NO751632L - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrprer et apparat for elektrisk

å iverksette utlosnihg av en skibinding som folge av et signal som er proporsjonalt med strekk-kraften, trykk-kraften eller vridningskraften mellom skistovelen og skien.

For å oppnå den optimale sikkerhet og komfort ved håndtering

av ski er det nodvendig at hver av skiloperens stovler festes stivt med hensyn til skien. Imidlertid er det,i det tilfelle at det inntreffer et potensielt farlig fall, uhyre viktig å frakoble skistovlene fra skiene for å minske muligheten for skade. Som et resultat av disse farer som foreligger, er sikkerhetsbindinger blitt utviklet i den hensikt å losgjorbart feste en skistovel til en ski slik at skistovelen er fast festet til skien under normale brukstilstander, og hvor ekstreme boye-, strekk- eller trykk-krefter på skien som kan inntreffe under et fall, vil operere for å aktivere en utløsermekanisme for å fraspenne skistovelen med hensyn til skien, slik at skien under et fall kan atskille seg fra stovelen, for derved å

minske risikoen for skade som kan påfores skiloperen.

Det eksisterer mange typer av sikkerhetsbindinger, og visse av de vanlig anvendte bindinger er "Cubco", "Tyrolia", "Marker", "Spademan", "Americana", "Gertsch", "Look Nevada", "Rosemount" og "Salomon".

En av de nyligst utviklede bindinger er "Spademan"-bindingen, som ulik de fleste andre bindinger griper skistovelen ved sidene i stedet for ved hælen og tåen. Hovedkonstruksjonen av eh"Spademan"-binding er vist i US-patent nr. Re. 26,972.

De foreliggende kjente skibindinger er operative for deres tiltenkte bruk i en viss grad. Imidlertid har de atskillige mangler. Blant disse er det faktum at alle utlosersystemer som til nå er tilgjengelige, krever betydelig dreiebevegelse. mellom skien og stovelen for å aktivere utløsermekanismen.

Denne bevegelse er selvfolgelig fulgt av en friksjonskraft som motstår denne bevegelse. Hvis friksjonen var konstant, kunne man gå ut fra at et pålitelig mekanisk system med en i stor grad forutsibar natur kunne funksjonere sikkert og noyaktig. Datte er imidlertid ikke tilfellet,fordi friksjonskreftene

som må overvinnes, er en funksjon av den spesielle orientering som skiloperen har og mengden av skitt eller is mellom eller rundt de bevegelige overflatene under fallet. Folgelig er alle nåværende kjente skibindinger, selv om de opprinnelig er justerbare ved å innstille fjærkraften som må overvinnes for å oppnå utlosning av bindingen, ikke i praksis funksjonelle på den tiltenkte måte og er derfor ikke fullstendig pålitelige og påregnelige. Dette er på grunn av snoen og skitten som akkumuleres mellom skistovelen og skibindingen eller overflaten og på grunn av de varierende vinkler ved hvilke kraft påtrykkes mellom skistovelen og skibindingen og overflaten. Når også et fritt fall inntreffer, vil den nedadrettede kraft mellom skien og stovelen være meget storre enn kraften som antas når utlosningen innstilles i en proveoppspenningsanordning. Derfor kan, i en virkelig fritt-fall-situasjon, betydelig storre ytterligere sidebelastning kreves for å få tilstrekkelig bevegelse av stovelen relativt til skien for å utfore utlosning.

Videre tar de nåværende, kjente bindinger ingen hensyn til tids-effekten med hensyn til en hvilken som helst gitt kraft for å bestemme når skien bor utloses. F.eks. vil en aggressiv skiloper under utforelse utove meget store krefter på sine ski i det normale og unormale forlop av skilopingen. Disse vesentlige krefter vil vanligvis være av relativt kort varighet og stor storrelse og må bli opptatt, hvis mulig, i skibindings-systemet. Hvis imidlertid den samme kraftstorrelse skulle påtrykkes over et storre tidsrom, kunne vesentlig skade inntreffe på skiloperen. Hvis på den annen side vesentlig lavere krefter ble påtrykket under lange tidsperioder, kunne også vesentlig skade gjores på skiloperen.. Selv om ingen av de kjente

anordninger tilveiebringer et slikt trekk, er det ønskelig å

ha et skiutlosersystem som aktiveres av visse forutbestemte krefter som er operative på skien og stovelen, men som tar i betraktning tidselementet slik at skistovelen utloses kun når den påtrykkede kraft representerer en risiko for skiloperen.

Oppfinnelsen vedrører et apparat som kan innkorporeres i en

ski, skistovel eller binding, for å tilveiebringe en måling av trykk- og dreiekreftene som virker på bindingen og stovelen for derved å tilveiebringe et utgangssignal som, hvis det overstiger visse forutbestemte terskelnivåer for kraft og for dreiemoment, vil iverksette operasjonen av en utløsermekanisme for å utlose skibindingen og derved tillate skien å bli separert fra bindingen, og således minske skade på skiloperen under ét fall. Apparatet innbefatter i en foretrukket utforelse to bestemte anordninger for å ta i betraktning tidsvarigheten av kreftene eller dreiemomentene som virker på en ski og stovel.

Oppfinnelsen innbefatter også i den foretrukne utforelse et temperaturkompenseringssystem for å kompensere for endringer i den omliggende luft, hvilke lett kan inntreffe i de kolde omgivelser som personer går på ski i.

Oppfinnelsen anvender elektroniske avf olermidler, slik som transduktorer eller andre sammenliknbare avfolerelementer, montert på eller i skien, bindingen eller skistovelen for å avfole kreftene som virker på skien og stovelen. Disse avfoler-midler er i sin natur følsomme for meget små bevegelser av stovelen, av størrelsesorden 0,013 cm med hensyn til skien, og er derfor opererbar uten nødvendigheten av de relativt vesentlige bevegelser av størrelsesorden 1,27 cm - 1,905 cm ved stovel-tåen, som kreves for operasjon av de tidligere kjente anordninger. Anvendelsen av slike avfolingsmidler tillater oppfinnelsen å overvinne vesentlig virkningene av friksjon, hvilke i betydelig grad begrenser anvendelsen av rent mekaniske, tidligere kjente anordninger.

I en foretrukket utforelse av oppfinnelsen kan bindingene som anvendes ifølge oppfinnelsen, monteres på fullstendig lukkede, polymeriske overflater, beskyttet fra omgivelsen og som har lave, jevne friksjonskoeffisienter for ytterligere å eliminere frik-sjonsvirkninger. Andre utforelser muliggjor den trinnvis vok-sende bevegelse som folger transduktorreaksjonen ved å innbefatte et elastomert medium mellom stovelen og skien for å eliminere stort sett fullstendig friksjonen som eksisterer mellom bevegelige overflater.

Apparatet ifolge oppfinnelsen er forsynt med elektrisk kraft

fra en "hensiktsmessig, uavhengig kraftkilde, slik som batterier, som kan være oppladbare fra en elektrisk tilkobling hvis onskelig. Andre hensiktsmessige krafttilforselsutstyr, slik som solfelleladere, kan også anvendes for å opprettholde batteri-kraften. Mekanismen ifolge oppfinnelsen,innbefattende monterings-organ for deformasjonsovervåkningselementer, forsterkere og kretser for å etablere minimumsytelsestilstander, og liknende, kan miniatyriseres ved anvendelse av laveffektintegrerte kretser slik at kretsen kan relativt lett dannes i en tynn pakke som kan monteres på eller i skien eller bindingen uten å komme vesentlig i veien for funksjonsmessigheten og komforten eller bruken av skien, eller kan monteres i eller på skistovelen,

slik som i en hul del på skistovelen.

En viktig side ved oppfinnelsen er det trekk som tilveiebringer iverksettelse av operasjonen av aktiveringsmidlet for å utlose skistovelen kun etter at en gitt kraft med relativt hoy verdi, slik som 74,58 Nm, har vært i virkning for en gitt tidsperiode. F.eks. vil en dyktig, aggressiv skiloper som hopper og stoter

og vender hardt med hoy hastighet, utove hoye oyeblikkelige, kortvarige vridningsmomenter som langt overstiger de normale områder. På grunn av visko-elastisiteten i den menneskelige benstruktur kan dynamiske vridningsmomenter som overstiger det statiske vridningsmoment som kreves for å lage brudd på et leggben, sikkert tåles over meget korte tidsperioder. Oppfinnelsen innbefatter derfor en tidsforsinkelseskrets for å forsinke aktiveringen av utløsningsmekanismen inntil slike forutbestemte hoye dreiemomenter eller -krefter er blitt påtrykket over en forutbestemt tidsperiode. Det er også mulig at skade kan inntreffe på en skiloper ved å la en vesentlig kraft eller et dreiemoment påtrykkes, men av mindre storrelse, over en lengre tidsperiode, hvilket bevirker skade av forskjellige år-

saker. Derfor er en andre krets innbefattet i apparatet ifolge oppfinnelsen for å operere aktiveringsmidlet til å utlose bindingen etter at den mindre, forutbestemte kraft eller dreiemoment har vært i virkning over en meget lengre, forutbestemt tidsperiode, hvor de akseptable verdier av kraft, dreiemoment og tid avhenger av skiløperens alder, fysiske karakteristika og dyktighet.

De foregående trekk ifolge oppfinnelsen tilveiebringer et hensiktsmessig apparat for utlosning av en skibinding i farlige tilstander, hvilken på grunn av den minimale bevegelse på få tusendels cm som kreves for å trigge utløsningen, i alt vesentlig eliminerer virkningene av friksjon og tilveiebringer relativt øyeblikkelig aktivering av bindingsutlosermekanismen ved opptreden av en farlig tilstand. Anordningen ifolge oppfinnelsen tar også langt mer fullt vare på variasjonene i kraft og dreiemoment som man moter ved skiloping. Mekanismen,som opere-res elektrisk, kan finjusteres for å innstille de forutbestemte utlosningstilstander, i overensstemmelse med de spesielle evner som skiloperen har, og de spesielle tilstander for skiloping, for å utlose bindingen. Apparatet vil normalt bli justert av profesjonelle i en skibutikk, men innbefatter et middel for forjusteringer for å tilpasses omgivelsestilstander eller for å passe til den spesielle skilopers teknikk, og tilveiebringer to ytterligeré sikkerhetstrekk for å ta i betraktning de relativt øyeblikkelige, hoye krefter som kan erfares uten nødven-digheten for å utlose bindingen og de vesentlig lavere krefter som kan erfares over mer langstrakte tidsperioder, hvil- . ket vil kreve utlosning av bindingen for beskyttelse av ski-løperen.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen innbefatter flere utløs-ningsmekanismer som vil utlose bindingen meget hurtig når de aktiveres av et hensiktsmessig signal.

Det er derfor et formål ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et apparat som utloser en skibinding relativt øyeblikkelig, noyaktig, pålitelig og effektivt ved opptreden av visse tilstander av kraft eller dreiemoment som kan represen-tere en vesentlig fare for skiloperen.

Videre tilsikter oppfinnelsen å tilveiebringe et apparat for å aktivere en skibindingsutlosning som i alt vesentlig unngår virkningene av frjksjon.

Et ytterligere formål ved den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en elektronisk anordning for skibindingsutlosning som kan noyaktig justeres for å passe i spesielle skifor-hold og evnene til den individuelle skiloper.

Et ytterligere formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe et skibindingsutlosningsapparat som tillater at uvanlig hoye krefter og dreiemomenter kan motstås over relativt korte tidsperioder uten å utlose bindingene, hvilket vil iverksette utlosning av bindingen hvis slike krefter påtrykkes kontinuerlig over en forutbestemt tidsperiode.

Et videre formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe et skibindingsutlosningsapparat som vil utlose bindingen hvis en relativt liten kraft eller et dreiemoment påtrykkes mellom skien og stovelen over en farlig lang, kontinuerlig tidsperiode.

Et ennå ytterligere formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en kompakt, relativt rimelig, hensiktsmessig, meget noyaktig og hoyt pålitelig mekanisme for å utlose skibindingene relativt oyeblikkelig ved avfSlingen av en forutbestemt kraft eller et dreiemoment eller kombinasjonen av disse mellom skien og skistovelen. Fig. 1 er et topp-planriss av en ski med en modifisert "Spademan"-type binding som viser en utforelse av skibindingsutlosnings-mekanismen ifolge foreliggende oppfinnelse, og som viser den ut-loste posisjon av bindingsfastspenneren i strek-prikkede linjer. Fig. 2 er et tverrsnittriss langs linjen 2-2 i fig. 1, og som viser en skistovel med strek-prikket linje.

Fig. 3 er et tverrsnittriss langs linjen 3-3 i fig. 2.

Fig. 4 er et tverrsnittriss langs linjen 4-4 i fig. 3.

Fig. 5 er et tverrsnittriss langs linjen 5-5 i fig. 3.

Fig. 6 er et tverrsnittriss av nok en utforelse av den foreliggende oppfinnelse som anvender en "hæl- og tåbinding. Fig. 7 er et delvis front-vertikalriss langs linjen 7-7 i fig. 6. Fig. 8 er et topp-planriss av nok en utforelse av oppfinnelsen som anvender en kabeltype-utloser med låse- og tåstykkeenheten konstruert til å innbefatte det elektroniske utlosningssystemet. Fig. 9 er et side-vertikalriss av utforelsen i fig.8, som viser håndtaket i utlosningsposisjon og tegnet med strekprikkede linjer.Fig. 10 er et forstorret tverrsnittriss av utløsningsmekanismen i fig. 8, langs linjen 10-10.

Fig. 11 er et tverrsnittriss langs linjen 11-11 i fig. 10.

Fig. 12 er et delvis tverrsnittriss som viser ennå en utforelse av utlosermekanismen og hvor det anvendes en elektromagnet. Fig. 13 er et blokkskjema av den foretrukne form av elektrisk system ifolge oppfinnelsen. Fig. 14 er et kretsdiagram som viser en utforelse av den elektriske kretsen ifolge oppfinnelsen, hvor det anvendes integra-torer for temperaturkompensering og deformasjonsmålere og uba-lanserte brokretser for å signalere kraft og dreiemoment. Fig. 15 er et kretsdiagram tilsvarende det i fig. 14, og som viser ennå en utforelse ifolge oppfinnelsen, hvor det anvendes deformasjonsmålere og andre midler for automatisk temperaturkompensering i hver brokrets. Fig. 16 er et kretsdiagram tilsvarende det i fig. 14, men som anvender en enklere form for forsterkerkrets. Fig, 17 er et "koblingsskjema tilsvarende det i fig. 14, hvor det anvendes en lysemitterende diodeavfoler.. Fig. 18 er et kretsdiagram som viser hvordan man skal anvende en Hall-effektmotstand for å frembringe kraft-og dreiemoment-signaler. Fig. 19 er et kretsdiagram som viser hvordan man skal anvende de elektriske karakteristika for en kraftomkoblingsbar diode for å frembringe kraft- og dreiemomentsignalene. I fig. 1 angir henvisningstallet 50 en vanlig ski hvis lengde, bredde, tykkelse og materiale kan variere vesentlig. Oppfinnelsen er anvendbar for ski av alle storrelser og typer. Selv om kun en ski er vist for hver utforelse av den foreliggende oppfinnelse, vil de to skiene i hvert par ha identiske bindinger og utlosningskretser og anordninger. Montert på skiene 50 er en modifisert vanlig type av binding, generelt angitt med henvisningstallet 60, og hvis fastspenningsmekanisme er noe lik en "Spademan"-binding. Bindingen 60 vil man se omfatter et par side-fastspenningsorgan 62 hvor hvert av disse har en horison-tal del 64 og en vertikal del 66. Den vertikalt forlopende del 66 har en leppeseksjon 68 som er tilpasset til å ligge over og • gripe en stovelplate som er fast festet til skistovelen. Hver horisontale del 64 på bindingen er dannet med et vinkelformet.

spor 70 som virker som en kamfolger og hvis funksjon vil bli beskrevet nedenfor. Hvert av de to organene 62 er dreibart montert om et dreiepunkt 7 2 som er festet til monteringsplaten 100.

Et glideorgan 76 er også glidbart montert på monteringsplaten 100, hvilket glideorgan omfatter en langstrakt tange 78 og avsluttet nær sin fjerntliggende ende i et par utad forlopende kamoverflater 80 og 82. Glideorganet 76 har en skårformet ende 52,og skåret står i inngrep med et tilpasset foringsorgan 54 på monteringsplaten 100 for å sikre den lineære bevegelse av glideorganet 76. Kamoverflåtene 80 og 82 er respektivt i stand til å bli plassert i uttagningene 70 i organet 62, på den måte som er vist, i en mellomliggende posisjon av delvis lukning, som vist i fig. 1. Organet 78 avsluttes ved sin nærmeste ende i en oppstående seksjon 84 som er koblet ved hjelp av midler, slik som en rullepinne 86, til en fjærbærende aksel 88 som avsluttes i et utvidet endeorgan 90. Trykkfjæren 92 ligger over organet 88 mellom det oppstående endeorgan 10 2 som er dannet på monteringsplaten 100 og endeorganet 90 og trykker kamfolgeren 98 mot kamoverflaten 108 for organet 102 og skaper derved en oppadvirkende kraft på akselen 88. En solenoid, generelt be-tegnet med henvisningstallet 110, er montert innenfor et beskyttende hus 112 og har en aktiveringstapp 114 forlopende fra nevnte hus og som griper inn i endeorganet 90 ved å være plassert i en åpning 94 i dette.

Hensikten med stotbeskytteren 112 er å dekke solenoiden og beskytte den mot skade som et resultat av et hvilket som helst stot eller ytre forhold. Stotbeskytteren 112 kan innbefatte en fleksibel sko 96 som står i inngrep med tappen 114 for å sikre at solenoiden er på en beskyttende måte avtettet fra elementene.

Et bindingsplateorgan 100 er montert på basisplatene 116 og 140, hvilke er festet på skien 50 og fritt kan dreie seg infinitesimalt, og hensikten med dette organ 100 vil bli beskrevet nærmere nedenfor. Bindingsplateorganet 100 er dannet av et aluminiumsmateriale og er utformet nær sin motsatte ende med nedragende seksjoner 104 og 106. Basisplaten 140 fremgår best av fig. 3 og 4, og man vil se at den er skrudd fast på skien 50 ved hjelp av et par skruer 150. Basisplaten 140 er forsynt med en tunge eller leppe 152 ved sin venstre ende, og den frie enden 154 av leppen 152 er kurveformet, slik det fremgår av fig. 1. Basisplaten 140, som innbefatter leppen 152, er forsynt med en uttagning 156 langs sin langsgående akse,og et par motstående hvileplater 158 rager innad fra de motsatte sider av uttagningen.

Bindingsplaten 100 er ved den indre siden av sin nedadragende seksjon 106 forsynt med et kurveformet spor eller en plattform 160 i hvilken leppen 152 er plassert. En dreiemomentarm 162 rager innad fra basisplaten 100 ved midten av plattformen. En strekklapp eller deformasjonsmåler 164 er montert på en vertikal side av dreiemomentarmen 162, atskilt i betydelig grad forut for hvileflåtene 158, hvilken måler 164 er festet ved anvendelse av en epoksy-harpiks eller.annet hensiktsmessig festemiddel.

Basisplaten 116.er generelt lik i storrelse og form med basisplaten 140 og har en oppreist, bakoverragende leppe 118. Imidlertid er leppen 118 kontinuerlig i motsetning til basisplaten 140. Leppen 118 er kurveformet slik det fremgår av fig. 1, og er plassert i en tilpasset uttagning 170, hvilken er plassert i den fremre ende av seksjonen 104. Hensiktsmessig innspenning (for å hindre frakobling av leppen 118 og uttagningen 170) er tilveiebragt ved hjelp av sidetapper eller en pinne gjennom 118, 170 og 10 4 slik at dreiemoment overvåkes av den fremadvirkende belastning på dreiemomentarmen 162.

Det er viktig å bemerke at det eneste montasje-element for bindingsplaten 100 er basisplatene 116 og 140, hvilke under-støtter bindingsplaten 100 på en slik måte at dens nedre side, ved basisene av nedragende seksjoner 104 og 106, er atskilt fra skien 50. Således vil alle hvilekreftene som virker på bindingsplaten, overfores til basisplatene 116 og 140.

På grunn av konstruksjonen av den fremre bindingsplateseksjonen 106 og basisplaten 140 avfoles vridningskrefter av strekklappen eller deformasjonsmåleren 164, på den måte som vil bli beskrevet nærmere nedenfor. Lederne fra strekklappen 164, hvilke er angitt med henvisningstallet 164 og som forloper gjennom en åpning 176

i bindingsplaten, er koblet til den elektroniske kretsen som er plassert i rommet 120. Rommet 120 er dannet i bindingsplaten 100 og har et fjernbart deksel 122. Ledningene 174 forloper inn i rommet 120, i hvilket rom kraftkilden og den elektroniske krets for å utlose bindingen er plassert. Andre ledninger (ikke vist) forloper fra rommet 120 bakover til solenoiden 110 på en hvilken som helst måte således at lederne er beskyttet fra å bli brutt eller slitt. På toppen av bindingsplateorganet 100 er det montert, f.eks. ved hjelp av et klebemiddel, to trykkf61somme organ 124 og 126, hvilke kan være trykktransduktorer eller andre tilsvarende funksjonerende mekanismer for det formål å måle de ned-advirkende krefter som påtrykkes disse, hvilke mekanismer vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Man vil bemerke at basisplaten 140 tjener til tre formål:

1) Å begrense dreining av bindingsplaten 100 til noen få tusen-deler av en cm, 2) Å belaste bjelken 162, hvilken er en integrert del av bindingsplaten 100, ved hjelp av belastingshvile-flaten 158, og 3) Å tilveiebringe handhvilestotten som begrenser bindingsplaten 100 til å dreie med hensyn til basisplaten 140. Deformasjonsmåleren 164 er festet til bjelken 162 nær dens faste ende for å oppnå maksimal folsomhet. Ettersom den utkragede bjelken 162 er begrenset i sideveis bevegelse av belastningsplaten 140, overvåkes torsjons- eller vridnings-belastningen som påtrykkes ved rotasjon av bindingsplaten 100, direkte ved hjelp av deformasjonsmåleren 164.

Dreiemoment-avf61ingstrekket ifolge oppfinnelsen opererer på folgende måte. På grunn av det kurveformede tunge- og spor-forholdet mellom leppen 152 i basisplaten 140 og plattformen 160 på bindingsplaten 100, og på grunn av at bindingsplaten 100 er atskilt over skien 50 (som det fremgår av fig. 4 og 5), vil bindingsplaten ha en tendens til å dreie ved anvendelse av dreiemoment på skistovelen, hvilken er fastspent til bindingsplaten 100. Imidlertid vil dreiemomentarmen 162, som er plassert i uttagningen 156, hindres i bevegelse av hvileflaten 158

i basisplaten 140. Derfor hindrer bæreflaten 158 enhver betydelig dreining av bindingsplaten 100 og konsentrerer dreiemoment-krefter i dreiemomentarmen 162. Disse krefter registreres også av transduktoren 164, hvilken er stivt festet på dreiemomentarmen 162, og derfor frembringer et signal som er relativt samtidig med vesentlig dreiemoment som påtrykkes skistovelen og som er proporsjonalt med storrelsen av dreiemomentet.

En skjematisk fremstilling av furiksjoneringen av apparatet ifolge oppfinnelsen er vist i fig. 13. Henvisningstallet 1 angir en kraft-til-spenning-transduktor eller annen elektronisk komponent i den hensikt å omforme variasjoner i kraft som virker på skien eller skistovelen til en representativ spenning. En slik type av transduktor kunne funksjonere på en lineær måte for å frembringe en utmatning som korresponderer lineært med kreftene som påtrykkes transduktoren. I utforelsen som er vist i fig. 1-5, kan tre separate kraft-til-spenning-transduktorer anvendes på hver binding, to transduktorer for å måle trykk-krefter, plassert ved 124 bg 126, og en transduktor 164 for å måle dreiemomentet. Derfor vil tre separate spennings-utmatninger bli frembragt i det eksempel som er gitt, selv om kommersielle enheter kan anvende kun en kraft-og en dreiemoment-transduktor, hvis onskelig. For en god skiloper ville det normalt kun være nodvendig å ha en kraftmåleanordning slik som transduktoren 124, ved fronten av skibindingen for å måle kraften som resulterer fra et fremadrettet fall. Fremadrettede fall er den primære årsak til problemer for gode skilopere. Imidlertid kan uerfarne skilopere ofte ha bakoverrettede fall, og det kan være onskelig for slike skilopere å ha et kraftover-våkingsmiddel på den bakre enden av bindingen, slik som transduktoren 126 for å måle krefter som inntreffer fra bakover-rettede fall. Ettersom hver av disse spenninger er relativt små, vil den forst bli forsterket for lettere å kunne registreres av en hensiktsmessig spenning eller stromforsterker, angitt méd henvisningstallet 2. Utmatningen fra disse forsterkere mates til en summeringsforsterker, og det summerte signal mates til både en variabel kraft x tid-detektor 5 og en variabel . tids-forsinkelse 4. Hver av eller begge signalene fra detektoren 5 og forsinkelsen 4 mates gjennom ELLER-porten 6 til en variabel terskeldetektor 7. Den variable terskeldetektoren vil være en hensiktsmessig anordning for å frembringe et ut-. matningssignal når spenningen eller strominnmatningen til denne overstiger en forutbestemt verdi, og terskeldetektoren vil bli beskrevet i det etterfolgende. Når derfor kraften eller dreiemomentet eller summen av de to på kraft-til-spenning- og dreiemoment-til-spenning-transduktorene overstiger den forutbestemte verdi, vil den variable terskeldetektoren 7 bli aktivert og vil frembringe et utmatningssignal til en elektronisk bryter 8 som vil aktivere en elektrisk aktivator 10.

Den variable tidsforsinkelsen 4 er en anordning som har til hensikt å tilveiebringe en tidsforsinkelse for det tilveiebringes et utmatningssignal, når kraft- og dreiemomentsignalene eller summen av disse to overstiger den forutbestemte storrelse ved hvilken terskeldetektoren burde aktiveres, hvilken tidsforsinkelse 4 vil bli beskrevet i det etterfolgende. Hensikten med den variable tidsforsinkelsen 4 er å unngå oyeblikkelig aktivering av skiutlosningen når kreftene som måles, overstiger de forutbestemte grenser over meget korte tidsintervaller. F.eks. kan en dyktig skiloper under forløpet av visse dreininger, bøyninger, hopp o.l., ende opp med å påtrykke meget vesentlige stotkrefter på skiene, hvilke er av en størrelsesorden som, hvis kreftene ble påtrykket kontinuerlig over en gitt tidsperiode, ville være farlig for skiloperen, men når de påtrykkes over en kortere tidsperiode ikke bor aktivere utlosningsmekanismen.

Den variable tidsforsinkelsen 4 tillater derfor en.variabel for-utinnstilt tidsforsinkelse å bli innstilt i mekanismen og tilpasset hver skiloper, for å hindre for tidlig utlosning av bindingen selv om den forutbestemte sikkerhetsterskel er blitt overskredet.

Kraft-ganger-tid-detektoren 5 tilveiebringer det aritmetiske produkt av kraft og/eller dreiemoment multiplisert med tid,

slik at kreftene som kan være av mindre storrelse enn det som normalt ville være skadelig, men som påtrykkes over særdeles lange tidsperioder og derfor er potensielt skadelige, vil må-

les og vil, hvis av tilstrekkelig storrelse, frembringe et utmatningssignal som vil aktivere utlosningsmekanismen.

Man vil se at terskeldetektoren 7, stot-tidsforsinkelsen 4 og kraft-ganger-tid-detektoren 5 er variable, og er forsynt med hensiktsmessige justeringsmidler slik at deres terskelaktiverings-tilstander kan varieres i overensstemmelse med dyktigheten for skiloperen som anvender den, eller i overensstemmelse med de forhold under hvilke skiloperen står på ski. F.eks. er det klart at en dyktig skiloper vil være bedre i stand til å mot-

stå vesentlig hoyere krefter og dreiemomenter under normal skiloping enn en nybegynner. Folgelig vil aktiveringsnivået for den variable terskeldetektoren 7 innstilles for aktivering ved vesentlig hoyere nivå for de dyktigere skiløperne enn for ny-begynnerne. Av de samme årsaker vil kraft-ganger-tid-detektoren være justerbar for å ta hensyn til de spesielle evner hos per-sonen som anvender skimekanismen.

Utmatningssignalene fra den variable tidsforsinkelsesenheten 4

og kraft-ganger-tid-detektoren 5 mates til en ELLER-port 6 som aktiveres av en eller begge av de to signalene, i den hensikt å aktivere terskeldetektoren 7. Den elektroniske bryteren 8,

når den er lukket av et hensiktsmessig utmatningssignal fra terskeldetektoren 7, iverksetter operasjonen av en hensiktsmessig aktivator 10, slik som en solenoid, hvilken opererer den mekaniske utlosningsmekanismen for utlosning av skibindingene. Hele systemet er forsynt med kraft fra en hensiktsmessig kraftkilde, generelt angitt med henvisningstallet 9, hvilken kilde kan være et batteri eller annen hensiktsmessig kraftkilde av liten storrelse, og hvilken kan plasseres i rommet 120 eller i et tilsvarende rom i eller på skien eller skistovelen. Kraftkilden vil innbefatte en batteritilstandsindikator 12 som vil indikere tilstanden for batteriet slik at tilstrekkelig varsel vil bli gitt hvis batterispenningen faller under et akseptabelt nivå, og en utforelse av oppfinnelsen kan, hvis onskelig, gjore bruk

av en solcelle-lader 11 i den hensikt å anvende solenergi for å energisere kraftkilden.

Man vil bemerke at et stort antall typer av justeringsmidler kan anvendes for å justere de variable aktiveringsnivåer for kraft-ganger-tid-detektoren, den variable stot-tidsforsinkelsen 4 og den variable terskeldetektoren 7. Disse kan være skiver .som er lett synlige på den ovre overflaten av skien og forsynt med et flertall trinnmessige innstillinger som indikerer evnen for skiloperen, slik som nybegynner, begynner, viderekommende, erfaren, ekspert o.l., eller kan forsynes med hensiktsmessige numeriske angivelser som er representative for skiloperens dyktighet og/eller andre tilstander. Alternativt kan en aktive-ringsanordning monteres i en hensiktsmessig åpning i skien eller på skien for å bli aktivert av en hensiktsmessig tilpasset skrunokkel eller et skrutrekkerhode for å justere de variable storrelsene.

For å bevare kraft kan en hensiktsmessig bryter (ikke vist) for å slå av og på kraftkilden for operasjon av de elektriske komponentene i systemet,innbefattes i anordningen ifolge oppfinnelsen, for å bli slått på kun ved begynnelsen av et skilop og bli slått av ved dets avslutning.

I operasjon vil apparatet i fig. 1-5 normalt, i den frakob-lede tilstand, være i en posisjon hvor aktiveringsorganet 88 er i en stort sett vertikal posisjon. I denne posisjon er kam-

organet 76 i den ytterste venstre-posisjonen av sin bevegelse,

og fastspennerne 62 forloper utad, slik det fremgår av de strek-prikkede linjene i fig. 1, slik at en skistovel og stovelplate kan innfores mellom fastspennerne. Skiloperen vil så trå på

skien og skyve bakut og nedad for å bevege aktiveringsorganet 88 til den lukkede posisjon som vist i fig. 1 og 2. Kamfolgeren 98, som er forspent av fjæren 92, vil folge kamoverflaten 108 for organet 102 ettersom kamaktiveringsorganet 76 trekkes til hoyre (se fig. 1 og 2). Når dette inntreffer, vil kamorganene 80 og 82 stå i inngrep med de korresponderende hunseksjoner 70 på fastspenningsorganet 62 for å trekke disse innad, hvorved fast-spenningsseksjonen 66 går i inngrep med stovelplaten (ikke vist i fig. 2), hvilken er festet stivt til sålen på skistovelen.

Når aktiveringsorganet 88 er i den horisontale posisjon som vist, står den fjærbelastede låsestangen 114 på solenoiden 110

i inngrep med den tilpassede åpning i organet 90 for å låse bindingen til skistovelplaten. Skistovelen er derved stivt låst til skien for normal skiloperaktivitet.

Under de normale skilopingsforhold vil kreftene mellom skien og skistovelen belaste transduktoren 124, 126 og 164 for å frembringe utgangsspenninger som mates inn i spennings- eller stromforsterkerne 2, inn i summeringsforsterkeren 3, inn i stot-tidsforsinkelsen 4 og kraft-ganger-tid-detektoren 5. Så lenge ut-gangsspenningene som frembringes, ikke overstiger de forutbestemte verdier som er etablert ved innstillingen av den variable terskeldetektoren 7, vil intet ytterligere skje. Så snart en tilstand imidlertid eksisterer at en uvanlig kraft påtrykkes en av trykkmåletransduktorene 124 og 126 eller dreiemomentmåle-transduktoren 164, enten i form av storrelsen av kraften eller kraften-ganger-tid-karakteristikkene for kraften, vil ELLER-porten slippe gjennom signalene til inngangen på terskeldetektoren 7, og et hensiktsmessig utgangssignal vil bli frembrakt av den variable terskeldetektoren 7 for å iverksette lukking av den elektroniske bryteren og aktivere den elektroniske aktivatoren, hvilken i den viste utforelse er solenoiden 110. Solenoiden 110, når den er aktivert, beveger inngrepsorgahet 114 til hoyre, for derved å frigjore aktiveringsorganet 88. Fjærkraften 9 2 tvinger kamfolgeren 98 mot kamoverflaten 108, og buen av kamoverflaten er slik at fjærkraften driver kamfolgeren oppad langs kamover flaten. Når dette inntreffer, drives glideorganet 76 i retningen mot venstre (se fig. 1 og 2), hvorved kamorganene 80 og 82 tvinger utad de respektive folgerseksjonene 70, for derved å utlose bindingen for å frigjore stovelen fra skien og hindre noen skade på grunn av at skiloperens ben er stivt festet til skien. På grunn av den vesentlige fjærkraften i fjæren 92,

som hjelpes av dreiemomentet som gis av stovelen og skiloperens ben, inntreffer denne utlosning uhyre hurtig for å tillate skistovelen å bli utlost i lopet av en minimal periode etter at den farlige kraften er avf61t av en av transduktorene.

Det skal bemerkes at den vanlige "Spademan"-bindingen har en skarp endring i kamoverflaten som korresponderer med kamoverflaten 10.8, hvor sistnevnte er jevnt kurveformet som vist. Således er det. ved den tidligere kjente "Spademan"-typen av binding nodvendig å bevege fastspennerne 62 utad ved en tå-forskyvning på ca. 2,5 cm for å forskyve glideorganet 76 og bevege kamfolgeren 98 oppad til et punkt hvor fjærvirkningen på kamfolgeren vil bevirke kamfolgeren til å folge kamoverflaten den gjenværende del av veien for å fullfore den utad-rettede forskyvning av fastspennerne. Imidlertid anvender den modifiserte "Spademan"-typebindingen som er omtalt her, en fullstendig kurveformet kamoverflate 108, slik at kamfolgeren 98 utloses så snart solenoiden aktiveres for å forskyve låseorganet 114. Ettersom solenoiden aktiveres av et relativt øyeblikkelig signal fra kraftavfolerkretsen, tillater denne karak-teristikk skistovelen å bli fraspent øyeblikkelig etter at en farlig kraft avfoles av kraftavfolingskretsen, uten å kreve noen vesentlig forskyvning av fastspenningsorganet 62.

Selv om en solenoid er vist som mekanismen anvendt til å utlose skibindingen, kan denne vise seg å være upraktisk på grunn av frysevirkningen av fuktighet, sne, skitt o.l. som kan kreve en uhyre kraftig (og derfor stor) solenoid for å overvinne frysevirkningen. Derfor kan det være onskelig å erstatte solenoiden med andre typer av utiosermekanismer, og visse av disse er beskrevet nedenfor. Anvendelsen av en hvilken som helst type ut-løsningsmekanisme som er elektrisk aktivert og som har en hurtig reaksjon, som er fortrinnsvis lett, kompakt, pålitelig og ikke påvirket av skilopningstilstandene,ligger innenfor omfanget av

den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 6 og 7 viser en alternativ utforelse av oppfinnelsen, anvendt i forbindelse med en vanlig type av hæl-og-tå-knast-montering for inngrep med skistovelen. Disse figurer viser også en annen type av utløsermekanisme for utlosning av skibindingen. I denne utforelse er skistovelen forsynt med en tåplate 202 og en hælplate 204 forsynt med respektive åpninger 206 og 208. Tåplaten 202 og hælplaten 204 er hver stivt festet til skistovelen (ikke vist) på en vel kjent måte. Montert på skien 210 er en skimonteringsplate 212, som er sammensatt av et flertall seksjoner 216 atskilt med små mellomrom, slik som 214, for å tillate skien å boye seg under bruk. Montert på monteringsplaten 212, f.eks. ved sveising, er to eller flere stotteplateorgan 218 som er oppstående, og som tjener til å understotte dreiemomentplaten 220. Montert ved den fremre og bakre ende av monteringsplatene er omvendt T-formede organ 222 og 224, som er festet ved deres horisontale steg i monteringsplaten 212, f.eks. ved sveising. De vertikale stegene 228 og

230 på organene 222 og 224 er plassert i tilpassede åpninger 232 og 234 i dreiemomentplaten 220. Som det best fremgår av fig. 7, er det et rom mellom toppen av stegene 228 og 230 og dreiemomentplaten 220 for å tillate dreiemomentplaten å bli boyd nedad. T-organet 224 er formet på liknende måte som organet 222 og hviler i spalten i dreiemomentplaten 220 slik som vist i fig. 7.

Hvert av stotteorganene 218 er belagt ved sin ovre overflate med et matériale med lav friksjon, slik som polytetrafluoretylen, for å redusere friksjonen mellom støtteplatene og de nedre tilliggende overflater av dreiemomentplaten 220. Mellom respektive stotteorgan og omvendte T-organ er et fyllmateriale 240, hvis hensikt er å sikre dreiemomentplatens 220 feste til monteringsplaten 212 ved å være festet til begge av nevnte plater, slik at ved anvendelse av et hensiktsmessig bindemiddel eller klebemiddel, mens det tas hensyn til tilstrekkelig fleksibilitet mellom dreiemomentplaten og skimonteringsplaten 212 for å tillate dreiemomentet å bli overfort til de omvendte T-organene eller dreiemomentbjelkene 222 og 224. Fyllmaterialet, når det er festet til dreiemomentplaten 220 og til monteringsplaten 212, har liknende virkning som en torsjonsfjærmontasje og kan anvendes uten stotteorganene 218 hvis dens fjærkarakteristikk er tilstrekkelig til å understotte skiloperens vekt under alle tilstander. Fyllmaterialet er onskelig en elastomer, slik som et lett ettergivende, halvstivt polyuretanskum som er vanntett, ettergivende og har gode vedheftingsevner. Implesit i konstruksjonen med å anvende et fyllmateriale er mangel på friksjon og fullstendig kontroll over glideoverflåtene, ettersom intet fremmed materiale er i stand til å komme inn i de tilpassede overflatene. En hensiktsmessig deformasjonsmåler eller strekklapp eller andre deformasjonsmåleranordninger 236 er montert på den oppstående bane av dreiemomentbjelken 222 ved f.eks. anvendelse av et hensiktsmessig klebemiddel, og slike transduktorer og andre anordninger vil bli beskrevet nærmere i det etterfølgende.

En tå-inngrepsplate 242 som er L-formet, er festet til dreiemomentplaten 220, f.eks. ved sveising. Montert på den oppstående del av organet 242 er tåplateknasten 244, som står i inngrep med tåplaten 202 ved å forlope gjennom åpningen 206. Tåplateknasten 244 er montert, f.eks. ved anvendelse av "Bell-ville"-fjærer 246 og muttere 248, på en velkjent måte, for å redusere sjokkbelastningen av fremadrettede stot og for å tillate en endring i lengde mellom hæl.og tå etter som skien boyer seg. Tåplateknasten 244 kan også være laget av et slikt materiale og ha slike karakteristika at den er i stand til å briste i det tilfelle at det oppstår en elektrisk feil og used-vanlig hoyt dreiemoment på stovelen, hvilket tjener som en ytterligere sikkerhetsfaktor. Likeledes montert på den vertikale banen av tå-inngrepsplaten, under knasten 238, er en deiforma-sjonsmåler eller strekklapp 237 for å overvåke de fremadrettede krefter.

Montert på skien, f.eks. ved bolter eller skruer ved hver ende, er en Z-formet fastspenner,henholdsvis angitt med henvisningstallene 250 og 252, hvilke overligger og holder på plass respektive fremre og bakre ender av dreiemomentplaten 220 for å hindre dreiemomentplaten fra å bli atskilt fra elastomeren 240.

Montert på den bakre seksjonen av dreiemomentplaten 220, f.eks.

ved sveising, er en hæl-inngrepsmekanisme, generelt angitt med henvisningstallet 256, hvilken mekanisme omfatter en oppstående, U-formet plate 258 som er forsynt med horisontale åpninger 260

i dens to vertikale organ 262, hvilke tillater passasje av hælplatebolten 264 som forloper horisontalt og som har sirku-lært tverrsnitt. Bolten 264 er fjærbelastet ved hjelp av trykkfjæren 268, hvilken hviler mot en krage 270 som er montert på bolten 264, ved hjelp av en justerbar mutter 272 og som hviler mot den venstre oppstående del 262 av hælmonteringsplaten. Trykkfjæren 268 forspenner hælplatebolten i en retning (til hoyre i fig. 6) slik at den er forspent til å frakobles hælplaten.

I fig. 6 er det montert på skien, bak dreiemomentplaten 220,

en aktiveringsenhet 274 som innbefatter et basisorgan 276, hvilket er hensiktsmessig montert på skien og innbefatter et par oppstående stotteorgan 278 mellom hvilke det er dreibart montert,på en pinne 280, kammen (hælplateknastinngripende og ut-losende organ) 296. Kamorganet 296 er festet f.eks. ved sveising til håndtaket 284. Under håndtaket og festet til basisen 276 er det anbrakt et nedhengende foringsorgan 286 som har en åpning 288 gjennom hvilken fjærmonteringsorganet 290 forloper. Montert på fjærmonteringsorganet 290 nær dets venstre ende er en justerbar mutter 292, hvilken er skrudd på organet 290 og som hviler mot trykkfjæren 294,hvis kraft er justerbar ved å justere posisjonen av mutteren 292 for organet 290. Den venstre enden av organet 290 er dreibart montert til kamorganet 296 ved hjelp av en hensiktsmessig monteringspinne 298. •Montert ved den bakre ende av aktiveringsorganet 274 og festet til basisplaten 276 er stotteorganet 300, på hvilket er montert en lås 302. Låsen 302 er dreibart montert på stotteorganet 300 ved dreiepunktet 304 og er belastet ved hjelp av en strekkfjær 306, hvis ene ende er festet til låsen 302 og hvis andre ende er festet til stotteorganet 306. Låsorganet 302 har en inn-grepsdel 310 som er tilpasset til å ligge over og stå i inngrep med det tilpassede fremspring 312 ved hoyre ende av håndtak-organet 284.

En permanent hesteskomagnet 314 er festet f.eks. ved sveising til bunnenden av låsorganet 302. En andre hesteskoformet elektromagnet 318 er montert på en stender 316 som er stivt festet til basisen 276, hvor polene på nevnte elektromagnet er plassert slik at den positive polen på elektromagneten 318 ligger motsatt for den negative polen for magneten 314, og den negative polen på magneten 318 ligger motsatt for den positive polen på magneten 314. Elektromagneten 318 er stivt montert på stenderen 316, som igjen er festet til basisen 276.

En spole med elektrisk ledning 322 er viklet rundt en kjerne

av elektromagneten 318, hvilken ledning er koblet til den elektroniske bryteren 8 på den måte som er vist i fig. 13. Således beholder den permanente magneten 316, i den normale, låste tilstand som vist i fig. 6 når spolen 322 er de-energisert, håndtaket 284 i den låste tilstand. Når imidlertid spolen 322 er energisert for å aktivere elektromagneten 318, er den resulterende negative pol på elektromagneten 318 motsatt den negative

polen av den permanente magneten 314, og de positive polene for de to magnetene er også motsatt hverandre. Frastotningen mellom de innrettede polene av samme polaritet forskyver magneten 314 i retningen mot urviseren, dreier låsorganet 302 mot kraften av strekkfjæren 306, hvilken normalt forspenner låsen i retningen med urviseren, og utloser håndtaket 284.

I rommet 326, montert på platen 276, befinner seg kraftceller for operasjon av de elektriske anordninger ifolge oppfinnelsen, og de elektriske komponenter (ikke vist) som er dannet i mikro-miniatyrkretselementer, er også montert i rommet 326. Ledere (ikke vist) fra deformasjonsmåleren 236 og som forloper til rommet 326, kan monteres på en beskyttet måte på skien.

Ved operasjon strekker håndtaket 284 seg normalt vertikalt og er forspent av trykkfjæren 294 i en posisjon hvor håndtaket forloper vertikalt, i hvilket tilfelle hælplateboltaktiverings-enden av kammen 296 er i en nedadforlopende posisjon. I denne posisjon (se fig. 6) er hælplatebolten 264 forspent til hoyre ved hjelp av fjæren 268 slik at bolten er frigjort fra åpningen 208 i hælplaten 204. Dette er den normale tilstand for bindingen for innforing av skistovelen. I denne tilstand vil skiloperen plassere sin stovel på skien og bevege den fremad, slik at tåknasten 238 går i inngrep med tåplaten 202 gjennom åpningen 206. Skistovelen beveges så langt fremad som mulig,og låse-håndtaket 284 skyves så nedad til den horisontale posisjon som er vist i fig. 6, hvorved hoyre ende 312 av håndtaket går i inngrep med leppen 310 på det fjærforspente låseorganet 302.

I denne posisjon er strekkfjæren 306 i en spent tilstand, og polene på magneten 314 tiltrekkes de inaktive polene på den de-energiserte elektromagneten 318, hvilken er dannet av hoyt permeabelt, jernholdig materiale, og låseorganet 302 opprett-holdes derfor i låseposisjonen. Ettersom håndtaket 284 beve-

ges nedad fra den vertikale posisjon, dreier kamorganet 296

seg i en retning med urviseren om dreiepunktet 280, slik at hælplateboltinngrepsoverflaten av kamorganet står i inngrep med den hoyre enden av hælplatebolten 264 og driver den i en retning mot venstre (se.fig. 6) slik at bolten 264 går i inngrep med åpningen 208 i hælplaten 204 på den måte som er vist i fig. 6, og derved låser skistovelen sikkert til skien.

Når aktiveringsarmen 284 er i den posisjon som er vist i fig.

6, er den låst på plass ved hjelp av låseorganet 302. Den forblir i denne posisjon inntil elektromagneten 318 energiseres. av et hensiktsmessig signal fra den elektroniske bryteren som et resultat av en tilstand med farlig kraft som avfoles av en eller to av deformasjonsmålerne 236 og 237. Deformasjonsmåleren 237 vil avfole krefter som skapes av det fremadrettede trykk fra skistovelen. Hvis vesentlige fremadrettede krefter virker på det vertikale steg av tåinngrepsplaten 242, hvis nedre steg er stivt festet til dreiemomentplaten 220, vil det vertikale steget bli spent,og spenning vil avfoles av deformasjonsmåleren 237, som er montert på denne. Hvis stovelen vrir seg, vil den ha en tendens til å vri torsjonsplaten 220, hvilket vil, til en viss grad, boye det vertikale steget 228 til venstre eller hoyre og derved spenne steget og deformasjonsmåleren som er montert på dette for å gi et signal som korresponderer med det påtrykte dreiemoment.

Hvis storrelsen av signalet fra den ene eller den andre transduktor (vist som en trekklapp i fig. 6) overstiger den forutbestemte storrelse som er etablert av den variable terskeldetektor 7 og den variable stot-tidsforsinkelse 4 i den elektroniske kretsen, eller kraft-ganger-tid-detektoren 5, lukkes den elektroniske bryteren 8,og spolen 322 i elektromagneten 318 energiseres for å aktivere dens poler og derved forskyve låseorganet 302 i en retning mot urviseren, for å overvinne innspenningskraften i fjæren 306 og utlose innspenningsfingeren 312 på håndtaket 204. Dette signal/behandlet på den måte som er beskrevet ovenfor, vil utlose utlosningsmekanismen når alle de forutbestemte tidsintervaller og storrelser i utlosnings-kretsen er tilfredsstilt. Fjæren 294 virker så til å dreie kamorganet 296 og den ikke-innspente aktiveringsarm 284, hvilken er stivt festet til kamorganet, i en retning mot urviseren. Når dette inntreffer, vil inngrepsflaten av kamorganet 296 som holdt hælplatebolten 264 i den låste posisjon, dreies ca. 90° ut av den tilpassede posisjon. Håndtaket 284 vil da være om-trentlig vertikalt for derved å tillate fjæren 268 å hvile mot innspenningsorganet 272, hvilket er stivt festet til hælplatebolten 264 for å drive hælplatebolten i hoyre retning (se fig. 6). Derved utloses inngrepet mellom hælplatebolten og hælplaten og tillater skien å falle fritt bort fra skistovelen, ettersom det ikke er noe som holder tåplatebolten i åpningen i tåplaten 20 2.

Måleren 237, som overvåker den fremadrettede kraft, vil måle enhver vesentlig,fremadrettet kraft, slik som når skien eller stovelen stoter med et dypt inntrykk i snoen, et tre, en stein eller en snobanke, og derved boyer den vertikale siden av platen 242 og påvirker vesentlig deformasjon på deformasjonsmåleren 237.

Fig. 8-11 illustrerer en ytterligere utforelse av oppfinnelsen, hvor skien 350 har en kabeltypebinding, hvor tåplaten 352 står i inngrep med en hensiktsmessig tåplatebolt 354, og hælen av stovelen står i inngrep med en kjent, hensiktsmessig kabel-mekanisme 358. Kabelen 362 er spent av en hensiktsmessig kabel-spennfjær 364, og kabellengden er justerbar på en velkjent måte ved hjelp av bevegelse av kabellengde-justeringsmutteren 366. Kabelen er en fleksibel, fjærliknende, men ikke forlengbar stang. Kabelen fores på hver side av skien under hensiktsmessige, velkjente kabelforingsmidler 368, og kabelen har en svakere ende 370, hvilken, når den er låst til stovelen, forloper oppad med en vinkel fra skien og er forsynt med en hælinngreps-jseksjon 372 som har et plastkabeldekke, slik det best fremgår

av fig. 8 og 9. Kabeltilkobleren 362 er festet til åket 388, hvilket er dreibart forbundet ved hjelp av pinner 390 til sidene 392 på aktiveringsarmen 386. Aktiveringsarmen er dreibart festet ved hjelp av pinner 392 til de vertikale sidene av basisplaten 396, hvilken er festet til skien 350.

Boltinnspenningsplaten 376 er L-formet i tverrsnitt og er festet til skibasisplaten 378 og festet til denne ved hjelp av f.eks. sveising. Platen 378 er skrudd på skien ved hjelp av hensiktsmessige skruer. Tåinngrepsbolten 354 er av vanlig konstruksjon, og står i inngrep med tåplaten 352 ved å forlope gjennom en avsmalnet åpning i denne. En transduktortype av.

deformasjonsmåler 380 er montert f.eks. ved hjelp av et klebe-— middel på siden av tåinngrepsbolten 354. Hensikten med måle-

ren 380 er å måle storrelsen av dreiemoment som påtrykkes ved fronten av stovelen på bolten 354. En deformasjonsmåler 382 er montert på undersiden av braketten 376 og forloper forbi basisplaten 378, hvilken måler 382 er montert ved hjelp av et hensiktsmessig klebemiddel i den hensikt å måle nedadrettede krefter.

Kabelen 362 er justert fra en lostilpasset posisjon, hvor stovelen kan innfores eller fjernes til en posisjon hvor hælinngrepsdelen 370 går i tett inngrep med hælen for stovelen ved å påtrykke strekk på kabelen ved hjelp av en i en retning mot urviseren nedadrettet kraft på aktiveringsarmen 386, fra posisjonen som er vist med strek-prikkede linjer i fig. 9.

Låsemekanismen funksjonerer på folgende måte. Aktiverings-

armen er forst i den posisjon som er vist med strek-prikkede linjer i fig. 9, i hvilken kabelen 362 er utl6st,og en stovel kan innfores innenfor hælinngrepsenden 370 av kabelen med tåplaten 352 i inngrep med tåinngrepsbolten 354 og begrenset i bevegelse av stopporganet 500. Aktiveringsarmen 386 beveges så i en posisjon mot urviseren, hvorved kabelen 362 fores mot venstre, og hvorved hælinngrepsdelen 370 derved går i tett inngrep med skistovelens hæl for stivt å feste denne til skien.

Aktiveringsarmen låses så på plass ved hjelp av låsemekanismen i form av en låsearm 398, som går i inngrep med hakeorganet

400 for aktiveringsarmen 386. Låsearmen 398 er dreibart montert på de vertikale sidene av basisplaten 396 og holdes i den låste posisjon mot vibrasjon av virkningen av torsjonsfjæren 402, hvilken er montert på en av stenderne på hvilke låsearmen er montert.

En patronaktiveringsmekanisme er montert innenfor det rom som dannes av aktiveringsarmen 386 og basisplaten 396. Denne mekanisme omfatter et fjernbart patronhus 404 som er innforbart gjennom en hensiktsmessig åpning i en av veggene 392 i håndtaket,

og 396 i basisplaten. Et flertall patroner 416 kan innfores i huset, hvilket inneholder en trykkfjær 406 for å forspenne patronene til en utdelingsposisjon. Funksjonen av patronhuset 404 motsatt den nedre enden 408 av låsmekanismen 398 har en åpning 410 innrettet med den nedre enden slik at stotet av en eksplo-derende patron ved åpningen 410 vil virke på den tilliggende endeflaten av den nedre enden 408 av låsmekanismen, relativt oyeblikkelig for å forflytte låsmekanismen i retningen med urviseren mot innspenningskraften av torsjonsfjæren 402. Denne forskyvning av låsmekanismen 398 utloser hakeorganet 400 og tillater aktiveringsarmen 386 å bli utlost under trekk-kraften av kabelen 362 (ettersom dens aksjonslinje frembringer et med urviseren rettet dreiemoment om dreiepunktet 394) , som derved utloser spenningen i kabelen og utloser hælinnspenningsseksjonen 370 av kabelen.Når hælen er utlost, kan skistovelen falle fritt fra skien ettersom tåplaten 352 ikke lenger tvinges i kontakt med tåinngrepsbolten 354.

Patronen som er motsatt den nedre enden av låsen 398, eksplo-deres elektrisk ved hjelp av en strompuls gjennom et par kon-takter (ikke vist) i patronhuset 404. Kontakten forsynes med strom fra en hensiktsmessig kraftkilde plassert i rommet 412, som er montert på basisplaten 396, når de styres av elektro-nikken på grunn av ekstra stor kraft eller dreiemoment ved den angjeldende transduktor. Den elektroniske kretsen for å avfole signalene fra deformasjonsmålerne 380 og 382 og frembringe aktiveringsstrommen for patronen, kan også plasseres i rommet 412. Patronene 416 er spesielle patroner som er laget til å frembringe en styrt eksplosjon som er tilstrekkelig til å forskyve låsen 398 uten å skape unodvendige eksplosive krefter eller risikoer.

Deformasjonsmåleren 380 vil avfole fremadrettede krefter fra skistovelen såvel som torsjonsmessige krefter som i en viss grad boyer bolten 354 og således spenner deformasjonsmåleren 380 proporsjonalt med det påtrykte dreiemoment. Deformasjonsmåleren 382 vil avfole og frembringe et signal som korresponderer med nedadrettede krefter fra skistovelen mot boltinnspenningsplaten 376. Disse signaler vil via ledere (ikke vist) fra deformasjonsmålerne til den elektroniske kretsen i rommet 412 frembringe strommen for å aktivere en patron 416 hvis kraften som avfoles, er av tilstrekkelig storrelse eller varighet eller begge deler.

Utkasting av brukte patroner oppnås ved hjelp av utkaster-mekanismen 420. Denne mekanisme omfatter et utstoterstempel 422 som er dreibart montert ved en ende til forbindelsesorganet 424, og forloper inn i patronhuset ved den andre ende gjennom åpningen 426. Forbindelsesorganet 422 er dreibart montert på basisen 396 ved hjelp av en dreiepinne 428,og utstoterarmen

430 er stivt festet til denne. Utstoterarmen forloper gjennom en hensiktsmessig åpning ved basisen av sideveggen 392, hvilken åpning strekker seg til bunnen av sideveggen slik at den kan heves og atskilles fra utstoterarmen.

Utstotning av en patron oppnås når aktiveringsarmen 386 er i den ulåste posisjon ved å skyve aktiveringsarmen 430 innad, dreie forbindelsen 424 og forskyve utstoterstempelet mot venstre (se fig. 11). Dette forskyver den brukte patronen

mot venstre gjennom åpningen 410 i patronhuset, hvilket forskyver låsorganet 398 i retningen med urviseren slik at patronen kan utloses. Når aktiveringsarmen 430 trekkes tilbake og stempelet 422 går tilbake, vil fjæren 406 forskyve patronene slik at en ny patron opptar posisjonen som tidligere ble opptatt av den brukte patronen.

Så snart alle patronene i huset 404 er blitt brukt, kan huset fjernes, fylles opp og gjeninsettes, eller et nytt, fylt hus

kan innfores.

En kontrollboks 418 er montert på skien 350, "hvilken har et fjernbart deksel for å tilveiebringe adgang til innstillings-skivene 422. Skivene er forbundet med de elektroniske kontroll-organ og kan justeres til å bli innstilt på de forutbestemte, variable krefter og tider som etablerer tilstandene for utlosning av skibindingen. Skivene kan, som vist, justeres ved anvendelse av en skrutrekker eller ved hjelp av andre velkjente midler, slik som en skrunokkel, fortrinnsvis i skibutikken,.

og låst på plass. De spesielle beskrivende angivelser for skive-innstillingene, enten tall eller bokstavangivelser, slik som "begynner", "nybegynner" eller "ekspert", kan velges på hvilken som helst onskelig måte uten å avvike fra prinsippene ifolge den foreliggende oppfinnelse. En "på-av"-bryter for krafttil-førselen kan også være plassert i rommet 418. Under skiloping bor dekselet for rommet onskelig være på plass for å hindre ufrivillig forskyvning av skivene.

I utforelsen i fig. 12 er skien låst til stovelen på den samme måte som vist i fig. 8 og 9. I denne utforelse er imidlertid aktiveringsarmen 386 holdt i den lukkede posisjon med innspenningskraften av en permanent magnet 440 til den hoyt permeable, jernholdige elektromagneten 442.

Låsmekanismen i fig. 12 er den samme mekanismetypen som i fig. 6. Den permanente magneten 440 er festet til aktiveringsorganet 386, og den H-formede elektromagneten 442 er festet til basisen 396. Spoler av ledninger 444 er viklet rundt den elektromagnetiske kjernen 446. Spolene er koblet til den elektroniske kretsen i huset 412 slik at de kan anvendes til å energisere kjernen 446 når den elektroniske bryteren 8 i fig. 13 lukkes.

I den ikke-energiserte tilstand bevirker polariteten av polene på magneten 440 tiltrekning til det jernholdige materialet i elektromagneten 442 slik at aktiveringsarmen låses i posisjon når den senkes til posisjonen i fig. 12. Når spolen 444 er energisert som folge av en nodtilstand som avfoles av den elektroniske kretsen, vil polene i elektromagneten 442 bli aktivert med en polaritet slik at de to magnetene 440 og 442 frastoter hverandre,og aktiveringsarmen 386 blir derfor utlost og heves til utlosningsposisjonen av spenningen i bindingskabelen, på den måte som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 8 og 9. Fig. 14 - 19 viser flere forskjellige typer av elektroniske kretser og avfolingsmidler som kan anvendes i praksis i den foreliggende oppfinnelse for å avfole en lineær kraft eller et dreiemoment som virker på en skistovel og å frembringe et signal for å iverksette operasjon av et aktiveringsmiddel for å utlose skibindingen når visse forutbestemte tilstander av kraft og tid er blitt oppfylt. Man vil forstå at hver av kretsene korresponderer med det skjematiske diagram som er angitt i fig. 13, og at mange andre typer av avfolingsmidler og krets-konfigurasjoner kan anvendes uten å avvike fra den lære som gis av den foreliggende oppfinnelse. Fig. 14 viser en kraftavfolingskrets i hvilken to deformasjonsmålere anvendes. Deformasjonsmåleren 510, som er en transduktor, anvendes til å måle trykk-krefter, og deformasjonsmåleren 504, som også er en transduktor, anvendes til å måle dreiemomentet. Hver deformasjonsmåler er koblet til en arm i en normalt balansert brokrets som respektivt er generelt angitt med henvisningstallene 500 og 502. Hver av broene 500 og 502 omfatter tre faste motstander, respektivt angitt med henvisningstallene 506 og 512. Motstandsverdiene av motstandene 506 og av defor-mas jonsmåleren 504 i den ubelastede tilstand er de samme, slik at broen 500 er normalt balansert. Motstandsverdiene i motstandene 512 og i deformasjonsmåleren 510 er i den ubelastede tilstand de samme slik at broen 502 normalt er i balanse.

I utforelsen i fig. 14 er deformasjonsmålerne 504 og 510 onskelig transduktorer av folie- eller halvledertypen, selv om, slik det vil fremgå av det etterfolgende, andre typer av trans-duktormekanismer og/eller -kretser for å utfore de ekvivalente funksjoner kan anvendes uten å avvike fra oppfinnelsens idé og omfang.

Brokretsen 500 anvendes til å måle dreiemoment,.og brokretsen 502 anvendes til å måle trykk-kraft. Hver deformasjonsmåler, når den utsettes for en trykk- eller strekk-kraft, endrer seg i motstand i proporsjon med den påtrykte kraft, og motstanden minsker ved sammentrykning av deformasjonsmåleren og oker med strekk på deformasjonsmåleren. Når således den ene eller den andre av deformasjonsmålerne 504 eller 510 er i spent tilstand, vil dens motstand minske eller oke som angitt og derved bringe den normalt balanserte brokrets ut av balanse og frembringe en utmatningsspenning som korresponderer med den spenning som registreres av deformasjonsmåleren. I dreiemomentbrokretsen 500 kan dreiemomentutgangssignalet anta en positiv eller negativ verdi avhengig av retningen av dreiemomentet som påtrykkes. I brokretsen 502 vil kraftutmatningen anta kun en polaritet som korresponderer med den fremadvirkende trykk-kraft.

Hver av brokretsene 500 og 502 er koblet til en korresponderende differensialforsterker, respektivt angitt med henvisningstallene 516 og 518, i den hensikt å forsterke de relativt små signaler fra brokretsene. Disse forsterkere anvendes for å forsterke enhver ubalanse i hver brokrets på grunn av endringer i motstanden i deformasjonsmåleren ettersom mekaniske spenninger på de korresponderende deformasjonsmålere fremkommer.

En sakte integrerende forsterker er koblet respektivt til hver av forsterkerne 516 og 518, og denne forsterker er respektivt angitt med henvisningstallene 524 og, 528, og hensikten med forsterkeren er å tilveiebringe en langvarig, lukket sloyfestyring som er konstruert til å holde dreiemomentspenningen og kraftspenningen på null til tross for det faktum at en av eller begge av de respektive brokretsene 500 og 50 2 kan erfare en liten ubalanse på grunn av temperaturforandringer eller drift i kretskomponentene. Ettersom integrasjonstidskonstantene for forsterkerne 524 og 528 er meget vesentlige (av størrelsesor-den noen minutter), vil ingen virkning frembringes av disse forsterkere ved de relativt oyeblikkelige krefter som fremkommer og avfoles av deformasjonsmålerne 504 og 510, til hvilke bindingsutlosningssystemet er beregnet på å reagere. Integrasjonstidskonstantene er proporsjonale med verdiene av kondensatoren 544, og kondensatoren 546 og motstanden 540 på henholds-vis forsterkerne 524 og 528. Motstandene 526 og 530 bestemmer den lukkede sloyfeforsterkningen av integratorsignalene, og hvis disse blir riktig valgt, vil man oppnå en optimal lukket sloyfe-virkning. Motstandene 532 og 534 bestemmer forsterkningen av broforsterkerne ifolge forholdet VBV "p^jpR5R)r ) * hvor angir tilbakekoblingsmotstandene 532 og 534, R angir bro-motstandene 506 og 512, delta R er endringen i motstandsverdien for deformasjonsmåleren og V er spenningen på broen.

På grunn av at utgangssignalet fra forsterkeren 516 kan være positivt eller negativt, avhengig av retningen av det påtrykte dreiemoment til deformasjonsmåleren 504, som måler dreiemomentet, anvendes forsterkeren 560 til å sikre at et positivt utgangssignal alltid mates inn i summeringsforsterkeren 570. Dette utfores på folgende måte. Dioden 550 vil blokkere positive signaler, men vil tillate negativtgående signaler å gå inn i den inverterende inngang på forsterkeren 560, og som sådan fremkommer den negativtgående innmatning ved utgangen av forsterkeren 560 som et positivt signal. På den annen side vil dioden 554 blokkere negativtgående signaler, men vil tillate positivtgående signaler å gå inn på den ikke-inverterende inngangen av forsterkeren 560, og som sådan vil den positivtgående innmatningen fremkomme ved utgangen av forsterkeren 560 som et positivtgående signal. Henvisningstallet 558 angir tilbakekoblingsmotstanden, og sammen med motstandene 552 og 556 vil denne bestemme forsterkningen i forsterkeren 560. Summeringsforsterkeren 570 anvendes til å summere både dreiemoment- og kraftsignalene i tilfellet av et fall som frembringer både dreiemoment og kraft. I visse situasjoner av denne natur er hverken kraften alene eller dreiemomentet alene tilstrekkelig stort til å iverksette en utlosning, men kombinasjonen av de to vil kunne gi tilstrekkelig belastning på benet til å bevirke skade. Forsterkeren 570 vil funksjonere til å beskytte skiloperen mot en slik tilstand på den folgende måte. Utmatningen fra forsterkeren 570 representerer signalnivået på hvilket bestemmel-sen om å utlose eller ikke utlose foretas. Tilbakekoblingsmotstanden 574 og den variable motstanden 564 vil bestemme forsterkningen som forsterkeren 570 gir til dreiemomentsignalet. Forutsatt at motstandene 564 er riktig justert, og når dreiemomentet når den forutbestemte, kritiske verdi, vil den korresponderende spenning ved utgangen av forsterkeren 570 være akkurat stor nok til å iverksette terskeldetektor- (komparator-) funksjonen i forsterkeren 590. Likeledes vil tilbakekoblingsmotstanden 574 og den variable motstanden 566 bestemme for sterkningen som forsterkeren 570 gir til kraftsignalet. Forutsatt at motstanden 566 er riktig justert, og når kraften når en forutbestemt, kritisk verdi, vil den korresponderende spenning ved utgangen av forsterkeren 570 igjen være akkurat stor nok til å iverksette terskeldetektor- (komparator-) funksjonen i forsterkeren 590. Hvis både dreiemoment og kraft er til stede, vil hver bli forsterket ifolge operasjonen som inntreffer når hver opptrer alene. Imidlertid vil de to signalene bli addert sammen. Hvis det kombinerte signal som fremkommer ved utgangen av forsterkeren 570, er stort nok til å iverksette terskeldetektorfunksjonen i forsterkeren 590, vil en utlosning bli realisert.

Utgangen fra summeringsforsterkeren 570 har to baner gjennom hvilke den kan nå inngangen på terskeldetektorfunksjonen i forsterkeren 590. Begge disse baner innbefatter tidsforsinkelser for signalet, men av forskjellige årsaker. Den forste av disse to baner er via den variable motstanden 586, kondensatoren 588 og inngangsmotstanden 594 for å frembringe en enkel, variabel RC-tidskonstant. Hensikten med denne forsinkelse er å unngå ufrivillig utlosning som resulterer av uhyre store stotkrefter av meget kort varighet, slik som de som erfares når skilopere hopper, stoter eller tar del i andre meget aggressive aktiviteter. Den andre av de to banene inn til terskeldetektoren 590 er via forsterkeren 580, som virker som en lineær integrator på grunn av inngangsmotstanden 582 og tilbakekoblingskondensatoren 584. Bryteren 577, i parallell med kondensatoren 584, er en normalt lukket bryter. Således er integratoren 580 normalt inaktiv, og dens normale utgangsspénning vil være null. Under disse tilstander har den ingen innflytelse på aktiveringen av terskeldetektoren 590. Når utgangsspenningen fra summeringsforsterkeren 570 overstiger verdien av VRe^ på den positive inngangen av terskeldetektorforsterkeren 576, vil utgangen fra denne forsterker 576 bli en trinnfunksjon inn i porten på bryteren 577, og den normalt lulckede bryter vil åpne. Bryteren 577 er en enkel, elektronisk bryter slik som en felteffekt-transistor eller komplementær metalloksyd-halvleder-(CMOS) analog-bryter eller endog et Reed-relé som krever meget liten effekt. Når bryteren 577 åpner, blir integratoren 580 aktiv, og dens utmatning vil begynne å oke med en hastighet som bestemmes av pro-duktet av den variable motstanden 582 og kondensatoren 584 i henhold til likningen VT= (VINNt) / (RC) , hvor V INN ganger t korresponderer med kraft-ganger-tid-sikkerhetstrekket som tidligere er beskrevet. Når spenningsstorrelsen av den lineært stigende spenning V"T blir stor nok til å overskride en forutbestemt innstilling av forsterkeren 590, hvilken virker som en terskeldetektor, vil utlosning bli aktivert som beskrevet. Som illustrert av likningen, anvendes motstanden 582, hvilken er variabel, til å justere helningen av den lineært stigende spenningen VT, hvilket justerer kraft-ganger-tid-funksjonen for utlosningssystemet. Så snart utmatningen fra forsterkeren 570

går under verdien av VRe^, vil utmatningen for forsterkeren 576 returnere til den lave tilstand, bryteren 577 vil lukke og kondensatoren 584 vil utlade seg, hvorved integratoren 580 til-bakestilles og deaktiveres for forberedelse til den neste kritiske situasjonen.

Forsterkeren 590 er en komparator som virker som en terskeldetektor og tilveiebringer et sterkt trinnfunksjonssignal til utlosningsmekanismen når utlosningsbestemmelse endelig foretas. Spenningsnivået ved hvilket dette vil inntreffe, er noe storre enn VRef ^ ^en Posit:i-ve inngangen av terskeldetektorforsterkeren 590. Aktiveringsanordningen aktiveres av operasjonen av en elektrisk bryter, i dette tilfellet av en silisiumstyrt like-retter 616, hvis port er beskyttet av Zener-dioden 610 for å hindre falsk trigging på grunn av ufrivillige stoysignaler fra forsterkeren 590. Motstanden 615 jorder porten ved fravær av signal, og motstanden 614 begrenser portstrommen til en sikker verdi i nærvær av signalet. Den silisiumstyrte likeretteren 616, som tillater passasje av en stor strom med en lav strom-triggerpuls, tillater forsterkeren 590 å være en laveffekt-integrert kretstype-anordning, idet man unngår betraktningene i forbindelse med begrenset stromforsterkning i transistorer som anvendes som brytere. Den silisiumstyrte likeretteren 616 virker som en elektrisk bryter for å tilveiebringe strom til aktiveringsanordningen 620, hvilken i den viste utforelse kan være en solenoid (eller kan være en hvilken som helst av et antall andre typer av anordninger, som beskrevet ovenfor) for å omforme det elektriske signalet til en mekanisk bevegelse for.å iverksette utlosning av skibindingen, på den måte som er illustrert, f.eks. i fig. 1-5. Som nærmere angitt ovenfor, kan andre typer av elektrisk aktiverte mekanismer, slik som den eksplosive anordningen som vist i fig. 10 og 11 eller de magnetiske låsene som vist i fig. 6 og 12, anvendes i stedet for en solenoid, for å iverksette aktiveringen av et hvilket som helst antall utløsningsmekanismer, slik som eksempelvis de tre typene av utløsningsmekanismer som respektivt er vist i fig. 1, 6 og 8.

Operasjonen av avfolings- og aktiveringskretsen som er vist i fig. 14, inntreffer på følgende måte. Av illustrative hensyn vil denne operasjon bli beskrevet i forbindelse med apparatet i fig. 1-5. Man vil imidlertid forstå at denne krets kan anvendes med utløsningsmekanismene som vist i fig. 6-12 eller med en hvilken som helst annen, hensiktsmessig tilpasset ut-løsningsmekanisme for utlosning av en skibinding som folge av et elektrisk signal. Bortsett fra deformasjonsmålerne 504 og 510, som korresponderer respektivt med deformasjonsmålerne 164 og 124 i utforelsen i fig. 1-5, aktiveringsmidlet 620, som korresponderer med solenoiden 110 som vist i fig. 1 og 2 og kraftkilden (ikke vist), vil alle de gjenværende elektroniske komponenter kunne mikrominiatyriseres til en integrert krets som er dannet på en enkelt skive som vil kunne oppta et volum på ca. 8,2 era . Det er klart at dette er ganske lite, og lett kan plasseres i rommet 120, hvor den gjenværende plass kan opptas av kraftkilden, slik som batterier. En hensiktsmessig på-av-bryter (ikke vist) for krafttilførselen kan også monteres i eller på toppen av rommet 120 eller i nærheten av armen 88 for å bli aktivert av den armen når skien og stovelen låses sammen. Hensiktsmessige innstillingsskiver for a „ innostill<e>de forskjellige variable innstillinger for kraft, dreiemoment og tid kan også plasseres i eller på toppen av rommet 120. Hensiktsmessig beskyttede elektriske ledere vil sammenkoble de forskjellige elektriske komponenter for å tilveiebringe en fullstendig krets. Lederne kan monteres på eller i skien på en måte som vil beskytte den mot skade.

I en nødstilstand vil vekten av skiloperen normal bli kastet fremad eller benet til skiloperen vil bli vridd mot venstre eller mot hoyre. Hvis vekten kastes fremad, blir deformasjonsmåleren 510 (som korresponderer med deformasjonsmåleren 124 i fig. 2, sammentrykket, hvilket mekanisk spenner deformasjons- , måleren og forandrer dens motstand og derved bringer brokretsen 502 i ubalanse for å gi et utgangssignal som korresponderer med den påtrykte kraft i storrelse. Dette utgangssignal forsterkes av forsterkeren 518 og mates til summeringsforsterkeren 570, som adderer signalene fra forsterkerne 518 og 516. De variable motstandene 564 og 566 anvendes til å justere forsterkningen i forsterkeren 570 for derved å innstille terskelsignalet som tilfo-res komparatorforsterkeren 590, basert på skiloperens individuelle evne og/eller skiforholdene.

Utmatningen fra forsterkeren 570 må nå inngangen på komparatorforsterkeren 590 for at en utlosning skal inntreffe. Derfor er det til stede to baner ved hvilke signalet fra forsterkeren 570 kan nå forsterkeren 590. Den forste banen er gjennom den variable motstanden 586, kondensatoren 588 og inngangsmotstanden 594. Denne bane tilveiebringer en momentan forsinkelse for å hindre ufrivillig utlosning på grunn av kreftene forårsaket av et hoyt stot med kort varighet, slik som beskrevet ovenfor.

Den andre banen er gjennom forsterkeren 580, som er en kraft-ganger-tid-integrator, og ved anvéndelse av utmatningen fra sum-meringsf orsterkeren 570 tilveiebringer en variabel tidsforsinkelse som frembringer en utmatning som er proporsjonal med kraft-ganger-tid på grunn av at i visse tilfeller kraften eller dreiemomentet kan være hoyt, men hvor ingen av disse alene kan være hoye nok til å kreve en aktivering av utlosningsmekanismen.

En slik kraft som eksisterer over ekstra lange tidsperioder, kan bevirke skade ved å frembringe alvorlige belastninger på benet, musklene, leddbåndene og andre vev. Forsterkeren 580vil derfor bevirke en utlosning basert på denne tilstand. Denne forsterker er en integratbrtype-forsterker. Den variable motstan- , den 582 på kondensatoren 584 tilveiebringer den onskede tidskonstant for å ta hensyn til en maksimal tidsperiode innenfor hvilken en forutbestemt kraft kan virke for en aktivering av utlosningsmekanismen som folge av kraften, kreves. Denne tidskonstant kan justeres for skilopere hvor det er variasjoner i graden av dyktighet, alder og/eller vekt, ettersom motstanden 582 er variabel. Man vil bemerke at forsinkelsen på grunn av kraft-ganger-tid-trekket ved forsterkeren 580 er betydelig lenger enn forsinkelsen som ses av den direkte banen til forsterkeren 590.

Utmatningen fra forsterkeren 580 inverteres. Forsterkeren 600 må derfor reinvertere signalet fra forsterkeren 580 for å frembringe en inngangsspenning til forsterkeren 590, som har en polaritet som er forenlig med signalet som frembringes direkte av forsterkeren 570. Forsterkeren 590 tilveiebringer en trinn-funksjonsutmatning for å aktivere den silisiumstyrte likeretteren 616, hvilken virker som er bryter og når den er lukket, luk-ker kretsen til solenoiden 620. Solenoiden 620 korresponderer med solenoiden 110, som vist i fig. 1 og 2, og aktivering av denne bevirker at solenoidstempelet 114 forskyves mot hoyre (se fig. 1 og 2) for derved å frakobles organet 90 og således utlose skibindingen på den måte som er beskrevet ovenfor. På grunn av de elektroniske kontrollene for å avfole kraftendrin-ger og å operere solenoiden under de onskede tilstander, oppnås utlosning av skistovelen fra bindingen praktisk talt øyeblikkelig ved avfoling av en faresituasjon og uten de problemer som normalt bevirkes av tidligere kjente anordninger hvor det er. vesentlige friksjonskrefter mellom de bevegelige deler.

På liknende måte vil enhver vesentlig deformasjon av måleren

504, som korresponderer med deformasjonsmåleren 164 i fig. 1-5, endre motstandene i deformasjonsmåleren 504, bringe brokretsen 500 ut av balanse og frembringe et inngangssignal til forsterkeren 516. Utgangssignalet fra forsterkeren 516 likerettes av forsterkeren 560, hvis nodvendig, for å frembringe et positivt inngangssignal til summeringsforsterkeren 570. Hvis dette inngangssignal, eller hvis summen av dreiemoment-og kraftsignalene til forsterkeren 570 overstiger de variable, forutbestemte tersk-ler som er etablert av motstandene 564 og 566, vil det resulterende signal, som etterfolger stotforsinkelsen tilveiebragt av RC-komponentene 586 og 588, være av tilstrekkelig storrelse ved inngangen til komparatorforsterkeren 590 til å iverksette en utlosning. Signalet fra forsterkeren 570 påtrykkes også integreringsforsterkeren 580, hvis integrasjonstidskonstant bestemmes av RC-komponentene 582 og 584. Hvis signalet som fremkommer på inngangen av forsterkeren 580, integreres over en tilstrekkelig lang tidsperiode, vil amplituden av spenningen ved utgangen

av forsterkeren 580 være stor nok til å overskride terskel-spenningen i komparatoren 590, og den resulterende trinnfunk-sjonsutmatning vil lukke den silisiumstyrte likeretterbryteren 616 og operere solenoiden 620 på den måte som er beskrevet ovenfor i forbindelse med signalet fra kraftbroen 502.

Fig. 1 og 2 illustrerer en tredje deformasjonsmåler 126 ved hælen av skistovelen for å avfole trykk-krefter som stammer fra bakover-rettede fall. Selv om det ikke vil være maktpå-liggende å ha en slik måler for dyktige skilopere, kan den innbefattes, hvis onskelig, for å gi ytterligere sikkerhet. Hvis en slik deformasjonsmåler kreves, kan avfolingskretsen, slik som vist i fig. 14, innbefatte en ytterligere normalt balansert bro

(ikke vist) for å gi et andre innmatningssignal til forsterkeren 518. Avfolingen av dette signal og dets reaksjon i kretsen vil da være det samme som beskrevet med henvisning til signalet fra broen 502,

Man vil forstå at kretsen som er vist i fig. 14, korresponderer generelt med det skjematiske diagram i fig. 13 på den folgende måten. Dreiemoment- og kraft-til-spenning-transduktorene 1 korresponderer respektivt med transduktorene 504 og 510. Spenning- eller stromforsterkerne 2 korresponderer med forsterkerne 516 og 518. Summeringsforsterkeren 3 korresponderer med forsterkeren 570. Den variable terskeldetektoren 7 korresponderer med de variable motstandene 564, 566, forsterkeren 570 og terskeldetektoren 590. Den variable tidsforsinkelsen 4 korresponderer med RC-komponentene 586 og 588. Kraft-ganger-tid-detektoren 5 korresponderer med integreringsforsterkeren 580, hvis integrasjonstidskonstant bestemmes av RC-komponentene 582 og 584. ELLER-porten 6 korresponderer med inngangsmot-standene 612 eller 594 for terskeldetektoren 590. Den elektroniske bryteren 8 korresponderer med den silisiumstyrte likeretteren 616, og den elektriske aktivatoren 10 korresponderer med solenoiden 620.

I fig. 15 er det vist en krets tilsvarende den i fig. 14,

som anvender en transduktortype-deformasjonsmåler, men som innbefatter termistorer, respektivt angitt med henvisningstallene 630 og 632, i parallell med en gren av hver av broene 500'.

og 502' for å illustrere et annet, mer konvensjonelt middel for temperaturkompensering. Et mer betydelig trekk ved denne krets er dens evne til å behandle kraft- og dreiemomentsignalene fra en krafttilforsel med kun en polaritet. Mens forsterkerne i fig. 14 krever både positive og negative kraf ttilf orseler, krever denne kretsen kun en positiv krafttilforsel hvis kvadruppel-integrerte kretsforsterkere (fire i en pakke) slik som National Semiconductor Corporation, model number LM 124, anvendes. Tar man i betraktning at den hoyre utgangen av broen 500' går til den positive inngangen av forsterkeren 638' og den negative inngang av forsterkeren 634' (vice versa for den venstre siden av broen 500'), vil man forstå at et positivt signal alltid vil resultere fra broen 500' ettersom forsterkeren 634 vil positivt forsterke signalet fra en sammentrykket deformasjonsmåler, og forsterkeren 638' vil positivt forsterke en forlenget deformasjonsmåler. Forsterkeren 636 vil alltid avfole en sammentrykket deformasjonsmåler for krafttilstanden. På den samme måte som beskrevet i fig. 14 for summeringsforsterkeren 570, anvendes de variable motstandene 652, 654 og 656 respektivt til å innstille de korrekte terskelnivåer for utlosning av bindingen for venstre dreiemoment, hoyre dreiemoment og fremadrettet kraft. Zener-dioden 664, den variable motstanden 668 og kondensatoren 672 danner en ikke-aktiv, ikke-lineær forsinkelse for en enkel versjon av en kraft-ganger-tid-krets, tilsvarende den lineære versjon som tilveiebringes av forsterkeren 580 i fig. 14. Zenerdioden 664 innstiller bare spenningsnivåer over hvilke

den konvensjonelle RC-forsinkelsesfunksjonen av motstanden 668 og kondensatoren 67 2 kan komme i virksomhet. Den variable motstanden 686 og kondensatoren 678 funksjonerer som RC-typetids-konstant på samme måte som komponentene 586, 588 i fig. 14 for å dekke kreftene med kort varighet og meget hoye verdier som den aggressive skiloper moter. Igjen er stotforsinkelsen i motstanden 686 og kondensatoren 678 meget kortere enn kraft-ganger-tid-forsinkelsen for motstanden 668 og kondensatoren 672.

Forsterkeren 670 er en annen summeringsforsterker. I dette tilfelle er de to spenningene som adderes sammen, det "direkte signal" som fremkommer på kondensatoren 678 (V-^) ettersom den lader seg opp,og spenningen som fremkommer på kondensatoren 672 (V^') ettersom den endrer seg på grunn av at spenningen på Zener-dioden 664 overskrides. Spenningen 1 vil alltid være mindre enn uansett tidslengden som ladningen tillates å inntreffe av. Dette er på grunn av spenningsfallet over Zener-dioden 664. Folgelig gjores forsterkningen i forsterkeren 670 storre for 1 enn for forsterkningen den gir for spenningen V^, De korrekte forsterkninger etableres av verdiene av tilbakekob-lingsmot standen 682 og inngangsmotstanden 674 for V-^' , og av verdiene for tilbakekoblingsmotstanden 682 og inngangsmotstanden 696 for . Utmatningen fra forsterkeren 670 er i denne utformning jevn, ikke en trinnfunksjon som anvendt i utforelsen i fig. 14. Imidlertid tilveiebringer Zener-dioden 684 i denne krets terskelnivået over "hvilket en utlosning vil inntreffe.

Så snart Zener-spenningsnivået for Zener-dioden 684 overskrides

i en tilstrekkelig grad, vil bryteren 690 lukke,og utlosningen vil bli aktivert.

Kretsen i fig. 15 opererer som folger. Et kraftsignal fra brokretsen 502' eller et dreiningsmomentsignal fra brokretsen 500' forsterkes av den respektive forsterker 636, 634 eller 638. Forsterkeren 660 bidrar med ytterligere forsterkning til ethvert signal som eksisterer alene på dens inngang, eller vil bidra til ytterligere forsterkning for både kraft- og dreiemomentsignalet hvis de eksisterer på samme tid. Hvis de imidlertid ikke eksisterer samtidig, vil forsterkeren 660 addere dem. Motstandene 652, 654 og 656 vil etablere forsterkningen som forsterkeren 660 bidrar til hvert av disse signaler. Folgelig vil de også tilveiebringe midlene ved hvilke den korrekte terskelen for utlosning oppnås. Zener-dioden 664,motstanden 668 og kondensatoren 672 etablerer den variable kraft-ganger-tid-faktor, slik at hvis den påtrykte kraft eller dreiemoment eller begge overstiger terskelen som er etablert av dioden 664 for tidsperioden etablert av motstanden 668 og kondensatoren 672, vil det resulterende signal som mates inn i og forsterkes av forsterkeren 670, overskride terskelnivået for Zenerdioden 684 og derved tenne den silisiumstyrte likeretteren 690 og iverksette operasjonen av et elektrisk aktiveringsmiddel 692, hvilket kan være en solenoid, en eksplosiv anordning eller en elektromagnetisk lås, slik som beskrevet ovenfor, eller annen hensiktsmessig type av utlosningsanordning.

Hvis varigheten av kraften som representeres av signalutmatningen fra forsterkeren 660 overstiger varigheten som er etablert av stotforsinkelsen av den variable motstanden 686 og kondensatoren 678, mates signalet inn i forsterkeren 670 og vil så tenne bryteren 690 hvis det riktige signalnivået nås. I denne kretsen kan, hvis en andre deformasjonsmåler er onskelig for å måle bakoverrettede tykk-krefter, en tredje balansert bro tilfoyes kretsen. Denne bro kan være tilsvarende broen 502' og være hensiktsmessig koblet til forsterkeren 636. Et signal fra denne tredje broen vil da funksjonere på den samme måte som et signal fra ■ broen 502' .

I utforelsen i fig. 16 danner deformasjonsmåleren 504", hvilken er en transduktor av folie- eller halvledertypen, og motstandene 506", elementene i en normalt balansert dreiemomentbrokrets 500" tilsvarende broen 500 i fig. 14. Kraftavfolingsbroen er ikke vist, men hvis den var, ville den være et duplikat av dreiemo-mentbroen som er vist. Motstandene 704 og 702 bestemmer forsterkningen i brostromforsterkeren 700.

Det forsterkede signalet fra forsterkeren 700 mates til en terskeldetektor 710, hvilken fortrinnsvis er en dobbeltlinje-mottaker av typen "Motorola", modell MC 1584L, og som består av et par forsterkerenheter 712 og 714, hvor en av disse tilveiebringer terskelen for utlosning ved et positivtgående signal og den andre tilveiebringer terskelen for utlosning ved et negativtgående signal. Motstandene 718 og 724 er spenningsfallmotstander som funksjonerer til å senke den påtrykkede spenning fra 15 volt til 5 volt ettersom forsterkeren 710 er en +5 volt-anordning.

De variable motstandene 716 og 722 etablerer terskelnivåene for dreiemoment (venstre og hoyre) som vil frembringe et utgangssignal fra detektorenheten 710.

Zener-diodene 720 og 730 funksjonerer til å redusere og regulere tilforselsspenningen til forsterkeren 710. Diodene 732 og 734 funksjonerer til å hindre returstrom inn i den ene eller den andre av forsterkerne i enheten 710 hvis den ene er hoy mens den andre er lav. Motstanden 738 er en strombegrensermotstand for å hindre overdrift av forsterkeren 740.

Forsterkeren 740 er en "Darlington"-forsterker som består av transistorene 742 og 744, dioden 746 og motstandene 748 og 750. Denne enhet, hvilken er en anordning med hoy forsterkning, er

i stand til å slippe gjennom den store strommen som kreves for å aktivere solenoiden 75 2 mens den ved sin inngangsende kun trekker en meget liten grad av strom fra laveffektforsterkeren 710. Når solenoidspolen 752 energiseres, forskyver den solenoidstempelet for å aktivere bindingsutlosningsmekanismen på den måte som er beskrevet, f.eks. under henvisning til utforelsene i fig.

1 og 2.

Motstandene 702, 708 og 736 anvendes for referere hver av de respektive anordninger til jord.

Hensikten med den variable motstanden 706 er å balansere utgangen på forsterkeren 700 til null hvis forsterkeren 700 skulle være en anordning som krever noe slikt.

I utforelsen i fig. 16 er kraft-ganger-tid-detektoren og den variable stot-tidsforsinkelsen og temperaturkompenseringen ikke

vist. Disse funksjoner kan imidlertid oppnås av kretselementene som er beskrevet for disse formål i utforelsen i fig. 14 og 15,

eller andre tilsvarende funksjonerende kretselementer, hvilke kan innbefattes i kretsen i fig. 16 på en måte som lett vil kunne forstås av fagfolk.

Fig. 17 viser en utforelse av oppfinnelsen som anvender en lysemitterende diode (LED) 800 og en fotodetektor 802 for å avfole dreiemoments- og kraftsignalene. I denne utforelse blir LED 800 fokusert på midten av en firekvadrant-fotodetektor 80 2 slik at

like deler av lys faller på alle fire kvadranter, hvor hver kvadrant er angitt med henvisningstallet 804. Utgangssignalene fra LED 800 til detektoren 80 2 balanseres til null for den ude-flekterte strålen. Motstanden 806 begrenser strommen som fly-ter gjennom LED 800 til en sikker verdi, og motstanden 808 er en termistor for å kompensere denne strom med hensyn til endringer i omgivelsestemperaturen, ettersom LED-virkningsgraden

endrer seg med endringer i temperaturen.

LED 800 er plassert i et stasjonært organ som er stivt festet på skien. Kvadrantdetektoren 802 er plassert i et andre organ som består av en basisplate ved hjelp av hvilken den er stivt montert på skien, og en meget stiv, men bevegelig del som består av skistovei-låsemekanismen. På den bevegelige del befinner kvadrantdetektoren seg slik at den vil deflektere i proporsjon med storrelsen og retningen av hvilke som helst påtrykte krefter og dreiemomenter. På grunn av den uhyre fine folsomhet og balanse i detektoren 802 vil helt ubetydelige de-fleksjoner i denne detektor frembringe en reaksjon i fotodetek-toren. Kvadrantdetektoren kan monteres på mange måter som vil være innlysende for fagfolk. F.eks. i den utforelse som er vist i fig. 8 og 9, hvis den blir tilborlig modifisert, vil den kunne monteres på det stasjonære organ 354. Man vil forstå at LED 800, avfoleren 80 2 og den optiske bane mellom disse to vil måtte monteres i et hensiktsmessig beskyttet hus. Det er også innenfor oppfinnelsens omfang å frigjorbart montere LED 800 på skistovel-låsemekanismen og å stivt montere kvadrantdetektoren på selve skien.

Forsterkerne 810 og 820 er summerende differensialforsterkere,

og som vist, tar de signalstyrkene fra hver av de fire kvadran-tene A, B, C og D for å gi en spenningsutmatning

VT= ±C (VA+VC) - (VB+VD)] fra forsterkeren 810 for dreiemomentsignalet, og VF =<+>[ (VA+VB)~(vc+Vd^ f ra forsterkeren 820

for kraftsignalet. Kombinasjonen av disse to signaler er også viktig for de tilstander hvor enten kraft eller dreiemoment alene ikke er potensielt farlig, men hvor kombinasjonen av disse kan være det. Derfor tilveiebringer summeringsforsterkeren 830 denne funksjon ved å gi et signal som er den riktige kombinasjon av kraftspenningen og dreiemomentspenningen. Forsterkningen for disse to signaler for å få den onskede utlosningsterskel, innstilles ved hjelp av de variable motstander 842 og 844. Forsterkeren 840 sikrer et positivtgående signal for terskeldetektoren 850. Kretsen som omfatter den variable motstanden 872

og kondensatoren 874,tilveiebringer stotforsinkelsen som beskrevet tidligere. Kraft-ganger-tid-trekket er ikke vist, men kan lett virkeliggjøres som beskrevet under henvisning til utforelsen i fig. 14 eller i fig. 15. Forsterkeren 850 er terskeldetektoren, og når utgangsspenningen fra forsterkeren 840 overskrider VRe£ lenge nok til å tilfredsstille stotforsinkelses-tiden, vil forsterkeren 850 tilveiebringe en trinnspenning ved

dens utgang, som vil trigge aktivatoren 884 for å aktivere ut-løsningen. I dette tilfellet beskytter Zener-dioden 882 aktivatoren 884 mot en ufrivillig trigger på grunn av stoy. Dioden 878 og Zener-dioden 880 tilveiebringer enkelt polaritetsutmat-ning og strbmbegrensning respektivt ut av forsterkeren 850 hvis omstendighetene krever det. Kretsen som er vist, vil bety at den elektriske aktivatoren er en anordning som krever meget lav strom, slik som den eksplosive mekanismen som vist i fig. 10 og 11, ettersom ingen stromforsterkningskomponenter anvendes for å forsterke utgangssignalet fra forsterkeren 850, hvilken forsterker er av laveffekt-integrert kretstype, selv om stromforsterkning kan innbefattes hvis nodvendig på en måte som vil være innlysende for fagfolk.

Fig. 18 viser anvendelsen av en "Hall"-anordning i et magnetisk felt for avfoling av kraft og dreiemoment. En "Hall"-effektmotstand er nokkelkomponenten for denne type av avfoling. Materialet som fremviser dette fenomen erfarer endringer i motstand med endringer i styrken av det magnetiske felt som passe-rer gjennom det. "Hall"-effektanordninger kjennetegnes ved atskillige navn, hvor f.eks. noen er magnistorer, magnetomotstan-der, "Hall"-generatorer, magnetisk-fluks-folsomme motstander og magnetiske dioder. Tilsvarende som for LED-avfoleren som vist i fig. 17, er skistovelen låst til et organ som består av to deler, en nedre del eller basisplate sikkert festet til skien, og en ovre del som er fri til å bevege seg infinitesimalt med hensyn til basisplaten og til hvilken skistovelen er fast festet. "Hall"-motstanden som er vist skjematisk med henvisningstallet 400 i fig. 18, er fast festet til den bevegbare ovre del av mekanismen, forloper fremad og er formet som en tynn sylinder. Rundt "Hall"-anordningen og stivt montert på skien befinner det seg fire V-spissede, permanente magneter. To av de vertikalt motstående magneter har en sydpolaritet,og de to horisontalt anordnede magneter har en nordpolaritet. Magnetene er likt atskilt, og "Hall"-motstanden er plassert ved deres geometriske senter. Ved denne anordning bevirker dreining av den bevegelige delen av skistovel-låsmekanismen, til hvilken stovelen er fast festet, at "Hall"-motstanden 700, som er montert på fronten av mekanismen, beveger seg inn i sterkere områder av magnetiske felt som skapes av de fire magnetene. Den resulterende okning i motstandsverdien for motstanden 700 bevirker en 6k-ning i spenningsforsterkning. Den nye utmatningen er lik inn-gangsspenningen over motstanden 702 ganger den nye motstandsverdien for motstanden 700 dividert med motstandsverdien for motstanden 702. Motstanden 704 er en termistor for å tilveiebringe temperaturkompensering. Derfor oker utgangsspenningen fra forsterkeren 710 med spenningsforsterkningen som bevirkes av motstanden 700. Når utgangsspenningen fra forsterkeren 710 er stor nok til å overstige verdien av V Het^ ., vil den trigge terskeldetektoren 720. Den variable motstanden 708 og kondensatoren 712 tilveiebringer den variable stot-tidsforsinkelsen som må tilfredsstilles for detektoren 720 vil reagere, men forsterkeren 730 opptrer som kraft-ganger-tid-detektoren som vist i fig. 14, men uten tilbakestillingskretsen som vist. Stromforsterkning for endelig elektrisk aktivering tilveiebringes ved slutt-trinnet når Zener-spenningen for dioden 722 eller dioden 742 overskrides for derfor å tillate den silisiumstyrte likeretterbryteren 728 å tenne. Zener-dioden 718 er en strom-begrenseranordning for å hindre metning av forsterkeren 7 20. Motstandene 724 og 738 begrenser styringsstrommen til den silisiumstyrte likeretterbryteren 728 til en sikker verdi. Motstanden 716 er inngangsmotstanden til referanseinngangen for terskeldetektoren 720, mens motstandene 736, 723 og 744 er motstander som er fort til jord. Den silisiumstyrte likeretteren 728 er en aktiveringsbryter for å energisere aktiveringsmidlet 740 for derved å utlose skibindingen når signalet fra terskeldetektoren 720 eller forsterkeren 730 har tilstrekkelig storrelse.

Man vil bemerke at forskyvningen av "Hall"-motstanden 700

vil være proporsjonal med kraften som virker på skiloperens stovel, og at det resulterende utgangssignal fra forsterkeren 700 vil korrespondere med kraften som påtrykkes skistovelen.

Fig. 19 viser en utforelse hvor kraft og dreiemoment detekteres ved anvendelse av en kraftbrytbar diode som avfolermedium. Elektrisk er dette en diode. Hvor imidlertid en konvensjonell diode vil lede elektrisk strom når en spenning som påtrykkes den, har tilstrekkelig storrelse og riktig polaritet, vil en kraftbrytbar diode lede elektrisk strom når den mekaniske kraft som påvirker den, overstiger en forutbestemt verdi. En kraftbrytbar diode KBD anvendes i den foreliggende oppfinnelse som en "hendelses-detektor", Dette betyr at når dreiemoment eller kraft overstiger den forutbestemte sikkerhetsterskel, vil KBD tjene to funksjoner. For det forste,som vist i fig. 19, vil den virke som brytere 750 og 752, hvor lukkingen av den ene eller den andre av disse vil tilveiebringe spenning til den elektriske bryte-

ren 760. Når KBD er i tilstanden som er representert av bryteren 750, vil den indikere avf61te dreiemomenter, og i den tilstand som representeres av bryteren 752, vil den indikere avfolt kraft. Imidlertid vil det ikke være noen aktivering av. bryteren 760 til stede for spenningen eksisterer over en tilstrekkelig lang tidsperiode til å tilfredsstille den variable stot-tidsforsinkelsen som etableres av den variable motstanden 754 og kondensatoren 756. Ved det tidspunkt vil bryteren 760 lukke og derved tilveiebringe elektrisk strom til aktivatoren 764 for å tilveiebringe en elektrisk utlosning av skibindingen. Ettersom KBD er en på-av-anordning, finnes det ingen kraft-ganger-tid-deteksjonsfunksjon tilgjengelig på samme måte som beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 13. Dette system har den store fordel at det ikke er noen strombelastning i det hele tatt på krafttilforselen inntil en utlosning er nodvendig. Motstanden 758 begrenser styrestrommen til bryteren 760 til en sikker verdi, og motstanden 762 begrenser strommen til aktivatoren 764 til dens nominelle verdi, mens motstanden 753 refererer aktiveringskretsen til jord, mens den tillater kondensatoren 756 å utlade seg mellom pulsspenningene.

Et annet materiale som kan anvendes i utforelsen i fig. 19, er "Pressex". "Pressex" er en elastomer med variabel lede-evne,og ved fravær av trykk opptrer den som en åpen bryter, mens anvendelse av tilstrekkelig trykk vil bevirke den til å'sammentrykkes og opptre som en lukket bryter. Hovedforskjellen mellom KBD og "Pressex" er mengden av bevegelse som kreves for å realisere lukking av bryteren. For KBD vil denne bevegelse være i stor-relsesorden av noen 10~ cm, mens "Pressex"-elastomeren krever betydelig mer bevegelse, i størrelsesorden 0,0025 - 0,1 cm, avhengig av modulkonstruksjonen.

Ennå et annet materiale som kan anvendes for å avfole kraft og dreiemoment og frembringe et signal som korresponderer i storrelse med den påtrykte kraft eller dreiemomentet, er et piezo-elektrisk element, hvilket, når det spennes, erfarer en endring i den elektriske ladning innenfor dets grenser. Denne endring folges av en korresponderende endring i kapasitet, hvilken kan anvendes til å aktivere en hensiktsmessig ladningsforsterkende krets for å operere en hensiktsmessig bindingsutlosningsaktiva-tor.

Man vil forstå at det her er blitt beskrevet et stort antall utforelser ifolge oppfinnelsen, og at mange andre endringer er mulige ved å anvende prinsippene i den foreliggende oppfinnelse uten å avvike fra oppfinnelsens idé og omfang som angitt i de etterfolgende krav. Selv om tre skibindingstyper er blitt vist, kan mange andre bindingstyper eksistere, og hver kan kreve en noe forskjellig plassering av kraft-og dreiemomentavfSlings-elementene, og en annen type av utlosningsmekanisme kan kreves for å utfore den hurtigstebg mest pålitelige utlosning.

De spesielle kraft- og dreiemomentavfSlingsmidlene og kretsene kan variere i stor grad, slik det er blitt beskrevet, og andre typer av avfolingsmidler og kretser kan anvendes uten å avvike fra formålet for den foreliggende oppfinnelse. Likeledes kan kraftkildene variere, og anvendelsen og typen av skivekontrol-ler for å justere anordningen ifolge oppfinnelsen for forskjellige skilbperes evner og for skitilstandene kan variere innenfor vide grenser, og mange typer av aktiveringsmidler enn solenoiden, eksplosive og elektromagnetiske midler som er beskrevet, vil være innlysende for fagfolk. Videre kan et stort antall kombinasjoner av skibindinger, utlosningsmekanismer og kraft-og dreiemomentavfSlings- og aktiveringskretser som beskrevet og foreslått her, være mulige uten å avvike fra oppfinnelsens omfang og idé.

Claims (16)

1. Apparat for utlS sning av en skibinding fra en ski til hvilken den er stivt festet, karakterisert ved

a) i det minste et avfSlingsmiddel for avfSling av krefter og for frembringelse av et forste elektrisk signal som korresponderer i storrelse med kreftene som avfoles, b) midler som mottar og er folsomme for det elektriske signal som genereres av nevnte avfolingsmiddel for å frembringe et andre aktiveringssignal når nevnte forste signal overskrider én forutbestemt verdi,og c) aktiveringsmidler som mottar og er folsomme for nevnte andre signal for å utlose en skibinding fra en ski.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte avfolingsmiddel omfatter en transduktor.

3. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte avfolingsmiddel omfatter i det minste to bestemte midler for å avfole krefter, hvor i det minste ett avfoler strekk-og trykk-krefter og i det minste ett avfoler dreiemomenter.

4. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte avfolingsmiddel er innelukket i et hus av vanntett materiale som har en ytre med overflate med flere sider, hvor i det minste en av nevnte sider har en relativt lav frik-sjonskoeffisient.

5. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved et tredje middel koblet til nevnte avfolingsmiddel og nevnte utlosningsmiddel for å frembringe et signal til å aktivere nevnte utlosningsmiddel når nevnte forste signal fra nevnte avfolingsmiddel overskrider en forste, forutbestemt verdi over en kontinuerlig forste, forutbestemt tidsperiode,og et fjerde middel koblet til nevnte avfolingsmiddel og nevnte utlosningsmiddel for aktivering av nevnte utlosningsmiddel når nevnte forste signal overskrider et andre,forutbestemt signal som er mindre i storrelse enn den forste, forutbestemte verdi og etter at nevnte forste signal har vært i virkning over en andre,kontinuerlig, forutbestemt tidsperiode som er storre enn den forste, forutbestemte tidsperioden.

6. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved summeringsmiddel for summering av signalet som korresponderer med dreiemomentet og signalet som korresponderer med strekk- eller trykk-krefter for å frembringe et tredje signal til å aktivere nevnte utlosningsmiddel når verdiene av dreiemoment og kraft alene ikke overskrider den forutbestemte verdi for den ene eller den andre til å aktivere nevnte utlosningsmiddel, men "hvor summen av verdiene av dreiemoment og kraft overstiger en forutbestemt verdi.

7. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved kontroilmiddel som er koblet til nevnte middel for frembringelse av et andre signal for å justere den forutbestemte verdi ved hvilken nevnte middel frembringer slikt andre signal, hvorved kraften som folge av hvilken utlosningsmiddelet aktiveres, kan justeres for å ta hensyn til evnene til den individuelle skiloper og skiforholdene.

8. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at aktiveringsmidlet omfatter en solenoid.

9. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at aktiveringsmidlet omfatter en elektrisk tennbar patron.

10. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte aktiveringsmiddel omfatter en elektrisk aktivert, eksplosiv anordning, midler som inneholder nevnte eksplosive anordning i et hus og en låse-enhet som sammenkobler nevnte eksplosive anordning, utlosningsmiddel og en skifastspenner, og som er opererbar som folge av aktivering av nevnte eksplosive anordning for å utlose nevnte fastspenner.

11. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte aktiveringsmiddel omfatter et par permanente magneter som har normalt motstående sider med motsatt polaritet og elektriske midler som er opererbare til å endre polariteten av en av nevnte magneter som folge av nevnte andre signal.

12. Apparat for å frakoble en skistovel som er stivt festet til en ski, omfattende a) en normalt balansert brokrets som innbefatter i en gren av denne avfolingsmidler tilpasset for å frembringe et utgangssignal fra nevnte krets som korresponderer med en kraft som virker på nevnte avfolingsmidler, b) variable brytermidler som er koblet til nevnte brokrets-utgang og tilpasset til å frembringe et utgangssignal når utmatningen fra nevnte brokrets overstiger en forutbestemt storrelse, hvilken storrelse kan styres ved hjelp av nevnte brytermidler, og c) elektronisk energiserte aktiveringsmidler som er folsomme for et signal fra nevnte brytermidler,til å aktivere et middel for utlosning av fastspenningsmidlene som bevirker inngrepet mellom en skistovei og en ski.

13. Apparat som angitt i krav 12, karakterisert ved i det minste to normalt balanserte brokretser som er koblet til nevnte variable brytermidler, hvor en av nevnte kretser er tilpasset for å måle kraft og den andre av nevnte kretser er tilpasset for å måle dreiemoment.

14. Apparat som angitt i krav 12, karakterisert ved midler koblet til nevnte variable brytermidler, og som er folsomme for et justerbart,forutbestemt kraftsignal fra nevnte brokrets og operative over en forutbestemt tidsperiode for å aktivere nevnte utlosningsmidler.

15. Apparat som angitt i krav 13, karakterisert ved en summeringsforsterker som er innkoblet mellom nevnte brokretser og nevnte aktiveringsmidler for summering av signalene fra hver av nevnte kraftmåle-brokrets og nevnte dreie-momentmåle-brokrets for å iverksette nevnte aktiveringsmiddel når nevnte additive signal overskrider en forutbestemt, variabel storrelse.

16. Apparat som angitt i krav 12, karakterisert ved at nevnte avfolingsmiddel omfatter en transduktor.