NO844891L

NO844891L - Fremgangsmaate for toveis-radiokommunikasjon mellom faste stasjoner og mobile stasjoner

Info

Publication number: NO844891L
Application number: NO844891A
Authority: NO
Inventors: Roger Pierre Joseph Alexis
Original assignee: Philips Nv
Priority date: 1983-12-09
Filing date: 1984-12-06
Publication date: 1985-06-10
Also published as: DK581984A; DK581984D0; EP0145098B1; DK165089B; CA1235187A; JPS60141036A; US4638479A; FR2556532B1; DE3474397D1; FR2556532A1; AU570752B2; EP0145098A2; JPH0644737B2; DK165089C; AU3639084A; EP0145098A3

Abstract

Fremgangsmåte for to-veis radiokommunikasjon mellom faste stasjoner (F)og mobile stasjoner (M) som tillater effektiv anvendelse av tilgjengelige radiokommunikasjonskanaler. Alle de faste stasjonene (F) sender i en første radiobane med multiplekse kommunikasjonskanaler og alle mobilstasjonene (M) sender i en andre radiobane med multipleksede kommunikasjonskanaler, idet hvert par med kommunikasjonskanaler i den første og. andre bane kan behandle toveis -kommunikasjon mellom-enhverav de faste stajonene (F), og enhver av de mobile stasjonen (M). En semaforkanal er anordnet som tjener til prosedyren for etblering av koblinger. Når kanalene er tids-delt multiplekset i samsvar med TDMA-metoden, blir kun to numeriske baner anvendt. Når kanalene er frekvens-divisjonsmultiplekset i samsvar med FDMA-metoden, er kun to frekvensbånd tildelt radiokommunikasjon.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for toveis-radiokommunikasjon mellom faste stasjoner og mobile stasjoner som anvender på den ene side et sett med kommunikasjonskanaler, av hvilken første gruppe danner en "ned" bane reservert for overføring fra alle faste stasjoner, og av hvilke en andre gruppe danner en "opp"-bane reservert for overføring av alle mobile stasjoner, idet hvert par av kanalene dannet av en av kommunikasjonskanalene på "opp"-banen og ved en av kommunikasjonskanalene på "ned"-banen,

kan behandle en toveis kommunikasjon mellom enhver av de faste stasjonene og enhver av de mobile stasjonene, og på den andre siden, anvendes minst en semaforkanal for å tilveiebringe styring av kommunikasjonen.

Oppfinnelsen er generelt anvendbar på to kjente metoder

for radiokommunikasjon: tidsdelemultippelaksess-typen,

den såkalte TDMA, og frekvensdelemultippelaksess-typen,

den såkalte FDMA. I samsvar med klassisk teknikk, blir disse metodene anvendt ved et cellenettverk delt grafisk i mønster av elementære soner kalt celler. Hvert mønster innbefatter et forutbestemt antall celler, f.eks. lik 7, 9, 12 eller 16 celler. Mønstrene er regelmessige og periodisk fordelt. Hver celle er generelt heksagonal og har en fast stasjon ved dets senter.

I samsvar med radiokommunikasjonsmetoden av FDMA typen, f.eks. beskrevet i fransk patent søknad nr. 2 376 570,

er transmisjonsinnretningen for den faste stasjonen til hver celle smalbåndede sendere som er like i antall i forhold til maksimalantallet av mobile stasjoner som kan kommunisere med den faste stasjonen. Ethvert mønster er frekvens-båndene til deres respektive faste stasjoner forskjellig for å unngå felles interferens mellom stasjonene i mønstret. Hver kanal, som har en annen frekvens fra den til de andre kanalene i mønstret ved hvilke den faste stasjonen er innbefattet, er således til å møte en kommunikasjon mellom en fast stasjon og en mobil stasjon. En dynamisk frekvens-

tildeling kan også bli sørget for. Den består i å anbringe visse kanaler til rådighet fra alle cellene. Når en celle anvender en av disse kanalene, kan ikke den kanalen bli anvendt av andre stasjoner i samme mønster. Dette er beskrevet i europeisk patent søknad nr. 0 036 146.

I samsvar med radiokommunikasjonsmetoden av TDMA typen,

er senderne til de faste stasjonene i cellene til hvert mønster bredbåndsendere. Hvert sender til en fast stasjon er tildelt visse tidsintervaller i en numerisk ramme like i antall med maksimal antall av mobile stasjoner som kan kommunisere med den faste stasjonen. Hver kommunikasjon mellom den faste stasjone og en mobil stasjon opptar således et tidsintervall i rammen som er tildelt i løpet av hele kommunikasjonen. En dynamisk tidstildeling av visse tidsintervaller kan også bli tilveiebragt på en måte lignende den for dynamisk tildeling av FDMA typen.

Det skal bemerkes at det kan foretas en blandet radiokommu-nikas j onsmetode TDMA-FDMA som består i tildeling av til hver faste stasjon et sekvensbånd ved hvilket en numerisk ramme gjør det mulig å bevirke forbindelse med alle mobilstasjonene til cellen. Denne metoden vil imidlertid ikke bli betraktet ved beskrivelsen av foreliggende oppfinnelse.

Kommunikasjoner som blir bevirket ved dupleksmotoren, dvs.

i begge retninger samtidig, medfører at mobilstasjonen har overføringsinnretninger lik til de fore de tre metodene beskrevet ovenfor.

I samsvar med de tre metodene er delingen av faste stasjoner i cellemønster hovedsakelig nødvendig som følge av interfe-rensfenomenet som forhindrer gjenanvendelse av en nabocelle til en radiotelefonkanal som allerede er tildelt en annen celle. Svakheten ved disse tre metodene er dårlig anvendelse av frekvensspektret: Dersom f.eks. man har et mønster i størrelsesorden 7, anvender hver celle kun 1/7 av de tilgjengelige frekvensene. Kapasiteten til systemet kan bli øket ved å redusere størrelsen på cellene, men de øker deres antall og følgelig kostnadene ved systemet som et hele.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å unngå denne ulempe.

For dette formål tilveiebragte en fremgangsmåte av innled-ningsvis nevnte art, som er kjennetegnet av at hver faste stasjon detekterer kanaler i "opp"-banen som er opptatt av kommunikasjoner mellom faste stasjoner og mobile stasjoner anbragt i en første interferenssone til den faste stasjon på hvilken energinivået mottatt fra det mobile stasjonen overskrider en første forutbestemt terskel å lager adressen for de detekterte kanalene, at hver faste stasjon kontinuerlig sender ved hjelp av semaforkanalen tildelt den faste stasjonen adressen for kanalen og oppsettet av kommunikasjonen fra mobile stasjoner lokalisert i interferenssonen til den faste stasjonen, og at for å etablere kommunikasjon med den valgte faste stasjonen, detekterer kanaler i "ned"-banen som er opptatt av kommunikasjoner mellom mobilstasjonene og den faste stasjonen, anordnet i en andre interferenssone til den mobile stasjonen for hvilken energinivået mottatt fra den faste stasjonen overskrider en andre forutbestemt terskel, og nevnte mobile stasjon lagrer adressen for de detekterte kanalene og velger et par frie kommunikasjonskanaler hvis adresse er forskjellig, fra adressen til opptatte kanalene detektert av mobilstasjone og fra adressene de opptatte kanalene sendt ved hjelp av semaforkanalen tildelt den valgte faste stasjonen.

Ideen med mønster og spesielt fordelingen av frekvenser eller tidsintervaller mellom cellene er således ikke en del av oppfinnelsen, i det minste ikke med hensyn til rutin-ene ved kommunikasjonene. Ideen med mønstrene er imidlertid fastholdt for driften av semaforkanalene anvendt for prose-

dyren med å etablere koblinger.

Ifølge foreliggende oppfinnelse blir det følgelig ved dår-lige utbredelses-betingelser, kort avstandsområder og bedre utnyttelse av kanalene. Dette er interessanta for nabo-områder hvor behovet for kommunikasjon er stor.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser relative posisjoner for faste stasjoner og mobilstasjoner såvel som sonen, innenfor hvilken en fast stasjon bevirker interferens, og sonen innenfor hvilken en mobil stasjon bevirker interferens. Fig. 2 viser rammene til den første eller "ned"-banen og rammen til den andre eller "opp"-banen for en radiokommuni-kasjonsmetode av TDMA typen i samsvar med oppfinnelsen.

Vist på fig. 1 en fast stajon F og en mobilstasjon M til

et celleradiokommunikasjons-system i samsvar med oppfinnelsen. I det følgende skal det bli gjort henvisninger til et system av tid-dele multippel-aksess typen (TDMA). Hver faste stasjon sender til mobile stasjoner meldinger i dyna-miske kanaler tildelt ved den første numeriske multiplekser bane kalt "ned"-banen, idet hver mobilstasjon sender til en av de faste stasjonene en melding ved en dynamisk kanal tildelt ved en andre numerisk multipleks bane kalt "opp"-banen. Det er mulig å anvende et utall rom, men dette er kun nødvendig med FDMA-systemet.

Det er mulig å definere rundt hver fast stasjon F en sone

Z„r, henvist til som en interferenssone inne i hvilken hver mobilstasjon M kan bli utsatt for interferens fra stasjonen F med en mottagelseseffekt over en første forutbetemt effekt-terskel. Hver mobile stasjon M anbragt i sonen z w kan derimot bevirke interferens på stasjonen F med en mottagel-

seseffekt over en andre forutbestemt effékt-terskel.

En interferenssone ZMrundt mobilstasjonen M er definert

på lignende måte. Hver faste stasjon i sonen Z^kan ut-settes for interferens fra mobilstasjonen M og mobilstasjonen M kan bli utsatt for interferens fra enhver fast stasjon i sonen Z,„.

M

Det skal bemerkes at for at toveis kommunikasjon skal finne sted mellom stasjonen F og M, er det nødvendig, men ikke tilstrekkelig, at stasjonene F og M er anbragt i grense-snittet ZF A Z^ til sonene Zp og Z^. Etableringen av slik kommunikasjon via to kanaler henholdsvis i "ned"-

og "opp"-banene genererer forstyrrelser som er nødvendige å unngå. Sendingen til en melding i kanalen til "ned"-banen av den faste stasjonen kan forstyrre i det minste en mobilstasjon M. i sonen Z^, og kan motta en melding i kanalen sendt av en annen fast stasjon. Sendingen til en melding i kanalen til "opp"-banen av mobilstasjonen M er istand til å forstyrre i det minste en fast stasjon

F anbragt i sonen Z^ og kan motta en melding i kanalen

sendt av en annen mobil stasjon. Kommunikasjonen som skal etableres mellom stasjonene F og M, skulle således ikke forstyrre hverken de andre kommunikasjonene med stasjonen F i "opp"- og "ned"-retningen, eller mottagelsen av de

faste stasjonene F^ i sonen Z^ eller mottagelsen av mobilstasjonen M K i sonen Z„r.

Et trekk ved oppfinnelsen er at forstyrrelser blir undertryk-ket på den ene siden ved tilknytning for hver kommunikasjon av en forutbestemt kanal av "opp"-banen med en forutbestemt kanal av "ned"-banen som for en celle i samsvar med tidligere kjent teknikk, og på den andre siden ved å møte følgende to betingelser: 1) I løpet av en kommunikasjon sender i det minste den faste stasjonen F og den mobile stasjonen M kontinuerlig kanalmerkesignaler bestående av f.eks. opprettholdelsen av en ikke modulert bærebølge for at to kanaler anvendt for kommunikasjon ikke skal bli valgt for en hvilken som helst annen kommunikasjon med den faste stasjonen F, og 2) Forholdet mellom sendeeffekten til den mobile stasjonen og en første forutbestemt terskel for mottageren til den faste stasjonen er lik forholdet mellom overføringseffekten til den faste stasjonen og den andre forutbestemte terskel til mottageren til mobilstasjonen. Ved disse betingelsene er avstandsområdene i retningen fra den faste stasjonen til mobilstasjonen og retningen fra mobilstasjonen til den faste stasjonen like.

For at den mobile stasjonen M kan velge den best mottatte faste stasjonen, blir periodiske signaler som også tjener til synkronisering av rammen til de mobile stasjonene i FDMA-systemene kontinuerlig sendt av de faste stasjonene

i en kanal til "ned"-banen henvis til som en semaforkanal. Multiplekset i semaforkanalen er tidsintervaller som opprinnelig kommer fra de forskjellige faste stasjonene som følge av et mønster i ordenen 7, 9, 12 eller 16 på en slik måte for å unngå all interferens. Mobilstasjonen M velger således selv den faste stasjonen som er kraftigst.

Mobilstasjonen M gjenkjenner kanalene til "ned"-banen opptatt av kommunikasjoner med de faste stajonene F_. i sonen ZMog lagrer adressen til disse opptatte kanalene.

Mobilstasjonen M er ikke istand til å gjenkjenne disse kanalene til "opp"-banen oppsatt av mobile stasjoner M^i skjæringen A z , hvor betegner den komplementære sonen til sonen Z . For at mobilstasjonen M kan velge et par av ikke opptatte kanaler, sender den faste stasjonen F i tidsintervaller til semaforkanalen tildelt den faste stajonen liste over adresser til kanaler opptatt av mobile stasjoner, slik som stasjonen M, i sonen Z . Ved denne betingelsen er den mobile stasjonen M, etter å ha valgt stasjonen F ved sammenligning av effektene mottatt i de forskjellige tidsintervallene til semaforkanalen istand til å velge et par ikke oppsatte kanaler for å etablere duplekskobling med den faste stasjonen F, og således kunne anrope en ønsket abonnent via stasjonen F.

Et lignende problem som også blir løst når den fastes stasjonen F må anrope en mobil stasjon som stasjonen M forbun-det med den ved anropsmomentet.

Den faste stasjonen F kjenner kanalene til "opp"-banen opptatt av kommunikasjonen med de mobile stasjonene i sonen ZFog lagrer adressene til disse opptatte kanalene.

Den faste stasjonen F er ikke istand til å kjenne kanalene til "ned"-banen opptatt av kommunikasjoner med faste stasjoner Fj i skjæringssonen ZF A z"M, hvor Zp betegner komplemen-tærsonen til sonen Z r. Retningevalget av den faste stasjonen F til en kanal i "ned"-banen og følgelig et par kanaler, en "opp"-bane og en "ned"-bane er følgelig umulig.

Et annet trekk ved oppfinnelsen er at for å anrope mobilstasjonen M, sender de faste stasjonene F adressen til mobilstasjonen M som skal bli anropt i tidsintervall til semaforkanalen tildelt den faste stasjonen i "ned"-banen.

Den mobile stasjonen M blir så istand til å velge et par ikke-opptatte kanaler ved hjelp av anropsprosedyren til mobilstasjonen beskrevet ovenfor, som reaksjon på detekter-ingen av adressen til mobilstasjonen, og på basis av adresser til de opptatte kanalene, sendt i semaforkanalens tids-'intervall tildelt den faste stasjonen F og i opptatte kanal-enes adresser lagret direkte av mobilstasjonen. Dersom,

som en følge av bevegelsen til mobilstasjonen M, signalene mottatt av stasjonen M og opprinnelig fra stasjonen F blir forstyrret av signaler sendt av en annen fast stasjon F. i samme kanal til "ned"-banen, leter mobilstasjonen etter et nytt par slike kanaler. Tildelingen av kommunikasjon i progress av et nytt par med kanaler, blir automatisk

signalisert foran meldingen.

Dersom signalene mottatt av stasjonen F som kommer fra stajonen M, som en følge av en bevegelse av den mobile stasjonen M. K i sonen Z , likeledes blir forstyrret av signaler sendt av stasjonen M^i samme kanal til "opp"-banen, rapporterer den faste stasjonen F denne interferensen til den mobile stasjonen M. Slik interferens er angitt f.eks. ved hjelp av en forutbestemt bit innbefattet i begynnelsen av meldingen i kanalen til "ned"-banen som inviterer 'mobil - stasjonen M til å endre paret med kanaler i samsvar ed prosedyren beskrevet ovenfor.

Som en følge av bevegelsen til mobilstasjonen M, angir analysen av signalene i de forskjellige tidsintervallene til semaforkanalen at effekten mottatt fra en annen fast stasjon er høyere med en egnet verdi, typisk 10 dB, enn effekten mottatt fra den faste stajonen F, må den mobile stasjonen M endre kanal. For å gjøre så, fortsetter mobilstasjonen M å velge et par kanaler på basis av adressene til de opptatte kanalene sendt kontinuerlig i tidsintervallet til semaforkanalen tildelt den andre faste stasjonen for får et anrop av mobilstasjonen. Mobilstasjonen M signaliserer dens endring av den faste stasjonen med hvilken den er i kommunikasjon ved modifisering av en del av begynnelsen av det siste tidsintervallet sendt til den første stasjonen, så ved modifisering av en del av begynnelsen av den første tidsintervallet sendt til den nye faste stasjonen. Modifikasjonen kan bestå av å innføre respektive adresser med faste stasjoner og den nye faste stasjonen i innledningen til meldingen.

Som et eksempel antas at de faste stasjoner fordelt i et cellenettverk med regelmessig periodisk mønster. Hvert mønster innbefatter m = 7 heksagonale celler som hver inneholder en fast stasjon, som vist på fig. 1. Hver fast stasjon er hovedsakelig ved midten av den heksagonale cellen.

Som allerede nevnt, sender alle faste stajonene i systemet

i en "ned"-bane med en første forutbestemte bærebølgefre-kvens og alle mobilstasjonene i systemet sender ved en "opp"-bane med en andre forutbestemt bærebølgefrekvens. Interferenssonen til en stasjon er typisk fullstendig uten-for en liten sirkel med radio c og innenfor en stor sirkel med radio R = c \ fl3, hvor c er lengden på en side til en heksagonal celle.

Både "ned"-banen og "opp"-banen inneholder 256 tidsdivisjons multipleksede numeriske kanaler i en ramme som har en periode T = 125 ms, som vist på fig. 2. Ved en ramme er et tidsintervall ITq til IT255 med en varighet = 409,6 us tildelt en kanal og tillater overføring av en pakke på høyst 2048 biter, som korresponderer med et virlig utgangssignal på

5 Mbiter/s og et elementærintervall på 0,2 us pr. bit.

Et kontrollintervall t = 78,4[is er tilgjengelig ved slutten av hvert intervall ITq til ^ 255'°^korresponderer med varigheten til overføringen mellom en fast stasjon og en mobil stasjon, for et maksimumområde R på 23,5 km.

Ved "opp"-banen er det første tidsintervallet ITq til hver ramme ikke anvendt. I "ned"-baner er det første intervallet ITq til hver ramme tildelt semaforkanalen. De faste stasjonene til cellen har samme relative posisjon i mønstrene lik den skraverte eller de krysskraverte cellene på fig.

1, som hver sender en melding i det samme intervall i semaforkanalen hvert 125 x 7 = 875 ms. Ved semaforkanalen er de syv suksessive tidsintervallene ITq merket S^til S^p fig. 2 respektivt tildelt i hvert mønster til 7 celler

i mønstret. De faste stasjonene til de skraverte cellene i mønstrene på fig. 1 sender f.eks. samtidig i semaforkanalen S1 , . Ved kunnskap om at interf erenssonen ZM„„ til en mobil stasjon, er innbefattet i en stor sirkel med radiusen R = c vT3, kan ikke hver mobilstasjon, slik som stasjonen

i kommunikasjon med den faste stasjonen F, til et mønster bli forstyrret av en annen fast stasjon i en celle, slik

som stasjonen F^, som har samme relativt posisjon i et nabomønster.

Hver pakke i en av tidsintervallene S, til S 7 i semaforkanalen inneholder synkronisasjonsord, slik som 3 identiske oktetter for alle basestasjoner. Ved hver mobilstasjon rekonstuerer en klokkeregeneraseringskrets klokkesignalene ved bit frekvensen på 5 MHz og ved rammefrekvensen på 8Hz på basis av synkronisasjonsordene. Mobilstasjonene blir synkronisert i forhold til basestasjonene, og er således slaver til de faste stasjonene, som blir kalt mastere.

På bekostning av bredbåndet anvendt i TDMA metoden oppstår intersymbol interferens fra multippel-utbredelsesbanene.

En autoadaptiv utjevner som anvender synkroniseringsord

er derfor nødvendig. Utjevneren inneholder i det minste et autoadaptiv transversalfilter hvis vektkoeffesienter er beregnet som en funksjon av en korrelasjonsalgritme mellom mottatte synkronisasjonsord og synkronisasjonsordene som tidligere er blitt lagret i lagret og som er identisk med de som er sendt av de faste stasjonene. Ifølge foreliggende oppfinnelse, sammenligner dessuten en nivådetektor ved mobilstasjonen nivåene til de 7 tidsintervallene S,

til for semaforkanalen for å velge den faste stasjonen som korresponderer med den kraftigste mottagelseseffekten.

Hver pakke sendt av en fast stasjon i semaforkanalen inneholder også minst følgende informasjon:Markeringslisten med par av kommunikasjonskanaler opptatt av mobilstasjonen anbragt i sonen Z for den faste stasjonen for at en mobil stasjon ønsker å kommunisere med den faste stasjonen, kan velge et fritt par med

kanaler.

Om nødvendig, adressen til den ønskede mobilstasjonen

i kommunikasjon med cellen til den faste stasjonen. Adresseordet til den faste stasjonen.

Markeringslisten er kontinuerlig oppdatert i lageret til

den faste stasjonen. Den er lokalt bestemt av den faste stasjonen som allerede nevnt.

Intervallene IT, til IT_CCfor rammene for "opp"- og "ned"-banene er opptatt tidsdivisjonsmultiplekskanalene tildelt transmisjonen av kommunikasjoner, slik som telefoner og data. Hver kommunikasjon mellom en fast stasjon og en mobilstasjon opptar et tidsintervall ved "opp"-banen og et tidsintervall i "ned"-banen som har samme orden 1-255

i rammene. Rammen til "opp"-banen er forskjøvet relativt i forhold til rammen for "ned"-banen ved en periode lik omkring halve perioden til rammen, dvs. 1/16 sekunder. Tidsforskyvningen gir hver stasjon, fast eller mobil, en maksimal forsinkelse for gjennomslipning av overførings-tilstanden til mottagertilstanden eller motsatt.

Hver pakke med 2048 biter ved et intervall 1^ til IT255 i kommunikasjonskanalen innbefatter en innledning på typisk 48 biter og et informasjonsfelt på 2000 biter.

De første 24 bitene med innledning er synkronisasjonsbiter som klargjør klokkesignalet for å bli gjenopprettet til bit-frekvens og rammefrekvens, og tillater utjevning av mottatt pakke, som beskrevet ovenfor, for synkronisasjons-bitene til semaforkanalen. De andre 24 bitene til innledningen tjener til identifisering av bestemmelsesadressen,

og når anvendbar, får indikering av en endring av kanalønsket fra den faste stasjon eller for å angi en endring av kanalen eller til en fast stasjon ved hjelp av den mobile stasjonen. Siden letingen etter en slik kanal eller en fast stasjon

er avgjort av mobilstasjonen, innbefatter innledningen til kanalen for "opp"-banen også, som allerede nevnt, adressen for den nye faste stasjonen valgt av mobilstasjonen.

Informasjonsfeltet til en pakke inneholder telefon- eller dataord eller ord av en bestemt melding som tilhører kommu nikasjonen og korresponderer med en kanal med et utgangssignal på 2000/0,125 = 16 kbiter/s. Informasjonsfeltet til en kommunikasjonskanal ved "opp"-banen kan bli opptatt av en bestemt melding. Den bestemte meldingen kan således være et forbindelsessignal som angir den faste stasjonen som har blitt valgt av mobilstasjonen som stasjonen for kommunikasjon. på den andre siden blir samme meldingen sendt når abonnenten av mobilstasjonen setter sin mobil-enhet i drift.

Av ovenfor nevnte beskrivelse fremgår det at en mobilstasjon utfører følgende prinsipielle operasjoner før enhver kommunikasjon : Kontinuerlig valg av fast stasjon av diskrimineringen mellom effektnivåene mottatt i tidsintervallene S,

til S 7 for semaforkanalen,

Overføring av et signal med forbindelse til den faste

stasjonen for at mobilstasjonen kan bli anropt.

Lagring av adresse med fast stasjon og markeringsliste for opptatte kanaler i interferenssonen til den valgte

faste stasjonen.

Lagring av adressene til de opptatte kanalene i interferenssonen for mobilstasjonen.

Valg av et par frie kommunikasjonskanaler hvis adresse

ennå ikke er blitt lagret i mobilstasjonen.

Selv om oppfinnelsen er beskrevet i det foregående med henvisning til et tids-dele multipleks tilgangs radiokommunikasjonssystem, angår også oppfinnelsen et frekvens-dele multippel-aksess (FDMA) radiokommunikasjonssystem.

I tilfelle av en transmisjon av FDMA-typen, blir tids-delekanalene erstattet av frekvens-dele multipleksede kanaler, idet hver kanal er tildelt til en frekvens. Innretnin-gen for å motta de faste stasjonene og de mobile stasjonene er sammensatt av en hurtig avsøkende mottager i smalbåndet til frekvensene tildelt henholdsvis "ned"-banen og "opp"-banen. Analysehastigheten for de mottatte effektnivåene er den samme som for TDMA systemet dersom mottageren varie-rer i frekvens med trinn som hver har en periode lik et tidsintervall på TDMA rammen.

Ifølge en annen variant av TDMA type metoden i samsvar

med oppfinnelsen, kan flere par med numeriske "opp"- og "ned"-baner være anordnet når antall tids-dele multipleks-kanaler i en numerisk bane er lavere enn trafikken nødven-dig for et stort antall mobilstasjoner. Hver faste stasjon innbefatter i dette tilfellet flere numeriske sendere og mottagere tildelt henholdsvis til frekvenskobleren for de numeriske banene. På den andre siden bruker kun hver mobilstasjon et enkelt forutbestemt par med numeriske baner, en "opp" og en "ned".

Ifølge en annen variant, kan flere intervaller bli gitt

til en enkelt kobling som tillater data transmisjon med multippelutganger på 16 kbiter/s.

Claims

1. Fremgangsmåte for toveis radiokommunikasjon mellom faste stasjoner og mobile stasjoner som anvender på den ene siden et sett med kommunikasjonskanaler, av hvilke en første gruppe danner en "ned"-bane reservert for over-føring fra alle de faste stasjonene, og av hvilken andre gruppe danner en "opp"-bane reservert for overføring fra alle mobilstasjonene, idet hvert par med kommunikasjonskanaler dannet av en av kommunikasjonskanalen til "opp"-banen og en av kommunikasjonskanalene har "ned"-banen, kan behandle toveis kommunikasjon mellom enhver av de faste stasjonene og enhver mobilstasjon, og dessuten i det minste en semaforkanal for å tilveiebringe styring av kommunikasjon, karakteris, ert ved at hver faste stasjon detekterer kanalene i "opp"-banen opptatt av kommunikasjonene mellom faste stajoner og mobile stasjoner anordnet i en første frekvenssone for den faste stasjonen for hvilke effektnivået mottatt av mobilstasjonene overskrider en første forutbestemt terskel og lagrer adressen til de detekterte kanalene, at hver faste stasjon kontinuerlig sender via semaforkanalen tildelt til den faste stasjonen adresser for kanaler opptatt av kommunikasjonen til mobilstasjonene anordnet i interferenssonen til den faste stasjonen, og at for å etablere kommunikasjon med den faste, valgte stasjonen, detekterer mobilstasjonen kanalene i "ned"-banen opptatt av kommunikasjonen mellom mobilstasjonene og faste stasjoner i en andre interferenssone til mobilstasjonen for hvilke effektnivået mottatt av de faste stasjonene overskrider en andre forutbestemt terskel, og mobilstasjonen lagrer adressene på de detekterte kanalene og velger et par med frie kommunikasjonskanaler hvis adresse er forskjellig fra adressen til de opptatte kanalene detektert avm obilstasjonen, og fra adressene til de opptatte kanalene sendt via semaforkanalen tildelt den valgte stasjonen.

2 . Fremgangsmåte ifølge krav 1, k a r a k - terisert ved at som kanaler anvendes kanaler som er frekvensdelt multiplekset.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at som kanaler anvendes kanaler som er tids-delt multiplekset.

4. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at tidsintervallet til i en kanal kalt semaforkanalen multiplekset med kommunikasjonskanalene i "ned"-banen tildeles hver faste stasjon og fører periodisk synkronisasjonssignaler kontinuerlig sendt av den faste stasjonen, og at for å etablere kommunikasjon med en av de faste stajonene, sammenligner hver mobilstasjon M effektnivåene til synkronisasjons-signalene mottatt i de forskjellige tidsintervallene S-, til S7 for semaforkanalen, velger kontinuerlig den faste stasjonen hvis mottagereffekt er høyest for at kommunikasjonen kan bli etablert mellom mobilstasjonen og den valgte faste stasj on.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved forholdet mellom overføringseffekt til en mobilstasjon og den første forutbestemte mottarterskelen til en fast stasjon, gjøres lik forholdet mellom overføringseffekten til en fast stasjon og den andre forutbestemte mottarterskelen til en mobilstasjon .

6. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst et av kravene 4 eller 5, karakterisert ved at mobilstasjonen M, etter å ha blitt satt i drift, sender dens adresse langs en fri kanal i "opp"-banen til valgte faste stasjon F for at den valgte faste stajonen kan sende ved ethvert gitt øyeblikk i tidsintervallet S, til S_, for semaforkanalen tildelt den faste stasjonen, et anropssignal til mobilstasjonen.

7. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst et av kravene 4-7, karakterisert ved at når mobilstasjonen M detekterer interferens i kanalen til "ned"-banen tildelt kommunikasjonen mellom mobilstasjonen og den valgte faste stajonen F, søker mobilstasjonen M automatisk ut et nytt par med frie kanaler i samsvar med prosedyren gitt i den tredje beskrivende delen av krav 1 og sender i kanalen "opp"-bane tildelt kommunikasjonen et signal for endring av paret med kanaler.

8. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst et av kravene 4-8, karakterisert ved at den valgte faste stasjonen F detekterer interferens i kanalen til "opp"-banen tildelt kommunikasjon mellom mobilstasjonen M og den valgte faste stasjonen, sender den valgte faste stasjonen F i kanalen til "ned"-banen tildelt til kommunikasjonen et signal for endring av paret med kanaler, som inviterer mobilstasjonen M til å søke ut et nytt par med frie kanaler i samsvar med prosedyren gitt i den tredje delen av krav 1 og for å sende i kanalen til "opp"-banen tildelt til kommunikasjonen adressen for det nye paret med frie kanaler.

9. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst et av kravene 4-8, karakterisert ved at etter en bevegelse av den mobile stasjonen M og som reaksjon på detektering av av mobilstasjonen til et energinivå mottatt ved ethvert av tidsintervallene til S 7 for semaforkanalen høyere enn effektnivået mottatt i tidsintervallet til semaforkanalen tildelt den valgte stasjonen F, endrer mobilstasjonen dens faste kommunikasjonsstasjon ved å velge et par frie kanaler, hovedsakelig på basis av det opptatte kanal-adressene sendt i tidsintervallet til semaforkanalen som korresponderer med det høyere effektnivået mottatt i samsvar med prosedyren lik den gitt i den tredje delen av krav 5.

10. Fremgangsmåte ifølge foregående krav, karakterisert ved at endringen ved den faste stasjonen signaliseres av mobilstasjonen, ved å modifisere en del av innledningen til det første tidsintervallet sendt til den første faste stasjon, og så en modifisering av en del av innledningen av det første tidsintervallet sendt til den nye faste stasjonen.

11. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 4-11, karakterisert ved at den faste stasjonen F fordeles i et cellenettverk med periodisk møns-ter som hver innbefatter et forutbestemt antall celler, hver sentralt innbefattende en fast stasjon, at suksessive tidsintervaller til i semaforkanalen blir tildelt periodisk og respektivt til celler i hvert mønster og hvert tidsintervall for semaforkanalen blir tildelt faste stasjoner for celler som har samme relative posisjon i mønstrene.

12. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-12, karakterisert ved at flere par av kanalene tildeles samme kommunikasjon.