NO794015L - Prefabrikerte bygningsenheter samt bygningen fremstillet av slike enheter. - Google Patents

Description

<B>Pre£a£»rltetirte saiat

frytynlager.froitiafcill&t av siiiie enheter".

Foreliggende oppfinnelse angår bygningskonstruksjoner som fremstilles ved at prefabrikerte bygnlngsenheter eller byggemoduler sammenstilies på hverandre og ved siden av hverandre.

Det er kjent å sammenstille bygninger ved hjelp av elementer som er prefabrikerte i en fabrikk. Det er hittil blitt foreslått og benyttet adskillige bygningssystemer av denne type.

Det er spesielt kjent forskjellige bygningssystemer som er basert på "tung prefabrikasjon", der de prefabrikerte elementer først og fremst består av plater, bjelker eller tredimensjonale celler av armert betong. Transport- og håndterings-kostnader utgjør en betydelig del av de totale kostnader for bygninger som fremstilles på denne måte. Tung prefabrikasjon er derfor bare økonomisk brukbar når avstanden fra prefabrikasjonsstedet til byggestedet ikke er for stor. Over en viss avstand eller når kommunikasjonsmidlene er dårlige, vil transportkostnadene snart overstige de fordeler som er oppnådd ved prefabrikeringen av elementene.

Det er også kjent forskjellige bygningssystemer som er basert på "lett prefabrikasjon". Disse systemer som hovedsakelig gjør bruk av prefabrikerte metallelementer, påføres ofte bare en del av bygningen, slik spesielt tilfellet er når det gjelder "ikke bærende vegger" eller fasadeplater.

Noen av de kjente systemer gjør det likevel mulig å sette sammen bygninger som i sin helhet eller nesten helt ut består av lette prefabrikerte elementer. Disse kjente systemer blir likevel vanligvis begrenset til oppbygging av spesielle bygninger, sær-lig bygninger med liten høyde og hovedsakelig enetasjes bygninger.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å kunne fremstille flereta&je^s .bygalagssrrhJArti^uOg billig ved hjelp av en lett pre-fabrikasjons teknikk, som selv om det benyttes standariserte prefabrikerte byggeelementer, likevel muliggjør stor fleksibilitet i den arkitektoniske form på de bygninger som skal fremstilles, slik at disse bygninger kan egne seg for forskjellige bruks-områder.

Et annet formål med oppfinnelsen er å fremstille bygninger ved sammenstilling på byggestedet av bare ganske lite modifi-serte, lette prefabrikerte elementer, som er lette å fremstille i serier, lette å lagre og transportere og som lett kan stilles sammen og tas fra hverandre uten spesielt godt utdannede fagfiolk.

Enda et foraål maå oppflaaalaea er å Sxefiaatilie bygningor, der «kat ander©pp<y>yggiagoii ev oXeia&ator over ba&k&nivåest htm unnværes» alt isurvork, idet alla So benyttode grefabrik&rte ©lesestar ganske enft©lt kan nis?^-»*?, s^caeiu

Enda ot forsaal EiS& ©g>pfliaa«j»son er å framstilla £ieretas~jes .bygningerfS-caa sæd en gaag ds er ferdige, lett ka» utvides eller oafOEoes £©r an annen snveaSel&e eller tilpassas ayé £>e~ hov©lias? krav fra brukaras, og aora også kast tas aeå og £>yggea©#.p på nytt hvor som helst*

Et yt ter liger© formål sj©4 oppf imi© Isen ex- å freactillis bygninger soia£>å grun» av daa store fleksibilitet i ar.kitektorisk • he&sseend® og $å grunn av «Set enkle og©fføktive tesperaturkon-treliayat©sa, er avpasset til å kuaae oppføres under ethvert kliBsatisk. forhold, og som i tillagg -kan innpasses i©ahvsrt eksisterande tett&oføyggals©, £©rdl bygningox kas tilpasses gter-fokt til planer for gater, veler og plasser soss allerede sksi-ster©r,( og datt© skyldes at de kan gis en forskjellig utf©råning og i et vilkårlig antall etasjer*

Enda et formål sæd øgjgsfiaaslaen er å gjør© det mga-fc enkelt å anordne ot teknisk ron unc-or bygningen, hvilket skyldes selve systoaiot, der det or plass for all©offentlige psmanoate rør og lednln gar søa. vanligvis er nedgravct i grunnes og gate&ys-tesene for tilførsel til bygningane.

Gjenstanden for foreliggende o?^>£i«nalsa angår også et sys-t& m for oppforing av råbygget i bygninger ved samanstilling på byggas tadet av bare litt varier to, prefabrikerte s^ningse ah® ter eller byggesaoåder.

aver .byggeraostel ifølge forelifgerid©oppfinnelse består av©a koastr&ksjon jsoe* i «Set vesentlige har fona av©t rett px% wsstt eg osfattori

©a buftnraom sos er frenstlifc av eleiaeatsr, utvalgt fra a roda-, plane setaiieies&snter, siefeallg>rofiler09trebjelker, der disse alessntor «r anordnet på en slik nåte langs sideflaten i priasset at bunnkanten på d&ime buunrassae danner de asdrs buan-aldsr eå prisrset,

©n øvre zmm& sasaaensatt av alcfisoater utvalgt fra brade, plane aietalielejuonter,, aetailprofiler og trebjelker, 'der disse ©lexaeoter er anordaet på en slik iaåt€> la&gs sideflatene på'fsxis-set at to^skactcn på den #vr& rar&io danner sidekantane for den

øvre flate i prismet,

Stendere som har et V-formet tverrsnitt og er fremstilt av et materiale utvalgt av metall og tre, der disse stendere binder sammen den foran nevnte bunn- og topp-ramme og der hver stender er anordnet på en slik måte at dens kant danner mi vertikal kant i prismet og at dens flenser er rettet langs sideflatene i prismet.

De fleste benyttede byggemoduler har en horisontal toppvegg og/eller en horisontal bunnvegg.

Den horisontale toppvegg består av en plate som er festet til toppkanten på den øvre ramme og danner således den øvre flate i prismet. Flaten er selvbærende og er fremstilt av et byggemateriale utvalgt blant metallplater, tykke finerplater og bord av armert plastmateriale, slik at den øvre ramme og toppveggen sammen danner en tom kasse som er åpen i aedadret-ningen.

Den horisontale bunnvegg består av en plate som er festet til toppdelen på den nedre ramme, og denne plate er selvbærende og er fremstilt av et materiale utvalgt blant metallplater, tykke finerplater og bord av armert plastmateriale, slik at bunnrammen og bunnveggen sammen danner en tom kasse someer åpen i nedadretningen.

I det følgende vil oppfinnelsen hovedsakelig bli beskrevet med henvisning til bygningsenheter eller byggemoduler som i sin helhet er fremstilt av metall (og spesielt fremstilt av stål).

Det er imidlertid lett å forstå at byggemodulene ifølge oppfinnelsen også kan fremstilles helt eller delvis av tre.

Tre og stål kan i særdeleshet benyttes samtidig. I dette tilfelle blir noen komponenter av byggeelementene (for eksempel topp- og bunn-rammene og eventuelt de øvre og nedre vegger) fremstilt av tre, mens de andre komponenter er fremstilt av stål. Det kan også til dels benyttes armerte plastmaterialer ved oppbygging av byggemodulene, spesielt ved fremstillingen av den øvre horisontale vegg.

Den generelle form på byggemodulene er den samme, uansett hva slags materiale de fremstilles av. De midler som benyttes for sammenføyning av elementene eller komponentene i byggemodulene må åpenbart velges i samsvar med de materialer som skal sammenføyes.

Mr byggemodulene eller bygningsenhetene har en horisontal bunnvegg, er det fordelaktig at denne langs omkretsen for-synes med en liten oppadrettet kant som stikker opp i liten høyde (for eksempel av størrelsesordenen 10 mm) over den øvre flate på bunnveggen*

I en fordelaktig utførelse er det i den horisontale bunn-vegg og/eller den horisontale toppvegg (i byggemoduler hvor disse vegger forefinnes) utformet åpninger nær de vertikale kanter på byggemodulene.

Den horisontale bunnvegg og/eller den horisontale toppvegg i byggemodulen kan ha en eller flere åpninger eller hull som er så store at en mann kan passere, og disse hull kan være lukket av fjernbart festede plater.

Av fortsettelsen av beskrivelsen er det lett å se at andre byggemoduler kan være spesielt utformet slik at det blir mulig med passasje (ved hjelp av en heis eller en trappeoppgang) mellom på hverandre anordnede byggemoduler.

Stivheten av topp- og bunn-veggene gjøres fortrinnsvis3tørre ved hjelp av avstivere bestående av ribber som er festet ved i og for seg kjente midler mot en flate på veggene. Av-stiverne på en bunnvegg er festet iaot den nedre flate på denne og øvstiverne på den øvre vegg kan vasre festet på den nedre

eller øvre flate på denne.

Den øvre og nedre ramme og stenderne på byggemodulene kan også være forsterket ved hjelp av lignede avstivere. Disse avstivere er i dette tilfelle festet mot de innadrettede flater på byggemodulene, slik at ingen deler av en byggemodul stikker utenfor flatene på prismet som danner denne byggemodul.

I en foretrukken utførelse er byggemodulen et rett prisme som har en standard-hø$de felles for alle byggemoduler som brukes for oppføring av en og samme bygning. Videre har i en spesiell utførelse minst to sider i bunnen av prismet en lengde som er lik en referanselengde felles for de anvendte byggemoduler, eller er lik et multiplum av denne referanselengde.

Byggemodulen© kan i sin helhet være fremstilt i en fabrikk

og transporteres i denne form til byggestedene.

I en foretrukken utførelse blir imidlertid byggemodulene satt sammen på i og for seg kjent måte (for eksempel ved sammenskruing eller sveising) av prefabrikerte elementer som består av: 1. En bunndel som består av den tidligere nevnte nedre ramme,

og denne nedre rammer er forsynt med en bunnvegg.

2. En toppdel som består av den tidligere nevnte øvre rammer og denne er forsynt med en toppvegg.

3. Stenderne i byggemodulene.

I en spesiell utførelse foreligger byggemodulen i form av et rett prisme som har en rektangulær grunnflate og er fremstilt ved sammenstilling på byggestedet som i og aføirse9kjent ved hjelp av prefabrikerte elementer som består av;

1. En bunndel som fremstilles ved på byggestedet å sammenføye

to sides? ved side liggende rektangulære deler som hver omfatter en nedre ramme og en bunnvegg.

2. En toppdel som fremstilles ved på byggestedet å sammenføye

to side ved side liggende rektangulære deler som hver omfatter en øvre ramme og en toppvegg.

3. Fire stendere.

For å forenkle forklaringen vil byggemodulene ifølge oppfinnelsen i resten av beskrivelsen bare bli benevnte "moduler".

Det er også et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en bygning som under fremstillingen i det minste delvis dannes ved å bolte sammen på hverandre og/eller ved siden av hverandre

anordnede moduler.

I en spesiell utførelse omfatter bygningen en eller flere moduler som ikke er understøttet på bunnflatene og som bare er festet med en eller flere sideflater mot nabomoduler.

I en spesielt fordelaktig utførelse omfatter bygningen ifølge oppfinnelsen en stabel eller en rekke stabler av moduler som ligger i avstand fra hverandre, der hver stabel er sammensatt av moduler som hviler på hverandre, der hver etasje i hver stabel er sammensatt av en, to eller flere ved siden av hverandre sammenføyde moduler, idet avstandsdeler skaper en avstand mellom topphanten på den øvre ramme i hver modul i hver stabel og bunnkanten på den nedre ramme på en ovenfor liggende modul. De moduler som ikke er understøttet på sine bunnflater er med en eller flere sideflater festet mot en eller flere -^riesideflater på andre moduler i stabelen.

I en spesiell utførelse danner avstandsdelene en del av selve byggemodulen og består av endene på stenderne i modulene. Idet disse stendere er strukket forbi bunnkanten på den nedre ramme

og/eller toppkanten på den øvre ranane.

I en foretrukken konstruksjonsutførelse av bygningen ifølge foreliggende oppfinnelse er modulene, eller i det minste noen av disse, utstyrt med vertikale kasser som er montert ved kjørnene på modulene og strekker e§g over hele lengden av disse. De respektive bunn- og/eller topp-vegger er utformet med åpninger på de steder, der disse kjørnekasser ender ved disse horisontale vegger. Hjørneka3sene i en modul sammenføyes ved hjelp av passende utformede kanaler til den tilsvarende hjørnekasse på modulen som ligger over og/eller under, slik at hjørnekassene i sammenføyd tilstand danner kontinuerlige vertikale kasser.

Disse kontinuerlige vertikale kasser eller noen av disse, kan brukes som tekniske kanaler som inneholder rør og/eller kabler.

Disse kontinuerlige vertikale kasser eller noen av disse, kan også benyttes som røkrør for indre ildsteder.

Disse kontinuerlige vertikale kasser eller noen av dem, kan også benyttes for fremføring av luft for ventilasjon eller luftkondisjonering av rommene.

I en fordelaktig utførelse ved fremstilling av bygningen ifølge oppfinnelsen danner disse kontinuerlige vertikale kasser eller noen av disse, en del av en kondisjoneringsinstallasjon med strålevarme, som er avpasset for å gi en passende temperatur inne i bygningen ved at luft av passende temperatur sirkuleres i en lukket krets i de før nevnte vertikale kasser og i tomrom mellom veggene i modulene eller gruppen av moduler, der disse tomrom er fullstendig isolert ved hjelp av skillevegger fra det indre av modulene og også fra den ytre atmosfære. Åpninger som er utformet 1 de kontinuerlige vertikale kasser danner forbindelse mellom disse kasser og nevnte tomrom på forskjellige nivåer i bygningen. Utløpene i de kontinuerlige vertikale kasser i toppetasjen i bygningen er koblet til en eller flere utløpskanaler. Et antall luftreturutløp som står i forbindelse med tomrommene mellom modulene, er montert ved toppetasjen i bygningen, og alle returutløp er koblet til en eller flere til-førselskanaler. En vifte som er innkoblet mellom tilførsels-og utløps-kanalene, sørger for sirkulasjon av luften i en lukket krets, der luften blir innført i de kontinuerlige vertikale

kasser og sirkuleres i toiarommene mellom modulene og føres ut

fra tomromaene gjennom de før nevnte retiurutløp. Varmeveksleren i en oppvarmings- eller kjøle-innretning er innkoblet i kretsen nedstrøms eller oppstrøms for viften.

I en fordelaktig utførelse er bunnetasjen i bygningen Ifølge oppfinnelsen utstyrt med en eller flere tekniske tunneler, hvori det er installert kabler og rør for forsyning til bygningen og som er koblet til stigerør og nedløpsrør som for-syner de forskjellige etasjer i bygningen. Hver teknisk tunnel består av en serie av enheter som er anordnet etter hverandre og hviler direkte på fundamentet.

Andre karakteristiske trekk og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå klart av den følgende beskrivelse av Ikke begrensede eksempler av noen spesielle utførelser av oppfinnelsen, der det vises til de medfølgende tegninger hvori

Fig. 1 er et ikke sammenstilt riss av en modul ifølge

oppfinnelsen.

Fig. 2 viser en modul med en rektangulær grunnflate, vist i

en isometrisk projeksjon, sett skrått nedenfra.

Fig. 3 viser på lignende måte en modul med rektangulær

grunnflate og som er utformet med tekniske tunneler i fundamentet.

Pig. 4 viser en modul hvis topp- og bunn-vegger er utstyrt med halvsirkulere uttagninger, der denne modul er vist i isometrisk projeksjon, se-tt skrått nedenfra.

Flg. 5 viser på lignende måte en modul som er utstyrt med

trapp og trappeavsatser.

Fig. 6 viser på lignende måte en modul som har en trekant-formet grunnflate og er utstyrt med horisontale topp- og bunn-vegger. Fig. 7 viser skjematisk forskjellige utførelser av moduler ifølge oppfinnelsen, vist i grunnriss og i mindre målestokk. Fig. 8 er et ikke sammenstilt riss som viser prefabrikerte deler, som ved sammenskruing gjør det mulig ffeemstSLiLlLei en modul som er lik den på fig. 2 viste. Fig. 9 viser en fordelaktig måte å stable sammen komponentene 1 den på fig. 8 viste modul for hensiktsmessig lagring og transport. Fig. 10 er et annet ikke sammenstilt riss som viser andre prefabrikerte deler som ved sammenskruing gjør. det mulig å frem-

stille en modul i likhet med den på fig. 2 viste.

Fig. 11 er et ikke sammenstilt riss som viser prefabrikerte deler (i likhet med de som benyttes for fremstilling av den på fig. 8 viste modul), som ved sammenskruing gjøru det mulig å bygge opp en stor modul med kvadratisk grunnflate. Fig. 12 er et detaljriss i større målestokk (med deler snittet ut) som viser systemet for sammenføyning av modulene ved skjæringspunktene mellom fire moduler (av den på fig. 8 viste type) som er anordnet på hverandre og med inskutte av-standsajjykker mellom fire enheter av samme type. Fig. 13 er et ikke sammenstilt riss (i likhet med de på fig. 8 og 10) som viser andre prefabrikerte deler som ved sammenføyning gjør det mulig å fremstille en modul i likhet med den på fig. 2 viste. Fig. 14 viser denne modul etter at komponenéene er sammenstilt, og denne modul er vist i en isometrisk projeksjon, sett skrått nedenfra. Fig. 15 viser de fem typer byggeelementer eom benyttes for

å fremstille moduler av den på fig. 14 viste type.

Fig. 16 viser en fordelaktig måte som komponentene i den på fig. 1 viste modul kan stables på for hensiktsmessig lagring og transport.. Fig. 17 er et ikke sammenstilt som viser de prefabrikerte deler (i likhet med de som benyttes for fremstilling av den på fig. 14 viste modul), som ved sammenskruing gjør det mulig å fremstille en stor modul med rektangulær grunnflate. Fig. 18 er et detaljriss i større målestokk (med deler snittet ut) og viser et system for sammenføyning av moduler ved møtepunktet mellom to moduler (av den på fig. 14 viste type) som er stablet på to andre moduler av samme type. Fig. 19 er et detaljriss i likhet med det på fig. 13, der de sammenføyde moduler er temmelig lik de på fig. 14, men der de Øvre og nedre rammer og topp- og bunn-veggene er av tre (og ikke av stål). Fig. 20 er et riss i isometrisk projeksjon (delvis Ikke sammenstilt) o^ viser fremstillingen av en bygning som er opp-satt i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 21 til 25 er skjematiske riss i isometrisk projeksjon {i mindre målestokk) og viser noen av de mange mulige sammen-føyninger av moduler ved fremstillingen av bygninger. Fig. 26 til 28 er skjematisk grunnrids av noen typer bygninger som kan oppføres ved hjelp av modulene Ifølge oppfinn-

elsen .

Fig. 29 og 30 viser skjematisk luftsirkulasjonen i en varme-tilførselsinstallasjon ifølge oppfinnelsen. Fig. 29 er et snitt i vertikalplanet perpendikulært på en fasade i bygningen.

Fig. 30 er et snitt av en del av bygningen i planet XXX-XXX på

fig. 29.

På alle disse figurer er identiske eller lignende elementer betegnet med samme henvisningstall eller henvisningsbokstaver.

Modulene som er vist på fig. 1 til 6 Sg 8 til 18 er fremstilt av metall, fortrinnsvis stål. Det kan også benyttes andre metaller, men disse er som regel mindre fordelaktige ut fra prlshensyn og mekanisk styrke.

Det skal imidlertid bemerkes at moduler ifølge oppfinnelsen også kan fremstilles helt av tre eller som en kombinasjon av treeleraenter og ståle lemen te r. Fig. 19 viser en konstruksjon av denne type.

Visse komponenter i modulene (og spesielt de horisontale toppvegger) kan også fremstilles av armerte plastmaterialer.

Fig. 1 er et ikke sammenstilt riss eller komponentrlss som viser hovedkomponentene i en modul ifølge oppfinnelsen med rektangulær grunnflate. Denne modul omfatter en nedre ramme 1, en øvre ramme 2 og fire stendere 3.

En modul kan i tillegg omfatte en horisontal toppvegg 4 og/eller en horisontal bunnvegg 5. Av det følgende er det lett å se at de fleste moduler som benyttes ved oppføring av bygninger? både har horisontale toppvegger og horisontale bunnvegger

Det er fordelaktig at hver horisontal toppvegg har en eller flere åpninger 6 som gjør det mulig for et menneske å passere,

men som kan lukkes ved hjelp av fjernbart festede plater.

De forskjellige komponenter i en modul er fremstilt av

metall, fortrinnsvis stål. Andre metaller kan også benyttes, men de er som regel mindre fordelaktige ut fra prlshensyn eller mekanisk styrke".''

Ved oasaaeaetilliiiq av iio foran a&ty&eds keapoaonter ka»,

riet fremstilles gb modul av å;m - pa fi<?«2 vis to type.

Hver av de nedre r onne r 1 cl lor øvre raaær 2 feaa for akseapel acasafiaføyec ved sveising av fire^v fir© plater av bråtet plant, aatoriale. Uver rasaasr fcaji imidlertid også frel-st! 1 lea aed «sa eaeatss nveia ved 5 knytte en enkelt lang of brcsd g&at© av r»iant ira^r-^ial^i soza kaekkes på passende nå te for £ dana©'en. rektangulær4SSfUl*fe«.

Ever & totider har et v"~£©j£3efc tverrsnitt og kan frem* stilles ved å «veis© eassaen to i rett viske 1 til hverandre oa*» ordnede stykkor av plant^tnttu-riale ellar ved B. knekka ot førest stykk© plant materiale sed dobbolt bredde i rett vinkel.

Toppveggen 4 hostar av on rsotailolate som for ekseiarjcl

ved cveising blir festet til teppfcaatea på den øvre rassa© 2.

Euanvogcren S består av oa metallplate sea for ekscaapcl ved sveising blir festet til den acdre rai'.»;©1 ved toppkanten av

■danne. I en sposioll utførelse er imidlertid, bunnveggsm 5 ikke anordnet i flukt sed t©trekanten på den naclre. rasarne lr,iaon blir forskjøvet noe nadad, slikkat topgtdcl&n p£ den nedre rasas®danner en liten oppstikkende kant over bunn vogges*, for eksempel i en høyde av størrelsesordenen 10 cjeu Fordelene mså dette spesielle arraa^esieat vil bli forklart senere.

Fig. 1 viser egeå noen detaljer ved konstruksjonen {henvis-ningstallcn©10f 11, 15,' IS oq 19} aoi-a skol forklaras aied henvisning til fig-Bom viser on modul som or oppbygd ved å føye sa£\rien komponentene (froavisningstallene 1 til £} eoza er anført ovenfor.

I visse£D'-',lc-i: ifølge oppfinnelsen blir åpningene på to motstående aidefiate-r lakket ved Hjelp av armeriagsplater©lier forsterkningoplater 7 3ok er fresast!It av tykke stålplater hvorpå det er æoatctrt avstivere 8. Fig. 1 viser slike plater 730a cr beregnet for å lukke åjpni&gene 1 & ® to store sideflater i en rektangulær r.odul. Disse plater 7 blir stivt festet/for ekseia<p>e.l vad sveising eller ved hjelp av skruerstil stenderne 3©f- til den øvre og nedre ras;;mo i resp. 2, uten at de strekkar seg utenfor sideflatene i isodalea. Slike plator eller paneler 7 er hovedsakelig anordnet for & forsterke visse ttodaler som ikko&r£forsynt mod horisontale topp** og buan-vagger, for derved å gi disse konstruksjonar sterre stivhet.

Det skal bemerkes at de her angitte forsterkningsplater

ikke må forveksles med de lette skille-vegger som skal be-skrives senere og som ikke vesentlig bidrar til å øke styrken

i modulene og i bygninger som oppføres av disse moduler.

Den på fig. 2 viste modul A har form av et rett paral-lellepiped. På denne figur er det igjen lett å se de forskjellige på fig. 1 viste komponenter 1 til 6. Denne figur viser også at den nedre ramme 1 ved bunnen er utstyrt med en innadstikkende kant 9, at den øvre ramme 2 ved bunnen er utstyrt med en lnnadstikkende kant 10 og at de vertikale kanter på flensene på stenderne 3 er utstyrt med lnnadstikkende kanter 11.

Alle disse fremspringende kanter er rettet innad mot det indre

av modulen i rett vinkel til flatene.

Langsiden i grunnflaten for parallellepipedet har en lengde som er to ganger lengden av kortsiden i grunnflaten. Dette spesielle arrangement byr på flere fordeler ved sammenføyning av modulene til hverandre,, spesielt når det ønskes å sidestille moduler A ved %o:lé%fce7-tb: av <^:*-sse me<* kortsidef låtene vendende mot en av langsiclaflåtene i en tredje modul A.

Den nedre ramme 1 og den øvre ramme 2, stenderne 3, toppveggen 4 og bunnveggen 5 er forsterket ved hjelp av avstivere som er gitt henvisningstallene 12 til 16.

Disse avstivere kan bestå av metallribber som er sveiset mot plater eller brede plane stenger som de forsterker. Disse avstivere kan også være metallprofiler (for eksempel med L-,

U- eller C-formet tverrsnitt) som er skruet fast mot disse metallplater eller brede, plane stenger.

I toppveggen 4 er det utformet et mannhull 6 som er omkranset av stivere 13, og mannhullet kan lukkes med en løsbar plate. Et annet mannhull 6 (som for eksempel er anordnet symmertrisk til det første i forhold til stiveren 14) kan al-ternativt være utformet i toppveggen 4.

Onder nivået for bunnveggen 5 i den nedre ramme 1 er det utformet hull 17 som er spesielt beregnet for passasje av rør eller kabler.

I den som eksempel på fig. 2 viste utførelse er hver kort-side i den nedre ramme 1 utformet med et enkelt hull 17 som er anordnet halvveis mellom de vertikale kanter på rammen og hver langside i rammen 1 er utformet med to hull 17.

Den nedre ramme 1 og den øvre ramme 2 er utstyrt med hull 18 som gjør det mulig å skrue sammen sidestilte moduler. I den på fig. 2 viste utførelse er således hver kortsideflate i modulen A utstyrt med fire séæier på 9 hull 18 som ligger nær de vertikale kanter på byggemodulen. Hver langsideflate i modulen A er utstyrt med åtte serier på nlb hull 18.

Det skal bemerkes at arrangementet av hullene 17 og 18 er slik at når to moduler A er plassert med en av kortsideflatene mot en langsideflate på en tredje modul A (hver kortsideflate dekker halve langsideflaten), vil hullene 17 og 18 på hver av kontaktflatene falle sammen.

I en modifisert utførelse (ikke vist på fig. 2) er flensene på stenderne på samme måte utstyrt med skruehull.

Hær hver av de vertikale kanter på modulen A er det i toppveggen 4 og bunnveggen 5 utformet åpninger 19 med triangulær form. En vertikal hjørnekasse som føres inn 1 åpningene 19 kan således monteres langs hver av de vertikale kanter på modulen A (se fig. 29 og 30).

En hjørnekasse av denne type kan med fordel fremstilles ved å montere en rektangulær vegg (ikke vist på tegningene) paral-lelt med de vertikale kanter på modulen A,der veggens vertikale kanter festes til de utstikkende kanter 11 på en stender 3 f Denne rektangulære vegg som strekker seg over hele høyden mellom gulv og tak, danner således asærøan med stenderen 3 og en del av den øvre ramme 2 en hjørnekasse med triangulært tverrsnitt. Det er vanligvis fordelaktig å montere slike hjørnekasser ved de fire hjørner 1 hver modul A. Hår imidlertid disse kasser er ønsket i visse tilfelle, kan åpningene lukkes ved hjelp av løs-bare plater.

Den på fig. 3 viste modul C er utformet for å kunne settes direkte ned på fundamentet eller fundamentgulvet, for eksempel av armert betong, der den kan forankres på i og for seg kjent måte. Modulen C ligner den på fig. 2 viste modul A, men i bunnveggen 5 er det utformet to mannhull 6 som gir adgang til rommet mellom bunnveggen 5 og fundamentet. Disse mannhull 6 er omkranset av stivere 13 og kan lukkes ved hjelp av løsbare plater. Ipningene i de to kortsideflater i modulen C er dessuten lukket over størstedelen av høyden av plater, 20 fremstilt av tykke metallplater som er forsterket ved hjelp av stivere 21.

Benyttelse av moduler G og grunnen for at det benyttes plater 20 skal forklares senere i forbindelse med fig. 20 og 22.

I en modifisert utførelse er de to kortsideflater i modulen C i sin helhet lukket av plater eller paneler. I en annen utførelse er de to kortsideflater i modulen C åpne, og paneler lukker de to langsideflater (fullstendig eller opp til en viss høyde).

Fig. 4 viser en modul D som er utformet for å muliggjøre montering av en spiralformet trappeoppgang for passasje mellom på hverandre anordnedemmoduler. Modulen D er sammenlignbar med modulen A, men både toppveggen 4 og bunnveggen 5 er utform-ine t med et halvsirkelformat utsnitt.

Det halvsirkelformede utsnitt i bunnveggen 5 ligger på siden av en av langsideflåtene, og havlsirkelens sentrum ligger midtveis mellom de vertikale kanter på denne langsideflate. Den nedre ramme 1 er avbrutt ved det sted åpningen er utformet. En bred plan plate som er krummet i en halvsirkel, følger kanten på veggen 5 der utsnittet ligger. Denne brede plane plate 22 er sammenføyd (for eksempel ved sveising) til kanten på veggen 5 samt også til den nedre ramme 1 ved de steder der denne er avbrutt. På hver side av det halvsirkulsre utsnitt er den nedre ramme 1 utstyrt med en serie av skruehull 23. Stivheten av modulen D økes i området ved utsn ittet ved hjelp av en tykk forsterkningsplate 24 som har et lignende halvsirkulært utsnitt. Platen 24 er anordnet horisontalt under veggen 5 og er føyd sammen med (for eksempel ved sveising) bunnkanten på den nedre ramme 1 og med den plane plate 22. Forsterkningsplaten 24 er også forbundet med bunnveggen 5 ved hjelp av platemetalldeler 25 som er anordnet vertikalt og er festet ved i og for seg kjente midler til veggen 5 og til kantene på platen 24, som ligger under veggen 5. En rekke av disse platemetalldeler 25 kan festes på plass ved sveising, men i det minste en del 25 må være festet på en løsbar måte (for eksempel ved hjelp av skruer), slik at at det blir mulighet for adgang til bolthullene 23 på inner-siden av den nedre ramme 1.

Det halvsirkulære utsnitt i toppveggen 4 ligger vertikalt på linjé med utsnittet i bunnveggen 5. Rundt dette utsnitt i veggen 4 er det anordnet de samme elementer 22 til 25, som er

arrangert og sammenføyd på lignende måte.

Kår to moduler D sammenføyes side ved side på passende måte vil de havlsirkulsre utsnitt komplementere hverandre og danner sirkulære åpninger3om muliggjør montering av en spiralformet trapp for passasje mellom på hverandre liggende moduler D.

Ved bunn- og topp-nlvåene for en spiraltrapp er det anordnet moduler som er sammenlignbare med modulen D, men som bare i toppveggen eller bunnveggen er utstyrt med et halvsirkulært utsnitt. Bunndelen eller toppdelen i modulen er da utformet som en modul A.

På samme måte som med modulene A, kan modulene C og D være

utstyrt med hjørnekasser.

Fig. 5 viser en modul B som først og fremst er utformet for å oppta et arrangement som er beregnet for vertikal forflytning av personer eller gjenstander mellom de forskjellige etasjer i en bygning. I det viste eksempel ifølge fig. 5 er det montert en trapp i modulen B. En stabel av moduler B kan da danne en trappeoppgang, men det er lett å forstå at stabelen av moduler B også kan benyttes som en helsesjakt eller elevatorsjakt.

Lik modulen A omfatter modulen B en nedre ramme 1, en Øvre

ramme 2 og fire stendere, men den har ikke topp- og bunn-vegger.

Over hele den indre periferi på den nedre ramme 1 er det anordnet stivere 26 som ligger nær dens toppkant. Stiveren 26 ligger på det nivå der bunnveggen 5 er plassert i modulen A.

Ved toppen av den øvre ramme er det anordnet en kant 27 som stikker i rett vinkel innad.

De to langsideflater på modulen B er lukket ved.hjelp av forsterkningspaneler 7 som er fremstilt av tykke stålplater som er utstyrt med stivere 8. Disse paneler 7 er godt festet, for eksempel ved sveising eller skruing, til de lnnadstikkende kanter på stenderne 3 og til den nedre ramme 1 og den øvre ramme 2, og bidrar også på denne måte til å avstive modulen B. På fig.

5 er et eller to av panelene 7 vist delvis snittet ut.

Det er også fremstilt moduler som er sammelignbare med modulen B, men som enten er utstyrt med en bunnvegg (identisk med veggen 5 i modulen A) eller med en toppvegg (identisk med veggen 4 i modulen A). Moduler av denne type benyttes topp-eller bunn—moduler i en trappe- eller heis-sjakt.

tiår det benyttes en stabel av disse moduler B som en trappesjakt, er det i denne montert prefabrikerte trappa-avsatser 28, for eksempel ved hjelp av skruer eller ved sveising. Mellom trappeavsateene 28 er det festet prefabrikerte trapper 29 (to pr. etasje).

Kortsideflatene i modulen B som ligger ved trappeav-

satsen halveis opp er lukket ved hjelp av et innfestet panel (ikke vist).

Den på fig. 6 viste modul J har form av et rett prisme

med en grunnflate som et likesidet triangel. Konstruksjonen av modulen J er lignende konstruksjonen til modulen A.

En modul J omfatter en nedre ramme 30, en øvre ramme 31, tre stendere 32, en toppvegg 33 og en bunnvegg 34. Stenderne 32 haar et V-formet tverrsnitt, der sidene danner en vinkel på 60° med hverandre. Den nedre ramme 30 er ved bunnen utformet med en lnnadstikkende kant 9, den øvre ramme 31 er ved bunnen utformet med en lnnadstikkende kant 10 og de vertikale kanter på flensene på stenderne 32 er utformet med innadstikkende kanter 11. Alle disse kanter er rettet i rett vinkel innad mot det indre av modulen J.

Den nedre ramme 30 og øvre ramme 31, stenderne 32 og toppveggen 33 og bunnveggen 34 er forsterket ved hjelp av stivere som er gitt henvisningstallene 15, 16, 35, 36 og 37. I toppveggen 33 er det utformet et mannhull 38 som er omkranset av stivere 37 med sirkulær form. Hver sideflate i modulen J er identisk med langsideflåtene for en modul A og er utstyrt med to hull 17 som muliggjør innføring av før eller kabler samt med åtte serier med skruehull 18. Figurene 1 til 6 viser bare noen av modulene ifølge oppfinnelsen*idet de er vist bare som ikke begrensende eksempler. Fig.7 viser skjematisk forskjellige former for moduler ifølge oppfinnelsen, vist i grunnriss og i mindre målestokk. De fleste av de på flg. 7 viste moduler er ikke vist og beskrevet i detalj, men deres konstruksjon er lignende konstruksjonen av de foran beskrevne moduler.

Alle de på fig. 7 viste moduler har form av rette prismer, og ifølge en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen ar alle disse prismer av samme høyde. Videre har minst to av sidene i grunnflaten på disse isr&oEiexi: en lengde som er lik en referanselangde folies for s»17«=> »nfln1»r pllpr 311c A-h mult-inl nm av d<=»Tme refe ranselengde. Høyden på hvert prisme kan for eksempel være 3 075 mm og "referanselengden" kan være 2 250 mm. Disse dimensjoner er bare gitt som et eksempel uten å vsre noen begrensning.

Alle disse moduler omfatter en nedre ramme, en øvre ramme og stendere som forbinder den nedre ramme med den øvre ramme. Formen på disse rammer tilsvarer åpenbart formen på grunnflaten i prismet. Stenderne har videre et V-formet tverrsnitt og hver stender er anordnet på en slik måte at dens hjørnekant danner et vertikalt hjørne i prismet og at dens flenser er orientert langs sideflatene i prismet. Enkelte av disse moduler har i tillegg bunn- og topp-vegger, og på fig, 7 er disse moduler vist skravert.

Modulene A, B, C, D og E har alle en rektangulær grunnflate, der kortsidene i denne grunnflate har en lengde lik "referanselengden",lengden av langsiden i grunnflaten er lik to ganger denne "referanselengde*1. Modulene A, B„ C og D er beskrevet foran med henvisning til -figuré!éAl til 5.

Modulen S er lik modul A, men i dens topp- og bunn-vegg er det utformet sirkulære åpninger som muliggjør montering av en spiralformet trapp for passasje mellom to på hverandre anordnede byggemoduler.

Modulene F, G og H ligner modulene A, B og E, men de har en kvadratisk grunnflate der sidene har en lengde lik "referanselengden".

Modulene J, K, L og M har en grunnflate i form av et likesidet triangel, der sidene har en lengde lik to ganger "refe-ranse lengden" .

Modulen J er foran blitt beskrevet med henvisning til figur 6.

Modul K er temmelig lik modul J, men den har ingen toppvegg og ingen bunnvegg. Dens nedre ramme 30 er langs hele den indre periferi utstyrt med en stiver 26 som ligger nær dens toppkant. Dens øvre ramme 31 er ved toppen utstyrt med en kant 27 som er rettet i rett vinkel innad mot det indre av rammen 31.

Modulen L er utformet for å kunne legges direkte på fundamentet eller fundamentgulvet. Modulen L er svært lik modul J, men i dens bunnvegg er dot utformet et eller flere mannhull som gir adgang til rommet mellom bunnveggen 5 og fundamentet.

Modulen M er likeledes lik modul J, men i dens toppvegg er det utformet sirkulære åpninger som måliggjør montering av en spiraltrapp for passasje mellom på hverandreaanordnede byggemoduler.

Modulene N og P har likeledes en grunnflate i form av et likesidet triangel, men sidene i denne grunnflate har en lengde lik "referanselengden<11>. Modulene W og P er ellers lik modulene J resp. M.

Modulene Q og R har en grunnflate i form av et likebenet trapes der tre sider har en lengde lik "referanselengden", mens den fjerde side har en lengde lik to ganger denne "referanselengde". Modulene Q og R er ellers lik modulene J og M, det vil si at modulen Q har topp- og bunn-vegger og modulen R har topp-og bunn-vegger hvori det er utformet sirkulære åpninger for montering av en spiraltrapp.

Modulene S og T har en grunnflate i form av et rettvinklet triangel der den korteste side har en lengde lik "referanselengden<0>, mens hypotenusen har en lengde lik to ganger denne "refe-ranslengde". Ellers er modulene S og T lik modul J.

Modulene U og W er lik modulene S og T, men i topp- og bunnveggen er det utformet et halvsirkulært utsnitt. Disse halvsirkulære utsnitt ligger på den side som danner den største av de to sideflater som danner en rett vinkel med hverandre.

Konstuksjonen av modulene U og W kan sammenlignes med kon-strusjonen av modul D og er lett å forstå når det henvises til fig. 4. Det er også lett å forstå at ved sammenføyning av en modul U og en modul W som stilles side ved side på passende måte, vil de sammen danne en konstruksjon som kan sammenlignes med en modul M.

Modulene Y og 2 har en grunnflate i form av et likebent triangel. Ellers har disse moduler en konstruksjon som ligner modulen J. Modulen Y har en grunnflate i form av et likebent triangel der de to like lange sider har en lengde lik to ganger "referanselengden". Den tredje side i trianglet har en lengde som kan velges i samsvar med konstruksjonskravene. I en spesiell utførelse har denne tredje side en lengde lik "referanselengden".

Modulen Z har en grunnflate i form av et likebent triangel, der de to like lange sider har en lengde lik "referanselengden". Den tredje side kan velges i samsvar med kravene til konstruk-tene^..

Den serie av moduler som er vist på fig. 7 er ikke ut-tømmende. Det kan lett tenkes andre modulformer. Modulene kan føges sammen i et meget stort antall kombinasjoner, slik at det derved blir mulig å konstruere de mest varierte bygninger.

Det er slett ikke nødvendig at alle de på flg. 7 viste moduler er tilgjengelige ved oppføring av en bygning. Modulene A, B og C vil 1 de fleste tilfelle være tilstrekkelig til å oppføre svært mange bygninger.

Ved prefabrikasjonen av modulene benyttes de samme elementer for^i^uk^j<t>on^^et stort antall moduler. Alle stendere i modulene A til H er således identiske. Det samme er tilfelle for modulene J til P.

I en foretrukken utførelse fremstilles modulene ved på k^gi% måte å føye sammen elementer som er blitt prefabrikert i en fabrikk.

Fig. 8 viser i form av ete<;>]£sémpé:i^ prefabrikerte elementer som ved sammenføyning og sammenekruing muliggjør oppbygging av en modul A som er lik den på fin. 2 viste.

Disse prefabrikerte e^^^^jOmfatter:

- En bunndel som består av en ramme 1 og en vegg 5.

- En toppdel som består av en ramme 2 og en vegg 4.

- Fire stendere 3.

- Åtte vinkelelementer 39 som gjør det mulig å sammenføye bunn-og topp-delene, og disse vinkelelementer 39 er plassert på inn-siden av rammer og stendere.

For å muliggjøre en sammenføyning ved sammenskruing er stenderne 3 ved hver ende og på hver flens utstyrt med en serie påfljjj skruehull 18, og hvert av vinke le lemen tene 39 er utstyrt med trettiseks skruehull.

I hver serie på ni hull 18 som ligger nær hjørnene på rammene 1 og 2 og i hver serie på ni hull 18 i stenderne er et enkelt hull 18 (for eksempel hullet ved sentrum for hver serie) forsenket på utsiden av modulen A..

Under sammenstilling på arbeidsstedet blir elementene i modulen A først føyd sammen ved å benytte en skrue med forsenket hode for hvert forsenket hull. På denne måte vil ikke noen skrue-hoder stikke utenfor sideflatene i modulen A. Den slik Oppnådde forbindelse er sterk nok til at modulen kan løftes av en kran og plasseres i den stilling som den skal ha i en bygning under oppføring.

Kår en rekke moduler er plassert side ved side i en og

samme etasje, blir de resterende frie skruehull 18 benyttet for å skrue sammen de ved siden av herandre liggende moduler (se fig. 12).

Fig. 9 viser en meget fordelaktig måte å stable sammen komponenter i en modul A av den på fig 8 viste type, for å opp-

nå en hensiktsmessig lagring og transport. Bunndelen i modulen A er snutt opp ned, slik at den danner en grunn metallbeholder hvori det plasseres fire stendere 3 og de åtte vinkelelementer 39. En eske med skruer og muttere og andre hjelpemidler som er nødvendig for oppføringen av bygningen kan også plasseres i denne beholder. Toppdelen på modulen A plasseres over bunndelen i likhet med et lokk, slik at de sammen danner en beholder som er lett å lagre og transportere. For veitransport kan tre eller fire av disse beholdere stables på en lastebil.

Alle byggemodulene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved. sammenføyning av prefabrikerte elementer på ligneede måte som vist på fig. 8, og for de fleste av disse moduler kan komponentene stables sammen på lignende måte som vist på fig. 9.

Fig. 10 viser et annet eksempel på fremstillingen av en

modul A ved å føye sammen prefabrikerte elementer.

I dette tilfelle består de prefabrikerte elementer av:

- To store vertikale rammer 40 som danner langsideflåtene i modulen. - To mindre vertikale rammer 41 som danner kortsideflåtene i modulen.

- Fire vinkelelementer 42.

- En toppvegg 4 og en bunnvegg 5.

For å gjøre det mulig å føye disse sammen ved sammenskruing

er de vertikale rammer 40 og 41 og vlnkelelementene 42 utstyrt med skruehull 18, og de er ved toppen utstyrt med en lnnadstikkende kant 27 som gjør det mulig å skrue fast toppveggen 4. Bunnveggen 5 blir skruet på horisontale stivere 43 som er anordnet på bunndelen av de vertikale rammer 40 og 41. Disse stivere er litt forskjøvet nedad i forhold til toppkanten på bunndelen av rammene 40 og 41.

I en modifisert utførelse er stiverne 43 plassert i flukt

med toppkanten på bunndelen av rammene 40 og 41 (slik at det dannes kanter som stikker i rett vinkel innad).

I dette tilfelle er veggen 5 utstyrt med små kanter som er rettet i rett vinkel oppad. Disse små fremstikkende kanter kan for eksempel bestå av små metallribber som er sveiset eller skruet langs kantene på veggen 5. Blår modulen er sammenføyd og veggen 5 er skruet til stiverne 43 ligger didse små fremstikkende kanter på linje med de plater som danner de vertikale rammer 40 og 41.

Det er lett å forstå at alle de på fig. 10 viste prefabrikerte elementer lett kan stables sammen for lagring og transport.

Alle byggemodulene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved sammenføyning av prefabrikerte elementer på lignende måte som den på fig. 10 viste.

Fig. 11 viser de prefabrikerte deler som ved sammenskruing gjør det mulig å fremstille en stor enhet A bis som har en kvadratisk grunnflate. Bunndelen i denne enhet A bis består av to deler som hver består av en bunndel av modulen A $av £en på fig. 8 viste type). Disse to deler blir føyd sammen side ved side ved hjelp av trettiseks skruer. Toppdelen i enheten Å bis fremstilles på samme måte ved å føye sammen to deler som hver består av en toppdel i en modul A (av den på fig. 8 viste type).

Akkurat som i tilfellet medmmodulen A fremstilles forbin-delsen mellom stenderne 3 og bunn-og topp-delene ved sammenskruing ved hjelp av vinkelelementer 39. Stivheten av enheten A bis økes ved hjelp av fire brede plane plater 44 som er utstyrt med skruehull 18. Hver av de brede plane plater 44 skrues mot den jxtre flate på de to kortsider på rammen 1 (eller rammen 2), som sammenføyes på denne måte.

For oppføring av en flerotasjes bygning kan en rekke moduler ifølge oppfinnelsen stables etter ønske, den ene direkte på den annen. I dette tilfelle bindes to på hverandre anordnede moduler sammen ved hjelp av skruer som passerer gjennom skruehull 18 som er utformet hensiktsmessig i de lnnadstikkende kanter 9 på bunnrammen og gjennom di lnnadstikkende kanter 27 i topprammen (eller i toppveggen 4). Denne fremgangsmåte er imidlertid ikke vanlig, fordi det som klart beskrevet i fortsettelsen av Bé§k'rW#is'éh■ > vanligvis er flordelaktig at de på hverandre liggende moduler hviler på hverandre med mellomliggende avstandss£ykker. En sammenstilling av denne type er vi3t på fig. 12,3om er et detaljriss i større målestokk (med deler snittet ut), som viser sammenføyningssysteiaet for modulene ved møtestedet for åtte mofluler Å (av den på fig. 8 viste type), der fire moduler A

(Aa, Ab, Ac og Ad) er anordnet oppå og med mellomlegg av avstandsstykker på fire andre moduler A (Ae, Af, Ag og Ah). Modulen Aa ligger over en modul Ae, modulen Ab ligger over en modul Af, modulen Ac ligger over modulen Ag og modulen Ad ligger over en modul Ah. For å lette forståelsen av tegningen er hvert av de viste elementer gitt et henvishingstall fulgt av en henvisningsbokstav som tilhører den modul som det tilhører. Bunnveggen for en modul Ab vil derfor for eksempel bli benevnt 5b, og toppveggen for modulen Af vil bli benevnt 4f. Det skal bemerkes at ingen elementer i modulen Ah er synlig på fig. 12.

Det skal legges merke til at^tenderne- 3. på. fire ved siden av hverandre ^.liggende: moduler^- Ausammen danner - en^eneste^pillar med tverrsnitt som et kraftig kors.

Hær åpningen 19b er en ribbe sveiset mot toppflaten på veggen 5b. Bunnveggene 5 i alle modulene er utstyrt med slike ribber 45 nær hver av åpningene 19. Ribbene 45 og de utstikkende kanter som dannes av rammene 1 over veggene 5 byr på flere fordeler. De hindrer spesielt at væsker som måtte være helt ut på toppflaten av en vegg 5, skal trenge inn 1 hjørnekassene eller mellom ved siden av hverandre liggende rammer 1. Ribbene 45 danner opplagerpunkter for innfesting av de paneler som danner hjørnekassene. De utstikkende kanter som dannes av rammen 1 over veggene 5 danner opplagringer som er spesielt avpasset for montering av paneler av enhver type (vanligvis lette skillevegger), som lukker åpningene mellom ved siden av hverandre liggende moduler.

Avstandsstykker 46 er innskutt mellom de på hverandre stab-lede moduler A. Disse avstandsstykker 46 består av et hulprofil (av metall) med rektangulært tverrsnitt, og de plasseres mellom den lnnadstikkende kant 9 i en modul og den ytre kant på veggen 4 i den modul å som ligger direkte under. Avstandsstykkene 46 kan således anordnes rundt hele periferien på modulene A. I en annen utførelse er midlertid avstandsstykkene innskutt mellom på hverandre anordnede moduler bare ved de fire hjørner på disse. Bunn- og topp-flåtene på avstandsstykkene 46 er utstyrt med skruehull som samsvarer medsskruehullene 18 som er utformet i de lnnadstikkende kanter 9 og i veggene 4 på modulene A. De på hverandre anordnede moduler A kan således forbindes med hverandre ved hjelp av gjengede skruer 47 og muttere 43.

I en fordelaktig utførelse er det innskutt en lyddempende forbindelse som samtidig bevirker en belastningsfordeling mellom kontaktflatene for de moduler som forbindes med hverandre. Samraenføyningselementer av denne type kan spesielt legges inn under og/eller over avstandsstykkene 46.

Fig. 13 viser et annet ék§émpel-tpå oppbygging av en modul A

(som er litt annerledes enn de på fig. 2, 8 og 10 viste moduler)

ved sammenføyning av prefabrikerte elementer. I dette tilfelle består de prefabrikerte elementer av: - To elementer 49 og to elementer 50, som sammen danner den/"nedre ramme" i modulen. - To elementer 51 og to elementer 52, som sammen danner den "øvre ramme<**>i modulen.

- Fire stendere 53.

- En horisontal bunnvegg 54.

- En horisontal toppvegg 55,.

Elementene 49, 50, 51 og 52 er U-profiler, hvis to korte parallelle flenser danner de respektive lnnadstikkende kanter 9 og 26 ( for elementer 51 og 52). I elementene 49 og 50 er det utformet hull 17, som muliggjør hensiktsmessig passasje for rør eller kabler.

Stenderne 53 består av vinkelstål. De vertikale kanter på flensene på stenderne 53 er utstyrt med innad i rett vinkel ret-tede kanter 11 mot det indre av modulen A. Disse innadrettede kanter 11 kan utformes ved å knekke de vertikale kanter på flensene på stenderne innad, men de kan også fremstilles ved å sveise en liten vinkel langs hver vertikal kant på stenderne 53 (mot den flate på disse flenser som danner den indre vinkel i vinkelele-mentet).

Den horisontale bunnvegg 54 og den horisontale toppvegg 55 er fremstilt av stålplater ved å skjære av de fire hjørner på

rektangulære stålplater nå en slik måte åtf,aé€ bannes åpninger 19 nær hvert av de firevertfi&aié hjørner på en modul A, når de forskjellige elementer blir sammenføyd til denne modul (se fig. 14).

Bunnveggen 54 sveises til de lnnadstikkende kanter 26 på

den"nedre ramme" som er sammensatt av elementene 49 og 50, men den stikker utenfor de ytre sideflater påddenne ramme og danner

(1 forhold til disse sideflater) små utstikkende kanter, og bredden av disse kanter er lik tykkelsen på flensene på stenderne 53.

Toppveggen 55 er sveiset på lignende måte til kantene 27

som stikker inn fra den "øvre ramme".

Elementene 49, 50, 51 og 52 og stenderne 53 er ved de nedre ender utstyrt med en serie skruehull 18 som gjør det mulig å sammenføye (ved sammenskruing) de forskjellige komponenter til en sammenstilt modul Å av den på fig. 14 viste type, og også gjør det mulig å skrue sammen ved siden av hverandre liggende moduler A.

Det skal bemerkes at flensene på stenderne 53 inntar en

stilling mot den ytre flate på den "nedre og øvre ramme?.

Når modulen A er oppbygd slik som vist på fig. 14, stikker endene på stenderne forbi bunnkanten på den "nedre ramme"

(elementene 49 og 50) <5g forbi toppkanten på den Søvre ramme"

(elementene 51 og 52). Den utstikkende del på disse stendere 53 er utstyrt med i det minste en rekke hull 18. Kantene på

bunnveggen 54 og toppveggen 55 ligger på linje med de ytre flater på stenderne 53. Det skal bemerkes at endene på komponentene i den "nedre ramme" (elementene 49 og 5|) er ikke i kontakt med hverandre. Denne "nedre ramme" er derfor avbrutt ved hver av dens hjørner. Det samme er tilfelle med den "øvre ramme".

Stivere 5S er sveiset mot den nedre flate på bunnveggen 54 og på toppveggen 55. Disse stivere 56 består fortrinnsvis av U-profiler (eller C-profiler) hvis åpne side vender nedover.

Den på fig. 14 viste modul fremstilles således av svært enkle, billige metallelementer. Det benyttes i tillegg et meget lite antall forskjellige elementer. Disse elementer som er vist på fig. 15 består i realiteten av;

1) Elementene 49, 50, 51 og 52 som alle fremstilles av samme type D-f ormede metallprofiiler. Ved fremstilling av lang-og kortsidene i den "nedre og øvre ramme",3kjæres denne U-profil ganske enkelt til riktig lengde, hvorpå skruehull 18 bores i profilene. I elementene 49 og 50 blir det dessuten boret hull 17. 2) Stenderne 53 som alle er identiske, blir fremstilt ved å skjære opp et profil av samme type. Hull 18 blir boret i stenderne 53. Ved fremstillingen kan det i realiteten benyttes + r> ■Fi-omCTa«<Tsmå'h.!»r. -Fnrdi dfit or mnl 1 n å starte med et. metall- profil bestående av et bredt vinkelprofil med lnnadstikkende kanter 11/eller å starte med et enkelt bredt vinkelprofil (uten lnnadstikkende kanter) og to små identiske vinkelpro- filer som sveisas langs kantene på flensene på det brede vinkel-profil, slik at det SM®©® lnnadstikkende kanter 11. 3) Bunnveggen 54 og toppveggen 55 fremstilles ved å skjære ut metallplater. Materialet som det startes med kan være rektangulære plater hvorfra de fire hjørner skjæres ut. I toppveggen 55 skjæres det også ut åpninger eller hull 6. 4) Stiverne 56 fremstilles alle ved kapping fra et og

samme U-profil (eller hvis ønsket et C-profil).

Profilene som danner den "øvre og nedre ramme", stenderne 53 og3tiverne 56 kan alle fremstilles ved kaldvalsing av plane og frrede plater.

Bunndelen i modulen A fremstilles ved å sveise sammen elementene 49, 50, 54 og 56. Toppdelen av modulen A fremstilles på lignende måte av elementene 51, 52, 55 og 56.

Modulen A blir derpå bygd opp ved å skrue sammen bunndelen, toppdelen og de fire stendere 53. Det er vanligvis fordelaktig at denne sammenskruing ikke utføres i den fabrikk som fremstil-ler de prefabrikerte elementer, men på byggestedet eller nær dette sted. Bunn- og toppdelene og stenderne 53 kan i reali"teten lett stables sammen slik at alle komponentene i modulen A opptar meget liten plass.

Fig. 16 viser en meget fordelaktig måte å stable sammen komponentene til modulen A av den på fig. 14 viste type, for at den skal være hensiktsmessig å lagre og transportere. Bunndelen i modulen A snus opp ned slik at den danner en grunn beholder, hvori de fire stendere 53 blir plassert. En eske med skruer og muttere og andre hjelpemidler som er nødvendig for oppføring av bygningen kan også plasseres i denne beholder. Beholderen blir derpå lukket ved hjelp av toppdelen som vil fungere som et slags lokk. På grunn av at "bunn- og topp-rammene" er avbrutt ved hjørnene kan bunn- og topp-delene skyves inn i hverandre. Komponentene i modulen A som er stablet sammen på denne måte, danner en slags beholder som er lett å lagre og transportere. Høyden på denne beholder er bare litt større enn høyden på en "ramme", slik at for veitransport kan fire til seks av disse beholdere stables på en lastebil.

For et det skal være mulig å stable bunn- og topp-delen

til modulen A inn i hverandre er det ikke nødvendig at den "øvre og nedre ramme" er avbrutt ved de fire hjørner. I en modifisert utførelse er den "øvæae og nedre ramme" bare avbrutt ved et av dens fire hjørner. I en annen modifisert ut-førelse er den "nedre ramme" fullstendig, det vil si at den ikke er avbrutt ved hjørnene, mens den "Øvre ramme" er avbrutt

ved to motstående hjørner.

Alle byggemodulene ifølge oppfinnelsen fremstilles i like het med det på flg. 13 og 14 viste arrangement, og for de fleste av disse moduler kan komponentene stables på lignende måte som åen som er vist på fig. 16.

Fig. 17 viser de prefabrikerte deler som ved sammenskruing gjør det mulig å fremstille en stor enhet A duo som har rektangulær grunnflate. Bunndelen i denne enhet A duo fremstilles av to deler som hver tilsvarer on bunndel 1 en modul A (av den på fig. 14 viste type). Disse to deler føyes sammen side ved side ved hjelp av skruer. Denne sammenskruing gjør det nødven-dig med bruk av to elementer 57 som har et T-formet tverrsnitt. Hvert element 57 består av en rektangulær stålplate 58 og en mindre plan og rektangulær plate 58. -Den plane og rektangulære plate 58 har en tykkelse som er lik tykkelsen på flensene på stenderne 53, og den plane og rektangulære plate 59 har en tykkelse som er lik to ganger tykkelsen på flensene på stenderne 53.

De plane plater 58 og 59 er utstyrt med skruehull 18 som er anordnet på en slik måte at de samsvarer med skruehullene 18 i elementene 49 og 50. Mr de forskjellige elementer føyes sammen blir den plane stålplate 59 (i elementet 57) innskutt mellom elementeee 50, mens den plane stålplate 58 inntar en stilling mot den ytre flate på elementene 49. Elementene føyes sammen ved hjelp av en serie skruer og muttere.

Toppdelen i enheten A duo fremstilles på samme måte ved sammenskruing av to deler, som hver tilsvarer en toppdel i modulen A (av den på fig. 14 viste type). Det kreves også to elementer 57 for å skrue sammen disse deler.

Topp- og bunn-delen i enheten A duo føyes sammen med fire stendere 53 på samme måte som benyttes for modulene A (av den på fig. j1"4viste type).

Fig. 18 er et detaljriss i større målestokk (med deler snittet ut), som viser et system for å sammenføye modulene ved møtepunktene for fire moduler A (åv den på fig. 14 viste type), der to moduler (Ar og As) er anordnet over to andre moduler (At og Au). For lettere å kunne forstå tegningen er hvert av de viste elementer angitt med sitt henvisningstall

(som på fig. 14) fulgt av en henvisningsbokstav som tilsvarer den modul det tilhører. Bunnveggen i modulen As vil således for eksempel bli benevnt 54s og toppveggen i modulen Au vil bli benevnt 55u.

Stenderne 53s stikker ned under bunnkanten på elementene

49s og 5Os. Stenderne 53u stikker opp over toppkanten på elementene 51u og 52u. Stenderne 53s og 53u sammenføyes ved hjelp av cdéOckpla^ter 0300 som skrues på. Stenderne 53r og 53t sammenføyes på samme måte (disse er ikke synlige på flg. 18). Stenderne 53r og 53s føyes sammen ved hjelp av en serie skruer som passerer gjennom hullene 18. Stenderne 53t og 53u er føyd sammen på samme måte.

Nær åpningen 19s er det mot toppflaten på bunnveggen 54s sveiset eller skruet en ribbe Sis. Bunnveggene 54 i alle modulene er utstyrt med slike ribber 61 nær åpningene 19.

Det er lett å se at elementene 50r og 50s ikke støter opp mot hverandre, De er i realiteten adskilt et stykke som tilsvarer to ganger tykkelsen av flensene på stenderne 53. Det samme er %ilf?éli!é m®^ e<*>lementene 521 og 52u.

Bunnveggene 54r og 54s støtet derimot mot hverandre. Det samme er tilfelle med toppveggene 55t og 55u.

Langs kantene på bunnveggene 54r og 54s er det festet små ribber 62 mot den øvre flate på disse vegger. Disse små ribber 62 består for eksempel av små metallstenger med kvadratisk tverrsnitt og en sidelengde på 1 om, og der er sveiset eller skruet til veggene 54. Disse små ribber 62 kan imidlertid også fremstilles av et polymert plastmateriale, og i dette tilfelle blir de limt til veggene 54.

Fig. 19 er et detaljriss i likhet med det på flg. 18, men det viser et system for sammenføyning ved møtepunktene av fire 4C^<:t>>é©-r;sk#'ei^£enioduler A ( Av, Ax, Ay og Az). Modulene Aw,

Ax, Ay og Åa har en lignende konstruksjon som den på fig. 14 viste modul A, og de omfatter identiske stendere 53 (av stål).

Den "øvre og nedre ramme" og topp- og bunnveggen er imidler-

tid fremstilt av tre (og ikke av stål). En "nedre ramme" er sammensatt av trebjelker 63 og 64. En "øvre ramme" er sammensatt av trebjelker 65 og 66. Bunnveggen 67 og toppveggen 68 består av meget tykk finer. Stivheten av veggene 67 og 68 er øket ved hjelp av tre- eller metall-stivere (ikke vist).

Modulene Aw, Ax, Ay og Az er ellers lik modulene Ar, As,

At og Au, og systemet for sammenføyning av modulene er det samme.

Fig. 20 viser i form av et eksempel fremstillingen (ufull-stendig) av en bygning ifølge oppfinnelsen. Bunnetasjen i denne bygning omfatter en teknisk éunnel 69, hvori det er montert kabler og rør 70 (vann, gass, elektrisitet, avløp etc.) som danner tilførsel til bygningen, og hvortil det er koblet stigerør og returrør 71 som er installefct i de tomme rom mellom suksessive stabler av byggemodulpar. Denne tekniske tunnel 69 er fremstilt av en rekke moduler C (hvorav bare en er synlig på tegningen), der den ene ligger opp til den andre og hviler direkte på fundamentet 72, hvortil de er festet på i og for seg k$$nt måte. Modulene C er anordnet side ved side og føyd sammen parvis (ved langsideflåtene). Mellom modulparene C som følger etter hverandre kan det være dannet en avstand (for eksempel på 30 cm.). Moduler C som ligger i avstand fra. hverandre er bundet

sammen ved hjelp av metallpaneler som således fullstendiggjør veggene i den tekniske tunnel. Panelene 20 (se fig. 3) som delvis lukker kortsideflåtene i modulene C hindrer jord fra å trenge inn i den tekniske tunnel 69. Da det imidlertid blir en åpning mellom panelene 20 og den øvre ramme 2 i modulene C, blir det likevel adgang fra den tekniske tunnel 69 til det rom som ligger mellom grunnen og 1. etasjemodulene på fasadene (som er uttrukket fra de moduler som danner de før nevnte stabler).

Hvert modulpar C er tilknyttet en stabel av andre enheter som hver dannes ved sammenføyning side ved side, to moduler A eller to moduler D. Modulene i en og samme stabel hviler på en annen, men det er fremskaffet et rom mellom toppkanten på den øvre ramme i hver modul og bunnkanten på bunnraramen i den modul som ligger ovenfor (slik som vist på fig. 12, 18 og 19).

Mot de frie sideflater på enhetene i nevnte stabler er det

i et uttrukket arrangement festet andre sammenstillinger som også

er dannet av to eller flere sammenføyde moduler. De fleste av éisse sammenstillinger er dannet ved sammenføyning av to moduler A. Noen av disse sammenstillinger som er festet i et uttrukket arrangement kan likevel dannes ved å sammenføye en modul A og en modul B. Modulene B er anordnet vertikalt på linje med hverandre og danner en trappeoppgang.

Det skal bemerkes at i denne bygning er alle sammenstillinger anordnet i en avstand fra hverandre. De fra hverandre uttrukne sekundærsammenstiIlinger påfører bare påkjenningene av deres egen vekt og av den overliggende belastning til de sammenstablede sekundærsammenstiIlinger som de er festet til. Disse uttrukne sekundærsammenstillinger er anordnet i en avstand fra hverandre. De romme rom mellom de uttrukne sekundærsammenstillinger står alle i forbindelse med hverandre og også i forbindelse med de tomme rom som dannes mellom sekundærsammenstillingene i3tablene, slik at det dannes et kontinuerlig hulrom betegnet med henvisningsbokstavene VI.

Big. 21 til 25 viser skjematisk noen av de mange mulige sammenstillinger av moduler med rektangulær grunnflate (A, B,

C, D og E) anordnet i et ortogonalt mønster.

Flg. 21 viser konstruksjonen av en bygning hvor fundament-konstruksjonen består av et horisontalt gulv 73 og to vertikale vegger 74 av armert betong, som tjener som fundament for hele bygningen. Første etasje i bygningen er sammensatt av en serie

enheter som hver er dannet av tre moduler sammenføyd ende mot ende ved kortsideflåtene. Hver an disse serier på tremmoduler danner en "brokonstruksjon, der bare endene hviler på veggene 74. De moduler som ligger ved endene i hver serie er betegnet med henvisningstallet 75. Mellom to moduler 75 er det anordnet en modul 76 som med kortsideflåtene er festet til de to moduler 75. Hver serie sammensatt av to moduler 75 og en modul 76 bærer en stabel med rekker på tre moduler bestående av to moduler 77 og en modul 78, som er innfestet mellom disse på samme måte som modulene 75 og 76. Disse rekker på tre moduler er anordnet på hverandre med innskutte avstandsstykker og er under-støttet mot hverandre bare ved sidene, hvor de frie kortsideflater på modulene er beliggende. Hver rekke på tre moduler danner en "brokonstruksjon", der endene bare hviler på endene av den rekke som ligger umiddelbart under og som understøtter eddene på. den fekke. som Iljaer umiddelbart over. t)en på. fig- 21

viste konstruksjon kan utvides både horisontalt og vertikalt.

Det horisontale gulv 73 og veggene 74 danner i fundamentet

en tunnel som spesielt kan benyttes som garasje for kjøretøyer og som er fri for mellomliggende avstøtningspunkter.

Den på fig, 21 viste bygning kan forestilles oppdelt i seksjoner som hver omfatter tre første etasjes moduler som er anordnet i en "brokonstruksjon" (to moduler 75 og en modul 76)

og alle de andre moduler er anordnet over disse tre moduler.

I en fordelaktig utførelse kan det etterlates et rom mellom "seksjonene" eller mellom noen av disse. I en spesiell ut-førelse skrues disse "seksjoner"sammen to og to, mens det etterlates et rom mellom ved siden av hverandre liggende par av "seksjoner". Ved dette arrangement dannes det mellom suksessive<R>seksjoner", eller i det minste mellom noen av disse, mellomrom som er betegnet med henvisningsbokstavene VI. Disse mellomrom VI står i forbindelse med mellomrommene VI som finnes mellom modulene som er anordnet over hverandre. Disse mellomrom byr på adskillige fordeler. De tilveiebringer spesielt en utmerket lyd-isolasjon mellom grupper av nabomoduler. De danner også ekspan-sjons- og kompresjons-forbindelser mellom grupper av nabomoduler, og de muliggjør således en kompensasjon for fremstillingstole-ranser i disse moduler og toleranser ved sammenføyning av disse. Det blir også mulig å mon tere vertikale og horisontale rør og kabler av alle typer i disse mellomrom. I en fordelaktig ut-førelse danner mellomrommene VI kanaler for et varmekondisjon-er ingsanlegg av strålingstypen, og dette anlegg er,egnet for å tilveiebringe en passende temperatur inne i bygningen. Hjørne-kassene som er beskrevet foran (med henvisning til fig. 2) utgjør én viktig del i et varmekondisjoneringssystem av denne type.

Dette varmekondisjonéringssystem består i realiteten i at det sirkuleres luft med en passende temperatur i en lukket krets i de foran nevnte hjørnekasser og i mellomrommene VI som adskiller veggene i modulene eller grupper av moduler. For å muliggjøre fremstilling av en lukket kret3av denne type, blir mellomrommene VI fullstendig adskilt fra det indre av modulene og også

fra uteatmosfæren ved hjelp av skillevegger. Disse skillevegger omfatter fasadepaneler samt paneler som er anordnet på passende steder i topp- og bunn-etasjene i bygningen. Når det er tilveie-brakt horisontal forbindelse mellom moduler som ligger i avstand

fra hverandre, blir de v-.r;:i:kal<e mellomrom VI adskilt fra det indre av modulene ved å forbinde hylser av passende type, som danner bro mellom disse mellomrom VI. Åpninger som er utformet i de før nevnte kontinuerlige vertikale &3ø:irnékasser bringer disse i forbindelse med de før nevnte saaåltøsæcarø VI for de forskjellige etasjer i bygningen. Luft som er gitt en passende temperatur i en varmeveksler (Øppvarmingsinnretning eller kjøle-maskin) og som fortrinnsvis er montert i toppetasjen i bygningen, innføres i de nevnte kontinuerlige vertikale hjørnekas-ser (GV), mens den slippes ut gjennom åpningene som er utformet i disse kontinuerlige vertikale kasser (GV) og fordeles på denne måte til mellomrommene VIlaed 3e forskjellige etasjer i bygningen. Luften som slippes inn i disse rom stiger til toppetasjen i bygningen, der det er utformet returutløp hvorfra denne luft strømmer tilbake til nevnte varmeveksler, idet den passerer gjennom en vifte som bevirker sirkulasjon av luften.

Fig. 22 viser en bygning der bunnfundaraentet omfatter to tekniske tunneler, hvori det er montert kabler og rør for teknisk service til bygningen. Hver av disse tekniske tunneler består av en rekke moduler C, der den ene følger etter den andre og hviler direkte på fundamentet. Hver av modulene C bærer en stabel av rektangulære moduler 79 spm hviler på hverandre via innskutte avstandsstykker 46. Mellom disse rekker av moduler 79 er det anordnet moduler 80 som med kortsldeveggene er festet mot kortsldeveggene på modulene 79. Disse moduler 80 danner således et "broarrangement" mellom modulparene 79. Moduler 81 er festet på en ufetr&kkét måte mot modulene 79. Disse moduler 81 er med en av kortsideflåtene festet mot kortsideflåtene på modulene 79. Modulene 80 og 81 hviler ikke direkte på grunnen og hviler ikke på hverandre. Modulene C og modulene 79 som er stablet over disse moduler C, er således de eneste moduler som understøttet og overfører til fundamentet i bygningen de ovenfor liggende belastninger fra hele den slik oppbygde konstruksjon, bestående av de uttrukne moduler 81 eller "bromoduler" 82, idet påkjenningene fra deres egen vekt og deres overliggende belastninger bare blir overført til modulene 79 hvortil de er festet.

Påhéi-ehé ^° som ^Ivi8 dekker kortsidef låtene i modulene C, hindrer .g£j|^:£d trenger Inn i den tekniske tunnel. Da det imidlertid foreligger en åpning mellom disse paneler 20 og den øvre ramme 2 i modulene C, kan det gjennom den tekniske tunnel lett fås adgang til rommet mellom grunnen og første etasjes moduler 80 og 81.

Lik den på fig. 21 viste bygning er den ifølge fig. 22 viste bygning oppdelt i "seksjoner" som er adskilt fra hverandre ved mellomrom VI som står i forbindelse med mellomrom VI som forefinnes mellom de på hverandre anordnede moduler. Disse mellomrom VI byr også på de foran beskrevne fordeler. Fig. 23 viser en bygning som omfatter en rekke rektangulære moduler 82 som er anordnet ved siden ag på hverandre (med innskutte avstandsstykker 46), slik at de danner parallelle "seksjoner". Hver av disse rekker av enheter er vanligvis sammensatt av to av disse "seksjoner" adskilt av et mellomrom VI. Hver av rekken av enheter danner en slags tykk, hyl understøttel-sesvegg som tjener som opplagring for gulv 83. Disse gulv 83 er i realiteten dobbeltgulv som består av to parallelle horisontale vegger som er adskilt ved et tomrom 84. Kombinasjoner av mellomrom VI og 84 gjør det mulig å frembringe et varmekondisjonerings-systera i likhet med det foran beskrevne. Fig. 24 viser en bygning som omfatter to rekker av rektangulære moduler 85. Hver av disse rekker danner en slags tykk, hul understøttelsesvegg som danner understøttelse for bjelker 86 som er avpasset for å bære et tak eller en plattform. En bygning av den på fig, 24 viste type kan spesielt tjene som en hangar, en sporthall og så videre. Disse "hule vegger" byr på den fordel at personer og gjenstander kan beveges i disse horisontalt og vertikalt, og at vertikale og horisontale rør og kabler kan* monteres i disse. De på fig. 21, 22, 23 og 24 viste bygninger er alle sammensatt ay enheter eller moduler som har en rektangulær grunnflate. De fleste av disse moduler som benyttes for oppbygging av disse bygninger er moduler A. På steder der det ønskes å oppføre en3piraltrapp, kan imidlertid noen av disse moduler erstattes med moduler E eller moduler D. I tillegg kan visse rekker av moduler som er anordnet vertikalt på linje med hverandre, bestå av moduler B, anordnet på en slik måte at det dannes en trappeoppgang eller en heis- eller elevator-sjakt., Fig. 25 er et perspektivriss av en bygning som er oppført ved sammenføyning av moduler 87 som har rektangulær grunnflate (utvalgt av modulene A, B, D, D og E). Stietre; enheter 88 som har trinagulær grunnflate (utvalgt av modulene J, K, L og M) , små enheter 89 som har en triangulær grunnflate (utvalgt av modulene H og P) og enheter 90 som har en trapesformet grunnflate (utvalgt av modulene Q og K). Som for de foran beskrevne bygninger er noen av disse moduler stablet på hverandre med innskutte eller mellomliggende avstandsstykker 46, slik at det dannes et mellomliggende tomrom VI. Fig. 26 til 28 er skjematiske grunnriss av noen typer bygninger som kan fremstilles ved hjelp av modulene ifølge oppfinnelsen. Fig. 26 viser en bygning som heit og holdent fremstilles

ved hjelp av moduler 87 som har en rektangulær grunnflate og som er anordnet ifølge et ortogonalt nettverk eller mønster. Dette skjematiske grunnriss tilsvarer for eksempel den på fig.

21 viste bygning.

Fig. 27 viser en annen bygningstype som er oppført ved hjelp av moduler 87 som har en rektangulær grunnflate, og vi3er at det enamulig å tilveiebringe en horisontal forskyvning av modulene i grunnrissmønsteret. Forskyvninger av dette slag»eventuelt kombinert med vertikale forskyvninger, som er lett å oppnå mellom stabler av moduler ved de steder der disse er adskilt av vertikale mellomrom VI, gjør det mulig å tilpasse bygninger til vels^stettrpi&ner" og høydeforskjeller i terrenget. Fig. 28 er et skjematisk grunnriss av et arkitekt6ni.skk kompleks. Det bør legges merke til at oppføringen av dette kompleks benytter moduler 87 som har en rektangulær grunnflate (utvalgt av modulene A, B, C, D og E), store enheter 88 som har en triangulær grunnflate (utvalgt av modulene N og P) og moduler 90 som har en trapesformet grunnflate (utvalt av modulene Q og R).

Noen av modulene i denne bygning kan enten være anordnet i et

uttrukket arrangement eller i et "broarrangement". Noen grupper av byggemoduler omgir tomme plasser som danner lyssjakter 91.

Oppføringen av bygninger som fremstilles ved hjelp av moduler ifølge oppfinnelsen innbefatter fullføring legging av dekker som består av méé' éM* égv^&k-piat^fCT-II ^ ....

J^^ fåm4$ m& é^å|33e3ftfe%St parallelle med de vertikale veggeri

modulene som ligger ved periferien av bygningen. De lukker hele arrangementet og vil avhengig av krav og på passende steder til-

veiebringe tomme rom mellom disse og celler Bed periferien av bygningen, og disse tomrom settes i forbindelse med de rom som forefinnes mellom på hverandre anordnede moduler,

der dette kan foretas, også med tomrom eller mellomrom mellom "seksjoner i bygningen". Disse fasadeplater kan fremstilles av lette materialer, og de blir i dette tilfelle festet som i og for seg kjent tildde moduler som befinner seg ved periferien av bygningen, idet det gjøres bruk av de mange skrue-

hull som er utformet i de vertikale vegger på alle moduler.

Disse lette fasadeplater kan eventuelt fremstilles av håndverkere ved hjelp av meget alminnelige materialer, men de kan også bestå av moderne fasadeelementer.

Balkonger, terasser eller trafikkårer kan være festet

til modueeee som er beliggende ved periferien av bygningen og disse kan festes ved hjelp av festeelementer som passerer gjennom fasadene. Fasadeelementene kan også fremstilles av tyngre materialer, for eksempel av murverk. I dette tilfelle kan de bygges opp mot eller nær de perifere moduler, og må være funda-mentert på egne fundamenter.

Et eller flere av takelementene bæres av toppetasjemodul-ene. Når bygningen omfatter moduler som er anordnet i et uttrukket arrangement eller et "broarrangement", er det vanligvis foretrukket at takelementene ikke oppebæres på disse moduler,

men bare på de stabler av moduler som hviler på hverandre.

Disse takeleraenter kan ha meget forskjellige former og kan fremstilles av forskjellige materialer, avhengig av området, klimaet og formen på bygningen.

Regnvann kan føres direkte til utsiden eller kan føres til vertikale rør som fortrinnsvis kan opptas i mellomrommene VI eller $jørnekassene.

Flg. 29 og 30 viser skjematisk den tvungne sirkulasjon av luft i et varmebehandlingssystem i en bygning av den på fig. 20 viste type. Luften som er brakt til en passende temperatur ved hjelp av en varmeveksler 92 (oppvarmingsinnretning eller en kjøle-maskin) passerer gjennom utløpsrør CD og strømmer ned i de kontinuerlige vertikale hjørnekasser GV. Luften som føres gjennom kassene GV slipper ut gjennom hull 93 som er anordnet i kanalene som forbinder hjørnekassene i byggemodulene sammen. Denne luft fordeles således i mellomrommet VI til alle etasjene i bygningen. Den luft som befinner seg i det tomme rom VI vil derfor stige til toppetasjen i bygnirapn der det er anordnet returluftut-løp(ikke vist), og disse utløp er tilkoblet ved metallplater som ved toppnivået av bygningen omslutter rommet mellom nabomoduler. (Den luft som stiger opp i mellomrommene VI er på fig. 29 antydet med prikkede linjer og på fig. 30 med bølge-linjer) Alle returutløpene er koblet til et eller flere til-førselsrør CA. Den luft som medbringes i kanalen eller kanalene CA fører til varmeveksleren 92 og passerer gjennom en vifte (ikke vist) som sørger for sirkulasjon av luften.

Det er åpenbart vesentlig at mellomrommet VI er fullstendig isolert (ved hjelp av skillevegger) fra det indre av modulene og også fra den ytre atmosfære. Ved toppnivået av bygningen danner metallplatene hvortil returluftutløpene er forbundet, skillevegg mellom mellomrommet VI og det rom som ligger mellom taket T og modulene i toppetasjen.

Kvis det ønskes er det også mulig at rommet under taket danner en del av varmebehandlingssystemet. Dette kan spesielt utføres ved på passende steder å koble luftutløp (kalibrerte) til utløpskanalene CD og returluftutløp til tilførselskanalene CA. En del av luften passerer på denne måte gjennom varmeveksleren 92 og sirkulerer i rommet mellom taket T og modulene 1 toppetasjen, for derved å gi undertakene i disse moduler en passende temperatur.

Varmeisolasjonsplater som danner en kontinuerlig horisontal plate 94 under første etasje i bygningen, er festet til de utstikkende kanter 9 på de byggemoduler som danner første etasje ved hjelp av metallfesteorganer som gir et rom mellom disse utstikkende kanter 9 og platen 94 (på for eksempel omtrent ti cm). På denne måte kan den luft som føres inn under gulvet i første etasjes byggemoduler, passere under disse utstikkende kanter og stige opp i mellomrommet VI.

I den på fig. 29 og 30 viste utførelse er det ikke noen hjørnekasser på de sider der fasaden%i^l^gg^-.Åpningene 19 (i toppveggen 4 og bunnveggen 5 i byggemodulene A) som ligger nær fasadene F er lukket ved hjelp av påfestede paneler 95.

Det er imidlertid lett å forstå at denne utførelse bare er beskrevet som et eksempel.

Det bør legges merke til at de mest karakteristiske trekk

ved oppfinnelsen fremmer standardisering og prefabrikering av alle tilleggskomponenter som benyttes ved oppføring av bygninger som fremstilles ved hjelp av byggemoduler ifølge oppfinnelsen (takelementer, fasadeelementer, skillevegger, teknisk utstyr og så videre).

Det bør også legges merke til at benyttelsen av alle disse sekundærkomponeflasti<g>Æi som vanligvis kan monteres på en enkel måte, blir spesielt Æorenklet på grunn av de karakteristiske t trekk som er et resultat av oppfinnelsen, og blant slike trekk, spiller det riktige arrangement av mellomrommene VI og hjørne-kassene en betydelig rolle.

Det er kombinasjonen av alle disse faktorer som sammen med enkelheten og kostnaden av selve byggemodulene som er årsak til de økonomiske fordeler som oppnås som et resultat av oppfinnelsen.

Det bør også legges merke til at byggemodulene allerede på bakken kan utstyres ned fasadeelementer, skillevegger, forskjellige rør og kabler og andre innretninger, før de bringes på plass ved hjelp av kraner ved oppføring av bygninger. Dette arbeid kan utføres ved sammenføyningslinjemetoder på åpne arbeidsplasser.

Oppfinnelsen er åpenbart ikke begrenset til de utførelser som er beskrevet og vist som ikke begrensedde eksempler, og det kan således foretas adskillige modifikasjoner uten å avvike fra oppfinnelsestanken.

Claims (1)

1. Prefabrikert bygningsenhet eller byggemodul for oppføring afø bygninger, karakterisert ved at den består av en konstnuksjon som har form av et rett prisme og at den omfatter: - Enf iéd#e ramme (1), som er fremstilt av elementer utvalgt av brede, plane metallplater, metallprofiler og trebjelker, der disse elementer er anordnet langs sideflatene på nevnte prisme på en slik måte at bunnkanten på denne nedre ramme danner sidekantene i grunnflaten i prismet, - En øvre ramme (2), som er fremstilt av elementer utvalgt av brede, plane metallplater, metallprofiler og trebjelker, der disse elementer er anordnet langs sideflatene på nevnte prisme på en slik måte at toppkanten på denne øvre ramme danner sidekantene i toppflaten på prismet, - Stendere (3), som har et V-formet tverrsnitt og er fremstilt av et materiale utvalgt av metall og tre, der disse stendere binder sammen den nedre ramme og den øvre ramme, og der hver stender er anordnet på en slik måte at dens hjørnekant danner en vertikal kant i prismet og at dens flenser er anordnet langs sideflatene på prismet.

2. Byggemodul ifølge krav 1, karakterisert ved at den i tillegg omfatter en øvre horisontal vegg (4), som består av en plate som er forbundet med toppkanten på den øvre ramme % 2) og således danner toppflaten i prismet, at denne plate er selvbarende og at den er fremstilt av et byggemateriale utvalgt fra metallplater, tykke finerplater og bord av armert plastmateriale, på en slik måte at den øvre ramme og den øvre vegg sammen danner en tom kasse som er åpen ved bunnen.

3. Byggemodul ifølge et hvilket som helst av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at den i tillegg omfatter en nedre horisontal vegg (5), som består av en plate som er festet til toppdelen på den nedre ramme (1), at denne plate er selvbarende og at den er fremstilt av et byggemateriale utvalgt fra metallplater, tykke finerplater og bord av armert plastmateriale, på en slik måte at den nedre ramme og den nedre vegg sammen danner en tom kasse som er åpan ved bunnen.

4. Byggemodul Ifølge krav 1, karakterisert ved at den består av en metallkonstruksjon som har form av et rett prisme og at den omfatters ~ En nedre ramme som er fremstilt av brede, plane plater som er anordnet langs %'i/déf låtene, på nevnte prisme på en slik måte at bunnkanten på denne ramme danner sidekantene i grunnflaten på prismet, - En øvre ramme som er fremstilt av brede, plane plater som er anordnet langs sideflatene på nevnte prisme på en slik måte at toppkanten på denne ramme danner sidekantene i toppflaten på prismet, Stendere som har et V-formet tverrsnitt og binder sammen den øvre ramme og den nedre ramme, der hver stender er anordnet på en slik måte at dens hjørnekant danner en vertikal kant i prismet og at dens flenser er anordnet langs sideflatene på prismet.

5. Byggemodul ifølge krav 4, karakterisert ved at bunndelen på den nedre ramme, bunndelen på den øvre ramme og de vertikale kanter på flensene på stenderne er utformet med utstikkende kanter som er rettet i rette vinkler mot det indre av byggemodulen.

6. Byggemodul ifølge et hvilket som helst av kravene 4 eller 5, kar akk te ri sert ved at toppdelen på den nedre ramme og på den øvre ramme er utformet med utstikkende kanter som er rettet i rette vinkler mot det indre av rammene.

7. Byggemodul ifølge enten krav 4 eller krav 5, kar akk - terisert ved at den i tillegg omfatter en horisontal bunnvegg, bestående av metallplater som er festet til den nedre ramme ved et nivå som er forskjøvet nedad i forhold til toppkanten på den nedre ramme på en slik måte at toppdelen på den nedre ramme danner en oppadstikkende kant langs sidekantene på bunnveggen, og at bunnveggen er selvbærende, slik at den sammen med den nedre ramme danner en tom kasse som er åpen ved bunnen.

8. Byggemodul ifølge et hvilket som helst av kravene 4 til 6, karakterisert ved at den é tillegg omfatter en horisontal bunnvegg som består av metallplater som er festet til toppkanten på den nedre ramme, og at bunnveggen er selvbærende på en slik måte at den sammen med den nedre ramme danner en tom kasse som er åpen ved bunnen.

9. Byggemodul ifølge krav 8, karakterisert ved at den horisontale bunnvegg på dens øvre flate er utstyrt med en liten oppstikkende kant som følger periferien på bunnveggen.

10. Byggemodul ifølge et hvilket som helst av kravene 7 til 9, karakterisert ved at under nivået for den horisontale bunnvegg på den nedre rammere* det utformet en eller flere åpninger som muliggjør passasje for rør og/eller kabler.;11. Byggemodul ifølge et hvilket som helst av kravene 4 til 10, karakterisert ved at den i tillegg omfatter en horisontal toppvegg, bestående av metallplater som er forbundet med toppkanten på den øvre ramme og3 ålede3 danner toppflaten på prismet, og at toppveggen er selvbærende på en slik måte at den sammen med den øvre ramme danner en tom kasse som er åpen ved bunnen.;12. Byggemodul ifølge et hvilket som helst av kravene 7 til 11, karakterisert ved at den horisontale bunnvegg og/eller horisontale toppvegg er utformet med åpninger nær de vertikale hjørnekanter på byggemodulen.;13. Byggemodul ifølge et hvilket som helst av kravene 7 til 12, karakterisert ved at den horisontale bunnvegg og/ eller den horisontale toppvegg har en eller flere åpninger med en størrelse som muliggjør passasje av et menneske, og at disse åpninger v kan lukkes ved hjelp av fjernbart påfestede paneler.;14. Byggemodul ifølge et hvilket som helst av kravene 7 til 13, karakterisert ved at den horisontale bunnvegg og/eitler den horisontale toppvegg har en eller flere sirkulære åpninger som muliggjør montering av en spiraltrapp for passasje mellom på hverandre anordnede moduler.;15. Byggemodul Ifølge et hvilket som helst av kravene 7 til 14, karakterisert ved at den horisontale bunnfcregg og/eller den horisontale toppvegg har en halvsirkelformet uttagning hvis sentrum ligger på en horisontal sidekant i prismet, at de store plane plater som danner den nedre ramme og/eller den øvre ramme er utformet slik at den følger kanten på uttagningen i den horisontale vegg hvortil den er festet og at arrangementet og diameteren på nevnte uttagning er slik at når to byggemoduler someer utformet med slike uttagninger sammenføyes ved siden av hverandre på passende måte, vil de halvsirkulære uttagninger kom-plettere hverandre, slik at de danner en sirkulær åpning som muliggjør montering av en spiraltrapp for passasje mellom på hverandre anordnede moduler.;16. Byggemodul ifølge et hvilket som helst av kravene 4 til 15, karakterisert ved at den også omfatter stivere, beståånde av metallribber som på i og for seg kjent måte er festet mot metallplatene, og eller av plane stenger, at stiverne på den horisontale bunnvegg er festet mot bunnflatene på denne og at alle stiverne3 om er anordnet på byggemodulen er anordnet på en slik måte at de ikke stikker utenfor sideflatene på det prisme som byggemodulen danner.;17. Byggemodul ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at den nedre ramme er avbrutt ved et eller flere av rammens hjørner.;18. Byggemodul ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at den øvre ramme ær avbrutt ved et eller flere av rammens hjørner.;19. Byggemodul ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at den har form av et rett prisme som har en standardhøyde felles for elle byggemoduler som benyttes for oppføring av en og samme bygning, og at i dette prisme har minst to Sidekanter i grunnflaten en lengde som er lik en referanselengde som er felles for alle de benyttede byggemoduler eller for et mulitplum av denne referanselengde.;20* Byggemodul ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at den fremstilles ved sammenføyning på i og for seg kjent måte av prefabrikerte elementer som omfatter: 1) En bunndel som er utvalgt av en av de før nevnte nedre rammer og at de før nevnte nedre rammer er utstyrt med en bunnvegg, 2) En bunnvegg som er utvalgt av en av de før nevnte øvre rammer og at de før nevnte øvre rammer er utstyrt med en toppvegg. 3) Stenderne i byggemodulen.

21. Byggemodul ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at den har form av et rett prisme med rektangulær grunnflate og at den fremstilles på i og for seg kjent måte ved sammenføyning på byggestedet av prefabrikerte elementer som omfatter: 1) En bunndel som selv er fremstilt ved å føye sammen på byggestedet to side ved side liggende og identiske, rektangulære delar som hver omfatter en nedre ramme og en bunn-vegg, 2) En toppdel som selv er fremstilt ved å føye sammen på byggestedet to side vedd side liggende og identiske, rektangulære deler som hver omfatter en øvre ramme og en toppvegg, 3) Fire stendere. 22. Bygning, der råbygget i det minste delvis er dannet ved sammenskruing av på hverandre og/eller ved siden av hverandre anordnede byggemoduler ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav. 23. Bygning ifølge krav 22, karakterisert ved at en eller flereeav nevnte byggemoduler er eller ikke er under-støttet av bunnflatene, og at de siste bare med en eller flere sideflater er festet mot en eller flere sideflater på ved siden liggende byggemoduler. 24. Bygning ifølge krav 23, karakterisert ved at den omfatter en stabel eller en rekke i avstand fra hverandre anordnede stabler av byggemoduler der den ene hviler på den andre, at hver etasje i hver stabel er sammensatt av en bygge-feiodul eller av to eller flere ved siden av hverandre sammenføyde byggemoduler, at avstandsstykker danner et mellomrom mellom toppkanten på den øvre ramme på hver byggemodul i hver stabel og mellom bunhkanten på den nedre ramme på byggemodulen som ligger over denne, og at byggemodulene som ikke er understøttet på bunn-flaten med en eller flere av sideflatene er festet mot en eller flere frie sideflater på de byggemoduler som danner nevnte stabler. 25. Bygning ifølge krav 24, karakterisert ved at avstandsstykkene danner en del av selve byggemodulene og er utformet ved endene på stenderne i byggemodulene, idet disse stendere er forlenget forbi bunnkanten på den nedre raramemog/ eller toppkanten på den øvre ramme. 26. Bygning ifølge et hvilket som helst av kravene 22 til 25, karakterisert ved at byggemodulene, eller i det minste noen av disse, er utformet med vertikale kasser som er montert ved hjørnene av modulene over hele høyden av disse, den horisontale at bunn- og/eller toppvegg er utformet med åpningen ved de steder der hjørnekassene føres inn i de horisontale vegger og at hjørnekassene i et byggelement ved hjelp av passende utformede kanaler blir koblet til en tilsvarende hjørnekasse i en byggemodul som ligger over og/eller under, idet hjørnekas-sene da kobles sammen slikaat de danner kontinuerlige vertikale kasser. 27. Bygning ifølge krav 26, karakterisert ved at de kontinuerlige, vertikale kasser, eller i det minste noen av disse, blir benyttet som tekniske kanaler som inneholder rør og/eller kabler. 28. Bygning ifølge enten krav 26 eller 27, kar akk teri-sert ved at de kontinuerlige vertikale kasser, eller noen av disse, benyttes som røkkanaler for indre ildsteder. 29. Bygning ifølge et hvilket som helst av kravene 26 til 28, karakterisert ved at de kontinuerlige vertikale >kas3er, eller noen av disse, benyttes for å medbringe ventila- sjonsluft eller luft for kondisjonering av rommene. 30. Bygning ifølge et hvilket som helst av kravene 26 til 28, karakterisert ved at de kontinuerlige, vertikale kasser, eller noen av disse, danner del av et varmekondisjoneringssystem som er avpasset for å tilveiebringe en passende temperatur inne i bygningen ved at det skapes sirkulasjon av luft av en passende temperatur i en lukket krets gjennom de kontinaærlige, vertikale kasser og gjennom tomme rom som adskiller veggene i byggemodulene eller grupper av byggemodulen at disse tomme rom blir fullstendig isolert ved hjelp av skillevegger fra det indre av byggemodulene og også fra uteatmosfæren, at åpninger som er utformet i de kontinuerlige, vertikale kasser bringer disse på forskjellige nivåer av bygningen i forbindelse med de tomme rom, at de kontinuerlige vertikale kasser som er avsluttet ved toppetasjen av bygningen er koblet til en eller flere utløpskanaler, og en rekke returluftutløp i forbindelse med de tomme rom mellom byggemodulene er montert ved toppetasjen av bygningen, at alle disse returluftutløp er koblet til en eller flere tilførsels-kanaler, at en vifte er innkoblet mellom tilførselskanalene og utløpskanalene for å skape luftsirkulasjon i en lukket krets, idet luften blir innført i de kontinuerlige vertikale kasser og passerer ut av disse tomme rom via de før nevnte returluftutløp og at en oppvarmingsinnretnlng eller en kjølemaskin er montert i kretsen oppstrøms eller nedstrøms for viften. 31. Bygning ifølge et hvilket som helst av kravene 22 til 30, karakterisert ved at bunnetasjen i bygningen omfatter en eller flere tekniske tunneler, hvori det er montert _____ _ kabler og rør for teknisk service til bygningen, og til hvilke det er koblet stigerør og nedløpsrør for teknisk service av de forskjellige etasjer i bygningen og at hver teknisk tunnel består av en rekke byggemoduler3 om er anordnet den ene etter-følgende den andre og hviler direkte på fundamentet.