NO743309L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved behandling av levende skalldyr.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer anvendelse av jodofor-tilberedninger på polyvinylpyrrolidon-basis til desinfisering og avkiming av muslinger, skalldyr og fisk samt en fremgangsmåte for desinfisering, avkiming og forbedring av disse sjodyrs holdbar-het.

Vanligvis utsettes muslinger/skalldyr og fisk etter fangsten, under kultivering, under bearbeidelse og transport for antimi-krobielt virksomme behandlinger i mer eller mindre utstrakt grad. Hensikten med disse forholdsregler er desinfisering, avkiming og/eller konservering hhv. forbedring av holdbarheten,

slik at disse havprodukter sikres en upåklagelig kvalitet ut fra et næringsmiddel-teknisk synspunkt. Med henblikk på den

stadig okende forurensning av havene og de frie vann, især i nærheten av kystene, forbundet med faren for infeksjoner (f.eks. på grunn av enterobakteriaceer, som coliforme kimer eller sal-moneller, vibrioner som Vibrio cholerae eller Vibrio parahaemo-lyticus, samt virusarter) har slike forholdsregler fått oket be-tydning og er f.eks. i forbindelse med muslinger blitt en forut-setning for viderebearbeidelse og konsum..

For desinfisering og konservering av havdyr, til beskyttelse av disse mot bakterieformering samt for forebygging av mer vidt-. gående kontaminasjon er det kjent å behandle muslinger, skalldyr og fisk med opplosninger av kloravspaltende substanser (jfr. A.B. Melvin, "Desinfection", M. Dekker Inc., New York 1970,s. 380-391; G. Borgstrom, "Fish and Food", Academic Press, New York-London, 1965, Vol. IV, kap. 2r25). Således kan havdyrene f.eks. transporteres, lagres og videreforedles under påvirkning av klorert vann eller i saltlaker. Det er videre kjent å behandle slike dyr med opplosninger av antibiotisk aktive forbindel-ser umiddelbart etter fangsten (jfr. J.D. Syrne, "Fish and Fish Inspection", H.K. Lewis Ltd., London 1966, s. 179-183). Klorav-givende substanser og antibiotika er også blitt frosset inn med is som skulle brukes til kjbling av fangsten. For avkiming av spiselige muslinger, f.eks. osters og blåskjell, holdes dyrene vanligvis i vann som forst er blitt kimfritt ved klorering, i levende tilstand i noen dager. Det er også blitt foreslått at vannet, som muslingene oppbevares i, forst skal steriliseres ved hjelp av oson eller ultrafiolett bestråling, slik at den uonskede klorering kan unngåes (jfr. J.D. Syrne, "Fish and Fish Inspection", 1966, s. 117-121).

Til grunn for foreliggende oppfinnelse ligger den oppgave å tilveiebringe et avkimingssystem og en tilsvarende fremgangsmåte for effektiv avkiming i lopet av kort tid av muslinger, skalldyr og fisk, både i levende og i dod tilstand, dog uten at de organoleptiske særtrekk ved disse havprodukter forandres.

Ved de hittil brukte fremgangsmåter for avkiming av muslinger, skalldyr og fisk har spesielt behandlingen med kloravspaltende substanser vist seg uheldig, fordi de således behandlede hav produkter praktisk talt aldri blir fri for klorsmak hhv. -lukt. Dessuten er desinfeksjonseffekten ikke alltid tilfredsstillende ved bruk av klor hhv. klorprodukter, idet virkningen lett kan svekkes ved belastning av organisk materiale. Av disse grunner prover man mest mulig å unngå bruken av klorprodukter til direkte avkiming av fisk, muslinger og skalldyr. Også anvendelsen av antibiotika med bredt spektrum for nevnte formål er betenkelig på grunn av den sterkt tiltagende dannelse av resistente mikroorganisme-stammer (jfr. G. Borgstrom, "Fish and Food", . Academic Press, New York og London 1965, vol. I,s.504-505). Disse aspekter likesom generelle lovforbud når det gjelder anvendelse av antibiotika i næringsmidler har hindret utstrakt anvendelse av disse aktive stoffer.

Det har oppstått spesielle vanskeligheter ved avkiming av mol-lusker ifolge de hittil kjente metoder. Den ovennevnte desinfisering av vannet som dyrene skal holdes levende i for lengre tid, krever en praktisk talt fullstendig fjernelse av kloret, for at ikke dyrenes fysiologiske aktivitet skal svekkes. Hvis klor-fjernelsen ikke er fullstendig, vil det ikke skje noen rensende vannsirkulasjon i dyrene. Klorfjerrielse krever imidler-tid en omfattende apparatur og betydelig ventetid. Hvis oson eller ultrafiolett bestråling skal brukes på det vann som dyrene holdes i, krever dette tidsspenn på opp til tre dager for at den bakteriologiske kvalitet av dyrene som skal behandles virkelig skal forbedres på en upåklagelig måte. På grunn av dyrenes meget lange oppholdstid i vannbassengene, må anlegge-nes og beholdernes kapasitet være meget stort dimensjonert, og dette vil nodvendigvis fore til en omstendelig og uokonomisk arbeidsmåte med krevende overhalinger. Det skal spesielt bemer-kes at det ved de ovenfor nevnte metoder for avkiming av levende blotdyr ikke i noe tilfelle dreier seg om en direkte anti-mikrobiell behandling, men alltid om spyling av dyrene med det. tidligere steriliserte vannet.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse unngår man i stor utstrek-ning ulempene ved de hittil kjente fremgangsmåter for avkiming av muslinger, skalldyr og fisk. Tilsetningen av de jodofore komposisjoner, som ifolge oppfinnelsen foreslåes som avkimings- hhv. desinfeksjonsmiddel, sikrer en direkte, fullstendig og fra et næringsmiddelteknisk og toksikologisk synspunkt optimal avkiming av dyrene, hvorved selv farlige, patogene mikroorganismer, som f.eks. enterobaktericeer, vibrioner og virus blir uskadeliggjort. Anvendelsen av jodoforene ifolge oppfinnelsen er ikke forbundet med noen lukt- eller smaksforringelse av de behandlede sjodyr. Det foreligger heller ingen okologiske be-tenkeligheter. Den enkle dosering av jodoforene som foreslåes ifolge oppfinnelsen, de ukompliserte anlegg som kan utnyttes fullt ut og det enkle ettersyn av anleggene har teknisk sett vist seg særdeles fordelaktige. For avkiming av levende muslinger er det særlig viktig at jodoforene ifolge oppfinnelsen ikke forårsaker noen forstyrrelser av de levende dyrs fysiologiske funksjoner. Dyrenes normale aktivitet, især deres sirkulasjon av pustevannet, opprettholdes under hele avkimingens varighet. De jodoforer som foreslåes ifolge oppfinnelsen til-later også direkte behandling av dypfryste fisker som skal ti-nes, hvorved den normalt meget sterke kimokning hindres. Jodoforene ifolge oppfinnelsen kan også med fordel tilsettes vaskevann eller saltlaker ved fremstilling av fiskehermetikk. Som tilsetning til is, som virker kjolende i fiskeindustrien, har jodoforene ifolge oppfinnelsen likeledes vist. seg hensiktsmes-sige.

Ifolge oppfinnelsen foreslåes anvendelse av en jodofor-komposisjon som inneholder et jodkompleks bundet til poly-N-vinyl-pyrrolidon til desinfisering og avkiming av muslinger, skalldyr og fisk, især av spiselige muslinger. For oppfinnelsens formål foretrekkes anvendelse av en jodofor-komposisjon som inneholder jod, polyvinylpyrrolidon og en jodione-avgivende substans. Spesielt velegnet har jodofor-komposisjoner vist seg å være, som inneholder polyvinylpyrrolidon i et vektforhold til jod på 3:1 til 10:1, en jodidmengdeandel som svarer til en forhold mellom jodid og jod på minst 2:1 og en fordelingskoeffi-sient (D.C) i en vandig opplosning som svarer til en konsentrasjon av tilgjengelig jod på 1 vekt-%, på over 200, bestemt ved ligningen hvorved komposisjonen som jodione-avgivende substans fortrinnsvis inneholder jodhydrogensyre eller et jodid, f.eks. kalium-jodid eller natriumjodid.

<:>Ifolge oppfinnelsen foreslåes videre en fremgangsmåte for desinfisering og avkiming av.muslinger, skalldyr og fisk, som erkarakterisert vedat man behandler de levende dyr i et vandig medium med en av jodofor-komposisjonene som nevnt ovenfor, hvorved det opprettholdes en konsentrasjon av tilgjengelig jod på minst 0,1 ppm, fortrinnsvis 0,1 - 12 ppm og spesielt 0,2 -

0,5 ppm, regnet på vekten av det vandige medium. Når fremgangsmåten benyttes for levende, spiselige muslinger, opprettholdes en konsentrasjon av tilgjengelig jod på 0,1 - 5 ppm, fortrinnsvis 0,1 - 0,4 ppm, regnet på vekten av det vandige medium.

Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen gjennomfores med fordel slik at det vandige medium, eventuelt under omkobling til rense- og lufteinnretninger, resirkuleres, samtidig som tilsetningen av jodofor-komposisjonen doseres slik at den nodvendige konsentrasjon av tigjengelig jod opprettholdes i det vandige medium. Det kan dog også arbeides slik at det vandige mediimi kontinuerlig tilfores og bortledes, hvorved innholdet av tilgjengelig jod likeledes holdes på onsket nivå ved doseringsinnretninger.

De jodofor-komposisjoner som egner seg for formålet ifolge oppfinnelsen er kjent eller kan fremstilles ifolge i og for seg kjente fremgangsmåter. Slike jodoforer på basis av polyvinylpyrrolidon er omtalt i sveitsisk patentskrift 304 876, likesom i US patentskriftene 2 706 701 og 2 739 922. Jodoforer hvis fremstilling er angitt i US patentskrift 3 028 300 har vist seg spesielt fordelaktige for målsettingen ifolge oppfinnelsen. I det sist nevnte patentskrift er også fordelingskoeffisienten (D.C.) nærmere omtalt.

For anvendelse innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse kan både flytende og faste polyvinylpyrrolidon-jodofor-komposisjo ner komme på tale, som dog må fortynnes, slik at det oppstår vandige bruksopplosninger med den angitte konsentrasjon av tilgjengelig jod. De anvendte>vandige opplosninger kan inneholde vanlige hjelpe- og tilsetningsstoffer som lar seg kombinere med jodofor, f.eks. buffertsubstanser som fosfor, losningsformidle-re som alkoholer, fortrinnsvis etanol eller propanoler, anorga-niske syrer, som fosforsyre eller sure sulfater, eller organiske syrer, som sitronsyre, vinsyre, melkesyre, eddiksyre, hydroksyeddiksyre, aconitsyre, ravsyre, sorbinsyre. Disse til-setningsstoffene må selvsagt ikke være toksiske og bor ikke ha uheldige fysiologiske virkninger på de levende dyrene som behandles ifolge oppfinnelsen. Generelt kan jodofor-komposisjonene ifolge oppfinnelsen inneholde alkoholer i en mengde på 2 til 12 vekt-%, fortrinnsvis 4-6 vekt-% og organiske syrer i en mengde på 5-30 vekt-%, fortrinnsvis 10-15 vekt-%.

De forholdsregler som foreslåes ifolge oppfinnelsen er på grunn av de foreslåtte jodofor-komposisjoner egnet for avkiming hhv. desinfisering av både dode og levende muslinger, skalldyr og fisker og kan benyttes på alle bearbeidelses- hhv. transport-trinn. Anvendelsen ifolge oppfinnelsen for avkiming og desinfisering har spesielt vist seg fordelaktig til avkiming av levende muslinger, som blåskjell, osters, ("Pecten"), venusmuslinger, hjertemuslinger, oremuslinger. Likeledes kan alle slags spiselige fisker, hhv. deres fiskekjott, som sardiner, makrell, sild, tunfisk, flyndrefisk osv. og skalldyr, som krabber, hummer, reker, kreps m.v. med fordel desinfiseres hhv. avkimes med fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen. For å holde sjodyr friske i leng re tid, f.eks. på fangstskjoytene og for tining av dypfryst fisk kan man benytte seg av is som er fremstilt med tilsetning av de ovennevnte jodofor-tilberedninger eller vann som inneholder slike tilberedninger.

Varigheten av desinfiserings- hhv. avkimingsfremgangsmåten ifolge oppfinnelsen avhenger av forskjellige omstendigheter,

f.eks. av temperaturen, luftadkomsten og graden av opprinnelig mikrobiell kontaminasjon av dyrene som skal avkimes. På grunn av polyvinylpyrrolidon-jodoforenes meget hurtige virkning, vil det vanligvis bare kreves korte behandlingstider med opplosningene

som skal brukes ifolge oppfinnelsen. For nyfisket fisk vil en behandlingstid på 15 min. til 3 timer være tilstrekkelig for at man skal oppnå desinfiserende virkning og eliminering av patogene mikroorganismer. Lagrede varer krever en behandlingstid på ca. 1 til 4 timer. For avkiming av levende muslinger kreves en behandlingstid på ca. 3-12 timer, fortrinnsvis 7-10 timer.

Ved gjennomforing av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen for desinfisering og avkiming av ovenfor nevnte sjodyr kreves i prin-sippet ingen spesielle innretninger. Levende dyr må ha tilstrekkelig bevegelsesfrihet og fremfor alt tilstrekkelig pustemulig-heter i bassenget som er fylt med vandig behandlingsmiddel. Den nodvendige luft kan tilfores med kjente-luftesystemer. For levende muslinger utgjor forholdet mellom behandlingsopplosnings-volum, hvor dyrene oppbevares, og vekten av dyr som skal desinfiseres hhv. avkimes ca. 2:1 til 10:1, fortrinnsvis 5:1. For storre mengder vil. det være hensiktsmessig å benytte seg av doseringsinnretninger for regulert og jevn tilsetning av jodofor-tilberedningen, og eventuelt for sirkulering av det vandige be-handl ing smedium under omkobling til rensetrinn for at mekaniske forurensninger skal fjernes kontinuerlig. Under ugunstige kli-matiske forhold bor det i bassengene med behandlingsvæsken opprettholdes en temperatur, hvor det dels er små jodtap som folge av fordampning og som dels ligger nær den optimale temperatur for levende dyr. Behandlingstemperaturer på 8-24°C, fortrinnsvis 16-21°C har vist seg fordelaktige.

Eksempel 1

Ved fremstilling av fiskehermetikk ble deler av sardiner (Sardina pilchardus) som sto i åpne bokser, for koking spylt i et spyleanlegg med vann for fjernelse av overskuddet av tilsatt saltlake. Derved blir spylevannet sterkt forurenset og tilsvarende kontaminert med mikroorganismer.

I et spyleanlegg som nevnt"ovenfor med spylevann-innhold på

1,3 m 3 ble 1800 ml av en flytende jodofor-tilberedning tilsatt. Jodofor-tilberedningen var blitt oppnådd ved intens blanding

av folgende bestanddeler ved ca. 60°C:

1,9 vekt-% elementært jod

1, 5 vekt-% HJ (47%-ig)

4,0 vekt-% isopropanol

15,0 vekt-% polyvinylpyrrolidon

15,0 vekt-% sitronsyre

vann til 100%

Et parallelt spyleanlegg uten jodofor-tilsetning i vannet ble brukt som kontrollanlegg. Spyletemperaturen var i begge anlegg 21°C. Spyleanleggene ble drevet som normalt i en time. Etter denne tid ble spylevannene utsatt for en bakteriologisk analy-se. Spylevannet fra kontrollanlegget viste en sterk og fra et hygienisk standpunkt betenkelig kontaminasjon med mikroorganismer, mens anlegget som var blitt drevet med jodofor-tilsetning bare viste 0,25% av kimetallet fra kontrollanlegget, dvs. praktisk talt kunne betraktes som kimfritt. Organoleptisk prove av det således behandlede fiskehermetikkmaterialet viste - etter koking og sterilisering ikke noen smaksmessig forskjell sammenlignet med ubehandlede produkter.

Eksempel 2

Ifolge fremgangsmåten som angitt i US patentskrift 2 706 701 ble de nedenstående faste jodofore komposisjoner 1-5 fremstilt ved blanding og oppvarming av bestanddelene ved 95°C:

ppm tilgjengelig jod i spylevannet.

I samtlige tilfelle kunne man ved en bakteriologisk kontroll allerede etter 60 minutter konstatere en minst 98%-ig reduksjon av kimetallet i spylevannet, sammenlignet med ikke behandlet vaskevann og en optimal næringsmiddel-teknisk kvalitet av den ferdige hermetikk.

Eksempel 3

Av vann tilsatt 0,15 vekt-% av den ifolge eksempel 1 anvendte jodofore komposisjon ble det laget is. 10 kg ferske sardiner (Sardina pilchardus) ble i en beholder leiret i isen som var fremstilt som nevnt. En tilsvarende prove uten jodofortilset-ning virket som kontrollprove. Begge provene fikk stå i 24 timer ved værelsestemperatur. Temperaturene i is-fisk-massen var i gjennomsnitt 0,7°C. Det bortdrenerte smeltevann ble bakteriologisk undersokt og kimetallet ble bestemt med en times mellom-rom. Allerede etter 2 timer ble det i det jodoforholdige smeltevann målt en verdi som bare utgjorde 0,06% av det opprinnelig foreliggende kimtall. Denne verdi forble i det vesentlige ufor-andret til ca. 6 timers smeltetid. Kimtallet av smeltevannet fra den ubehandlede kontrollprove okte derimot stadig og nådde verdier etter 6 timer som ikke lenger var næringsmiddelteknisk ubetenkelige.

Det ble dessuten konstatert at fiskevarene som ble oppbevart som ovenfor nevnt, hverken var organoleptisk eller utseendemes-sig påvirket i uheldig retning som folge av den jodofore kompo-sisjonens nærvær.

Eksempel 4

Ifolge eksempel II i US patentskrift 3 028 300 ble skiftende an-deler av fint pulverisert jod, torket PVP og pulverisert jodid i mengder som angitt i tabell II blandet mekanisk i en lukket beholder ved 22°C. Etter ca. 24 timers blanding var hele den tilsatte elementære jod enhetlig opptatt i massen. Titrering viste at mellom 90 og 95% av den opprinnelige jodgehalt forelå som tilgjengelig jod.

Ovenstående faste komposisjoner 1-6 ble opplost i vann, slik

at det til enhver tid fremkom en gehalt av tilgjengelig jod på 0,005 vekt-%. Av dette jodoforholdige vann ble det fremstilt is, som ble brukt på samme måte som angitt i eksempel 3 til oppbevaring av fersk fisk.

Etter 5 timer var kimtallet i det utlopende smeltevann redusert til 93% av den opprinnelige verdi. Fisken viste ingen smaks- eller luktforringelse.

Eksempel 5

15 kg levende blåskjell (Mytilus galloprovincialis), som kom fra vannet i et havneanlegg og var meget sterkt kontaminert med fekale mikroorganismer, ble anbrakt i et basseng som inneholdt 150 1 sjovann. Bassenget var forsynt med en doseringsinnretning, ved hjelp av hvilken sjovannet kontinuerlig ble tilfort så sto-re mengder av jodofor-komposisjonen som nevnt i eksempel 1 at deft til stadighet var sikret et innhold på 0,5 ppm tilgjengelig jod. Dessuten ble vannet luftet via filteranordninger ("Filterkerzen") (ca. 150 1 luft i timen). Under forsoket var vanntemperaturen 18°C. Behandlingen av muslingene pågikk i 8 timer. Deretter fikk de levende muslingene fortsatt forbli i samme vann under luften, men uten ytterligere jodofor-tilsetning i ytterligere 24 timer. Under hele forsokets varighet viste dyrene full livsaktivitet og fortsatte sin sirkulasjon av pustevannet uten avbrudd. Det ble ikke observert at noen dyr dode.

Med tidsintervaller som angitt i tabell III ble det hver gang tatt opp 10 muslinger og muslingkjottet ble bakteriologisk undersokt ved bruk av vanlige fortynnelsesrekker med henblikk på det totale kimtall og antallet colibakterier. Folgende resultater ble oppnådd:

Etter 9 timers behandlingstid viste muslingene en næringsmiddelteknisk og organoleptisk upåklagelig beskaffenhet.

Eksempel 6

Fremgangsmåten ifolge eksempel 5 ble gjentatt med en ny omgang ferske muslinger, skjont det ble opprettholdt et innhold av tilgjengelig jod på 0,3 ppm i det sjovann hvor blåskjellene befant seg. Folgende resultater ble oppnådd:

Eksempel 7

Fremgangsmåten ifolge eksempel 5 ble gjentatt, men i stedet for levende muslinger ble det brukt levende osters. Resultatene var lignende som i eksempel 5. Etter 2-3 timers behandling viste ostersehe (muslingkjottet) ingen påvirkning av colibakterier.

Eksempel 8

Fremgangsmåten ifolge eksempel 5 ble gjentatt (anlegg A). Som sammenligning ble et tilsvarende anlegg (anlegg B) brukt, som ble drevet uten tilsetning av jodofor, men var forsynt med et sirkulasjonssystem for vann. Etter at blåskjellene ble lagt i bassenget for anlegg A, ble sirkulasjonssystemet forbundet med en osonisator, som utviklet 100 mg oson pr. time. Det osonbe-. handlede vann ble kontinuerlig resirkulert.

Med regelmessige intervaller ble hver gang 10 dyr tatt opp av anlegget og muslingkjottet ble undersokt med henblikk på det totale kimtall og antallet foreliggende colibakterier.

Mens muslingene fra anlegg A ikke viste colibakterier etter 5 timer, viste muslingene fra anlegg B fortsatt en næringsmiddel-teknisk betenkelig kontaminasjon med colibakterier (kimtall 10 kimer pr. g muslingkjott).

Eksempel 9

1500 kg levende blåskjell (Mytilus galloprovincialis), som kom fra et kulturanlegg og var sterkt kontaminert med mikroorganismer/ofte av fekal opprinnelse/ble anordnet i et basseng som inneholdt 25 000 1 sjovann. Bassenget ble kontinuerlig gjennom-strømmet av sjovann/ som ble tatt direkte fra sjoen/rned en stromningshastighet på 300 1 prc minutt.

Bassenget var forsynt med en doseringsinnretning. Ved hjelp av denne ble sjovannet lopende tilsatt den flytende jodofor-komposisjon ifolge eksempel 1 i en slik mengde at det til enhver tid ble sikret et innhold av tilgjengelig jod på 0,2 ppm i sjovannet. Vanntemperaturen var under forsoket 21°C. Behandlingen av muslingene varte i 8 timer.

Under hele forsokets varighet viste dyrene full livsaktivitet og fortsatte sin sirkulasjon av pustevannet uten avbrudd. Det bie ikke observert at dyr dode. Med de intervaller som er angitt i tabell V ble hver gang 15 muslinger tatt opp og muslingkjottet ble bakteriologisk undersokt ved bruk av vanlige fortynnelsesrekker med henblikk på det totale kimtall og antallet colibakterier. Folgende resultater ble oppnådd:

De opprinnelig sterkt kontaminerte muslingene viste betydelig reduksjon av kimtallet og var organoleptisk upåklagelige etter 8 timers behandling.

Eksempel 10

Satser på 3 kg dypfryste makrell ble tint i vann (begynnelses-temperatur ca. 20°C) under tilsetning av den jodofore tilberedning ifolge eksempel 1. Ubehandlede kontroller uten jodofortil-setning ble utsatt for samme behandling.

Den foreliggende mengde av tilgjengelig jod i bruksopplosningen var 12 ppm. Fiskene ble behandlet i 4 timer, inntil de var fullstendig tint.

I begynnelsen og på slutten av forsoket ble fiskens overflate, dvs. fiskeskinnet, likesom vannet bakteriologisk undersokt. - Tabell VI viser den avkimende virkning av den jodofore tilberedning på behandlingsvannet og fiskens overflate.

Etter behandlingen viste fisken ingen forandring med henblikk på utseende og organoleptiske trekk.

Mens det ved de ubehandlede kontroller registreres en betydelig okning av antallet colibakterier, blir tilsvarende kimtall sprangvis redusert ved provene som ble tint under tilsetning av jodofor. Som det fremgår, strekker virkningen seg også på vannet V^alrf ari r\ l r\ rr-\ c Ir ^

Claims (6)

1. Fremgangsmåte ved desinfisering, avkiming og forbedring av holdbarheten for muslinger, skalldyr og fisk, karakterisert ved at de levende dyr behandles med en jodofor komposisjon inneholdende et jodkompleks bundet til polyvinylpyrrolidon, hvilken komposisjon benyttes i en mengde for opprett holdelse av en konsentrasjon av tilgjengelig jod på 1-10 ppm, fortrinnsvis 0,2 - 0,5 ppm, regnet på vekten av det vandige medium,

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 ved avkiming av levende spiselige muslinger, karakterisert ved at man opprettholder en konsentrasjon av tilgjengelig jod på 0,1 - 5 ppm, fortrinnsvis 0,1 - 0,4 ppm, regnet på vekten av det vandige medium.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakt e-, risert ved at det vandige medium resirkuleres, eventuelt under omkobling til rense- og lufteinnretninger, og at konsentrasjonen av tilgjengelig jod i det vandige medium opprettholdes ved tilsetning av den jodofore komposisjon.

4. Komposisjon for anvendelse ved desinfisering, avkiming og forbedring av holdbarheten av muslinger, skalldyr og fisk ifolge krav 1-3, karakterisert ved at komposisjonen inneholder jod, polyvinylpyrrolidon og en jodione-avgivende forbindelse.

5. Middel som angitt i krav 4, karakterisert ved at komposisjonen inneholder polyvinylpyrrolidon og jod i vektforholdet 3:1 til 10:1 og et jodid tilsvarende et vektforhold av jodid til jod på minst 2:1, og har en fordelings- koeffisient (D.C.) i en vandig opplosning som tilsvarer en konsentrasjon av tilgjengelig jod på 1 vekt-%, på over 200, bestemt ved ligningen

6. Middel ifolge krav 3 og 4, karakterisert ved at komposisjonen som jodidion-avgivende forbindelse inneholder jodhydrogensyre eller et jodid, fortrinnsvis kalium-jodid eller natriumjodid.