NO872169L - Anordning for rensing av abrasive flater i bevegelse. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører anordninger for rensing av sandslipingsapparater, og særlig anordninger for rutinemessig rensing av sandslipingsbelter under daglig drift.

Kommersielle sandslipingsprosesser gjennomføres ved anvendelse av bredbeltede sandslipere, for at tre- eller partikkel-platemateriale skal få et ønsket overflateutseende. De bredbeltede sandslipere forekommer i mange versjoner og størrelser, fra relativt enkle maskiner med en enkelt kontaktrulle som er forbundet med et perifert sandslipingsbelte, til store og kompliserte flerrullemaskiner med kontinuerlige belter av stor lengde. Under sandslipingen vil overflaten av det abrasive belte fylles eller lades med materiale som er løsrevet fra trevirke som behandles, og belteoverflaten blir derved glassert. Glasseringen vil til sist hemme sandslipingen, da den gir en glatt overflate som er uegnet for sandsliping. I industrien var det tidligere vanlig praksis at de tilstoppede sandslipingsbelter helt enkelt ble kassert etter å være glassert. Dette var enødsel og kostbar fremgangsmåte. Dette gjaldt både prisen for beltene og maskin-dødtiden under utskifting av belter. I visse tilfeller måtte et helt anlegg stoppes, når det var nødvendig å skifte slipebelte i én enkelt sandslipingsmaskin.

En løsning på problemet er å fjerne beltene fra maskinen og plassere dem på en rulleanordning hvor de rengjøres ved å skures med et løsningsmiddel. Beltene opphenges deretter for å tørkes ca. en dag. Derved unngås sløsingen grunnet kassering av beltene. Problemet med maskindødtiden under utskifting av belte blir imidlertid ikke løst, da det fremdeles kreves hyppig belteutskifting.

Det har vist seg at naturlig eller syntetisk gummi, såsom porøs natur-rågummi, kan anvendes for fjerning av det overflødige materiale fra beltesonene mellom de abrasive materialer. Teorien er at det overflødige materiale ikke gnies bort på grunn av den abrasive virkning, men i stedet plukkes ut som små materialkuler. Kulene dannes når det utvikles varme på grunn av friksjonen mellom gummien og beltet, og materialet smelter og løsner. Hittil kjente anordninger og metoder for anvendelse av rågummi for slik rengjøring har imidlertid vist seg å være utilfredsstil-lende. Det er ikke praktisk mulig å foreta kommersiell sandslip ing ved bruk av en håndbåret anordning. Det er heller ikke tilrådelig å benytte apparater som krever justering av den bredbeltede sandslipers arbeidsflate, for å gi rom for en renseblokk.

Foreliggende oppfinnelse har som hovedformål å frembringe en renseanordning for en bredbelte-sandsliper, og frembringe en slik renseanordning som kan forbindes med en eksisterende bredbelte-sandsliper, og frembringe en slik renseanordning som automatisk kan bringe en renseblokk av naturgummi i kontakt med sandslipingsflaten under vanlig drift, og frembringe en slik renseblokk med en ramme og et sylindersystem for opplagring av en nedadragende patron - på gummiblokkmontasje, og frembringe en slik renseanordning med en sylindertrykkompensator, for opprettholdelse av patron- og blokkmontasjen i funksjonsstilling på et sandslipingsbelte, og ved et valgt trykk mot sandslipings-beltet, og frembringe en slik renseanordning som vil kompensere for den endrede tyngde av patron- og blokkmontasjen når blokken bortslites under bruk, og frembringe en slik renseanordning med et programmerbart apparat for automatisk kompensering for tyngden av patron- og blokkmontasjen, når tyngden varierer under bruk, og å frembringe en slik renseanordning som er relativt enkel i bruk, økonomisk rimelig i fremstilling, og særlig godt egnet for den tiltenkte bruk.

Andre formål og fortrinn ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse, i tilknytning til de medfølgende tegninger, av visse utførelsesformer av oppfinnelsen.

En anordning for rensing eller tømming av abrasive flater, f.eks. belter som benyttes ved sandsliping av trevirke, omfatter en ramme som er fastgjort til rammen av en belteslipemaskin. En holder- eller patronmontasje er forbundet med rammen og opptar en blokk av rensemateriale av naturgummi eller syntetisk gummi. Blokken bringes selektivt i abrasiv kontakt med et løpende belte, for rengjøring. Holdermontasjens bevegelse styres ved hjelp av tilbaketrekkings- og fremskyvingsinnretninger, eksempelvis et sylindersystem som kan være trykkvæske- eller trykkgassdrevet. Holdermontasjen kan også beveges ved anvendelse av mekaniske drivmidler. Hydrauliske tilbaketrekkings- eller løftesylinder-aggregater ved hver ende av rammen kan løfte patronmontasjen og blokken i retning ut av kontakt med slipebeltet. Et midtre trykkfluidums- eller fremskyvings-sylinderaggregat benyttes for å overvinne den oppadrettede kraft fra de to ytre sylinderaggregater, og derved tvinge blokken i virksomt anlegg mot beltet, når dette er ønskelig. Det kan ved foreliggende oppfinnelse anvendes et enkelt og dobbeltvirkende, hydraulisk sylinderaggregat som derved vil tjene både for tilbaketrekking og fremskyving. Det er opprettet kontrollsystem for regulering av berøringstiden med beltet i avhengighet av driftsforholdene. Kontrollsystemet kan også benyttes til å justere trykket i sylindrene, for kompensering av den endrede tyngde av blokken som bortslites under bruk.

Porøs natur-rågummi har vist seg særlig egnet for anvendelse i overensstemmelse med oppfinnelsen, selv om det i prinsippet også kan brukes alternative, syntetiske eller naturlige gummi-materialer. En blokk av gummi med en høyde av ca. 168,5 mm og en tykkelse av 50,8 mm har i praksis vist seg å være tilstrekkelig. Blokkens bredde avhenger av bredden av det slipebelte som skal renses, og denne kan variere i betydelig grad. Hvis beltet f.eks. har en bredde av 914,5 mm, blir blokken tilkappet med en bredde av ca. 901,5 mm. Av høyden på 168,5 mm kan ca. 143 mm utnyttes, mens de gjenstående 25 mm skal omgripes av patronmontasjen og forhindre at denne bringes i kontakt med slipebeltet når blokken er nedslipt. En slik blokk veier ca. 6,7 kg og patronmontasjen ca. 1,8 kg. Systemet må følgelig kunne bære og kompensere en opphengt tyngde av ca. 8,5 kg.

Ved mange maskiner kan blokken være 12,7 mm smalere enn bredden av slipebeltet, fordi beltet bringes i svingning på kjent måte under slipingen. I mange maskiner oscillerer beltet 12,5-19,0 mm i sideretning for å øke slipevirkningen. Da beltet dreies på vanlig måte under den foreliggende renseprosess, vil det fortsette å oscillere grunnet løperullens svingebevegelse som også overføres til renseblokken.

I praksis har en gummiblokkhøyde av 152,5 mm vist seg å være tilfredsstillende. Tidslengden for berøringen mellom gummiblokken og slipebeltet varierer med beltets grovhetsgrad, idet eksempelvis 220-sandpapir krever en berøringstid av bare 6 sekunder mens et belte av grovhet 60 krever ca. 35 sekunders berøringstid. Videre vil gummimengden som forbrukes under hver renseprosess variere, idet eksempelvis et belte av grovhet 100 ikke vil forbruke mer enn 1,6 mm av gummiblokken pr. rensing, mens det ved et belte av grovhet 60 kan medgå opptil 3,2 mm pr. rensing. Et forbruk av 3,2 mm pr. rensing gir 8 rensinger pr. 2,5 cm eller 45 rensinger pr. blokk. I forbindelse med belte med lengde 1905 mm og bredde 914 mm har en blokk av høyde 152,5 mm i praksis vist seg å vare gjennom 6-8 normale arbeidsskift, avhengig av grovheten hos beltene som renses.

Det kan benyttes sensorer for å spore når beltet er fylt i slik grad at det krever rensing, men kyndige operatører kan oppdage ved bruk når et belte er fullt. Slipemaskinen vil f.eks. trekke mer strøm når beltet er fullt. Videre vil gjenstanden som slipes ha tendens til å sprette tilbake fra maskinen, når beltet fylles. Endelig vil slipte plater som forlater maskinen, være påført lyse streker når beltet fylles. I ethvert av disse tilfeller bør operatøren sørge for at beltet renses. Ved anvendelse av relativt harde tresorter har det i praksis vist seg nødvendig å rense beltene etterat ca. 4 kubikkmeter trevirke er ført gjennom bredbeltesliperen.

Patronmontasjen for fastholding av gummiblokken kan være av éngangstype, slik at operatøren bare behøver å innføre en ny kombinasjon av patronmontasje og gummiblokk, når den utnyttbare del av gummiblokken er oppbrukt. Patronen innbefatter en langsgående flens som er dimensjonert for å opptas på en motkile som er fastgjort til renseanordningens hovedramme. En klolign-ende konstruksjon som rager nedad fra motkile-opptakerflensen, tjener for omgriping og sikker fastholding av et parti av gummiblokken. Patronmontasjen er tilvirket i to halvdeler som sammenholdes av nagler eller andre forbindelsesdeler, for å kunne anbringes rundt gummiblokken og fastholde denne på effektiv måte.

Renseanordningens ramme fastgjøres til en eksisterende bredbeltesliper, og en adkomståpning utskjæres i sliperhuset. Adkomståpningens størrelse holdes på et minimum, for ikke å innvirke i vesentlig grad på undertrykket i sliperhuset. Sliperen omfatter en vakuuminnretning for fjerning av det løsslipte materiale fra sonen, og det er viktig at det ikke anordnes noen luftkilde nær vakuuminnretningens utløpsslange.

En undertrykk-avtetningsflens er montert på rammens innmatings-side, for avtetting av innretningen, og blokken er innpasset mellom tetningsflensen og rammens hoveddel.

For at patronmontasjen skal kunne utskiftes, er rammen svingbar om den ene ende og kan dreies bort fra sliperhuset, slikk at en patron kan fjernes fra rammen og en ny plasseres på denne. Det er tatt i betraktning at foreliggende anordning kan benyttes på slipere av ulike typer som kan kreve en horisontal plassering av rammen, og i så fall vil rammemontasjen svinges horisontalt bort fra sliperhuset.

Rammen har fortrinnsvis en størrelse som er passende for opptakelse av det bredeste belte som kan benyttes på en spesiell maskin, men som kan justeres for opptakelse av belter av mindre dimensjoner. Det brukes således ofte slipemaskiner med bredde av 914-1067 mm, og det har vist seg at en 1067 mm ramme kan tilpasses for bruk ved rensing av 914 mm maskinbelter. For å gjennomføre dette, er det ved hver ende av den kortere patron og blokk anbragt patronavstandsholdere, slik at blokken sentreres over det smaleste slipebelte. Ved den ene ende av patronen er den tilknyttede patronavstandsholder utstyrt med en plate for fastholding av enheten i stilling. Det er anordnet en justerskrue for opptakelse av endeklaringen og redusering av patronvibrasjonen.

En plate som tjener som utmatingsstøtte for blokken under

bruk, strekker seg fra renseanordningens hovedramme langs blokken i funksjonsstillingen, og platesiden er belagt med et plastmateriale såsom UMHV, for å unngå at gummiblokken griper metallplaten, hvorved hevingen og senkingen av blokken lettes. Blokken er

plassert i berøringsanlegg mot platen, for å minske tapet av undertrykk.

Fluidumssylindrene er forbundet med luftledninger som er tilkoplet bredbeltesliperens trykkluftkilde, slik at sliperen ikke kan være i funksjon uten at det overføres luft til sylindrene. Dette er viktig fordi sylindrene ikke vil holde blokken ute av kontakt med løperullen når systemet er helt avstengt, slik at blokken i stedet hviler på rullen. Når sliperen startes, vil det imidlertid øyeblikkelig overføres luft til de ytre sylindre, for at blokken skal løftes til nøytralstillingen.

Ved en første versjon av foreliggende oppfinnelse omfatter systemet en pneumatisk avbryter for regulering av berøringstiden mellom gummiblokken og slipebeltet. Operatøren innstiller avbryteren på grunnlag av empiriske data som er innhentet ved bruk, men tiden vil variere i avhengighet av slipebeltets grovhet eller skarphet. I dette tilfelle innstilles trykket i de ytre sylindre, i likhet med trykket i midtsylinderen. Det nedadvirk-ende sylinderaggregat innstilles for opprettelse av en nedadrettet kraft som er større enn den oppadrettede kraft fra de forente yttersylindre, hvorved det opprettes et differansetrykk som tvinger blokken nedad i anlegg mot slipebeltet. Denne trykkdifferanse er på et par kilo og vil ikke variere mens blokken bortslites. Det innstilles derfor på et middeltrykk som i realiteten vil være ideelt for blokken bare etterat halvdelen av denne er bortslitt. Dette system kan imidlertid benyttes av økonomiske grunner for å spare omkostninger.

Ved en andre versjon av oppfinnelsen benyttes en programmerbar kontroller for telling av antallet rensinger og utleding av vekttapet i forbindelse med hver rensing. På grunnlag av dette vekttap kan det foretas omberegning av de trykk som behøves i sylinderaggregatene for opprettelse av en foretrukket trykkforskjell, for optimalisering av det trykk, målt i kilo pr. kvadratcentimeter (kg/cm<2>) som overføres til slipebeltet. Kontrolleren programmeres for variering av beregningene basert på grovhetsgraden av slipebeltet som anvendes, og operatøren må overføre denne informasjon (grovhetsgraden) til den programmerbare kontroller under bruk.

Ved en andre, alternativ versjon vil systemet også variere med slipebeltets grovhetsgrad som innføres av operatøren. I systemet benyttes imidlertid en lineærposisjons-måleranordning for beregning av størrelsen av den gjenværende gummiblokk hver gang denne skal brukes, slik at tyngden av patron- og blokkmon-tas jen kan beregnes mer nøyaktig. Kontrolleren kan derved gjennomføre nøyaktigere regulering av trykket i sylinderaggregatene, for opprettelse av det optimale, nedadrettede trykk.

Det henvises til de medfølgende tegninger som viser utfør-elsesformer av oppfinnelsen, og hvori:

Figur 1 viser et perspektivriss av en renseanordning ifølge oppfinnelsen, som er plassert i stilling på en bredbeltesliper, og hvor skjulte deler av slipebeltet og rullemontasjene er vist med brutte linjer. Figur 2 viser et forstørret del-sideriss, med visse partier utelatt, av sliperen med påmontert renseanordning. Figur 3 viser et forstørret, fremre del-enderiss av renseanordningen og bredbeltesliperen, hvor det med brutte linjer er vist en del av renseanordningen i overdreven svingestilling. Figur 4 viser et forstørret, øvre del-planriss, med visse partier utelatt, av renseanordningen og sliperen. Figur 5 viser et forstørret del-enderiss, med visse partier utelatt, av renseanordningen og sliperen. Figur 6 viser et forstørret delsnitt langs linjen 6-6 i figur 3. Figur 7 viser et perspektivriss av en patronmontasje i renseanordningen, med innsatt gummirenseblokk. Figur 8 viser et forstørret del-enderiss, med visse partier utelatt, av patronmontasjen og gummiblokken. Figur 9 viser et forstørret, fremre del-enderiss, med visse partier utelatt, av en modifisert patronmontasje med en patronavstandsholder. Figur 10 viser et skjematisk koplingsdiagram for en første utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 11 viser et skjematisk koplingsdiagram for en andre utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 12 viser et skjematisk koplingsdiagram for den tredje utførelsesform av oppfinnelsen.

Utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse er i nødvendig utstrekning beskrevet detaljert i det etterfølgende, men det påpekes at de beskrevne utførelsesformer utelukkende er utførel-seseksempler av oppfinnelsen, som kan fremtre i ulike former.

De spesielle, konstruksjonsmessige og funksjonsmessige detaljer som er beskrevet er derfor ikke å oppfatte som begrensende, men utelukkende som et grunnlag for kravene og som et representativt grunnlag for å lære den fagkyndige hvordan oppfinnelsen kan benyttes på forskjellige måter i praktisk talt enhver dertil egnet konstruksjon.

Det er i tegningene vist en renseanordning 1 for bredbelte-slipere, som er fastgjort til et abrasivt apparat, såsom en bredbeltesliper 3. Renseanordningen 1 omfatter en hovedramme 5 som, gjennom en adkomståpning, strekker seg inn i et innerkammer 6 i sliperen 3. En holdermontasje 8 strekker seg nedad fra et bæreelement, såsom et monteringsrør 9. Røret 9 er forbundet med tilbaketrekkingsinnretninger i form av første og andre, trykk-fluidumsdrevne løftesylindere 11 og 12. En fremskyvingsinnret-ning, bestående av en midtre, fluidumsdrevet trykksylinder 14 som er montert på røret 9, kan utøve et nedadrettet trykk mot holdermontasjen 8. Innretningen 1 styres av en operatør ved hjelp av et bryterskap 10.

Holder-(patron-)montasjen 8 omfatter en patronholder 16 som er forbundet med hver av fluidumssylindrene 11, 12 og 14 og rager nedad fra disse. En patron 17 er innrettet for glidebevegelse på patronholderen 16, og for fastholding av en renseblokk 19. Den viste renseblokk 19 antas tilvirket av porøs natur-rågummi.

Bredbeltesliperen 3 som renseanordningen 1 er påmontert, omfatter et ytterhus 22 med et arbeidsbord 23 med et ovenpåligg-ende transportørbelte 24. Det er anordnet egnede drivmidler (ikke vist), i form av elektromotorer e.l., for overføring av kraft til transportøren 24 og til én eller flere drivruller 26

og 27 som er innmontert på ulike, kjente måter i sliperens 3 innerkammer 6. I det viste eksempel er en løperulle 29 plassert i innerkammeret 6, nær den øvre ende av sliperhuset 22. En abrasiv flate, såsom et slipebelte 30, opptas på drivrullene 26 og 27, og på løperullen 29, og kan fjernes fra disse for utskifting .

Det er anordnet en vakuuminnretning for fjerning av avfall fra husinnerkammeret 6. Den viste sliper 3 innbefatter dessuten en oscillator 31 av kjent type, for svinging av løperullen 29 om en vertikal akse og gjennom et kort arbeidsslag (ca. 16 mm), forøking av slipevirkningen.

Maskinen er utstyrt med hensiktsmessige, elektroniske regulatorer 32. Det er således opprettet et egnet arbeidsmiljø for oppfinnelsen.

Renseanordningen 1 ifølge foreliggende oppfinnelse kan fastgjøres til sliperen 3 på ethvert hensiktsmessig sted, og er vist fastgjort til oversiden 33 av sliperhuset 22. I maskinen er det utskåret en adkomståpning 34 for opptakelse av renseanordningen 1. Monteringsvinkler 36 og 37 er festet til sliperhusoversiden 33 og til hovedrammen 5, for fastholding av renseanordningen 1 i stilling.

Hovedrammen 5 er stort sett rektangelformet og fremstilt av kvadratiske rør. Første og andre vertikalstøtter 39 og 40 er forbundet med hverandre gjennom en øvre rammedel 41 og en nedre rammedel 42. Den første og den andre vertikalstøtte 39 og 40 er justerbart forbundet med monteringsvinklene henholdsvis 36 og 37. Den første og den andre vertikalstøtte 39 og 40 er forsynt med en rekke huller 44, for opptakelse av forbindelseselementer, eksempelvis skruer, som utgår fra monteringsvinklene 36 og 37 i en ønsket vertikalposisjon for hovedrammen 5. Denne vertikal-plassering avhenger av den spesielle utforming av sliperen 3, og særlig av plasseringssteder for løperullen 29. Rammen 5 justeres slik at den befinner seg umiddelbart ved slipebeltet 30, som vist i figur 5 og 6.

En plate 49 er fastgjort, eksempelvis ved sveising, til den nedre rammedel 42 og til den første og den andre vertikalstøtte 39 og 40. Fra undersiden av den nedre rammedel 42 rager platen 49 oppad over en strekning som stort sett motsvarer høyden av den viste renseblokk 19. Som det fremgår av figur 6, er renseblokken 19 anbragt i umiddelbar nærhet av platen 49, og den vil i realiteten berøre platen under bruk. Platen 49 er belagt med plastmateriale, og gummirenseblokken 19 kan derved gli langs platen, uten å vedhefte til stålmaterialet hvorav platen 49 er tilvirket. Platen har som formål å tjene som utmatingsstøtte for blokken 19 under slipeprosessen, når blokken 19 befinner seg i anlegg mot slipeflaten. Når blokken 19 berører det løpende slipebelte 30, vil beltets bevegelseskraft tilstrebe å tvinge blokken i rotasjonsretningen. Dette forebygges av platen 49 som derved forhindrer blokken i å løsrives fra patronmontasjen. Platen vil dessuten holde blokken i stilling, slik at en ensartet blokkarbeidsflate er vendt mot beltet 30. Grunnet svingebevegel-sen av beltet 30 vil blokken 19 bortslites stort sett jevnt.

Undersiden av den nedre rammedel 42 er forbundet med en trelekter 52 som strekker seg langs den nedre rammedel 42. Som vist i figur 5 og 6, er trelekten 52 plassert i en avstand av bare noen mm fra slipebeltet 30. Trelekten 52 danner en ekspan-derbar flate som slipebeltet 30 kan gnies mot når beltet slakner under vanlig drift. Beltet 30 vil følgelig iblant bli tilstrekkelig slakt til å støte mot trelektene 52. Hvis den nedre rammedel 42 ikke var forsynt med denne trelekte, ville slipebeltet 30 slå mot den nedre rammedel 42 og derved raskt ødelegges.

Oversiden 33 av sliperhuset 22 er forbundet med en tetnings-flens 54. Tetningsflensen 54 er slik plassert at renseblokken 19 og patronmontasjen 8 stort sett utfyller spalten mellom platen 49 og tetningsflensen 54, slik at det opprettede undertrykk i innerkammeret 6 ikke påvirkes i vesentlig grad grunnet tilstedeværelsen av renseanordningen 1. Tetningsflensen 54 er utstyrt med et randparti 55 som vil lette innføringen av renseblokken 19 i innerkammeret 6.

Monteringsrøret 9 er i den andre ende 56 svingbart forbundet med den andre vertikalstøtte 40. I sin driftsstilling er monteringsrøret 9 stort sett horisontalt plassert, og rørets første ende 57 fastholdes i stilling på den første vertikalstøtte 39 ved hjelp av en låseknottmekanisme 59. Som vist i figur 5, innbefatter anordningen 59 en riflet knott 60 med en utadragende, dreibar skrue 61. Skruen 61 strekker seg gjennom et gjenget hull i vertikalstøtten 39, for plassering av monteringsrøret 9 i dets stort sett horisontale stilling.

Med henblikk på utskifting av patronmontasjen 8 og renseblokken 19 kan monteringsrøret 9 svinges oppad, som vist i figur 3. Monteringsrøret 9 er forsynt med et annet hull 63 for opptakelse av skruen 61, for at monteringsrøret 9 skal kunne fastholdes i oppadsvinget stilling, slik at patronmontasjen 8 og renseblokken 19 kan fjernes. Monteringsrøret 9, patronmontasjen 8 og renseblokken 19 er i figur 3 vist med brutte linjer i en overdrevet oppadsvinget stilling, for tydelighetens skyld. Monteringsrøret 9 vil imidlertid i praksis svinges i slik grad

at skruen 61 kan innføres i hullet 63.

Fluidumssylindrene 11, 12 og 14 danner tyngdekompenserings-innretninger for fastholding av patronmontasjen 8 og renseblokken 19 og selektiv senking av blokken til berøring med slipebeltet 30, for rensing. Sylindrene 11, 12 og 14 er gjennom slanger forbundet med en egnet luftkilde (ikke vist) som leverer luft av ønsket trykk til sylindrene. Som det fremgår, er fluidumssylindrene 11, 12 og 14 av kjent, trykkluftdrevet standardtype.

Den første og den andre fluidumssylinder 11 og 12 er fastgjort til monteringsrøret 9 nær rørets første og andre ende henholdsvis 57 og 56. Såvel den første og den andre fluidumssylinder 11 og 12 samt den midtre fluidumssylinder 14 er forsynt med hver sitt innerstempel 68 med stempelstang 69 av type som vanlig brukt i industrien. Den første og den andre løftesylinder 11 og 12 er forbundet med luftkilden gjennom slanger henholdsvis

71 og 72 som står i strømningsforbindelse med den første og den andre sylinder 11 og 12 på den nærmeste side av stemplene 68, hvorved stempelet 68 og stempelstangen 69, ved øking av lufttrykket i den første og den andre sylinder henholdsvis 11 og 12, tvinges bort (eller oppad, som vist) fra monteringsrøret 9 og slipebeltet 30. Den første og den andre sylinder 11 og 12 bringes generelt under et trykk som er tilstrekkelig til å holde patronmontasjen 8 og renseblokken 19 i løftet stilling (som vist i figur 6) . Den midtre trykksylinder 14 er gjennom en slange 74 forbundet med luftkilden. Slangen 74 er koplet til sylinderens bortre ende, slik at luften innstrømmer i sylinderen på den bortre side av stempelet 68. Ved overføring av trykkluft til midtsylinderen 14 vil følgelig stempelet 68 og stempelstangen 69 skyves mot sliperen 3 (eller nedad, som vist), og særlig mot slipebeltet 30. Virkemåten av dette tyngdekompenseringssystem er nærmere forklart i det etterfølgende.

Monteringsrøret 9 er forsynt med deksler 76 som dekker adkomståpninger til de ulike sylindre 11, 12 og 14.

Patronmontasjen 8 er opphengt i de ytre eller nedre ender av fluidumssylindrenes stempelstenger 69, som vist i figur 3. Nærmere bestemt er patronholderen 16 som består av en langstrakt skinne, forsynt med tre påmonterte ører 78 for sammenkopling med ytterendene av de respektive stempelstenger 69. Holderen 16 innbefatter en motkile 80 som strekker seg langs holderen 16 og er fastgjort til denne ved hjelp av en rekke mutter- og bolten-heter 81. Som det fremgår av figur 8, er det mellom motkilen 80 og patronholderen 16 anordnet et spor 83 som er dimensjonert for opptakelse av motsatte forankringsflenser 85 og 86 på patronen 17. Sporet 83 danner dessuten lagerflater 88 og 89 på motkilen 80.

Den viste patron 17 består av en første patronhalvdel 91 og en andre patronhalvdel 92. Den første og den andre patrondel er utformet som speilbilde av hverandre og er sammenføyd med egnede forbindelseselementer, såsom en rekke nagler 94. Øvre, første og andre segmenter henholdsvis 96 og 97 av den første og den andre patronhalvdel 91 og 92 er tilpasset for omgriping av motkilen 80, og innbefatter gripeflenser 85 og 86, slik at patronen 17 kan forskyves i sporene 83. Patronmontasjen 17 understøttes således av motkilens 80 lagerflater 88 og 89.

Det nedre, første og andre segment 101 og 102 av den første og den andre patronhalvdel henholdsvis 91 og 92 innbefatter første og andre krokdeler 106 og 107. Ved fremstillingen av en kombinasjon av patronmontasje og renseblokk for éngangsbruk blir renseblokken 19 tilskåret til ønsket størrelse. Patronholderen 16 festes til blokken 19 ved plassering av de usammenføyde første og andre patronhalvdeler 91 og 92 langs den øvre del 109 av blokken 19, hvoretter patronhalvdelene forbindes med hverandre, f.eks. med en rekke nagler, til en kombinert patron og blokk. Denne enhet kan derette skyves langs motkilen 80 på patronholderen 16, når monteringsrøret 9 befinner seg i sin øvre svingestilling, for å brukes til rensing.

Det er anordnet motsatt beliggende, første og andre ende-plater 111 og 112, for fastholding av patronen 17 og blokken 19 i stilling. Endeplatene 111 og 112 er fastgjort i hver sin ende av patronholderen 16. Den første endeplate 111 fjernes, når renseblokken 19 må utskiftes.

Som vist kan renseanordningen 1 tilpasses slipebelter 30 av ulike bredder. Hvis bredden av beltet 30 er mindre enn lengden av rammen 5 og patronholderen 16, benyttes to avstandsklosser 115. Klosser 115 av samme størrelse anbringes ved hver ende av den kombinerte patronholder og renseblokk, for plassering av denne over slipebeltet. Avstandsklossen er utformet for å kunne

. forskyve patronholderens motkile 80, som vist i figur 9. En justerskrue 117 som er innført i og gjennom den første endeplate

111, kan tvinges mot avstandsklossen 115, for opptakelse av endeklaring og minsking av patronvibrasjon.

Figur 10 viser et skjematisk koplingsdiagram for en første utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Det påpekes at de beskrevne versjoner av oppfinnelsen ikke må betraktes som begrensende, men bare som illustrerende eksempler på midler for styring av tyngdekompenseringsinnretningene, og særlig de fluidumsdrevne (pneumatiske) sylinderaggregater.

En pneumatisk trykkilde 120 er forbundet med en hovedtrykk-regulator- og filteranordning 122. De ulike, beskrevne sammen-koplinger er opprettet ved bruk av egnede fluidumsledninger, såsom luftslanger og armaturer. Luftkilden er gjennom regulatoren 122 forbundet med en startventil 123, en pilotstyrt hovedventil 124 og en pilotstyrt og variabel, pneumatisk avbryter 125. Ledningen som er forbundet med startventilen 123, er også koplet til en løfteventil 127 og en motvektstrykkregulator 128.

Motvektstrykkregulatoren 128 er forbundet med den første og den andre sylinder 11 og 12, og overfører luft av et valgt trykk til disse. Trykket som leveres til den første og den andre sylinder 11 og 12, er av tilstrekkelig størrelse til å oppveie den samlede tyngde av patronmontasjen 8 og renseblokken 19, og er bestemt for den spesielle anordning som benyttes. Regulatoren 128 er variabel, og systemet er derved justerbart.

Ved den foreliggende utførelsesform overføres motvektstrykket kontinuerlig til den første og den andre sylinder, når vidbeltesliperen 3 er igang, da den pneumatiske trykkilde 120 er forbundet med trykkluftsystemet for sliperen 3.

Hovedventilen 124 mottar luft fra hovedtrykkregulatoren 122, men befinner seg normalt i en lukket stilling hvori den ikke gjennomstrømmes av luft. Hovedventilen 124 er gjennom midtsylin-derslangen 74 forbundet med den bortre side av det midtre sylinderaggregat 14, og ved tilførsel av luft vil trykket skyve stempelet 68 og stempelstangen 69 nedad mot slipebeltet 30.

Hovedventilen kan åpnes på to måter, hvorav den første innbefatter bruk av startventilen 123. En trykknapp på ventilen 123 betjenes av operatøren. Knappen for startventilen 123 befinner seg på renseanordningens bryterskap. Når en operatør betjener trykknappen, vil trykket som står til rådighet for ventilen 123, overføres gjennom en ledning til en regulator, f.eks. en pilot, i hovedventilen 124. Denne koplingsforbindelse er vist med en brutt linje mellom startventilen 123 og hovedventilen 124. Ved hjelp av piloten aktiviseres hovedventilen 124, hvorved ledningen 74 åpnes for mottakelse av trykk fra hovedtrykkregulatoren 122, med derav følgende overføring av trykkluft til midtsylinderaggregatet 14, for senking av renseblokken 19 til virksom kontakt med et slipebelte 30.

Luften som overføres fra hovedtrykkregulatoren 122 til trykksylinderaggregatet 14, er innstilt på et ønsket trykk som er tilstrekkelig til å overvinne trykket i den første og den andre løftesylinder 11 og 12. Det har i praksis vist seg tilstrekkelig at det overføres et trykk av mindre enn 0,035 kg/cm<2>til ytterflaten av renseblokken 19. Dette tilsvarer en trykkdifferanse av 0,28-0,35 kg/cm<2>mellom midtsylinderen 14 og den første og den andre sylinder 11 og 12. Hovedtrykkregulatoren 122 kan ved justering levere trykk av varierende størrelse til luftledningene, og mottrykksregulatoren 128 benyttes for overfør-ing av det ønskede differansetrykk til den første og den andre løftesylinder 11 og 12.

Den variable, pneumatiske avbryter 125 tjener for regulering av berøringstiden mellom renseblokken 19 og slipebeltet 30. En avbrytertallskive innstilles av operatøren for et spesielt tidsrom, vanligvis av 6-35 sekunder i avhengighet av slipebeltets 30 grovhetsgrad. Den pneumatiske avbryter 125 er av en velkjent type, og vil ikke bli detaljert beskrevet. Avbryteren 125 omfatter standardventiler, et spjeld og en akkumulator. Avbryteren er forbundet med hovedtrykkregulatoren 122, men avbryterven-tilene vil ikke gjennomstrømmes av luft når den pneumatiske avbryter 125 befinner seg i sin nøytralstilling.

Det fremgår videre at den pneumatiske avbryter 125 er forbundet med hovedventilen 124. I den nøytrale stilling vil hovedventilen 124 tillate luft å strømme fra hovedtrykkregulatoren 122, gjennom hovedventilen 124 til den pneumatiske avbryter 125 og til den bortre ende av midtsylinderen 14 gjennom ledningen 130. Dette trykk holder den pneumatiske avbryter i dens nøytrale stilling. Når startventilen 123 aktiviseres, vil imidlertid

piloten på hovedventilen 124 stenge ledningen 130 og åpne

ledningen 74 for tilførsel av trykkluft. Trykkluften virker mot den bortre ende av midtstempelet 68 som derved vil skyves nedad. Luften på den nærmeste side av stempelet 68 strømmer fra midtsylinderen 14 gjennom ledningen 130, for bevegelse av stempelet 68 og stempelstangen 69. Hovedventilen 124 er stengt for gjennomstrømning i denne retning, bortsett fra et første utløp i en avlastingskanal 132. Kanalen 132 er innstilt for trykkavlasting ved et spesielt trykk som er litt høyere enn det normale trykk i ledningene.

Trykket i ledningene 130 vil således øke svakt innen avlastingen, og dette økte trykk utnyttes for betjening av en pilot i en ventil i den pneumatiske avbryter, hvorved avbryteren bringes i funksjon. Piloten åpner ventilen i den pneumatiske avbryter 125, for opprettelse av en luftstrøm fra hovedtrykkregulatoren 122, gjennom et reguleringsspjeld og til en akkumulator. Avbryteren styrer luftgjennomstrømningen til akkumulatoren, til akkumulatoren er full og trykket begynner å øke i den pneumatiske avbryter. På dette stadium vil en pilot i en annen ventil i den pneumatiske avbryter aktivisere denne ventil for å overføre trykket i systemet til en "Eller"-ventil 133. Denne ventil 133 er forbundet med en andre pilot i hovedventilen 124, slik at når luften strømmer fra den pneumatiske avbryter 125 til ventilen 133, vil detøkede trykk aktivisere hovedventilen slik at denne lukkes. Derved avstenges strømmen til den bortre ende av den midtre trykksylinder, hvorved trykket i den første og den andre løftesylinder 11 og 12 gjør det mulig å heve patronmontasjen 8 og renseblokken 19. Luften fra den bortre side av den midtre trykkfluidumsylinder 14 avledes gjennom et andre utløp i avlast-ingskanalen 132.

Løfteventilen 127 er anordnet for heving av patronmontasjen 8 og renseblokken 19 i en kritisk situasjon under drift. Løfteventilen 127 er forbundet med "Eller"-ventilen 133, slik at når løfteventilen 127 aktiviseres, vil luften strømme til "Eller"-ventilen og påvirke avstengingspiloten i hovedventilen 124, med derav følgende øyeblikkelig heving av patronmontasjen og renseblokken og utsjalting av den pneumatiske avbryter 125.

Ved justering av hovedtrykkregulatoren 122 og motvektstrykkregulatoren 128, kan praktisk talt ethvert ønsket differansetrykk utnyttes for overføring av et passende slipetrykk til slipebeltet 30. Ved den foreliggende utførelsesform er det ved innstilling av motvektstrykket ikke tatt hensyn til den endrede tyngde av renseblokken 19, når denne bortslites under bruk. Det er i stedet innstilt et beregnet, ønsket trykk for systemet når omtrent halvdelen av blokken er bortslitt. Dette er konstatert å være innenfor akseptable grenser i mange brukstilfeller hvor hele den brukbare lengde av renseblokken utnyttes.

Det fremgår videre at slaglengden for det midtre trykkfluidums-sylinderaggregat 14 begrenses ved at stempelet 68 bunner innen patronen 17 treffer slipebeltet 30, og fortrinnsvis blir en liten del av renseblokken 19 ikke utnyttet, for å sikre at patronen 17 ikke bringes i kontakt med slipebeltet 30.

En andre versjon er vist i det skjematiske diagram i figur 11. Det anvendes i dette tilfelle en programmerbar kontroller 145 for kontrollering av berøringstiden med renseblokken 19 og for regulering av trykkforskjellen mellom fluidumsylindrene ved hjelp av en teller. Den programmerbare kontroller er anbragt i renseanordningens bryterskap 10 og selve kontrolleren kan være av hvilke som helst standardtype som er kjent i industrien og innrettet for de nedennevnte funksjoner.

I figur 11 er elektriske strømledninger vist med enkle linjer, mens trykkluftledninger er vist med doble linjer.

Det er sørget for lufttilførsel til en kombinasjonsfilter-regulator 147 som kontrollerer lufttrykket for systemet. Kombinasjonsfilter-regulatoren 147 er forbundet med en propor-sjonalventilregulator 149 som i sin tur er koplet til en løfte-ventil 150 og en differensialregulator 151. Løfteventilen 150 er forbundet med den første og den andre løftesylinder 11 og 12 på den bortre side av stempelet 68. Differensialregulatoren 151 står i forbindelse med en startventil 154 som i sin tur er tilkoplet den bortre side av det midtre trykksylinderaggregat 14. Startventilen 154 er stort sett identisk med hovedventilen 124 ved den første utførelsesform, og fungerer på lignende måte. En rekke velgerbrytere 156 (betegnet med SELECT i figuren) er forbundet med den programmerbare kontroller, for overføring av inngang til denne. Velgerbryterne 156 benyttes for angivelse av slipebeltets grovhetsgrad, og kontrolleren 145 programmeres for variering av berøringstiden i avhengighet av den valgte grovhetsgrad. En syklusknapp 158 er også forbundet med den programmerbare kontroller 145, for overføring av inngang til denne. Syklusknappen 158 betjenes av operatøren etterat en spesiell grovhetsgrad er valgt. Kontrolleren 145 er forbundet med en digital-analog(D/A)-omformer 159 som i sin tur er tilkoplet proporsjonalventilregulatoren 149 og anvendes for omforming av utgangen fra kontrolleren 145 til signaler som kan utnyttes for drift av proporsjonalventilregulatoren 149.

Den programmerbare kontroller 145 omfatter også utgangsled-ninger som er forbundet med løfteventilen 150 og startventilen 154.

Det tyngdekompenserende, pneumatiske system fungerer som tidligere beskrevet, men kontrolleres på annen måte under hensyntaking til den minskede tyngde av renseblokken 19, når denne oppbrukes. Den programmerbare kontroller 145 innbefatter i dette tilfelle en teller som nullstilles for hver ny renseblokk 19. Det er kjent at det kan gjennomføres ca. 48 rensinger med en renseblokk 19 av 15 cm høyde. Telleren registrerer derved hver syklus for renseanordningen 1, som igangsettes ved betjening av syklusknappen 158. Kontrolleren 145 endrer deretter trykket i systemet ved hjelp av proporsjonalventilregulatoren 149, for å minske trykket i den første og den andre sylinder 11 og 12, da et lavere trykk er tilstrekkelig for å bære den minskende tyngde av renseblokken 19. Dette gjør det mulig for operatøren å opprettholde finere kontroll over systemet og komme nærmere det optimale rensetrykk mot beltet 30.

Startventilen åpnes som før, når anordningen 1 skal drives gjennom en syklus. I dette tilfelle er den programmerbare kontroller 145 forbundet med startventilen 154, for styring av denne. På lignende måte er den programmerbare kontroller 145 forbundet med løfteventilen 150 for utsjalting av systemet i nødstilfelle.

Differensialregulatoren 151 tjener for opprettholdelse av den riktige trykkforskjell mellom sylindrene 11 og 12 og den midtre sylinder 14. Proporsjonalventilregulatoren 149 leverer en del av den disponible luft til den første og den andre sylinder 11 og 12 og en del av luften til midtsylinderen 14.

Løfteventilen aktiviseres gjennom den programmerbare kontroller ved betjening av én av knappene i velgerenheten 156.

En tredje utførelsesform av oppfinnelsen er vist skjematisk i figur 12. Det grunnleggende kontrollsystem er i dette tilfelle stort sett identisk med systemet ifølge figur 11, og den etter-følgende beskrivelse har utelukkende tilknytning til ulikhetene mellom den andre og den tredje utførelsesform.

En programmerbar kontroller 245 programmeres forskjellig fra kontrolleren 145, som forklart i det etterfølgende. I stedet for telling av antallet sykler som systemet har gjennomløpt, vil den programmerbare kontroller 245 motta inngang fra en lineærposisjons-måleranordning 248.

Måleranordningen 248 benyttes for bestemmelse av patronmontasjens og renseblokkens lineærposisjon eller forskyvning i forhold til monteringsrøret, for hver syklus, og den programmerbare kontroller 245 kan ut fra målingene foreta tilnærmelsesvis nøyaktige beregninger av den faktiske, gjenstående tyngde av renseblokken 19 og patronmontasjen 8. Denne informasjon benyttes for hver etterfølgende syklus, og den programmerbare kontroller vil variere det rådende trykk i systemet, i avhengighet av inngangen fra lineærposisjons-måleranordningen 248.

Lineærposisjons-måleranordningen 248 kan være av ulike typer, med innbefatning av en tannstang- og tanndrevmekanisme,

og det kan også anvendes servomotorer, eller ulike og kjente kondensator-, induksjons- eller motstandsinnretninger. Det er viktig at det bare anvendes en standard-måleranordning for overføring av inngang til den programmerbare kontroller 245, slik at denne kan beregne den faktiske forskyvning og utnytte denne informasjon til å beregne den gjenstående tyngde, for variering av trykket i systemet.

Det påpekes at oppfinnelsen ikke er begrenset til de spesielle utførelsesformer som er vist og beskrevet i det ovenstående.

Claims (9)

1. Anordning for rensing av abrasive flater i bevegelse, karakterisert ved : (a) en ramme som er innrettet for å fastgjø res til et slipeapparat, (b) en holdermontasje som er bevegelig forbundet med rammen og innrettet for opptakelse av en blokk av rensemateriale, for å fjerne ansamlet materiale fra den vandrende slipeflate, ved å berøre denne, (c) tilbaketrekkingsmidler som er forbundet med holdermontasjen, for tilbaketrekking av denne fra berøringsstillingen, (d) fremskyvingsmidler som er forbundet med rammen og med holdermontasjen, og innrettet for å utøve, mot holdermontasjen, som er større og motsatt rettet i forhold til kraften som utø ves av tilbaketrekkingsmidlene under renseprosessen, og (e) styremidler, tilknyttet fremskyvingsmidlene, for selektiv forflytting av holdermontasjen med den tilhørende renseblokk mot den vandrende slipeflate og til berøring med denne, for rensing av flaten.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved: (a) at rammen omfatter et monteringsrør som er plassert stort sett parallelt med en rulle som er tilknyttet slipeap-paratet, (b) at tilbaketrekkingsmidlene omfatter et hydraulisk lø ftesylinderaggregat som er opplagret på monteringsrøret og utstyrt med en stempelstang som i ytterenden er forbundet med holdermontasjen, (c) at fremskyvingsmidlene omfatter en hydraulisk senkesylinder som er opplagret på monteringsrø ret og utstyrt med en stempelstang hvis ytterende er forbundet med holdermontasjen, og (d) at det er anordnet et lufttilfø rsels- og regulatorsystem for overføring av trykkluft til løftesylinderen og senkesylinderen under drift.

3. Anordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved: (a) at regulatorinnretningen kan aktivisere senkesylinderen som derved tvinger renseblokken mot slipeflaten under et valgt tidsrom.

4. Anordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved: (a) at regulatorsystemet innbefatter en pneumatisk, variabel avbryter.

5. Anordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved: (a) at regulatorsystemet innbefatter en programmerbar kontroller som er samvirkende forbundet med lø ftesylinderen og senkesylinderen og som kan programmeres for endring av tidsrommet for renseblokkens berøring med slipeflaten, etter operatø rens valg, og (b) at den programmerbare kontroller kan programmeres for telling av et antall sykler hvorunder renseblokken ligger an mot slipeflaten, beregning av en antatt gjenstående tyngde av renseblokken og beregning, på grunnlag av den antatte tyngde, av nye, ønskede trykk i løfte- og senkesylindrene, for tilsvarende endring av trykkene.

6. Anordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved: (a) at regulatorsystemet innbefatter en programmerbar kontroller, (b) at regulatorsystemet innbefatter en lineærposisjons-måleranordning som er samvirkende forbundet med den programmerbare kontroller, (c) at den programmerbare kontroller er samvirkende forbundet med løfte- og senkesylindrene, for endring av trykkene i disse, og at den programmerbare kontroller programmeres for variering av tidsrommet for berøringen mellom renseblokken og slipeflaten i avhengighet av data som innfø res av operatøren, (d) at lineærposisjons-måleranordningen er innrettet for sporing og registrering av forandringer i holdermontasjens forskyvning i forhold til rammen, når renseblokken bortslites i løpet av et antall berøringstids-sykler, og at lineærposisjons-måleranordningen er forbundet med den programmerbare kontroller, slik at data som angir forskyvningen av patronmontasjen, over-føres til den programmerbare kontroller, og (e) at den programmerbare kontroller programmeres for mottakelse av data som angir patronmontasjens forskyvning, og for beregning av den gjenstående tyngde av renseblokken, for endring av trykkene i løftesylinderen og senkesylinderen i avhengighet av beregningen.

7. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved: (a) at holdermontasjen omfatter en patronholder som er forbundet med løftesylinderen og trykksylinderen, og hvis lengde stort sett motsvarer bredden av slipebeltet som skal renses, og (b) at holdermontasjen innbefatter en patron som er dimensjonert for å opptas på patronholderen og som er innrettet for omgriping og fastholding av renseblokken.

8. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved: (a) en plate som er forbundet med rammen og plassert i tilgrensning til renseblokken, for avstøtting av denne i sideretning under rensing av slipebeltet.

9. Anordning for rensing av en bredbelte-slipemaskin som er utstyrt med et slipebelte som roterer om en rulle under vanlig drift, karakterisert ved at den omfatter: (a) en ramme som er innrettet for å fastgjøres til slipemaskinen og som strekker seg inn i slipemaskinen i umiddelbar nærhet av rullen, (b) et monteringsrør som er forbundet med rammen, (c) tilbaketrekkingsmidler som er forbundet med monterings-røret og som innbefatter en hydraulisk lø ftesylinder som er opplagret på monteringsrø ret og utstyrt med et stempel og en stempelstang, (d) fremskyvingsmidler som er forbundet med monteringsrø ret og som innbefatter en hydraulisk senkesylinder som er opplagret på monteringsrø ret og utstyrt med et' stempel og en stempelstang, (e) en holdermontasje som er forbundet med ytterendene av lø ftesylinderens stempelstang og senkesylinderens stempelstang og som innbefatter en patronholder som er forbundet med stempelstengenes ytterender og som strekker seg stort sett parallelt med slipemaskinrullen, hvor holdermontasjen videre innbefatter en patron som er dimensjonert for å opptas på patronholderen og fjernes fra denne, (f) en blokk av rensemateriale som tjener for fjerning av ansamlet materiale fra slipebeltet, i berøringsstilling mot beltet, og som fastholdes av patronen i umiddelbar nærhet av slipebeltet, og (g) et regulatorsystem som er tilknyttet tilbaketrekkingsmidlene og beskyttelsesmidlene og som selektivt aktiviserer lø ftesylinderen, for fastholding av renseblokken i tilbaketrukket stilling i avstand fra slipebeltet, og som vekselvis aktiviserer senkesylinderen for overføring av en kraft som er større enn kraften fra løftesylinderen, og motsatt rettet, for flytting av holdermontasjen og den tilknyttede renseblokk mot slipebeltet og i anlegg mot dette, for rensing av beltet.