NO792876L - Fremgangsmaate og apparat for aa detektere blodplater i helt blod - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for å detektere blodplater i helt blod.

Foreliggende oppfinnelse angår blodcelleanalyse

og mer spesielt detektering av blodplater i nærvær av andre celler, slik som i helt blod.

Moderne klinisk og forsøksanalyseteknikk krever forsiktig og kontrollert identifikasjon og atskillelse av forskjellige typer av celler som finnes i blodet, f.eks. hvite celler, røde celler og blodplater.. Vanligvis blir små blodprøver tatt og passende fortynnet og. utsatt for forskjellige reagenser og/eller fargestoffer og de fortynnede biprøver blir nøyaktig analysert. Ofte blir histogrammer oppnådd som viser fordelingen

av forskjellige celler som en funksjon av spesifiserte parametre, slik som volum. Basert på kjennskapen til beskaffenheten og karakteristikken til de respektive celler kan disse histogrammene ofte bli virksomt- bragt i sa msvar med ^tilsjtedeværelsen av celler av forskjellige typer.

Et utfordrende problem i konstruksjonen og frem-^stillingen av effektive blodanalyseinstrumenter har vært skillingen, identifikasjonen og analysen av blodplater. Spesielt ved hjelp av størrelsen, størrelsesfordelingen og totalantallet av blodplater pr. volumenhet har frembragt vesentlige skillevanskelig-heter. F.eks. er de minste blodplatene ofte blitt blandet sammen med partikler, mikrobobler, eller andre falske elementer ved undersøkelsen av den fortynnede blodprøven. De største blodplat-

ene har ofte. et volum liknende det til de minste røde cellene, f.eks, i størrelsesorden av tredve til førti kubikk-mikroner. Dessuten er blodplateantallet pr. volumenhet til blod vanligvis mye mindre enn antallet med røde celler i samme volum, slik at dersom røde celler Jaeskvjtt^r^en normal størrelsésfordeling kan antallet med små røde celler bli lett sammenliknbar med antallet av blodplater i prøven, Fortynningstrinnet har vanligvis liten

effekt på disse problemer siden røde celler,.: :hvite celler,

blodplater og liknende (bJ^r/^anIl.^visVfortynnet i samme hastighet.

I virkeligheten er den normale konsekvensen av fortynningen at mindre.celler er totalt tilgjengelig for analysen hvorved dette tenderer til å øke problemet.

Den prinsipielle og tidligere oftest heldige kjente løsningen av blodplateatskillelsen og analysen har stolt på prinsippene som angår den elektriske ledeevnen éller motstanden. Ifølge med__denne jtilnæjg ning^ n blir et par elektrolytt-tanker opp-rettholdt nær til hverandre atskilt kun ved en elektrisk.isolert

vegg. En positiv elektrode blir satt inn i den ene tanken og en negativ elektrode i den andre. En liten åpning, typisk...:! om-

radet pa 50-75 mikronen i diameter, gjennomtrenger veggen og forbinder derved de to tankene med -e-lekl^o^tyirfe-. En blodprøve blir satt ned i en tank og ved opprettholdelse av s trøjnmen passerer h^ lkui denne fra den ene til den andre gjennom åpningen. Motstanden til åpningen blir nøyaktig overvåket og denne motstanden blir for-

andret når celler passerer gjennom åpningen basert på forskjell-

ige ledeevner (eller motstander) til forskjellige celletyper. Vanligvis er motstandsforandringen når en celle passerer gjennom åpningen en funksjon av volumet og formen til cellen.

Denne tidligere kjente tilnærmingen er tilfreds-stillende for normale røde celler og normale blodplater, men møter et heller alvorlig atskjJl^lsessammenbrudd med hensyn til. større blodplater og mindre røde celler som besitter sammenlikn-

bare volummessige parametre. Slike problemer blir ytterligere forverret ved det faktum at det aktuelle antall med små røde celler i en normal prøve er sammenliknbart med blodplateantallet i prøven.. Konvensjonelle forsøk for å korrigere disse problemene og tidligere skille mellom små røde celler og store blodplater ved å utnytte matematiske korreksjoner, hvor dette vanligvis blir basert på antakelsen at røde celler har en gitt volumfor-

deling, mens derimot blodplatene har en forskjellig men kjent volumfordeling. På denne basisen har algoritmer bitt utledet

til å korrigere de aktuelle data og å beskrive et kalkulert skille mellom røde celler og blodplater. Disse algoritmene er

typisk passende for ikke-patologiske blodprøver, men er ofte unøyaktige for patologiske blodprøver eller prøver som har nett-

opp blitt utsatt for transfusjoner.

Disse kjente systemer har også møtt vanskeligheter ,med hensyn til nøyaktig detektering av de minste blodplatene. D.v.s. de tidligere kjente elektriske systemene av motstands-typen møter problemer med hensyn til elektrisk støy, små falske partikler ved eller nær åpningen eller akustisk vibrasjon i elektrolyttene. Algoritmen har blitt utviklet for å forsøke å korrigere disse vanskelighetene, men det er innlysende at disse algoritmene er best til beregninger og i virkeligheten, kan ikke adekvat beregning utføres alminnelig for urenhet, vibrasjon og liknende vanskeligheter som kan bli tilført installasjonen av instrumentene eller til fremgangsmåten utnyttet ved teknikken og ikke til enhver fysikalsk eller fysiologisk beslektet f aktor^:..

Det er en primær hensikt ved foreliggende oppfinnelse å atskille blodplater i tilstedeværelse av andre celler

slik som i - heJ.- t blod, som passende unngår sammenblanding mellom store blodplater og små røde celler, og mellom små blodplater og falske partikler eller bobler i prøven.

Det er videre en hensikt med foreliggende oppfinnelse å frembringe et slikt apparat og fremgangsmåte som stoler i første rekke på direkte målinger enn på utstrakt korreksjon av målte data ved hjelp av algoritmer eller liknende.

Det er enda en ytterligere hensikt med foreliggende oppfinnelse å frembringe en fremgangsmåte og apparat som atskiller blodplater fra røde celler på basis av andre kriterier enn kun på cellens volum og form.

Det er enda en ytterligere hensikt med foreliggende oppfinnelse å atskille blodplater ved andre metoder enn elektrisk/ ledeevnemålinger og for.derved å minimalisere eller i hovedsaken eliminere elektroniske problemer slik som støy.

Det er enda en annen hensikt med foreliggende fremgangsmåte som atskiller blodplater fra røde blodceller i prøver som har patologiske cellebetingelser eller som har nett-°PP gjennomgått transfusjon eller blodfjerning, såvel som for

å observere ikke-patologiske blodprøver.

Foreliggende oppfinnelse er basert på atskillelse av blodplater ved hjelp av en optisk tilnærming og som derved betinger målingen av cellebrytingen såvel som volumet. Ved å gjøre slik tillater foreliggende oppfinnelse at en stoler på de forskjellige optiske karakteristikkene til cellene som er vidt forskjellig mellom røde celler og blodplate og som derved åpner en mye finere atskillelse mellom røde celler og blodplater enn som ville være mulig ved kun volumetriske fremgangsmåter (d.v.s. elektriske). Utnyttelsen av fokusert optikk og mer spesielt prinsippet med mørkfeltmikroskopi forénklér betraktning-en av svært små, presise lokale områder som derved hovedsakelig reduserer effekten til falske partikler eller bobler nær området som blir betraktet.

Ifølge prinsippet med foreliggende oppfinnelse blir. en blodprøve anordnet til å passere et spesifisert punkt med en påfølgende hastighet av en celle i gangen (d.v.s. hydrodynamisk fokusering). Dette punktet er belyst, som vel kjent for fagmannen, med den ytterligere fastsettelsen at belysningsstrålen er optisk behandlet for å støte på et spesielt forut definert område og langs en spesiell linje. Dimensjonene til brennpunktet er gjort liten nok til å redusere sammenfall ved celletellingen til nivåer lave nok til å tillate høy nøyaktighet ved sammenfall av féilkorreksjonen

Når hver celle passerer gjennom det optiske brennpunktområdet blir forskjellige deler av den innfallende strålen overført, spredt og absorbert av cellen. Den overførte strålen blir så fysikalskt blokkert av en kunstig hindring som sammenlikner den innfallende stråletverrsnittsprofilen slik at bare den spredte strålen blir samlet ved f.eks. linse eller speilsystem.

Spredningsiyssamlingsoptikken blir anordnet slik for å kaste bilde av den belyste prøvestrømmen på en åpning som har samme størrelsen som det belyste strømningsbildet, og samlingsoptikkens fokusdybde er av samme størrelse som prøve-strømmen. Bare spredt lys som fremkommer ved den innbyrdes fjær-ingen av innfallende fokusert stråling og hydrodynamisk fokusert prøvestrøm er derfor tillatt å passere gjennom åpningen. Denne strålingen blir avfølt av en fotodetektor som på sin side frembringer elektriske signaler som blir lett behandlet for å gi indikasjon av celletyper som er slik belyst. (D.v.s. ved hjelp av pulshøyde og pulsbredde).

Ifølge prinsippene ved foreliggende oppfinnelse blir blodplater lett skilt fra røde blodceller også når deres respektive cellevolumer enkeltvis er hovedsakelig like. Dessuten reduserer prinsippet med forsiktig fokusering hovedsakelig effektene til falske signaler eller bobler i fokuseringsvæsken (omhyllingen ") som omgir prøvestrømmen som derved øker mulig-heten til å skille fra hverandre svært små blodplater.

Oppfinnelsen skal nå nærmere beskrives med hen-visning til tegningene.

Fig. IA og IB viser en skjematisk fremstilling

av en utførelsesform av prinsippet til foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 viser et alternativt strålespaltingsskjerna

som er nyttig i forbindelse med utførelsesformen på fig. IA.

Fig. 3 og 4 viser henholdsvis side og toppsnitt, av en foretrukket konstruksjon av utførelsesformen på fig. IA. og IB.

Som beskrevet ovenfor angår prinsippet til foreliggende oppfinnelse utnyttelse av cellebrytning for å hjelpe og skille blodplatene fra røde blodceller. Uttrykt matematisk kan brytningen R bli beregnet ved hjelp av likningen:

hvor<nc>e2ie er brytningsindeksen til den gjeldende celle og<n>medium er brytningsindeksen til fortynningen eller løsningen i hvilke cellen er suspendert.

I den følgende beskrivelsen vil det hovedsakelig bli henvist til fig. IA og IB som viser symbolsk og funksjons-messig prinsippene til foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 og 4 har de samme henvisningstallene som tilsvarer de samme spesielle delene på utførelsen på fig. IA og IB. Man skal bemerke at fig. 3 og 4 er konstruert med konvensjonelle elementer, men ut-førelsesformen på fig. 3 og 4 utfører hovedsakelig de funksjoner som avledes av aspektene ved utførelsesformen på fig. lA og. IB.

På fig. IA og IB er vist en laser 101 som frembringer en lysstråle som er forbundet med en strålespalter 102. Laseren 101 er av den typen som-frembringer lys i det synlige spekteret og i kontinuerlig drift (d.v.s. ikke pulset). I en foretrukket utførelsesform er laseren 101 en heliumneonlaser av den typen som er vanlig i handelen, i praksis vil imidlertid mange alternative lasere være passende. Hovedlyskilden ifølge foreliggende oppfinnelse trenger i virkeligheten ikke å være en laser sålenge lyskilden som benyttes er forenlig med de optiske egenskapene som omtalt heretter og fokuserbar for å tilfreds-

stille kravene som blir nevnt i det følgende.

Lysstrålen utsendt fra laseren loi støter mot strålespalteren 102 som forbinder deler av lyset henholdsvis med et linsepar 106 og med en fotodetektor 103. Hensikten med fotodetektoren 103 er å frembringe et signal, på hvilket reguleringen av laseren 101 kan bli plassert, fortrinnsvis ved hjelp, av å overvåke lasereffekten. Laserreguleringen blir rutinemessig ut-

ført ifølge behovene og ønskene til konstruktøren på'vanlig fag-messig måte. Strålespalteren 102 er alternativt utført av hvilke som helst av de mange typene som er vanlig i handelen eller ved hjelp av konstruksjonen som vist på fig. 2. Vesentlig er at strålespalteren 102 i forbindelse med fotodetektoren 103 muliggjør en tilbakekoplingsregulering hvorved en lysstråle med hovedsakelig konstant effekt og intensitet er forbundet med linseparet 106.

Linseparet 106 er definert av sylindriske linser

104 og 105 hvor hver av dem utgjør den innfallende strålen med lineær konvergens langs en spesifisert akse, slik at strålen utsendt fra den andre linsen 105 besitter en fast, endelig bredde og høyde og har særskilte plasseringer respektiv bilde og fokusplanet. Linsen 104 konvergerer dens innfallende lys i en stråle som har en spesielt konstruert bredde (d.v.s. i dimensjonen perpendikulært til overflaten på fig. 1) ved punkt 112, hvor

fokusplanet til linsen 104 er ved det innbyrdes hjørnet 114.

Linsen 105 er også en sylindrisk linse virksomt rotert 90° fra orienteringen til linsen 104, slik at linsen 105 justerer høyden

til den utsendte strålen til en spesiell utstrekning ved punktet

112 (d.v.s. i den vertikale retningen på fig. 1 som vist). Fokusplanet til linsen 105 krysser punktet 112. Strålen utsendt fra

linseparet 106 har derfor bestemt utbredelse og er fokusert i

en linje ved punktet 112. I en foretrukket utførelsesform er utstrekningen av stålen ved punktet 112 tilnærmet 200 mikroner bred (loddrett på tegningen på fig. 1) og 5 mikroner høyt (verti-kalt på tegningen på fig. 1) og er hovedsakelig loddrett på den horisontale utbredelsen på fig. 1.

En hydrodynamisk fokuseringsstrømkanal 107 gjør

av celler som undersøkes passerer punktet 112 hovedsakelig en

i gangen og i hurtig rekkefølge. Prinsippet med operasjonen og celleanalysen er velkjent for fagmannen, f.eks. ved rekken av instrumenter som er vanlig i handelen. Kort sagt en omhyllings-

væske slik som f.eks. saltoppløsning blir injisert oppover fra dysene 109 og 110, som derved frembringer en konvergeringsstrøm som er definert av en kjegleformet strømningskanal 111. Den fortynnede blodprøven som skal undersøkes blir. injisert ved innløps-dysen 108 og blir ledet inn i og gjennom, strømningskanalen 111

med resultatet at cellene passerer enkeltvis punktet 112 i på-følgende rekkefølge. Dette er kjent som "hydrodynamisk fokusering" ..

Følgelig skal man ta med i vurderingen at det.

finnes en dual fokusering eller sammenfalling med punktet 112

med celler som er hydrodynamisk fokusert når de passerer ved punktet 112 og utsendt lysstråler fra linseparet 106 som er fokusert ved punket med en stråle som har utstrekninger nødven-

dig for å belyse de passerende celler. Det innfallende lyset blir spesielt overført av en celle, spesielt spredt av en celle og en liten del blir absorbert av cellen, som ventelig er omformet til andre former av energi. Ifølge prinsippene med foreliggende oppfinnelse er den mer viktige komponenten lysspredningen av cellene som ved praktisk anvendelse kan være tilnærmet en prosent av lyset som belyser cellen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse blir prinsippet

med nørkfeltmikroskopien utnyttet til å behandle lys utsendt

fra celler under undersøkingen ved punktet 112. Disse prinsippene involverer vanligvis anvendelsen av en kunstig hindring som sammenlikner stråleprofilen slik at bare spredt lys blir detek-

tert og utnyttet for analysen av cellen som forårsaker spredning.

Med dette til hensikt, er en vire eller liknende hindring 113 plassert i strålebanen, hvor størrelsen til viren 113 er den samme ved det innbyrdes skjærende punket 114 som lysstrålen.

F.eks. har det innbyrdes kryssende punktet 114 en hindring på tilnærmet 700 mikroner bredde ved strålen utsendt fra punktet 112 i foreliggende utførelsesform. Funksjonen til viren 113 blir derfor å blokkere alt lys utsendt fra linseparet 106 direkte gjennom punktet 112. Det er klart at hovedsakelig alt lys fra linseparet 106 vil bli blokkert av viren 113 når ingen celle er tilstede ved punktet 112 og at lyset utsendt av celler ved punktet 112 vil være blokkert av viren 113. Derfor vil bare alt lyset spredt av celler ved punktet 112 passere hindringen 113 til et mikroskopobjektiv 115. Mens hindringen 113 i en foretrukket ut-førelsesform er en vertikal vire,.er den i en alternativ ut-førelsesform en vertikal fotodetektor som blokkerer uspredt lys, detekterer lys slukket av celler og passeres av spredt lys til objektivet 115.

Hensikten med mikroskopobjektivet 115 er å detektere side til side spredningen av lys fra celler ved punktet 112, som hovedsakelig er alt sådant lys som er spredt. Dette lyset på sin side blir konvergert av objektivet 115 ved punktet 116, som er en åpning definert av en ellers ugjennomskinnglig skjerm 117. I en foretrukket utførelsesform er det mikroskopiske objektivet 115 et 10-20X forstørrelse, 1/4 blenderåpningsobjéktiv av vanlig kommersiell herkomst, hvor åpningen 116 er i størrel-sesorden av-det forstørrede bilde til strålen ved punktet 112.

Skjermen 117 definerer biIdéplanet til mikroskop-ob jektivet 115 og åpningen 116 deri plassert på aksen definert av punktet 112 og 114 ovenfor forklart (enten aksen er lineær eller optisk manipulert som ønsket). Konsekvensen av plasseringen av åpningen 116 i senteret til bildeplanet til objektivet 115 er at bare lys korresponderende med belyst celle ved 112 vil passere gjennom åpningen 116. Virkningen av belyste partikler, mikrobobler eller andre falske signaler i området nær punktet 112 vil derfor hovedsakelig bli blokkert av den ugjennomskinne-lige skjermen 117 og vil ikke passere til fotodetektoren 119.

Lys som passerer gjennom åpningen 116 blir til-ført til en linse 118 som frembringer diffus belysning av en fotoforsterker 119, som har sin følsomme del plassert i fokusplanet til linsen 118. Bruken av fokusplanet i stedet for billed-planet til linsen 118 tenderer til å eliminere uregelmessig-heter i følsomheten til fotoforsterkeren 119. I en.foretrukket utførelsesform er fotoforsterkeren 119 en ti-trinns S-20 lav mørkstrømsfotoforsterkér av vanlig i handelen tilgjengelig.

Lys som støter på fotoforsterkeren blir detektert og omformet til elektriske impulser som blir behandlet som ønsket for å frembringe histogrammer eller liknende som tilsvarer celler som blir undersøkt. I det vesentlige er signaler fra fotoforsterkeren 119 et analogt signal som har pulser eller topper som korresponderer med belysningen av celler enkeltvis ved punktet 112, hvor amplituden til pulsene og bredden til disse korresponderer med den fysikalske utformingen av cellene som blir undersøkt. Det er klart at utnyttelsen av den ovenfor beskrevne optiske teknikk imidlertid forårsaker signalene fra fotoforsterkeren 119 til å bli avhengig ikke bare av volumet til cellene, men også av cellebrytningen siden spredt lys blir utnyttet for å detektere cellene. Fig. 2 viser en sammenstilling av en strålespalter 202 på fig. 1. På fig. 2 er aksen til lyset vist isometrisk, passerende fra en laser 101 mot linsen 104. Utførelsen på fig. 2 utnytter tre dielektriske speiler 201, 202 og 203 som deler lysstrålen fra laseren 101 i komponentene 204 og 205.uten hensyn til polarisasjonen til strålen fra laseren 101. Betjeningen av speilene 201, 202 og 203 kan bli utført ved betraktning av rom- orienteringen derav. For å gjøre det kan man anvende et tre-dimensjonalt koordinatsystem som vist. I et slikt koordinatsystem ér speilen 201, som reflekterer deler av dens innfallende stråle til speilen 203 og sender deler av den innfallende stråle til speilen 202, hellet 45° med X-aksen og 45° med Y-aksen og 0° med Z-aksen. Speilen 203, som reflekterer deler av dens innfallende lys i retningen mot Z-aksen til fotodetekteren 103, er orientert med 45° med Y-aksen, 45° med Z-aksen og 0° med hensyn til X-aksen. Speilen 202, som sender delen av det hellende lys, men frembringer en polarisasjon-korreksjon sammenliknbar med den frembragt ved speilet 203 for strålen 204, er orientert med 45° med X-aksén, 45° med Z-aksen og 0° med Y-aksen. Strålen 204 og 205 vil derved være av proporsjonal intensitet som er uav-hengig av polarisasjons tilstanden til strålen fra 101 med strålen 204 forskjøvet fra og ortogonalt til strålen 205. Fig. 3 og 4 viser en fysikalsk fordelaktig konstruksjon for utførelsesformen på fig. 1. Som vist på fig. 4 er en 45° refleksjon anvendt ved 401 som derved sparer det totale rommet. Ellers anvender utførelsesformen på fig. 3 og 4 de spesielle fysikalske utførelsesformer til de respektive ehhter som beskrevet i forbindelse med den ovennevnte beskrivelse av utførelsesformen på fig. 1.

Det er klart at foregående beskrivelse viser illustrativt og foretrukne utførelsesformer av foreliggende opp finnelse, men at et antall alternative utførelsesformer vil være

innlysende for fagmannen uten å avvike fra hensikten og tanken med foreliggende oppfinnelse.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til analysering _av b lodceller,. karakterisert ved at den omfatter: a) belysning av respektive blodceller i en prøve, og b) utskilling av blodplater fra røde blodceller basert på parameteret til cellevolumet og c e 11 e b r v t n i nq.e n A

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte belysningstrinn omfatter: a) passering av celler ved et forutbestemt brenn-punkt mecT^en av gangen, b) frembringing av.en regulert kilde med synlig ° c) fokusering ay lyset fra nevnte/i hovedsaken normalt im& éf celles trømmen»'for å belyse i hovedsaken enkelte celler ved nevnte punkt, hvor nevnte fokuserte lysstråle har et forutbestemt tverrsnitt Ive^^ ne^^ fee^<p>^ refety..

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved .at nevnte atskillelsestrinn omfatter: a) detektering av hovedsakelig lav-vinkel, forover-spredt lys av celler ved nevnte punkt, b) blokkering av i hovedsaken alt annet lys fra nevnte Æeki±s^ Bi^ ng.SB unkt, c)' ^a^]*é«l"M «»^ av om det er en rød celle eller en blodplate som spredte det detekterte lyset basert på amplituden og varigheten <g> Hryly get fr>lik du (jt»k4a<j>.i-^.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at .névnte blokkering£*r£>iwi) omfatter plassering av en fysikalsk blokk- på tvers av lvsbanen utsendt fra nevnte bree nnpunkt, hvor nevnte blokk er plassert i fokalplanet som er dannet i fokuseringstrinnet. pt» i i nrmmwi.ii.iw. ■ i n.w wwiu«m<ihhhhiii iimj i Lmi '.i Juiij'T "

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, kairakteri - Ær sert ved at nevnte detekteringstrinn omfatter detektering av l^^jujt^e^idt fra nevnte fokuseringspunkt og ikke blo^ert^i nevnte plasseringstrTmTr^^^"^^*'

6. Fremgangsmåte til å skille blodplater fra røde blodceller i en hel blodprøve, karakterisert ved at den omfatter: a) frembringelse av fokusert belysning av indivi-duelle celler i prøven, b) skilling av lys spredt av blodplatene fra lyset spredt av røde celler ved å anvende spredt lys med et mørkt felt optisk system. I <

7. Apparat for å (aksA-ie) blodplater fra røde blod- t celler i en ffe!©^ "blodprøve, karakterisert ved at de^ omfatter: a) anordning for å frembringe en hydrodynamisk fokusert væskestrøm av nevnte prøve til et fokusområde som dimensjonsmessig imøtekommer alle typer av celler som skal undersøkes, b) anordning for å belyse nevnte fokusområde på tvers av cellestrømbanen, c) anordning for å detektere lys spredt fra celler ved nevnte fokuseringsområde med unntastefc av lys sendt^gjennom nevnte fokuseringsområde, d) anordning for å frembringe et signal som korresponderer med detektert spredt lys, hvor nevnte signal definerer respektive topper som korresponderer med fysikalske dimensjoner, og brytningskarakteristikker til respektive celler i nevnte prøver.

8. Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved at/ nevnte ariordnifig for.belysning omfatter en lyskilde og en anordning for å fokusere nevnte lys langs en akse på nevnte fokuseringsområde, hvor den fokuserte strålen ved nevnte område har forutbestemte tverrsnittsdimensjoner betegnet med a og b, og ved at nevnte anordning for å detektere omfatter en kunstig hindring på nevnte akse for å frembringe en blokkering av lys utsendt fra nevnte område og som ble utsendt gjennom nevnte område a x b.