NO832337L - Anti-skrense- og anti-gli-innretning for kjoeretoeydekk - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anti-skrense- og anti-gli-innretning for kjøretøydekk, som omfatter gripedeler i banen.

For beskyttelse av kjøretøyer som kjører på veier mot skrensing og glidning benyttes i det vesentlige bare dekkpigger som består av en fast sementert karbidstift som tjener som gripedel og med et legeme av stål og/eller plast som benyttes som festedel. Piggen som gripeinnretning har en liten friksjonsflate. Derfor, og på grunn av den relativt stive festing av piggen i dekket, vil den fast sementerte karbidstift til hver pigg utøve et høyt trykk på banen.

Dette trykk, i kombinasjon med anslag som bevirkes av hver pigg mot veibanen, vil resultere i en meget sterk slitasje av så vel veibane som pigg. På grunn av den stive festing av piggen vil piggstiften også ødelegge overflaten ved en skrapende bevegelse som bevirkes med deformasjon av dekket og dets gnidning mot veibanen. Den lille friksjonsflaten på piggen gjør det nødvendig å anbringe et relativt stort antall pigger i hvert dekk. Dette store antall medfører imidlertid den ulempe at på grunn av deres lave kapasitet til å bevege seg ettergivende inn i dekket, vil piggene absorbere en stor del av belastningen og derved frilegge dekkflaten i tilsvarende grad. Jo lenger ut fra dette piggen rager, jo større er denne frigivningsvirkning og jo dårligere er friksjonen som oppnås mot en snefri veibane. Friksjonen av metall på en snefri veibane er som kjent dårligere enn friksjonen av gummi. En videre ulempe er at vanlige pigger på grunn av deres stive festing og lave elastisitet inn i dekket gir opphav til et relativt høyt lydnivå i kjøre-tøyet .

Foreliggende oppfinnelse har derfor til hensikt å tilveie-bringe en anti-skrense- og anti-gli-innretning som ikke har de ulemper som er kjent fra dekkpigger, men, sammen-lignet med så vel vanlige som med ettergivende dekkpigger, bevirker en betydelig mindre slitasje på veibanen, redusere lydnivået i kjøretøyet og forbedre gripekraften på snefri veibane så vel som på is- og snedekket veibane og har en lang levetid. Anti-skrense-og anti-glid-innretningen ifølge oppfinnelsen skal ved siden av å være lett å montere eller på dekket.

Denne hensikt oppnås ved at anti-skli- og anti-glide-innretningen ifølge oppfinnelsen er blitt gitt det karakteriserende trekk som angitt i de vedlagte krav. I henhold til prin-sippene på hvilke oppfinnelsen er basert, er gripedelene anordnet slik at ved deres aktivering ved en skrense- og/eller glibevegelse for dekkene i forhold til veibanen vil deres fremspring øke for samvirke med veibanen, uavhengig av retningen for deres aktivering.

Oppfinnelsen er beskrevet mer detaljert i det følgende under henvisning til de vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er et riss av et kjørtøydekk utstyrt med anti-skli-og anti-gli-innretningen i henhold til oppfinnelsen,

Fig. 2 viser i forstørret målestokk en del av dekket på

fig. 1,

Fig. 3, 4 og 5 er et horisontalriss, enderiss og sideriss respektivt av en utførelse av en gripedel vist på fig. 2 innbefattet de anti-skrense- og anti-gli-innretninger,

Fig. 6 og 7 illustrerer gripeinnretningen i henhold til

fig. 3-5 i forskjellige stillinger av samvirket,

.Fig. 8, 9 og 10 er horisontale riss, enderiss og sideriss respektivt, av en noe modifisert utførelse av gripedelen i henhold til fig. 3-5, Fig. 11 viser gripedelen i henhold til fig. 8-10 i en sam virkende stilling, Fig. 12 er et sideriss av en ytterligere utførelse av gripedelen med bæredelen plassert i et hulrom eller inntrykning i dekket, Fig. 13 og 14 viser to forskjellige former for en slik inn trykning, Fig. 15 og 16 viser gripedelen i henhold til fig. 12. i to forskjellige stillinger for samvirke i dets inntryk-

ning,

fig. 17 er et sideriss av en utførelse av gripedelen plassert på sin bæredel,

fig. 18 er et enderiss av gripedelen på fig. 17,

fig. 19 er et snitt gjennom en modifisert utførelse av

gripedelen med bæredel,

fig. 20 er ét horisontalriss av en ytterligere utførelse

av en gripedel og dens bæredel,

fig. 21 er et snitt langs linjen XXI-XXI på fig. 20,

fig. 22 er et horisontalriss av en modifisert bæredel med

en sylindrisk gripedel,

fig. 23 er et horisontalriss av en ytterligere utførelse

av bæredelen med en V-formet gripedel,

fig. 24 er et snitt langs linjen XXIV-XXIV på fig. 23,

fig. 25 er et snitt langs linjen XXV-XXV på fig. 23,

fig. 26 er et sideriss av en gripedel utstyrt med en ettergivende pute,

fig. 27 og 28 er snitt gjennom en utførelse av en stiftformet bæredel utstyrt med en sylindrisk gripedel i likevektsstilling eller nøytral stilling og respektivt,

samvirkestilling,

fig.. 29 er et snitt gjennom en modifisert utførelse av den

stiftformede bæredel på fig. 27,

fig. 30 og 31 er snitt gjennom en ytterligere utførelse

av gripedelen og dens bæredel i likevektsstilling

eller nøytral stilling og respektivt samvirkestilling, fig. 32 er et snitt av en utførelse med en sylindrisk gripedel plassert i en sylindrisk inntrykning, antydet i likevekts- eller nøytral stilling med fullt uttrukne linjer og i samvirkestilling med stiplede linjer, fig. 33 er et snitt gjennom en ytterligere utførelse av

en gripedel innbefattet i anti-skrense- og anti-gli-innretningen i henhold til oppfinnelsen og plassert på en i det vesentlige stiftformet bæredel, illustrert i en likevektsstilling med de fullt

uttrukne linjer og en stilling for samvirke ved hjelp av stiplede linjer,

fig. 34 og 35 er et snitt av en gripedel, som er festet

ved fastklemming eller pressing inn i sin bæredel,

i likevekts- og respektivt samvirkestilling,

fig. 36-40 er snitt av forskjellige utførelser av gripedelen,

bæredelen og inntrykningen i likeveksstilling, men fig. 40 viser gripedelen på fig. 39 i samvirkestilling,

fig. 41 og 42 er snitt av gripedelen med en stiftdel som

er bevegelig i forhold til legemet for grip.edelen, fig. 43 og 44 er snitt av en modifisert utførelse av en gripedel med bevegelig stiftdel i likevekt og

respektivt samvirkestilling,

fig. 45-47 ér snitt av forskjellige alternative utførelser

av den sylndriske gripedel og dens festing i en

stiftformet bæredel,

fig. 48 er et snitt av en gripedel festet ved fastklemming

eller pressing i sin bæredel,

fig. 49 er et snitt av en utførelse med en vanlig dekkpigg som gripedel festet i en bæredel med sirkulært tverrsnitt,

fig. 50 og 51 er snitt av en sylindrisk gripedel, som innvendig er festet til sin stiftformede bæredel og er

omsluttet av en sylindrisk støttekrage,

fig. 52 er et frontriss av en inntrykning med ellipseformet

tverrsnitt med en gripedel, og

fig. 53 viser til slutt et eksempel på hvordan banen kan

utformes rundt en gripedel i henhold til oppfinnelsen.

På fig. 1 er det vist et kjøretøydekk 1 som er utstyrt med en anti-skrense- og anti-gli-innretning i henhold til foreliggende oppfinnelse. Innretningen omfatter et antall gripedeler 2 for samvirke med veibanen hvis behov og bæredeler 4 som bærer gripédelene 2 i den mønstrede bane 3 av dekket. Bæredelene 4 kan ha et stort antall forskjellige former

og bestå av mange forskjellige materialer med elastiske egenskap, f.eks. gummi og visse plaststoffer, forsterket eller ikke-forsterket, og av mer eller mindre uelastisk type, f.eks. stål, fortrinnsvis fjærstål, eller kombinasjoner

av slike materialer. Bæredelene 4 kan, men må ikke være utformet i ett av samme materiale, men kan være sammensatt av flere seksjoner eller elementer som har forskjellige former i forhold til hverandre og bestå av forskjellige materialer eller kombinasjoner av materialer eller hver bæredel kan bestå av et bæreelement av elastisk eller uelastisk materiale. Som et eksempel kan nevnes at bæredelen 4 kan omfatte seksjoner av, eller kan være utformet, fullstendig av stål, fortrinnsvis fjærstål, gummi og/eller plast i form av metalltråder, tynne strimler, vaiere eller lignende, med en kort eller lang forlengelse, og utstrekke seg forskjellig over banen, f.eks. diagonalt, på tvers eller i lengderetning som kan være endeløse eller i-stand til å koples sammen for dannelse en endeløs sløyfe, som kan innbefatte fjærer.

Ved den utførelse som er vist i fig. 1 og 2 er hver bæredel

4 en endeløs gummitråd som er palssert i et spor 4 i dekket og som utstrekker seg hele veien rundt dekket, eller i et relativt smalt spor i dekket, og er anbragt med sine gripedeler 2 direkte på dekket 1 fortrinnsvis i uopplåst tilstand for dekket, for deretter ekstra å bli klemt ved opp-blåsingen av dekket til det ønskede dekktrykk. Bæredelene 4 av denne type kan også anbringes direkte på et uoppblåst dekk. Hver gripedel 2 som bæres av en rummitråd er forbundet til sin gummitråd på en eller annen måte, slik at på grunn av gummitråden elastisitet vil gripedelen bli tillatt å dreie seg og/eller innta en skrå stilling så snart gripedelen utsettes for en ytre kraft som skriver seg fra en glidning og/eller skrensebevegelse mellom dekk og veibane. Når den dreies eller skråstilles, vil gripedelen 2 øke sin fremstående del fra dekkets bane og derved øke sitt samvirke med veibanen."

Ved denne type bæredeler 4 er gripedelene 2 vanligvis stivt festet til deres bæredeler 4 slik at de ikke kan bevege seg i forhold til disse, men denne type bæredel 4 som utstrekker seg i det vesentlige parallelt med endeflaten 10

til gripedelen som vender mot veibanen (se f.eks. fig. 3-

11) må være bevegelig i forhold til dekket, i ethvert tilfelle i området rundt gripedelen. Slike i lengderetningen festede bæredeler 4 som har sirkulært tverrsnitt langs hele sin lengde og bærer gripedelen 2 med en rund endeflate 7 vendende mot dekket (fig. 3-11) kan fordelaktig bli forbundet med dekket i punkter (fig. 1 og 6) som er plassert i avstand fra en gripedel 2. Et slikt punkt eller -forank-ringssted for bæredelen 4 på dekket, f.eks. ved liming, vulkanisering eller på annen egnet måte, som er kjent for seg, forhindrer uønsket torsjonsdreiing av bæredelene 4

og deres gripedeler 2.

På fig. 2-11 er det vist gripedeler 2 med dump V-form eller konusform som har en avrundet basis eller smal ende 7, ved hvilken de respektive gripedeler er beregnet på å ligge an mot dekket og ha to i det vesentlige like lange ben 2a som har bueformet tverrsnitt (fig. 2, 3 og 8) og har to eller fire endeflater 10 plassert i samme plan og virker som gripeflater. Den avrundede basis 7 og benene 2a av gripedelen er utformet av samme materiale som er et slite-motstandsdyktig materiale, f.eks. herdet stål, sementert karbid eller tilsvarende materiale.

Mellom benene 2a er det innstøpt et relativt mykere materiale, et legeme eller en støttefylling 2b som gir støtte til benene 2a og øker styrken for gripedelen. Nevnte legeme 2b kan utformes på forskjellige måter, som eksemplifisert i fig. 4 og 9.

Denne type gripedel 2 kan forankres ved sin bæredel 4 på mange forskjellige måter, f.eks. ved vulkanisering, liming, fastklemming av benene 2a på gripedelen rundt bæredelen 4, eller innstøping med et mykere materiale 2b.

Når anbragt på et dekk 1, vil hver gripedel 2 av den type

som er vist på fig. 3-11 ligge an med sin basis 7 mot dekket og fastholdes på plass av bæredelen 4. I uvirksom eller

normal tilstand vil hver gripedel 2 rage ut fra dekket med en uvesentlig eller meget liten lengde. Veibanen blir derfor ikke frilagt for noen vesentlig slitasje. Under normale betingelser, dvs. når rotasjonen for hjulet er i faseoverensstemmelse med veibanen, vil hjulet hverken skrense eller gli mot veibanen, vil gripedelen på grunn av elastisiteten til deres bæredel tilpasse seg veibanen.

Så snart som hjulet ved fremover- eller bakoverkjøring begynner å skrense i forhold til veibanen eller ved bremsing begynner å gli, bringes gripedelene 2 til å øke sitt samvirke med veibanen og derfor utsettes for en kraft A (fig.

5, 6, 10 og 11) i lengderetningen for bæredelen. Nevnte kraft bevirker at gripedelen 2 blir skråstilt eller dreiet om et punkt 12 og derfor blir fremspringet for gripedelen øket for samvirke med veibanen. Denne skråstilling eller dreining av gripedelen 2 gjøres mulig av elastisiteten for bæredelen. Som det fremgår særlig av fig. 6 og 11, er hver gripedel 2 fortrinnsvis plassert i et hulrom eller inntrykning 13 i dekket 1, slik at sideflatene 14 til inntrykningen bestemmer skråvinkelen for gripedelen. .Når en skrensebevegelse fremkommer slik at hjulet skrenser bare i sideretning, vil et ben 2a på gripedelen samvirke med veibanen og derved blir frilagt en kraft B (fig. 7 og 9), som er i det vesentlige vinkelrett til lengderetningen for bæredelen. Denne kraft bevirker at gripedelen 2 blir dreiet sammen med sin bæredel 4. Derved øker også den fremstående del av gripedelen for samvirke med veibanen. Dreiebevegelsen for gripedelen er begrenset av det andre benet av gripedelen som kommer i kontakt med dekket, slik det fremgår av fig. 7. Ved opphør av kreftene A og B, vil bæredelen innta sin normale stilling eller likevektsstilling for gripedelen 2.

Det er også mulig innenfor rammen av oppfinnelsen å anordne tverrbæredeler mellom lengdebæredelene 4 vist på fig. 1. Tverrbæredelene er antydet med stiplede linjer på fig. 1 og er utstyrt med gripedeler av den type som er beskrevet, som således er plassert dreiet 90° i forhold til gripedelen 1 til lengdebæredelen. En slik kombinasjon av gripedeler gjør det mulig å anordne gripedelene i flere samvirke-linjer. Det medfører også at forannevnte uønskede torsjons-dreining ikke kan opptre, noe som betyr at bæredelen 4 av sirkulær type ikke må forankres ved dekket.

På fig. 12 er det vist en annen utførelse av en gripedel

2 i upåvirket eller normal tilstand. Gripedelen kan f.eks. ha firkantet, polygonalt eller sirkulært tverrsnitt og er ved sin basisflate 7 som vender mot dekket utstyrt med et gjennomgående hull gjennom hvilket bæredelen 4 utstrekker seg. Denne gripedel kan bli stivt forbundet til sin bæredel 4, men kan også plasseres løst på denne.

Denne type gripedel 2 er beregnet på å plasseres i et hulrom eller inntrykning 13 i dekket og kan ha en pyrimidal form som vist på fig. 13 eller konusform som vist på fig. 14. Inntrykningen kan også ha en annen form, f.eks. være sylindrisk. Sideflatene 14 på inntrykningen har til hensikt å gi en støtte for gripedelen når den samvirker med veibanen og bestemmer dreiningen og skråstillingen for gripedelen slik det fremgår av fig. 15 og 16, som viser en gripedel 2 i stilling for samvirke ved skrensing av dekket i lengderetningen og respektivt tverretning for bæredelen.

Gripedelen 2 ved den utførelse som er vist på fig. 17 og

18 er sylindrisk og beregnet på å plasseres, f.eks. i en konisk eller sylindrisk inntrykning 13, mens fig. 19 i sin gripedel med en fast stiftdel 2a og en bredere basisdel eller festedel 2c som er utformet i ett med stiftdelen 2a. Formen for inntrykning kan varieres og, som vist på fig.

19, kan inntrykningen være konisk langs en del og sylindrisk langs en annen del eller ha en annen egnet form.

Gripedelen 2 ved utførelsen vist på fig. 20 og 21 er forbundet med sin bæredel 4 med en del 23 utformet som en ring i bæredelen 4, hvilken del inneslutter den sylindriske del 24 til gripedelen og er delvis innesluttet av festeflensen 2e som utstrekker seg fra den sylindriske delen 24 og er rettet utover.

På fig. 22 er det vist en sylindrisk gripedel 2 som er anbragt på en bæredel 4 som omfatter dobbelte strenger.

På fig. 23-25 er det vist en elastisk bæredel 4 som omfatter for hver gripedel 2 en langstrakt ringformet del 17 i hvilken en konisk eller V-formet gripedel 2 er dreibart festet ved hjelp av en aksel 19 som er festet i parallelle side-stykker 18 på delen.

Den utdragende lengde for gripedelen i upåvirket tilstand

kan være større enn nevnt ovenfor, uten derved å øke slita-sjen på gripedelen og veibanen. Til dette formål kan en spesiell gummipute bli anordnet ved basisflaten 7 til gripedelen.

På fig. 26 er en slik utførelse vist hvor en gummipute 2

i form av en ring av relativt myk gummi er anbragt på basisflaten 7 til en sylindrisk gripedel.

Det er også mulig i samsvar med oppfinnelsen at bæredelen

4 er helt eller delvis festet til basisflaten 7 på gripedelen. Bæredelen 4 her er plassert mellom gripedelen 2

og dekket 1. Når bæredelen er fremstilt av elastisk materiale såsom gummi, vil den virke som et ettergivende ele-ment som tillater at gripedelen 2 i tillegg kan fjære innover ved markkontakt. En slik innoverrettet fjæringseffekt er også oppnådd med en bæredel av den type som er beskrevet nedenfor som er orientert i det vesentlige radielt eller plassert i et radielt plan.

Bæredelen 4 kan som nevnt være en ståltråd, en tynn stål-strimmel eller stålvaier, men under den forutbestemte betingelse at bæredelen tillater en bøyning av gripedelen 2 på den måte som er vist, f.eks. i fig. 6 og 13.

For å gjøre det mulig at en bæredel i form av en stålstrim-mel eller vaier kan bøyes på den påtenkte måte, må bæredelen tillates å kunne bevege seg i forhold til dekket,

slik at gripedelen 2 ved sitt samvirke med veibanen kan trekke ut bæredelen noe fra dekket. At også en vaier som er strammet rundt dekket kan trekkes ut fra dekket, skyl-des det faktum at en eller flere gripedeler som ikke er i samvirke bringes til å fjære innover mot dekket av strekk-krefter som skriver seg fra skråstillingen av gripedelene,

og også fordi disse krefter i en viss grad trekker bæredelen inn i dekket. For å redusere eller fullstendig for-hindre en slik trekking av gripedelene og/eller bæredelene inn i dekket kan bæredelene omfatte en eller flere forleng-bare eller strekkbare elementer såsom f.eks. skruelinje-formede stålfjærer eller gummifjærer.

Når bæredelen er helt uelastisk, er det fordelaktig at. gripedelene er bevegelige i lengderetningen av bæredelen, fordi ellers bæredelen vil ha en tendens til å bevege de andre gripedeler 2 som er plassert på bæredelen. Det er også fordelaktig å benytte gripedeler med en stor basisflate 7 som forhindrer gripedelene i å dreie seg om bæredelen,

men som tillater at bæredelen kan dreie seg i forhold til gripedelen.

Bæredelen 4 som er innbefattet i anti-skrense- og anti-gli.-innretningen ifølge oppfinnelsen er ikke ndøvendigvis anordnet på tvers, diagonalt eller lengderetning, men kan, som vist i mere detalj på fig. 27-51, ha form av en stift, et hulrom eller lignende med i det vesentlige radiell utstrekning eller ligge i et radielt plan. Denne type bæredel bærer hver en gripedel 2 og består av elastisk materiale, f.eks. gummi. Gripedelen 2 kan være sylindrisk, konisk (dens smalere eller større endeflate vender mot dekket), parallellepipedisk eller den kan ha en kombinasjon

av disse former og også andre former.

Denne bæredel 4 kan på samme måte som bæredelene i de ut-førelsesformer som allerede er beskrevet, ha en forskjellig form og utstrekning og være utformet i ett med dekket eller med en strimmelformet langsgående bæredel eller kan være forbundet med en slik bæredel av samme materialet som bæredelen i seg selv eller av et annet .materiale, f . eks., stål. Bæredelen 4 kan også være forbundet med dekket ved liming

i et hull i dekket (fig. 27, 28) eller mot en plan flate 28 (fig. 29). Ved utførelsen ifølge fig. 30 og 31 er den elastiske bæredel 4 festet med forsterkninger i dekket i prinsippet på den samme måte som en vanlig dekkpigg.

På fig. 32-42 er gripedelen vist forbundet med en bæredel

4 som er utformet i ett med dekket eller dekkets bane.

Gripedelen 2 kan være forbundet med bæredelen 4 ved liming, vulkanisering og/eller fastklemming eller på annen måte. Når den er anbragt ved vulkanisering kan gripedelen bli vulkanisert samtidig med vulkaniseringen/dannelsen av banen ved å bli lagt i formen.

Hulrommet rundt gripedelen 2, slik det fremgår av figurene kan ha forskjellige former, f.eks. kan det være sylindrisk eller konisk form eller ha en kombinasjon av disse og andre former.

På den samme måte som den foran beskrevne diagonale, tverr-liggende eller langsgående bæredel, vil en bæredel 4 som er radielt orientert eller plassert i et radielt plan tillate på grunn av sin elastisitet at gripedelen kan dreies og/ eller innta en skråvinklet stilling i sitt hulrom, når den utsettes for en kraft A fra utsiden, som skriver seg fra en skrensing og/eller glidebevegelse mellom dekk og veibane. Når gripedelen 2 er skråstilt eller dreiet, vil dens fremspring fra banen 3 til dekket øke og gripedelen vil derved øke sitt samvirke med veibanen, uavhengig av retningen for kraften A som kreves for å bevirke at gripedelen.2 inntar den skrå stilling. Hulrommet 13, i hvilket gripedelen er plassert, avgrenser med sine sidevegger 14 skråstillingen for gripedelen som vist f.eks. på fig. 28 og 32. Det kan bli sagt med andre ord at hver gripedel 2 er slik. anordnet på eller i sin bæredel 4 at ved dens påvirkning forårsaket av en skrense- eller glidebevegelse for dekket 1 i forhold til veibanen vil gripedelen øke sitt fremspring ved å bli skråstilt og/eller dreiet i sitt hulrom 12 for samvirke med veibanen, uavhengig av retningen for påvirkningen.

Fig. 27 viser en hul sylindrisk gripedel på en bærende stift 4 anordnet i dens sylindriske del. Nevnte bærestift, som nevnt ovenfor, kan være utformet i ett med dekket. På fig. 27 er det vist at bæredelen 4 er forbundet med dekket i et hull deri.

Fig. 28 viser gripedelen i stilling for samvirke, hvor gripedelen ligger an mot sideveggen til det koniske hulrommet.

På fig. 29 er det vist en gripedel som bæres av en bæredel

4 med modifisert form. Bæredelen her er forbundet med dekket f.eks. ved liming mot en plan flate 28. Hulrommet i hvilket gripedelen er plassert kan være konisk langs en del av sin lengde og sylindrisk langs en annen del av sin lengde, som vist på fig. 29.

På fig. 30 er det vist en konisk gripedel som bæres av en bæredel 4 i en sylindrisk inntrykning. Denne gripedel kan være forbundet med sin bæredel ved å bli presset på denne, og gripedelen er fastholdt på plass av sin innovervendte flate eller sin festeflens 2d. På fig. 31 er denne gripedel vist i en samvirkende stilling.

Gripedelen 2 .ifølge fig. 32 er sylindrisk og dens stiftformede bæredel 4 er utformet i ett med dekket. På denne figur er gripedelen 2 antydet med stiplede linjer i en samvirkestilling i hvilken den hviler mot veggen 14 til det sylindriske hulrommet.

Gripedelen 2 ifølge fig. 33 består av en fast stiftdel 2a og en hul festedel 2c som vender mot dekket og har en større bredde enn stiftdelen 2a på gripedelen. Den hule festedel 2c er forbundet med bæredelen 4 f.eks. ved liming. Denne gripedel, lik gripedelen på fig. 30 og 31 kan også bli presset på bæredelen 4 og bli fastholdt på plass av sin innovervendte flater eller sin innovervendte festeflens 2d.

På fig. 33 er gripedelen 2 antydet med stiplede linjer når den er utsatt for en kraft A. Gripedelen 2 bringes derved til å dreie seg om et punkt 12 og gripedelen vil derved øke sitt fremspring for samvirke med veibanen. I en samvirkestilling vil gripedelen 2 ligge an mot sideveggen til hulrommet, som på grunn av sin elastisitet tillater en ekstra dreining og/eller skråvinkling av gripedelen 2.

Ved opphør av kraften A vil bæredelen ha en tendens igjen til å dreie gripedelen tilbake til sin radielle normale stilling eller likevektsstilling.

På fig. 34 er en gripedel 2 vist som har tilsvarende ytre utforming som gripedelen vist på fig. 33. Ved utførelsen ifølge fig. 34 er det imidlertid festedelen 2c for gripedelen innesluttet sterkt av bæredelen 4 som er utformet som et hulrom i dekket i hvilket gripedelen er festet ved innpressing.

Gripedelen som er vist på fig. 34 har et legeme 2b av et mykere materiale enn stiftdelen 2a av et hårdere materiale enn legemet, f.eks. sementert karbid. Legemet er festet til bæredelen ved fastklemming. Ved klemmingen er legemet til gripedelen, som i det viste eksempel har konisk form, men også kan ha andre former, f.eks. kuleform, fastholdt på plass i bæredelen 4 av utovervendende flater eller en festeflens 2c. I en samvirkestilling vil gripedelen 2 hvile mot de koniske vegger til hulrommet som utstrekker seg rundt gripedelen 2. Når skrensing og/eller glidning mot understørrelsen har opphørt, blir gripedelen 2 ført

tilbake av sin elastiske bæredel 4.

På fig. 36 er det vist en ytterligere gripedel som har -en stiftdel 2a og et legeme 2b som er festet på bæredelen 4 ved liming eller vulkanisering.

På fig. 37 er det vist en gripedel som består av en hul sylindrisk stiftdel 2a og en bredere festedel 2c som vender mot dekket. Bæredelen 4 er der utformet i ett med dekket, og gripedelen 2 kan bli forbundet med sin bæredel 4 f.eks. ved liming eller vulkanisering. I sistnevnte tilfelle er gripedelen fortrinnsvis lagt i formen og vulkanisert samtidig som banen og bæredelen blir vulkanisert/formet.

For alle de gripedeler som er beskrevet og vist gjelder

at hulrommet rundt hver gripe, som tidligere nevnt, kan ha forskjellige former. Under henvisning til fig. 37 f.eks. kan det.nevnes at hulrommet rundt gripedelen vist på denne figur også kan være konisk eller sylindrisk langs hele sin lengde. Avstanden fra gripedelen 2 til gummien som bestemmer hulrommet kan være lengre eller kortere enn avstanden vist på denne figur. Sett i et plan gjennom og parallelt med den fritt utovervendende endeflate 10 av gripedelen, kan avstanden fra gripedelen 2 i sin normale likevektsstilling eller inaktive stilling til gummien som bestemmer hulrommet være den samme eller variere om gripedelen 2 (se fig. 6, 7, 13, 14 og 52).

Fig. 38 viser en utførelse ved hvilken gripedelen 2 består av en hul sylindrisk stiftdel 2a og et legeme 2b av et mykere materiale i og rundt den hul-sylindriske stiftdel.

På fig. 39 og 40 er det vist en hul-sylindrisk gripedel 2 som er noe høyere enn den som er vist på fig. 38 og kan bli festet til dens bæredel 4 på innsiden og/eller på utsiden. Gripedelen er fortrinnsvis festet til bæredelen bare på innsiden. I et slikt tilfelle vil bæredelen ha form av en stift.

På fig. 41 er det vist en utførelse for gripedelen som omfatter en fast stiftdel 2a av sementert karbid, som er plassert i et hul-sylindrisk legeme 2b. Dette legeme kan være av et materiale med den samme slitemotstand som materialet i stiften eller av et mykere eller hårdere materiale enn i stiften. Legemet 2b er utformet med en bredere festedel 2c, med hvilken gripedelen 2 er forbundet til sin bæredel 4. Stiftedelen 2a er bevegelig i forhold til dets legeme 2b, og kan således fjære inn i den elastiske bæredel 4 med basisdelen 2f som er bredere enn stiftdelen genrelt for å fastholde det samme i legemet 2b. Stiftdelen 2a trenger inn i sne- eller isdekket på veibanen og fremmer derved plasseringen av gripedelen skråstilt, hvorved også legemet bevirkes til samvirke med veibanen.

Ved utførelsen i henhold til fig. 42 er stiftdelen 2a til gripedelen bevegelig i forhold til delens legeme 2b på samme måte som stiftdelen i gripedelen vist på fig. 41 og således kan fjære med sin basisdel 2f inn i bæredelen 4, som tett omslutter legemet 2b til gripedelen og fastholder den. Gripedelen i henhold til fig. 42 har generelt samme funk-sjon og festing som utførelsen i henhold til fig. 34 og 35, men er vist plassert i et konisk hulrom med vegger 14 med konkav krumning.

Fig. 43 og 44 viser også utførelser for foreliggende gripedel 2 med en stiftdel 2a bevegelig i forhold til legemet 2b, hvilken stiftdel imidlertid skiller seg fra utførelsen i henhold til fig. 41 og 42 ved at stiftdelen 2a kan bli skråstilt uten at legemet 2b må bli skråstilt. Dette oppnås ved at det mellom basisdelen 2f av stiftdelen og det koppformede legemet 2b er plassert en fylling 30 av elastisk materiale. Denne fylling kan ha form av en gummi-ring 40 og bør i sammenligning med dekkgummien ha en slik elastisitet at stiftdelen 2a når den utsettes for påvirkning av en skrense- og/eller glibevegelse bringes til en samvirkestilling (se fig. 44), og i første hånd komprimerer gummiringen 40 og ikke dekkgummien som omgir basisdelen

2f til stiften. Denne ring 40 har også visse likheter med ringdelen 23 som er innbefattet i utførelsen i henhold til fig. 20 og 21. Fig. 45 illustrerer en mulig festing av en gripedel 2 i form av en hul-sylindrisk stiftdel 2a med ytre festeflens 2e. Her omslutter bæredelen 4 den større del av gripedelen så vel utvendig som innvendig. Denne gripedel kan .være forbundet med sin bæredel 4 ved liming, vulkanisering og/ eller klemming. Fig. 46 viser en konusformet bæredel 4, i hvilken en gripedel 2 med en hul-sylindrisk festedel er festet ved liming eller vulkanisering.

Som vist på fig. 47 og 27 og andre figurer kan det elastiske materialet også danne en kjerne 30 i gripedelen, som her har form av et hus 31 av herdet stål, sementert karbi eller lignende materiale som omslutter kjernen 30. Kjernen 30, som vist blant annet på fig. 23 kan være plassert fluktende med endeflatene 10 til gripedelen eller, som vist på fig. 47, rager noe ut på utsiden av endeflaten 10 til gripedelen og kan være utstyrt ved sine endeflater 33 med innretninger som øker friksjonen mot veibanen, som øker den første aktivering av gripedelen 2 for dens skråstilling eller dreining for å øke samvirke med veibanen så

snart en skrensing og/eller glidebevegelse påbegynnes. Kjernen 30 kan være forsterket og/eller utstyrt med tynne ståltråder, børster, stifter, små korn og lignende som innretninger for økning av friksjonen.

På fig. 48 og 49~er noen ekstra tenkbare former for gripedeler, bæredelen og inntrykninger som ligger innenfor oppfinnelsens ramme illustrert.

På fig. 50 og 51 er en gripedel 2 vist i nøytral og respektivt samvirkestilling. Gripedelen er omgitt av et sylindrisk

gummihus 42 som er atskilt klart fra gripedelen 2, dvs.

ikke forbundet med samme, og som tjener som en støtte for gripedelen 2 og som en ekstra innretning for.tilbake-føring av gripedelen fra samvirkstillingen vist på fig.

51 til nøytral stilling vist på fig. 50. Denne utførelse skiller seg i prinsippet, f.eks. fra utførelsen vist på

fig. 45 bare ved at det ikke er noen ytre forbindelse mellom bæredelen 4 og gripedelen. Det er også mulig å anordne flere slike gummihus eller støttekraver 42 konsentrisk med en på utsiden av den andre og med mellomrom 13

i forhold til hverandre, hvorved disse sammen danner hulrom 13 rundt gripedelen. Støttekraver 42 som er utformet konsentrisk rundt gripedelen vil således hvile den ene mot den andre og samvirke med hverandre for dannelsen av gripedelen 2 med nødvendig støtte i sin samvirkestilling.

Pa fig. 52 er det vist et hulrom med slliptisk tverrsnitt, hvis vegg viser en forskjellig avstand til gripedelen i det tilfellet hvor tverrsnittet f.eks. er sirkulært.

Fig. 53 illustrerer til slutt at hulrommet 13 rundt en gripedel 2, som bæres av en i det vesentlige radiell bæredel 4 ikke nødvendigvis må være et lukket hulrom, men kan innbefatte i sine vegger spor 43 med forskjellig bredde og retning.

Det er i henhold til oppfinnelsen også mulig å anordne forskjellige gripedeler i samsvar med fig. 1-26 hver på en i det vesentlige radiell bæredel 4 og de forskjellige gripedeler i henhold til fig. 27-51 på sin side på bæredeler som utstrekker seg i lengderetning, tverretning eller diagonalt. Alle "bæredeler kan videre være brutt i deres utovervendende endeflater 10 og være utformet med lange eller korte tenner og med mellomrom eller fordypninger mellom tennene.

Foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til det som er beskrevet ovenfor og vist på tegningene, men kan forandres, modifiseres og kombineres på mange forskjellige måter innenfor rammen av oppfinnelsens ide som definert i de vedlagte krav.

Claims (13)

1. Anti-skrense- og anti-gli-inriretning for kjøretøy-dekk med gripedeler i dekkbanen, karakterisert ved at gripedelen (2) ved påvirkning forårsaket av en skrense- eller glidebevegelse på dekket (1) i forhold til veibanen øker deres fremspring for samvirke med veibanen uavhengig av retningen for påvirkningen.

2. Anti-skrense- og anti-gli-innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver gripedel (2) bæres av en bæredel (4) i et hulrom (13) plassert i dekkbanen, hvilket hulrom er bestemt av en flate (14), som omslutter gripedelen (2) og mens den utstrekker seg helt rundt samme er avstandsplassert fra gripedelen i dens normale, relativt inaktive startstilling og uten hindrende virkning på gripedelen (2) tillater den ved påvirkning forårsaket av en skrens- eller glidebevegelse å bevege seg fra nevnte startstilling til en aktiv samvirkestilling, i hvilken nevnte vegg (14) av hulrommet danner en støtte for gripedelen, og i hvilken gripedelen (2) ved nevnte bevegelse har øket sitt fremspring for samvirke med veibanen.

3. Anti-skrense- og anti-gli-innretning som angitt i krav 2, karakterisert ved at hulrommet (13) innbefattende en gripedel (2) har en tverrsnittsflate som er større ved omkretsen av dekket enn ved bunnen av hulrommet.

4. Anti-skrense- og anti-gli-innretning som angitt i krav 2 eller 3', karakterisert ved at, sett i et plan gjennom og parallelt med den frie utovervendende endeflate (10) av gripedelen, er avstanden fra gripedelen (2) i dens normale startstilling til gummiflaten (14) som bestemmer hulrommet den samme eller varierer rundt gripedelen (2).

5. Anti-skrense- og anti-gli-innretning som angitt i et hvilket som helst av kravene 2-4, karakterisert ved at hulrommet (13) er konisk og/eller sylindrisk.

6. Anti-skrense- og anti-gli-innretning som angitt i et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at gripedelene (2) omfatter en stiftdel (2a) for samvirke med veibanen, hvilken del har sirkulært hult eller fast tverrsnitt.

7. Anti-skrense- og anti-gli-innretning som angitt i krav 5, karakterisert ved at stiftdelen (2a) på gripedelen har en tverrsnittsflate som er i det vesentlige den samme langs minst en del av lengden til gripedelen.

8. Anti-skrense- og anti-gli-innretning som. angitt i et hvilket som helst av kravene 2-7, karakterisert ved at gripedelen (2) er forbundet med sin bæredel (4) av gummi ved at gummien er palssert inne i og/eller på utsiden av gripedelen (2) langs minst en del av dens lengde.

9. Anti-skrens- og anti-gli-innretning som angitt i et hvilket som helst av kravene 2-8, ved hvilken bæredelen består av gummi, karakterisert ved at gripedelen 2 er limt, vulkanisert og/eller presset på eller inn i gummien i bæredelen (4).

10. Anti-skrense- og anti-gli-innretning som angitt i et hvilket som"helst av kravene 6-9, karakterisert ved at gripedelen (2) omfatter i tillegg til stiftdelen (2a) et legeme (2b) som er plassert i og/ eller rundt stiftdelen (2a) og består av et mykere materiale enn stiftdelen.

11. Anti-skrense- og anti-gli-innretning som angitt i krav 10, karakterisert ved at stiftdelen (2a) er bevegelig i legemet (2b).

12. Anti-skrense- og anti-gli-innretning som angitt i hvilket som helst av kravene 2-11, karakterisert ved at de elastiske bæredeler (4) av gripedelene er anordnet på dekket radielt, liggende i et radielt plan, langsgående, diagonalt eller på tvers.

13. Anti-skrense- og anti-gli-innretning som angitt i hvilket som helst av rkavene 2-12, karakterisert ved at bæredelene (4) til gripedelene er utformet i ett med dekket (1).