NO761981L - - Google Patents

Abstract

Belagte tarmenzym-preparater med forsinket virkning.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår enzymapparater for pattedyr som lider av fordøyelsesvanskeligheter som skyldes enzymmangel eller som kan avhjelpes ved enzymtilskudd. Mer spesielt omhandler oppfinnelsen forbedrede belagte tarmenzympreparater for pattedyr og fremgangsmåter for fremstilling av slike preparater.

Det er dokumentert i litteraturen at pancreatenzymer

gitt utenfra og avledet av animalske kilder, kan avhjelpe enzymmangel som skyldes forskjellige sykdomsformer hos pancreas,

f.eks. pancreatitis, pancreatectomy, cystisk fibrose etc. Det finnes færre data for enzymer fra plate- og mikrobielle kilder.

Pancreatiske enzymer er aktive i nær nøytralt eller

svakt alkalisk miljø. I mavesekken, det vil si i nærvær av syre og pepsin, blir de fleste enzymer inaktivert irreversibelt og mister deres biologiske virkning. Det er derfor nødvendig at enzymer som administreres utenfra beskyttes mot mave-inaktivering og beholdes intakt ved transporten gjennom maven og til tarmen.

Mens transport av enzymene i intakt tilstand gjennom maven er avgjørende består et annet krav til maksimal virkning i at enzymene avgis i .tarmen i løpet av 5-30 min., siden for-døyelse og opptak av metabolittene bare finner sted i øvre parti av tarmen, det vil si i duodenum og øvre del av jejunum.

Den normale pancreas vil som svar 'på stimulering fra

mat gradvis avgi fordøyelsesenzymer, for det meste i form av inaktive forløpere, i duodenum. Enkelte av de avgitte zymogener (inaktive forløpere) aktiveres først ved enterokinase og danner aktive enzymer, f.eks. trypsin fra trypsinogen. Det nyaktiverte trypsinet danner igjen mer. aktive enzymer i duodenum ved en selv-

katalyserende mekanisme. Samtidig blir de aktiverte enzymer grundig blandet med mat fra maven og fordøyelsen finner sted. Denne prosess finner sted sålenge maten pumpes fra maven og inn i tarmen.

Pancreatiske enzymer har vært brukt i de siste sytti

år for behandling av forskjellig fordøyelsesbesvær. De tidligere kliniske resultater var varierende. Med tiden ble det klart at noen av de dårlige kliniske resultater skyldtes mave-inaktivering av enzymer gitt utenfra. En fornyet interesse for enzymholdige fordøyelsessyrer oppsto sent på 1950-tallet og tidlig*

i 1960-tallet med utvikling av syrestabile enteriske belegg.

Man antok således at den ødeleggende virkning av mavesaftsyre

på enzymer kunne unngås ved å bruke slike enteriske belegg og mei? effektiv enzymbehandling kunne tilbys. Det ble markedsført et stort antall enzymholdige fordøyelsessyrer ved enterisk belegg i denne perioden. De fleste av disse produkter inneholder imidlertid lite aktive enzymer, ofte for lite for effektiv behandling av forskjellige enzymmangel-tilstander. Mange av disse produkter var særlig fattige paplipase.

Forøvrig var beleggene vanligvis ikke i stand til å beskytte enzymene mot mavesaftinaktivering eller å avgi dem i aktiverbar tilstand i duodenum. De fleste beleggene var således gjennomtrengelige for mavesyre og mange ville ikke nedbrytes i tarmen under nøytrale forhold i løpet av et godtagbart tidsrom ut fra det synspunkt at enzymene må foreligge i riktig konsentrasjon i aktiv form på det tidspunkt når maten har passert maven og finnes i duodenum og øvre jeijunum.

På grunn av disse kjente ulemper ved de angitte belegg og i lav grad av enzymaktivitet ved tidligere kjente fordøyelses-enzympreparater har det lenge vært et mål å utvikle høyaktive enzymholdige mavesyrepreparater som ville hindre inaktivering av enzymene ved passasje gjennom maven fra mavesyre og pepsin, og etter transporten gjennom maven og til duodenum ville avgi enzymene på en reproduserbar, det vil si på en utsigelig måte i løpet av minutter og i biologisk aktiv tilstand.

Ved pancreatenzym-mangel vil de normale fysiologiske fordøyelsesforhold (d.v.s. grader av avgivelse av pancreatiske zymogener i duodenum, aktivering med enterokinase og jevn blanding med inngående mat fra maven) i duodenum være kraftig nedsatt eller borte. Utvendig administrasjon av enzymer i store tabletrx ter kan gjøre en allerede tilstedeværende unormal fysiologisk tilstand verre fordi store mengder enzymer vil kunne avgisiissmå konsentrerte områder. Dette vil igjen kunne gi irritasjon og ødeleggelse av mavesekkens foring. Enhver mispasning med hensyn på tidspunktet mellom innkommende mat og tabletter fra maven i duodenen vil ytterligere redusere muligheten for at normal for-døyelse kan skje under slik tilstand. En tablett kan komme inn i duodenen for tidlige eller for sent i forhold til innkommende mat. Dette vil gi usikre fordøyelsesforhold og dårlig fordøyelse.

Som man vil se av dette vil kravene til et godt for-døyelsesenzympreparat, som hittil ikke er oppfylt tilfredsstil-lende av noe enkelt produkt, omfatte: (1) korrekt enterisk belagt preparat som muliggjør tilførsel av det utenfra administrerte enzym iintakt gjennom maven og i duodenen, (2) avgivelse av det beskyttede enzym i biologisk aktiv tilstand i duodenen i løpet av minutter etter passering av preparater fra maven og inn i duodenen, ved å benytte et enterisk belegg som hurtig vil opp-løses i tarmsaftene og regulering av den kjemiske sammensetnings fysikalske form og størrelse hos fordøyelsesenzym-preparate.teslik at man bør forberede hurtig nedbrytning ved oppløsning av det enteriske belegg og (3) gjenskaping av de fysiologiske fordøyel-sestilstander som eksisterer i duodenen med normalt funksjonerende pancreas ved (a) å gi preparatet i små enheter for å begunstige jevn blanding med maten i maven slik at enzymene gradvis avgis i duodenen og dispergeres jevnt i den innkommende mat fra mavesekken og (b) sikre at det finnes tilstrekkelige aktivatorer som co-lipase for at pasienten skal kunne gjøre maksimal nytte av sine egne naturlig produserte enzymer, samt de enzymer som gis utenfra.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer preparater samt fremgangsmåte for fremstilling og bruk av disse som sikrer levering påren reproduserbar måte i øvre tarmkanal og i biologisk tilgjengelig form av utenfra administrerte fordøyelsesenzymer, samt frigivelse på en regulert og biologisk godtagbar måte. Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et meget effektivt system som i høy grad forbedrer matlyst og psykologisk vel-befinnende hos enzymfattige pasienter. Med jevnt forbruk av dette system hjelpes fordøyelsen. I tillegg unngår man manglende for-døyelse på grunn av enzymmangel og bakteriegjæring av uomsatt

mat i nedre del av tarmen.

Preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter et enzymkonsentrat i et bindemiddel valgt blant polyvinylpyrolidon, mikrokrystallinsk cellulose, celluloseacetatftalat, metylcellulose og algeinsyre og fra null til ca. 10 vekt-% stabilisator valgt blant kalsiumkarbonat, polyvinylpyrolidon, cellulose-acetatf talat , metylcellulose, stivelse og modifisert stivelse, og fra ca. 0,1 til ca. 30 vekt-% basert på preparatets total-vekt, av et nedbrytningsmiddel eller sprengmiddel valgt blant gruppen sitronsyre, natriumkarbonat, natriumbikarbonat, stivelse og modifisert stivelse hvor ovenstående enzym/bindemiddel/sprengmiddel belegges med fra ca. 2,5 til 10 vekt-%, basert på vekten av blandingen enzym/bindemiddel/sprengmiddel, ikke porøst og farmasøytisk anvendelig enterisk belegg som er uoppløselig i pH-området ca. 1,5 til 5 som normalt eksisterer i mavesekken hos pattedyr, men oppløselig ved pH ved ca. 6,5 til 9, som er det normale pH-området i tarmvæsken hos pattedyr, hvorved nevnte ferdige preparat er i stand til å motstå minst ca. 2 timer utsatt for forholdene i mavesekken, men oppløses i løpet av ca. 5-30 min. i tarmvæskene.

I henhold til en foretrukken utførelse inneholder preparatet en pancreat-enzymblanding hvorav hvert milligram inneholder minst ca. 75 N.F.'J (<*>U.S. National Formulary, se bind 8, side 514 og videre, samt tilhørende supplement, særlig annet supplement side 1076-1077 og fjerde supplement side 1134 og følgende), altså 75 N.F. protease, minst ca. 75 N.F. enheter amylase og minst ca. 10 N.F. enheter lipase, fortrinnsvis minst 5 internasjonale, enheter (International Units = IU) ribon nucliase, og en effektiv mengde co-lipase i det enterisk belagte preparat som beskrevet i de tidligere avsnitt.

I henhold til et foretrukket trekk ved oppfinnelsen finnes det enterisk belagte enzympreparater i form av "små kuler", kuleformede partikler med diameter i foretrukket område 8-14 mesh. Teoretisk vil de minste kulene gi best fordeling av enzymen i maten. Imidlertid er meget små kuler vanskelige å fremstille siden de krever meget finfordelt enzym for å danne brukbare kuler, og for/kraftig oppmaling av ezympulveret vil inak'tivér.é en del av enzymene irreversibelt.Ekstremt små enzym-kuler krever også større prosentvis mengde enterisk belegg på grunn av det relativt større overflateareal. Derfor vil det mest praktiske område være 8-14 mesh selv om mindre kuler kan være egnet. Særlig foretrekkes kuler med størrelse 10-12 mesh.

I foreliggende betydning mener man med størrelsessorteringen

8 mesh at kulene vil oppsamles på en sikt med U.S. siktserie

nr. 8 (som har kvadratiske maskeåpninger lik 2,38 mm), men gå gjennom en sikt med større åpninger. På samme måte vil 14 mesh kuler oppsamles på en sikt med U.S. sikt serie nr. 14 (eller åpninger lik 1,68 mm), men gå gjennom en sikt som har større åpninger. For å lette administrasjonen til pasienten kan kulene gis i kapsler som er oppløselige i mavesaft. Hver kapsel kan med fordel inneholde fra 250 til ca. 600 mg kuler, fortrinnsvis fra ca. 425 til 475 mg.

Alternativt kan den vanligere tablettformen brukes. I dette tilfellet er det imidlertid en fordel å begrense tablet-tens (belagt) størrelse til området ca. 20 til 125 mg, fortrinnsvis 60-100 mg for å øke jevnheten i fordelingen av preparatet i maten som går fra maven og til tarmen. En annen fordel ved å benytte et større antall små tabletter er at inaktiveringen av enzymer i én tablett i maven på grunn av utilstrekkelig eller feil i de?t enteriske belegg bare vil gi tap av relativt mindre mengde totalt enzym som er gitt. Med fordel blir disse tablettene også gitt i kapsler som er oppløselige i mavesaft, idet hver kapsel typisk kan inneholde fem små tabletter.

Generelt vil fordeler med kuleformen i forhold til tatøiettformen bestå i jevnere fordeling av det enterisk•belagte enzymer i maten i maven på grunn av at kulene er mindre, let-•tere påføring av enterisk belegg på grunn av kuleformen og let-tere nedbryting i tarmene siden de dårligere nedbrytningsegen-skaper og tap av enzymaktivitet,som skyldes det nødvendige presstrykk som kreves for fremstilling av en sammenhengende tablett som unngås når man lager kuler.

I henhold til ennå en side ved oppfinnelsen fremstilles preparatene ved granulering av enzym eller enzymblandingen sammen med bindemiddel og sprengmiddel (nedbrytningsmiddel), samt stabilisator hvis denne tilsluttes som preparatbestanddel, i ca. 600 til 700 ml/kg (tørrstoffer) inert oppløsningsmiddel valgt blant isopropanol, metylenklorid, dioksan, tetrahydrofuran og aceton.

Ved.en særlig gunstig fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen blir enzymet eller enzymblandingen samt sprengmiddel blandet i tørr tilstand, bindemidlet (sammen med eventuell stabilisator ).oppløses i. et oppløsningsmiddel som definert nedenfor, og preparatet formes til kuler med diameter i .området 8-14 mesh ved å støve den tørre blandingen over sukker-kjerner som tumles i beleggpannen, hvilke kjerner er fuktet med denne oppløsning, med periodevis tilsetning av oppløsningsmiddel for å holde partiklene i fuktet,men frittstrømmende tilstand, til alle kjernene er oppbygget til jevne kuleformede partikler med diameter overveiende i området 8-14 mesh.

Preparater i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter et fordøyelsesenzym-konsentrat. Ved en særlig foretrukken utførelse inneholder konsentratet enzymene amylase, protease og lipase, sammen med co-lipase, og fortrinnsvis også ribonuclease. Preparatene inneholder også minst ett bindemiddel valgt blant celluloseacetatftalat, polyvinylpyrolidon, mikrokrystallinsk cellulose, alginsyre og metylcellulose og minst ett sprengmiddel valgt blant natriumkarbonat, natriumbikarbonat, sitronsyre, stivelse og modifisert stivelse (f.eks. "Primojel" "Sta-Rx") og alginsyre. Fortrinnsvis inneholder de også en separat stabilisator valgt blant kalsiumkarbonat, polyvinylpyrlidon, cellulose-acetatf talat , metylcellulose, stivelse og modifisert stivelse. Man vil se at den samme forbindelse, f.eks. polyvinylpyrolidon, samtidig kan virke både som bindemiddel og stabilisator.

Hovedbestanddelene i preparater ifølge oppfinnelsen, enzymene, omfatter slike pancreatiske enzymer som proteasene, Trypsin, E.C. (Enzyme Commission Number) 3.4.4.4., Chymotrypsin, E.C. 3.4.4.5, Chymotrypsin B, E.C. 3.4.4.6, Pancreatopeptidase E, E.C. 3.4.4.7, Carboksypeptidase A, E.C. 3.4.2.1, Carboksypeptidase B, E.C. 3.4.2.2, Lipasene, f.eks. Glycerol ester hydrolase (Lipase), E.C. 3.1.1.3, Phosfolipase-A2, E.C. 3.1.1.4, og Sterol-esterhydrolase, E.C. 3.1.1.13, Nucleaser, f.eks. ribonuclease, E.C. 2.7.7.16 og Deoksyribonuclease, E.C. 3.1.4.5., og Amylasene a-amylase E.C? 3.2.111. Blant egnede enzymer avledet av plante-kilder-finnes Papain, E.C. 3.4.4.10, Chymopapain E.C. 3.4.4.11, Bromelain, E.C. 3.4.4cc, Ficin, E.C. 3.4.4.12, og 3-amylase, E.C. 3.2.1.2. Egnede enzymer avledet fra mikrobiologiske kilder, er 3-Galactosidase (Lactase), E.C. 3.2.1.23, Cellulase E.C.

3.2.1.4, Subtilopeptidase A.,E.C. 3.4.4.16, og Aspergillopeptidase A, E.C. 3.4.4.17.

Generelt får man enzymene i pulverform eller i krystal-linsk form, typisk som konsentrater av skjoldbrukskjertelenzymer (protease, amylase, lipase og fortrinnsvis ribonuclease) avledet fra dyr (sving, sauer og kveg). Imidlertid kan enzymsystemet fra planter og mikrober også brukes om ønsket. Med fordel tilsettes også co-lipase. For å sikre riktig terapeutisk effekt for pancreasenzym-manglende pasienter bør start-enzymaktivi-

teten per milligram være minst så stor som ovenfor nevnt. For å

få riktig regulert terapi er det riktig både å kjenne' start-enzym-aktiviteten og å kunne forutsi den tilsvarende aktivitet • ved frigjøring i fordøyelseskanalen. I foreliggende betydning omfatter uttrykket "enzym" ikke bare det allerede aktiverte form, men også den symogene forløper som kan omdannes til aktiv form i fordøyelsesvæskene hos pattedyr.

Egnede bindemidler for granulering er polyvinylpyrolidon (PVP) (Plasdon), mikrokrystallinsk cellulose (Avicel), celluloseacetatftalat og metylcellulose (Methocel). Bindemid-

lene tilsettes vanligvis i mengder på ca. 0,1 til 10 vekt-%, fortrinnsvis 1-5.vekt-%. Selv om større relative mengder bindemiddel kan brukes har man ikke funnet noen fordel ved å gå

over 10 vekt-%.

Egnede stabilisatorer og oppbrytningsmidler :(spreng-midler) omfatter sironsyre, kalsiumkarbonat, natriumkarbonat, bikarbonat, polyvinylpyrolidon, celluloseacetatftalat, metylcellulose, stivelse og modifisert stivelse (som Primojel, Sta-

Rx) og alginsyre. Det foretrukne vektforhold mellom spreng-

midlet og enzymet er ca. 2-15%, selv om mellom 5-30vekt-% også

kan brukes.

Sammensetninger ifølge oppfinnelsen kan lages til

tabletter eller kuler i henhold til de senere beskrevne metoder. Selv om hver av disse metoder og teknikker er analoge med tidligere kjente fremgangsmåter for fremstilling av andre preparater er hver fremgangsmåte enestående sett i sammenheng med de fremstilte enzympreparater. Den oppdagelse at disse inerte oppløs-ningsmidler kan brukes sammen med enzymer som nedenfor nevnt,

samt de særlige forholdsregler som beskrevet i forbindelse med oppløsningenemidlene er viktige trekk ved foreliggende oppfinnelse.

a) Granulering

I henhold til en side av oppfinnelsen og som et forutgående trinn både for fremstilling av tabletter og kuler ved segmentering eller "marumerization", blir enzympulver og bindemiddel blandet og granulert i et inert oppløsningsmiddel (sammen med sprengmidlet og stabilisatorer om disse brukes) som beskrevet i Remington's Practice of Pharmacy (RPP), XII, side 445-449 (1961), og derpå ekstrudert til segmenter gjennom åpninger i området franca. 0,5 til 2 mm i diameter, fortrinnsvis 0,8 til ca. 1,2 mm. Disse segmenter har et oppløsningsmiddelinnhold på ca. 47~til 55 vekt-%. Derpå blir segmentene behandlet videre til deres endelige form, som beskrevet senere.

Ved en alternativ granuleringsmetode som har vært an-vendt, f.eks. med enzymblandingen ifølge eksempel 6, blir bindemiddel som polyvinylpyrolidon og sprengmiddel, f.eks. sitronsyre, først oppløst i det inerte oppløsningsmiddel, eksempelvis isopropanol, og derpå langsomt tilsatt enzymblandingen. På liknende måte som den ovenfor beskrevne metode og som omtalt senere fant man at den riktige mengde oppløsningsmiddel for granulering var mellom 600 og 700 ml/kg enzymblanding. Fordelen med denne modifiserte fremgangsmåte i forhold til førstnevnte er at man oppnår en jevnere fordeling av bindemiddel og sprengmiddel. Dette gir igjen et jevnere produkt med hurtigere nedbrytning og lenger lagringsbestandighet (stabilitet).

b) TablettfremstiIling

Tablettering av ekstruderte og siktede segmenter til

små tabletter med egnet størrelse, f.eks. 5 mm diameter og 4 mm tykke, kan skje ved vanlige tablettfremstillingsmetoder under relativt lave kompresjonstrykk og temperaturer opptil 15-30°C. Man har funnet at høye presstrykk som gir harde tabletter med langsom nedbrytning i tarmsaftene også gir høye kompresjons-temperaturer (d.v.s. 35°C og høyere). Dette forårsaker tap av biologisk aktivitet. Videre bør tablettenes sprøhet ikke gi større tap enn 1% i 4 min. ved standardforsøk. Hårdheten bør være ca. 2-5 kg, fortrinnsvis ca. 2,5 til 3,5 kg.

I henhold til et trekk ved oppfinnelsen er de (ube-lagte) tabletter relativt små, med diameter mellom 3 og 7 mm, og en tykkelse mellom 2 og 5 mm, vekt ca. 50-100 mg, fortrinnsvis 70-80 mg.

c) Fremstilling av småkuler.

I henhold til en annen side ved oppfinnelsen formes

segmentene til kuler med midlere størrelse, ca 8-1.4 mesh, fortrinnsvis 10-12 mesh.

En kuleformingsmetode er å behandle segmentene direkte

i en "Marumerizer" (se "A new Technique for the Production of Spherical Particles" (en ny metode for fremstilling av kuleformede partikler)av A.D. Reynolds, Manufacturing Chemist & Aerosol News, juni 1970, side 40) i et tidsrom på 30-75 sek.

og temperatur ca. 20°C. Denne fremgangsmåte gir en bred fordeling av partikkelstørrelse med relativt lavt utbytte av de ønskede kulestørrelser. Generelt gir lengre behandlingstid mer kompakte partikler som på grunn av den større tetthet krever lengre tid for nedbrytning.

d) Kuler ved podningsmetoden.

I henhold til ennu en side ved oppfinnelsen tilveiebringes en alternativ og foretrukken fremgangsmåte for fremstilling av små kuler med den angitte sammensetning. Fremgangsmåten er basert på oppdagelsen at under omhyggelig regulerte forhold som beskrevet senere, kan man få større kuleformede partikler av fordøyelsesenzympreparat ut fra små kuleformede partikler

(typisk sukker med en mesh-størrelse generelt i området 20-32)

ved langsomt å forstøve den solvent-granulerte enzym/bindemiddel/ sprengmiddel-blanding over de tumlende og strømmende podningskorn i en vanlig drasijeringspanne inntil podningskornene er oppbygget til kuleformede partikler med diameter ca. 8-14 mesh. Under denne fremgangsmåten forblandes enzymene (se eksempel 9, trinn 1) med et sprengmiddel, som f.eks. og fortrinnsvis Primojel) i en Hobart-blander i 10-15 min. I en separatbeholder opp-løses bindemiddel/stabilisator, f.eks. polyvinylpyrolidon (PVP)

i 725 ml oppløsningsmiddel, fortrinnsvis isopropanol. Start-sukkerkornene fuktes på forhånd med isopropylalkohol-PVP-blanding (fuktegraden er tilstrekkelig til at enzym/sprengmidlet hefter til de fuktede sukkerpartikler, men ikke så stor at det skjer agglomerering av kulene), hvoretter den forblandede blanding av pancreasenzymer og Primojel langsomt dusjes over de tumlende sukkerkorn i en vanlig drasjeringspanne (f.eks.'levert av Manesty Co.). Rekkefølgen av ovenstående trinn gjentas til man

har kuler med ønsket størrelse. Ovenstående metode gir et høyt utbytte av jevn partikkelstørrelse, ca. 90% av partiklene faller inn under området 10-12 mesh, og det beholdes 90-95% av den geologiske aktivitet. Til sammenlikning beholdes ved en vanlig

tabletteringsoperasjon bare ca. 70-90% av den biologiske aktivitet.

e) Oppløsningsmiddel.

Oppløsningsmidlet virker som fuktemiddel. "Inert opp-løsningsmiddel" i denne forbindelse betegner at oppløsnings-midlet ikke har noen uheldig innvirkning på enzymenes biologiske aktivitet eller reagerer på uønsket måte med andre bestand-deler i preparatet.

Egnede inerte oppløsningsmidler for bruk som fuktemiddel i blande^granuleringstrinnet er isopropanol, metylenklorid, diokasan, tetrahydrofuran og aceton. (Metanol og etanol har vist seg å være ødeleggende for preparatets biologiske aktivitet under de betingelser som anvendes under granuleringen, dæv.s. at oppløsningsmiddelene har tendens til å ødelegge enzymenes biologiske aktivitet). De foretrukne oppløsnings-midler for granuleringen fant man å være isopropanol, metylenklorid og dioksan. Det beste oppløsningsmiddel er isopropanol (Se tabell III).

Riktig fukting av enzympulveret med oppløsningsmiddel, f.eks. isopropanol, under granuleringen og den senere fremstilling er viktig og er avhengig av solventkonsentrasjonen.

En overfuktning gir dårlig segmentdanning i ekstruderen og kleb-righet under kuleoppbyggingstrinnet.

Overfukting ga liknende resultater når podningskorn ble brukt, det vil si kulene heftet til beleggpannen og dannet agglomerater eller klumper. Den riktige mengden isopropanol for solventgranulering viste seg å være mellom ca. 600 og 700 ml/kg enzymblanding. De beste resultater ble oppnådd med 6 25-675 ml isopropanol/kg enzymblanding. Ved podningskornprosessen 'ble fordampningen relativt sterk på grunn av stort overflateareal slik at riktig fukting er avhengig av stadig overvåking med periodevis tilsetning av oppløsningsmiddel. Imidlertid er utgangsmengden av oppløsningsmiddel også innenfor 600-700 ml/kg utgangs-enzymblanding.

Man har også funnet at vann omhyggelig må unngås

under ethvert trinn av behandlingsoperasjonen siden nærvær av vann selv i små mengder, er ødeleggende for enzymenes biologiske aktivitet. Det er derfor viktig at fuktigheten i luften hvor enzympreparatet fremstilles holdes så lav som mulig.

f) Enterisk belegg.

Ansøkerne har funnet at for å oppnå et enterisk belegg

med de nødvendige egenskaper med hensyn på å overleve mave-saften i minst to timer og samtidig lett kunne nedbrytes i duodenum under nøytral til alkalisk pH, må det enteriske belegget inneholde ca. 3-3,5 vekt-% av de belagte kuler, mens cå. 2,5 vekt-% belegg er tilstrekkelig for tabletter. For å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot mavesekkens miljø, særlig for tabletter som det er vanskeligere å gi et jevnt belegg, vil tykkelsen av belegget i kantområdene vanligvis være forskjellig fra tykkelsen i midtpartiet, og det er en fordel å bruke ca. 3-8 vekt-

% enterisk belegg. Selv om større relative mengder kan brukes vil det ikke være noen fordel å overstige ca. 10 vekt-% idet man må være oppmerksom på at jo tykkere belegget er jo lang-sommere blir oppløsningen i vanlig tarmmiljø. Det foretrukne område med hensyn på den relative mengde enterisk belegg er mellom ca. 4,5 og 6,5 vekt-% for kuler og mellom 3,5 og 5 % for

tabletter.

For utførelse av beleggoperasjonen blir separate deler av den enteriske beleggmasse først fortynnet med et egnet opp-løsningsmiddel, fortrinnsvis et oppløsningsmiddelpar som kloroform:metanol eller isopropanol:etylacetat (1:1 v/v) til konsen-trasjoner på 1, 2 og 4% tørrstoff respektivt. Idet man så starter med den mest konsentrerte oppløsning blir tablettene eller kulene dusjet i beleggpannen under omhyggelig regulerte forhold bedømt visuelt inntil man oppnår den ønskede filmtykkelse svarende til den ønskede beleggvekt. Under beleggoperasjonen har man funnet at hurtig påføring av beleggoppløsningen gir klumping og sammen-hefting av tablettene eller kulene til større aggregater. Dette bør imidlertid hindres ved lett å drysse talkum (U.S.P) over de overfuktede tabletter eller kuler. Mange egnede enteriske belegg-sammensetninger som oppfyller kravene i henhold til oppfinnelsen er kjent på området. Andre oppløsningsmidler for det enteriske belegg er aceton, metyletylketon, diaceton alkohol, dioksan, metylacetat, etoksyetylacetat, etyllactat, metoksyetylacetat, betametoksyetylalkohol, etylglycolmonoacetat, aceton:etanol 1:1, aceton:metanol 1:1, aceton:metanol 1:3, aceton:metylenklorid 1:3 og benzen:metanol 1:1.

g) Dosering.

Den totale mengde preparat som bør gis til en pasient

som mangler enzymer av denne typen vil variere med tilstandens art og mengde inntatt mat. Generelt vil man gi ca. 0,8 - 1.5 g sluttpreparat av pancreatenzym til hvert måltid for en enzym-fattig pasient. Dette utgjør ca. 2-3 kapsler inneholdende små kuler eller tabletter. For tabletter pakkes fem små tabletter i hver kapsel. I henhold til en foretrukken utførelse inneholder hver kapsel fra ca. 0,425 til ca. 0,475 g fordøyelsesenzymprepar-at i kule- eller tablettform.

h) Beskrivelse av tabellene.

Tabell I i det følgende illustrerer manglene hos kjente

enzymholdige produkter som er ineffektive eller bare delvis effektive med hensyn på å erstatte manglende enzymer hos de fleste pancreas-enzymfattige pasienter; Som det vil fremgå av sammenlikningstallene i tabellen inneholder de fleste produkter på markedet lite enzymer, de er særlig fattige på lipase og det enteriske belegg er ikke tilstrekkelig til å beskytte enzymene mot mavesaftinaktivering. Derimot viser tabell I at preparater ifølge oppfinnelsen inneholder kraftige enzymer i et effektivt bindemiddelsystem. Videre har de riktig avbalansert enterisk belegg for derved å unngå den deaktiverende virkning av mavesyre og pepsin. Derfor overlever langt høyere del av enzymene i aktiv form og deres biologiske tilgjengelighet i tolvfingertarmen blir maksimal.

Det vises mer spesielt til tabell I nedenfor hvor den økede biologiske tilgjengelighet demonstreres for små tabletter laget av en sammensetning ifølge oppfinnelsen som beskrevet i eksempel 1. Ved tilsetning til kunstig mavesaft to timer var den bilogiske aktivitet hos oppfinnelsens preparater godt beskyttet mot inaktivering. Fire av ni kjente markedsførte enzympreparater ble nedbrutt i løpet av den første timen, og deres enzymer var fullstendig deaktivert. Man fant tap på minst 40% aktivitet hos minst ett enzym av tre blant de andre fem kjente preparater. Etter eksponering med kunstig tarmsaft (svakt alkalisk) ble tablettene i henhold til foreliggende oppfinnelse nedbrutt i løpet av ca. 15 min. og avga enzymer i aktiv form. Derimot viste tre av fem gjenværende kjente preparater,når de ble testet under like forhold,at de ikke ble nedbrutt i tarmmiljøet i løpet av rimelig tid og alle hadde nedbrytningstider høyere enn tablettene ifølge eksempel 1. En rimelig tid defineres som den tid som medgår for matens fordøyelse, transport og absorpsjon i tolvfingertarmen og øvre tynntarm. I matens gjennomgang gjennom denne del av innvollene under peristaltis og normale fysiologiske forhold krever vanligvis 45-60 min. Preparater med enterisk belegg som derfor krever lengre nedbrytningstid enn 60 min. for avgivelse av enzyminnholdet i øvre del av tarm-kanalen må ansees å være virkningsløse og således ha liten nytte for pasienten.

Biologiske forsøk med tarmsaften viser at mellom 74

og 96% av startaktiviteten hos enzymer i tabletter ifølge eksempel 1, ble opprettholdt etter å ha vært utsatt for mavesaft. Derimot hadde alle de kjente preparater tapt minst 5%

av startaktiviteten for minst ett av enzymene. En sammenlikning mellom startaktivitetene vist i tabell 1, med aktivitetene etter 1 times eksponering for tarmsaften (som fulgte etter to timers behandling med mavesaft) viste at bare tabletter ifølge oppfinnelsen var i stand til å beholde og avgi en høy konsentrasjon av-aktivt enzym for alle tre enzymer hvis aktivitet ble prøvet, selv om flere av de kjente preparater viste startenzym-aktiviteter med hensyn på minst ett enzym som var like høye som for tablettene i eksempel 1.

Tabell II viser resultatene for kuler fremstilt som angitt i eksempel 9 etter en times eksponering med mavesaft, fulgt av behandling med tarmsaft. Bemerk at fullstendig nedbrytning med avgivelse av minst 9 5% av start-enzymaktiviteten for alle enzymene foregikk i løpet av 20 min. Etter bare 10 min. utsettelse for tarmvæsker hadde tilstrekkelig levering av aktivt enzym allerede funnet sted (75,1% protease, 85,5% amylase, 100% lipase).

Tabell III forklarer seg selv og viser at isopropanol

er et sikkert og fullt forenlig oppløsningsmiddel for bruk med enzymer i henhold til foreliggende oppfinnelse, mens etanol har så dårlig forenlighet at det ikke er egnet. Aceton, kloroform og dioksan selv om de har en viss ødelggende virkning på enzymaktiviteten, er også egnet, men mindre egnet enn isopropanol.

Ytterligere eksperimenter med frisk oppsuget mave- og tarmsaft visteeat enzymsystemer gitt utenfra i henhold til foreliggende oppfinnelse (tabletter fra eksempel 1) kan forenes med tarmsaft fra mennesker og stabilisere pasientens skjocbdbruks-kjertelenzymer mot temperatur-inaktivering (tabell 4 og 5).

Det vil si at det enterisk belagte enzymtabletter ifølge eksempel 1 var motstandsdyktige mot mavesaftinaktivering,og enzymene som ble avgitt i tolvfingertarmen var biologisk aktive og kunne forenes med pasientens enzymsystem (tabell 4). I tillegg stabiliserte det utenfra administrerte enzymsystemet pasientens enzymsystem mot temperaturinaktivering (tabell 5). Dette gunstige resultat ga lengre fordøyelyestid og bedre utnyttelse av maten, og separate undersøkelser viste at de polymere polyvinylpyrlidon og celluloseacetatftalat (bindemidlet) stabiliserte enzymene mot temperaturnedbrytning og selv-fordøyelse. De fleste kjente preparater viste seg imidlertid å være vesentlig inaktivert når de ble utsatt for identiske miljøforhold. Se tabell 1.

Det vises til tabell 6 hvor skive-gelelektroforese av tolvfingertarm-saft,oppsuget etter administrasjon av enterisk belagt enzympreparat, bekreftet at enzymene ble avgitt fra tablettene og kulene i tolvfingertarmen og at de frigitte enzymer var biologisk aktive. Det kan derfor sees at når fordøyelses-enzympreparatene ifølge oppfinnelsen benyttes, beholdes enzymenes biologiske aktivitet og beskyttes mot mavesaftinaktivering. Videre frigjøres det i tolvfingertarmen i løpet av 5-30 min. i aktiv tilstand.

Lipase avhenger av co-lipase for enzymaktivitet. Som det fremgår av tabell VII-VIII har man oppdaget i løpet av de foreliggende undersøkelser at nærvær av co-lipase i preparatene aktiverer og stabiliserer lipasen hos skjoldbrukskjertelpasient-ene (tabell VIII). Kliniske studier har vist at mange pancreas-pasienter til en viss grad mangler co-lipase, og at co-lipasen stabiliserer lipase mot inaktivering fra gallesalt (Na tauro-cho cholat). (Sammenlikn tabell VII med tabell VIII). I fravær av co-lipase nedsettes fettfordøyelsen. Derfor er det en ytterligere fordel ved oppfinnelsens preparater i forhold til kjente produkter, at en essensiell cofaktor (co-lipase) er tilgjengelig og leveres ved fettstoffordøyelsen. Den ovenfor beskrevne fremgangsmåte beholder co-lipasens biologiske aktivitet,og det jevnte enteriske belegg sikrer at co-lipasen avgis i tolvfingertarmen intakt i biologisk aktiv form.

j) Eksempler.

De følgende eksempler skal illustrere oppfinnelsen ytterligere uten å begrense den. Hvor intet annet er oppført er alle prosenter på vektbasis.

Eksempel 1.

Oppløsningsmiddel:

Isopropanol (vannfri) 700 ml/kg blanding

Preparatet under trinn 1 ble granulert, ekstrudert og enten tablettert eller behandlet til kuler under de nedenstående betingelser. Enzympulver ble blandet med polyvinylpyrlidon, stivelse 1500, natraiumbikarbonat og sitronsyre i en fireliters Pony Mixer-panne,med langsom tilsetning av 700 ml/kg isopropyl-alkohol (vannfri) i 9-15 min. Derpå ble blandingen segmentert i

en Stokes-ekstruder, model EXKS.-l, gjennom åpninger med ca.

1 mm diameter.

Ved fremstilling av kuler ble de segmenterte partikler avrundet i en marumerizer i kuleformede partikler. Marumerizer-hastigheten var 430 omdr./min. Tiden for behandlingen var mellom 4 5 og 75 sek. (Lenger behandlingstid unngås idet dette ga mer kompakte og tette partikler. Dette ga derved lenger nedbrytningstider). De dannede kuler var ca. 10-12 mesh i størrelse. Etter kuleformingen ble oppløsningsmidlet avdampet fra granulatet eller tablettene under regulerte forhold med hensyn på lav fuk-tighetsgrad (5-10% relativ fuktighet og temperatur) d.v.s. ca 35°C.

For fremstilling av små tabletter med et annet .parti segmentfremstilte partikler tørket i ovn ved 45°C i ca. 40-48 timer. De tørre granulater ble siktet gjennom 14 mesh sikt. Segmentene som passerte gjennom sikten ble presset i en presse av merket "Stokes BB 2" med ca. 5 mm dypskjærings-presse til tabletter med ca. 5 mm i diameter og tykkelse 4 mm. Maskin-hastigheten var ca. 17 omdr./min.

De tørre kuleformede granulater eller tabletter ble derpå filmbelagt med pH-følsomt enterisk belegg med samme sammensetning som ovenfor (trinn 2) i en egnet drasjeringspanne, f.eks. levert av Manesty Co., med ca 0,45 liter beleggoppløsning/kilo tabletter og 0,8 liter beleggoppløsning/kilo kuler, til man opp-nådde den egnede filmtykkelsen.

Ytterligere eksempler på hensiktsmessig gjennomføring av trinn 1 finnes i eksempel 2-9, idet eksempel 9 også inneholder en illustrasjon av en egnet alternativ blanding for belegning under trinn 2, særlig egnet for jevn belegning av kuler.

Preparater under trinn 1 illustrert ved eksempel 2-8, blandes i blandeapparatur med det angitte oppløsningsmiddel og ekstruderes til segmenter gjennom en ekstruder som beskrevet i eksempel 1, og derpå behandlet til tabletter eller kuler og med enterisk belegg, også som beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 2

Oppløsningsmiddel: Isopropanol 6 75 mg/kg blanding.

Eksempel 3

Oppløsningsmiddel: Isopropanol 625 ml/kg blanding.

Eksempel 4

Oppløsningsmiddel: Aceton-isopropanol (1:3) 700 ml/kg blanding.

Eksempel 5

p Oppløsningsmiddel: Isopropanol 650-675 ml/kg blanding. Eksempel 6

Oppløsningsmiddel:

Isopropanol 650-700 ml/kg blanding.

Sitronsyren og polyvinylpyrolidonet oppløses separat i isopropanol (500 ml) før tilsetning til blandingen ovenfor.

Eksempel 7

Oppløsningsmiddel: Isopropanol 675-725 ml/kg blanding.

Eksempel 8

Oppløsningsmiddel:

Isopropanol 650-750 ml/kg blanding.

<*>Enzym-blanding: papain, ficin, bromelain (enzymer fra plante), lipase, cellulase, protease, amylase og lactase (enzymer fra mikroorganismer).

Eksempel 9 Kuler ved podningskjernemetoden

Oppløsningsmiddel:

Isopropanol 675-725 ml/kg blanding.

Preparatet fra eksempel 9 (trinn 1) ble behandlet i henhold til kjerneprosessen beskrevet ovenfor. Det enteriske belegg ble utført som beskrevet,med beleggblanding angitt nedenfor under trinn 2, til et jevnt belegg som veide ca. 5,5 vekt-% av sluttkulene.

De dannede kuler ble siktet og ga et utbytte på ca. 90 vekt-% kuler i størrelsesområdet 10-12 mesh.

Claims (1)

1. Selv om den forutgående beskrivelse hovedsakelig er konsentrert om en foretrukken kombinasjon av enzymer for skjoldbrukskjertelenzym-fattige pasienter,, vil fagfolk innse at oppfinnelsen kan anvendes på administrasjon av alle enzym-supplement til pattedyr og at mange modifikasjoner kan foretas uten å gå utenfor oppfinnelsens idé og ramme.

   Patentkrav.

   1. Fordøyelsesenzym-preparat for behandling av enzymmangel hos pattedyr, karakterisert ved et

   innhold av

   (a) et enzymkonsentrat valgt blant gruppen skjold-brukskjertel-proteaser, -lipaser, -nucleaser og -amylaser, plante-avledede enzymer og enzymer fra mikrobiologiske kilder i

   (b) et bindemiddelsystem i mengde ca. 0,5-10 vekt-% basert på vekten av bindemiddelsystem pluss enzymer, av et bindemiddel valgt blant polyvinylpyrolidon, mikrokrysefallihskk cellulose, celluloseacetatftalat, metylcellulose og alginsyre og

   (c) fra null til ca. 10 vekt-% stabilisator valgt blant, kalsiumkarbonat, polyvinylpyrolidon, celluloseacetatftalat, mety1-cellulose, stivelse og modifisert stivelse, og

   (d) fra ca. 0,1 til ca. 30 vekt-% basert på vekten av totalt preparat (enzym pluss bindemiddel pluss sprengmiddel), nedbrytningsmiddel (sprengmiddel) valgt blant sitronsyre, natriumkarbonat, natriumbikarbonat, stivelse og modifisert stivelse, hvilket enzym/bindemiddel/sprengmiddel-preparat belegges med fra ca. 2,5-10 vekt-% basert på vekten av enzym/ bindemiddel-nedbrytningsmiddel-blanding, ikke porøst,farmasøy-tisk godtagbart enterisk belegg som er uoppløselig i pH-området ca. 1,5-5, men oppløselig i pH-området 6,5-9, hvorved det ferdige preparat kan motstå minst to timers utsettelse for i mavesaft hos pattedyr å oppløses i løpet av 5-30 min. i tarmsaft hos pattedyr.

   2. Preparat som angitt i krav 1, karakterisert v e d at enzymet er valgt blant gruppen trypsin, chymotrypsin,B,

   pancreatopeptidase, karboksypeptidase A, karboksypeptidase B, glycerolester-hydrolase, forforlipase A^ i sterolester-hydrolase, ribonuclease, deoksyribonuclease, o^ -amylase, papain', chymoT papain, bromelain, ficin, 3-amylase, cellulase, g-galactosidase, subtilopeptidase A og aspergillopeptidase A.

   3. Preparat for behandling av enzymmangel hos pattedyr inneholdende

   (a) en enzymblanding hvor hvert milligram inneholder minst 75 N.F. enheter proteaseaktivitet, minst 75 N.F. enheter amylaseaktivitet, minst ca. 10N .F. enheter lipaseaktivitet og en effektiv mengde co-lipase i

   (b) et bindemiddelsystem som omfatter ca. 0,5-10 vekt-

   % (basert på vekten av bindemiddelsysternet pluss enzymer) bindemiddel valgt blant polyvinylpyrolidon, mikrokrystallinsk cellulose, celluloseacetatftalat, metylcellulose og alginsyre, og (c) fra ca. null til ca. 10 vekt-% stabilisator valgt blant kalsiumkarbonat, polyvinylpyrolidon, celluloseacetatftalat, metyllcellulose, stivelse og modifisert stivelse, og (d) fra ca. 0,1 til 30 vekt-% basert på vekten av total sammensetning (enzym pluss bindemiddel pluss nedbrytningsmiddel) av et nedbrytningsmiddel (sprengmiddel) valgt blant gruppene sitronsyre, natriumkarbonat, natriumbikarbonat, stivelse og modifisert stivelse, hvilken enzym/bindemiddel/nedbrytnings-middelblanding belegges med et fra 2,5 til 10 vekt-%, basert på vekten av enzym/bindemiddel/sprengmiddel-blanding, av ikke porøst, farmasøytisk anvendelig enterisk belegg som er uoppløselig i pH-området ca. 1,5-5, men oppløselig i pH-området ca. 6,5-9, hvorved det fremstilte preparat kan motstå minst to timers eksponering for mavesaft hos pattedyr, men vil oppløses i løpet av ca. 5-30 min. i tarmsaft hos pattedyr.

   4. Preparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at enzymblandingen ytterligere inneholder minst ca. 5 I.U.

   ribonuclease-aktivitet/mg.

   5. Preparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at stabilisatoren utgjør en mengde på ca. 0,1-10 vekt-%.

   6. Preparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at bindemidlet utgjør ca. 1-5 vekt-%.

   7. Preparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at sprengmidlet utgjør ca. 2-15 vekt-%-.

   8. Preparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at stabilisatoren utgjør ca. 0,1-10 vekt-%.

   9. Preparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at bindemidlet utgjør ca. 1-5 vekt-%.

   Preparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at sprengmidlet finnes i en mengde på ca.

   2--15 vekt-%.

   11. Preparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at bindemidlet er metylcellulose.

   12. Preparat som angitt i krav 3, karakteri-

   sert ved at bindemidlet er en polyvinylpyrolidon, som også virker som stabilisator.

   13. Preparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at stabilisatoren er kalsiumkarbonat.

   14. Preparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at sprengmidlet inneholder stivelse.

   15. Preparat som angitt i krav 14, karakterisert ved at sprengmidlet består av modifisert stivelse.

   16. Preparat som angitt i krav 15, karakterisert ved at sprengmidlet består av karboksymetylert stivelse.

   17. Preparat som angitt i krav 1, i form av en tablett med diameter ca. 3-7 mm og tykkelse ca. 2-5 mm.

   18. Preparat som angitt i krav 1 i form av en kule med midlere størrelse i området 8-14 mesh.

   19. Preparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at enteriske belegg finnes i en mengde på ca.

   2,5-10 vekt-% av totalblandingen.

   20. Preparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at det enteriske belegg finnes i en mengde på ca. 2,5-10 vekt-% av totalsammensetningen.

   21. Preparat som angitt i krav 17, karakterisert ved at det enteriske belegg finnes i en mengde på ca. 3,5-5,5 vekt-% av preparatet.

   22. Preparat som angitt i krav 18, karakterisert ved at det enteriske belegg utgjør ca. 4,5-6,5 vekt-%.av preparatet.

   23. Preparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at det enteriske belegg inneholder cellulose-acetatf talet og dientylftalat.

   24. Preparat som angitt i krav 23, karakterisert ved a-t det enteriske belegg videre inneholder talkum og/eller godkjent fargestoff.

   25. Tarmsaftoppløselig kapsel inneholdende ca. 100-600 mg kuler i henhold til krav 18.

   26. - Kapsel som angitt i krav 25, inneholdende ca. 400-475 mg av.nevnte kuler.

   27. Tarmoppløselig kapsel inneholdende ca. 3-7 tabletter i henhold til krav .17.

   28. Kapsel som angitt i krav 27, inneholdende ca. 5 ■tabletter.

   29. Fremgangsmåte for fremstilling av.et preparat som angitt i krav li tablettform eller kuleform, hvorved man blander nevnte enzymblanding med bindemiddel og sprengmiddel og granu-lerer blandingen, karakterisert ved at granuleringen utføres i et inert oppløsningsmiddel valgt blant isopropanol, metylenklorid, dioksan, tetrahydrofuran og aceton.

   30. Fremgangsmåte som angitt i krav 29, karakterisert ved at bindemidlet og sprengmidlet først oppløses i oppløsningsmidlet og den dannede oppløsning derpå langsomt tilsettes enzymblandingen.

   31. Fremgangsmåte som angitt i krav 29, karakterisert ved at oppløsningsmidlet er isopropanol.

   32.. Fremgangsmåte som angitt i-krav 29, karakterisert ved at den resulterende blanding ekstruderes i segmenter som siktes og derpå tabletteres ved tilstrekkelig lavt pressetrykk til at temperaturen under pressingen holdes i området ca. 15-30°C.

   33. Fremgangsmåte som angitt i krav 29, karakterisert ved at oppløsningsmidlet brukes i en mengde på ca. 600-700 ml/kg blanding av enzym/bindemiddel/sprengmiddel.

   34. Fremgangsmåte som angitt i krav 29, karakterisert ved at blandingen først ekstruderes gjennom en sikt med jevne åpninger, med diameter i området 0,5-2 mm, og der-etter formes til kuler med størrelse ca. 8-14 mesh ved å behandle de ekstruderte pellets i en "Marumerizer" i ca. 30-75 sek.

   35. Fremgangsmåte som angitt i krav 34, karakteri-

   sert- v e d at behandlingen i "Marumerizeren" utføres ved en temperatur på høyst 20°C.

   36. Fremgangsmåte som angitt i krav 29, karakterisert ved at blandingen fremstilles ved å kombinere nevnte sprengmiddel og enzymblandingen i egnet apparaturutil en jevn tørrblanding, bindemidlet oppløses separat i oppløsningsmidlet og sammensetningen formes til kuler med en diameter i området 8-14 mesh ved å drysse den tørre blandingen over sukkerkjerner som tumles og strømmer fritt i en drasjeringspanne, hvilke kjerner er fuktet med nevnte bindemiddeloppløsning under perio-disk tilsetning av oppløsningsmiddel for å holde partiklene i fuktet, men frittstrømmende tilstand til kjernene er oppbygget til jevne, kuleformede partikler med diameter overveiende fra 8-14 mesh.

   37. Fremgangsmåte som angitt i krav 36, karakterisert ved at nevnte drysseoperas jon foretas inrtLl dia-meteren på kulene for størstedelen er i området 10-12 mesh.

   38. Fremgangsmåte som angitt i krav 36, karakterisert ved at størrelsen på nevnte sukkerkjerne er ca.

   20-32 mesh.

   39. Fremgangsmåte som angitt i krav 39, karakterisert ved at man ytterligere påfører et enterisk belegg på tablettene eller kulene ved å påføre oppløsninger av stadig lavere konsentrasjon av enterisk beleggsammensetning på tablettene eller kulene i en drasjeringspanne til den ønskede belegg tykkelse er oppnådd.

   40. Fremgangsmåte som angitt i krav 39, karakterisert ved at den enteriske beleggoppløsning består av celluloseacetatftalat og dietylftalat i minst ett oppløsnings-middel valgt blant aceton, metyletylketon, diacetonalkohol,

   etylenglykol-monoacetat, etanol, kloroform, metanol, isopropanol, etylacetat, metylenklorid og benzen.

   41. Fremgangsmåte som angitt i krav 40, karakterisert ved at oppløsningsmidlet er en blanding av like volumdeler kloroform og metanol, eller isopropanol og etylacetat .

   42. Fremgangsmåte som angitt i krav 40, karakterisert ved at oppløsningen ytterligére inneholder talkum og/eller godkjent fargestoff.

   43. Fremgangsmåte for behandling av fordøyelsesenzym-mangel hos pattedyr, karakterisert ved at man gir pattedyret til hvert måltid en effektiv mengde av et prepar^ i henhold til krav 1.

   44. Fremgangsmåte for' behandling av f ordøyelsesenzym-r mangel hos pattedyr, karakterisert ved at man gir pattedyret til hvert måltid en effektiv mengde av et preparat i henhold til krav 3.

   45. Fremgangsmåte som angitt i krav 43, karakterisert ved at mengden av nevnte enzympreparat er tilstrekkelig til å befordre fordøyelse av måltidet under hensyn til art og grad av nevnte enzymmangel.

   46. Fremgangsmåte som angitt i krav 44, karakterisert ved at ca. 0,8-1,5 g preparat gis til hvert måltid.

   47. Fremgangsmåte som angitt i krav 46, karakterisert ved at preparatet har form av kuler i størrelses-område't 8-14 mesh.

   48. Fremgangsmåte som angitt i krav 46, karakterisert ved at preparatet er i form av tabletter som hver har en diameter mellom ca. 3-7 mm og tykkelse ca. 2-5 mm.

   49. Fremgangsmåte som angitt i krav 46, karakterisert ved at man gir pattedyret til hvert måltid tre kapsiérri henhold til krav 26.

   50. Fremgangsmåte som angitt i krav 46, karakterisert ved at man gir pattedyret til hvert måltid tre kapsler i henhold til 28.