NO763473L

NO763473L -

Info

Publication number: NO763473L
Application number: NO763473A
Authority: NO
Inventors: R J Ponsford; T T Howarth
Original assignee: Beecham Group Ltd
Priority date: 1975-10-13
Filing date: 1976-10-12
Publication date: 1977-04-14
Also published as: ES452362A1; IE44295B1; PT65622B; IE44295L; NO833842L; US4228174A; DE2646004A1; JPS5268195A; FI64162C; IL50514A; NO833841L; SE440080B; PT65622A; AU1803376A; IL50514A0; SE8005662L; NL7611286A; NZ182046A; CA1081699A; YU251676A

Description

Oppfinnelsen vedrører Ø-laktam-holdige forbindelser,

fremstilling av slike og preparater som inneholder dem.

Belgisk patent nr. 827926 beskriver blant annet klavulansyre og dens salter og estere, idet substansen klavulansyre har formelen (I):

Klavulansyre og dens salter og estere er istand til å inhibere 0-laktamaser fra et bakterieområde og er på grunn av denne nyttige egenskap istand til å forsterke effektiviteten til penicilliner og cefalosporiner mot mange gram-positive og gram-negative bakterier. Det er nå oppdaget at visse derivater av klavulansyre også er i besittelse av nyttig antibakteriell og Ø-laktamase-inhiberende aktivitet.

Følgelig tilveiebringer oppfinnelsen etere av formelen

(II)«

hvor R er en inert organisk gruppe med opp til 18 karbonatomer, og A er en slik gruppe at CO^A representerer en karboksylsyregruppe eller et salt eller en ester derav.

Egnede inerte organiske grupper R for innlemmelse i forbindelsene av formel (II) inkluderer hydrokarbongrupper og hydrokarbongrupper som er inert substituert med halogen, eter, acyloksy, acyl, ester, karboksyl eller saltdannet karboksyl, hydroksyl, nitroY cyåno, amino og substituert amino og lågnende slik at egnede grupper R inkluderer hydrokarbon og hydrokarbon som er substituert med halogen og/eller grupper av sub-formlene OR1, OH, OCOR1, CO.R1, COjR1, NR^CO.R1, HR^CO^1, SOR1, SOjR1. NH2, NR^R<2>, N02, CN eller CO.NR<3>!*<2>hvor R1 er en hydrokarbongruppe med opp til 8 karbonatomer, og R<2>er en hydrokarbongruppe med opp til 4 karbonatomer.

Slik det her brukes, inkluderer betegnelsen "hydrokarbon<M>alkyl-, alkenyl- og alkynylgrupper og slike grupper som er substituert med fenylelier hydrokarbonsubstituerte fenylgrupper og lignende.

Egnede inerte organiske grupper R for innlemmelse i forbindelsene av formel (II) inkluderer hydrokarbongrupper og hydro-karbongr upper som er inert substituert med halogen og/eller grupper av sub-formlene QR<1>, O.COR<1>, CO.R1, COjR1 hvor R1 er

en hydrokarbongruppe med opp til 8 karbonatomer.

R1 er helst en alkylgruppe med 1-4 karbonatoraer eller en feny1- eller benzylgruppe. En foretrukken gruppe R<1>er raetyl-gruppen. En foretrukken gruppe R 2 er metylgruppen. En ytterligere egnet sub-gruppe av forbindelser av formel (II) er slike hvor R er en gruppe CR*R5R^ hvor R4 og R<5>uavhengig

av hverandre er alkylgrupper med opp tii 3 karbonatoraer eller en fenylgruppe som eventuelt er substituert med halogen eller en

7 7 7

gruppe av formel R eller OR hvor R er en alkylgruppe med opp til 3 karbonatomer f og R 6er et hydrogenatom eller en alkylgruppe med opp til 3 karbonatoraer eller en fenylgruppe som eventuelt er substituert med halogen eller en gruppe av formel R 8 eller OR 8 hvor R 8er en alkylgruppe med opp til 3 karbonatoraer. Visse spesielt egnede forbindelser i henhold til oppfinnelsen som er i besittelse av spesielt god aktivitet overfor visse/3-rlaktamase-produserande stammer av Staphylococcus aureus

9 9

inkluderer slike hvor R er gruppe CH2R hvor R er en naftyl-, feny1- eller fenylgruppe som er substituert med halogen eller en gruppe R<10>eller OR<10>hvor R<10>er en alkylgruppe med opp til 3 karbonatomer

Slik det her brukes, betyr betegnelsen "inert substituert" at innlemmelse av subetituenten ikke produserer noen iboende ustabil forbindelse som ikke kan anvendes som et legemiddel.

Egnede grupper A inkluderer hydrogen og saltdannende ioner, for eksempel litium, natrium, kalium, kalsium, magnesium,

ammonium og konvensjonelle substituerte ammoniumioner, for eksempel monoalkylaminer, dialkylaminer, trialkylaminer (for eksempel trimetyl eller trietylammonium), kvaternore alkylaminer og lignende;

Spesielt egnede forbindelser i henhold til oppfinnelsen inkluderer forbindelsene av formel (II) hvor A representerer et litium-, natrium- eller kaliumion, spesielt natrium eller kalium og fortrinnsvis natrium.

. Egnede estere av forbindelsene av formel (II) inkluderer dem av formlene (lii) og (IV) t

hvor R er som definert med hensyn til formel (II) og A er en alkylgruppe med 1 - 8 karbonatomer som eventuelt er substituert méd halogen eller en gruppe av formel OA 4 , OCOA 4 , SA 4 , SO-A<4>

■' 4* " ■ 2 • hvor A er en hydrokarbongruppe med opp til 6 karbonatomer t A

er et hydrogenatom, en alkylgruppe med opp til 4 karbonatomer eller en fenylgruppe som eventuelt er substituert med halogen eller med en gruppe A eller OA hvor A er en alkylgruppe med opp tii 6 karbonatomer» og A 3 er en fenylgruppe som eventuelt er substituert med halogen eller med en gruppe A 5 eller OA 5 hvor A^ er en alkylgruppe.. Estere i henhold til oppfinnelsen er fortrinnsvis hydrolyserbare in-vivo. Egnede estere inkluderer dem som er beskrevet i belgisk patentskrift nr. 827926 som hydrolyserbare in-vivo når de er knyttet til klavulansyre. Spesielt egnede in-vivo hydrolyserbaré estere inkluderer acetoksymetyl, o-acetoksy-etyl, pivaloyloksymetyl, ftalidyl, etoksykarbonyloksymetyl, etoksykarbohyloksyétyl og lignende.

Benzylestere av forbindelsene av formel (II) er spesielt nyttige hydro<g>enol<y>serbareestere.

De ovennevnte eaterandeler er også egnet for innlemmelse i forbindelsene av formlene (V) - (IX) som skal be-skrives i det følgende.

En ytterligere, spesielt egnet gruppe av forbindelser i henhold til oppfinnelsen er den som har formel (V)t

og salter og estere derav, hvor R er en hydrokarbongruppe med 1-8 karbonatomer som eventuelt er inert substituert med halogen og/eller OR 12 , OCOR 12 , CO.R 12 eller OH hvor R 12 er en alkylgruppe med 1-4 karbonatomer.

R<11>er helst en alkylengruppe med 1-4 karbonatomer, en fenylengruppe eller en alkylengruppe med 1-4 karbonatomer som er substituert med en fenyl- eller fenylengruppe.

R<11>er fortrinnsvis en alkylengruppe med 1-4 karbonatomer, for eksempel gruppen - CH2- eller -CH2.CH2~.

En spesielt egnet gruppe av forbindelser av formel (V) er de som har formel (VI):

12

og salter og estere derav, hvor R er en alkylengruppe med 1-4

13

karbonatomer, og R er et hydrogenatom eller en alkylgruppe med 1-4 karbonatomer eller en alkylgruppe med 1-4 karbonatomer som er substituert med en fenylgruppe.

12

R er fortrinnsvis en -CH2- eller -CH2.CH2-gruppe.

Forbindelsene av formel (VI) er helst i form av en farmasøytisk akseptabelt salt.

En ytterligere, spesielt egnet gruppe av forbindelser

i henhold til oppfinnelsen er dem som har formel (VII):

14

og salter og estere derav, hvor R er en toverdig hydrokarbongruppe med 2-8 karbonatomer; R<15>er et hydrogenatom eller en alkylgruppe med 1-4 karbonatomer, og R<16>er et hydrogenatom eller

17 17 17 17

en gruppe R , CO.R eller CO^R hvor R er en alkylgruppe med 1-4 karbonatomer som eventuelt er substituert med en fenylgruppe.

14

R er helst en alkylengruppe med 2-4 karbonatomer,

en fenylengruppe eller en alkylengruppe med 2-4 karbonatomer som er substituert med en fenyl- eller fenylengruppe.

En ytterligere , spesielt egnet gruppe av forbindelser

i henhold til oppfinnelsen er slike som har formel (vill)t

18 hvor A er som definert med hensyn til formel (II), og R er

18

en slik gruppe at CH2R er en gruppe R som definert med hensyn til formel (II).

Spesielt egnede forbindelser av formel (VIII) inkluderer salter og estere av de ovenfor beskrevne typer.

Spesielt gunstige forbindelser av formel (VIII) inkluderer dem som har formel (IX) s

og farmasøytisk akseptable salter derav, hvor R 19 er en alkylgruppe med 1-4 karbonatomer eller en fenylgruppe eller én av de forannevnte grupper som er substituert med en karboksylsyre-19

gruppe eller et salt eller en ^-alkylester eller R er en

karboksylsyregruppe eller et salt eller en C^^-alkylester derav. Estere av forbindelsene av formel (IX) er også gunstige

forbindelser i henhold til oppfinnelsen.spesielt når de er hydrolyserbare in vivb.

Oppfinnelsen tilveiebringer også farmasøytiske preparater som omfatter en forbindelse i henhold til oppfinnelsen og en farmasøytisk akseptabel borer.

Preparatene i henhold til oppfinnelsen inkluderer dem som har en form som er tilpasset for oral, topisk eller parenteral bruk og kan anvendes for behandling av infeksjon hos pattedyr, inklusive mennesket.

Egnede former av preparatene i henhold til oppfinnelsen inkluderer tabletter, kapsler, kremer, sirupper, suspensjoner, løsninger, rekonatituerbare pulvere og sterilerformer som er egnet for injeksjon eller infusjon. Slike preparater kan inneholde konvensjonelle farmasøytisk akseptable materialer, for eksempel fortynningcmidler, bindemidler, farvemidler, aroma-stoffer, konserveringsmidler, desintegrerende midler og lignende i overensstemmelse med konvensjone1 farmasøytisk praksis slik som fagmannen på området når det gjelder resepter for antibiotika er vel underforstått med.

Injiserbare eller infuserbare preparater av salter av en forbindelse av formel (II) er spesielt egnet da høye vevnivåer av en forbindelse jav formel (II) kan opptre etter administrering ved injeksjon eller infusjon. Derfor omfatter ett foretrukket preparat-aspekt i henhold til oppfinnelsen et salt av en forbindelse av formel (II) i steril form.

Enhetsdosepreparater som omfatter en forbindelse av formel (II) eller jet salt eller en ester derav tilpasset for oral administrering utgjør et ytterligere foretrukket preparat-aspekt i henhold til oppfinnelsen.

Forbindelsen av formel (II) eller dens salt eller ester kan være til stede preparatet som eneste terapeutiske middel eller kan vare til stede sammen med andre terapeutiske midler, for eksempel et jS-laktam-antibiotikum. Egnede/9-laktam-antibiotika for innlemmelse i preparatene i henhold til oppfinnelsen inkluderer benzyIpenicillin, fenoksymetyIpenicillin, carbenicillin, azidocillin, propicillin, ampicillin, amoxycillin, epicillin, ticarcillin, cycllacillin, cefatriazin, pirbenicillin, o-sulfonyl-oksybenzyIpenicillin, cefaloridin, cefalotin, cefazolin, cefalexin, cefoxitin, cefacetril, cefamandol-nafat, cefapirin, cefradin, 4-hydroksy-cefalexin, cefaparol, cefaloglycin, og andre velkjente penicilliner og cefalosporiner eller pro-droger for elike, for eksempel hetacillin, metampicillin, 4-acetoksyampicillin, acetoksymetyl, etoksykarbonyloksymetyl-, pivaloyloksyaretyl- eller ftalidyleeterne av benzyIpenicillin, ampiciHin, amoxyclllin eller cefaloglycin eller fenyl-, tolyl- eller indanyl- a-esterne av carbenicillin eller ticarcillin eller lignende. Slike forbindelser anvendes hyppig i form av et salt eller hydrat.

Naturligvis, hvis penicillinet eller cefalosporinet som er til stede i preparatet ikke er egnet for oral administrering, så vil preparatet bli tilpasset for parenteral administrering.

Ved tilstedeværelse i et farmasøytisk preparat sammen

med/9-laktam-antibiotikum, kan forholdet mellom en forbindelse av formel (II) eller dens salt eller ester og /3-laktam-antibiotikum variere over et vidt område, for eksempel 10il til 1:3, og kan fordelaktig være fra 5ti til 1:2, for eksempel 3ti til lei.

Den totale mengde av antibakterielle midler som er til stede i enhver enhetsdoseform vil normalt ligge mellom 50 og 1500 mg og vil vanligvis ligge mellom 100 og 1000 mg.

Preparater i henhold til oppfinnelsen kan anvendes for behandling av infeksjoner på blant annet åndedrettsveiene, urin-veiene og de bløte vev og ved mastitis hos kveg.

Normalt vil mellom 50 og 3000 mg av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen bli administrert hver dag under behandlingen, men mer vanlig vil mellom 100 og 1000 mg av forbindelsene i henhold til oppfinnelsen bli administrert pr. dag, for eksempel som 1-6 doser, mer vanlig 2-4 doser.

Penicillinet eller cefalosporinet i synergistiske preparater i henhold til oppfinnelsen vil normalt vare til stede med opp til eller tilnærmet den mengde som de konvensjoneltcbrukes i.

Spesielt gunstige preparater i henhold til oppfinnelsen vil inneholde 150 - 1000 mg av amoxyclllin, ampicillin eller en pro-droge for dette og 50 - 500 rag av en forbindelse av formel (II) eller et salt eller en in-vivo hydrolyserbar ester derav og mer egnet 200 - 500 mg av amoxyclllin, ampicillin eller en pro-droge for dette og 50 - 250 mg av en forbindelse av formel (II) eller et salt eller en in-vivo hydrolyserbar ester derav.

De materialer som er til stede i slike preparater, kan

om nødvendig være hydratisert, for eksempel kan ampicillin-trihydrat eller amoxycillin-trihydrat anvendes. Vektene av

antibiotikaene i slike preparater er uttrykt på basis av antibiotikum som teoretisk er tilgjengelig fra preparatet, og ikke på basis av vekten av pro-droget.

Oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel (XI) som definert ovenfor, hvilken fremgangsmåte omfatter foretring av en ester av clavulan-syre og deretter, om Ønskes, utbytting av éstergruppen med en karboksylsyregruppe eller et salt eller en alternativ ester derav, ved metoder som er kjent i og for seg. Normalt finner foretringsreaksjonen sted på en ester av klavulansyre som er lett hydrogenolyserbar til morsyren,

for eksempel benzylesteren eller dens kjemiske ekvivalent.

Estere innen formel (IX) kan fremstilles ved omsetning av en alkohol av formel (X):

hvor R er som definert med hensyn til formel (II) med den tilsvarende ester av en forbindelse av formel (I) i nærvær av en

Lewis-syrekatalysator, for eksempel bortrifiuorid eller dens ekvivalent, for eksempel et bortrifluorideterat, for eksempel BF3.0(C2H5)2.

Ovenstående reaksjon finner normalt sted i et løsnings-middel som er inert under reaksjonsbetingeIsene, for eksempel kloroform, diklorraetan, tetrahydrofuran eller dioksan, ved nedsatt eller ikké-forhØyet temperatur, for eksempel fra -80°C til +30°C, og fortrinnsvis ved nedsatt temperatur, for eksempel fra

-50°C til 0°C, gjerne ved ca. -30°C. En alternativ form av denne fremgangsmåte for fremstilling av estere innen formel (II) omfatter omsetning av en alkohol av , . formel (X) i

hvor R er som definert med hensyn til formel (II), med den tilsvarende ester av klavulansyre hvor hydroksylgruppen er maskert8lik at forbindelsen har formel (XI):

2o 'j

hvor R er en C^g-ålkylgruppe som eventuelt er inert substituert med ett eller flere halogenatomer, og C02A° er en estergruppe, i nærvær av en Lewis-syre.

Betingelsene for denne reaksjon er lik dem som er angitt ovenfor for omsetningen av forbindelsen av formel (X) med en ester av forbindelse^ av formel (I).

Forbindelsene av formel (XI) kan fremstilles som beskrevet i belgisk patentskrift nr. 834645, dvs. ved omsetning

i

av en forbindelse av formelt

■■■!-■ . : ■

eller et reaktivt acyleringsderivat derav, med den tilsvarende v ester av klavulansyre.

Estere inriert formelen (II) hvor R er en gruppe av formel CH2R 18 hvor R 18 er;en rest av gruppen R, kan fremstilles ved omsetning av den tilsvarende ester av klavulansyre med et diazo-18

alkan av formel N2 * CHR .

Mest egnet :finner denne reaksjon sted i nærvær av bor-trif luorid. x

Slike reaksjoner vil finne sted i et inert løsningsmiddel, for eksempel tetrah^drofuran eller lignende, ved en ikke-ekstrem temperatur, for eksempel fra -30°C til 22°C.

Den foretrukne metode for fremstilling av estere innen formel (II) omfatter omsetning av den tilsvarende ester.av klavulansyre med e& forbindelse av formel (XII):

21

hvor R er en gruppe innen definisjonen for R som er ureaktiv overfor diazoforbindeIser.

Egnede grupperR<21>inkluderer alkyl-, alkenyl-, aryl-eller aralkylgrupper med opp til 18 karbonatomer som er inert substituert, for eksempel med halogen. Spesielt egnede grupper inkluderer hydrokarbongrupper med opp til 18 karbonatomer. Foretruknegrupper R er formel CH.-R hvor R er resten i R -gruppe-.

Mest eghét og normalt finner ovennevnte reaksjonssted i nærvær av en Lewis-syre-katalysator.

Den foretrukne Lewis-syre-katalysator er bortrifluorid eller dens ekvivalent, for eksempel et bor tr ifluorid-e terat, for eksempel BF3.0(C2H5)2.

Ovennevnte reaksjon finner normalt sted i et løsnings-middel som er inert under reaksjonsbetingelsene, for eksempel kloroform, diklormetan, tetrahydrofuran, dioksan eller lignende.

Reaksjonen finner helst sted ved nedsatt eller ikke-forhøyet temperatur, for eksempel ved -80°C til +30°C, og fortrinnsvis ved nedsatt temperatur, for eksempel fra -30°C til +10°C. Søkeren har funnet en egnet temperatur for utførelse av reaksjonen og ligge på ca. -20°C til 0°C.

Salter innen formel (II) kan fremstilles av estere innen formel (II) ved meget mild basisk hydrolyse, for eksempel ved hydrolyse i en vandig løsning som holdes på pH 7 - 9 ved langsom tilsetning av base.

Syrer og salter innen formel (II) kan fremstilles fra hydrogenolyserbare estere innen formel (II) ved hydrogenering under anvendelse av et middels eller lavt trykk av hydrogen i nærvær av en overgangsmetall-katalysator.

Palladium, for eksempel 10 % palladium på trekull, har vist seg å være et spesielt nyttig katalysator. Søkeren har funnet at et egnet vektforhold mellom vekten av 10 % palladium på trekull og vekten av eter er 1*3.

Hydrogeneringsreaksjonen finner fortrinnsvis sted i en løsning i et løsningsmiddel som består av eller inneholder tetra-hydrof ur an.

Egnede hydrogenolyserbare estere inkluderer dem som har formel (IV) som definert ovenfor. En foretrukken hydrogenolyserbar ester er benzylesteren.

Hvis en base, for ekéempel natriumhydrogenkarbonat, kalium-hydrogenkarbonat, litiurokarbonat, kalsiumkarbonat eller lignende, inkluderes i reaksjonsblandingen, som er den resulterende forbindelse i form av et salt. Hvis ingen slik base inkluderes, er produktet i form av den frie syre.

Syrer innen formel (II) kan også fremstilles ved omhyggelig surgjØring av det tilsvarende natrium- eller et lignende salt.

Av ovenstående koiamentarer vil det forstås at oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsene av formel (II) hvor CO^A ér en karboksylsyre eller et salt derav, hvorved fremgangsmåten omfatter deforestring av en tilsvarende forbindelse av formel (II) hvor C02A er en estergruppe.

De forbindelser av formel (II) som inneholder en relativt reaktiv gruppe, for eksempel en amino-, karboksylsyre- eller hydroksylgruppe, kan fremstilles ved de tidligere beskrevne prosesser hvis gruppen beskyttes under kondensasjonsreaksjonen.

Egnede beskyttende grupper inkluderer benzyloksykarbony1-derivater for amino- eller hydroksylgrupper, og benzylestere for karboksylgrupper. Slike beskyttende grupper kan fjernes ved hydrogenering på konvensjonell måte.

Estere innen formel (II) kan fremstilles ved omsetning av et tilsvarende salt, for eksempel et alkalimetallsalt innen formel (II), med et forestringsmiddel, for eksempel et halogenid eller en aktiv ester, for eksempel et klorid, bromid, jodid, metansulfonat, toluensulfonat eller lignende, eller ved omsetning av en syre innen formel (II) med en diazoforbindelse. Slike reaksjoner skrider frem under konvensjonelle betingelser.

Således tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsene av formel (II) hvor C02A er en estergruppe, hvorved fremgangsmåten omfatter forestring av den tilsvarende forbindelse av formel (II) hvor C02A er en karboksylsyregruppe eller et salt derav.

Normalt og fortrinnsvis er fremgangsmåtene i henhold til oppfinnelsen tilpasset for fremstilling av de forbindelser av formlene (II) - (IX) som ovenfor er beskrevet som foretrukne forbindelser i henhold til oppfinnelsen.

Esterne innen formel (II) kan også fremstilles ved foretring av den tilsvarende ester av klavulansyre ved omsetning med en forbindelse av formel (XIII):

hvor Q er en gruppe som er lett forskyvbar av en elektronrik gruppe.

Q er gjerne et klor-, brom- eller jodatom eller en aktiv ester, for eksempel et metansulfon, toluensulfonat eller en kjemisk ekvivalent av disse. Mest egnet er Q - R en gruppe

18 18

av formel Q - CH2R hvor R er som tidligere definert.

Normalt utføres reaksjonen i nærvær av en ayreakseptor, for eksempel kollidin, dicykloheksylamin eller lignende.

[Fremstillingen av diazoforbindelser er beskrevet i Kouben-Weyl, Methoden der Organischen Chemie, bind 10/4, 4.

utgave.)

Følgende eksempler er illustrerende for oppfinnelsen:

Eksempel 1

Fremstilling av metylklavulanyl- O- metyleter

1,5 g benzylklavulanat (el) i 10 ml metanol ble hydro-gener t over 10 % palladium på 0,4 g trekull i 1/2 time ved om-gi veIsetemperatur og -trykk. Løsningen ble filtrert gjennom

"Celite" og behandlet med en løsning av diazometan i eter ved 0°C.

Løsningen fikk henstå ved 0°C natten over, løsn<i>n<g>smidlet ble

fordampet og oljekromatografert på silikagel slik at man fikk det annet, eluerte råprodukt (e2) (35 mg). Re-kromatografi ga tittelproduktet som en farveløs olje (15 mg). I.r. (CHCl3)t 1800, 1750, 1695 caf1;

H.ra.r. (CDCl3)s 3,03 (1H, dd, J 17Hz, J' 1Hz, 60-CH),

3,53 (1H, dd, J 17Hz, J' 2,5Hz, 6g<->CH), 3,31 (3H, s, OOHj), 3,79 (3H, s, COjCHj), 4.03 (2H. d, J 7Hz, CHjOCHg), 4,88 (1H, brt, J 7Hz, olefinisk Cff), 5,08 (1H, m, 3-CH), 5,70 é (1H, dd,

J 2,5Hz, J' 2,5Hz, 5-CH).

De tilnærmede Ø-laktamase-inhiberende I5Q-verdier i ^ug/ml for (e2) var som følger:

I

It

Eksempel 2 •

Fremstilling av benzylklayulanyl- O- metyleter

i 1

300 mg benzylklavulanat (el) ble oppløst i 25 ml tørt ; metylendiklorid og avkjølt til 0°C. 5 dråper bortrifluorid-

/eterat ble tilsatt ved 0 0, fulgt av en løsning av diazometan i eter. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time og vasket / med 3 % natriumbikarbonatløsning (2 x 25 ml). Den organiske fase ble tørket over magn^siumsulfat og fordampets kromatografisk / rensning ga tittelforbind^Isen (e3) (66 mg).

I I.r. (CHC13)* 1800, 1745, 1695 cm'1i

N.m.r. (CDCl3)t 3,10 (IflL d, J 17Hz, 60-CH) , 3,35 (3H, s, 0CH3), 3,60 (1H, dd, J 17Hz, J' 2,5Hz, 6a- CH), 4,12 (2H, d,

J 8Hz, CH2OCH3) ; 4,94 (IK, t, J 8Hz, °CH-CH2>, 5,24 (1H,

br.s, 3-CH), 5,32 (2H, s, C02CH2Pb), 5,62 (1H, d, J 2,5Hz, 5-CH), ?,51é (5H, s, C02CH2Ph).

De tilnærmede ^laktamase-inhiberende I5Q-verdier i^ug/ml for (e3) var som følgers;

Eksempel 3

Fremstilling av natrium- klavulanyl- O- metyleter

30 mg av eteren (e3) ble oppløst i 3 ml tetrahydrofuran, og 10 mg 10 % palladium på trekull ble tilsatt. Løsningen ble hydrogenert ved omgivelsestemperatur og -trykk i 15 minutter, filtrert og tilsatt 8,4 mg natriumbikarbonat i 0,5 ral vann. Løsningsmidlet ble fordampet slik at man fikk natriumsaltet (e4) som et amorft, fast stoff etter utgnidning med 15 mg eter. I.r. (KBr-tablett): 1790, 1690, 1615 cm"1» N.m.r. (D20)* 3,07 (1H, d, J 17Hz, 6/3-CH) , 3,27 (3H. s, 0CH3), 3,54 (1H, dd, J 17Hz, J' 2,5Hz, 6æ-CH) , 4,04 <2H, d, J 8Hz, CH2OCH3), 4,87 (1H, t, J 8Hz, »CH-CH2). 4,93 (lH, S, 3-CH), 5,69 å (1H, d, J 2,5Hz, 5-CH). De tilnærmede ø-laktamase-inhiberende Ig^-verdier i /ug/ml for (e4) var som følger t

Eksempel 4

Fremstilling av metvlklavulanyl- O- benzyleter

300 mg benzylklavulanat (el) i 25 ml metylenklorid ble avkjølt til -30°C og behandlet med 5 dråper bortrifluorid-eterat, fulgt av en løsning av diazotoluen i eter. Løsningen ble omrørt ved -30°C i 1 time og vasket med 3 % natriumbikarbonatløsning (3 x 25 ml). Den organiske fase ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet slik at man etter kromatografering fikk rått

benzyl-3-(2-benzyloksyetyliden)-7-okso-4-oksa-l-aza-bicyklo[3,2,0)-heptan-2-karboksylat (e5) (150 mg) som en olje. Oljen ble opp-løst i 5 ml tetrahydrofuran og hydrogenert ved omgivelsestemperatur og -trykk over 10 % Pd/C (20 mg) i 20 minutter. Løsningen ble filtrert og behandlet med en løsning av diazometan i eter ved 0°C. Fordampning av løsningsmidlet og kromatografering ga tittelproduktet (e5) (30 mg) som en farveløs olje.

I.r. (CHC13)j 1800, 1750, 1695 cm"<1>»

N.m.r. (CDC13): 3,12 (la, d, J 17Hz, 6/3-CH). 3,62 (1H, dd,

J 17Hz, J' 2,5Hz, 6a-CH) , 3,89 (3H, s, C02CH3), 4,25°(2H,

d, J 8Hz, =CH-CH20), 4,61 (2H, s, OCHgPh), 5,02 (1H, br.t.,

J 8Hz, =CH-CH2), 5,18 (1H, m, 3-CH), 5,82 (1H, d, J 2,5Hz,

5-CH), 7,49^ (5H, S, OCH^)?

[a]* 0 +15° (c<=>1,37?MeOH).

Antibakteriell aktivitet in vitro (yug/ml)

Ø-laktamase-inhibering I5Q(^ug/ml)

Eksempel 5

Fremstilling av natriumklavulanyl- O- benzvleter

150 mg rått benzy1-3-(2-benzyletyliden)-7-okso-4-oksa-1-azabicyklo[3,2,0]heptan-2-karboksylat (el) ble oppløst i 5 ml tetrahydrofuran og hydrogenert ved omgivelsestemperatur og -trykk over 20 mg 10 % Pd/C i 20 minutter. Løsningen ble filtrert og behandlet med 15 mg natriumbikarbonat i 1 ml vann. Løsnings-midlet ble fordampet og resten tatt opp i 10 ml vann og vasket med etylacetat (3 x 10 ml). Vannfasen ble inndampet slik at man fikk det ønskede natriumsalt som et amorft, fast stoff etter

utgnidning med eter (e6) (35 mg).

I.r. (KBr): 1790, 1690, 1615 cm<*>"<1>;

N.m.r. (D20): 3,09 (1H, d, J 17Hz, 6/3-CH) . 3.59 (1H, dd,

J 17Hz, J' 2,5az, 6ffi-CH) , 4,20 (2H, d, J 8Hz, -CH-CEUO) ,

4,40 (2H, s, OCHgPh) , 4,97 (Ul, br.t. , J 8Hz, -CH-Ci^O), 4,99 (1H, ro, 3-CH). 5,74 (1H, d, J 2,5Hz, 5-CH), 7,42 0 (5H,

Si 0CH„Ph)i

(&]20 = +22,5°(c■*» 1,15; 50 % vandig MeOH).

Antibakteriell aktivitet ln vitro (^ ug/ ml)

ff- laktamase- inhibering IgQ ( yug/ ml)

Eksempel 6

Fremstilling av benzylklavulanyl[ etoksykarbonvlmetvlleter

1,44 g benzylklavulanat (el) ble oppløst i 100 ml tørt metylendiklorid, og bortrifluorid-eterat (25 dråper; 0,3 ml) ble tilsatt ved -30°C. Etyldiazoacetat (2,90 g; 5 ekvivalenter) i 10 ml.metylendiklorid ble tilsatt dråpevis i løpet av 1/2 time og blandingen omrørt ved -30°C til -10°C i 1 time. Løsningen ble vasket med 3 % natriumbikarbonat»løsning (3 x 50 ral) og tørket over magnesiuorsulfat. Løsningsmidlet ble fordampet ved romtemperatur og resten kromatografert slik at man fikk tittelforbindelsen (e7) som en farveløs olje (600 mg). I.r. (CHC13)j 1800, 1745, 1695 cm"<1>;

N.nur. (CDC13): 1,29 (3H, t, J 8H2, -C02CH2CH3). 3,00 (1H, d, J 17HZ, 6/3-CH) , 3,50 (1H, dd, J 17Hz,J' 2,5 Hz, 6o-CH) , 3,97 (2H, s, CH2C02Et), 3,90 til 4,50 (4H, komplekst mønster, =»CH-CH2og C0 2CH2CH3) , 4,79 (1H, t, J8Hz, =CH-CH2) , 5,14 (1H, brs, 3-CH), 5,23 (2H,8, COgGHgPh) , 5.72 (1H, d,

2,5Hz, 5-CH), 7,37 £ (5H, s, CQ2CH2Ph).

[a]<21>« +35,3° (c =1,29? MeOH). De tilnærmede /Sf-laktamase-inhiberende lg0-verdier i /ug/ml for (e7) var som følgers

Antibakteriell aktivitet in vitro (^ ug/ ml) Eksempel 7 Fremstilling av natrium- klåvulanyltetoksykarbonylmetylleter

Esteren (e7) (188 mg) ble oppløst i 5 ml tørt tetrahydrofuran, og 65 mg 10 % Pd/C ble tilsatt. Løsningen ble hydrogenert ved omgivelsestemperatur og -trykk i 15 minutter, løsningen ble filtrert gjennom kiselgur, og 42 ag natriumbikarbonat i 1 ml vann ble tilsatt. Løsningsmidlet ble fordampet og resten krommtografert på silikagel under eluering med butanol/etanol/vann, 4/1/1. Utgnidning av produktet med eter ga natriumsaltet som et amorft, fast stoff (e8) (95 mg).

I.r. (KBr)s 1790, 1740, 1690, 1600 cm""<1>»

N.m.r. (D20)i 1,27 (3H, t, J 8Hz, C02CH2CH3), 3,09 (1H,

d, J 17Hz, 6fl-CH), 3,57 (1H, dd, J 17Hz, J' 2,5Hz, 6a-CH), 4,14 (2H, s, OCH2C02Et), 4,21 (4H, dublett og kvartett

på hverandre, J «= J'8Hz, =CH-CH2- og COjCH^CH^ , 4,86 (1H,

t, J 8Hz, *CH-CH2-) , 4,96 (1H, brs, 3-CH), 4.71©(1H, d,

, J 2,;5'Hz, 5-CH). "

(crj^1 « 36,5° (c * 1,15; 50 % vandig MeOH).

De tilnærmede 0-laktaraase-inhiberende I5Q-verdier iAig/ral for (e8) var som følger: Antibakteriell akti vitet in vitro ( yug/ ml)

Eksempel 8

Fremstilling av natrium- klavulanyl( etoksykarbonylmetylleter

Esteren (e7) (112 mg) ble hydrolysert under anvendelse av ln NaOH ved konstant pH (under anvendelse av en pH-stat) til hydrolysen var fullstendig. Kromatografi ga natriumsaltet som et amorft, fast stoff etter utgnidning med eter (e8) (15 mg).

Eksempel 9

Fremstilling av benzy 1- klavuAanyl ( benzy lkarbonylmetylleter

1,8 g benzylklavulanat (el) ble oppløst i 100 ml tørt metylenklorid, og bortrifluorid-eterat (25 dråper; 0,3 ml) ble tilsatt ved -30°C. Benzyldiazoacetat (5 g av 66 % rent materiale) i 20 ml metylenklorid ved -30°C ble tilsatt dråpevis i løpet av 1/2 time og blandingen omrørt ved -30°C til -10°C i 1 time.

Løsningen ble vasket med 3 % natriumbikarbonatløsning (2 x 50 ml) og tørket over magnesiumsulfat. Løsningsmidlet ble fordampet ved romtemperatur og resten kromatografert over silikagel under eluering med heksan/etylacetat. Den resulterende, noe urene olje ble rekromatografert slik at man fikk rent tittelmateriale (e9) i form av en farveløs olje (0,32 g).

I.r. (film); 1800, 1760, 1750, 1695 era"<1>»

N.m.r. (CpCl3)t 7,29 (10H, aromatisk H), 5,58 (1H, d, J 2,5Hz, 5-CH), 5,13 (4H, CH2Ph), 5,03 (1H, 3-CH). 4,79 (1H, t,

J 7HZ, =CH-CH2), 4,16 (2H, d, J 8Hz, «CH-fiHg-), 4,00 (2H,

8, «CH-CH2-0-CH2-), 3,40- 2,95 4 (2H, dd, J 18Hz, 6-CH2).

Benzyldiazoacetåtet ble fremstilt ved omsetning av benzylklorformiat og diazometan ved 4°C i 3 dager, og dette ga et 66 % rent produkt i form av en olje.

Eksempel 10

Fremstilling av dina tr ium- k la vu lanvltkarbok synre tv Heter

Esteren (e9) (260 mg) ble oppløst i en blanding av tetrahydrofuran og vann (5ti, 12 ml), og natriumbikarbonat (100 mg), og 10 % Pd/C (150 mg) ble tilsatt. Løsningen ble hydrogenert ved omgivelsestemperatur og -trykk i 30 minutter, filtrert og inndampet slik at man fikk det ønskede dinatriumsalt (elO). I.r. (KBr)t 1780, 1685, 1600, 1425 cm"<1>.

Eksempel 11

Fremstilling av benzy1- 9-( O- cyanometvl) klavulanat

En løsning av 5,18 g benzylklavulanat (el) i 50 ml metylendiklorid ble tørket over 4A molekylsikter og filtrert»

Løsningen bie avkjølt til -40 til -30°C, og 1 ml bortrifluorid-eterat ble tilsatt. En løsning av diazoacetonitril (fremstilt av 9,3 g aminoacetonitrilhydroklorid som angitt i Houben-Weyl, bind 10/4) i 250 ml metylendiklorid ble tilsatt dråpevis i løpet

av 1 time mens temperaturen ble boldt på -40 til -30°C. Blandingen fikk så varme eeg til -10°C. Etter 1 time ved -10°C ble løsningen vasket med 3 porsjoner a 200 ml fortynnet natriumbikarbonatløsning, tørket over kalsiumklorid og inndampet slik at man fikk en brun

gummi. Produktet ble renset ved aøylekromatografi (kieselgels cykloheksanietylacetat, 3*1 fulgt av ltl) slik at man fikk et lett urent produkt. Gjentagelse av kromatograferingen (det samme system) ga det ønskede produkt (ell) (1,56 g). I.r. (film)V 1805. 1750, 1698 em""<1>.

N.m.r. (CDC13)* 6 3,02 (1H, dublett, J 17Hz), 3,45 (1H, dobbelt dublett, J 17Hz og 3Hz), 4,01 (2H, singlett),

4,14 (2H, dublett, J 7Hz), 4,70 (1H, triplett med fin kopling, Jtrip7Hz), 5.06 (1H, singlett), 5,14 (2H, singlett), 5,66 (1H, singlett med fin kopling), 3,28 (5H, singlett).

Eksempel 12

Fremstilling av natréum- 9-( 0- cvanometvl) klavulanat

En blanding av 1,56 g benzy1-9-(O-cyanometyl)klavulanat (ell) og 0,399 g natriumbikarbonat i tetrahydrofuran/vann (30 ml 5 sl tetrahydrofuran svann) ble hydrogenert over 0,5 g 10 %

palladium/trekull ved romtemperatur og atmosf æretrykk, til den nødvendige hydro<g>enmengde var blitt absorbert. Blandingen ble så filtrert og katalysatoren vasket med vann. De kombinerte filtrater ble så inndampet til mesteparten av tetrahydrofuranet var fjernet. Den gjenværende vannløsning ble vasket med etylacetat og frysetørket slik at man fikk 913 mg av det Ønskede produkt (el2) i form av et brunt, fast stoff. En prøve på 535 mg ble ført gjennom en kort søyle av kieselgel under anvendelse av n-butanoi:H2OsEtOH (4il:l) løsningsmiddel slik at man fikk (el2)

(213 mg) i form av et blekgult, fast stoff.

N.nn.r. (D20): A 3,24 (1H, dublett, J 16Hz), 3,66 (1H, dobbelt dublett, J 16Hz og 3Hz), 4,30 (2H, dublett, J 7Hz), 4,40 (2H, singlett), 4,91 (IB, triplett med fin kopling, J 7Hz), 5,00 (1H, singlett), 5,78 (1H, dublett, 3Hz).

I.r. (KBr-tablett) i 1780, 1610 (bred) cm<**1>.

Eksempel 13 Fremstilling av benzyl- 9- tO-( 4- nitrobenzyl) lklavulanat J

En løsning av 4,33 g benzy1-klavulanat (el) i 50 ral metylenklorid ble tørket over 4A molekyleikter i 1/2 time. Løsningen ble så filtrert og avkjølt til -30°C. 0,8 ml bortrifluorid-eterat ble så tilsatt. En løsning av 7,34 g 4-nitro-fenyldiazometan i 150 ml metylenklorid ble så tilsatt til den omrørte løsning ved -30°C, i løpet av 1 time. Blandingen ble så oppvarmet til -10°C i løpet av 1 time. Løsningen bie deretter vasket med natriumbikarbonatløsning (3 x 150 ml), tørket over raagnesiumsulfat og inndampet.. Gjentatt kromatografering (to ganger med cykloheksantetylacetat ltl, og én gang med metylenklorid som elueringsmiddel) på kieselgel H ga den rene eter (el3) (230 mg). I.r. (film)j 1800, 1750, 1700, 1520 cm<*1>.

N.ra.r. (CDC13): 2,98 (lH, dublett, J 17Hzi, 3,44 (1H, dobbelt dublett, Jl7Hz og 3Hz), 4,09 (2H, dublett, J 7Hz), 3,45 (2H,

singlett), 4,8 (1H, triplett med fin kopling, J 7Hz), 5,05 (1H, singlett), 5,14 (2H, singlett) , 5,63 (1H, dublett med fin kopling), 7,27 (5H, singlett), 7,36 (2H, dublett,

J 9Hz), 8,11 (2H, dublett, J 9Hz).

Eksempel 14

Fremstilling av benzy1- 9-( O)- allvlklavulanat

( I) N- nl tr oso- M- a lly lbenzamid

En løsning av 24,1 g nitrogendioksyd i 150 ml karbontetraklorid ble tilsatt til en omrørt blanding av 45 g vannfritt natriumacetat og 150 ml karbontetraklorid ved -20°C. 28,4 g. N-allylbenzamid i 150 ml karbontetraklorid ble tilsatt til den orarørte blanding ved -5°C som så ble orarørt ved 0°C i 0,5 time. Dette ble vasket med vandig natriumbikarbonat (2 x 400 ml), tørket og inndampet slik at man fikk 28,5 g N-nitroso-N-allylbenzamid.'Haake<flytend* film): 1710, 1650, 1600. 1570, 1355, 1285, 1155, 1040 og 920 cm"<1>,

£(CDC13): 7,83 - 7,20 (5H, m, ArH), 6,03 - 4,83 (3H, m, »vH).

og 4,33 (2H, bred d, £ 4Hz).

( II) 3- diazoprop- l- en

4,53 ml pyrrolidin ble tilsatt til en løsning av 9,5 g N-nitro-N-nitroso-N-allylbenzamid i 100 ml metylenklorid ved -20°C, og blandingen ble omrørt ved -20°C i 15 minutter slik at man fikk en løsning av 3-diazoprop-l-en.

"Mnaks ^CH2C12^:2030 cm<**1>. Denne løsning ble deretter lagret ved 0°C inntil bruk.

( III) Benzy1-9-( 0)- alivlklavulanat

1 ml bortrifluorid-eterat ble tilsatt til en løsning av 2,89 g benzylklavulanat i 150 ral metylenklorid ved -30°C. Løs-ningen av 3-diazoprop-l-en, fremstilt som angitt ovenfor, ble tilsatt til blandingen ved -30°C, og løsningen ble omrørt ved -30°C til -10°C i 1 time. Dette ble vasket med vandig natriumbikarbonat (2 x 200 ral), tørket og inndampet slik at man fikk råproduktet i form av en olje som ble kromatografert over 50 g silikagel. Eluering av søylen med cykloheksan/etylacetat ga 0,92 g benzy1-9-(O)-allylklavulanat (el4) i form av en farveløs væske, |aJD+45,3° (CHCl3; c, 1,0),

^maJca (flytende film): 1800, 1750, 1695, 1300, 1175, 1030, 1010, 995 cm"<*1>.

&(CDC13): 7,37 (5H, s, Ar-H), 6,05 - 5,70 (1H, m, C=C^) ,

5,60 (1H, d, J 2,5Hz, 5-CH), 5,30 5,10 (2H, m, -CH2-CH=C jj) 5,13 (2H, s, -CH2Ph), 5,03 (1H, m, 3-CH), 4,79 (1H, bred t

J 8Hz, 8-CH), 4,01 (2H, d, J 8Hz, 9-CH2), 3,86 (2H, bred d, J 7Hz, -CH2-CH=CH2), 3,41 (1H, dd, J 18Hz, J<*>2,5Hz, 6a-CH),

2,98 (1H, d, J 18Hz, 6/3-CH).

(Funnet: C, 65,85; H, 5,65; N, 4,45 %. C18H19N05krever C, 65,65; H, 5,8; N, 4,25 %).

Eksempel 15

Fremstilling av benzy1- 9-[ 0~ ( 2- benavloksykarbonyletyl) 1-klavulanat

( I) Benzyl- N- nitroso- N- benzyloksykarbonvl- Ø- alanat

En løsning av 6,9 g nitrogendioksyd i 40 ml karbontetraklorid ble tilsatt til en omrørt løsning av 12,3 g vannfritt natriumacetat og 40 ml karbontetraklorid ved -20°C. 12,95 g benzy1-N-benzyloksykarbonyl-Ø-alanat i 50 ml karbontetraklorid ble tilsatt til den omrørte blanding ved -5°C, som deretter ble omrørt ved 0°C i 0,5 time. Reaksjonsblandingen ble vasket med vandig natriumbikarbonat (2 x 100 ml), og karbontetraklorid-løsningen ble tørket og inndampet slik at man fikk 12,5 g benzy1-N-nitroso-N-<b>enz<y>loks<y>kaxbon<y>l-jS-alanat i f ona av en olje.

^<r>aaks (cc<l>4)$ 1745'1705'1520'1400'1350• i175' 1140'1095'960 cm"<1>, 6(CDCl3)t 7,30 (10H, s, ArH), 5,46 (2H, s, CH2Ph), 4,90 (2H, s, CH2Ph), 3,92 (2H, t, £ 7Hz), og 2,36 (2H, t,

J 7Hz). (N.m.r.-spektret indikerte at utgangsraaterialet og

denne olje bare var ca. 73 96 rent).

( II) Benzy1- 9-[ 0-( 2- benzyloksykarbonyletyl) lklavulanat

0,58 ml pyrrolidin ble tilsatt til en løsning av 3,24 g N-nitroso-N-benzyloksykarbonyl-Ø-alanat i 25 ml metylenklorid ved

-20°C, og blandingen ble omrørt ved -20°C i 15 minutter slik at man fikk en løsning av benzyl-3-diazopropionat som ble holdt ved 0°C

i neste trinn.

0,5 ml brotrifluorid-eterat ble tilsatt til en løsning av 1 g benzylklavulanat i 150 ml metylenklorid ved -30°C. Løs-ningen av benzy1-3-diazopropionat, fremstilt som angitt ovenfor, ble tilsatt til blandingen ved -30°C, og løsningen ble omrørt ved -30°C til -10°C i 1 time. Løsningen ble vasket med vandig natriumbikarbonat (2 x 50 ml), tørket og inndampet slik at man fikk råproduktet i form av en olje som ble kromatografert over

30 g silikagel. Eluering av søylen med cykloheksan/etylacetat

ga 0,21 g benzyl-9-[0-(2-benzyloksykarbonyletyl)lklavulanat (el5) i form av en farveløs væske, (alD29,3° (CHCl^; c, 1,0).

~maks <*iy*«»da f ilra) s 1805, 1740, 1700, 1240, 1170, 1100, 1040

og 1020 cm"1,

^(CDC13): 7,28 (10H, a, Ar-H). 5,60 (1H, d, J 2,5Hz, 5-CH), 5,14 (2H,8, CH2Ph), 5,09 (2H, 8, CH2Ph), 5,02 (lH, ra, 3-CH), 4,74 (1H, bred t, J 8Hz, 8-CH), 4,01 (2a, bred d, J 8Hz,

9-CH2), 3,60 (2H, t, J 7Hz) , 3,41 (lH, dd, J 18Hz, J' 2,5Hz,

6a-CH), 2,99 (lH, d, J 16Hz, 6/3-CH) og 2,57 (2H, t, J 7Hz).

M<+>451.16<26,><C>2<5>H25N0?krever M<+>451.1631.

Eksempel 16 Fremstilling av dlnatrium- 9-[ 0-( 2- karboksvetvl) lklavulanat

En blanding av 0,17 g benzyl-9-[0-(2-benzyloksykarbonyletyl)lklavulanat (el5) og 0,063 g natriumbikarbonat i tetrahydrofuran/vann 5 sl, 12 ml) ble hydrogenert i nærvar av 0,1 g 10 % palladium/trekull ved romtemperatur og -trykk i 1/2 time. Blandingen ble filtrert og filtratet inndampet slik at man fikk dinatrium-9-[0-(2-karboke<y>et<y>l)lklavulanat (el6) (0,084 g).

<*>maks (KBr)s 1780» 1690*1620'1390'1310» 1195 * H<*>*5»1085#1040 og 895 cm"<*1>,

^(D20)s 5,65 (1H, d, J 2,5 Hz, 5-CH), 4,87 (lH, s, 3-CH),

4,81 (1H, bred t, J 8Hz, 8-CH), 4,06 (2H, d, J 8Hz, 9-CH2) ,

3,63 (3H, t, J 7Hz), 3,51 (lH, dd, J 18Hz, J' 2,5Hz, 6o-CH), 3,05 (1H, d, £ 18Hz, 6/3-CH) , og 2,49 (3H, t, J 7Hz) .

Eksempel 17

Fremstilling av benzy1- 9- acetonyl- klavulanat

Til en løsning av 1,0 g benzy lklavulanat (el), og 1,4 g diazoaceton i 30 ml metylenklorid ble det tilsatt 20 dråper bor-trif luorid-dietyleterat , og løsningen ble omrørt ved -10°C i 2,0 timer. Reaksjonsblandingen ble bråkjØlt med fortynnet bi-kårbonat-løsning. Den organiske ekstrakt ble vasket med natrium-klorid-løsning, tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Silikagel-kromatografi (eluering méd etylacetat/cykloheksan) ga tittelproduktet (el7) (190 mg) i form ay en farveløs olje. I.r. (CHC13): 1800, 1730-1760, 1695 cm"*1;

N.m.r. (CDC13): 2,10 (3H, s, -CHj), 2,96 (1H, d, J 17Hz, 6/5-CH) , 3,36 (1H, dd, J 17Hz, J' 2,5Hz, 6ce-CH) , 3,99 (2H,

d, J 7Hz, «CH-CH2) , 4,68 (lH, t, J 7Hz, =CH-CH2) , 5,03 (lH,

brs, 3-CH) , 5,20 (2H, s, -CJH2Ph), 5,70 (lH, d, J 2,5 Hz, 5-CH), 7,33 (5H, s, C02CH2Ph).

M (masse spektrometri) 345.

Eksempel 18 Fremstilling av natrium- 9- acetonyl- klavulanat

Acetonyleterbenzylesteren (el7) (80 mg) ble hydrogenert i en tetrahydrofuran/vannblanding (5:1) i nærvær av 5 mg natriumbikarbonat og 30 mg 10 % palladium/trekull. Etter 20 minutter ble katalysatoren filtrert fra. Filtratet ble fortynnet med vann og ekstrahert med.etylacetat før frysetørkin<g.>Dette ga tittelproduktet i form av et off-white fast stoff. I.r. (KBr): 1780, 1720, 1690, 1610 era**1;

N.Bur. (CDC13) : 2,09 (3H, s, -CHj) , 3,00 (1H, d, J 17Hz,

6j<g>~CH), 3,45 (1H, dd, J 17H2, J' 2,5Hz, 6a~CH) , 4,08 (2H,

d, J 8Hz, =CH-CH_) , 4,18 (2H,8, CH_C ), 4,80 (lH, t,

J 8Hz, =CH), 4,90 (1H,8, 3-CH), 5,65 (lH, d, J 2,5Hz, 5-CH).

Eksempel 19

Fremstilling avfebenzyl- 9-( 4- klorofenacyl) klavulanat

500 mg benzylklavulanat (el) ble oppløst i 25 ml metylenklorid og behandlet med 0,90 g <*-diazo-p-kloracetofenon. Til den

omrørte løsning ved -20°C ble 0,1 ml bortrifluorid-eterat tilsatt. Løsningen ble omrørt ved -20°C til -10°C i 2,0 timer, vasket med fortynnet natriumbikarbonat-løsning (x2), og den organiske ekstrakt ble tørket over magnesiumsulfat. Fordampning av løsningsmidlet og silikagel-kromatografi (eluering med kloroform) ga tittelforbindelsen (el9) (130 mg).

I.r. (CHCl3)j 1805, 1750, 1695 cm"<*1>»

N.ra.r. (CDCl3)t 3,10 (lH, d, J 17Hz, 6/3-CH) , 3,60 (lH, dd,

J 17Hz, J' 2.5Hz. 6a-CH) , 4,36 (2H, s, J 7Hz,^CH-C^O-), 0

4.74 (2H, 8. -0CH2C-), 5,00 (lH, t, J 7Hz,^CH-CH=),

5,26 (1H, brs, 3-CH). 5,37 (2H,8, C02CH2Ph), 5,82 (1H, d,

J 2,5Hz. 5-CH), 7,48 - 8,12 (9H, m, aryl).

Eksempel 20

Biologisk aktivitet

a. Ved administrering til mus viser forbindelsene i henhold til oppfinnelsen ikke høyt toksisitetsnivå, for eksempel ved subkutan administrering har forbindelsene i henhold til eksemplene 5 og 12 LD5Q-verdier på over 250 mg Ag*

b. Ved testing i standard MIC-tester i kombinasjon med ampicillin ser man at forbindelsene i henhold til oppfinnelsen forsterker effektiviteten av penicillinet overfor forskjellige gram-positive og gram-negative organismer såsom stammer av Staphylococcus aureus Russell, Klebsiella aerogenee, Proteus mirabilia og Escherichia colit for eksempel ble følgendée

MIC-verdier oppnådd mot Staphylococcus aureus Russell for ampicillin i nærvær av 1 ^g/ml av visse forbindelser i henhold til oppfinnelsen: Forbindelse i henhold til eks.: 3 5 9 10 11 14 15 16 MIC (yUg/ml): 2 0,3 1,6 3 1,25 1,25 1 1

Ampicillin oppviser i nærvær av synergist inhiberte ikke veksten av testorganismen ved en konsentrasjon på 250^ug/ml. Ingen av synergistene inhiberte veksten av testorganismen ved

5 yug/ml.

Eksempel 21

Fremst i Iling av benzyl-9- [ 2- ( N- benzyloksvkarbonyl- N- metylamino) - etyllklavulanat

(I) N- metyl- N'- nitroso- N, N'- dibenzyloksykarbonvl- 1, 2-diaminoetan

Til 90 ml karbontetraklorid som ble omrørt mellom -5° og 10° ble det tilsatt 27,8 g vannfritt natriumacetat, fulgt av en løsning av 15,6 g nitrogendioksyd i 90 ml karbontetraklorid i en slik hastighet at temperaturen ikke steg over -5°. En løsning av 29 g N-metyl~N,N,-dibenzyloksykarbonyl-l,2-diamino-

etan i 90 ml karbontetraklorid ble deretter tilsatt til den omrørte løsning i løpet av 40 minutter mens temperaturen ble holdt på

-10°. Da tilsetningen var ferdig, ble blandingen omrørt i 2

timer. Blandingen ble så vasket med overskudd av natriumbikarbonat-løsning, vannfasen ble ekstrahert med karbontetraklorid og de kombinerte organiske faser tørket over magnesiumsulfat og inndampet slik at man fikk 29,8 g av tilnærmet 80 % rent materiale.

(II) N- metvl- N, N'- dibenzvloksykarbonvl- 1. 2-

diaminoetan

Til en omrørt løsning av 7,4 g N-metyl-l,2-diaminoetan

og 20,2 g trietylamin i 50 ml kloroform ved 0° ble dråpevis, i løpet av 30 minutter, 34,1 g benzylklorformiat tilsatt. Blandingen ble så hensatt for oppvarmning til romtemperatur i 1 time. Den organiske løsning ble deretter vasket med vann, sitronsyreløsning, natriumbikarbonatløsning og endelig med vann igjen. Kloroform-

løsningen ble tørket over magnesiurasulfat og inndampet slik at man fikk 29,6 g av en gul olje.

(III) Benzy1- 9- f2- benzyloksvkarbonvl- N- metvlamino) etyl)-klavulanat

En omrørt løsning av 3,71 g N-metyl-N -nitroso-N,N*-dibenzyloksykarbonyl-l,2-diaminoetan i 10 ml metylenklorid ble avkjølt til -30° og behandlet med 0,71 g pyrrolidin. Blandingen ble så omrørt ved -25° til 30° i en halv time og deretter brukt som beskrevet nedenunder.

En løsning av 1,0 g benzy lklavulanat i 10 ml metylenklorid ble avkjølt til -30° og behandlet med 0,5 må bortrifluorid-eterat. Løsningen av diazo-forbindelsen, fremstilt som beskrevet ovenfor, ble så tilsatt til den omrørte løsning i en slik

hastighet at temperaturen ble holdt under -25°. Blandingen ble

så omrørt il time hvorved temperaturen gradvis ble hevet til

-10°. Overskudd av iskold natriumbikarbonat-løsning ble så tilsatt og den organiske fase separert. Vannfasen ble ekstrahert med metylenklorid, og de kombinerte organiske faser ble vasket med vann*gørket over magnesiumaulfat og inndampet. Gjentatt kromatografi på resten ga den ønskede eter (e20). I.R. (film), (ingen OH-absorps jonl, 1800, 1745 og 1700 cm""<1>. Tynnsjiktkromatografiske egenskaper var i overensstemmelse med formelen. Eksempel 22 Fremstilling av natrium- 9-[ Q-( 4- nitrobenzyl) lklavulanat

En løsning av 110 mg benzyl-9-(0-(4-nitrobenzyl)lklavulanat (el3) og 21,7 mg natriumbikarbonat i tetrahydrofuran/vann (5:1, 8 ral) ble hydrogenert over 68 mg 10 % palladium/trekull i 15 minutter. Løsningen ble filtrert gjennom "Celite<D>, og det faste stoff ble vasket med vann. De kombinerte filtrater ble inndampet for fjerning av mesteparten av tetrahydrofuranet, og den gjenværende vandige løsning ble vasket med etylacetat. Vann-løsningen ble så inndampet og den resterende gummi renset ved søyiekromatografi (kieselgel H, N-butanolsvann:etanol, 4:1 sl som elueringsmidde1) slik at man fikk 39 mg av produktet (e21) som et gult, fast stoff (anslått 70 rent).

I.R. (Kfir) t 1790, 1605 (bred) cm*"1,N.m.r. (DMSO)s 2,83 (lH, dublett, J 17Hz), 3,41 (lH, dobbelt

dublett, J 17Hz og 3Hz), 3,88 (2H, dublett. J 7Hz), 4,4 (2H, singlett), 4,52 (1H, singlett), 4,67 (1H, multiplett), 5,57

(1H, singlett med fin kopling), 6,46 (2H, dublett J 9Hz),

6,89 (2H, dublett, J 9Hz).

Eksempel 23 ■• ■ . Fremstilling av benzy1- 9- 0-( 3- hvdroksyraropvl) klavulanat

(i) N, 0- bis-( benzvloksykarbonyl)- 3- aminopropanol 47 ml benzylklorforraiat ble tilsatt dråpsvis til en om-rørt løsning av 11,4 ral 3-aminopropanol i 150 ml pyridin ved 0°. Blandingen ble så omrørt ved romtemperatur natten over• Dette ble hellet ned i 300 ml Isvann og ekstrahert med etylacetat

(3 x 200 ml). Den organiske ekstrakt ble vasket med saltsyre (5 m, 3 x 400 ml), tørket med vannfritt natriurakarbonat/magnesiumsulfat og inndampet slik at man fikk den ønskede forbindelse i form ay en olje som var forurenset med litt dimetylkarbonat (30,23 g).

(XX) N- nitroso- N, 0- bis( benzyloksvkarbonyl)- 3- aminopropanol 45 g vannfritt natriumacetat ble tilsatt til 150 ml karbontetraklorid ved 0°, og blandingen ble avkjølt til -20° og deretter tilsatt til en løsning av 24,1 gnitrogendioksyd i 150 ml karbontetraklorid. En løsning av 30,23 g l,C—bis-(benzy 1-oksykarbonyl)-3-aminopropanol i 150 ml karbontetraklorid ble tilsatt til den omrørte blanding ved -5 , og denne blanding ble om-rørt ved 0° i 0,5 time. Reaksjonsblandingen ble vasket med vandig natriumbikarbonat (2 x 400 ml), tørket og inndampet slik at man fikk den ønskede forbindelse i form av en olje (31,23 g),Ymaks (flygende film) 1750, 1510, 1400, 1260, 1125 og 1035.

(XXI) Benzy 1- 9- C—( 3- benzyloksykarbonyloksypropyDklavulanat

<;>. 4,94 ral pyrrolldin bie tilsatt til en løsning av

31,22 g N-nitroso-N, O-bia-(benzyloksykarbonyl)-3-aminopropanol (0,056 mol i blandingen) i 100 ml metylenklorid ved -20° i 15 minutter slik at man fikk en løsning av 3-diazo-0-benzyloksy-karbonyl-propanol, ymaJcs(CH2C12) 2030 cm""1. Denne løsning ble holdt ved 0° i neste trinn. 1 ml bortrifluorid-eterat ble tilsatt til en løsning av 3 g benzylklavulanat i 150 ml metylenklorid ved -30°. Løsningen av 3-diazo-0-benzyloksykarbonylpropanol, fremstilt som ovenfor angitt, ble tilsatt til blandingen ved -30°, og løsningen ble omrørt ved -30° til -10° i 1 time. Dette ble vasket med vandig natriumbikarbonat (2 x 200 ral), tørket og inndampet slik at man fikk en olje som ble kromatografert på silikagel (80 g). Eluering av kolonnen med cykloheksan/etylacetat ga tittelforbindeIsen (e22) (1,5 g), o (CDC13) 7,36 (10H, s, ArH), 5,70 (1H, d, J » 2.5 Hz, 5-CH), 5,18 (4H,8, CH2Ph), 5,13 (1H, ra, 3-CH), 4,84 (lH, bred t, J » 8Hz, 8-CH) , 4,26 (lH, t, J = 6Hz, CH2CH_2 OCBz) , 4.06 (1H, d, J 8Hz, 9 - CH_2) , 3,60 - 3,26 (4H, ra, 0-CH2CH2og 6a - CH), 3,02, (1H, d, J « 18Hz, 6/3 - CH) , og 1,86 (lH, m, CH2CH2 CH2).

Eksempel 24

Fremstilling av natrium- 9- 0-( 3- hydroksypropvl) klavulanat

En blanding av 0,5 g benzyl-9-O-(3-benzyloksykarbonyloksypropyDklavulanat og 0,05 g natriumbikarbonat i tetrahydrofuran/ vann (S = 1, 12 ml) ble hydrogenert ved romtemperatur og -trykk i nærvær av 0,3 g 10 % palladium/trekull i 15 minutter. Blandingen ble filtrert og filtratet inndampet slik at man fikk en olje som ble fordelt mellom vann og etylacetat. Den vandige fraksjon ble frysetØrket slik at man fikk tittelforbindelsen med et overensstemmende NMR-spektrum.

Eksempel 25

9- 0- N- metylaminoetylklavulansyre

En løsning av 90 mg av benzylesteren (e20) i 5 ml tetrahydrofuran og 1 ml vann ble hydrogenert over 30 mg 10 % palladium/ trekull i 15 minutter. Katalysatoren ble filtrert fra og vasket med vann. De kombinerte filtrater ble inndampet for fjerning av tetrahydrofuranet, og den vandige løsning ble deretter ekstrahert to ganger med etylacetat. Den vandige løsning ble inndampet og restenrenset ved sØylektromatografi (Vfiiatman cellulosepulver "CC31" med butanol:vann»etanol, 4il:l som elueringsmiddel) slik at man fikk 15 mg av det Ønskede produkt (e24). I.r. (CHC13)j 1790 og 1620cm""<1>.

N.ra.r. (D20) i overensstemmelse med den angitte formel.

Eksempel 26

Natrium- 9- 0- alivlklavulanat

En løsning av 0,5 g benzy1-9-0-allylklavulanat i tetra-hydrof uran/vann (1:4, 30 ml) ble titrert til konstant pB-verdi

ved pH 10 med vandig natriumhydroksyd ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med 30 ml vann, og det nøytrale organiske materiale ble fjernet ved kontinuerlig ekstrahering med eter.

Den vandige løsning ble frysetørket og deretter kromatografert

over silikagel. Eluering av søylen méd butanol/etanol/vann

(4:1:1,75) ga tittelforbindeIsen (e25) (0,01 g).

N.m.r. (S>20),s 5,63 (1H, d, J 3Bz, 5-CH), 4,97 - 5,40 (3H, m, -CHaCH2), 4,87 (1H, m, 3-CH), 4,83 (lH, bred t, J 8Hz, 8-CH), 4,19 (2H, d, £ 8Hz, 9-CH2), 3,91 (2H, bred d, J 6Hz, -CH2CH»CH2) ,

3,49 (1H, dd, J 18Hz, J' 3Hz, 6a-Cg), og 2,97 6 (1H, d, £ 18Hz, 60-CH).

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel (II):

hvor R er en inert organisk gruppe med opp til 18 karbonatomer, og A er en slik gruppe at C02A er en kårboksylsyregruppe eller et salt eller en ester derav,karakterisert vedforetring av en ester av en forbindelse åv formel (I):

eller et acyl-derivat derav, slik at man får en ester av formel (II), og deretter, om ønsket, dannelse av den tilsvarende frie syre eller saltet av formel (II) ved i og for seg kjente frem-gangsmåter.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel (II):

" • 1. hvor R er en inert organisk gruppe med opp til 18 karbonatomer, og A er en karboksylsyreestergruppe,'k ara k t, e r i s e r t ved foretring av den tilsvarende ester av forbindelsen av formel (I)s

3. Fremgangsmåte som angitt i krav7 1 eller 2, k a r a k t e r is e r tv e d at det som foretringsmiddel anvendes en diazo-forbindelse av formel N 2 - R.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 tilpasset for fremstilling av en forbindelse av formel (III) eller (IV):

hvor R er som definert for formel (II) , og A1 er en alkylgruppe med 1 - 8 karbonatomer som eventuelt er substituert med halogen eller en gruppe av formel OA , OCOA, SA , SO~A<4>hvor A er en hydrokarbongruppe med opp til 6 karbonatomer; A<2>er et hydrogenatom, en alkylgruppe med opp til 4 karbonatomer eller en fenylgruppe som eventuelt er substituert med halogen, eller med en 5 - 5 5 gruppe A eller OA hvor A er en alkylgruppe med opp til 6 3 karbonatomer; og A er en fenylgruppe som eventuelt ér substituert med halogen, eller med en gruppe A<5>eller OA<5>hvor A<5>er en alkylgruppe.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 tilpasset for fremstilling av en forbindelse av formel (II) hvor R er en hydrokarbon gruppe eller en hydrokarbongruppe som er inert substituert med halogen, eter, acyloksy, acyl, ester, karboksyl eller saltét karboksyl, hydroksyl, nitro, cyano, amino og substituert amino og lignende t slik at egnede grupper R inkluderer hydrokarbon og hydrokarbon som er substituert med halogen og/eller grupper av subformlene OR1, OH, OCOR1, CO.R1, CO^<1>, NR2.CO.R1,NR<2>.C02R<1>, SOR<1>, S02RX, NH2, NR V, N02, CN eller CO.NR V hvor R<1>er en hydrokarbongruppé med opp til 8 karbonatomer og R2 er en hydrokarbon-gruppe med opp til 4 karbonatomer.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 tilpasset for fremstilling av en forbindelse av formel (V):

og salter og estere derav, hvor R11 er en hydrokarbongruppé med 1-8 karbonatomer som eventuelt er inert substituert med halogen og/eller OR<12>, OCOR<12>, CO.R<12>eller den OH-gruppe hvorR<12>er en alkylgruppe med 1-4 karbonatomer.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 tilpasset for fremstilling av en forbindelse av formel (VII)s

og salter Og estere derav, hvor R er en toverdig hydrokarbongruppe med 2-8 karbonatomer?R<15>er et hydrogenatom eller en 16 alkylgruppe med 1-4 karbonatomer, og R er et hydrogenatom 17 17 17 17 eller en R -, CO.R -æeller C02R -gruppe hvor R ér en alkyl gruppe med 1-4 karbonatomer som eventuelt er substituert med en fenylgruppe.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 tilpasset for fremstilling av en forbindelse av formel (VIII):

hvor A er som definervt - med < hensyn til formel (II) , og R 18 er en slik gruppe at CHjR er en gruppe R som definert med hensyn til formel (II) .. i

9. Fremgang små tie som angitt i krav 1, tilpasset for fremstilling av en fdrbindelse av formel (IX):

og farmasøytisk akseptable salter derav, hvor R er en alkylgruppe med 1 - 4 karbonajtomer eller en feny lgruppe eller en av de forannevnte grupper substituert med enkarboksylsyregruppe r i9 eller et salt eller en C!^_^-alkylester , eller R er en karboksylsyrégruppel eller et salt eller en C^_^-alkylester ■ derav..!

10. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel (II): ' :\

hvor i R er en inert cjrganisk gruppe med opp til 18 karbonatomer, og CO^A er en karboksylsyregruppe eller et salt derav, ka r a k t e r i s e r t v ed de-forestring av en forbindelse av formel (II) hvor CO2A er en estergruppe.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, k ara k t err i - sert ved at den omfatter hydrogenering.

12. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser av formel (II) : ;

hvor R er én inert organisk gruppe med opp til 18 karbonatomer, og CCv<j>A er en estérgruppe,karakterisert vedforestring av en tilsvarende forbindelse hvor C02A er en karboksylsyregruppe.