NO342008B1

NO342008B1 - Polymorf B av polymorf B av N-{2-fluor-5-[3-(tiofen-2-karbonyl)-pyrazolo[1,5-a]pyrimidin-7-yl]-fenyl)-N-metyl-acetamid

Info

Publication number: NO342008B1
Application number: NO20091625A
Authority: NO
Inventors: Antonio Guglietta; Luis Anglada; Albert Palomer
Original assignee: Ferrer Int
Priority date: 2006-10-11
Filing date: 2009-04-23
Publication date: 2018-03-12
Also published as: JP5171831B2; KR101418624B1; JP2010505914A; CN101622257B; CL2007002928A1; TW200827360A; DK2081935T3; AU2007306319A1; MX2009003571A; PL2081935T3; TWI391392B; SI2081935T1; UY30637A1; CA2666653C; US8273753B2; EP1918290A1; ES2637137T3; BRPI0717833A2; KR20090077796A; NO20091625L

Abstract

Det beskrives en ny polymorf av N-{2-f[uor-5-[3-(tiofen-2-karbonyl)-pyrazolo[l,5-a]pyrimidin-7-yl-fenyl}-N-metyl-acetarnid. Videre beskrives det fremgangsmåter for fremstilling av polymorfen, dens anvendelse som et medikament, dens bruk ved fremstilling av et medikament, og farmasøytiske preparater inneholdende den nye polymorf.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ny polymorf av N-{2-fluor-5-[3- (tiofen-2-karbonyl)-pyrazolo[1,5-a] pyrimidin-7-yl]-fenyl}-N-metyl- acetamid, fremgangsmåter for fremstilling derav, anvendelse av forbindelsene sammen med et aktivt terapeutisk middel og et farmasøytisk preparat omfattende den nye polymorf.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

N-{2-fluor-5-[3- (tiofen-2-karbonyl)-pyrazolo[1,5-a] pyrimidin-7-yl]-fenyl}-N-metylacetamid er en potent ligand av γ-aminosmørsyre A (GABAA) reseptorer som er nyttige ved terapi eller forebygging av angst, epilepsi, søvnforstyrrelser og søvnløshet, for indusering av sedasjon-hypnose, anestesi og muskelrelaksasjon, og for modulering av den nødvendige tid for å indusere søvn og dennes varighet, slik det er beskrevet i PCT/EP2006/063243 og US 60/692866.

I foreliggende beskrivelse henviser uttrykket ”forbindelse (I)” til N-{2-fluor-5-[3-(tiofen-2-karbonyl)-pyrazolo[1,5-a] pyrimidin-7-yl]-fenyl}-N-metyl- acetamid.

Forbindelse (I) er strukturelt relatert til N-{3-[3-(tiofen-2-karbonyl)- pyrazolo[1 ,5-a]pyrimidin-7-yl]-fenyl}-N-metyl-acetamid, også kjent som indiplon. Forbindelsen og dens anvendelse som sedativ eller hypnotisk middel er beskrevet i US 6399621. Til forskjell fra forbindelse (I) er denne forbindelse kun monosubstituert på fenylringen.

Den eneste krystallinske form av forbindelse (I) er rapportert å stamme fra de ovenfor angitte beskrivelser og viser et smeltepunkt på 165-167<o>C. Under den foreliggende forskning viste denne form en DSC med en skarpt smeltetopp mellom 166,2<o>C og 167,4<o>C. Den lille forskjell til det tidligere rapporterte smeltepunkt er akseptabelt og ligger innenfor området eksperimentelle feil. Denne form er her angitt som polymorf A.

Det er viktig for en medikamentsubstans at den foreligger i en form som hensiktsmessig kan håndteres og prosesseres. Dette er av betydning, ikke bare ut fra å oppnå en kommersielt brukbar fremstillingsprosess, men også ut fra et synspunkt med henblikk på etterfølgende fremstilling av farmasøytiske formuleringer omfattende den aktive forbindelse. Medikamentsubstansen, og blandinger inneholdende den, må være i stand til effektivt å kunne lagres over betydelige tidsrom uten å vise noen signifikant forandring når det gjelder de aktive komponenters fysikalsk-kjemisk karakteristika. Videre er det også viktig å kunne være i stand til å gi medikament i en form som er så ren som mulig. Fagmannen vil erkjenne at, hvis et medikament lett kan oppnås i en stabil, krystallinsk form, kan de ovenfor angitte problemer også løses. Ved fremstilling av kommersielt levedyktige og farmasøytisk akseptable medikamentblandinger er det derfor ønskelig, hvis mulig, å tilveie medikamentet i det vesentlige krystallinsk, eller stabil form. Således er det et behov for en stabil, krystallinsk form av forbindelse (I) som hensiktsmessig kan håndteres og prosesseres.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Foreliggende oppfinnere har funnet en ny krystallinsk form av forbindelse (I). Denne nye form angis her som polymorf B.

Polymorf B av forbindelse (I) viser et pulver røntgen diffraksjonsmønster inneholdende de mest intense topper ved 2 θ= 7,1<o>(±0,1<o>) og 21,4<o>(±0,1<o>); et Fourier-Transform Raman spektrum (FT-Raman Spectrum) med karakteristiske signaler ved 3107 cm<-1>, 1605 cm<-1>, 1593 cm<-1>, 1538 cm<-1>, 1336 cm<-1>, and 102 cm<-1>; og en differensialskanderende kalorimeteri (DSC) med en smeltetopp ved rundt 158<o>C.

På samme måte som polymorf A er polymorf B en potent ligand av GABAAog er nyttig ved terapi eller forebygging av angst, epilepsi, søvnforstyrrelser og insomnia, for indusering av sedasjons-hypnose, anestesi og muskelrelaksasjon, og for å modulere den nødvendige tid for å indusere søvn og dennes varighet.

Polymorf B av forbindelse (I) skiller seg fra indiplon ved at paraposisjonen av fenylringen er substituert med fluoratom. Polymorf B viser en uventet høyere effektivitet og overraskende forbedret sikkerhetsmargin sammenliknet med den tidligere kjente forbindelse indiplon, slik dette understøttes av data tilveiebrakt i den detaljerte beskrivelse, og derfor utgjør forbindelsen ifølge oppfinnelsen et overraskende forbedret, terapeutisk medikament for sedativ-hypnotisk respons.

KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE

Oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med de vedlagte figurer der:

Fig. 1 er pulver røntgen diffraksjonskurven for polymorf A. Intensiteten langs ordinaten er uttrykt som cps.

Fig. 2 er pulver røntgen diffraksjonskurven for polymorf B. Intensiteten langs ordinaten er uttrykt som cps.

Fig. 3 er FT-Raman spektre for polymorf A.

Fig. 4 er FT-Raman spektre for polymorf B.

Fig. 5 er DSC kurve for polymorf A.

Fig. 6 er DSC kurve for polymorf B.

Fig. 7 viser resultatene av evalueringen av de følgende parametere: våketid, langsom bølgesøvn og paradoksal søvn, både for forbindelse ifølge oppfinnelsen og indiplon (US 6399621).

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Det første aspekt ved oppfinnelsen består i den nye polymorfe B av forbindelse (I).

Polymorf B av forbindelsen (I) viser et pulver røntgen diffraksjonsmønster inneholdende de mest intense topper ved 2 θ = 7,1<o>(±0,1<o>) og 21,4<o>(±0,1<o>) målt i et pulver røntgen diffraktometer; Cu K α stråling; rørenergi 35kV/45mA; 0,017<o>(2 θ) trinnlengde, trinntid 105 ± 5 s per trinn; og et skanningområde på 2<o>-50<o>(2 θ); idet polymorfen karakteriseres ved et pulver røntgen diffraksjonsmønster inneholdende spesifikke topper ved 2Θ = 7,1<o>(±0,1<o>), 11,8<o>(±0,1<o>), 12,3<o>(±0,1<o>), 12,6<o>(±0,1<o>), 13,7<o>(±0,1<o>), 14,7<o>(±0,1<o>), 15,5<o>(±0,1<o>), 19,0<o>(±0,1<o>), 20,8<o>(±0,1<o>), 21,4<o>(±0,1<o>), 22,0<o>(±0,1<o>), 22,3<o>(±0,1<o>), 22,6<o>(±0,1<o>), 23,4<o>(±0,1<o>), 23,9<o>(±0,1<o>), 25,6<o>(±0,1<o>), 26,3<o>(±0,1<o>), 27,1<o>(±0,1<o>), 27,8<o>(±0,1<o>), 31,8<o>(±0,1<o>) og 36,5<o>(±0.1<o>). Polymorf B av forbindelse (I) viser også et FT-Raman spektrum med karakteristiske signaler ved 3107 cm<-1>, 1605 cm<-1>, 1593 cm<-1>, 1538 cm<-1>og 102 cm<-1>, målt i et spekrofotometer med en Ge-detektor, og en differensialskanderende kalorimetri med en smeltetopp ved rundt 158<o>C i en gulldigel og en oppvarmingshastighet på 2<o>C per min. eller 10<o>C per min.

Det andre aspekt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av polymorf B av forbindelse (I) ved å suspendere polymorf A av forbindelse (I) ved romtemperatur (20-25<o>C) i et oppløsningsmiddel valgt fra gruppen bestående C1-C6alifatiske alkoholer, C1-C6alifatiske ketoner, C1-C4alkyl ester av C1-C4alifatiske syrer, C4-C5mettede, sykliske etere, C1-C6alifatiske nitriler, aromatiske hydrokarboner og vann, og blandinger valgt fra gruppen bestående av en C1-C6alifatisk alkohol og en C1-C6alifatisk organisk syre, vann og en C1-C6alifatisk alkohol, og vann og en C4-C5mettet syklisk etter; og gjenvinning av de oppnådde krystaller.

Fortrinnsvis er oppløsningsmidlet valgt fra gruppen bestående av metanol, etanol, 1-metoksy-2-propanol, metyl etyl keton, etyl acetat, dioksan, acetonitril, toluen, vann, en blanding av etanol og eddiksyre, en blanding av vann og etanol, og en blanding av vann og tetrahydrofuran. Volumforholdet etanol:eddiksyre ligger fortrinnsvis fra 90:10 til 98:10 respektivt når det benyttes en blanding av etanol og eddiksyre. Mer spesifikt er forholdet 95:5. Alternativt ligger volumforholdet vann:etanol i området 5:95 til 95:5 når det benyttes en blanding av vann og etanol. Mer spesifikt er området fra 10:90 til 90:10. Hvis blandingen av vann og tetrahydrofuran benyttes er volumforholdet vann:tetrahydrofuran fra 85:15 til 95:5. Mer spesielt er forholdet 90:10. De oppnådde krystaller kan gjenvinnes ved vanlige prosedyrer, for eksempel ved vanlig filtrering, ved filtrering under redusert trygg eller ved sentrifugal filtrering, fulgt av vasking, hvis nødvendig, og tørking, for å oppnå polymorf B av forbindelse (I) ifølge oppfinnelsen.

Innen det andre aspekt ved oppfinnelsen er det en variasjon av den tidligere prosess, der en blanding av polymorf A av forbindelse (I) og polymorf B av forbindelse (I) suspenderes i et aromatisk oppløsningsmiddel ved en temperatur mellom 80<o>C og koketemperatur, fulgt av gjenvinning av de oppnådde krystaller. Blandingen polymorf A og polymorf B ligger i vektforholdet 25:75 til 75:25, fortrinnsvis 50:50. Det valgte, aromatiske oppløsningsmiddel er toluen og temperaturen ligger fortrinnsvis fra 95<o>C til 105<o>C.

Et annet aspekt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av polymorf B av forbindelse (I) ved oppløsning av polymorf A av forbindelse (I) med et egnet oppløsningsmiddel, filtrere, og så å tillate fullstendig fordamping av oppløsningsmidlet. Egnet oppløsningsmidler er aceton og tetrahydrofuran.

Et annet aspekt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av polymorf B av forbindelse (I) ved å oppløse polymorf A av forbindelse (I) i en blanding av vann og tetrahydrofuran ved romtemperatur og så å gjenvinne det oppnådde, krystallinske presipitat. Volumforholdet vann:tetrahydrofuran ligger fortrinnsvis fra 5:95 til 15:85. Mer spesielt er forholdet 10:90. Det oppnådde, krystallinske presipitat kan samles som før.

Et annet aspekt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av polymorf B av forbindelse (I) ved å oppløse polymorf A av forbindelse (I) i et oppløsningsmiddel valgt fra gruppen bestående av C1-C6alifatiske sulfoksider, aromatiske aminer, C1-C6alifatiske, organiske syrer og blandinger av C1-C2halogenert, alifatisk hydrokarbon og en C1-C6alifatisk alkohol, filtrering av oppløsningen, tilsetning av oppløsningen til et anti-oppløsningsmiddel valgt fra gruppen bestående av C1-C6alifatiske alkoholer og C1-C4alkyl estere av C1-C4alifatiske syrer, og så å gjenvinne de oppnådde krystaller.

Fortrinnsvis er oppløsningsmidlet valgt fra gruppen bestående av dimetyl sulfoksid, pyridin, eddiksyre og en blanding av diklormetan og 2-propanol. Volumforholdet diklormetan:2-propanol ligger fortrinnsvis fra 0,5:10 til 2:10 når det benyttes en blanding av diklormetan og 2-propanol. Mer foretrukket er forholdet 1:10. Antioppløsningsmidlet er valgt fra gruppen bestående av etanol, 2-propanol og etyl acetat.

For å sikre en kontrollert produksjon av polymorf B er en ympet prosess klart tilrådelig. Dette kan være en ympet suspensjons ekvilibrering, presipitering eller krystallisering fra varm oppløsning. I henhold til dette kan polymorf B av forbindelse (I) hensiktsmessig oppnås ved å sette ympe krystaller av nevnte polymorf til en oppløsning av forbindelse (I) i et egnet oppløsningsmiddel for å indusere krystallisering og så å gjenvinne de oppnådde krystaller ved bruk av i og for seg kjente metoder på dette området.

Et annet aspekt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe polymorf B av forbindelse (I) for bruk som et medikament.

Nok et aspekt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en farmasøytisk blanding omfattende polymorf B av forbindelse (I) i blanding med en eller flere farmasøytisk akseptable bærere, eksipienter, diluenter eller adjuvanter.

Et annet aspekt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en farmasøytisk blanding omfattende polymorf B av forbindelse (I) for anvendelse ved behandling eller forebygging av angst, epilepsi, søvnforstyrrelse og insomnia, for indusering av sedasjons-hypnose, anestesi og muskelrelaksasjon, og for å modulere den nødvendige tid for å indusere søvn og dennes varighet.

Oppfinnelsen angår også Polymorf B av forbindelse (I) for anvendelse i en fremgangsmåte for terapi og/eller profylakse hos et pattedyr, inkludert et menneske, som lider av eller er tilbøyelig til angst, epilepsi, søvnforstyrrelser og insomnia for å indusere sedasjon-hypnose, anestesi og muskelrelaksasjon, og for å modulere den nødvendige tid for å indusere søvn og dennes varighet, idet metoden omfatter administrering til pasienten av en terapeutisk effektiv mengde av polymorf B av forbindelsen med formel (I) sammen med farmasøytisk akseptable diluenter eller bærere.

Farmasøytiske preparater inkluderer de som er egnet for oral, rektal og parenteral (inkludert subkutan, intramuskulær og intravenøs) administrering, selv om den mest egnede vei vil avhenge av art og alvor av tilstanden som behandles. Den mest foretrukne vei ifølge oppfinnelsen er den orale. Preparatene kan hensiktsmessig presenteres i enhetsdoseform og tilveiebringes ved et hvilket som helst av de metoder som er velkjente på det farmasøytiske område.

Den aktive forbindelse kan kombineres med en farmasøytisk bærer i henhold til konvensjonelle, farmasøytiske kompanderingsteknikker. Bæreren kan innta et vidt spektrum av former avhengig av formen for preparatet som ønskes for administrering, for eksempel oral eller parenteral (inkludert intravenøse injeksjoner eller infusjoner). Ved fremstilling av preparatene for oral doseringsform kan man benytte hvilke som helst av de vanlige farmasøytiske medier. Vanlige farmasøytiske medier inkluderer for eksempel vann, glykoler, oljer, alkoholer, smaks- og duftstoffer, preserveringsmidler, fargestoffer og lignende når det gjelder orale, flytende preparater (som for eksempel suspensjoner, oppløsninger, emulsjoner og eliksirer); aerosoler; eller bærere som stivelser, sukre, mikrokrystallinske cellulose, diluenter, granuleringsmidler, smøremidler, bindemidler, disintegreringsmidler og lignende når det gjelder faste, orale preparat (som for eksempel pulvere, kapsler og tabletter) der de faste, orale preparater er foretrukket fremfor de flytende orale preparater.

På grunn av den enkle administrering representerer tabletter og kapsler den mest fordelaktige, orale enhets doseringsform, i hvilket tilfellet benyttes faste, farmasøytiske bærere. Hvis ønskelig kan tabletter belegges ved vandige eller ikke-vandige

standardteknikker.

Et egnet doseringsområde for bruk er fra 0,01 mg til rundt 100,00 mg total daglig dose, gitt som en daglig administrering på en gang eller i oppdelte doser hvis nødvendig.

Et annet aspekt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe anvendelsen av polymorf B av forbindelse (I) ved fremstilling av et medikament for anvendelse ved behandling eller forebygging av angst, epilepsi, søvnforstyrrelser og insomnia, for å indusere sedasjonhypnose, anestesi, og muskelrelaksasjon, og for å modulere den nødvendige tid for å indusere søvn og dennes varighet.

Den prediktive sedativ-hypnotiske virkning av polymorf B av forbindelse (I) er bestemt som vist nedenfor og er sammenliknet med effekten som oppnås ved bruk av indiplon (den nærmestliggende kjente teknikk som beskrevet i US 6399621).

Effekten av oral administrering av både indiplon og forbindelsen ifølge oppfinnelsen på den spontane motoraktivitet i mus er en akseptert modell for å evaluere induksjon av sedasjon, et forsøk som anses prediktivt for hypnotisk effektivitet. I dette forsøk beregnes ED50 verdien, den dose som induserer sedasjon i 50% av dyrene.

Forbindelsen ifølge den kjente teknikk (indiplon) som beskrevet i US 6399621 viser en ED50 = 0,2 mg/kg mens forbindelsen ifølge oppfinnelsen viste en ED50 = 0,13 mg/kg og altså var 35% mer potent.

Denne økede sedativ/hypnotiske effektivitet ble bekreftet ved elektroencefalografiske (EEG) forsøk når opptegningen av søvn-våkesyklusen hos mus ble evaluert. Basert på det foregående forsøk ble doser valgt og begge forbindelser ble testet ved ekvipotente, farmakologiske doser (ED50, 3-ganger og 6-ganger denne for begge tilfeller).

Forbindelsen ifølge oppfinnelsens viste en statistisk signifikant forbedring ved alle tre av de evaluerte parametere (våketid, langsom bølgesøvn og paradoksial søvn), som angitt i grafene i fig.7, mens indiplon, forbindelsen ifølge den kjente teknikk, var effektiv kun når det gjaldt en parameter (langsom bølgesøvn).

I fig.7 er resultater uttrykt som midlere tid (min ± SEM) som tilbringer i hver oppførselstilstand under en opptegningsperiode på 6 timer for samme dyr (n = 9).

Denne største dosen av forbindelsen ifølge oppfinnelsen (GF-+15535-00) ga opphav til en økning i langsom bølgesøvn, (SWS, opptil 140 min.) og paradoksial søvn (PS) og en reduksjon i våketid (W), mens indiplon, forbindelsen ifølge den kjente teknikk, kun øket SWS i en kortere tidsperiode enn den foreliggende forbindelse (mindre enn 140 min.), noe som klart indikerer en forbedret effektivitet for søvn når det gjelder forbindelsen ifølge oppfinnelsen.

Til slutt ble det gjennomført et tredje forsøk for å evaluere ugunstige effekter. Denne modell var den to-veis aktive unngåelsesparadigme som representerer en oppførselstest som er nyttig for å evaluere læring og hukommelsesprosesser hos mus. I dette tilfellet oppnås amnesi tilbøyelighetsindeksen. Fordi det ble rapportert at benzodiazepinliknende medikamenter induserer amnesi tillater denne indeks å bestemme marginen mellom de preklinisk effektive doser som induserer sedasjon sammenliknet med den minimale effektive dose som induserer statistisk signifikant forringelse av hukommelsen hos mus (MED amnesi/ED50 sedasjon). Derfor ble amnesi tilbøyelighetsindeksen beregnet for begge forbindelser. De oppnådde resultater er vist i tabell 1.

Tabell 1: Amnesi tilbøyelighetsindeks (MED amnesi/ED50 sedasjon) hos mus etter oral administrering av forbindelsene.

Som et resultat viste forbindelsen ifølge oppfinnelsen en faktor 25 større margin mellom sedasjonsinduksjon og amnesi enn den tidligere kjente forbindelse indiplon.

Som en konklusjon viser forbindelsen ifølge oppfinnelsen klart uventet høyere effektivitet og uventet forbedret sikkerhetsmargin sammenliknet med den kjente teknikks forbindelse indiplon.

Polymorfen ifølge oppfinnelsen fremstilt i henhold til de følgende eksempler som er illustrerende.

Preparativt eksempel 1: Utgangsmaterialet, polymorf A, ble fremstilt i henhold til eksempel 2 i PCT/EP2006/063243 og US 60/692866.

Preparativt eksempel 2: Fremstilling av polymorf B fra polymorf A i metanol.

151,8 mg polymorf A ble suspendert i 2 ml metanol og omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Faststoffet ble filtrert fra ved sentrifugering over et 0,22 µm filter og tørket under vakuum ved romtemperatur i 15 min. Det ble oppnådd 95 mg polymorf B.

Preparativt eksempel 3: Fremstilling av polymorf B fra polymorf A i acetonitril.

151,8 mg polymorf A ble suspendert i 2 ml acetonitril og omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Faststoffet ble filtrert fra ved sentrifugering over et 0,22 µm filter og tørket under vakuum ved romtemperatur i 15 min. Det ble oppnådd 90 mg polymorf B.

Preparativt eksempel 4: Fremstilling av polymorf B fra polymorf A i etanol.

153,3 mg polymorf A ble suspendert i 2 ml etanol og omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Faststoffet ble filtrert fra ved sentrifugering over et 0,22 µm filter og tørket under vakuum ved romtemperatur i 15 min. Det ble oppnådd 110 mg polymorf B.

Preparativt eksempel 5: Fremstilling av polymorf B fra polymorf A i 1.metoksy-2-propanol.

152,4 mg polymorf A ble suspendert i 2 ml 1-metoksy-2-propanol og omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Faststoffet ble filtrert fra ved sentrifugering over et 0,22 µm filter og tørket under vakuum ved romtemperatur i 15 min. Det ble oppnådd 90 mg polymorf B.

Preparativt eksempel 6: Fremstilling av polymorf B fra polymor A i metyl etyl keton.

150,6 mg polymorf A ble suspendert i 2 ml metyl etyl keton og omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Faststoffet ble filtrert fra ved sentrifugering over et 0,22 µm filter og tørket under vakuum ved romtemperatur i 15 min. Det ble oppnådd 100 mg polymorf B.

Preparativt eksempel 7: Fremstilling av polymorf B fra polymor A i etyl acetat.

150,0 mg polymorf A ble suspendert i 2 ml etyl acetat og omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Faststoffet ble filtrert fra ved sentrifugering over et 0,22 µm filter og tørket under vakuum ved romtemperatur i 15 min. Det ble oppnådd 105 mg polymorf B.

Preparativt eksempel 8: Fremstilling av polymorf B fra polymor A i toluen.

150,0 mg polymorf A ble suspendert i 2 ml toluen og omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Faststoffet ble filtrert fra ved sentrifugering over et 0,22 µm filter og tørket under vakuum ved romtemperatur i 15 min. Det ble oppnådd 90 mg polymorf B.

Preparativt eksempel 9: Fremstilling av polymorf B fra polymor A i etanol/eddiksyre 95:5

156,0 mg polymorf A ble omrørt i 2 ml etanol/eddiksyre 95:5 i 8 dager ved romtemperatur. Prøven ble filtrert av og tørket under vakuum i 10 min. Det ble oppnådd 100 mg polymorf B.

Preparativt eksempel 10: Fremstilling av polymorf B fra polymor A i aceton.

157,9 mg polymorf A ble oppløst i 8 ml aceton. Oppløsningen ble filtrert og tillatt å fordampe ved romtemperatur. Gule krystaller tilsvarende polymorf B dannet seg etter fullstendig fordamping av oppløsningsmidlet etter flere dager.

Preparativt eksempel 11: Fremstilling av polymorf B fra polymor A i tetrahydrofuran.

157,8 mg polymorf A ble oppløst i 5 ml tetrahydrofuran. Oppløsningen ble filtrert og tillatt å fordampe ved romtemperatur. Gule krystaller tilsvarende polymorf B dannet seg etter fullstendig fordamping av oppløsningsmidlet etter flere dager.

Preparativt eksempel 12: Fremstilling av polymorf B fra polymor A i vann/etanol 10:90.

148 mg polymorf A ble suspendert i 0,2 ml H2O og 1,8 ml etanol og omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Faststoffet ble filtrert av og tørket under vakuum i 10 min. Det ble oppnådd 110 mg polymorf B.

Preparativt eksempel 13: Fremstilling av polymorf B fra polymor A i vann/etanol 90:10.

146 mg polymorf A ble suspendert i 1,8 ml H2O og 0,2 ml etanol og omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Faststoffet ble filtrert av og tørket under vakuum i 10 min. Det ble oppnådd 160 våt mg polymorf B.

Preparativt eksempel 14: Fremstilling av polymorf B fra polymor A i vann/tetrahydrofuran 10:90.

154 mg polymorf A ble oppløst i 0,2 ml H2O og 1,8 ml tetrahydrofuran og omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Det dannet seg et presipitat etter denne tid og dette ble filtrert av og tørket under vakuum i 10 min. Det ble oppnådd 140 mg polymorf B.

Preparativt eksempel 15: Fremstilling av polymorf B fra polymor A i vann/tetrahydrofuran 90:10.

151 mg polymorf A ble oppløst i 1,8 ml H2O og 0,2 ml tetrahydrofuran og omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Faststoffet ble filtrert av og tørket under vakuum i 10 min. Det ble oppnådd 165 mg våt polymorf B.

Preparativt eksempel 16: Fremstilling av polymorf B fra polymor A i dioksan.

151 mg polymorf A ble suspendert i 1 ml dioksan. Suspensjonen ble omrørt ved romtemperatur i 6 dager. Faststoffet ble så filtrert av og tørket under vakuum i noen minutter etter å være identifisert som polymorf B.

Preparativt eksempel 17: Fremstilling av polymorf B fra en blanding av polymorf A/polymorf B 50:50 i toluen

En blanding av 75,7 mg polymorf A og 75,3 mg polymorf B ble suspendert i 1 ml toluen og omrørt ved 99<o>C i 1 dag. En prøve ble hentet fra den varme oppløsning og umiddelbart identifisert som polymorf B.

Preparativt eksempel 18: Fremstilling av polymorf B fra polymorf A i dimetyl sulfoksid/2-propanol 1:10

180,0 mg polymorf A ble oppløst i 1,5 ml dimetyl sulfoksid. Til den filtrerte oppløsning ble det dråpevis satt 1,5 ml 2-propanol. Dannelsen av et presipitat startet noen minutter etter fullstendig med tilsetning av oppløsningen. Etter omrøring i 10 min. ble faststoffet filtrert av, vasket med 2-propanol og tørket under vakuum i 15 min. og man oppnådde 75 mg polymorf B.

Preparativt eksempel 19: Fremstilling av polymorf B fra polymorf A i pyridin/2-propanol 1:10

182,8 mg polymorf A ble oppløst i 1 ml pyridin. Oppløsningen ble filtrert og dråpevis satt til 10 ml 2-propanol. Dannelsen av et presipitat startet mot slutten av tilsetningen av oppløsningen. Suspensjonen ble omrørt i 15 min., faststoffet filtrert av, vasket med 2-propanol og tørket under vakuum i 15 min. for å gi 90 mg polymorf B.

Preparativt eksempel 20: Fremstilling av polymorf B fra polymorf A i eddiksyre/2-propanol 1:10

180,9 mg polymorf A ble oppløst i 1 ml eddiksyre. Oppløsningen ble filtrert og dråpevis satt til 10 ml 2-propanol. Dannelsen a et presipitat startet 1-2 min. etter slutten av tilsetningen av oppløsningen. Suspensjonen ble omrørt i 5 min., faststoffet filtrert fra, vasket med 2-propanol og tørket under vakuum i 15 min. og man oppnådde 95 mg polymorf B.

Preparativt eksempel 21: Fremstilling av polymorf B fra polymorf A i eddiksyre/2-etanol 1:10

155 mg polymorf A ble oppløst i 1 ml eddiksyre. Den filtrerte oppløsning ble dråpevis satt til 10 ml etanol. Krystalliseringen startet 5 min. etter ferdig tilsetning av oppløsningen. Suspensjonen ble omrørt i 1 time, krystallene filtrert fra og tørket under vakuum og man oppnådd 75 mg polymorf B.

Preparativt eksempel 22: Fremstilling av polymorf B fra polymorf A i eddiksyre/etyl acetat 1:10

158 mg polymorf A ble oppløst i 1 ml eddiksyre. Den filtrerte oppløsning ble dråpevis satt til 10 ml etyl acetat. Krystallisering startet 2 timer etter ferdig tilsetning av oppløsningen. Suspensjonen ble omrørt i ytterligere 2 timer, krystallene filtrert fra og tørket under vakuum og man oppnådde 45 mg polymorf B.

Preparativt eksempel 23: Fremstilling av polymorf B fra polymorf A i diklormetan/2-propanol 1:10

177,4 mg polymorf A ble oppløst i 1,5 ml diklormetan. Oppløsningen ble filtrert og dråpevis satt til 15 ml 2-propanol. Dannelsen av et presipitat ble startet ca.3 min. slutten av tilsetningen av oppløsningen og øket langsomt med tiden. Suspensjonen ble omrørt i ytterligere 30 min., faststoffet filtrert fra og tørket under vakuum i 15 min. og man oppnådde 80 mg polymorf B.

Preparativt eksempel 24: Fremstilling av polymorf B fra polymorf A i vann

149 mg polymorf A ble suspendert i vann og omrørt ved romtemperatur i 5 dager. De oppnådde krystaller ble identifisert som polymorf B.

Preparateksempel 1: 5 mg tabletter

Polymorf B fra forbindelse (I) 5,0 mg

Kolloid silisium dioksid 0,6 mg

Natrium croscarmellose 12,0 mg

Talkum 4,0 mg

Magnesium stearat 1,5 mg Polysorbat 80 1,0 mg Laktose 75,0 mg Hydroksypropyl metylcellulose 3,0 mg Polyetylen glykol 4000 0.5 mg Titanium dioksid E171 1,5 mg Mikrokrystallinsk cellulose q.s. til 125,0 mg

Preparateksempel 2: 10 mg kapsler

Polymorf B fra forbindelse (I) 10,0 mg Kolloid silisium dioksid 0,6 mg Crospovidon 12,0 mg Talkum 4,0 mg Magnesium stearat 1,5 mg Natrium Lauryl sulfat 1,5 mg Laktose 77,0 mg Gelatin 28,5 Titanium dioksid 1,5 mg Indigotin E132 0,02 mg Mikrokrystallinsk cellulose q.s. til 155,0 mg

Preparateksempel 3: orale dråper

Polymorf B fra forbindelse (I) 0,5 g Propylen glykol 10,0 g Glysering 5,0 g Natrium sakkarin 0,1 g Polysorbat 80 1,0 g Sitronsmak 0,2 g Etanol 25,0 ml Renset vann q.s. til 100,0 ml Preparateksempel 4: 2,5 mg tabletter

Polymorf B fra forbindelse (I) 2,5 mg Kolloid silisium dioksid 0,6 mg Natrium croscaramellose 12,0 mg Talkum 4,0 mg Magnesium stearat 1,5 mg Polysorbat 80 1,0 mg Laktose 75,0 mg Hydroksypropyl metylcellulose 3,0 mg Polyetylen glykol 4000 0,5 mg Titanium dioksid E171 1,5 mg Mikrokrystallinsk cellulose q.s. til 125,0 mg

Preparateksempel 5: 5 mg kapsler

Polymorf B fra forbindelse (I) 5,0 mg Kolloid silisium dioksid 0,6 mg Crospovidon 12,0 mg Talkum 4,0 mg Magnesium stearat 1,5 mg Natrium lauryl sulfat 1,5 mg Laktose 77,0 mg Gelatin 28,5 mg Titanium dioksid E171 1,5 mg Indigotin E132 0,02 mg Mikrokrystallinsk cellulose q.s. til 155,0 mg Preparateksempel 6: orale dråper

Polymorf B fra forbindelse (I) 0,25 g

Propylen glykol 10,0 g

Glysering 5,0 g

Natrium sakkarin 0,1 g

Polysorbat 80 1,0 g

Sitronsmak 0,2 g

Etanol 25,0 ml

Renset vann q.s. til 100,0 ml

KARAKTERISERING AV POLYMORFER

Polymorfer av forbindelse (I) ble karakterisert ved bruk av følgende prosedyrer.

Instrument og forsøksbetingelser

Pulver røntgendiffraksjon: Bruker D8 Advance, Cu K α stråling; rørenergi 35kV/45mA; detektor VANTEC1; 0,017<o>2 θ trinnlengde, 105 ± 5 s per trinn, 2<o>-50<o>2 θ skanningområde (trykket område kan være forskjellig). Silisium enkel krystall prøveholdere ble benyttet, prøvediameter 12 mm, dybde 0,1 mm.

FT-Raman spektroskopi: Bruker RFS100. Nd:YAG 1064 nm eksitering, 100 mW laserenergi, Ge-detektor, 64 skanninger, område 50-2500 cm<-1>, 2 cm<-1>oppløsning, aluminium prøveholder.

Differensialskanderende kalorimetri: Perkin Elmer DSC 7. Gulldigel, oppvarmingshastighet på 2<o>C per min., eller 10<o>C per min., varierende start og sluttemperaturer.

Enkelt krystall røntgendiffraksjon: Krystallen ble målt på et Nonius Kappa CCD diffraktometer ved 173 K ved bruk av grafittmonokromerte Mo K α stråling med � = 0,71073 Å. COLLECT opplegget ble benyttet for datasamling og integrering.

Strukturen ble løst ved direkte metoder ved bruk av program SIR92. Minste kvadraters raffinering mot F ble gjennom på alle ikke-hydrogen atomer ved bruk av programmet CRYSTALS. Sheldrick vektene ble benyttet for å fullføre raffineringen. Plottene ble produsert ved bruk av ORTEP III for Windows.

Karakterisering av polymorf A

Pulver røntgendiffraksjon: Røntgendiffraktogrammet karakteriseres ved ekstremt intens topp ved 2 θ = 5,7<o>. Tatt i betraktning krystallenes høyst anisotrope form må det ventes at denne høye intensitet skyldes en preferensiell orientering av krystallene.

Røntgendiffraktogrammet er vist i figur 1.

FT-Raman spektroskopi: Karakteristiske Raman signaler er den mest intense toppen for C-H området ved 3073 cm<-1>, topper ved 1616 cm<-1>, 1590 cm<-1>, 15454 cm<-1>, og 1326 cm<-1>og en dobbelt topp ved 117 cm<-1>/79 cm<-1>. FT-Raman spektret er vist i figur 3.

Differensialskanderende kalorimetri: DSC viste en skarp smeltetopp mellom 165,2<o>C og 167,4<o>C (lette variasjoner avhengig av skanderingshastighet) med ΔfusH = 85 J7g. Substansen re-krystalliserte ikke ved avkjøling, selv ikke ved en avkjølingshastighet på kun 2<o>C/min. og viste en glassovergangs temperatur på 61,3<o>C i stedet. DSC kurven er vist i figur 5.

Karakterisering av polymorf B

Pulver røntgendiffraksjon: De mest intense topper i røntgendiffraktogrammet er lokalisert ved 2 θ= 7,1<o>og 21,4<o>. Røntgendiffraktogrammet er vist i figur 2.

FT-Raman spektroskopi: Karakteristiske signaler i Raman spektra av polymorf B fines ved 3107 cm<-1>(den mest intense topp i C-H området), 1605 cm<-1>, 1593 cm<-1>, 1538 cm<-1>, 1336 cm<-1>og 102 cm<-1>. FT-Raman spektret er vist i figur 4.

Differensialskanderende kalorimetri: DSC målingen viste en skarp smeltetopp ved rundt 158<o>C med en smelteentalpi ΔfusH = 104 J/g. DSC kurvene er vist i figur 6.

Enkelkrystall struktur: Forbindelsen krystalliserer i den centrosymmetriske romgruppe P-1. Strukturen viser to molekyler i den asymmetriske enhet som ikke er relatert ved romgruppesymmetri. Disse to molekyler kan legges nesten perfekt på hverandre ved dreining rundt a-aksen, men enhetscellen kan ikke transformeres for å oppnå høyere gittersymmetri.

Strukturen kan tolkes til å være basert på dimerer av forbindelsen. Drivkraften for dannelsen disse dimerer er høyst sannsynlig �-� interaksjon mellom fenylringen og tiofenringen på den ene side og N-heterosyklen på den annen side. De to forskjellige typer molekyler i enhetscellen danner to forskjellige typer dimerer med en noe forskjellig korte avstander mellom de kondenserte N-heterosykler (3,348 Å og 3,308 Å for den korteste avstand). Dimerene er anordnet i sjikt med en fiskebenstruktur.

Båndene for de to typer dimerer alternerer alltid i fiskebenstrukturen så vel som at de alternerer fra et sjikt til det neste. Krystalldata er vist i tabell 2.

Tabell 2. Kr stalldata for ol morf B