NO860791L - Osyrederivater. - Google Patents

Abstract

Forbindelser med den almene formel I. hvor. R1 betegner hydrogen, araino eller en beskyttet aminogruppe, Rbetegner hydrogen, karboksy eller en beskyttet karboksygruppe,. Rbetegner hydrogen, karboksy eller en beskyttet karboksygruppe,. R 4betegner lavere alkyl, amino(lavere)alkyl, beskyttet amino(lavere)alkyl, karbamoyl(lavere)alkyl eller beskyttet karbamoyl(lavere)alkyl,. R5 betegner hydrogen eller lavere alkyl og. R betegner hydrogen, ar(lavere)alkyl, som kan ha én eller flere hensiktsmessige substituenter, eller. heterocyklisk(lavere)alkyl,. eller et salt derav.Fremgangsmåter til fremstilling av forbindelsene er beskrevet samt mellomprodukter derav. Forbindelser med den almene formel I har farmakologiske egenskaper så som gjenopprettende virkning på undertrykt evne hos knokkelmargceller i immundefekte verter til å danne kolonier, gjenopprettende virkning på undertrykt evne hos immundefekte verter til å danne antistoff og inhiberende virkning med hensyn til tumormetastase.

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av hittil ukjente aminosyrederivater og farma-søytisk akseptable salter derav. Mer spesielt angår den fremstilling av ukjente aminosyrederivater og farmasøytisk akseptable salter derav, som har farmakologiske egenskaper så som gjenopprettende virkning på undertrykt evne hos knokkelmargceller i immundefekte verter til å danne kolonier, gjenopprettende virkning på undertrykt evne hos immundefekte verter til å danne antistoff, inhiberende virkning med hensyn til tumormetastase eller lignende.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er følgelig å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av hittil ukjente aminosyrederivater og farmasøytisk akseptable salter derav, herunder syntetiske fremgangsmåter til fremstilling her-av og fermenteringsfremgangsmåter til fremstilling av en spesifikk forbindelse blant disse forbindelser ved dyrkning av en stamme som tilhører slekten Discosia, i et næringsmedium.

De nye forbindelser fremstilt ifølge den foreliggende oppfinnelse har den almene formel I

hvor

R betegner hydrogen, amino eller en beskyttet aminogruppe, R 2betegner hydrogen, karboksy eller en beskyttet

karboksygruppe,

R 3betegner hydrogen, karboksy eller en beskyttet

karboksygruppe,

R 4betegner lavere alkyl, amino(lavere)alkyl, beskyttet amino(lavere)alkyl, karbamoyl(lavere)alkyl eller beskyttet karbamoyl(lavere)alkyl,

R 5betegner hydrogen eller lavere alkyl, og R betegner hydrogen, ar(lavere)alkyl, som kan ha én eller flere hensiktsmessige substituenter, eller heterocyklisk(lavere)alkyl.

De hittil ukjente aminosyrederivater med den almene formel I kan ifølge den foreliggende oppfinnelse fremstilles ved forskjellige fremgangsmåter. Fremstilling av syntetiske fremgangsmåter Fremgangsmåtevariant 1 Fremgangsmåtevariant 2

Fremgangsmåtevariant 3

Fremgangsmåtevariant 4

If

eller et salt derav

i hvilke formler r\R<2>, R^, R^, R^ og R^ hver har den ovenfor anførte betydning,

R 1 betegner en beskyttet aminogruppe,

a

R 2 betegner en beskyttet karboksygruppe,

a

R a4betegner beskyttet karbamoyl(lavere)alkyl, og

R^ 4betegner karbamoyl(lavere)alkyl.

Utgangsforbindelsen med den almene formel Illa kan fremstilles ved følgende fremgangsmåter.

Fremgangsmåtevariant A

Fremgangsmåtevariant B Fremgangsmåtevariant C

2 3 5 6

i hvilke formler R , R , R og R hver har den ovenfor anførte betydning,

R 7betegner amino eller en beskyttet aminogruppe, og

R 37.betegner en beskyttet aminogruppe.

Fremgangsmåtene for fremstilling av de nye forbindelser forklares nærmere i det følgende.

Fremgangsmåtevariant 1

Forbindelsen med formel I eller et salt derav kan fremstilles ved å omsette en forbindelse med formel II eller et reaktivt derivat derav ved karboksygruppen eller et salt derav med en forbindelse med formel Illa eller et reaktivt derivat derav ved aminogruppen eller et salt derav.

Egnede reaktive derivater ved aminogruppen av forbindelsen med formel Illa kan omfatte imino av Schiffs basetype eller dens tautomere isomer av enamintypen, som er dannet ved omsetning av forbindelsen med formel Illa med en karbonyl-forbindelse så som et aldehyd, et keton eller lignende; et silylderivat som er dannet ved omsetning av forbindelsen med formelen Illa med en silylforbindelse så som N,0-bis(trimetyl-silyl)acetamid, N-trimetylsilylacetamid, bis(trimetylsilyl)-urinstoff eller lignende,

et derivat som er dannet ved omsetning av forbindelsen med formel Illa med fosfortriklorid eller fosgen og lignende.

Egnede salter av forbindelsene med formlene II og Illa kan være de samme som er eksemplifisert for forbindelsen med formel

I.

Egnede reaktive derivater ved karboksygruppen av forbindelsen med formel II kan omfatte et syrehalogenid, et syreanhydrid, et aktivert amid, en aktivert ester og lignende. Et hensiktsmessig eksempel kan være et syreklorid, et syreazid;

et blandet syreanhydrid med en syre så som substituert fosforsyre (f.eks. dialkylfosforsyre, fenylfosforsyre, difenylfosfor-syre, dibenzylfosforsyre, halogenert fosforsyre, etc), dialkylfosforsyre, svovelsyrling, tiosvovelsyre, lavere alkansulfon-syre (f.eks. metansulfonsyre, etansulfonsyre, etc), svovelsyre, alkylkarbonsyre, alifatisk karboksylsyre (f.eks. pivalin-syre, pentansyre, isopentansyre, 2-etylsmørsyre eller triklor-eddiksyre, etc), eller aromatisk karboksylsyre (f.eks. benzo-syre, etc); et symmetrisk syreanhydrid; et aktivert amid med imidazol, 4-substituert imidazol, dimetylpyrazol, triazol eller tetrazol; eller en aktivert ester (f.eks. cyanometylester, metoksymetylester, dimetyliminometyl [(CH^)2N<+>=CH-]ester, vinylester, propargylester, p-nitrofenylester, 2,4-dinitro-fenylester, triklorfenylester, pentaklorfenylester, mesylfenyl-ester, fenylazofenylester, fenyltioester, p-nitrofenyltio-ester, p-kresyltioester, karboksymetyltioester, pyranylester, pyridylester, piperidylester, 8-kinolyltioester, etc), eller en ester med en N-hydroksyforbindelse (f.eks. N,N-dimetyl-hydroksylamin, 1-hydroksy-2-(1H)-pyridon, N-hydroksysuccinimid, N-hydroksyftalimid, 1-hydroksy-6-klor-1H-benzotriazol, etc) og

lignende.

Disse reaktive derivater kan eventuelt velges alt etter arten av den forbindelse med formel II som skal anvendes.

Omsetningen utføres vanligvis i et konvensjonelt opp-løsningsmiddel så som vann, aceton, dioksan, acetonitril, kloroform, metylenklorid, etylenklorid, tetrahydrofuran, etylacetat, N,N-dimetylformamid, pyridin eller et hvilket som helst annet organisk oppløsningsmiddel som ikke påvirker reaksjonen i ugunstig retning. Disse konvensjonelle oppløsningsmidler kan også anvendes i en blanding med vann.

Når forbindelsen med formel II anvendes i fri syreform eller i saltform ved omsetningen, utføres omsetningen fortrinnsvis i nærvær av et konvensjonelt kondenseringsmiddel så som N,N<1->dicykloheksylkarbodiimid, N-cykloheksyl-N<1->morfolinoetyl-karbodiimid, N-cykloheksyl-N'-(4-dietylaminocykloheksyl)-karbodiimid, N,N<1->dietylkarbodiimid, N,N'-diisopropyl-karbodiimid, N-etyl-N'-(3-dimetylaminopropyl)karbodiimid, N,N-karbonylbis-(2-metylimidazol), pentametylenketen-N-cykloheksylimin, difenylketen-N-cykloheksylimin, etoksyacetylen, 1-alkoksy-1-kloretylen, trialkylfosfitt, etylpolyfosfat, isopropylpolyfosfat, fosforoksyklorid, fosfortriklorid, tionylklorid, oksalylklorid, trifenylfosfin, 2-etyl-7-hydroksybenz-isoksazoliumsalt, 2-etyl-5-(m-sulfofenyl)isoksazoliumhydroksyd-intramolekylært salt, 1-(p-klorbenzensulfonyloksy)-6-klor-1H-benzotriazol, et såkalt Vilsmeier-reagens fremstilt ved omsetning av N,N-dimetylformamid med tionylklorid, fosgen, f osf oroksyklorid, etc, eller lignende.

Omsetningen kan også utføres i nærvær av en uorganisk eller organisk base så som et alkalimetallhydrogenkarbonat, tri(lavere)alkylamin, pyridin, N-(lavere)alkylmorfolin, N,N-di(lavere)alkylbenzylamin eller lignende. Reaksjonstemperaturen er ikke kritisk og omsetningen utføres vanligvis under avkjøling eller ved omgivelsestemperatur.

Fremgangsmåtevariant 2

Forbindelsen med formel Ib eller et salt derav kan fremstilles ved å underkaste en forbindelse med formel Ia eller et salt derav en elimineringsreaksjon av aminobeskyttelsesgruppen.

Egnede salter av forbindelsene med formlene Ia og Ib kan være de samme som er eksemplifisert for forbindelsen med formel I.

Elimineringsreaksjonen utføres i overensstemmelse med en konvensjonell metode så som hydrolyse, reduksjon, en metode til behandling av forbindelsen med formel Ia, hvor R a1betegner acylamino, med et iminohalogeneringsmiddel, iminoforeteringsmiddel, hvoretter den resulterende forbindelse om nødvendig hydrolyseres, eller lignende. Hydrolysen kan omfatte en metode hvor det anvendes en syre eller base eller hydrazin og lignende. Disse metoder kan velges avhengig av arten av de beskyttelsesgrupper som skal elimineres.

Blant disse metoder er hydrolyse under anvendelse av en syre en av de mest alminnelige og foretrukne metoder til eliminering av beskyttelsesgruppene, så som substituert eller usubstituert alkoksykarbonyl, f.eks. tert.pentyloksykarbonyl, lavere alkanoyl (f.eks. formyl, acetyl, etc), cykloalkoksy-karbonyl, substituert eller usubstituert aralkoksykarbonyl, aralkyl (f.eks. trityl), substituert fenyltio, substituert aralkyliden, substituert alkyliden, substituert cykloalkyliden eller lignende.

Egnede syrer omfatter organiske eller uorganiske syrer eller Lewis-syre, så som maursyre, trifluoreddiksyre, benzen-sulfonsyre, p-toluensulfonsyre, saltsyre, bromhydrogensyre, bortrihalogenid (f.eks. bortrifluorid, bortribromid, etc), og lignende.

Syrene kan velges alt etter arten av den beskyttelsesgruppe som skal elimineres. Når elimineringsreaksjonen utføres med en syre, kan den utføres i nærvær eller fravær av et opp-løsningsmiddel. Egnede oppløsningsmidler omfatter vann, et konvensjonelt organisk oppløsningsmiddel eller en blanding derav.

Elimineringsreaksjonen under anvendelse av trifluoreddiksyre kan utføres i nærvær av anisol. Hydrolysen under anvendelse av hydrazin anvendes vanligvis ved eliminering av en aminobeskyttelsesgruppe av ftaloyl- eller succinyltypen.

Hydrolysen under anvendelse av en base anvendes fortrinnsvis ved eliminering av en acylgruppe. En egnet base kan f.eks. omfatte en uorganisk base så som et alkalimetall-hydroksyd (f.eks. natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd, etc.),

et jordalkalimetallhydroksyd (f.eks. magnesiumhydroksyd, kalsiumhydroksyd, etc.), et alkalimetallkarbonat (f.eks. natriumkarbonat, kaliumkarbonat, etc.), et jordalkalimetall-karbonat (f.eks. magnesiumkarbonat, kalsiumkarbonat, etc.),

et alkalimetallhydrogenkarbonat (f.eks. natriumhydrogenkarbonat, kaliumhydrogenkarbonat, etc), et alkalimetallacetat

(f.eks. natriumacetat, kaliumacetat, etc), et jordalkalimetall-fosfat (f.eks. magnesiumfosfat, kalsiumfosfat, etc.), et alkali-metallhydrogenfosfat (f.eks. dinatriumhydrogenfosfat, dikalium-hydrogenfosfat, etc), eller lignende og en organisk base så som et trialkylamin (f.eks. trimetylamin, trietylamin, etc), pikolin, N-metylpyrrolidin, N-metylmorfolin, 1,5-diazabicyklo-[4.3.0]non-5-en, 1,4-diazabicyklo[2.2.2]oktan, 1,5-diazabicyklo-[5.4.0]undeken-5 eller lignende. Hydrolysen under anvendelse av en base utføres ofte i vann eller et hydrofilt organisk opp-løsning smiddel eller et blandet oppløsningsmiddel derav.

Den reduktive eliminering anvendes generelt ved eliminering av beskyttelsesgruppen, f.eks. halogenalkoksykarbonyl (f.eks. trikloretoksykarbonyl, etc), substituert eller usubstituert aralkoksykarbonyl (f.eks. benzyloksykarbonyl, etc.) , 2-pyridyl-metoksykarbonyl, etc. En egnet reduksjon kan f.eks. omfatte reduksjon med et alkalimetallborhydrid (f.eks. natriumborhydrid, etc), reduksjon med en kombinasjon av et metall (f.eks. tinn, sink, jern, etc), eller metallet sammen med en metallsaltforbindelse (f.eks. kromklorid, kromacetat, etc.)

og en organisk eller uorganisk syre (f.eks. eddiksyre, propionsyre, saltsyre, etc), og katalytisk reduksjon. Egnede katalysatorer omfatter de konvensjonelle, f.eks. Raney-nikkel, platinaoksyd, palladium/kull og lignende.

Blant beskyttelsesgruppene kan acylgruppen generelt elimineres ved hydrolyse. Især halogensubstituert alkoksykarbonyl- og 8-kinolyloksykarbonylgrupper elimineres vanligvis ved behandling med et tungmetall så som kobber, sink eller lignende.

Blant beskyttelsesgruppene kan acylgruppen også elimineres ved behandling med et iminohalogeneringsmiddel (f.eks. fosfor oksyklorid, etc.)/og et iminoforeteringsmiddel så som lavere alkanol (f.eks. metanol, etanol, etc.), om nødvendig etter-fulgt av hydrolyse.

Reaksjonstemperaturen er ikke kritisk og kan hensiktsmessig velges alt etter arten av beskyttelsesgruppen for aminogruppen og elimineringsmetoden som nevnt ovenfor, og omsetningen utføres fortrinnsvis under milde betingelser så som avkjøling eller ved lett forhøyet temperatur.

Den foreliggende oppfinnelse omfatter innen for sine rammer de tilfelle hvor det beskyttede amino(lavere)alkyl og/eller beskyttede karbamoyl(lavere)alkyl i R 4 omdannes til amino(lavere)alkyl og/eller karbamoyl(lavere)alkyl i løpet av elimineringsreaksjonen som nevnt ovenfor eller ved etter-behandlingen av reaksjonsblandingen eller reaksjonsproduktet.

Fremgangsmåtevariant 3

Forbindelsen med formel Id eller et salt derav kan fremstilles ved å underkaste en forbindelse med formel Ic eller et salt derav en elimineringsreaksjon av karboksybeskyttelsesgruppen.

Egnede salter av forbindelsene med formlene Ic og Id kan være de samme som er eksemplifisert for forbindelsen med formel

I.

Denne omsetning utføres i overensstemmelse med en konvensjonell metode så som hydrolyse, reduksjon eller lignende.

Hvis beskyttelsesgruppen er en ester, kan beskyttelsesgruppen elimineres ved hydrolyse. Hydrolysen utføres fortrinnsvis i nærvær av en base eller en syre. Egnede baser kan omfatte en uorganisk base og en organisk base så som et alkalimetall (f.eks. natrium, kalium, etc), et jordalkalimetall (f.eks. magnesium, kalsium, etc), et hydroksyd eller karbonat eller hydrogenkarbonat derav, et trialkylamin (f.eks. trimetylamin, trietylamin, etc), pikolin, 1,5-diazabicyklo[4.3.0]non-5-en, 1,4-diazabicyklo[2.2.2]oktan, 1,8-diazabicyklo[5.4.0]undeken-7 eller lignende. Egnede syrer kan omfatte en organisk syre (f.eks. maursyre, eddiksyre, propionsyre, trifluoreddiksyre, etc.) og en uorganisk syre (f.eks. saltsyre, bromhydrogensyre, svovelsyre, etc). Den sure hydrolyse under anvendelse av trifluoreddiksyre fremskyndes vanligvis ved tilsetning av anisol.

Omsetningen utføres vanligvis i et oppløsningsmiddel så

som vann, metylenklorid, en alkohol (f.eks. metanol, etanol, etc), en blanding derav eller et hvilket som helst annet opp-løsningsmiddel som ikke påvirker reaksjonen i ugunstig retning. En flytende base eller syre kan også anvendes som oppløsnings-middel. Reaksjonstemperaturen er ikke kritisk og omsetningen utføres vanligvis under temperaturbetingelser fra avkjøling til oppvarming.

Reduksjon kan fortrinnsvis anvendes ved eliminering av beskyttelsesgruppen, så som 4-nitrobenzyl, 2-jodetyl, 2,2,2-trikloretyl eller lignende.

Reduksjonen utføres på konvensjonell måte, herunder

kjemisk reduksjon og katalytisk reduksjon.

Egnede reduksjonsmidler til anvendelse ved kjemisk reduksjon er en kombinasjon av et metall (f.eks. tinn, sink, jern, etc.) eller en metallforbindelse (f.eks. kromklorid, kromacetat, etc.) og en organisk eller uorganisk syre (f.eks. maursyre, eddiksyre, propionsyre, trifluoreddiksyre, p-toluensulfonsyre, saltsyre, bromhydrogensyre, etc).

Egnede katalysatorer til anvendelse ved katalytisk reduksjon er konvensjonelle katalysatorer så som platinakatalysatorer (f.eks. platinaplate, platinasvamp, platinasort, kolloidalt platina, platinaoksyd, platinatråd, etc), palladiumkatålysatorer (f.eks. palladiumsvamp, palladiumsort, palladiumoksyd, palladium/ kull, kolloidalt palladium, palladium/bariumsulfat, palladium/ bariumkarbonat, etc), nikkelkatalysatorer (f.eks. redusert nikkel, nikkeloksyd, Raney-nikkel, etc), koboltkatalysatorer (f.eks. redusert kobolt, Raney-kobolt, etc), jernkatalysatorer (f.eks. redusert jern, Raney-jern, etc), kobberkatalysatorer

(f.eks. redusert kobber, Raney-kobber, Ullman-kobber, etc.)

og lignende.

Reduksjonen utføres vanligvis i et oppløsningsmiddel så

som vann, alkohol (f.eks. metanol, etanol, etc), N,N-dimetyl-formamid, tetrahydrofuran, en blanding derav eller et hvilket som helst annet oppløsningsmiddel som ikke påvirker reaksjonen i ugunstig retning.

Hvis de ovenfor nevnte syrer som skal anvendes til kjemisk reduksjon er flytende, kan de også anvendes som oppløsningsmiddel.

Reaksjonstemperaturen ved reduksjonen er ikke kritisk og omsetningen utføres vanligvis under temperaturbetingelser varierende fra avkjøling til oppvarming.

Fremgangsmåtevariant 4

Forbindelsen med formel If eller et salt derav, kan fremstilles ved å underkastes en forbindelse med formel le eller et salt derav, en elimineringsreaksjon av karbamoylbeskyttelsesgruppen.

Egnede salter av forbindelsene med formlene le og If kan være de samme som er eksemplifisert for forbindelsene med formel I.

Denne elimineringsreaksjon kan utføres på samme måte som beskrevet under Fremgangsmåtevariant 2.

Fremgangsmåtene for fremstilling av utgangsforbindelsen er forklart nærmere i det følgende.

Fremgangsmåte A

Forbindelsen med formel V eller et salt derav, kan fremstilles ved å underkaste en forbindelse med formel IV eller et salt derav, en oksydasjonsreaksjon. Egnede salter av forbindelsene med formlene IV og V kan være de samme som er eksemplifisert for forbindelsen med formel I. Oksydasjons-metoden til anvendelse ved denne omsetning kan f.eks. omfatte oksydasjon med en kombinasjon av dimetylsulfoksyd, N,N'-dicyklo-heksylkarbodiimid og en syre (f.eks. ortofosforsyre, trifluoreddiksyre, etc), oksydasjon med et kromtrioksyd/pyridin-kompleks og lignende.

Denne omsetning utføres vanligvis i et oppløsningsmiddel så som alkohol (f.eks. metanol, etanol, etc), metylenklorid, benzen, N,N-dimetylformamid, tetrahydrofuran, dietyleter eller et hvilket som helst annet oppløsningsmiddel som ikke påvirker reaksjonen i ugunstig retning.

Reaksjonstemperaturen er ikke kritisk og omsetningen utføres vanligvis under temperaturbetingelser varierende fra avkjøling til oppvarming.

Fremgangsmåte B

Forbindelsen med formel III eller et salt derav, kan frem stilles ved å omsette en forbindelse med formel V eller et salt derav, med en forbindelse med formel VI eller et salt derav, hvoretter den resulterende forbindelse underkastes en reduksjons-reaksjon.

Egnede salter av forbindelsene med formlene III og VI kan være de samme som er eksemplifisert for forbindelsen med formel I. Den reduksjonsmetode som kan anvendes ved denne omsetning kan f.eks. omfatte reduksjon med et boranderivat (f.eks. natriumborhydrid, natriumcyanoborhydrid, etc), reduksjon med en kombinasjon av et metall (f.eks. tinn, sink, jern, etc) eller dette metall sammen med en metallsaltforbindelse (f.eks. kromklorid, kromacetat, etc) og en organisk eller uorganisk syre (f.eks. eddiksyre, propionsyre, saltsyre, etc.) og katalytisk reduksjon. Egnede katalysatorer omfatter konvensjonelle katalysatorer, f.eks. Raney-nikkel, platinaoksyd, palladium/kull og lignende.

Denne omsetning utføres vanligvis i et oppløsningsmiddel

så som alkohol (f.eks. metanol, etanol, etc), benzen, N,N-dimetylformamid, tetrahydrofuran, dietyleter eller et hvilket som helst annet oppløsningsmiddel som ikke påvirker reaksjonen i ugunstig retning.

Reaksjonstemperaturen^er ikke kritisk og omsetningen utføres vanligvis under temperaturbetingelser varierende fra avkjøling til oppvarming.

Fremgangsmåte C

Forbindelsen med formel Illa eller et salt derav, kan fremstilles ved å underkaste en forbindelse med formel Illb eller et salt derav, en elimineringsreaksjon av aminobeskyttelsesgruppen. Egnede salter av forbindelsen med formel Illb kan være de samme som er eksemplifisert for forbindelsen med formel I.

Denne elimineringsreaksjon kan utføres på i det vesentlige samme måte som beskrevet under Fremgangsmåtevariant 2.

Denne omsetning omfatter innen for sine rammer de tilfelle hvor den beskyttede karboksygruppe for R<2>og/eller R 3omdannes til den frie karboksygruppe i løpet av elimineringsreaksjonen som nevnt ovenfor eller ved etterbehandling av reaksjonsblandingen eller reaksjonsproduktet.

Fremstilling ved fermentering

Blant de nye forbindelser kan én spesifikk forbindelse (i det følgende betegnet FR-900490) fremstilles ved fermentering. FR-900490 har følgende fysisk/kjemiske egenskaper:

a) Utseende:

Hvitt pulver

b) Dekomponeringspunkt:

172-174°C

c) Optisk rotasjon:

[a]o<3>= +17,5° (c = 1,0 i vann)

d) Molekylvekt:

370 [SIMS: m/z 371 (M + 1)]

e) Elementæranalyse (%):

C 40,55; H 6,19; N 20,45

f) UV-absorbsjonsspektrum:

Endeabsorbsjon (i H2O)

g) IR-spektrum (KBr): vmakg= 3400, 2920, 1680, 1620, 1390

og 1100 cm"<1>. h)<1>H-NMR-spektrum (d'20):6 (ppm) = 8,01 (1H, s) ; 7,17 (1H, s) ; 4,44 (1H, d, J=5,0Hz); 4,24 (1H, dd, J=4,95Hz og 7,91Hz);

3,99 (1H, dd, J=5,3Hz og 8,2Hz); 3,55 (1H, m); 3,30 (1H, dd, J=5,3Hz og 15,0Hz); 3,16 (1H, dd, J=8,2Hz og 15,0Hz);

2,96 (1H, dd, J=4,95Hzog 16,5Hz); 2,83 (1H, dd, J=7,91Hz og 16,5Hz); 1,6 (3H, d, J=6,6Hz).

i)<13>C-NMR-spektrum (D20): 6(ppm) = 174,3 (s), 174,3 (s),

174,2 (s), 171,1 (s) , 136,4 (d) , 131,7 (s) , 117,5 (d) , 60,2 (d) , 56,1 (d) , 53,6 (d) , 51,0 (d) , 36,7 (t) , 28,3 (t) , 12,5 (q)

j) Oppløselighet:

Oppløselig i vann

Tungt oppløselig i metanol og etanol

Uoppløselig i etylacetat, kloroform og aceton

k) Farvereaksjon:

Positiv: Ninhydrinreaksjon, reaksjon med joddamp, reaksjon med ceriumsulfat, reaksjon med kaliumpermanganat

Negativ: Ferrikloridreaksjon, reaksjon med Dragendorff-reagens, Molisch-reaksjon, fosfomolybdensyrereaksjon.

1) Stoffets egenskap:

Amfotært stoff

m) Tynnskiktskromatografi (silikagelplate):

FR-900490 kan fremstilles ved å dyrke en FR-900490-produserende stamme som tilhører slekten Discosia, så som sp. F-11809 og lignende, i et næringsmedium, hvoretter FR-90049 0 isoleres fra dyrkningsvæsken.

Blant de FR-900490-produserende stammer som tilhører slekten Discosia, ble Discosia sp. F-11809 nylig isolert fra en jordprøve som ble innsamlet ved foten av Mt. Takao, Kyoto Prefecture, Japan, av nærværende oppfinnere.

En lyofilisert prøve av den nylig isolerte Discosia

sp. F-11809 ble den 25. januar 1985 deponert hos Fermentation Research Institute, Agency of Industrial Science and Techno-logy, Yatabe-cho higashi No. 1-1-3, Tsukuba-gun, Ibaraki-ken, Japan, under deponeringsnummeret FERM P-8070 og ble deretter den 8. februar 1986 konvertert til Budapest-traktaten hos samme deponeringsmyndighet under det nye deponeringsnummer FERM BP-982.

Det er klart at fremstillingen av den hittil ukjente forbindelse FR-900490 ikke er begrenset til anvendelse av den bestemte organisme som er beskrevet her, og som bare anføres som et eksempel. Foreliggende oppfinnelse omfatter også anvendelsen av eventuelle mutanter som er i stand til å produsere FR-900490, herunder naturlige mutanter samt kunstige mutanter som kan produseres av den beskrevne organisme ved hjelp av konvensjonelle midler, så som røntgenstråler, ultra-fiolett bestråling, behandling med N-metyl-N'-nitro-N-nitroso-guanidin, 2-aminopurin og lignende.

Discosia sp. F-11809 har følgende morfologiske, dyrknings-messige og fysiologiske karakteristika.

Selv om det ikke utvikles noen teleomorf på forskjellige dyrkningsmedier, ble det iakttatt hyfe-konidiomata i stor mengde på maismelagar og det ble dannet mange pyknidier på et bladsegment inokulert med konidier av stammen F-11809. Konidiogenesen er holoblastisk, og konidiene er enkeltvise.

Konidiomata (pyknidia) er nedsenkede, adskilte eller aggregert, utflatet stromatiske, papillære, 200-400^um i diameter og 40-80^um høye. De papiller som har én ostiole, er 20-50yUm i diameter og pyknidieveggene består av flere lag av mørkebrune celler. Konidioforer er fraværende. De konidiogene celler som er dannet ved det nederste lag av de indre pyknidie-vegger er obpyriforme til lageniforme, 7-10^,um lange og 4-5^um tykke og tilspisses til en tykkelse på 2^um ved spissene. Konidiene er subhyaline, glatte, cylindriske til allantoide, 3-delte, stumpe ved basis, 15-22(-25)yum lange og 2,5-3,5^,um tykke. Deres spiss- og basisceller har en setula nær skille-veggen. Setula er uforgrenede, trevleformede, 12-20-(-30)^um lange og 0,5-1^um tykke.

De vegetative hyfer er tverrdelte, subhyaline til mørke-brune, glatte og forgrenede. Hyfecellene er cylindriske eller doliiforme og 1,5-4yUm tykke. Chlamydosporer er fraværende men på noen medier dannes det stromatiske hyfemasser bestående av uregelmessige celler.

Kolonier på maltekstraktagar brer seg meget og når 8,0 cm i diameter etter 2 uker ved 25°C. Kolonioverflaten er plan, filtaktig, rynket ved sentrum, vokser cirkulært og er lys olivengrå. Det dannes ikke konidiestrukturer. Baksiden er olivensort eller mørk olivenfarvet. Kulturer på maismelagar når 7,5 cm i diameter under samme betingelser. Overflaten er plan, filtaktig og grålig gulbrun til brungrå. Baksiden er den samme. Det dannes konidier i stor mengde mange steder og de mørkebrune hyfemasser produseres i eller på agarmedier.

Stammen F-11809 kan vokse ved en temperatur i området 2-34°C med optimal vekst ved 24-31°C. Disse temperaturdata ble bestemt under anvendelse av en temperaturgradient-inkubator (Toyo Kagaku Sangyo Co., Ltd.) på potetdekstroseagar..Stammen kan vokse ved pH 3-9 og har en optimal vekst ved pH 6-7 i YM-væskemedium (Difco).

Ut fra de ovenfor nevnte karakteristika så det ut til at stammen F-11809 tilhørte hyfomycete-slekten Discosia Libert. Slekten ble av Subramanian og Chandra-Reddy (Kavaka 2, 19 74,

s. 57-89) oppdelt i fem beskrevne arter pluss tre andre arter avgrenset på basis av konidiekarakteren.

I henhold til disse kriterier lignet den foreliggende stamme Discosia strobilina Libert, men dens konidie-karakteristika (dvs. stilling av konidievedheng, etc.) ble ofte endret av dyrkningsbetingelsene. Stammen F-11809 ble bestemt til å være en stamme av slekten Discosia og fikk betegnelsen Discosia sp. F-11809.

Vanligvis kan FR-900490 fremstilles ved å dyrke en FR-90049 0-produserende. stamme i et næringsmedium som inneholder assimilerbare karbon- og nitrogenkilder, fortrinnsvis under aerobe betingelser (f.eks. rystekultur, nedsenket kultur, etc.).

De foretrukne karbonkilder i næringsmediet er karbohydrat så som glukose, fruktose, glycerol og stivelse. Andre kilder som kan inkluderes er laktose, arabinose, xylose, dekstrin, melasse og lignende.

De foretrukne nitrogenkilder er gjærekstrakt, pepton, glutenmel, bomullsfrømel, soyabønnemel, maisstøpevann, tørrgjær etc. samt uorganiske og organiske nitrogenforbindelser så som ammoniumsalter (f.eks. ammoniumnitrat, ammoniumsulfat, ammoniumfosfat, etc), urinstoff, aminosyre og lignende.

Selv om karbon- og nitrogenkildene med fordel anvendes i kombinasjon, er det ikke nødvendig å anvende dem i deres rene form fordi mindre rene materialer som inneholder spor av vekst-faktorer og betraktelige mengder mineralske næringsstoffer, også er egnet til anvendelse. Hvis det ønskes, kan det til mediet settes sådanne mineralsalter som kalsiumkarbonat, natrium- eller kaliumfosfat, natrium- eller kaliumjodid, magnesiumsalt, koboltklorid og lignende. Hvis det er nødvendig, især hvis kulturmediet skummer mye, kan det tilsettes et anti-skummiddel så som flytende parafin, en høyere alkohol, plante-olje, mineralolje og silikoner.

Som betingelser for produksjon i store mengder foretrekkes nedsenkede aerobe dyrkningsbetingelser til fremstilling av FR-900490. Til produksjon i små mengder anvendes en ryste-eller overflatekultur i en kolbe eller flaske. Når dyrkningen utføres i store tanker, foretrekkes det videre å anvende den vegetative form av organismen til inokulasjon i produksjons-tankene for å unngå vekstforsinkelse under fremstillings-prosessen av FR-900490. Det er derforønskelig først å frem-stille et vegetativt inokulum av organismen ved å inokulere en relativt liten mengde dyrkningsmedium med sporer eller mycelier av organismen og dyrke dette inokulerte medium, hvoretter det dyrkede vegetative inokulum overføres aseptisk til store tanker. Som det medium hvori det vegetative inokulum fremstilles, kan det anvendes i det vesentlige det samme medium som, eller et noe forskjellige medium fra, det medium som anvendes til hovedproduksjonen av FR-900490.

Omrysting og beluftning av kulturblandingen kan utføres

på forskjellige måter. Omrystning kan tilveiebringes av en skrue eller et lignende mekanisk omrystningsutstyr, ved å dreie eller ryste fermenteringsbeholderen, av forskjellig pumpe-utstyr eller ved å lede steril luft gjennom mediet. Beluftning kan utføres ved å lede steril luft gjennom fermenterings-blandingen.

Fermenteringen utføres vanligvis ved en temperatur på

ca. 20-40°C, fortrinnsvis 25-30°C, i et tidsrom på 50-100 timer, hvilket kan varieres avhengig av fermenterings-betingelsene og -målestokken.

Det således fremstilte FR-900490 kan isoleres fra dyrknings-mediet ved konvensjonelle metoder, som vanligvis anvendes til isolering av andre fermenteringsprodukter så som antibiotika.

Generelt finnes det meste av det produserte FR-9 0049 0 i kulturfiltratet og følgelig kan FR-900490 isoleres fra det filtrat som fås ved filtrering eller centrifugering av væsken, ved en konvensjonell metode så som konsentrasjon under redusert trykk, lyofilisering, ekstraksjon med et konvensjonelt opp-løsningsmiddel,. pH-innstilling, behandling med en konvensjonell harpiks (f.eks. anion- eller kationbytterharpiks, ikke-ionisk adsorbsjonsharpiks), behandling med et konvensjonelt adsorb-erende middel (f.eks. aktivkull, kiselsyre, silikagel, cellulose aluminiumoksyd), krystallisasjon, omkrystallisasjon og lignende.

Ut fra analysen av de ovenfor nevnte fysiske og kjemiske egenskaper og resultatet av ytterligere undersøkelser til identifikasjon av den kjemiske struktur, er FR-900490's kjemiske struktur blitt identifisert og bestemt som følger:

(2S,3R)-2-[[(2S)-2-amino-3-karbamoylpropionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre

Hensiktsmessige farmasøytisk akseptable salter av de fremstilt forbindelser med formel I er konvensjonelle ikke-toksiske salter og omfatter metallsalter, så som et alkali-metallsalt (f.eks. natriumsalt, kaliumsalt, etc), og et jord-alkalimetallsalt (f.eks. kalsiumsalt, magnesiumsalt, etc), et ammoniumsalt, et salt med en organisk base (f.eks. trimetylamin-salt, trietylaminsalt, pyridinsalt, pikolinsalt, dicykloheksyl-aminsalt, N,N'-dibenzyletylendiaminsalt, etc), et salt med en organisk syre (f.eks. acetat, maleat, tartrat, metansulfonat, benzensulfonat, formiat, toluensulfonat, etc), et salt med en uorganisk syre (f.eks. hydroklorid, hydrobromid, sulfat, fosfat, etc.)", eller et salt med en aminosyre (f.eks. arginin, asparaginsyre, glutaminsyre, etc.), og lignende.

I den ovennevnte og etterfølgende beskrivelse av den foreliggende oppfinnelse forklares hensiktsmessige eksempler og illustrasjoner av de forskjellige definisjoner som den foreliggende oppfinnelsen omfatter innenfor sine rammer, nærmere i det følgende.

Uttrykket "lavere" skal betegne 1-6 karbonatomer, med mindre annet er angitt.

"Beskyttet amino" og "beskyttet amidodel" i uttrykket "beskyttet amino(lavere)alkyl" kan hensiktsmessig omfatte en acylamino- eller aminogruppe som er substituert med en konvensjonell beskyttelsesgruppe så som ar(lavere)alkyl som kan ha i det minste én eller flere hensiktsmessige substituenter (f.eks. benzyl, trityl, etc.) eller lignende.

En hensiktsmessig acyldel i uttrykket "acylamino" kan omfatte karbamoyl, en alifatisk acylgruppe og en acylgruppe inneholdende en aromatisk eller heterocyklisk ring. Hensiktsmessige eksempler på denne acyl kan være lavere alkanoyl (f.eks. formyl, acetyl, propionyl, butyryl, isobutyryl, valeryl, isovaleryl, oksalyl, succinyl, pivaloyl, etc); lavere alkoksykarbonyl (f.eks. metoksykarbonyl, etoksykarbonyl, propoksy-karbonyl, 1-cyklopropyletoksykarbonyl, isopropoksykarbonyl, butoksykarbonyl, tert.-butoksykarbonyl, pentyloksykarbonyl, heksyloksykarbonyl, etc); lavere alkansulfonyl, (f.eks. mesyl, etansulfonyl, propansulfonyl, isopropansulfonyl, butansulfonyl, etc); arensulfonyl (f.eks. benzensulf onyl, tosyl, etc);

aroyl (f.eks. benzoyl, toluoyl, xyloyl, ftaloyl, naftoyl, indankarbonyl, etc); ar(lavere)alkanoyl (f.eks. fenylacetyl, f enylpropionyl, etc); ar (lavere) alkoksykarbonyl (f. eks. benzyloksykarbonyl, fenetyloksykarbonyl, etc.) og lignende. Acyl-delen som anført ovenfor kan ha i det minste én eller flere hensiktsmessige substituenter så som halogen (klor, brom,

fluor og jod) eller lignende.

"Beskyttet karboksy" kan hensiktsmessig omfatte forestret karboksy og lignende.

Hensiktsmessige eksempel på esterdelen i forestret

karboksy kan f.eks. være lavere alkylester (f.eks. metylester, etylester, propylester, isopropylester, butylester, isobutyl-ester, tert.-butylester, pentylester, heksylester, 1-cyklopropyl-etylester, etc.), som kan ha i det minste én eller flere hensiktsmessige substituenter, f.eks. lavere alkanoyloksy-(lavere)alkylester [f.eks. acetoksymetylester, propionyloksy-metylester, butyryloksymetylester, valeryloksymetylester, pivaloyloksymetylester, heksanoyloksymetylester, 1-(eller 2-) acetoksyetylester, 1-(eller 2-,eller 3-)acetoksypropylester, 1-(eller 2 eller 3- eller 4-)acetoksybutylester, 1-(eller 2-)-

propionyloksyetylester, 1-(eller 2- eller 3-)propionyloksy-propylester, 1-(eller 2-)butyryloksyetylester, 1-(eller 2-)-isobutyryloksyetylester, 1-(eller 2-)pivaloyloksyetylester, 1- (eller 2-)heksanoyloksyetylester, isobutyryloksymetylester, 2- etylbutyryloksymetylester, 3,3-dimetylbutyryloksymetylester, 1- (eller 2-)pentanoyloksyetylester, etc], lavere alkansulfonyl-(lavere)alkylester (f.eks. 2-mesyletylester, etc), mono-(eller di- eller tri-)halogen(lavere)alkylester (f.eks. 2- jodetylester, 2,2,2-trikloretylester, etc), lavere alkoksy-karbonyloksy(lavere)alkylester (f.eks. metoksykarbonyloksy-metylester, etoksykarbonyloksymetylester, 2-metoksykarbonyl-oksyetylester, 1-etoksykarbonyloksyetylester, 1-isopropoksy-karbonyloksyetylester, etc.) eller ftalidyliden(lavere)alkylester; lavere alkenylester (f.eks, vinylester, allylester, etc.) lavere alkynylester (f.eks. etynylester, propynylester, etc); ar(lavere)alkylester [f.eks. mono- (eller di- eller tri-)-fenyl(lavere)alkylester, etc.], som kan ha i det minste én eller flere hensiktsmessige substituenter (f.eks. benzylester, 4-metoksybenzylester, 4-nitrobenzylester, fenetylester, trityl-ester, benzhydrylester, bis(metoksyfenyl)metylester, 3,4-dimetoksybenzylester, 4-hydroksy-3,5-ditert.-butylbenzylester, etc); arylester, som kan ha i det minste én eller flere hensiktsmessige substituenter (f.eks. fenylester, 4-klorfenylester, tolylester, tert.-butylfenylester, xylylester, mesitylester, kumenylester, etc.) og lignende.

"Lavere alkyl" og "lavere alkyldel" i uttrykkene "amino-(lavere)alkyl", "beskyttet amino(lavere)alkyl", "karbamoyl-(lavere)alkyl", "beskyttet karbamoyl(lavere)alkyl", "ar(lavere)-alkyl som kan ha én eller flere hensiktsmessige substituenter" og "heterocyklisk(lavere)alkyl" kan hensiktsmessig omfatte en lineær eller forgrenet mettet alifatisk hydrokarbonrest så som metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, tert.-butyl, pentyl, neopentyl, tert.-pentyl, heksyl og lignende.

Hensiktsmessige beskyttelsesgrupper i karbamoylgruppen

kan omfatte ar(lavere)alkylester [f.eks. mono- (eller di-

eller tri-)fenyl(lavere)alkylester, etc.], som kan ha hensiktsmessige substituenter [f.eks. 2,4-dimetoksybenzylester, bis (metoksyf enyl) metylester, etc] og lignende.

"Aryldel" i uttrykket "ar(lavere)alkyl, som kan ha én

eller flere hensiktsmessige substituenter" kan hensiktsmessig omfatte fenyl, naftyl og lignende.

Hensiktsmessige substituenter i uttrykket "ar(lavere)-alkyl, som kan ha én eller flere hensiktsmessige substituenter" kan omfatte hydroksy og lignende.

"Heterocyklisk del" i uttrykket "heterocyklisk(lavere)-alkyl" kan hensiktsmessig være en del som inneholder i det minste ett heteroatom valgt blant nitrogen, svovel og oksygen og kan omfatte mettede eller umettede, monocykliske eller poly-cykliske heterocykliske grupper og fortrinnsvis kan den heterocykliske gruppe være en N-holdig heterocyklisk gruppe så som en umettet 3-6-leddet heteromonocyklisk gruppe inneholdende 1-4 nitrogenatomer, f.eks. pyrrolyl, pyrrolinyl, imidazolyl, pyrazolyl, pyridyl og dets N-oksyd, pyrimidinyl, pyrazinyl, pyridazinyl, triazolyl (f.eks. 4H-1 ,2 ,4-triazolyl,. 1H-1,2,3-triazolyl, 2H-1,2,3-triazolyl, etc), tetrazolyl (f.eks. 1H-tetrazolyl, 2H-tetrazolyl, etc); en mettet 3-6-leddet heteromonocyklisk gruppe inneholdende 1-4 nitrogenatomer (f.eks. pyrrolidinyl, imidazolidinyl, piperidino, piperazinyl, etc);

en umettet kondensert heterocyklisk gruppe inneholdende 1-5 nitrogenatomer, f.eks. indolyl, isoindolyl, indolizinyl, oenz-imidazolyl, kinolyl, isokinolyl, indazolyl, benzotriazolyl, tetrazolopyridazinyl, (f.eks. tetrazolo[1,5-b]pyridazinyl, etc.) etc; en umettet 3-6-leddet heteromonocyklisk gruppe inneholdende 1-2 oksygenatomer og 1-3 nitrogenatomer, f.eks. oksa-zolyl, isoksazolyl, oksadiazolyl (f.eks. 1,2,4-oksadiazolyl, 1,3,4-oksadiazolyl, 1,2,5-oksadiazolyl, etc.) etc; en mettet 3-6-leddet heteromonocyklisk gruppe inneholdende 1-2 oksygenatomer og 1-3 nitrogenatomer (f.eks. morfolinyl, etc); en umettet kondensert heterocyklisk gruppe inneholdende 1-2 oksygenatomer og 1-3 nitrogenatomer (f.eks. benzoksazolyl, benzoksa-diazolyl, etc); en umettet 3-6-leddet heteromonocyklisk gruppe inneholdende 1-2 svovelatomer og 1-3 nitrogenatomer, f.eks. tiazolyl, tiadiazolyl (f.eks. 1,2,4-tiadiazolyl, 1,3,4-tiadiazolyl, 1,2,5-tiadiazolyl, etc.) etc; en mettet 3-6-leddet heteromonocyklisk gruppe inneholdende 1-2 svovelatomer og 1-3 nitrogenatomer (f.eks. tiazolidinyl, etc); en umettet

kondensert heterocyklisk gruppe inneholdende 1-2 svovelatomer og 1-3 nitrogenatomer (f.eks. benzotiazolyl, benzotiadiazolyl, etc.) og lignende.

Foretrukne utførelsesformer for de nye forbindelser med formel I er som følger.

Foretrukne utførelsesformer for

R 1er hydrogen, amino eller en beskyttet aminogruppe (især acylamino, spesielt lavere alkoksykarbonylamino, ar(lavere)-alkoksykarbonylamino eller lavere alkanoylamino),

R 2er hydrogen, karboksy eller en beskyttet karboksygruppe (især en forestret karboksygruppe, spesielt lavere alkoksykarbonyl),

R 3er hydrogen eller karboksy,

R 4er lavere alkyl, amino(lavere)alkyl, beskyttet amino(lavere)-alkyl (især acylamino(lavere)alkyl, spesielt ar(lavere)-alkoksykarbonylamino(lavere)alkyl, karbamoyl(lavere)alkyl eller beskyttet karbamoyl(lavere)alkyl (især [bis(4-metoksy-feny1)metyl]karbamoyl(lavere)alkyl),

R~* er hydrogen eller lavere alkyl, og

R er hydrogen, hydroksyfenyl(lavere)alkyl eller heterocyklisk-(lavere)alkyl (især imidazolyl(lavere)alkyl eller indolyl-(lavere)alkyl).

For å belyse anvendeligheten av forbindelsen med formel I er noen biologiske egenskaper av en representativ forbindelse vist nærmere i følgende tester.

Testforbindelse

(2S,3R) -2-[[(2S)-2-amino-3-karbamoylpropionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre (FR-900490)

Test 1

Gjenopprettende virkning på undertrykte kolonidannende egenskaper hos knokkelmargceller i immundefekte verter.

8 uker gamle BDF^-hunnmus ble ervervet fra Shizuoka Agricultural Cooperative Association for Laboratory Animal, Hamamatsu, Japan. Musene ble intraperitonealt injisert med mitomycin C (1 mg/kg) hver dag i 2 dager, og FR-900490 ble også gitt musene intraperitonealt hver dag i 5 dager. På den 9. dag etter den første tilførsel av mitomycin C ble musene avlivet og de kolonidannende egenskaper hos knokkelmargceller (CFU-c) ble bedømt. Forløpet av testen er vist nedenfor.

Femoralmarg ble oppnådd fra musene ved å skylle knokkel-hulrommet med a-minimalt essensielt medium (a-MEM) anriket med penicillin G (100 enheter/ml), streptomycin (100^ug/ml) og 5 % føtalt bovinserum (FBS). Knokkelmargcellene ble pelletert ved sentrifugering (500 x g., 10 minutter) og resuspendert i anriket a-MEM. Énkjernede celler ble talt i et hemocytometer og cellene ble fortynnet til 1 x 10"* celler/ml. Deretter ble det til et sterilisert rør satt 1 ml knokkelmargceller, 1 ml FBS, 2 ml 2,2 % metylcellulose i a-MEM og 1 ml L-929 celle-kondisjonert medium og det hele ble blandet under anvendelse av en automatisk mikser. 1 ml av blandingen ble utplatet i en 3 5 mm Petri-plastskål og inkubert i 7 dager i en fullt ut fuktet atmosfære av 5 % C02 i luft. Platene ble fremstilt i tre eksemplarer til hvert forsøk. Kolonier bestående av 50 celler eller derover ble talt på et omvendt mikroskop. Resultatene er vist i Tabell 1.

Test 2

Inhiberende aktivitet på tumormetastase.

B-16-melanomceller ble dyrket i et Roswel Park Memorial Institute (RPMI)-1640 medium anriket med penicillin G (100 enheter/ml), streptomycin (lOO^ug/ml) og 10 % FBS inntil sub-konfluens, og monolagene ble skyllet med en vandig oppløsning av trypsin. Hank's avbalanserte saltoppløsning (HBS) (Ca-Mg-fri) inneholdende de ovenfor beskrevne antibiotika ble satt til monolagene og monolaget ble fjernet ved forsiktig pipettering, og cellene ble vasket med HBS-oppløsning inneholdende de ovenfor beskrevne antibiotika ved centrifugering. Cellene ble resuspendert i HBS-oppløsning inneholdende de ovenfor beskrevne antibiotika og holdt ved lav temperatur. 8 uker gamle BDF1-hunnmus ble injisert intravenøst med 2x10 B-16-melanomceller i 0,2 ml HBS-oppløsning inneholdende de ovenfor beskrevne antibiotika. FR-9 0049 0 ble gitt intraperitonealt én gang daglig på dag 1 og to dager før og én dag og fire dager etter injeksjon av B-16-melanom. På den 14.dag etter injeksjon av B-1 6-melanom ble musene avlivet, og lungen ble fjernet og skyllet i destillert vann inneholdende heparin, og antallet av tumor-focusser ble bestemt ved å telle overflatekoloniene under et disseksjonsmikroskop.

Forløpet av ovennevnte test er vist nedenfor.

Resultatene er vist i Tabell 2.

Test 3

Akutt toksisitet av FR-900490

Det ble utført en test av den akutte toksisitet av FR-900490 på 5 uker gamle ddY-hunnmus ved intravenøs injeksjon, og det kunne ikke ses dødsfall ved en dose på 100 0 mg/kg.

Test 4

Gjenopprettende virkning på undertrykte antistoffdannende egenskaper hos immundefekte verter. 8 uker gamle BDF^-hunnmus ble injisert intraperitonealt med mitomycin C (1 mg/kg) fra fire dager før immunisering med

5 x 10 g røde sau-blodlegemer (SRBC) hver dag i tre dager.

Det ble også gitt testprøver til musene intraperitonealt fra fire dager før immunisering hver dag i fem dager.

På dag 9 ble musene avlivet, og antallet av direkte plaque-dannende celler pr. milt (PFC-SRBC/milt) ble målt under anvendelse av Cunninghams modifikasjonsmetode.

Forløpet av ovenstående test er vist nedenfor.

Resultatene er vist i Tabell 3.

Forbindelsene fremstilt ifølge den foreliggende oppfinnelse kan anvendes i form av et farmasøytisk preparat, f. eks. i fast, halvfast eller flytende form inneholdende de nye forbindelser som aktiv bestanddel i blanding med en organisk eller uorganisk bærer eller excipiens som er egnet til ekstern, enteral eller parenteral anvendelse. Den aktive bestanddel kan f.eks. være formulert med de vanlige ikke-toksiske, farma- søytisk akseptable bærere for tabletter, pellets, kapsler, suppositorier, oppløsninger, emulsjoner, suspensjoner og en hvilken som helst annen form som er egnet til anvendelse. De bærere som kan anvendes er vann, glukose, laktose., acacia-gummi, gelatin, mannitol, stivelsespasta, magnesiumtrisilikat, talkum, maisstivelse,. keratin, kolloidalt siliciumdioksyd, potetstivelse, urinstoff og andre bærere som er egnet til anvendelse ved fremstilling av preparater i fast, halvfast eller flytende form, og dessuten kan det anvendes hjelpestoffer, stabiliseringsmidler, fortykningsmidler og farvestoffer og parfymer. Den aktive forbindelse er inkorporert i det farma-søytiske preparat i en mengde som er tilstrekkelig til å gi den ønskede virkning på prosessen eller tilstanden av sykdommen.

Dosen av forbindelsene skal varieres avhengig av forskjellige faktorer så som arten av sykdommen, pasientens vekt og/eller alder og dessuten arten av administrasjonsveien.

Den foretrukne dose av de nye forbindelser velges vanligvis i et doseområde på 0,1-100 mg/kg/dag.

Oppfinnelsen belyses nærmere ved nedenstående frem-stillinger og eksempler.

Fremstilling 1

Til en oppløsning av 1,00 g metyl-(2S,3R)-3-hydroksy-2-tritylaminobutyrat i en blanding av 6 ml benzen og 6 ml dimetylsulfoksyd ble det suksessivt satt 212 mg pyridin, 152 mg trifluoreddiksyre og 1,65 g N,N<*->dicykloheksylkarbodiimid, og den resulterende oppløsning ble omrørt over natten ved romtemperatur. Til blandingen ble det satt 10 ml vann og etylacetat, og uopp-løselig materiale ble frafiltrert.

Den organiske fase ble skilt fra og vasket suksessivt med vann og saltvann. Oppløsningen ble tørket over magnesiumsulfat og kromatografert på en 25 g silikagelkolonne med en blanding av n-heksan og etylacetat (5:1) som elueringsmiddel, hvilket ga 563 mg metyl-(2S)-3-okso-2-tritylaminobutyrat i form av en blekgul olje.

NMR-spektrum (CDClg) : 6(ppm) = 1,98 (3H, s); 3,50 (3H, s);

4,17 (1H, s); 7,1-7,6 (15H, m).

Fremstilling 2

Til en blanding av 397 mg metyl-(2S)-3-okso-2-tritylaminobutyrat og 388 mg metyl-(2S)-2-amino-3-(4-imidazolyl)propionat-dihydroklorid i 10 ml metanol ble det satt 66,7 mg natriumcyanoborhydrid og oppløsningen ble omrørt over natten ved romtemperatur. Til reaksjonsblandingen ble det satt 400 mg natriumhydrogenkarbonat i 10 ml vann og den resulterende vandige oppløsning ble ekstrahert med 4 0 ml kloroform. Ekstrakten ble vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet i vakuum.

Residuet ble kromatografert på en 20 g silikagelkolonne med en blanding av kloroform og metanol (50:1) som elueringsmiddel, hvilket ga 141 mg metyl-(2S,3R)-3-[[(1S)-1-metoksykarbonyl-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]-2-tritylaminobutyrat i form av et gult amorft pulver, smeltepunkt: 55-58°C.

IR-spektrum (Nuj<ol>)<:>v ItlclK, . S= 1720, 1195 og 1180 cm -i.

NMR-spektrum (CDClg): 6 (ppm) = 0,97 (3H, d, J=6Hz); 2,6-3,1

(3H, m); 3,13 (3H, s); 3,41 (1H, m); 3,58 (1H, m); 3,68 (3H, s); 5,50 (2H, bred); 6,13 (1H, s); 7,1-7,6 (16H, m).

Fremstilling 3

Til en blanding av 2,00 g metyl-(2S)-3-okso-2-tritylaminobutyrat og 3,13 g metyl-(2S)-2-amino-3-(3-indolyl)propionat-mono-p-toluensulfonat i 30 ml metanol ble det satt 360 mg natriumcyanoborhydrid og blandingen ble omrørt i 1 dag ved romtemperatur. Blandingen ble fortynnet med kloroform og vasket suksessivt med vann og saltvann. Den organiske fase ble fraskilt og tørket over magnesiumsulfat og oppløsningsmidlet ble avdampet i vakuum. Residuet ble kromatografert på en 50 g silikagelkolonne, idet eluering ble utført med en blanding av n-heksan og etylacetat (4:1). De relevante fraksjoner ble samlet opp og inndampet i vakuum, hvilket ga 625 mg metyl-(2S,3R) -3-[[(1S)-1-metoksykarbonyl-2-(3-indolyl)etyl]amino]-2-tritylaminobutyrat i form av en blekgul olje.

NMR-spektrum (CDC13) : 6 (ppm) = 0,99 (3H, d, J = 6Hz) ; 2,93 (1H, t, 6Hz); 3,06 (3H, s); 3,20 (2H, d, J=6Hz); 3,3-3,6 (1H, m);

3,58 (3H, s); 3,77 (1H, m); 7,1-7,7 (20H, m); 7,96 (1H, m).

Fremstilling 4

Følgende forbindelser ble fremstilt på samme måte som beskrevet i Fremstilling 2 og 3. 1) Metyl-(2S,3R(-3-[[2-(4-imidazolyl)etyl]amino]-2-tritylaminobutyrat.

NMR-spektrum (CDCl3): 6 (ppm) = 1,11 (2H, d, J=6Hz); 2,6-3,1

(5H, m); 3,17 (3H, s); 3,48 (1H, m); 6,74 (1H, s); 7,1-7,6

(16H, m).

2) Metyl-(2S,3R)-3-[[ (1S) -1-etoksykarbonyl-2-(4-hydroksyfenyl)-etyl]amino]-2-tritylaminobutyrat.

NMR-spektrum (CDCl3): 6 (ppm) = 0,97 (3H, d, J=6Hz); 1,18 (3H,

t, J=8Hz); 2,6-3,0 (1H, m); 2,93 (2H, d, J=6Hz); 3,07 (3H, s); 3,29 (1H, m); 3,60 (1H, t, J=6Hz); 4,12 (2H, q, J=8Hz); 6,66

(2H, d, J=8Hz); 7,06 (2H, d, J=8Hz); 7,1-7,6 (15H, m). 3) Metyl-(2S,3R)-3-metoksykarbonylmetylamino-2-tritylaminobutyrat.

NMR-spektrum (CDCl3) : 6 (ppm) = 1,07 ,(3H, d, J=6Hz) ; 3,07 (1H,

m); 3,14 (3H, s); 3,3 7 (2H, s); 3,41 (1H, m); 3,70 (3H, s); 7,1-7,6 (15H, m).

Fremstilling 5

Til en oppløsning av 400 mg metyl-(2S,3R)-3-[[(1S)-1-metoksykarbonyl-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]-2-tritylaminobutyrat i 10 ml metylenklorid i et is/saltbad, ble det satt dråpevis en oppløsning av 952 mg bortribromid i 5 ml metylenklorid, og blandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur. Et blekgult pulver som ble utfelt i løpet av reaksjonen, ble oppsamlet ved filtrering, vasket med metylenklorid og oppløst i vann. Oppløsningen ble satt pa en 20 ml kolonne av Dowex<®>

50W x 8 (Dow Chemical Company) og ble eluert med 2,8 %ig vandig ammoniakk. De relevante fraksjoner ble inndampet i vakuum og residuet ble krystallisert fra metanol, hvilket ga 55 mg (2S,3R)-2-amino-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]-amino]smørsyre i form av et hvitt pulver, smeltepunkt: 226-230°C IR-spektrum (Nujol): vmaks= 1615, 1560, 1405 og 1245 cm -i.

NMR-spektrum(D20-NaOD): 6 (ppm) = 0,98 (3H, d, J=6Hz); 2,57

(1H, m) ; 2,83 (2H, d, J=7Hz) ; 2,97 (1H, d, J = 8Hz) ; 3,47 (1H, t) ,

J = 7Hz) ; 6,84 (1H, s) ; 7,53 (1H, s) .

Fremstilling 6

En oppløsning av 600 mg metyl-(2S,3R)-3-[[(1S)-1-metoksykarbonyl-2-(3-indolyl)etyl]amino]-2-tritylaminobutyrat i en blanding av 10 ml metanol og 2 ml 1N saltsyre, ble omrørt i 1 time ved romtemperatur og metanolen ble avdampet i vakuum. Den resterende vandige oppløsning ble vasket med kloroform og fortynnet med 15 ml vann. Til oppløsningen ble det satt 500 mg natriumhydroksyd og blandingen ble omrørt over natten ved romtemperatur.Blandingen ble innstilt på pH 3 med 1N saltsyre,

og oppløsningen ble satt på en kolonne av Dowex<®>50W x 8 (H+,

20 ml). Kolonnen ble vasket med vann, og eluering ble utført med 1,4 %ig vandig ammoniakk. De relevante fraksjoner ble oppsamlet og lyofilisert, hvilket ga 260 mg (2S,3R)-2-amino-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(3-indolyl)etyl]amino]smørsyre i form av et hvitt pulver, smeltepunkt: 159-163°C.

NMR-spektrum (D20): 6 (ppm) = 1,00 (3H, d, J=6Hz); 3,20 (1H, m); 3,4-3,8 (1H, m); 3,8-4,3 (2H, m); 7,2-7,4 (3H, m); 7,57 (1H, m); 7,76 (1H, m).

Massespektrum (SIMS): m/z 306 (M<+>+ 1).

Fremstilling 7

1,13 g metyl-(2S,3R)-3-[[(1S)-1-etoksykarbonyl-2-(4-hydroksyfenyl)etyl]amino]-2-tritylaminobutyrat ble behandlet på samme måte som beskrevet i Fremstilling 6, hvilket ga 375 mg (2S,3R)-2-amino-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-hydroksyfenyl)etyl]-amino]smørsyre.

NMR-spektrum (D20: 6 (ppm) = 0,99 (3H, d, J=6Hz); 2,61 (1H, m); 2,72 (2H, d, J=7Hz); 2,93 (1H, d, J=8Hz); 3,41 (1H, dd, J=6 og 7Hz); 6,54 (2H, d, J=8Hz); 7,00 (2H, d, J=8Hz).

Fremstilling 8

Følgende forbindelse ble fremstilt på samme måte som beskrevet i Fremstilling 6: (2S,3R)-2-amino-3-karboksymetyl-aminosmørsyre.

NMR-spektrum (D20): 6(ppm) = 1,50 (3H, d, J=6Hz); 3,5-4,0 (1H, m); 3,76 (2H, s); 4,16 (1H,m).

Fremstilling 9

1) En oppløsning av 2,45 g metyl-(2S,3R)-3-metyl-1-tosyl-2-aziridinkarboksylat i en blanding av 9,5 ml metanol og 9,1 ml vandig natriumhydroksyd ble omrørt i 30 minutter ved romtemperatur og til blandingen ble det satt 5,23 g D-histidin-monohydroklorid og 2,55 g natriumhydroksyd. Oppløsningen ble avkjølt under tilbakeløp i 5 timer og oppløsningsmidlet ble avdampet i vakuum. Residuet ble oppløst i vann og innstillet på pH 5 med 1N saltsyre. Oppløsningen ble satt på en 100 ml kolonne av Diaion TM HP-20 (Mitsubishi Chemical Industries), og kolonnen ble vasket med vann. Eluering ble utført med en blanding av metanol og vann (1:1), hvilket ga 2,4 7 g blandede produkter av (2S,3R)-3-[[(1 R)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]-amino]-2-tosylaminosmørsyre og (2S,3R)-2-[[(1R)-1-karboksy-2-(4-imidazOlyl)etyl]amino]-3-tosylaminosmørsyre. 2) Til en blanding av 2,47 g av de ifølge Fremstilling 9(1) vundne produkter og 3 0 ml flytende ammoniakk ble det satt 1,25 g natrium ved -78°C og blandingen ble omrørt i 5 timer ved samme temperatur. Til blandingen ble det satt ammonium-klorid inntil den blå farven forsvant, og ammoniakk ble avdampet ved romtemperatur. Residuet ble fortynnet med vann og innstilt på pH 4 med 1N saltsyre. Oppløsningen ble satt til en 30 ml kolonne av Dowex ®50W x 8, og kolonnen ble vasket med vann. Deretter ble eluering utført med 2,8 %ig vandig ammoniakk og elueringsmidlet ble avdampet i vakuum. Residuet ble oppløst i pyridin/eddiksyrebuffer (0,01M, pH 4,5) og satt til en 300 ml kolonne av Whatman ®CM52. Kolonnen ble vasket med samme buffer, og eluering ble utført med pyridin/eddiksyrebuffer (0,01-0,3M, pH .4,5) .

Fraksjonene inneholdende den relevante forbindelse ble oppsamlet og inndampet i vakuum og residuet ble gjort fast med metanol, hvilket ga 584 mg (2S,3R)-2-amino-3-[[(1 R)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre i form av et gulbrunt pulver, smeltepunkt: 168-171°C (dekomponering). NMR-spektrum (D20): 6 (ppm) = 1,25 (3H, d, J=7Hz); 2,9-3,6 (3H, m); 3,03 (2H, d, J=6Hz); 3,68 (1H, d, J=3Hz); 7,26 (1H, s); 8,46 (1H, s) .

Massespektrum (SIMS): m/z 257 (M<+>+1).

Eksempel 1

Til en blanding av 51 mg (2S,3R)-2-amino-3-[[ (1S)-1 - karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre og 0,14 ml trietylamin i en blanding av 1 ml vann og 1 ml dioksan ble det satt 200 mg p-nitrofenyl-tert.-butoksykarbonyl-L-asparaginat, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur. Etter 15 timer ble det tilsatt ytterligere 200 mg p-nitrofenyl-tert.-butoksykarbonyl-L-asparaginat og 0,14 ml trietylamin og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 4 timer. Ytterligere 200 mg p-nitro-fenyl-tert.-butoksykarbonyl-L-asparaginat og 0,14 ml trietylamin ble tilsatt og blandingen ble omrørt i 4 timer ved samme temperatur.

Reaksjonsblandingen ble fortynnet med 5 ml vann, nøytralisert med 1N saltsyre og vasket med 10 ml etylacetat,

og den vandige fase ble inndampet i vakuum.

Residuet ble oppløst i 5 ml 75 %ig vandig trifluoreddiksyre °og oppløsningen ble omrørt i 3 timer ved romtemperatur. Etter inndampning av oppløsningsmidlet i vakuum ble residuet oppløst i 5 ml vann og oppløsningen innstilt på pH 7 med 1N vandig natriumhydroksyd. Oppløsningsmidlet ble avdampet i vakuum og residuet ble oppløst i pyridin/eddiksyrebuffer (0,01M, pH 5,0). Oppløsningen ble satt til en 50 ml kolonne

av Whatman ®CM52 (Whatman), og kolonnen ble vasket med 70 ml av samme buffer. Eluering ble utført med pyridin/eddiksyrebuffer (0,01-0,1M, pH 5,0). Fraksjonene inneholdende den relevante forbindelse ble oppsamlet, og oppløsningsmidlet ble avdampet i vakuum. Residuet ble satt til en kolonne av Amberlite<®>IRA400 (Rohm&Haas) (OH~, 10 ml), kolonnen ble vasket med 50 ml vann, og eluering ble utført med 20 ml 4 % vandig eddiksyre. Oppløsningsmidlet ble avdampet i vakuum, og residuet ble kromatografert på en 3 g silikagelkolonne med en blanding av kloroform, metanol og konsentrert vandig ammoniakk (5:3:1) som elueringsmiddel, hvilket ga 19,8 mg (2S,3R)-2-[[(2S)-2-amino-3-karbamoylpropionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre.

NMR-spektrum (D20-NaOD): 6 (ppm) = 1,14 (3H, d, J=7Hz); 2,78

(1H, d, J=7Hz); 2,82 (1H, d, J=6Hz); 3,19 (1H, d, J=8Hz); 3,24 (1H, d, J=6Hz); 3,54 (1H, m); 3,97 (1H, dd, J=6 og 8Hz); 4,08 (1H, dd, J=6 og 7Hz); 4,43 (1H, d, J=5Hz); 7,15 (1H, s);

7,93 (1H, s).

Denne forbindelse var identisk med FR-900490 som var fremstilt ved å dyrke Discosia sp. F-11809.

Eksempel 2

Til en blanding av 700 mg (2S,3R)-2-amino-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre og 1,29 ml trietylamin i en blanding av 10 ml vann og dioksan ble det satt tert.-butoksykarbonyl-L-alanin-N-hydroksysuccinimidester, og blandingen ble omrørt i 4 timer ved romtemperatur. Oppløsnings-midlet ble avdampet i vakuum og residuet ble oppløst i 20 ml 75 % vandig trifluoreddiksyre. Oppløsningen ble oppbevart natten over ved romtemperatur og oppløsningsmidlet ble avdampet i vakuum. Residuet ble satt til en 3 0 ml kolonne av Dowex 50W x 8 og kolonnen vasket med vann. Eluering ble utført med 2,8 % vandig ammoniakk. De relevante fraksjoner ble oppsamlet og inndampet i vakuum. Residuet ble satt til en 150 ml kolonne av Whatman ® CM5 2, og eluering ble utført med pyridin/ eddiksyrebuffer (0,01-0,14M, pH 4,9). De relevante fraksjoner ble oppsamlet og inndampet i vakuum. Residuet ble oppløst i vann og lyofilisert, hvilket ga 580 mg (2S,3R)-2-[[(2S)-2-aminopropionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]-amino]smørsyre, smeltepunkt: 155-157°C (dekomponering). NMR-spektrum (D20): 6(ppm) =1,14 (3H, d, J=7Hz); 1,23 (3H, d, J=6Hz); 3,27 (2H, m); 3,60 (1H, m); 3,9-4,3 (2H, m); 4,50

(1H, d, J=5Hz).

Massespektrum (SIMS): m/z 328 (M<+>+ 1).

Eksempel 3

Til en blanding av 400 mg (2S,3R)-2-amino-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre og 0,70 ml trietylamin i en blanding av 10 ml vann og 10 ml dioksan ble det satt 894 mg (2S)-6-benzyloksykarbonylamino-2-tert.-butoksy-karbonylaminoheksansyre ved 5°C, og blandingen ble omrørt i et: isbad i 3 timer. Det flyktige oppløsningsmiddel ble avdampet i vakuum og residuet ble innstilt på pH 4 med 1N saltsyre. Blandingen ble satt til en 80 ml kolonne av Diaion TM HP-20. Etter at kolonnen var vasket med vann ble eluering utført med en blanding av metanol og vann (3:7-8:2), og de relevante fraksjoner ble oppsamlet og inndampet i vakuum. Residuet ble gjort fast med en blanding av metanol og eter, hvilket ga 786 mg (2S,3R)-2-[[(2S)-6-benzyloksykarbonylamino-2-tert.-butoksy-karbonylaminoheksanoyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre i form av et hvitt pulver. NMR-spektrum (D20): 6 (ppm) = 1,26 (3H, d, J=7Hz); 1,3-1,8 (6H, m); 1,41 (9H, s); 3,0-3,3 (2H, m); 3,45 (2H, d, J=7Hz); 3,70 (1H, m); 3,9-4,3 (2H, m); 4,50 (1H, d, J=5Hz); 5,09 (2H, s); 7,38 (5H, s); 7,41 (1H, s); 8,62 (1H, s).

Eksempel 4

Til en blanding av 207 mg (2S,3R)-2-amino-3-[[ (1S)-1-karboksy-2-(3-indolyl)etyl]amino]smørsyre og 0,33 ml trietylamin i en blanding av 2 ml vann og 5 ml dioksan ble det satt 560 mg (2S)-2-benzyloksykarbonylamino-3-[N-bis(4-metoksyfenyl)-metyl]karbamoyl]propionsyre-N-hydroksysuccinimidester ved 5°C og blandingen ble omrørt i et isbad i 2 timer. Det flyktige oppløsningsmiddel ble inndampet i vakuum og den resterende oppløsning ble innstilt på pH 4 med 1N saltsyre. Bunnfallet ble oppsamlet ved filtrering, hvilket ga 726 mg (2S,3R)-2-[[(2S)-2-benzyloksykarbonylamino-3-[N-[bis(4-metoksyfenyl)-metyl]karbamoyl]propionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(3-indolyl)etyl]amino]smørsyre i form av et hvitt pulver.

Eksempel 5

Til en blanding av 200 mg (2R,3S)-2-amino-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre og 0,38 ml trietylamin i en blanding av 1,5 ml vann og 5 ml dioksan ble det satt 586 mg (2S)-2-benzyloksykarbonylamino-3-[N-[bis(4-metoksyfenyl)metyl]karbamoyl]propionsyre-N-hydroksysuccinimid-ester, og oppløsningen ble omrørt natten over ved romtemperatur. Det flyktige oppløsningsmiddel ble fjernet i vakuum og den resterende vandige oppløsning ble innstilt på

pH 4 med 1N saltsyre. Bunnfallet ble oppsamlet ved filtrering

og tørket i vakuum, hvilket ga 685 mg (2R,3S)-2-[[(2S)-2-benzyloksykarbonylamino-3-[N-[bis(4-metoksyfenyl)metyl]-karbamoyl]propionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)-etyl]amino]smørsyre i form av et hvitt pulver.

Eksempel 6

Til en blanding av 265 mg (2S)-2-amino-3-[[(1S)-1 - karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]propionsyre og 0,53 ml trietylamin i en blanding av 4 ml vann og 8 ml dioksan ble det satt 771 mg (2S)-2-benzyloksykarbonylamino-3-[N-[bis(4-metoksy-fenyl)metyl]karbamoyl]propionsyre-N-hydroksysuccinimidester i et isvann-bad. Blandingen ble omrørt i 3,5 timer ved værelses-temperatur og inndampet i vakuum, hvilket ga et hvitt residuum hvor til det ble satt 40 ml vann. Suspensjonen ble innstilt på pH 3-4 med 6N saltsyre i et isvann-bad. Bunnfallet ble oppsamlet, vasket med 6 0 ml vann og tørket under redusert trykk, hvilket ga 772 mg av et hvitt pulver av (2S)-2-[[(2S)-2-benzyloksykarbonylamino-3-[N-[bis(4-metoksyfenyl)metyl]-karbamoyl]propionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)-etyl]amino]propionsyre.

Eksempel 7

Følgende forbindelser ble fremstilt på samme måte som beskrevet i Eksempel 4-6. 1) (2S,3R)-2-[[(2S)-2-benzyloksykarbonylamino-3-[N-[bis(4-metoksyfenyl)metyl]karbamoyl]propionyl]amino]-3-[[(1 R)-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre. 2) Metyl-(2S,3R)-2-[[(2S)-2-benzyloksykarbonylamino-3-[N-[bis(4-metoksyfenyl)metyl]karbamoyl]propionyl]amino]-3-[[2-(4-imidazolyl)etyl]amino]butyrat. 3) (2S,3R)-2-[[(2R)-2-benzyloksykarbonylamino-3-[N-[bis(4-metoksyfenyl)metyl]karbamoyl]propionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre. 4) (2S,3R)-2-[[(2S)-2-benzyloksykarbonylamino-3-[N-[bis(4-metoksyfenyl)metyl]karbamoyl]propionyl]amino]-3t[[(1S)-1-karboksy-2-(4-hydroksyfenyl)etyl]amino]smørsyre. 5) (2S,3R)-2-[[(2S)-2-benzyloksykarbonylamino-3-[N-[bis(4-

metoksyfenyl)metyl]karbamoyl]propionyl]amino]-3-karboksy-metylamino-smørsyre.

Eksempel 8

En oppløsning av 800 mg (2S,3R)-2-[[(2S)-2-benzyloksy-karbonylamino-3-[N-[bis(4-metoksyfenyl)metyl]karbamoyl]-propionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(3-indolyl)etyl]amino]-smørsyre i 20 ml eddiksyre ble hydrogenert under et medium-trykk på 3 atm. i 8 timer ved romtemperatur i nærvær av 120 mg 10 % palladium/kull. Etter fjerning av katalysatoren ble oppløsningen inndampet i vakuum og residuet ble gjort fast med vann, hvilket ga 460 mg (2S,3R)-2-[[(2S)-2-amino-3-[N-[bis(4-metoksyfenyl)metyl]karbamoyl]propionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(3-indolyl)etyl]amino]smørsyre i form av et gulbrunt pulver.

Eksempel 9

En oppløsning av 720 mg (2S,3R)-2-[[(2S)-6-benzyloksy-karbonylamino-2-tert.-butoksykarbonylaminoheksanoyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre og 20 ml 30 % hydrogenbromid i eddiksyre ble omrørt i 3 timer ved romtemperatur og blandingen ble helt i 40 ml isvann. Den vandige oppløsning ble vasket med eter og satt til en kolonne av Dowex 50W x 8 (H , 15 ml). Kolonnen ble vasket med vann, og eluering ble utført med 2,8 % vandig ammoniakk. De relevante fraksjoner ble oppsamlet og inndampet i vakuum. Residuet ble oppløst i vann og lyofilisert, hvilket ga 399 mg (2S,3R)-2-[[(2S)-2,6-diaminoheksanoyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre i form av et blekgult pulver, smeltepunkt: 175-179°C.

Massespektrum (SIMS): m/z 385 (M<+>+1).

NMR-spektrum (D20): 6 (ppm) = 1,10 (3H, d, J=7Hz); 1,3-2,0

(6H, m); 2,8-3,4 (5H, m); 3,6-3,8 (2H, m); 4,55 (2H, d, J=7Hz); 7,06 (1H, s); 7,83 (1H, s).

Eksempel 10

En oppløsning av 635 mg (2R,3S)-2-[[(2S)-2-benzyloksy-karbonylamino-3-[N-[bis(4-metoksyfenyl)metyl]karbamoyl]-propionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]-amino]smørsyre og 5 ml 30 % hydrogenbromid i eddiksyre ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur, og blandingen ble helt i en blanding av 20 ml isvann og 20 ml etylacetat. Den vandige fase ble fraskilt og- satt til en kolonne av Dowex ® 50W x 8

(H+, 20 ml). Kolonnen ble vasket med vann, og eluering ble utført med 2,8 % vandig ammoniakk. De relevante fraksjoner ble oppsamlet og inndampet i vakuum. Residuet ble oppløst i 50 ml vann og lyofilisert, hvilket ga 190 mg (2R,3S)-2-[[(2S)-2-amino-3-karbamoylpropionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre i form av et hvitt pulver, smeltepunkt: 120-123°C (dekomponering).

Massespektrum (SIMS): m/z 371 (M<+>+ 1).

NMR-spektrum (D20): 6 (ppm) = 1,63 (3H, d, J=7Hz); 2,87 (2H, d, J=7Hz); 3,0-3,3 (2H, m); 3,43 (1H, m); 3,9-4,4 (2H, m); 4,45 (1H, d, J=4Hz) ; 7,21 (1H, s) ; 8,07 (1H, s) .

Eksempel 11

En oppløsning av 30 % hydrogenbromid i 4,0 ml eddiksyre ble satt til 772 mg (2S)-2-[[(2S)-2-benzyloksykarbonylamino-3-[N-[bis(4-metoksyfenyl)metyl]karbamoyl]propionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]propionsyre i et isvann-bad. Blandingen ble omrørt i 15 minutter, og deretter ble en ytterligere porsjon på 4,0 ml av en oppløsning av hydrogenbromid i eddiksyre satt til ved omgivelsestemperatur. Blandingen ble omrørt i 2,5 timer og helt i en blanding av

25 ml isvann og 25 ml etylacetat. Den vandige fase ble fraskilt, hvoretter den resterende organiske fase ble ekstrahert med 3 0 ml vann. De vandige faser ble kombinert og satt til en kolonne av Dowex 50W x 8 (H , 20 ml), og eluering ble utført med 200 ml vann og 250 ml 1,4 % vandig ammoniakk. Fraksjonene inneholdende den relevante forbindelse ble kombinert og inndampet i vakuum. Residuet ble oppløst i 30 ml vann og filtrert. Filtratet ble lyofilisert, hvilket ga 315 mg av et hvitt pulver av (2S)-2-[[(2S)-2-amino-3-karbamoylpropionyl]amino]-3-[[(1S)- 1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]propionsyre. NMR-spektrum (D20): 6 (ppm) = 8,05 (1H, s); 7,19 (1H, s); 3.7- 4,6 (3H, m); 2,7-3,4 (6H, m).

Massespektrum (SIMS): m/z 357 (M<+>+1).

Eksempel 12

Følgende forbindelser ble fremstilt på samme måte som beskrevet i Eksempel 10 og 11. 1) (2S,3R)-2-[[(2S)-2-amino-3-karbamoylpropionyl]amino]-3-[[(1 R)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre,

smeltepunkt: 171-173°C.

NMR-spektrum (D20): 6 (ppm) = 1,26 (3H, d, J=7Hz); 2,8-3,0

(2H, m); 3,0-3,3 (2H, m); 3,47 (1H, m); 3,9-4,3 (2H, m); 4,38 (1H, d, J=4Hz); 7,20 (1H, s); 8,04 (1H, s).

Massespektrum (SIMS): m/z 371 (M<+>+1).

2) (2S,3R)-2-[[(2S)-2-amino-3-karbamoylpropionyl]amino]-3-[[2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre,

smeltepunkt: 110-114°C (dekomponering).

NMR-spektrum (D20): 6(ppm) = 1,26 (3H, d, J=7Hz); 2,70 (2H, m) ; 2.8- 3,3 (3H, m); 3,4-3,7 (2H, m); 3,92 (1H, m); 4,51 (1H, d, J=4Hz); 7,11 (1H, s); 7,80 (1H, s).

Massespektrum (SIMS): m/z 327 (M<+>+1).

3) (2S,3R)-2-[[(2R)-2-amino-3-karbamoylpropionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre,

smeltepunkt: 181-185°C.

NMR-spektrum (D20): 6 (ppm) =1,15 (3H, d, J=7Hz); 2,90 (2H, d, J=6Hz); 3,24 (2H, m); 3,50 (1H, dd, J=6 og 5Hz); 4,01 (1H, dd, J=6 og 7Hz); 4,28 (1H, t, J=7Hz); 4,52 (1H, d, J=5Hz); 7,19 (1H, s); 8,04 (1H, s).

Massespektrum (SIMS): m/z 371 (M +1).

4) (2S,3R)-2-[[(2S)-2-amino-3-karbamoylpropionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-hydroksyfenyl)etyl]amino]smørsyre,

smeltepunkt: 170-173°C (dekomponering).

NMR-spektrum (D20): 6 (ppm) = 1,11 (3H, d, J=7Hz); 2,8-3,0 (3H, m); 3,20 (1H, m); 3,53 (1H, m); 4,00 (1H, m); 4,24 (1H, dd, J=6 og 8Hz); 4,47 (1H, d, J=5Hz); 6,93 (2H, d, J=8Hz); 7,26 (1H, d, J=8Hz).

Massespektrum (SIMS): m/z 397 (M<+>+ 1).

5) (2S,3R)-2-[[(2S)-2-amino-3-karbamoylpropionyl]amino]-3-karboksymetylaminosmørsyre,

smeltepunkt: 146-150°C.

NMR-spektrum (D20): 6 (ppm) = 1,33 (3H, d, J=7Hz); 2,7-3,0 (2H, m); 3,40 (2H, s); 4,03 (1H, dd, J=5 og 7Hz); 4,28 (1H, m); 4,55 (1H, d, J=5Hz).

Massespektrum (SIMS): m/z 291 (M<+>+ 1).

Eksempel 13

En oppløsning av 1,40 g metyl-(2S,3R)-2-[[(2S)-2-benzyl-oksykarbonylamino-3-[N-[bis(4-metoksyfenyl)metyl]karbamoyl]-propionyl]amino]-3-[[2-(4-imidazolyl)etyl]amino]butyrat i en blanding av 50 ml metanol og 25 ml 1N vandig natriumhydroksyd ble omrørt i 30 minutter ved romtemperatur og blandingen ble innstilt på pH 7 med 1N saltsyre. Bunnfallet ble oppsamlet ved filtrering, hvilket ga 1,16 g (2S,3R)-2-[[(2S)-2-benzyloksy-karbonylamino-3-[N-[bis(4-metoksyfenyl)metyl]karbamoyl]-propionyl]amino]-3-[[2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre i form av et hvitt pulver.

Eksempel 14

En oppløsning av 427 mg (2S,3R)-2-[[(2S)-2-amino-3-[N-[bis(4-metoksyfenyl)metyl]karbamoyl]propionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(3-indolyl)etyl]amino]smørsyre i en blanding av 3 ml trifluoreddiksyre, 0,5 ml anisol og 0,1 ml etanditiol ble omrørt natten over ved romtemperatur, og blandingen ble helt i en blanding av 10 ml vann og 10 ml etylacetat. Den vandige fase ble fraskilt og satt til en kolonne av Dowex ® 50W x 8 (H+, 20 ml). Kolonnen ble vasket med vann og eluering ble utført med 2,8 % vandig ammoniakk. De relevante fraksjoner ble oppsamlet og inndampet i vakuum. Til residuet ble det satt vann, og blandingen ble lyofilisert, hvilket ga 85 mg (2S,3R)-2-[[(2S)-2-amino-3-karbamoylpropionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(3-indolyl)etyl]amino]smørsyre i form av et lyse-brunt pulver, smeltepunkt: 65-70°C.

Massespektrum (SIMS): m/z 420 (M<+>+ 1).

NMR-spektrum (D20): 6 (ppm) = 0,90 (3H, d, J=6Hz); 2,6-2,9 (3H, m); 3,50 (1H, m); 3,9-4,3 (3H, m); 4,35 (1H, d, J=4Hz) ;

7,2-7,9 (5H, m).

Fremstilling 10

1) En oppløsning av 1,04 g metyl-(2S)-1-tosyl-2-aziridin-karboksylat i metanol ble satt til 4,1 ml 1N vandig natriumhydroksyd i et isbad, og blandingen ble omrørt i 50 minutter ved samme temperatur. Til den resulterende oppløsning ble det satt 2,11 g L-histidin og 730 mg natriumhydroksyd, og blandingen ble avkjølt under tilbakeløp i 1,5 time. Etter fjerning av oppløsningsmidlet i vakuum ble residuet oppløst i vann og innstilt på pH 4 med 2N svovelsyre. Oppløsningen ble satt til

TM

en 150 ml kolonne av Diaion HP-20, og kolonnen ble vasket med vann. Eluering ble utført med 400 ml av en blanding av vann og metanol (1:1) . Eluatet ble inndampet i vakuum og residuet ble kromatografert på en 100 g silikagelkolonne med en blanding av kloroform, metanol og 28 % vandig ammoniakk (5:3:1) som elueringsmiddel, hvilket ga 485 mg (2S)-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]-2-tosylaminopropionsyre.

NMR-spektrum (D20-NaOD):6 (ppm) = 2,21 (3H, s); 1,7-2,1 (4H,

m); 3,44 (1H, t, J=6Hz); 3,74 (1H, dd, J=4 og 9Hz); 6,86 (1H, s); 7,41 (2H, d, J=9Hz); 7,74 (2H, d, J=9Hz); 7,84 (1H, s). 2) 4 50 mg (2S)-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]-amino]-2-tosylaminopropionsyre ble oehandlet på samme måte som beskrevet i Fremstilling 9(2), hvilket ga 265 mg (2S)-2-amino-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]propionsyre, smeltepunkt: 215-220°C. (dekomponering).

NMR-spektrum (D20): 6 (ppm) = 3,0-3,2 (4H, m); 3,52 (1H, t, J=6,5Hz); 3,82 (1H, dd, J=5,5 og 6,5Hz); 7,26 (1H, s); 8,47

(1H, s) .

Eksempel 15

Til en blanding av 500 mg (2S,3R)-2-[[(2S)-2-amino-3-karbamoylpropionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)-etyl]amino]smørsyre og 0,38 ml trietylamin i en blanding av 3 0 ml metanol og 6 ml vann ble det satt 0,13 ml eddiksyre-anhydrid, og blandingen ble omrørt i 20 timer ved romtemperatur. Etter fjerning av oppløsningsmidlet i vakuum ble residuet opp-

løst i vann og innstilt på pH 3 med 1N saltsyre. Oppløsningen

+

ble satt til en kolonne av Dowex 50W x 8 (H -form, 10 ml), og kolonnen ble vasket med vann. Eluering ble utført med 2 % vandig ammoniakk. De relevante fraksjoner ble oppsamlet og inndampet i vakuum, og residuet ble oppløst i en blanding av 28,6 ml eddiksyre og 500 ml vann. Oppløsningen ble lyofilisert, og residuet ble gjort fast med metanol, hvilket ga 500 mg (2S,3R)-2-[[(2S)-2-acetylamino-3-karbamoylpropionyl]amino]-3-[ [ (1 S) - 1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre,

smeltepunkt: 205-208°C (dekomponering).

NMR-spektrum (D20): 6 (ppm) = 1,24 (3H, d, J=6Hz); 2,05 (3H, s); 2,7-2,9 (2H, m); 3,4-3,5 (3H, m); 3,68 (1H, m); 4,12 (1H, m); 4,50 (1H, d, J = 4Hz) ; 7,38 (1H, s) ; 8,55 (1H, s) .

Massespektrum (SIMS): m/z 413 (M<+>+ 1).

Fremstilling 11

Til en oppløsning av 11,2 ml pyridin i 300 ml metylenklorid ble det satt 7,32 g kromtrioksyd ved 10-15°C. Etter 1 times omrøring ved romtemperatur ble oppløsningen avkjølt til 8°C og en oppløsning av 2,0 g N-(tert-butoksykarbonyl)-etanolamin i 20 ml metylenklorid ble dråpevis tilsatt. Blandingen ble omrørt ved samme temperatur i 3 timer, og oppløsningen ble filtrert gjennom Celite ®. Filtratet ble inndampet i vakuum, hvilket ga en brun olje.

Til en oppløsning av oljen i 46 ml metanol ble det satt 2,11 g natriumhydrogenkarbonat, 4,54 g metyl-(2S)-2-amino-3-(4-imidazolyl)propionat-dihydroklorid og 833 mg natriumcyanoborhydrid, og blandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur. Til blandingen ble det satt en oppløsning av 3,15 g natriumhydrogenkarbonat i 50 ml vann, og oppløsningen ble ekstrahert med 100 ml kloroform. Den organiske fase ble vasket med saltvann og tørket over magnesiumsulfat. Oppløsningsmidlet ble inndampet i vakuum og residuet ble kromatografert på 50 g silikagel med en blanding av kloroform og metanol (10:1) som elueringsmiddel, hvilket ga 757 mg N-tert.-butoksykarbonyl)-2-[[(1S)-1-metoksykarbonyl-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]etylamin i form av en blekgul olje.

NMR-spektrum (CDCl-j) : 6 (ppm) = 2,62 (2H, m) ; 2,86 (2H, m) ; 3,20 (2H, m); 3,53 (1H, m); 3,72 (3H, s); 6,83 (1H, s); 7,57 (1H, s).

Fremstilling 12

750 mg N-(tert.-butoksykarbonyl)-2-[[(1S)-1-metoksykarbonyl-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]etylamin ble oppløst i en blanding av 10 ml metanol, 5 ml vann og 5 ml trifluoreddiksyre og oppløsningen ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur. Etter fjerning av oppløsningsmidlet ble residuet oppløst i 5 ml vann og oppløsningen ble innstilt på pH 7 med 1N natriumhydroksyd.

Til oppløsningen ble det satt ytterligere 8 ml natriumhydroksyd og blandingen ble omrørt i 24 timer ved omgivelsestemperatur. Den resulterende oppløsning ble innstilt på pH 3

med 1N saltsyre og satt til en 20 ml kolonne av Dowex<®>50W x 8. Kolonnen ble vasket med vann og eluering ble utført med 2,8 % vandig ammoniakk. De relevante fraksjoner ble oppsamlet og inndampet i vakuum, hvilket ga 448 mg 2-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]etylamin.

NMR-spektrum (D20): 6 (ppm) = 2,75 (1H, t, J=6,5Hz); 2,8-3,0

(2H, m); 3,28 (1H, t, J=5Hz); 3,37 (1H, t, J=6,5Hz).

Eksempel 16

Følgende forbindelser ble fremstilt på samme måte som beskrevet i Eksempel 4-6. 1) N-[(2S)-2-benzyloksykarbonylamino-3-[N-[bis(4-metoksyfenyl)-metyl]karbamoyl]propionyl]-2-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]etylamin. 2) (2S,3R)-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]-2- [[3-[N-[bis(4-metoksyfenyl)metyl]karbamoyl]propionyl]-amino]smørsyre.

Eksempel 17

Følgende forbindelser ble fremstilt på samme måte som beskrevet i Eksempel 10 og 11. 1) N-[(2S)-2-amino-3-karbamoylpropionyl]-2-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]etylamin,

smeltepunkt: 105-111°C (dekomponering).

NMR-spektrum (D20): 6(ppm) = 2,66 (2H, t, J=5Hz); 2,90 (1H, dd, J=4 og 7,5Hz); 3,05-3,20 (2H, m); 3,53 (2H, t, J=5Hz); 3,82 (2H, m); 4,03 (1H, dd, J=4 og 7,5Hz); 7,04 (1H, s); 7,85 (1H, s). 2) (2S,3R)-2-[[3-karbamoylpropionyl]amino]-3-[[{1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre,

smeltepunkt: 130-137°C (dekomponering).

NMR-spektrum (D20): 6 (ppm) = 1,11 (1H, d, J=7Hz); 2,5-2,8 (4H, m); 3,1-3,4 (2H, m); 4,07 (1H, t, J=6Hz); 4,50 (1H, d, J=5Hz); 7,30 (1H, s); 8,24 (1H, s).

Eksempel 18

Et podemedium (80 ml) (innstilt til pH 6,0) inneholdende

1 % oppløselig stivelse, 1 % maisstivelse, 1% glukose, 0,5 % bomullsfrømel, 0,5 % tørrgjær, 0,5 % maisstøpevann og 0,2 % kalsiumkarbonat ble helt, i hver av 30 250 ml Erlenmeyer-

kolber og bie sterilisert ved 120°C i 3 0 minutter. Et podeøye-full skråkultur av Discosia sp. F-1 1809 .ble inokulert til hvert av mediene og dyrket ved 25°C i 72 timer på et roterende rysteapparat med en slaglengde på 7,62 cm ved 200 omdr./minutt.

2400 ml av podekulturen ble inokulert til 160 liter av produksjonsmediet, som hadde samme sammensetning som podemediet, i en 200 liter krukkefermentor, idet podemediet på forhånd var blitt sterilisert ved 120°C i 30 minutter, og dyrket ved 30°C i 96 timer under beluftning med 160 liter/minutt og omrysting med 30 0 omdr./minutt.

Den således vundne kulturvæske ble filtrert ved hjelp av

4 kg diatoméjord. Filtratet ble ledet gjennom en 30 liter kolonne med aktivkull. Kolonnen ble vasket med 90 liter deionisert vann, og eluering ble utført med 90 liter 60 % vandig aceton. Eluatet ble konsentrert i vakuum til et volum på 60 liter og ledet gjennom en kolonne av Dowex 50W-X2 (fremstilt av Dow Chemicals, H+<->type, 6 liter). Kolonnen ble vasket med deionisert vann, og eluering ble utført med 18 liter 1,5 % ammoniakkvann. Eluatet ble konsentrert til tørrhet i vakuum og ble deretter underkastet søylekromatografi på silikagel.

TM

(Kieselgel 60, fremstilt av Merck&Co., 0,210-0,063 mm,

1,8 liter).

Kolonnen ble vasket med 1,8 liter 80 % vandig isopropylalkohol inneholdende 0,28 % ammoniakk og 1,8 liter 75 % vandig isopropylalkohol inneholdende 0,28 % ammoniakk, hvoretter eluering ble utført med 70 % vandig isopropylalkohol inne-

holdende 0,28 % ammoniakk. De aktive fraksjoner (2,5 liter)

ble konsentrert i vakuum til et volum på 100 ml og ble deretter underkastet søylekromatografi på silikagel (Kieselgel TM 60, 0,210-0,063 mm, 900 ml).

Kolonnen ble vasket med 1,8 liter av en blanding av n-butylalkohol, eddiksyre og deionisert vann (3:1:2) og eluering ble utført med 1,8 liter av en blanding av n-butylalkohol, eddiksyre og deionisert vann (2:1:2). De aktive fraksjoner ble nøytralisert med 6N vandig natriumhydroksyd og konsentrert i vakuum til et volum på 100 ml. Denne oppløsning ble underkastet søylekromatografi på 600 ml silikagel. Eluering ble utført med en blanding av n-butylalkohol, etyl-alkohol, kloroform og 28 % ammoniakk-vann (2:2:1:2). De aktive fraksjoner (700 ml) ble konsentrert i vakuum til et volum på 400 ml og ble deretter ledet gjennom en kolonne av aktivkull. Kolonnen ble vasket med 4 00 ml deionisert vann, og eluering ble utført med 400 ml 60 % vandig aceton. Eluatet ble konsentrert til et volum på 30 ml og lyofilisert, hvilket ga 1,5 g hvitt pulver av FR-900490.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med den almene formel I

hvor R 1betegner hydrogen, amino eller en beskyttet aminogruppe, R <2> betegner hydrogen, karboksy eller en beskyttet karboksy gruppe , R 3betegner hydrogen, karboksy eller en beskyttet karboksy gruppe, R 4betegner lavere alkyl, amino(lavere)alkyl, beskyttet amino(lavere)alkyl, karbamoyl(lavere)alkyl eller beskyttet karbamoyl(lavere)alkyl, R <5> betegner hydrogen eller lavere alkyl, og R betegner hydrogen, ar(lavere)alkyl, som kan ha én eller flere hensiktsmessige substituenter, eller heterocyklisk (lavere)alkyl, eller et salt derav, karakterisert ved at

1) en FR-900490-produserende stamme som tilhører slekten Discosia, dyrkes i et næringsmedium, og FR-900490 isoleres fra den resulterende kulturvæske, hvilket gir FR-900490, eller

2) en forbindelse med den almene formel II

hvor R 1 og R 4 hver har den ovenfor definerte betydning, eller et reaktivt derivat derav ved karboksygruppen eller et salt derav, omsettes med en forbindelse med den almene formel Illa

hvor 2 3 5 6 R , R , R og R hver har den ovenfor anførte betydning, eller et reaktivt derivat derav ved aminogruppen eller et salt derav, hvilket gir en forbindelse med den almene formel I

hvor r\ R2, R3, R^, R^ og R^ hver har den ovenfor anførte betydning, eller et salt derav, eller

3) en forbindelse med den almene formel Ia

hvor R2, R3, R , R og R hver har den ovenfor anførte betydning, og R betegner en beskyttet aminogruppe, a eller et salt derav, underkastes en elimineringsreaksjon av aminobeskyttelsesgruppen, hvilket gir en forbindelse med den almene formel Ib

hvor R2, R3, R , R^ og R hver har den ovenfor anførte betydning, eller et salt derav, eller

4) en forbindelse med den almene formel Ic hvor R^, R , R , R og R hver har den ovenfor anførte betydning, og R a2betegner en beskyttet karboksygruppe, eller et salt derav, underkastes en elimineringsreaksjon av karboksybeskyttelsesgruppen, hvilket gir en forbindelse med den almene formel Id

hvor r\ R3, R^, R^ og R^ hver har den ovenfor anførte betydning, eller et salt derav, eller

5) en forbindelse med den almene formel le

hvor r\ R2, R , R^ og R^ hver har den ovenfor anførte betydning, og R a4betegner beskyttet karbamoyl(lavere)alkyl, eller et salt derav, underkastes en elimineringsreaksjon av karbamoylbeskyttelsesgruppen, hvilket gir en forbindelse med den almene formel If

hvor 12 3 5 6 R , R , R , R og R hver har den ovenfor anførte betyding, og Rk 4betegner karbamoyl(lavere)alkyl, eller et salt derav.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles en forbindelse hvor R betegner hydrogen, amino eller acylamino, R <2> betegner hydrogen, karboksy eller en forestret karboksygruppe, R <3> betegner hydrogen, karboksy eller en forestret karboksygruppe, R 4betegner lavere alkyl, amino(lavere)alkyl, acylamino- (lavere)alkyl, karbamoyl(lavere)alkyl eller [bis-4-(metoksyfenyl)metyl]karbamoyl(lavere)alkyl, R <5> betegner hydrogen eller lavere alkyl, og R betegner hydrogen, hydroksyfenyl(lavere)alkyl, imidazol yl(lavere)alkyl eller indolyl(lavere)alkyl.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det fremstilles en forbindelse hvor R^ betegner hydrogen, amino, lavere alkoksykarbonylamino, ar(lavere)alkoksykarbonylamino eller lavere alkanoylamino, R <2> betegner hydrogen, karboksy eller lavere alkoksy karbonyl, 3 R betegner hydrogen eller karboksy, og R 4betegner lavere alkyl, amino(lavere)alkyl, ar(lavere)- alkoksykarbonylamino(lavere)alkyl, karbamoyl(lavere)-alkyl eller [bis(4-metoksyfenyl)metyl]karbamoyl(lavere)-alkyl.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det fremstilles en forbindelse hvor R^ betegner imidazolyl(lavere)alkyl.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det fremstilles en forbindelse hvor R ibetegner hydrogen, amino eller acylamino, R <2> betegner hydrogen, karboksy eller en forestret karboksy gruppe, R 3 betegner hydrogen, karboksy eller en forestret karboksy gruppe, R 4 betegner lavere alkyl, amino(lavere)alkyl, acylamino- (lavere)alkyl, karbamoyl(lavere)alkyl eller [bis(4-metoksyfenyl)metyl]karbamoyl(lavere)alkyl, og R 5 betegner hydrogen eller lavere alkyl.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det fremstilles en forbindelse hvor R 1 betegner hydrogen, amino, lavere alkoksykarbonylamino, ar(lavere)alkoksykarbonylamino eller lavere alkanoylamino, R 2betegner hydrogen, karboksy eller lavere alkoksy karbonyl, R 3 betegner hydrogen eller karboksy, og R 4 betegner lavere alkyl, amino(lavere)alkyl, ar(lavere)- alkoksykarbonylamino(lavere)alkyl, karbamoyl(lavere)-alkyl eller [bis(4-metoksyfenyl)metyl]karbamoyl-(lavere)alkyl.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det fremstilles en forbindelse hvor R^ betegner amino, 2 R betegner karboksy, 3 R betegner karboksy, R 4 betegner karbamoyl(lavere)alkyl, og 5 R betegner lavere alkyl.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at man fremstiller (2S,3R)-2-[[(2S)-2-amino-3-karbamoylpropionyl]amino]-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre.

9. Forbindelse med den almene formel Illa

hvor R 2 betegner hydrogen, karboksy eller en beskyttet karboksygruppe, R 3 betegner karboksy eller en beskyttet karboksygruppe, R~* betegner hydrogen eller lavere alkyl og R betegner hydrogen, hydroksyfenyl(lavere)alkyl, imidazolyl(lavere)alkyl eller indolyl(lavere)alkyl, med det forbehold at forbindelsen med den almene formel Illa ikke er (2S,3R)-2-amino-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)-etyl]amino]smø rsyre, (2R,3S)-2-amino-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]smørsyre eller (2S)-2-amino-3-[[(1S)-1-karboksy-2-(4-imidazolyl)etyl]amino]propionsyre, og et salt derav.

10. Biologisk ren kultur av mikroorganismen Discosia sp. F-11809.