NO764172L

NO764172L -

Info

Publication number: NO764172L
Application number: NO764172A
Authority: NO
Inventors: R Violland; A Lagasse
Original assignee: Rhone Poulenc Ind
Priority date: 1975-12-09
Filing date: 1976-12-07
Publication date: 1977-06-10
Also published as: CA1091843A; ES454016A1; AT352397B; DK149286B; DK553576A; BR7608222A; GB1578930A; DE2655551B2; FR2334698B1; DD127905A5; NL183727C; LU76343A1; NL183727B; BE849185A; DK149286C; DE2655551A1; ZA766374B; CH602810A5; JPS5269998A; SE437838B

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye hydrofile, lineære polyuretaner med høy molekylvekt og deres anvendelse som anti-redeposisjons-, anti-smuss- og anti-statiske midler, når'

de er innblandet i vaskemidler og anvendt ved vasking av tekstilgjenstander og mer spesielt slike som inneholder polyesterfibre.

Det er i det franske patentskrift 1.499.508 beskrevet polyestere inneholdense sure grupper eller polymere hydrofile grupper som kan gi anledning til en solvatisering med vannet, hvor anvendelsen som anti-redeposisjonsmiddel er spesielt effektiv. I det nevnte patentskrift beskrives spesielt polyestere som skriver seg fra polykondensering av ftalsyre med en lavere glykol og en polyoksyalkylenglykol.. Man danner da et polyestermolekyl inneholdende hydrofobe grupperinger som utgjøres av sammen-kjedinger av ftalsyre- lavere glykol og hydrofile grupperinger som skriver seg fra polyoksyalkylenglykol-gruppene. Bindingen mellom disse grupperinger sikres ved å danne en esterfunksjon ved å gå ut fra en syrefunksjon og en alkohol funksjon idet reaksjonen foregår ved en temperatur over 200°C.

De derved oppnådde produkter har en relativ viskositet mellom

1,1 og 1,5.

Med relativ viskositet forstår man forholdet mellom strømnings-tiden for et gitt volum av en oppløsning av 1 .vektprosent av polymeren i ortoklorfenol gjennom et kalibrert kapilarrør, og strømningstiden for det samme volum av ortoklorfenol gjennom det samme apparat, idet målingene foretas ved 25°C.

Det er nå lykkes å syntetisere produkter med hydrofobe og hydrofile grupperinger hvor bindingen sikres ved hjelp av en uretanfunksjon som gir de derved oppnådde polyuretaner en samling av fordelaktige egenskaper ved deres anvendelse i vaskemiddelblandinger.

Oppfinnelsen vedrører et hydrofilt og lineært polyuretan som skriver seg fra reaksjonen mell'om - 10 til 70 vektprosent av en basis-polyester hvor syretallet er lavere eller lik 3 mg KOH/g og hvor hydroksydtal1 et er lavere enn 120 mg KOH/g, og - 90 til 30 vektprosent av en prepolymer med ende-isocyanat-grupperinger, oppnådd ved reduksjon av minst en hydrofil, ikke-ionisk makrodiol, med minst et diisocyanat,

idet molforholdet NCO/OH er mellom 0,8-og 1.

- med molekylvekt slik at den relative viskositet av en oppløsning med 1 vektprosent av polymeren i ortoklorfenol er minst 2, ved 25°C.

Basis-polyesteren med ende-hydroksyl-grupper og hvor syretallet er lavere eller lik 3 kan fremstilles på i og for seg kjent måte, ved enhhvilken som helst reaksjon med polyforestring ved å gå ut fra en disyre, en av dens diestere eller dens anhydrid og minst en lavere diol som ikke gir polyesteren en markert ikke-ionisk hydrofil karakter.

Som disyrer kan man anvende alifatiske mettede eller.umettede disyrer, de aromatiske disyrer, som ravsyre, adipinsyre, korksyre, sebasinsyre, maleinsyre, fumarsyre, itakonsyre, ortoftalsyre, isoftalsyre, tereftal syre, anhydridene av disse syrer og deres diestere som metyl-, etyl-, propyl-, butyl-diesterne, etc.

Som dioler kan man anvende alifatiske glykol er som etylenglykol, dietylenglykol, og høyere homologe med en molekylvekt lavere eller lik 300, propandiol-1,2, dipropylenglykol og høyere homologe, butandiol-1,4, heksandiol-1,6, neopentylglykol, cykloalkanglykoler som f.eks. cykloheksandiol og dicykloheksandiolpropan.

Av praktiske grunner kan det i visse tilfeller, av hensyn til behandling av produktene i konsentrert oppløsning, være av interesse å meddele basispolyesteren en lite tydelig ionisk karakter. For dette innblandes under fremstillingen av polyesteren en liten mengde sulfonert disyre, idet man på kjent måte f.eks. innfører 5-sulfoisoftal syre eller dens metyl-diester i form av et av dens alkalimetallsal ter.

Generelt er forholdet mellom den molare mengde av sulfonert

disyre og den totale molare mengde av disyrer som inngår i polyestersammensetningen lavere eller lik 15%.

Foretrukne basis-polyestere som inngår i sammensetningen av polyuretanene i henhold til oppfinnelsen er dem som hovedsakelig fremstilles ved å gå ut fra tereftalsyre eller en av dens diestere. De har foretrukket en antal1smidlere molekylvekt mellom 1000 og 4000, tilsvarende et hydroksyl.tall IQHpå mellom 25 og 120 mg KOH/g.

Forpolymeren med ende-isocyanatgrupperinger fremstilles ved

å omsette minst en hydrofil ikke-ionisk makrodiol og minst et diisocyanat.

Som ikke-ionisk hydrofil makrodiol kan man anvende en polyetylenglykol hvor den antallsmidlere molekylvekt generelt utgjør mellom 300 og 6000 og foretrukket mellom 600 og 4000.

Alle organiske, aromatiske, alifatiske eller cykloalifatiske diisocyanater egner seg for anvendelse ved oppfinnelsen. Likevel anvendes noen av dem foretrukket på grunn av deres tilgjengelighet, og det dreier seg spesielt om diisocyanatene av toluen, heksametylendiisocyanat, isoforondiisocyanat, di(isocyanatofenyl)alkanene som di(isocyanatofenyl)metan, og di(isocyanatocyklbheksyl)alkanene, som di(isocyanatocykloheksyl)metan

Den molare relative mengde av diisocyanatet sem anvendes i forhold til den totale mengde av makrodiol og basis-polyester bestemmes av molekylvekten av det endelige polyuretan som man ønsker å oppnå.

Generelt er vektprosentandelen av diisocyanat i sluttproduktet mellom 2 og 15 %.

Når man generelt ønsker å oppnå et sluttprodukt med høy molekylvekt er molforholdet mellom NCO-grupperingene til den totale mengde hydroksyl-grupperinger som kommer til anvendelse meget nær 1, og da lavere enn 1. Generelt er forholdet mellom 0,8 og 1.

For fremstilling av disse polyuretaner, som er formålet for den foreliggende oppfinnelse, fremstilles ved atmosfæretrykk på den . ene side i en første reaktor basis-polyesteren ved hjelp av en kjent metode, og holdes i smeltet tilstand, og på den annen, side fremstilles i en annen reaktor den nevnte prepolymer ved å gå ut fra en hydrofil makrodiol og et diisocyanat, idet temperaturen er akkurat tilstrekkelig for å holde prepolymeren i smeltet til stand.

I denne andre reaktor er en temperatur på mellom 25 og 70°C vanligvis tilstrekkelig. Man arbeider foretrukket under nitrogenatmosfære.

Man tilsetter så prepolymeren til polyesteren og holder temperaturen mellom 150 og 200°C, idet trykket er atmosfæretrykket, inntil avsluttet reaksjon, d.v.s. inntil viskositeten blir stabil.

Hvis man disponerer et tilstrekkelig anlegg kan man gjennomføre

de forskjellige operasjoner på kontinuerlig måte. Ved hjelp av doseringspumper gjennomføres blandingen av basis-polyesteren og prepolymeren med .ende-isocyanat-grupperinger. Reaksjonen kan da avsluttes på et transportbånd som utgjøres av et material hvorpå

sluttproduktet ikke fester seg, f.eks. polytetrafluoretylen, solgt under betegnelsen "TEFLON".

Hvor -man arbeider i reaktorer er det anbefalelsesverdig, av hensyn til omrøringen og fjernelsen av produktet, ikke å overstige en viss viskositet. Med et slikt apparat kan man fremstille polymerer med en relativ viskositet, målt i en oppløsning av en vektprosent polymer, i ortoklorfenol, ved 25°C, på opptil 4.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

EKSEMPEL 1

A - Fremstilling av basis- polyester

I en reaktor fremstilles en polyester ved å gå ut fra:

Kondenseringen gjennomføres som en klassisk polyforestring med katalysator tetraisopropyl-ortotitanat.

Sluttbetingelsene for kondensering er 220°C for temperaturen og 20 mm Hg for trykket.

Det oppnås da 700 deler polyester med følgende egenskaper: Syretall (Ia) . 0,5 mg KOH/g Hydroksyltall (IU_„H) 29,9 mg KOH/g Antallsmidlere molekylvekt (Mn) 3746.

B - Fremstilling av prepolymerer med ende- isoc<y>anat- grupperinger

Man innfører i en reaktor under nitrogenatmosfære 300 deler polyetyienglykol med molekylvekt 600. Man oppvarmer til 50°C

og innfører på en gang 115,5 deler heksametylendiisocyanat.

Reaksjonen får forsette i 1 ■ time ved temperatur 70°C.

C - Fremstilling av polyuretanet

Temperaturen i reaktoren R^nedsettes til 190°C og i løpet

av omtrent 30 min. innføres innholdet av reaktoren i reaktoren R^og prepolymeren får reagere med basis-polyesteren, i omtrent 45 min., ved den samme temperatur..,

t

Det oppnås 1115,5 deler av et polyuretan med viss relativ viskositet, målt som tidligere beskrevet, på 2,05.

EKSEMPEL 2

A - Fremstilling av basis- polyester

I en reaktor R^fremstilles ved hjelp av metoden beskrevet i eksempel 1 en polyester ved å gå ut fra:

Sluttbetingelsene for kondenseringen er 240°C og et trykk på 20 mm Hg.

Det oppnås 330 deler polyester med følgende egenskaper:

B - Fremstilling av prepolymer med ende- isocyanat- grupperinger

I en reaktor R ? innføres under nitrogenatmosfære 670 deler polyetylenglykol med molekylvekt 4000 og man oppvarmer til 70 C. Det tilsettes så på en gang 58 deler toluen-diisoeyanat (kommersiell blanding av isomerer 2,4 og 2,-6 i mengdeforhold 80 henhv. 20%.).

Man lar réaksjonen fortsette i omtrent 30 min. ved temperaturen 70°C.

C - Fremstilling av polyuretanet

Man går frem som i eksempel 1 og heller prepolymeren, fremstilt

i eksempel 2-B, inn i polyesteren i eksempel 2-A. L>

Det oppnås 1058 deler av et polyuretan med relativ viskositet

målt som tidligere beskrevet på 2,1.

EKSEMPEL 3

I 250 deler polyester fremstilt som i eksempel 2-A innhelles som beskrevet i eksempel 1 en prepolymer med.ende-isocyanat-grupperinger fremstilt ved omsetning av 750 deler polyetylenglykol med molekylvekt 1500 og 109 deler toluendiisocyanat (kommersiell, blanding som beskrevet tidligere).

Det oppnås 1109 deler polyuretan med viss relativ viskositet, målt som tidligere angitt, på 2,31.

EKSEMPEL 4

A - Fremstilling av basis- polyester

Man fremstiller en polyester ved hjelp av metoden beskrevet i eksempel 1 ved å gå ut fra følgende bestanddeler:

Man avslutter polyforestringen ved 240°C under et trykk på

20 mm Hg.

Man oppnår da 250 deler av en polyester med følgende egenskaper:

B - Fremstilling av prepolymer med ende- isocyanat- grupperinger Man fremstiller prepolymeren ved å gå ut fra:

750 deler polyetylenglykol med molekylvekt 1500

111 deler toluen-diisocyanat (kommersiell blanding beskrevet tidligere).

Arbeidsbetingelsene er de samme som beskrevet i eksempel 1-B.

C - Fremstilling av polyuretanet

Man heller prepolymeren beskrevet i 4-B opp i polyesteren

fra eksempel 4-A og oppnår da lill deler av et polyuretan med relativ viskositet, målt som tidligere beskrevet, på 3.13.

EKSEMPEL 5

A - Fremstilling av basis- polyester

Man fremstiller en polyester, ved metoden beskrevet i eksempel 1, ved å gå ut fra følgende bestanddeler:

Man avslutter polyforestringen ved 240°C og under atmosfæretrykk.

Det oppnås da 250 deler polyester med følgende egenskaper:

B- Fremstilling av prepolymer med ende- isocyanat- grupperinger Man fremstiller prepolymeren ved å gå ut fra :'

3920 deler polyetylenglykol med molekylvekt 1500

575 deler toluendiisocyanat (kommersiell blanding tidigere' beskrevet).

Arbeidsbetingelsene er de samme som beskrevet i eksempel 1-B.

C - Fremstilling av polyuretan

Man heller prepolymeren beskrevet under 5-B inn i polyesteren fra eksempel 5-A og oppnår da 4745 deler av et polyuretan med relativ viskositet, målt som beskrevet tidligere, på 2,05.

Den følgende tabell oppsummerer resultatene og tillater sammenligning'av egenskapene av de oppnådde polyuretaner.

BAS IS-POLYESTERE

DMT: Dimetyltereftalat

AA: Adipinsyre

DMSIP: Natrium-5-dimetylisoeftalat-sulfonat

EG: Etylenglykol

R %: Forhold mellom molar mengde av sulfonert disyre til total molar mengde av disyrer som inngår i polyestersammensetningen.

POLYURETANER

PEG: Polyetylenglykol

HMDI: Heksametylendiisocyanat

TDI: Toluendiisocyanat

i) r: Relativ viskositet

Det er fastslått at de i det foregående beskrevne produkter er utmerkede anti-redeposisjons-/antismuss- og antistatiske midler, og de anvari.es derfor i nærvær av en vaskemiddelblanding for vasking av syntetiske fibre.

Med et anti-smussmiddel menes et produkt som.letter fjernelsen av flekker på de vevnader hvorpå midlet er påfort.

Man vet at stoffer som inneholder en storre andel av polyesterfibre har tendens til å være meget hydrofobe. Denne egenskap tillater fettflekker avsatt på vevnaden å feste seg, og det vanskeliggjor deres fjernelse. En annen velkjent ulempe med polyesterfibre er at under vaskingen kan de vaskemidler som er tilstede i vaskebadet avsette seg på nytt på vevnaden. Dessuten lades polyesterfibrene med statisk elektrisitet både når man bærer dem og under torkeoperasjonen. Et av de midler for å avhjelpe disse ulemper er på fibrene å avsette en appretur som meddeler dem en viss hydrofil karakter.

Det er konstatert at de beskrevne produkter egner seg som appretur for å gi den ettersokte hydrofile karakter til polyesterfibre hvorpå de er avsatt.

Avsetningen av produktene i henhold til oppfinnelsen kan gjennomfores på en hvilken som helst passende måte, d.v.s. spesielt ved å påfore en appretur på rå^-vevnaden ved faulardering eller pulverisering etter farginga eller på tekstilgj enstanden etter vasking av brukeren. I alle fall er det foretrukket å gjennomfore avsetningen av produktene under vaskeoperasjonene for vevnadene, d.v.s. at polyuretanene i henhold til oppfinnelsen innfores i vaskemidlene.

Innblandingen av produktene i henhold til oppfinnelsen .kan gjennomfores uansett typen av vaskemidlene enten disse er anioniske, ikkeioniske, kationiske, amfolytiske ellsc zwitter-ioniske. Blandingene inneholder generelt, ved siden av overflaté-aktive stoffer og byggere, et vist antall klasiske bestanddeler i variable-mengder. Eksempler på disse bestanddeler er midler som begunstiger skumming eller tillater styring av skummingen som polysiloksanene, mineralsalter som natriumsulfat, blekemidler alene eller i blanding med forlopere for blekemidler og anti-redeposisjonsmidler som carboksymetylcellulose så vél som små mengder parfyme, fargestoffer, fluoreserende midler og enzymer.

Innblandingen av bestanddelene kan gjennomfores på en "hvilken

som helst måte, f.eks. ved tilsetning i form av en opplosning eller emulsjon foruten_ved atomisering eller granulering av pulverformede blandinger eller i form av granuler av de nevnte blandinger.

Polyuretanene i henhold til oppfinnelsen har en elastomer

• karakter som er mer tydelig når kjeden av makrodiolen som

inngår i deres konstitusjon er lang, og det er fordelaktig å innfore et findispergert mineral for å oppnå polyuretanene i form av et pulver som lettere kan innblandes i vaskemidlene.

Passende fyllstoffer som lett dispergeres utgjores av meget

fine partikler, og har en hoy absorpsjonsevne og blandt egnede fyllstoffer kan man nevnte kaolin, silikoaluminater av natrium og silika.

o De foretrukne fyllstoffer er syntetisk silika eller silikoaluminater av natrium, produkter oppnåd ved utfelling ved hjelp av kjente metoder. Fyllstoffene er noytrale eller svakt basiske. Fyllstoffene som utgjores av elementære partikler med diameter varierende mellom 50 og 1000 Å har en spesifikk overflater målt ved hjelp av BET-metoden, på mellom 50 og 600 m /g. Videre har de nevnte fyllstoffer en porositet på 50 til 200 cc/100 g, målt ved hjelp av kvikksolv-porosimetri, og porediameterområdet varierer mellom 400 Å og 2,5

Deres oljeopptak målt ved hjelp av dioktyleftalat, er over

70 cc/100 g, som kan oppgå til 250 cc/100 g i tilfellet med silikoaluminater av natrium og 460 cc/100 g i tilfellet med silika.

Generelt kan man anvende 10 til 90 vektdeler fyllstoff for 90 til 10 vektdeler polyuretan. Foretrukket impregnerer man 40 til 70 vektdeler fyllstoff ved hjelp av 60 til 30 vektdeler av polymeren/for å oppnå et pulver som er tilstrekkelig dispergerbart i vann, uten noen gang å innfore for store mengder uopploselige bestanddeler i vaskebadet.

For å fylle polyuretanet med uorganisk element, kan man på forhånd smelte polymeren, tilsette mengden av onsket fyllstoff,

og deretter finmale det derved oppnådde produkt. I tilfellet med polymerer med en hydrofil evne tilstrekkelig til å oppnå en vandig dispersjon inneholdende 15 til 20 vektprosent av de nevnte polymerer, kan man på forhånd fremstille en opplosning eller emulsjon av de nevnte polymerer innfore mengden av onsket fyllstoff deri og deretter torke og finmale det oppnådde produkt.

Dette, er spesielt tilfellet med produkter som inneholder anioniske grupper hvor oppgaven er å lette dispergering av det vandige konsentrat.

Generelt anvendes polyuretanene i henhold til oppfinnelsen i

en mengde på 0,1 til 5 vektprosent i vaskemidlene.

Man anvender foretrukket 0,5 til 3 vektprosent polyuretaner i de nevnte blandinger.

Det er fastslått at polyuretanene i henhold til oppfinnelsen innblandet i et vaskepulver og lagret under betingelser som nærmer seg de virkelige viser en effektivitet ved vasking av syntetiske fibre som er mye storre enn de produkter som tidligere har vært kjent av fagmannen.

De etterfolgende eksempler illustrerer oppfinnelsen ytterligere ved å vise de bemerkelsesverdige egenskaper av de nevnte produkter når de anvendes som anti-redeposisjons- og antismuss-middel.

Det uorganiske fyllstoff som anvendes i eksemplene er et produkt fremstilt av Société SIFRANCE, med betegnelsen"TIX-O-SIL 38". Det

dreier seg om et syntetisk silika, oppnådd ved utfelling.

De . folgende eksempler illustrerer anvendelsen i form av pulver av polyuretanet i henhold til oppfinnelsen. Mengdene er uttrykt som vektmengder.

Eksempel 6

A - Anvendt i form av et polyuretanpulver smeltet på forhånd.

Man oppvarmer til 200°C 1000 deler "TIX-O-SIL 38" i en kulemolle, og under nitrogenatmosfære. Man tilsetter f.eks. 1000 deler polyuretan fremstilt i eks. 3 eller 4, smeltet på forhånd. Det oppnås da et findelt pulver.

B - Anvendelse i form av et pulver av polyuretan på forhånd dispergert i vann.

Man heller f.eks. 1000 deler polyuretan fremstilt i eks. 1 eller 2 ut i 4000 deler vann holdt ved en temperatur på 60°C, og under en kraftig omroring. Hele blandingen helles ut i en blandeinnretning og 1000 deler "TIX-O-SIL 38" tilsettes. Den oppnådde pasta torkes i en ventilert ovn ved 60°C for den males.

I det etterfolgende eksempel vises stabiliteten under- lagring av polyuretanene i henhold til oppfinnelsen.

Eksempel 7

Produktene i henhold til oppfinnelsen innblandes i en mengde på

3 vektprosent i folgende vaskemiddelblanding:

Produktene i henhold til oppfinnelsen tilsettes silikafyllstoff "TIX-O-SIL 38", som beskrevet tidligere. Det oppnådde pulver innblandes i det ovennevnte vaskemiddel i en blandeinnretning av fabrikat HENRY. Den oppnådde blanding lagres deretter i et skap holdt ved temperatur 40°C i 4 uker.

Stabiliteten av polyuretanenei henhold til oppfinnelsen proves deretter på folgende måte: To bånd ( 20 x 115 cm ) av polyester-bomullsduk (67/33) med refleksjon C vaskes i en automatisk vaskemaskin "Miele 421 S"

(fargeprogram - 60°C) i nærvær av 5 g/l av vaskemidlet inneholdende angjeldende polymer. Tekstilbåndene torkes deretter ved romtemperatur og kuttes opp i lapper (12 x 12 cm) hvorpå man avsetter spillolje, Spangler-smuss (se J. Am. Oil Chem. 1965-42, 723-727), tomatkonsentrat og lebestift med 6 lapper pr. type av flekker. Lappene aldres deretter i en tid av en time i et skap ved 60°C. Refleksjonen R måles på et apparat Elrépho med et filter FMY/C for spilloljen og Spangler-smusset og et filter FMX/C for tomatkonsentrat og lebestiften.

De flekkede lapper tråkles deretter fast på 10 rene bomullsremser og vaskes deretter og torkes. Man måler så deres refleksjon ..Effektiviteten av det provede produkt som antismuss-middel bedommes som prosentvis fjernelse av flekkene beregnet ved hjelp av formelen:

For hvert produkt som ble provet beregnes den midlere prosentvise fjernelse av de forskjellige flekker. Resultatene av forsokene er angitt i den folgende tabell.

PU^: Betegner polyuretanet beskrevet i eksempel "i".

X % : Betegner vektmengden av "TIX-O-SIL 38" innblandet.i polyuretanet, i forhold til 100 vektdeler blanding (fyllstoff + polyuretan) .

I : Betegner midlere prosentvis fjernelse av de forskjellige

flekker for lagring av polymeren.

F., : Betegner samme prosentvise fjernelse etter lagring av

polymeren i 4 uker ved 40°C.

Den folgende tabell viser fordelen ved hoy molekylvekt for polyuretanene i henhold til oppfinnelsen, under deres lagring. I tabellen betegner ^ r den relative viskositet av de undersokte produkter som er polyuretanet beskrevet i eks. 3 (PU) og

polyesteren beskrevet i eks. 2 i det franske patentskrift

/1.401.581 (P-E).

Det folgende eksempel viser egenskapene som antismuss-middel av polyuretanene i henhold til oppfinnelsen, anvendt i et an-ionisk vaskemiddel.

Eksempel 8

To bånd (20 x 115 cm) av polyester-bomullsduk (67/33) med refleksjon C vaskes i en automatisk vaskemaskin "Miele 421 S"

(fargeprogram - 60°C) i nærvær av 5 g/l av vaskemidlet beskrevet i eks. 7. Det undersokte produkt innfores deretter i en mengde på 3 vektprosent i forhold til den nevnte blanding. Produktene innblandes enten i form av en vandig opplosning med 5 vektprosent eller i form av et pulver. Tekstilbåndene torkes deretter ved romtemperatur og kuttes opp til lapper ( 12 x 12 cm) hvorpå man avsetter spillolje, Spangler-smuss, tomatkonsatrat og lebestift med 6 lapper pr. type flekker. Lappene aldres deretter i en time i en ovn ved 60°C. Man måler deres refleksjon R på et apparat Elirépho med et filter FMY/C for spilloljen og Spangler-smusset og et filter FMX/c for tomatkonsentratet og lebestiften.

De flekkede lapper tråkles deretter fast på 10 rene bomullsremser og vaskes deretter som tidligere og torkes. Man måler deres refleksjon R^. Effektiviteten av det undersokte produkt som anti- smussmiddel bedommes ved hjelp av prosentvis fjénnelse av flekkene beregnet ved hjelp av formelen:

For hvert undersokt produkt beregnes midlere prosentvis fjernelse av de forskjellige flekker. Forsøksresultatene er oppfort i den folgende tabell:

Konfidensintervallet forbundet med dette forsbk er 2 %;

I denne tabell ble det undersokt et polyester-polyuretan som ikke inngår i rammen for den foreliggende oppfinns Ise, betegnet med PU.

Denne polymer fremstilt ved hjelp av den generelle metode beskrevet i eksempel 1 har folgende egenskaper:

Sammensetning

Basispolyester : 22,67 vektprosent

Polyetylenglykol

M- = 1500 : 68,02 - " -

n

Toluendiisocyanat

(kommersiell

blanding) : 9,31 "

Relativ viskositet ( målt som tidligere beskrevet ); 2,63

Utgangspolyesteren ble fremstilt ved å gå ut fra 10 mol adipinsyre med 30 mol etylenglykol og hadde folgende egenskaper:

IA:0,5MgKOH/g I0H :16,5MgKOH/g Mn : 6590

I det følgende eksempel påvises egenskapene som anti-smussmiddel for produktene i henhold til oppfinnelsen anvendt i et ikke-ionisk vaskemiddel.

EKSEMPEL 9

Forsøkene gjennomføres under identiske betingelser som beskrevet i eksempel 8, men med følgende ikke-ioniske vaskemiddelblanding:

- Alkohol inneholdendelO til 12 karbonatomer og med

Resultatene av forsøkene er angitt i følgende tabell:

I det følgende eksempel vises egenskapene for produktene i henhold til oppfinnelsen som anti-redeposisjonsmiddel.

EKSEMPEL 10

lo tøystykker (12 x 12 cm) av polyester-bomullsduk (67/33) vaskes i et apparat Lini-Test (ORIGINAL HANAU) i 20 min. ved 60°C i hårdt vann (33°TH) inneholdende 0,75 g/l av følgende klassiske vaskemiddelblanding:

Man innfører i hver vaskebeholder et Spangler-smuss i en mengde på 5 promille i forhold til vekten av vaskeløsningen. Produktet i henhold til oppfinnelsen undersøkes på grunnlag av 3 vektprosent i forhold til vaskemiddelblandingen hvori det er innblandet.

Den fornyede avsetning eller redeponeringen av Spangler-smusset på .tekstilet bedømmes av verdien R for refleksjonen av det vaskede tekstil i nærvær av produktet i henhold til oppfinnelsen. Refleksjonen måles på et apparat Gardner (GARDNER INSTRUMENT). Som sammenligning har uvasket tekstil en refleksjon på 85,6.

Resultatene oppnådd med et visst antall produkter beskrevet i

det foregående er angitt i den etterfølgende tabell:

Konsidensintervallet for disse betingelser for forsøket er

1. I det etterfølgende eksempel vises egenskapene som anti-statisk middel for produktene i henhold til oppfinnelsen.

EKSEMPEL 11

To bånd (20 x 115 cm) av polyesterduk ("Dacron" type 54

TEST FABRICS INC) vaskes i eh automatisk vaskemaskin "Miele 421 S"(fargeprogram - 60°C ) i nærvær av 5 g/l av vaskemiddelblandingen beskrevet i eksempel 7. Det undersøkte produkt innføres i en mengde av 3 vektprosent i forhold til vaskemidlet hvori det er innblandet. Tekstilbåndene tørkes deretter ved omgivelsenes temperatur og klippes opp i' skiver med diameter 10 cm. Skiven-e av tekstilet kondisjoneres deretter i 24 timer i en ovn hvor temperaturen og fuktigheten er styrt (22°C. 46% relativ fuktighet). Hvert av prøvestykkene lades ved elektro-statisk innvirkning og man måler tiden for halv-utladning og tre-kvart utladning ved hjelp av et elektrostatimeter (CreusotrLoire).

Claims

1. Lineært hydrofilt polyuretan med relativ viskositet på mer enn eller lik 2, karakterisert ved at at det er dannet ved reaksjon mellom: - 10 til 70 vektprosent av en basis-polyester, oppnådd hovedsakelig fra tereftalsyre eller en av dens diestere, med hydroksyltall opptil 120 mg KOH/g og syretall opptil 3 mg KOH/g med

90 til 30 vektprosent av en prepolymer med ende-isocyanat-grupper, oppnådd ved reaksjon av minst en hydrofil ikke-ionisk makrodiol med minst et diisocyanat, idet molforholdet NCO/OH er mellom 0,8 og 1.

2. Polyuretan som angitt i krav 1, karakterisert ved at den antallsmidlere molekylvekt farpolyesteren er mellom 1000 og 4000.

3. Polyuretan som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at makrodioleh som inngår i sammensetningen av prepolymeren er en polyetylenglykol med antallsmidlere molekylvekt på mellom 300 og 6000.

4. Polyuretan som angitt i krav 3, karakterisert ved at den antallsmidlere molekylvekt av polyetylenglykolen er mellom 600 og 4000.

5. Polyuretan som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at det diisicyanat som inngår i sammensetningen av prepolymeren er valgt fra gruppen som utgjøres av heksametylendiisicyanat, toluendiisocyanat, di(isocyanato-fenyDmetan og isoforondiisocyanat.

6 . Polyuretan som angitt i krav 5, karakterisert ved at mengden av diisocyanat som anvendes utgjør mellom 2 og 15 vektprosent i forhold til polyuretanet.

7. Polyuretan som angitt i krav 1 - -6, karakterisert ved at basis-polyesteren oppnås hovedsakelig ved å gå ut fra tereftalsyre (eller dens diestere), og minst en lettere mettet diol valgt fra gruppen bestående av etylenglykol, dietylenglykol og høyere homologer med molekylvekt opptil 300, butaridiol-1,4 og propandiol-1,2.

8. Polyuretan som angitt i krav 7, karakterisert ved at basis-polyesteren oppnås ved å gå ut fra en blanding av tereftalsyre eller en av dens diestere og adipinsyre eller en av dens diestere.

9. Polyuretan som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at ved fremstillingen av basispolyesteren innfører man sulfoisoftal syre eller dens metyl diester, i form av et av dens alkalimetallsal ter , idet molforholdet mellom sulfonert disyre og den totale molmengde av disyrer som inngår i polyestersammensetningen- er lavere enn eller lik 15 %.