av en innretning for å romme del-innretningen på fig. 16 nedenfor et transportbånd med en holder som er båret på føringsstenger.

På fig. 1 er den vesentlige komponent i en avstrykerinnretning ifølge oppfinnelsen vist i form av et avstrykerelement 1 hvor som regel flere elementer er anordnet nærliggende hverandre over og under bildets plan. Hvert avstrykerelement 1 dekker en bredde på omtrent 12 cm slik at med en beltebredde på for eksempel 1 meter, vil åtte slike avstrykerelementer 1 være anordnet nærliggende hverandre.

På et avstrykerlegeme 2 er det plassert en torsjonsfjær 3 nederst, som både har en fjæreffekt og som utvirker føring av en dreiebevegelse rundt dens senterakse. Ved den andre ende av avstrykerlegemet 2 er en avstrykerlamell 4 utstyrt med en hård metall-leppe 7 ved den kant som hviler mot båndet 8, montert ved hjelp av en bolt 5 og en stoppmutter 6. På fig.

1 er funksjonsstillingen gjengitt hvor hårdmetall-leppen 7 skraper mot overflaten av båndet 8. Båndet 8 løper i den

retning som er vist av pilen, idet skrapekreftene frembringes av torsjonsfjæren 3. Ved tilsmussing som ikke kan avskrapes, eller for eksempel når en båndskjøt passerer, vil enheten som dannes av avstrykerlegemet 2 og avstrykerlamellen 4 være i

stand til å unnslippe mot torsjonsfjærens 3 virkning slik at skade både på båndet 8 og på avstrykerelementet 1 vil være så godt som umulig.

Det avstrøkne materiale vil falle fra hårdmetall-leppen 7 på en flik 9 som består av plast som vil sikre at komponentene under ikke blir dekket med avstrøket materiale. Dette er på grunn av at det avstrøkne materiale kan herde seg med tiden slik at tilgjengeligheten til disse komponenter alvorlig kan hindres medmindre forholdsregler taes som ved hjelp av fliken 9.

Torsjonsfjæren 3 er dannet av fire gummiputer 12 som er rommet inn i hjørnene i et firkantet hus 10. Midten av huset 10 er fylt av en firkant 11 som sammen med huset 10 tvinger hver gummipute 12 inn i en vesentlig trekantet form. En fot for eksempel i form av en L-formet vinkel 13 eller andre elementer for å holde avstrykerelementet 1, blir så alltid festet til firkanten 11.

I dette tilfelle er avstrykerelementet holdt i en vinkel 13 på det nedre frie ben hvor det er festet en gjenget bolt 14. Denne er festet ved hjelp av to kantmutre 17 og 18 festet ved hjelp av en låsmutter 19 til en skive 15 som er sveiset på siden til en holder konstruert som et rør 16. Midtaksen 20 på bolten 14, og således hele konstruksjonen som holdes ved hjelp av en gjenget bolt 14, er anordnet på skrå i en vinkel på 75° i forhold til båndets underside. Fremspringet av midtaksen 20 vil positivt berøre båndflaten i en skråstilling bak hårdmetall-leppen 7 slik at parallelliteten mellom hårdmetall-leppen 7 og den nærliggende båndflate blir tapt eller forandret under svingbevegelsen av avstrykerelementet 1 rundt aksen 20 som brukes for å justere parallelliteten.

Etter løsning av låsmutteren 19 og løsning av de to kantmutre 17 og 18, kan hele avstrykerelementet endres langs aksen 20 ved å skru de to mutre 17 og 18 ned eller opp og dessuten kan rotasjonsstillingen rundt aksen 20 innstilles. Manuell innstilling for normal justering av avstrykerelementet i forhold til dette blir således mulig.

Røret 16 som tjener som holder er sideveis båret av holdere forklart i forbindelse med fig. 17, og disse i sin tur er montert på såkalte systemholdere, dvs. på gjengete spindler som henger ned vertikalt fra transportærrammen på begge sider av transportbåndet. Holderne kan brukes både for å utføre en grovhøydejustering av hele røret 16, dets parallelljustering i forhold til båndets underside og, innenfor trange grenser, en forandring av vinkelen a. Røret 16 kan derfor dreies rundt seg selv i holderne og klemmes fast slik at parallelliteten og avstanden mellom røret 16 og båndet 8 kan innstilles. I hvert tilfelle blir vinkelen a oppnådd hvor spissen 21 er på båndets overflate på den ene side og på den annen side på aksen 20 og hvis størrelse er mindre enn 90°, særlig mellom 75 og 45°.

Den viste utførelse på fig. 2 skiller fra den som er forklart ovenfor hovedsakelig ved den måte som avstrykerelementet 1 er festet til skiven 15 på. I denne viste utførel-se er en gjentet hylse 23 festet ved hjelp av to kantmuttere 17 og 18 og festet ved hjelp av en låsmutter 19 hvori en bolt

24 er svingbart festet. Bolten 24 som hviler kant i kant med

den gjengede hylse 23 på den ene side, er aksialt festet til den andre side ved hjelp av en skive 25 og en tagget låseskive 26 slik at justeringen langs aksen 20 fremdeles må utføres ved hjelp av mutrene 18 og 19, men at justeringen rundt aksen 20 foregår automatisk. Naturligvis finnes det muligheter for å forandre stillingen til røret 16 som tjener som holder i denne viste utførelse.

Under innstilling av avstrykerelementet 1 som vist

på fig. 2, er det vesentlig forspenningen med hvilken avstrykerlamellen 4 hviler mot beltet 8 med dens harde metall-leppe 7, som blir justert ved hjelp av tre muttere 17, 18 og 19. Parallelliteten mellom avstrykerlamellen 4 og båndflaten oppnås automatisk ved en dreiebevegelse rundt aksen 20. Det kan lett sees at under dreiebevegelsen av enheten som holdes på bolten 24, vil et kantområde på den hårde metall-leppe 7 skille seg fra båndet mens det andre kantområde vil fortsette å gå dypere inn i båndet 8 på grunn av at det geometriske bevegelsessted for disse to punkter som er en sirkel rundt aksen 20, vil trenge inn i båndflåtene. Den resulterende større skrapevirk-ning på den løftede side av hårdmetall-leppen 7 fører til en returdreining inntil likevekt mellom skrapekreftene gjenopp-rettes over hele lengden av hårdmetall-leppen 7. På denne måte vil avstrykerelementet 1 automatisk justeres også til de midlertidige bånddeformasjoner som møtes av avstrykerinnretningen i løpet av en omdreining.

Den eneste forutsetning for automatisk justering er et visst mellomrom ved siden av hvert avstrykerlamell 4 slik at en begrenset omdreiningsbane blir tilgjengelig. Som et resultat vil denne forutsetning føre til to rekker med avstrykerelementer som gir omhyggelig rensning av båndet og som er forskjøvet i forhold til hverandre og således har et mellomrom fra hverandre som omtrent samsvarer med deres bredde.

Den viste utførelse på fig. 3 skiller seg fra den på fig. 4 bare ved en forskjell i utførelse av avstrykerlegemet 29 og av et avstrykerblad 28 og dets feste til avstrykerlegemet 29. På grunn av den lange utførelse av avstrykerbladet 28 i ett stykke vil det overta avstrykerlamellens og flikens funk-sjoner. Dessuten er denne montering forenklet ved hjelp av en nagle. Denne forenkling kan innføres uten ulemper på grunn av at en justering av parallelliteten eller gjenjustering for å kompensere for slitasje, ikke lenger er nødvendig ved dette punkt, da disse justeringer blir utført bare i området rundt skiven 15 og nær den gjengede bolt 14 ved hjelp av muttere 17, 18 og 19. For den gjenværende del er slitasjen på hårdmetall-leppen 7 ytterst liten slik at høydejusteringen for slitasje-komopensering blir meget sjelden.

I de viste utførelser ifølge figurene 4 og 5, finnes det automatisk justering av forspenningen, dvs. den elastiske forflytning langs en andre akse 40, i tillegg til selvjustering av parallelliteten mellom avstrykerlamellen 4 og båndet 8. Siden omdreiningen for parallelljustering må finne sted rundt skråaksen 20, men at høyjusteringen eller gjenjustering av forspenningen må finne sted rundt en akse 40 som strekker seg vesentlig vertikalt i forhold til båndflaten, er begge funk-sjoner adskilt slik at to bærere finnes uavhengig av hverandre for de to akser 20 og 40.

Ved den nedre ende av vinkelen 13 er det plassert en hengslet bolt 32 som er svingbart rommet inn i en hengslet hylse 33. Aksial bevegelse blir hindret ved hjelp av en klemring mens en tetningskrage sørger for nødvendig forsegling av detette hengsel. Den er brukt for å utføre svingbevegelsen, dvs. parallelljusteringen rundt aksen 20. Den nedre ende av den hengslede hylse 33 er dannet av en bolt som er flyttbart båret inn i en flensbøssing 34. Flensbøssingen har på den ene side et avlangt hull 38 hvori det er en tapp 39 drevet inn i boltdelen. Den nedre ende av bolten hviler mot en gummifjær 36 (fig. 4) eller på en spiralfjær 37 (fig. 5) slik at enheten festet til den hengslede hylse 33 kan forflytte seg vertikalt langs aksen 40 og blir presset oppover på grunn av fjærene henholdsvis 36 eller 35.

På fig. 4 og 5 er den høyeste stilling vist hvor tappen 39 butter mot den øvre ende av det avlange hull 38.

For å frem ytterligere justeringsmuligheter vil én eller flere skiver måtte bli plassert under kraven på flensbøssingen 34 etter løsning av låsmutteren 19 og mutteren 18 slik at hele enheten blir høyere sammenlignet med skiven 15. For den gjenværende del vil denne funksjonsstilling alltid oppstå når belastningen fra båndet 8, som hviler på avstrykerelementet 1, er midlertidig meget svak eller til og med avbrutt som tilfellet ville være hvis avstrykerlegemet 2 blir utformet for å våre sterkt og i tilfelle hvor det er alvorlige deformeringer av båndet. Forspenningen av henholdsvis gummifjæren 36 eller av spiralfjæren 36 kan justeres ved å skru holdemutteren 35 innover i varierende grad. Som regel blir imidlertid holde mutteren 37 skrudd inn til en stopper hvorved den nominelle forspenning oppstår.

I den viste utførelse ifølge fig. 6 blir én av fjærene henholdsvis 36 eller 37 erstattet av en omkapslet gassfjær 44 hvis stempelstang 45 værer den nedre ende av bolten 43 holdt i den hengslede hylse 42. For den gjenværende del er begge de viste utførelser identiske slik at en forklaring av den gene-relle funksjon kan utelates. Sammenlignet med konvensjonelle spiralfjærer eller blokkfjærer av en elastomer, har gassfjærene den fordeel at fjærkraften er omtrent konstant over hele fjær-lengden. Dette gjelder særlig korte fjærvandringer som gjelder i dette tilfelle. Dessuten kan fjæren dempes hydraulisk eller ved en passende oljefylling i gassfjæren som er særlig fordelaktig i forbindelse med avstrykerinnretningen fra oppfinnelsen.

Ved et stort avvik av avstrykerelementet 1, særlig i tilfellet hvor båndene beveger seg meget hurtig, blir kontaktkraften som trykker mot fjærkraften avbrutt i løpet av 1 sekund da avstrykerlamellen 4 blir løftet vekk fra båndet 8. Justering i retning aksen 40 av stempelet 45 for den omkapslede gassfjær 44 er uønsket i denne korte tidsperiode. I dette tilfelle vil hydraulisk dempning sikre at bare en ubetydelig forflytningsavstand skjer i en tilsvarende situasjon slik at avstrykerelementet vesentlig har opprettholdt sin utgangsstil-at

ling etter'berøring er gjenopprettet mot bandet.

Naturligvis vil nødvendige justeringsavstander på grunn av slitasje av hårdmetall-leppen 7 fullt ut kunne utføres ved hjelp av fjæren uten tap av dempningen slik at idelle forhold vil finnes for gjenjustering av slitasjen men med undertrykket gjenjustering under kort tids vekkløfting av avstrykerelementet 1 fra båndet 8 under den hydrauliske dempning.

Den viste utførelse på fig. 7 er direkte sammenlign-bar med den på fig. 1 når det gjelder funksjon. Istedenfor en sideflik 15, er en hylse 47 sveiset på røret 16 som tjener som holder. Bare bolten 14 er av en lengre utførelse for å kunne trenge fullstendig gjennom hylsen 47. Således vil justering oppstå på vanlig måte ved hjelp av kantmuttere 17 og 18 og ved hjelp av en låsemutter 19. Således gjelder den viste utførelse bare en manuell justering både av kontaktkraften for avstryker lamellen mot båndet 8 og av parallelliteten mellom disse to elementer.

Naturligvis kan alle modifikasjoner og utviklinger som er vist på fig. 2-6 også overføres til den viste utførel-se på fig. 7 hvor henholdsvis boltene og flensbøssingene måtte lages lenger.

De viste utførelser på fig. 8, 9 og 10 skiller seg

i hvert tilfelle med hensyn til den elastiske slitasjejuste-ring, idet automatisk parallellinnstilling av avstrykerlamellen 4 i forhold til båndet 8 i alle tilfeller oppsto ved hjelp av en dreiebevegelse rundt aksen 20 idet bæreren er utformet på en særlig måte.

Under torsjonsfjæren 3 er det anordnet et lagerhus

49 hvori to rullelagere er plassert og særlig to kulelagere 48. Disse er brukt for dreibar bæring av en aksel 50 hvor den nedre ende er utført som en bærebolt 51. Bæreren som er utformet på denne måte er festet mot uønsket demontering ved hjelp av klemringer. I motsetning til de viste utførelser som tidligere er prentert, vil senteraksene 40 for dreiebevegelsen av avstrykerelementet 1 strekke seg gjennom midtaksen for torsjonsfjæren på grunn av at denne ikke er viktig for virkemåten. På grunn av at den spesielle utførelse, blir kontaktpunktet mellom hårdmetall-leppen 7 og gjennomtrengningspunktet for midtaksen 40 på bærebolten 41 særlig stor, slik at bærebolten 51 som er dreibar i en hylse 52, også kan forflyttes i aksialretningen holdt på en særlig stabil måte i den viste slepestilling.

Denne stabile slepestilling sikrer at eventuell liten dreiebevegelse rundt aksen 40 oppstår ved kontinuerlig drift fulgt av gjenoppretningskrefter som alltid er sterke. Disse forhold forandrer seg drastisk bare når båndets retning reverseres idet hele systemet vil bli særlig ustabil i forhold til aksen. 40 som en rotasjonsakse slik at avstrykerelementet dreier seg 180° rundt aksen 40. Den minste asymetriske kraft som griper avstrykerlamellen 4 er tilstrekeklig for dette. Således er den spesielle utførelse anvendt i det tilfelle hvor avstrykerelementet i denne viste utførelse også dreies rundt 180° når båndets retning reverseres. Således er den viste

utførelse især passende for reversible bånd.

I den viste utførelse ifølge fig. 8, vil gjenjustering på grunn av slitasjé og av berørihgstrykkreftene mot båndet 8 utføres ved hjelp av en pneumatisk fjær 53 som innsettes inne i røret 16 som tjener som holder og kan lades med forskjellige mengder trykkluft. Den trykker mot den frie ende av bærebolten 51 som følgelig vil forsøke å bevege seg ut av hylsen 52

i aksialretningen for aksen 40. Eventuelt kan en låseinnret-ning anvendes for at den ikke glir helt ut.

De viste utførelser gjengitt på fig. 9 og 10 er forskjellige med hensyn til den elastiske slitasjejus-tering idet den automatiske parallelljustering bare er vist ved hjelp av lagerhuset 49. I den viste utførelse på fig. 9

er en holder 56 sveiset til det borede rør som virker som holder, i hvis holder det er festet en føringshylse 58 ved hjelp av en holdemutter 57. En bærebolt 55 kan rotere og gli inn i aksialretningen i føringshylsen 58.

Den nedre ende av føringshylsen 58 og den fremspringende ende av bærebolten 55 er koblet via en trykkplate til en belg 59 idet platen og belgen er vulkanisert sammen. Innsiden av røret 16 virker som holder og kan plasseres under gasstrykk med en anordning som ikke er vist, slik at gasskrefter skapes som presser sammen belgen 59 og fører til at bærebolten 55 trykkes inn i føringshylsen 58. Disse krefter anvendes som en fjæreffekt.

Denne anordning har også den fordel at bærebolten 55 kan fjernes fra føringshylsen 58 uten ytterligere manipulering. En slik fordel kan ikke tilbys ved den viste utførelse på fig. 10 på grunn av at belgen 60 er meget videre og er permanent forbundet med dens frie ende til bærebolten 55 ved hjelp av en klemring. Ikke desto mindre har den viste utførelse også spesielle fordeler. Belgområdet er mye større slik at mindre bøyning kreves for samme justeringsavstand noe som har en fordelaktig innvirkning på levetiden.

På fig. 11 er et frontriss av den viste utførelse på fig. 4 vist. I dette riss blir utformingen av avstrykerlamellen 4 klar og likeledes den symmetriske stilling for aksene 20 og

40 i sideretning i forhold til avstrykerlamellen 4 og således den hårde metall-leppe 7. For den gjenværende del er de samme komponenter benevnt med samme referansesymboler. Også en U-formet brakett 13' er gjengitt istedenfor en L-formet vinkel 13 som er uten betydning i forbindelse med oppfinnelsen.

Den viste utførelse på fig. 12 skiller seg fra de

som er beskrevet før ved at den hengslede forbindelse for å danne omdreiningsaksen 20 for parallell justering er anordnet over torsjonsfjærhengselet 3, dvs. mellom avstrykerlamellen 4 og en hengslet bolt 61 som danner avstrykerlegemet. Denne hengslede bolt 61 er omgitt av en hengslet hylse 62 som er sveiset til avstrykerlamellen 4 og sammen er disse to deler festet ved hjelp av en låsering 63. På grunn av den bratte vinkel i aksen 20 er det tilveiebragt en sideveis begrensning av omdreiningsbevegelsen for den hengslede hylse 62 rundt heng-selbolten 61, for eksempel i form av et avlangt hull i hylsen 62 og en tapp (ikke vist i hvert tilfelle) i den hengslede bolt 61. Omdreiningsbevegelsen kan begrenses på denne måte for eksempel til 10 - 15° på begge sider av midtstillingen.

Foten av avstrykerelementet 1 er igjen dannet av en vinkel 13 som er nærliggende et stempel 65. Dette stempel passer inn i en sylinder 64 som er sveiset til røret 16 som danner holderen. I det nedre område av stempelet 65 kan det sees to tetningskrager 66 som i hvert tilfelle er holdt direkte nærliggende en flens på stempelet 65. Mellom den øvre flens og en holdemutter 69 skrudd på sylinderen 64, er det plassert en fjær 68 som presser stempelet nedover inn i den viste stilling.

Sylinderen 64 er forsynt på undersiden med en åpning 67 gjennom hvilken et trykkmedium som er innført i røret 16

kan virke på stempelet 65. Med et passende trykk - trykkluft er å foretrekke som trykkmedium - blir stempelet 65 løftet mot fjærvirkningen 68 slik at dette arrangement kan brukes for å innstille høydejusteringen eller justeringen for berøringstrykk-kraften på avstrykerelementet 1 mot båndflaten 8.

For den gjenværende del blir stempelet 65 holdt dreibart i sylinderen 64 slik at denne viste utførelse også passer for tilbakekjøring hvor avstrykerelementet dreies 180° rundt aksen 40.

I den viste utførelse ifølge fig. 13 er konstruksjonen over vinkelen 13 identisk med den som er vist på fig. 12. Vinkelen 13 er nærliggende bunnen av en avtrappet bolt 70 som er ført inn i en bøssing 71 sveiset til røret 16. Mellom trinnet på den avtrappede bolt 70 og den nedre ende av bøssin-gen 71 er det installert en fjær 72 som har en tendens til å løfte hele avstrykerelementet. En klemring 73 festet til den nedre ende av avtrapningsbolten 70 danner en stopper som begrenser løftebevegelsen fra fjæren 72 i en oppadgående retning.

Det vil igjen klart framgå at avtrappingsbolten 79, bøssingen 71 og fjæren 72 som helhet gjør det mulig å justere høyden og således berøringstrykkraften på avstrykerelementet mot båndflaten mens en svingbevegelse rundt aksen 20 utvirker en innstilling av parallelliteten mellom avstrykerlamellen 4

og håndflatene. I denne viste utførelse er en svingbegrenser vist i form av et avlangt hull 77 og en tapp 74. Den viste utførelse passer også for tilbakekjøring med en omdreining av hele elementet på 180° med en reversering av båndets bevegelsesretning .

Fig. 14 er ment å klargjøre de muligheter som finnes for variasjon av innretningen ifølge oppfinnelsen. Konstruksjonen over vinkelen 13 er igjen identisk med den som er vist på fig. 13. Istedenfor automatisk høydetilpasning er det bare mulig å dreie en bolt inn i en hylse 75 som utvirkes ved hjelp av en passende klemring 76. Således er det mulig i den viste utførelse på fig. 14 automatisk å innstille parallelliteten men ikke høyden. På den annen side passer denne viste utførel-se for tilbakekjøring siden hele elementet automatisk vendes 180° når båndets bevegelsesretning reverseres.

På fig. 15, lik den viste utførelse på fig. 3, er det tilveiebragt et avstrykerblad 90 som er forsynt med en bakre del 91 som integrert komponent. Med den bakre del 91 er det anordnet et boret hull 92 i hvilket en hengselbolt 93 er dreibart båret og festet mot aksial forflytning ved hjelp av en klemring 94. Det det er derfor ved dette punkt at svingbevegelsen for innstilling av parallelliteten mellom hårdmetall-leppen 7 og båndflaten frembringes. Området nedenfor torsjonsfjærhengselet 3 er konstruert på samme måte som i den viste utførelse på fig. 13 slik at en beskrivelse kan utelates på dette punkt.

Avstrykerbladet 90 fortsetter nedover langs bredden på hårdmetall-leppen 7 omtrent til den øvre kant av røret 16 slik at det virker som en flik. Den nedre ende av avstrykerbladet 90 må således plasseres over røret 16 slik at en dreining av hele avstrykerelementet forbi røret 16 er mulig i til-bakekjøringsstillingen .

På fig. 16 er det vist et arrangement med avstrykerelementet 1 i to rekker bak hverandre. En mulighet er at den ene rekke er anordnet forskjøvet omtrent halve bredden av et avstrykerelement 1 sammenlignet med den andre rekke slik at avstrykerlamellene er anordnet vekselvis. Meget omhyggelig rensing av båndflaten oppnås på denne måte og noen områder som for eksempel overlappingsområdet blir til og med avstrøket to ganger.

I den viste utførelse finnes et separat rør 16 for hver rekke med avstrykerelementer idet hvert avstrykerelement er forankret på samme måte som i den viste utførelse på fig. 7. Således er en hylse sveiset i hvert tilfelle til røret som tjener som holder gjennom hvilken en gjenget bolt passerer som er holdt ved hjelp av muttere inkludert en låsemutter. Konstruksjonen over torsjonsfjærhengslene samsvarer med fig. 13 som ikke er vist i detalj.

Det vil lett fremgå at et enkelt rør også kan brukes som en holder hvor det er festet fliker 15 på samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. 1 på fremsiden og på baksiden. Således er det ikke en betingelse at de to rør også brukes for to rekker med avstrykerelementer.

De to rør 16 som er plassert bak hverandre og som brukes som holdere, er ført sammen ved sidene ved hjelp av en sideplate 78 hvortil en rørstump 80 er sveiset på utsiden.

Det egentlige feste for enheten som består av de to rør inkludert tilleggsdeler, finner sted på denne rørstump. En slik festemetode er vist ved hjelp av eksempel på fig. 17. Holderen 86 som er forsynt med et hull, brukes for å romme rørstumpen 80 idet indikerte skruer gjør det mulig for rørstumpen 80 å holde seg klemt inne i det borede hull 89 i holderen 86.

Holderen 86 er nøyaktig ført ved hjelp av de to føringsstenger 85 idet føringsstengene er dreibart opphengt i holderens 86 område og deres andre ender er konstruert som torsjonsfjærhengsler 84.

De to torsjonsfjærhengsler utvirker en oppadrettet forspenning mot føringsstangen 85 slik at holderen 86 beveger ser oppover mot båndflaten.

Torsjonsfjærhengslene 84 er i sin tur festet til en systemholder 87 som er justerbar i høyden langs en spindel 82, ved hjelp av muttere 83. Spindelen har øverst en skrueforbin-delsesplate 81 som er skrudd til konstruksjonen for transportbåndet. Denne festemåte ved hjelp av en skrueforbindelses-plate 81 og en spindel 82 tør være kjent. Systemholderen 87 bærer også en stopper 88 som begrenser dreiebevegelsen 85 for føringsstengene i retning mot klokken.

Under en ny installering eller når avstrykerinnretningen justeres fra begynnelsen, blir systemholderen 87 først skrudd mot båndet på hver side av båndet ved justering av mutrene 83, inntil avstrykerelementene hviler mot båndflaten med en særlig gjennomsnittlig forspenning. Etter at system-holderne 87 er festet i stilling og klemmer rørstumpene 80 fast i holderne 86, vil hvert avstrykerelement kunne justeres individuelt i forhold til båndflaten på den måte som er beskrevet flere ganger tidligere. I løpet av denne fremgangs-måte kan oppmerksomheten rettes mot en båndform som skiller seg fra en plan form. Parallelliteten mellom de enkelte avstrykerlameller og båndflaten vil finne sted automatisk på den måte som er beskrevet slik at hele arbeidet kan fullføres.

De viste utførelser som er beskrevet ovenfor, angår hele tiden avstrykerlameller eller avstrykerblad idet skjære-kantene på disse blir innstilt mot bevegelsesretningen og således fører til en avskallingseffekt. Selv om denne type avstryker er foretrukket ifølge oppfinnelsen, er det ikke en betingelse for vellykket bruk av oppfinnelsen. Den manuelle eller automatiske justering av parallelliteten og av berørings-trykkraften på et avstrykerelement mot båndflaten kan også ut-føres tilfredsstillende i forbindelse med avstrykere som er vertikale i forhold til båndflaten eller til og med med avstry kere som er trukket som en slepeinnretning. Således vil disse konstruksjonstyper direkte dekkes av oppfinnelsen.

Claims (24)

1. Avstrykeranordning for tilbakeløpsområdet av transportbånd, omfattende en stillbar, stasjonær eller en elastisk båret støtte (16) på tvers av båndets (8) bevegelsesretning, og flere avstrykerelementer (1) som hvert holdes ved føtter (13) og som blir holdt nærliggende hverandre eventuelt i to rekker, ved stø tten (16) og som hvert bærer en avstrykerlamell (4) hhv. et avstrykerblad innstilt skrellende mot båndløperetnin-gen, som blir holdt ved hjelp av et avstrykerlegeme (2) og som er lagret hengslet og elastisk ved hjelp av en torsjonsfjær (3) mellom hver fot (13) og dette avstrykerlegeme, idet hvert avstrykerelement (1) er svingbart om en akse (20) for automatisk opprettholdelse av avstrykerlamellens (4) parallellitet med båndet (8), KARAKTERISERT VED at minst hver avstrykerlamell (4) hhv. hvert avstrykerblad er svingbar om aksen (20), at aksen (20) på båndets (8) side som vender mot avstrykerelementet (1) danner en vinkel a med det motlø pende båndavsnitt som er mindre enn 90°, altså skjærer båndplanet, og at det er anordnet en fri lagring (92, 93, 48) for svingingen for opprettholdelse av parallelliteten.

2. Avstrykeranordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at avstrykerelementets (1) svingestilling er fikserbar.

3. Avstrykeranordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at avstrykerelement (1) er lagret fritt dreibart om svingeaksen (20).

4. Avstrykeranordning ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at svingeområdet er begrenset, særlig til en svinge-vinkel fra 10 - 15° til begge sider av midtstillingen.

5. Avstrykeranordning ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at det er anordnet stoppere (74, 75) for begrensning av svingevinkelen.

6. Avstrykeranordning ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at stopperne er dannet ved hjelp av veggene i et avlangt hull (77) for en stift (74) som er bevegelig deri.

7. Avstrykeranordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at svingeaksen (20) er dannet ved hjelp av en svingeforbindelse mellom avstrykerlamellen (4/62) og avstrykerlegemet (3/61) (fig. 12).

8. Avstrykeranordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at svingeaksen (20) er dannet ved hjelp av en svingeforbindelse mellom foten (13/32) og byggedelen (33, fig. 4) som holdes på støtten (16).

9. Avstrykeranordning ifølge krav 7 eller 8, KARAKTERISERT VED at svingeforbindelsen er dannet ved hjelp av en boring (92) i den ene del (90/91) og en tapp (93) på den andre del (3) (fig. 15).

10. Avstrykeranordning ifølge krav 7 eller 8, KARAKTERISERT VED at svingeforbindelsen er dannet ved hjelp av et rullelager (48, fig. 8).

11. Avstrykeranordning ifølge ett av kravene 1-10, KARAKTERISERT VED at hvert avstrykerelement er fritt dreibart om en andre akse (40), som forløper i det vesentlige vertikalt med båndavsnittet (8) som avstrykes og, sett i båndets (8) løperetning, krysser båndavsnittet (8) før avstrykerelementets (1) hhv. avstrykerbladets (90) skjærekant.

12. Avstrykeranordning ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at den fritt dreibare lagring er anordnet mellom foten (13/70) og en byggedel (71) som holdes på stø tten (16), og at den ene del er utformet som stift og den andre del som hylse (f.eks. fig. 15).

13. Avstrykeranordning ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at den dreibare lagring er utformet forskyvbar i midtaksens (40) lengderetning hhv. holdes forskyvbar i båndets retning.

14. Avstrykeranordning ifølge, krav 13, KARAKTERISERT VED at den dreibare lagring er fjærbelastet i forskyvningsretningen på en slik måte at avstrykerelementet (1) trykkes mot det avstrøkne båndavsnitt (8).

15. Avstrykeranordning ifølge krav 14, KARAKTERISERT VED at det som fjær er anordnet en gummifjær (36), en stålfjær (37), en gassfjær (44, 45) eller en hydraulisk stempel-sylinderenhet med et gasspolster.

16. Avstrykeranordning ifølge krav 15, KARAKTERISERT VED at gummifjæren (36), stålfjæren (37) eller gassfjæren (44) er hydraulisk dempet.

17. Avstrykeranordning ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at det på støtten (16) er festet en tunge (15) og et røravsnitt (47) hvor det deri holdes en gjengehylse (23) høydeinnstillbar, og at en bolt (24) i gjengehylsen (23) festet ved avstrykerelementets (1) fot er dreibart lagret.

18. Avstrykeranordning ifølge krav 14 eller 17, KARAKTERISERT VED at den nedre ende av bolten hviler på en fjær (36; 37), som på sin side holdes av en hode- eller kappe-mutter (35) påskrudd en gjengehylse (34).

19. Avstrykeranordning ifølge krav 1 og 14, KARAKTERISERT VED at støtten er utformet som rør (16), at røret (16) bærer føringer (52) i antallet av avstrykerelementene (1), hvilke føringer (52) er åpne mot rørets (16) indre, og at avstrykerelementets (1) fot (51) støtter seg i hver føring med sin frie ende på en oppblåsbar slangefjær (53) innenfor røret (16) (fig. 8).

20. Avstrykeranordning ifølge krav 1 og 14, KARAKTERISERT VED at støtten er utformet som rør (16), at røret (16) bærer sokkel (56) i antallet av avstrykerelementene (1), hvilken sokkel er åpen mot rørets indre, at hvert avstryker-elements (1) fot består av en føringshylse (58) med en bolt (55) lagret forskyvbar dreibart i lengderetningen, at det er anordnet en tetningsmansjett (59, 60) mellom bolten (55) og føringshylsen (58), og at røret (16) kan settes under et fore-gitt gasstrykk som kan velges på forhånd.

21. Avstrykeranordning ifølge ett av kravene 17 - 20, KARAKTERISERT VED at det mellom hver føringshylse (58) hhv. hver fø ring i form av en sylinder (64) og hver deri opptatt bolt (65) er anordnet en tetning (66), særlig som O-ring eller som tetningsmansjett.

22. Avstrykeranordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at støtten er utformet som rør (16) , at det på hver ende av røret er anordnet en holder (86) for klemmende mottak av røret (16), og at hver holder (86) er fjærbelastet i retning mot beltebåndets (8) underside ved hjelp av en gummitorsjonsfjær (84).

23. Avstrykeranordning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det er anordnet to rekker av avstrykerelementer (1), at hver rekke holdes av et rør (16) som støtte, at det på rørets (16) ender er anbragt sideplater (78), som på sine yttersider bærer en rørstump (80), at hver rør-stump (80) mottas klemmende i en holder (86), og at hver holder (86) er fjærbelastet i retning mot beltebåndets underside ved hjelp av minst én gummitorsjonsfjær (84).

24. Avstrykeranordning ifølge krav 22 KARAKTERISERT VED at holderen (86) føres ved hjelp av to styre-stenger (85), hvis ene ende er svingbart lagret på holderen (86) og hvis andre ende er svingbart lagret på en systemstøtte (87) , idet minst ett av leddene er utformet som gummitorsjonsfjær (84).