NO851724L

NO851724L - Stabilt, absorberende engangsprodukt.

Info

Publication number: NO851724L
Application number: NO851724A
Authority: NO
Inventors: Heinz Alfred Pieniak
Original assignee: Personal Products Co
Priority date: 1984-05-01
Filing date: 1985-04-30
Publication date: 1985-11-04
Also published as: JPS60253447A; ATE57467T1; BR8502060A; CA1245004A; US4560372A; ES292872U; DK193485D0; EP0160569A3; EP0160569A2; EP0160569B1; NZ211935A; KR850008275A; AU4188685A; PT80374A; GR851052B; AU575394B2; DK162186C; DK193485A; ES292872Y; DK162186B

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye og forbed-rede stabile, absorberende engangsprodukter og nærmere bestemt bleier, sanitetsbind, sårbeskyttelse o.l. som inneholder de nye absorberende strukturene som absorberende kjerne i produktet.

Absorberende engangsprodukter har vært kjent i noen tid og innbefatter slike produkter som engangsbleier, sårbeskyttelse, bandasjer, inkontinensbind o.l. Produktene inneholder en absorberende platevatt som benyttes til å absorbere og holde på kroppsvæsker. Innledningsvis innbefattet den absorberende platevatten i mange av disse produktene, spesielt bleier og sanitetsbind, det som betegnes "vattering" eller lag av stoff. Vatteringen var plassert mellom væske-ugjennomtrengelig baksidelag og et væske-gjennomtrengelig forsidelag, og lagene av stoff ble benyttet til å absorbere og, forhåpningsvis, holde væsken inne i produktet. En bleie som benytter en slik absorberende kjerne er beskrevet i det gjenopptatte US-patent 26.151.

Produktet av legeringstypen ble siden stort sett erstattet av en forbedret absorberende platevatt som innbefatter det som betegnes "dunete tremassefibre". Denne absorberende platevatt innbefatter et lag av enkelte tremasse fibre og laget har en betydelig tykkelse. En bleie som innbefatter en slik absorberende bane av tremasse, er beskrevet i US-patent 2.788.003. Denne bleie viste forbedret absorbsjonsevne og en noe bedre holdevne enn en bleie med vatteringslag. Videre er det dunete tremasse-laget meget mykt, bøyelig og formbart og gir følgelig en forbedret bleie sammenlignet med bleier som inneholder vattering som det absorberende lag.

Selv om absorberende platevatt bestående av dunete trefibre har forbedret kapasitet, er den effektivitet hvormed kapasiteten utnyttes i en bleie eller et sanitetsbind dårlig. En av grunnene til dette er at den absorberende platevatt av dunete trefibre brytes fra hverandre ved bøying. Videre vil, når den absorberende platevatten har mottatt en betydelig mengde væske, de celluloseformede fibre ofte bryte sammen, dette forårsaker at væske presses fra produktet og lekkasje oppstår. En annen grunn er at væsken som skal absorberes generelt avsettes på et lokali-sert område, og væskens evne til å bevege seg langs plate-vattens plan er dårlig. Væsken vil ofte følge en radial sti og følgelig bevege seg til den nærmeste kanten av platevatten hvor den ikke lenger holdes tilbake og produktet lekker.

Den eneste måte hvorpå kapasiteten kan økes er å tilsette

mer masse, følgelig sementeres problemene som allerede er tilstede og fortykningen gjør produktet mer voluminøst.

For å imøtekomme noen av disse problemer angir US-patent 3.017.304 inkorporering av et fortettet papirlignende lag i den absorberende platevatten. Dette papirlignende lag virket som en veke, dvs. væske som plasseres på laget vil bevege seg raskt langs lagets plan. Når dette lag inkorpor-eres sammen med dunete tremassefibre, vil væsken trekkes langs det papirlignende fortettede lag og følgelig utnytte absorbsjonsevnen til den absorberende platevatt mer effektivt. Imidlertid er det papirlignende fortettede lag utsatt for brudd og selv om det stabiliserer den absorberende platevatt i noen grad, finner separering fremdeles sted. Bleier som inneholder dette papirlignende lag sammen med dunete tremasse er beskrevet iUS-patentene 3.612.055 og 3.938.522.

Dette konsept med kombinasjon av vekevirkning eller et kapillært overflatelag med dunete tremassefibre har vunnet innpass i mange absorberende produkter, innbefattet engangsbleier og sanitetsbind. Disse produktene holder fremdeles ikke fullstending på den absorberte væske. Det er sannsynlig at disse produkter lekker før den fulle kapasitet av platevatten er utnyttet eller før hele væskevolumet som tømmes fra brukeren er absorbert. Dette gjelder spesielt når trykk pålegges på platevatten mens den er våt. For eksempel vil et lite barn som sitter på en på forhånd fuktet bleie ofte forårsake at platevatten lekker. Videre vil, når det tilveiebringes et papirlignende fortettet lag, den absorberte platevatt bli mer stiv og mindre formbar og følgelig forårsake åpninger på siden som tillater lekkasje.

For en del år siden ble det, for å øke kapasiteten av absorberende produkter, utviklet "superabsorberende materialer" (dvs. materialer som absorberer en mengde væske mange ganger sin egen vekt). Siden utviklingen av slike materialer fant sted har det vært gjort forsøk på å inkor-porere dem i absorberende produkter, som f.eks. bleier,

for å øke absorbsjonsevnen i disse produkter. Teoretisk vil en minimal mengde av superabsorberende materiale inkorporert i et produkt gjøre at produktet virker like godt som, eller bedre, enn tidligere kjente produkter. Et av de første produktene som innbefattet et slikt superabsorberende materiale i en engangsbleie er beskrevet i US-patent nr. 3.670.731. I dette patent beskrives en absorberende dekk-flate som innbefatter et absorberende lag lagt mellom en gjennomtrengelig øvre flate og et ugjennomtrengelig bakre lag. Det absorberende lag inneholder vann-uoppløselig kryssbundet hydrokolloidal polymer som superabsorberende materiale.

Selv om superabsorberende materialer har vært tilgjengelige i noen tid, har de ikke vunnet omfattende innpass i absorberende produkter som f.eks. engangsbleier, sanitetsbind, sårbeskyttelse, inkontinensbind o.l. En hovedgrunn til dette er at man ikke har lykkes i å utvikle et produkt som er i stand til på økonomisk måte å utnytte den meget høye absorbsjonsevne for det superabsorberende materiale. For å utnytte et superabsorberende materiale på økonomisk måte må væsken som absorberes lett mottas og plasseres i kontakt med det superabsorberende materialet. Videre må det superabsorberende materiale når det absorberer væske, tillates å svelle. Dersom det superabsorberende materiale forhindres fra å svelle, vil det slutte å absorbere væske. Dersom det superabsorberende materiale skal fungere i absorberende produkter, som f.eks. engangsbleier, sanitetsbind o.l., hvor væsken som skal absorberes plasseres på et lite område, må følgelig strukturen av det absorberende lag som inneholder superabsorberende materialer, ha visse egen-skaper. I løpet av årene har det vært beskrevet et antall teknikker i et forsøk på å tilveiebringe strukturer som gjør effektivt bruk av det superabsorberende materiale.

Slike produkter er beskrevet i US-patent nr. 4.103.062, 4.102.340 og 4.235.237. I tillegg er fremgangsmåter for inkorporering av superabsorberende materialer i egnede lag eller egnede konfigurasjoner som kan plasseres i et absorberende produkt beskrevet i US-patentene nr. 4.186.165, 4.340. 057 og 4.364.992. Frem til idag har ingen av disse produkter vært noen kommersiell suksess.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et nytt

og forbedret absorberende produkt som er dimensjonsmessig stabilt når det benyttes og som har en passende absorberende kjerne som inneholder superabsorberende materiale. Det nye absorberende produkt vil holde på absorbert væske selv når trykk plasseres på produktet under bruk.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et absorberende produkt som innbefatter en lagdelt struktur. Den lagdelte struktur innbefatter et første fiberformet lag i det vesentlige av elastiske fibre og som inneholder minst ca. 10 vekt-% superabsorberende materiale. Et andre lag av hydrofilt porøst materiale har i det vesentlige samme utstrekning som det første lag og er plassert på det første lag. De to lagene pålegges et. trykk på minst 1379 kPa i nærvær av fra ca. 10% til ca. 50% fuktighet. Strukturen er utstyrt med longitudinale parallelle spalter i forskjøvede rader. Spaltene har en lengde på minst ca. 1,2 7 cm og radene befinner seg fra ca. 0,25 til ca. 1,27 cm fra hverandre. Spaltstrukturen har utstrekning transverselt slik at det tilveiebringes en struktur med aperturer,'og strukturen med aperturen.plasseres mellom en væske-ugjennomtrengelig barriere og et væske-gjennomtrengelig overflatelag. Det absorberende produkt er utstyrt med et stort antall av hva man kan kalle reservoarer som er aperturene i den lagdelte strukturen. Disse aperturene tar lett i mot væske og den lagdelte strukturen absorberer væsken under utnyttelse av det superabsorberende materiale. Det andre lag av hydrofilt porøst materiale tilveiebringer etter at det har vært utsatt for trykk, et vekelag som letter transporten av væske til andre deler av den lagdelte struktur. Det absorberende produkt er lett, stabilt, og tar lett i mot, transporterer og holder på væske. Produktet kan holde på minst 150 ml kroppsvæske, som f.eks. urin. Den lagdelte strukturen med aperturer \ som er lagt mellom baksidelaget og forsidelaget former seg lett etter brukerens kroppsform.

For eksempel tilveiebringer den lagdelte struktur en meget ønskelig sårbeskyttelse. Spesielt for områder som f.eks. knær og albuer hvor det er spesielt viktig at produktet former seg etter kroppsformen.

Det absorberende produkt ifølge foreliggende oppfinnelse egner seg for bruk som en engangsbleie, et sanitetsbind, et inkontinensbind, en sårbeskyttelse, bandasjer og lignende.

Figur 1 er en perspektivskisse av en utførelse

av foreliggende oppfinnelse;

figur 2 er en perspektivskisse av et bleieprodukt som inneholder en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse;

figur 3 er en perspektivskisse av et sanitetsbind som benytter nok en utførelse av foreliggende oppfinnelse; og

figur 4 er tverrsnitt lagt langs linjen 4-4 i figur 3. Figur 1 viser en perspektivskisse av en lagdelt struktur 10 hvor et første fiberformet lag 12, av i det vesentlige elastiske fibre og som inneholder minst ca. 10% superabsorberende materiale, er lagt over et cellulose-formet fiberlag 14. De celluloseformede fibre er plassert på det første fiberformede lag før spaltene og den transversale utstrekkingen er utført. De parallelle forskjøvede radene av spalter og den transverselle utstrekkingen av lagstrukturen tilveiebringer aperturene ,16. Når den lagdelte struktur 10 benyttes i et produkt for å absorbere kroppsvæske, virker aperturene<;>16 som mottakningsbrønner og tar i mot store mengder kroppsvæske. Den lagdelte struktur 10 absorberer lett kroppsvæsken og det celluloseformede fiberlag 14 fører væsken langs den lagdelte struktur og bringer følgelig væsken i kontakt med det superabsorberende materiale som inneholdes i det første fiberformede lag 12. Figur 2 viser en engangsbleie 20. Bleien innbefatter et væske-gjennomtrengelig overflatelag 26. Den lagdelte struktur er plassert mellom det væske-gjennomtrenge-lige overflatelag 26 og det væske-ugjennomtrengelige baksidelag 28. Den lagdelte struktur holdes på plass mellom overflatelaget og baksidelaget ved hjelp av limlinjer 27. Det første fiberformede lag 22 i den lagdelte struktur står i kontakt med overflatelaget 26. Det celloseformede fiberlag 24 står i kontakt med limlinjen 27 og baksidelaget 28. Klebehemper 29 er plassert på den ene enden av bleien på

begge sider for å tilveiebringe en sikringsinnretning for festing av bleien rundt hoften på brukeren når bleien bæres. Når urin utskilles av brukeren, vil den penetrere overflatelaget 26 og samle seg i aperturene som er tilveiebrakt i den lagdelte struktur. Bleien kan lett motta og holde på minst 150 ml urin.

Figur 3 viser et sanitetsbind 30 som inneholder en lagdelt struktur 32. Den lagdelte struktur er plassert i bindet, som vist, med det første fiberformige lag på undersiden. Dette er fordi bindet slik som det er gjengitt i figur 3, har bunnen rettet oppover. ' Figur 4 er et tverrsnitt av bindet i figur 3 langs linjen 4-4. Den lagdelte struktur inneholder et første fiberformig lag 4 2 som inneholder superabsorberende materiale og et andre lag 44 av hydrofilt porøst materiale, i dette tilfelle akrylfibre,

som fremmer transporten av kroppsvæsken til andre deler av den lagdelte struktur. Sanitetsbindet 40 har et væske-ug jennomtrengelig lag 48 som omslutter bunnen og hver side av produktet. Produktet dekkes så ved et væske-gjennomtrengelig overtrekk 46 slik at det tilveiebringes et mykt, behagelig produkt. Som det fremgår av figurene 3 og 4 er sanitetsbindet meget tynt.

Disse og andre produkter, som f.eks. inkontinensbind, sårbeskyttelse og lignende, kan fremstilles fra det absorberende lagdelte produkt gjengitt i figur 1.

Den foretrukne lagdelte struktur har et første fiberformet lag av elastiske fibre. Disse fibrene er elastiske både i våt og tørr tilstand og er generelt syntetiske stablingsfibre, som f.eks. polyester, polyetylen, polypropylen o.l. Generelt luftlegges fibrene og varme-bindes lett. Dersom de valgte fibre ikke er termoplastiske, kan en mindre mengde termoplastiske fibre tilsettes, slik at det tilveiebringes et bindende fiber,og varme-binding kan finne sted. Etter at det luftlagte nettverk er lett bundet, plasseres nettverket i kontakt med superabsorberende materiale. Det superabsorberende materiale kan være i pulverform, i dette tilfelle kan det fordeles på en side av det frem-stilte nettverk. Dersom det er på granulær form, fuktes det superabsorberende materiale generelt lett og fordeles i det vesentlige jevnt over en side av nettverket. En annen fremgangsmåte for å assosiere det superabsorberende materiale på nettverket,er at nettverket mettes med en flytende monomer og deretter underkastes nettverket og monomeren bestråling for å oppnå polymerisasjon og kryssbindes av monomeren slik at det dannes et vann-uoppløselig, vann-svellbart superabsorberende materiale. Etter at det superabsorberende materiale er plassert på nettverket, legges et lag av hydrofilt porøst materiale, f.eks. tremassefibre, over på den ene side av nettverket som inneholder den største del av superabsorberende materiale. De to lag underkastes kompresjon i nærvær av minst ca. 10% fuktighet slik at det superabsorberende materiale blir klebring, og etter kompresjon har den lagdelte struktur en redusert tykkelse. Andre materialer enn fuktighet kan benyttes for å gjøre det superabsorberende materiale klebrig så lenge som materialet ikke påvirker absorpsjonsegenskapene. Egnede materialer innbefatter polyetylenoksyd, polyvinylacetat, stivelser og andre materialer. Trykket som benyttes ved kompresjonen, bør være fra ca. 1379 kPa til ca. 3448 kPa eller mer. Den i det minste svakt komprimerte lagdelte struktur, spaltes så opp med forskjøvede parallelle rader av spalter som strekker seg longitudinelt på nettverket. Etter spaltedannelsen utstrekkes den lagdelte struktur transverselt, dette forårsaker at spaltene åpner seg og derved danner aperturer.

Den lagdelte struktur er nå klar for bruk i et absorberende produkt. Når den lagdelte struktur benyttes i en lagdelt bleie, er det foretrukket å feste den enten til forsidelaget eller til baksidelaget eller forsidelaget festes til baksidelaget gjennom aperturene som er dannet i den lagdelte struktur. En slik sikring hindrer at den lagdelte struk-

tur forandrer posisjon mellom forsidelaget og baksidelaget.

Spaltene kan så på tvers av strukturens lengde-retning og utstrekningen kan gjøres longitudinalt for å tilveiebringe aperturer. Dersom f.eks. strukturen skal benyttes i et engangsbleieprodukt, plasseres transversale spalter i den sentrale del av strukturen, dette resulterer i aperturer i skrittdelen hvor mottakende brønner er mest påkrevet. Det er en ekstra fordel ved å benytte transversale spalter i skrittområdet og det er at strukturen smalnes inn i skrittområdet når den strekkes ut for å tilveiebringe aperturene.

Det første fiberformige lag av i det vesentlige elastiske fibre dannes fra syntetiske fibre som f.eks. poly-" — etylen, polypropylen, polyester, nylon (polyamidfibre) tokomponentsfibre, blandinger derav o.l. Celluloseformige fibre, som f.eks. rayon, kan benyttes, men generelt vil fiber av cellulosetypen bryte sammen når de er våte, og det foretrekkes å anvende en fiber som er elastisk i våt tilstand. Generelt kardes fibrene og luftlegges slik at det dannes et nettverk som så, om nødvendig, stabiliseres. Stabilisering kan oppnås ved gjennomvarmingsbinding, klebe-binding, punktpressing med varme-klebestoff, eller begge deler, o.l. Andre egnede fremgangsmåter for fremstilling av et nettverk innbefatter våtlegging, spinne-binding, legging av smeltede blåsefibre, og andre kjente fremgangsmåter. Det fiberformede nettverk har fortrinnsvis en tørr bulk på minst ca. 10 cm 3/g og en vekt på mindre enn ca.

150 g/m<2>.

Det superabsorberende materiale som er til-

stede enten på fibrene i nettverket eller på annen måte er forbundet med nettverket, er generelt et vann-svellbart, vann-uoppløselig polymert stoff som er i stand til å absorbere vann i en mengde som er minst ti ganger vekten av

stoffet i tørr tilstand.

Det superabsorberende materiale foreligger i

form av fibre, sfærer, partikler, biter av film, småkuler, nettverk, film, skum eller lignende, eller kan påføres i form av en flytende monomeroppløsning som deretter poly-meriseres. Det superabsorberende materiale fremstilt ved polymerisasjon av en monomeroppløsning plassert på fibre i et nettverk foreligger vanligvis i form av små kuler og biter av filmlignende partikler i nettverksstrukturen.

En type superabsorberende materiale tilveiebringer partikler eller fibre som kjemisk kan beskrives som at de har en ryggrad av naturlige eller syntetiske polymerer med hydrofile grupper eller polymerer som inneholder hydrofile grupper kjemisk bundet til ryggraden eller i omhyggelig blanding med denne. Innbefattet i denne klasse av materialer er slike modifiserte naturlige og regenererte polymerer som polysakkarider, innbefattet f.eks. cellulose og stivelse og regenerert cellulose som er modifisert ved at den er karboksyalkylert, fosfono-alkylert, sulfoalkylert, eller fosforylert for å gjøre den meget hydrofil. Slike modifiserte polymerer kan også være kryssbundet for å forbedre deres vann-uoppløselighet.

Disse samme polysakkarider kan også tjene, f.eks., som en ryggrad hvortil andre polymerdeler kan bindes ved pode-kopolymerisasjonsteknikker. Slike podede polysakkarider og fremgangsmåter til deres fremstilling er beskrevet i US-patent nr. 4.105.033, og kan beskrives som polysakkaridkjeder som har påpodet en hydrofil kjede av generell formel

hvor A og B er valgt fra gruppen bestående av -OR3,-0(al-12 3

kalimetall), -OHNH^,~NH2, hvor R , R og R er valgt fra gruppen bestående av hydrogen og alkylen som har fra 1 til 4

eller flere karbonatomer, hvor r er et helt tall som har en verdi fra 0 til ca. 5000 eller mer, s er et helt tall som har en verdi fra 0 til ca. 5000 eller mer, r pluss s er minst 500, p er et helt tall som har en verdi på 0 eller 1 , og q er et helt tall som har en verdi på 1 til 4. De foretrukne hydrofile kjeder er hydrolyserte polyakrylonitrilkjeder og kopolymerer av polyakrylamid og polynatriumakrylat.

I tillegg til de modifiserte naturlige og regenererte polymerer, kan hydrokolloidalkomponenten inn-befatte fullstendig syntetiske hydrofile partikler. Eksempler på slike som nå er kjent er polyakrylonitrilfibre som kan være modifisert ved at det er påpodet deler som f.eks. polyvinylalkoholkjeder, polyvinylalkohol selv, hydrofil polyuretan, poly(alkylfosfonater), delvis hydro-liserte polyakrylamider (feks. poly(N-N-dimetylakrylamid)), sulfonert polystyren, eller en klasse av poly(alkylenoksyd). Disse meget hydrofile syntetiske polymerer, kan være modifisert ved andre kjemiske behandlinger som f.eks. kryssbinding eller hydrolyse. Andre kjente eksempler er ikke-ioniske polymerer som f.eks. polyoksyetylen, polyoksy-propylen, og blandinger derav som er kryssbundet på egnet måte, enten kjemisk eller ved bestråling. Nok en annen og senere type er et derivat av isobutylenmalein- og akrylat-monomerer, som f.eks. natrium-, kalium-, ammonium-, (eller en kombinasjon av kationer), akrylat, kan plasseres på

det absorberende lag ved spraying eller ved at det på annen måte plasseres en oppløsning på dette, etterfulgt av polymerisasjon og kryssbinding, f.eks. ved bestråling.

I tillegg kan naturlig forekommende materialer som f.eks. gummityper benyttes. Eksempler på slike egnede gummityper innbefatter guargummi, akasiegummi, Johannesbrød-gummi og lignende.

Det superabsorberende materiale kombineres med den lagdelte struktur på en slik måte at det holdes i det vesentlige i samme posisjon eller område selv om den lagdelte struktur kan beveges under fremstilling, forpakning, eller bruk. Det superabsorberende materiale er tilstede i en mengde på minst ca. 10 vekt-% av det første fiberformige lag, og fortrinnsvis fra ca. 20 til ca. 90%. Et hvilket som helst superabsorberende materiale som absorberer store mengder væske, er egnet for bruk i den lagdelte struktur ifølge foreliggende oppfinnelse. Som angitt er det foretrukket at det første fiberformige laget er et fiberformet nettverk med en tørr bulk på minst ca. 10 cm 3/g. Den tørre bulk er arealet ganger tykkelsen av nettverket under en belastning på 68,95 Pa beregnet i cm 3. Denne verdien. divideres på vekten i gram for å gi størrelsen i cm3</>g.

Et lag av hydrofilt porøst materiale plasseres oppå det første fiberformige lag. Effektive materialer til fremstilling av dette hydrofile porøse laget innbefatter vevet stoff, lett komprimerte tremassefibre, myrtorv, akryliske fibre, o.l. Alle disse materialer tilveiebringer et vekelag som har et høyere kapillartrykk for en hvilken som helst absorbert væske enn det første fiberformige lag, og følgelig vil transportere væsken til andre områder av produktet. Det absorberende produkt ifølge foreliggende oppfinnelse er et stabilt produkt som, etter frem-

stilling og etterfølgende plassering i et bleieprodukt eller et sanitetsbindprodukt, forblir stabilt. Videre er et av de tidligere problemene ved benyttelse av tre-massef ibre, eller annet celluloseformig materiale, i en vattbane overvunnet. Tremassefibrenes tendens til å

bryte sammen etter kontakt med væske, dersom trykk plasseres på den absorberende kjerne, er eliminert ved nærværet av det første fiberformige lag av elastiske fibre som i nærvær av væske tilveiebringer svellerom for det superabsorberende materiale og følgelig forhindrer sammenbrudd av det absorberende produkt. Med andre ord blir den lagdelte struktur tykkere i nærvær av væske ettersom det superabsorberende materiale sveller, og de elastiske fibre gir etter for svellingen av det superabsorberende materiale og fortsetter å tilveiebringe plass eller hulrom for fort-satt svelling av det superabsorberende materiale. Når væsken er absorbert, vil trykk plassert på det absorberende produkt, ved normal bruk, ikke frigjøre noen væske.

Væsken forblir permanent inneholdt i den lagdelte struktur. Store mengder væske absorberes, over et rimelig tidsrom,

og frigjøres ikke ved trykk som plasseres på den lagdelte struktur ved at det sittes på det absorberende produkt. Relativt store mengder kroppsvæske mottas lett i produktet

i aperturene som er tilveiebrakt. Aperturene mottar væsken raskt og på grunn av den høye eksponeringen mot det superabsorberende materiale og vekematerialet, absorberes væsken raskt i den lagdelte struktur. Videre vil væsken raskt og kontinuerlig transporteres til tidligere ubenyttede deler av den lagdelte struktur. Aperturene vil lett motta og lagre væske i en tilgjengelig form for det nærliggende superabsorberende materiale slik at væsken gradvis absorberes og følgelig gjøres effektiv bruk av det superabsorberende materiale som er tilstede. Det totale resultat er et tørrere produkt.

Claims

1. Absorberende produkt som innbefatter en lagdelt struktur, karakterisert ved at strukturen innbefatter et første fiberformig lag av i det vesentlige elastiske fibre som inneholder minst ca. 10 vekt-% superabsorberende materiale og et andre lag av hydrofilt porøst materiale, hvor lagene har i det vesentlige samme utstrekning L ■ og er plassert det ene oppa det andre og underkastes et . b , trykk på minst j ^. 1 379 kPa i nærvær av fra cK^ 10% til cå ^ \ J 50% fuktighet slik at strukturen dannes, strukturen er utstyrt med longitudinale parallelle spalter i forskjøvede ~ rader, spaltene har en lengde på minst c^. 1,27 cm, radene /* befinner seg fra c^. 0,25 til c\. 1,27 cm fra hverandre, strukturen med spaltene strekkes transverselt slik at det tilveiebringes en struktm^meci^aperturer, og den lagdelte struktur med aperturer legges mellom en væske-ugjennomtrengelig barriere og en væske-gjennomtrengelig forside.

2. Absorberende produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at det første fiberformige lag i det vesentlige består av fibre som er elastiske både i våt og tørr tilstand.

3. Abosrberende struktur ifølge krav 2, karakterisert ved at det fiberformige nettverk er et uvevd nettverk.

4. Absorberende produkt ifølge krav 3, karakterisert ved at det uvevde nettverk er et polyesternettverk som innbefatter en mindre del binder-fibre.

5. Absorberende produkt ifølge krav 3, karakterisert ved at det uvevde nettverk består av to-komponentsfibre.

6. Absorberende produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at det hydrofile porøse materiale velges fra gruppen bestående av celluloseformig skum med åpne celler, celluloseformige fibre, myrtorv, akryliske fibre og blandinger derav.

7. Absorberende produkt ifølge krav 6, karakterisert ved at de celluloseformige fibre er tremassefibre, bomullslinters, rayonfibre eller blandinger derav.

8. Absorberende produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at det superabsorberende materiale er tilstede i en mengde på fra ca. 20 til ca. 90 vekt-% av det første fiberformige lag.

9. Absorberende produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at produktet er en engangsbleie.

10. Absorberende produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at produktet er et sanitetsbind.

11. Absorberende produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at produktet er en sårbeskyttelse.