NO341971B1

NO341971B1 - Parykk

Info

Publication number: NO341971B1
Application number: NO20083874A
Authority: NO
Inventors: Kumiko Saito; Yasuhisa Sotokawa; Yoshie Ogawa; Makiko Tsuruma
Original assignee: Aderans Kk
Priority date: 2006-02-17
Filing date: 2008-09-09
Publication date: 2018-03-05
Also published as: CN101426386A; CN101426386B; EP1992242A1; WO2007094289A1; JPWO2007094289A1; DK1992242T3; ES2638440T3; RU2404692C2; KR101028791B1; CA2641904A1; NO20083874L; TW200735799A; AU2007216006A1; EP1992242B1; EP1992242A4; RU2008132334A; JP5166234B2; US20100229882A1; TWI351930B; KR20080083717A

Abstract

En parykk (10, 30) hvori kunstige hårbunter (12, 13, 32, 33) som hver har en bøyestivhet egnet for det korresponderende setet plasseres i individuelle deler av en parykkbase (11, 31). Parykkbasen (11, 31) er delt i flere områder og hårbunter (12, 32) som har lavere bøyestivhet enn gjennomsnittet av vanlig hår plantes i høyre og venstre sider av hode, periferien (11a) på baksiden av hodet og hele periferien (31a) og blandes med brukerens eget hår. I området mot senteret av parykkbasen (11, 31), på den annen side, blir hårbunter (13, 33) som har en bøyestivhet sammenlignbar med naturlig hår plantet. De kunstige hårbuntene (12, 13, 32, 33) har hver en definert lengde og krøllstørrelse egnet for det korresponderende området. Særlig har hårbunter (13) som skal plantes i periferien (11a) og hårbunter (33) som skal plantes i hele periferien (31A) hver en krøllside og/eller en lengde tilsvarende håret som vokser fra hodebunnen til brukeren.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en parykk slik at dens bruk ikke er enkelt synlig ved å kontrollere bøyestivheten til håret festet til dens parykkbase for bedre blanding med parykkbrukerens eget hår som vokser på hodebunnen.

En parykk innbefatter grunnleggende generelt en parykkbase med et nettmateriale som dens hoveddel eller en parykkbase av kunstig hud fremstil av et tynt ark eller film av polyuretan eller silikon og hår festet til nevnte parykkbase ved sying eller binding. Som har bundet til en parykkbase, i tillegg til naturlig hår slik som menneskehår, er kunstig hår fremstilt av polyamidharpikser, polyesterharpikser eller modakryl kjent. Som typer parykker er lueformet parykk for hele hodebundet som har en periferi langs brukerens hårlinje på pannen, sidehodet og bakhodedelene, og den delvise parykken som blir båret for å gjemme kun nødvendige deler av hodet generelt kjent.

Patentreferanse 1 beskriver at forskjellige håroppsettinger er tilgjengelige ved å dele hodebunnen i et antall deler, bruke delvise parykker på de respektive delene og bytte ut en del av et antall delvise parykker med andre delvise parykker, som forandrer posisjonene for bruk på hodebunnen, eller forandre retningen til bruken.

Naturlig hår har blitt omfattende anvendt siden antikken som hår bundet til en parykkbase som nevnt ovenfor, men det er mange tilfeller i det siste at, på grunn av begrenset levering av naturlig hårmateriale, at akryliske, polyester, polyamidsyntetiske fibere, for eksempel, anvendes som hårmateriale for en parykk. For eksempel, siden polyamidfibere har utseende og fysiske egenskaper tilsvarende naturlig hår i mange aspekter, har de så langt vært i praktisk anvendelse og særlig kan vellykkede parykker bli tilveiebrakt ved oppfinnelsen til foreliggende søker som fjerner unaturlig glans ved overflatebehandling (se patentreferanse 2).

På den annen side har polyakrylfibere lavt smeltepunkt og dårlig varmestabilitet, slik at de har slike svake punkter som dårlig formkonservering eller permanentbølgeherding, som resulterer i ødeleggelse av herdingen, for eksempel slik som krøll og lignende når de behandles i varmt vann. Polyesterfibere har svært god styrke og varmestabilitet, men de har for høy bøyestivhet, i tillegg til ekstremt lav fuktighetsabsorbens sammenlignet med naturlig hår, som resulterer i utseende, taktilfølelse eller fysiske egenskaper forskjellige fra naturlig hår, for eksempel i miljø med høy fuktighet, og de kan gi markert ukomfortabel følelse når de anvendes for parykker. Denne bøyestivheten er definert som den resiprokale kurvaturtallforandringen generert når en enhet bøyemoment pålegges kunstig hår. Dess større bøyestivhet til kunstig hår dess mindre bøybart, dess mer resistent mot bøying, dvs. dess hardere og dess mindre bøybart er kunstig hår. Med andre ord dess mindre bøyestivhet dess mer bøybart og mykere er kunstig hår.

Nevnte bøyestivhet er egenskapen som resulterer i slik følelse som taktil og tekstur av fibere, og er bredt anerkjent innen fiber og tekstilindustrien som den som kan uttrykkes nummerisk ved KAWABATA metoden for måling (se ikke-patent referanse 1.). I tillegg har en apparatur blitt utviklet som kan måle bøyestivheten ved anvendelse av et enkelt fiber eller hårstrå (ikke-patentreferanse 2).

Polyamidfibere inkluderer lineær mettet alifatisk polyamid hvori kun metylenkjeder er bundet med amidbinding som en hovedkjede, for eksempel slik som nylon 6 og nylon 66, og delvis aromatisk polyamid hvori fenylenenhetene er inkludert i hovedkjeden, for eksempel slik som nylon 6T fra TOYOBO, LTD. Og MXD6 fra MITSUBISHI GAS CHEMICAL COMPANY. INC. Patentreferanse 2 beskriver overflatebehandlet kunstig hår av nylon 6 fiber som materiale, men kun nylon 6 fiber har bøyestivhet lavere enn den til naturlig hår som egenskap relatert til slik følelse som taktil og tekstur, og således er det vanskelig å fremstille kunstig hår med samme egenskap som naturlig hår. Her gjelder, at selv om ovenfor nevnte ”nylon” er et varemerke fra du Pont, vil dette begrepet anvendes gjennom foreliggende beskrivelse siden eksemplene ifølge foreliggende oppfinnelse anvender ”nylon” som polyamidfibere.

På den annen side har kunstig hår ved anvendelse av nylon 6T bøyestivhet høyere enn naturlig hår og således er det vanskelig å fremstille håret med samme egenskaper som naturlig hår. Derfor kan det overveies å fremstille fibere som har bøyestivhet nær opptil naturlig hår ved smeltespinning av nylon 6 og nylon 6T, men disse to harpiksene har for forksjellige smeltepunkter og hvis smeltetemperaturen bestemmes tilpasset nylon 6T med høyere smeltepunkt, da blir det et for stort problem i fremstillingsprosessen ved at nylon 6 som har lavt smeltepunkt og relativt dårlig varmestabilitet blir ødelagt ved termisk oksidasjon i løpet av smelting og således kan svært godt kunstig hår ikke oppnås.

Fiberen med kappe/kjernestruktur er kjent som fremgangsmåten for anvendelse av disse egenskapene til to typer harpikser. Nevnte fiber innbefatter en kjernefiber og en kappefiber som omgir den, og har blitt rapportert som en generisk fiber, eller kunstig hårmateriale for parykker, ved anvendelse av de respektive egenskapene med forskjellige to typer av harpikser. (Se patentreferanse 3 og 4). Patentreferanse 3 beskriver fiber med kappe/kjernestruktur fremstilt av vinylidenklorid, polypropylen og andre, og patentreferanse 4 beskriver et polyamid, men modifisert fiber ved å bøye den proteinbrodannede gelen inn i kjernedelen.

[Patentreferanse 1] Japansk patent lagt åpen 2000-303239 A

[Patentreferanse 2] Japansk patent lagt åpen S64-6114 A (1989)

[Patentreferanse 3] Japansk patent lagt åpen 2002-129432 A

[Patentreferanse 4] Japansk patent lagt åpen 2005-9049 A

[Ikke-patentreferanse 1] Sen’ikikai Gakkaishi (”Journal og Textile Machine Society, Textile Engineering”), Sueo KAWABATA, 26, 10, s.721 – 728, 1973

[Ikke-patentreferanse 2] KATOTECH LTD., ”Handling Manual of KES-SH Single Hair Bendring Tester”

Annen kjent teknikk på området er beskrevet i JP 8158130 A, JP 20024123 A og JP 2005009049 A.

Når en delvis parykk brukes på brukerens hodebunn for å dekke deler med tynt hår er det viktig å ha fysiske egenskaper som er mest mulig like mellom brukerens eget hår og det kunstige håret til parykken slik at brukerens eget hår som vokser rundt den tynne hårdelen og det kunstige håret bundet til parykken blandes godt uten synlig separasjon. Således er kunstig hår anvendt for en parykk først og fremst påkrevd å ha en følelse nær naturlig hår (utseende, duktil og teksturfølelse) og fysiske egenskaper og i tillegg, har ideelt fysiske egenskaper bedre enn naturlig hår. Slik det er angitt ovenfor har forskjellige syntetiske fibermaterialer deres egne fordeler og ulemper, og blant dem er visse polyamidfibere nå i praktisk anvendelse på grunn av deres svært gode egenskaper.

Imidlertid, når en parykk fremstilles ved tilfesting av kunstig hår fremstilt av et polyamidfibermateriale til en parykkbase, siden bøyestivheten til polyamidfiberen er for lav sammenlignet med brukerens eget hår selv hvis brukerens hår som vokser på hodebunnen og det kunstige håret tilfestet til en parykkbase blir blandet godt og håroppsettingen er godt herdet blir parykkbruken, brukerens eget hår og det kunstige håret festet til en parykk separert idet tiden går siden parykkbruken, brukerens eget hår rundt parykkbaseperiferien står opp og forårsaker unaturlig oppsetting, som resulterer i enkelt synlig parykkbruk. På den annen side, i tilfelle polyesterfibere med høy bøyestivhet sammenlignet med naturlig hår, står parykkhåret opp unaturlig, blir ikke blandet godt med brukerens eget hår og blir separert. Derfor kan grensen til brukerens eget hår og parykkhåret gjøre parykkbruken synlig.

I tillegg, hvis håret festet til en parykkbase er arrangert i samme lengde uansett stedet på parykkbasen, eller har en krølldiameter forskjellig fra den til brukerens eget hår, da kan hårene til parykken ikke formes tilstrekkelig som et hele, og det kan ta tid å herde en håroppstilling etter parykkbruk.

Et formål ved foreliggende oppfinnelse er, i lys av de ovenfor nevnte problemene, og å tilveiebringe en parykk som ikke enkelt separerer brukerens eget hår som vokser på hodebunnen og håret bundet til parykken, og som ikke gjør parykkbruken synlig ved god blanding.

Et annet formål ved foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en parykk som gjør det mulig for brukeren enkelt å sette opp en ønsket håroppsetting, og hvor det ikke er enkelt å skille brukerens eget hår som vokser på hodebunnen og håret bundet til parykken.

Som et resultat av foreliggende oppfinneres omfattende studie ble det bekreftet at en person som trenger en parykk har hår som vokser på hodebunnen som generelt mangler robusthet og er mykt, og også brukerens eget hår som vokser rundt delene med tynt hår slik som en sidehode eller en bakhodedel av et tilsvarende lav bøyestivhet og utviklet kunstig hår hvis deformasjon ovenfor bøyestyrke, dvs. bøyestivhet kontrolleres til samme nivå som naturlig hår ved tilpassing av en kappe/kjernestruktur hvori kappen fremstilles av svært stive polyamidfiber og kappen fremstilles av polyamidfibere med lavere stivhet enn kjernen. Foreliggende oppfinnelse forbedrer således ytterligere dette nye kunstige håret, så vel som fullfører en parykk som gir naturlig utseende som om brukerens eget hår vokste på hodebunnen når det er festet til en parykkbase.

For å oppnå det ovenfor nevnte formålet tilveiebringer oppfinnelsen en parykk ifølge krav 1.

I den ovenfor nevnte utførelsesformen, gir regionene nærmere toppdelen som senterregionene til parykkbasen blant de oppdelte regionene til parykkbasen blir hår med høyre bøyestivhet enn hår bundet til en periferi foretrukket tilfestet.

Nevnte parykkbase er delt opp og inkluderer minst en toppdel som senterdelen av parykkbasen, periferien og en mellomregion som en sone mellom toppdelen og periferien langs nevnte periferi, hvor det kunstige håret bundet til toppdelen kan ha bøyestivhet mellom 6,5 og 7,8 X 10<-3>gf·cm<2>/strå, og kunstig hår som har bøyestivhet mellom 6,5 og 7,8 X 10<-3>gf·cm<2>/strå og kunstig hår som har bøyestivhet mellom 2,6 og 5,2 X 10<-3>gf·cm<2>/strå kan blandes og festes til mellomregionen. De kunstige hårene bundet til de oppdelte regionene til nevnte parykkbase har foretrukket krølldiametere og/eller lengder forhåndsbestemt for de respektive regionene og de kunstige hårene bundet til nevnte periferier har foretrukket krølldiametere og/eller lengder i det vesentlige de samme som brukerens eget hår som vokser på hodebunnen.

Den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer også en parykk ifølge krav 4.

Nevnte parykkbase er foretrukket delt opp som inkluderer en toppdel som senterregion av parykkbasen, den totale periferdelen som innbefatter periferien til pannedelen, periferien til den venstre og høyre side hodedelen og periferien til en bakre hodedel og en mellomliggende region som en sone mellom nevnte toppdel og nevnte totale periferdel langs nevnte totale periferdel, det kunstige håret festet til toppdelen har bøyestivhet mellom 6,5 og 7,8 X 10<-3>gf·cm<2>/strå, og kunstig hår med bøyestivhet mellom 6,5 og 7,8 X 10<-3>gf·cm<2>/strå og kunstig hår som har bøyestivhet mellom 2,6 og 5,2 X 10<-3>gf·cm<2>/strå blandes og bindes til den mellomliggende regionen.

I den ovenfor nevnte utførelsesformen har foretrukket de kunstige hårene bundet til de oppdelte regionene til parykkbasen krølldiameter og/eller lengder forhåndsbestemt for de respektive regionene og det kunstige håret bundet til den totale periferdelen har en krølldiameter og/eller lengde på i det vesentlige sammen nivå som brukerens eget hår som vokser på hodebunnen.

Det kunstige håret har foretrukket en kappe/kjernestruktur som innbefatter en kjernedel og en kappedel som dekker nevnte kjernedel, kjernedelen er fremstilt av en polyamidharpiks, kappedelen er fremstilt av en polyamidharpiks som har lavere stivhet enn kjernedelen og bøyestivhet kontrolleres ved samme masseforhold av kappedelen og kjernedelen.

Alternativt kan det kunstige håret fremstilles ved å blande et første kunstig hår fremstilt av en polyamidharpiks og et andre kunstig hår fremstilt av en polyesterharpiks i det forhåndsbestemte forholdet, det første kunstige håret har en kappe/kjernestruktur som innbefatter en kjernedel og en kappedel som dekker nevnte kjernedel, kjernedelen er fremstilt av en polyamidharpiks, kappedelen er fremstilt av en polyamidharpiks som har en lavere stivhet enn kjernedelen og bøyestivheten kontrolleres ved masseforholdet mellom kappedelen og kjernedelen.

Parykken ifølge oppfinnelsen er slik at det kunstige håret bundet til periferien til parykkbasen har bøyestivhet lavere enn naturlig hår, og brukerens eget hår som vokser på hodebunnen har bøyestivhet lik med eller lavere enn naturlig hår, dvs., med kunstig hår som har bøyestivhet i samme grad som brukerens eget hår bundet til venstre og høyre side av hodet og bakre hodeperiferier til parykkbasen, blir nevnte kunstige hår og brukerens eget hår godt blandet og begge viser tilsvarende oppsetting og kurvatur. Derfor separeres ikke brukerens eget hår og parykkhåret og viser tilsvarende oppførsel. I tillegg, siden det kunstige håret som har lengde og/eller krølldiameter forhåndsbestemt for hver parykkbaseregion er festet til parykken ifølge oppfinnelsen er kun små finjusteringer påkrevd ved bruk av nevnte parykk og således kan håroppstilling enkelt formes i henhold til brukerens preferanse.

Idet kunstig hår festes til parykkbasen kan håret hvis bøyestivhet kontrolleres anvendes ved å justere masseforholdet til en kappe/kjernestruktur med polyamidmaterialer, justere tverrsnittstørrelsen med polyestermaterialer eller justere blandeforholdet av polybutylenterfthalat som de innkorporerte innmatningsmaterialet.

Generelt har brukerens eget hår som vokser på hodebunnen, dvs. resten av håret som vokser rundt unntatt når det gjelder tapt hår og tynnhårdeler bøyestivhet lavere enn naturlig hår gjennomsnittlig. Ifølge foreliggende oppfinnelse, siden hår bundet til periferien av parykkbasen har bøyestivhet lavere enn naturlig hår, blir som resultat hår som har bøyestivhet på samme nivå som brukerens eget hår som vokser på hodebunnen bundet til parykkbaseperiferien eller den totale periferieregionen. Derfor, når parykken brukes, og håret bundet til periferien eller den totale periferiregionen settes over brukerens eget hår som er naboliggende og blandes dermed viser parykkhåret og brukerens eget hår tilsvarende oppførsel, blandes sammen godt og er ikke ekkelt å separere. Derfor er parykkbruken ikke enkel å se.

Ifølge foreliggende oppfinnelse hvis parykkbasen fordeles på flere regioner som inkluderer periferien og den totale periferiregionen, og hår av forskjellige bøyestivhet bindes til hver region, da kan håroppsetting formes som har slik voluminøs følelse som en bruker så langt ikke har opplevd. Hvis håret bundet til parykkbaseperiferien eller den totale periferiregionen har krølldiameter eller lengder tilsvarende brukerens eget hår da tenderer brukerens eget hår til å blande seg godt med parykkhåret og parykkbruken er videre vanskelig å se. I tillegg kan håroppsetting enkelt dannes i løpet av kort tid i henhold til brukerens preferanse kun ved enkel justering.

Fig. 1 illustrerer skjematisk et eksempel på bruk av parykken ifølge oppfinnelsen på brukerens hode.

Fig. 2 er et planbilde av en parykkbase.

Fig. 3(A) er et skjematisk bilde som illustrerer parykken ifølge oppfinnelsen og (B) parykken 20 som sammenligningseksempel, respektivt.

Fig. 4 er bilde som illustrer et tilstandsbilde av bruk av parykken som inkluderer en frontgjemmende type parykkbase på brukeren, hvori (A) er et diagonalt bilde av bruken og (B) er et planbilde av bruken.

Fig. 5 er et planbilde som illustrerer et bruksbilde av å bruke parykken som inkluderer toppbrukstypeparykkbase på brukeren.

Fig. 6 er et planbilde som skjematisk illustrerer parykkbasen fordelt på flere regioner.

Fig. 7 er et planbilde som illustrerer måten hvorved parykkbasen fordeles i tre regioner basert på fire posisjonerte regioner i parykkbasen vist i fig.6.

Fig. 8 er et delvis forstørret blide som illustrerer en første og en andre belteregion og en perifer del av parykkbasen vist i fig.6.

Fig. 9 er et planbilde som skjematisk illustrerer parykkbasen omfattende en toppbrukstype.

Fig. 10 er et skjematisk bilde for forklaring av optimal størrelsesdesign av hver region til en parykkbase.

Fig. 11 er et bilde som illustrerer et første sammenligningseksempel med hensyn til den regionale fordelingen av en parykkbase.

Fig. 12 er et bilde som illustrerer et andre sammenligningseksempel med hensyn til den regionale fordelingen til en parykkbase.

Fig. 13 er en tabell som viser egenskapene til håret bundet til en parykkbase i en første til en fjerde utførelsesform når det gjelder bindingsmønstre.

Fig. 14 er en tabell som viser egenskapene til håret bundet til en parykkbase i en femte utførelsesform av bindingsmønster.

Fig. 15 er en tabell som viser egenskapene til håret bundet til en parykkbase i en sjette utførelsesform av bindingsmønsteret.

Fig. 16 er en tabell som viser egenskapene til håret bundet til en parykkbase i en syvende utførelsesform av bindingsmønsteret.

Fig. 17 er en tabell som viser egenskapene til håret bundet til en parykkbase i en åttende utførelsesform av bindingsmønstre.

Fig. 18 er en tabell som viser egenskapene til håret bundet til en parykkbase i en niende utførelsesform av bindingsmønstre.

Fig. 19 er en tabell som viser egenskapene til håret bundet til en parykkbase i en tiende utførelsesform av bindingsmønsteret.

Fig. 20 er en tabell som viser egenskapene til håret bundet til en parykkbase i en ellevte til trettende utførelsesform av bindingsmønsteret.

Fig. 21 er en tabell som viser egenskapene til håret bundet til en parykkbase i en fjortende utførelsesform av bindingsmønsteret.

Fig. 22 er en tabell som viser egenskapene til håret bundet til en parykkbase i en femtende utførelsesform av bindingsmønsteret.

Forklargin av merker og symboler

1: Brukerens eget hår

2: Barbert del

10, 20: Parykk

11, 21, 31: Parykkbase

11A: Periferdel

11B, 31B: Hoveddel

11C, 31C: Justeringsdel

11D: Vendepunkt

11a, 21a: Perifer del

11b, 31a, 32a, 33a: Pannedel

11c, 31e, 32e, 33e: Toppdel

11d: Første beltedel

11e: Andre beltedel

11f, 11h, 11j: Innsidedel

11g, 11i, 11k: Utsidedel

12, 13, 22, 32, 33: Hår

31A: Total perifer del

31b, 32b, 33c: Venstre sidehodedel

31c, 32c, 33c: Høyre sidehodedel

31d, 32d, 33d: Bakhodedel

35a - 35h, 36a - 36h, 37a - 37h: Grenselinje

I det følgende vil foreliggende oppfinnelse bli forklart med referanse til den noen foretrukne utførelsesformer illustrert i figurene.

Fig. 1 illustrerer skjematisk bruk av parykk 10 ifølge oppfinnelsen på brukerens hodebunn. Parykken 10 ifølge oppfinnelsen har en beskaffenhet slik at hår 12 og 13 er bundet til en parykkbase 11. Særlig er kunstig hår 12 og 13 bundet til hver del av parykkbasen 11 med foretrukne bøyingsstivheter justert for de respektive delene.

Parykkbasen 11 er fordelt på et antall regioner, og i nevnte parykkbase 11 er hår 12 med bøyestivhet lavere enn naturlig hår bundet til periferien til venstre og høyre side hodedelene og til periferien 11a til den bakre hodedelen. På den annen side, i regionen mot toppdelen unntatt når det gjelder periferi 11a til parykkbasen 11 er hår 13, for eksempel, som har bøyestivhet på ca samme nivå som naturlig hår, festet.

Her er bøyestivheten egenskapen relatert til slik følelse som taktil og tekstur av fibere, som nevnes i delen omfattende bakgrunnslitteratur i foreliggende beskrivelse, som definerer størrelsen på kraften som kreves for å bøye fibere, dvs. kraften pålagt fiberen for å bøye den, og dess høyere denne verdien er dess hardere er fiberen og mer vanskelig å bøye. Bøyestivhet nevnt i foreliggende søknad måles med den ovenfor nevnte KAWABATA metoden for måling.

Når en parykk 10 brukes med et slikt fordelingsmønster når det gjelder bøyestivhet av påfestet hår er håret 12 bundet til parykkperiferien 11a arrangert slik at det dekker brukerens eget hår 1 som visker ved siden av parykken. Derfor kan parykkhåret 12 som har bøyestivhet på ca samme nivå som brukerens eget hår 1 og nevnte brukerens eget hår 1 blandes godt ved børsting. Generelt er en delvis parykk 10 fremstilt i størrelse for å gjemme det tynne håret eller tapt hår delen og med referanse til fig.1, har brukerens eget hår 1 som vokser nær det tynne håret eller tapt hår delen rundt pannen og toppdelene som senteret, for eksempel, brukerens eget hår 1 som vokser på venstre og høyre side av hodet og bakhodedelene lav bøyestivhet generelt sammenlignet med vanlig naturlig hår. Derfor, når håret 12 med bøyestivhet lavere enn det til naturlig hår bindes til en parykkbaseperiferi 11a, siden hår siden håret 12 har bøyestivhet på samme lave nivå som det til brukerens eget hår 1 som vokser ved siden av den delvise parykken 10, kan parykkhåret 12 og brukerens eget hår 1 blandes godt. Her kan parykkhåret 12 ha bøyestivhet mer eller mindre lavere enn den til brukerens eget hår 1. Selv hvis bøyestivheten er mer eller mindre lavere enn den til brukerens eget hår 1, siden parykkhåret 12 er lokalisert oppstrøms brukerens eget hår 1, er det arrangert slik at det dekker brukerens eget hår 1, som resulterer i tilfredsstillende blanding ved børsting og den ujevne grensen til parykkhåret 12. Imidlertid, hvis bøyestivheten til parykkhåret 12 er for lav sammenlignet med brukerens eget hår da er det ikke egnet på grunn av at grensen blir synlig.

Fig. 2 er et planbilde av parykkbasen 11 av en typisk delvis parykk, hvor retningen til en pilmarkering viser frontsiden til parykken, dvs. retningen til brukerens syn. Parykkbasen 11 består av en nettbase eller en kunstig hudbase eller ved deres kombinasjon avhengig av formen og størrelsen på brukerens hode og også av fordelingen og mengden av brukerens eget hår 1. Minst på periferi 11a på venstre og høyre side av hodet og de bakre hodedelene til parykkbasen 11 er håret 12 som har bøyestivhet lavere enn den til naturlig hår festet (se fig. 1). På den annen side har håret 13 som skal bindes til de andre regionene, dvs. regionene opptil en senterdel forskjellig fra periferi 11a foretrukket bøyestivhet på samme nivå som den til naturlig hår. Derved kan ønsket håroppsetting oppnås som så langt ikke kunne oppnås med brukerens eget hår.

Fig. 3(A) er et bilde som skjematisk illustrerer parykken 10 ifølge oppfinnelsen og fig.

3(B) er et bilde som skjematisk illustrerer parykken 20 som sammenligningseksempel, respektivt. Parykken 10 ifølge oppfinnelsen, som vist i fig.3(A), er slik at håret 12 festet til periferi 11a til venstre og høyre side av hodet og de bakre hodedelene til parykkbasen 11 har bøyestivhet lavere enn den til naturlig hår. Derfor står bare håret bundet til periferi 11a ikke opp ved kamming og god blanding mellom brukerens eget hår 1 og håret 12, og videre blir brukerens eget hår 1 og håret 12 ikke separert og disse kan ikke skilles, slik at parykkbruken nesten ikke er synlig.

Her er brukerens eget hår mykt og har lav bøyestivhet generelt sammenlignet med en persons eget hår som ikke trenger en parykk. Derfor, som vist i fig. 3(B), hvis håret 22 bundet til periferi 21a til venstre og høyre side av hodet og bakhodedelene til parykkbasen 20 har høyere bøyestivhet enn den til brukerens eget hår 1, tenderer håret 22 bundet til parykkbaseperiferi 21a til stå opp enkelt, og siden brukerens eget hår 1 ved siden av ligger ned har håret 22 og brukerens eget hår 1 forskjellig hårlinje og viser forskjellige oppførsler, respektivt. Derfor synes grenselinjen mellom brukerens eget hår og parykkbasen som dekker det lineær i horisontal retning, og således tenderer parykkbruken å være synlig.

Forklaring vil bli her gjort av en parykkbase omfattende parykken ifølge oppfinnelsen. Flere typer eksisterer når det gjelder parykkbaseform og deres oppdelinger. For eksempel blir de grovt klassifisert i en frontgjemmetype som tilpasses når brukerens hele hode er tynnhåret og en toppbrukstype som tilpasses når toppregionene til brukerens hode er delvis tynn. Førstnevnte frontgjemmetype er den som korresponderer til en hårlinjetilbakegang, mens sistnevnte toppbrukstype er den som korresponderer til en person hvis hårlinje ikke går tilbake, men områdene rundt toppen er delvis tynnet, og også typen som særlig innehar ønske om å øke håret av motemessige grunner. Sammenligningsvis er førstnevnte ønske fra hannkjønnsindivider men sistnevnte er fra hunnkjønnsindivider.

Fig. 4 er et bilde som illustrerer en avbildningstilstand av bruk av parykk 10 som inkluderer en frontgjemmetypeparykkbase 11 på brukeren, hvor i (A) er et diagonalt bilde av brukstilstanden og (B) er et planbilde av brukstilstanden. I fig.4(A) er kun delen av brukerens eget hår igjen og håret 12 og 13 vist, og i (B) er brukerens eget hår 1 og håret 12 og 13 ikke vist. Frontgjemmetype parykkbasen 11 er slik at, slik det er vist i fig. 4, hele periferien til parykkbasen 11 utgjøres av en pannedel 11b som strekker seg fra toppen til frontsiden for å dekke en del av brukerens panne og periferi 11a dannet med periferien til venstre og høyre side av hodet og bakre hodedeler i regionen rundt området rundt brukerens del med tapt hår, og siden kurvaturen til periferi 11a er større enn den til pannedelen 11b blir et vendepunkt 11D tilpasset den barberte delen 2 å være tilpasset der dannet.

Fig. 5 er et bilde som illustrerer et bruksbilde av bruk av parykk 30 som inkluderer en toppbrukstype parykkbase 31 på brukeren. Som for toppbrukstype parykkbase 31 blir den brukt på å nær toppen av brukerens hode.

Fig. 6 er et planbilde som skjematisk illustrerer parykkbasen 11 av frontgjemmetypen. Nevnte parykkbase 11 er delt opp i et antall regioner ved virtuelle linjer, og retningen til en pilmarkering viser den til frontsiden av parykken. Slik det vist i fig.6 er nevnte parykkbase 11 anbrakt tilnærmet syntetisk med venstre og høyre side i henhold til formen og størrelsen til brukerens hode og virtuelt fordelt til en pannedel 11b som korresponderer til hodefronten med den tilfestede pannekrøllen, en toppdel 11c som angir en sone med en senterregion til parykkbasen 11 og som korresponderer til hodetoppen, den tilnærmede U-bokstavformede første beltedelen 11d ved siden av den venstre og høyre og de bakre evnene til toppdelen 11c, enn andre beltedel 11e nabo til den venstre og høyre og de bakre endene til den første beltedelen 11d og de venstre høyre endene til pannedelen 11d, og en perifer del 11a som nabo til den venstre og høyre og de bakre endene til den andre beltedelen 11e unntatt når det gjelder pannedelen og begrenser det venstre og høyre sidehode og de bakre hodedelene til parykkbasen 11.

Nemlig er nevnte parykkbase 11 fordelt til toppdelen 11c, en pannedel 11b på dens frontside, en første beltedel 11d, en andre beltedel 11e og en periferdel 11a som en sone i tre trinn i en tilnærmet U-bokstavform fra toppdelen 11c til den bakre og de venstre og høyre sidehodedelene. Toppdelen 11c nabo til pannedelen 11b ved dens frontende og som nabo til den første beltedelen 11d ved dens venstre og høyre og bakre ender. Den tilnærmet U-bokstavformede beltelignende andre beltedelen 11e omgir delvis pannedelen 11b og den første beltedelen 11d fra venstre og høyre og de baker endene. Periferdel 11a er nabo til utsiden av den andre beltedelen 11e, dvs. den venstre og høyre og de bakre endene, og begrenser det venstre og høyre sidehodet og bakre hodedeler til parykkbasen 11.

Således er parykkbasene av frontgjemmetypen vist i fig.6 fordelt til 5 regioner for festing av hår med en krølldiameter og/eller en lengde forhåndsbestemt for hver region. Grunnen til dette er beskrevet nedenfor. Siden pannedelen 11b er den mest synlige regionen for tredje person bortsett fra brukeren, er den forlenget i venstre og høyre retninger fra venstre og høyre symmetrilinjen til pannedelen 11b og dekker brukerens barberte del 2 som er til stede. Toppdelen 11c er en viktig region som påvirker brukerens håroppsetting og utseende og inntrykk fra tredje person. Periferdelen 11a er forlenget fra baksiden til venstre og høyre sidene av hodet og er tilnærmet U-bokstav formet, hvori håret er bundet er godt blandet med brukerens eget hår 1 og således er det regionene for å hindre eksponering av parykkbruk. Parykken ifølge oppfinnelsen er, slik den er beskrevet nedenfor slik at når den utstyres med hår av forhåndsbestemt krølldiameter og/eller lengde bundet til hver region, hvis håret med forskjellig krølldiameter og/eller lengde er bundet til pannedelen 11b, toppdelen 11c og til periferdelen 11a, da blir hakk dannet på respektive grenser på grunn av forskjeller i krølldiameter og lengder. Særlig mellom toppdel 11 og periferdel 11a tenderer hakk å bli dannet enkelt på grunn av at de festede hårende ikke blir godt blandet. Derfor er en første beltedel 11d som en sone på den ytre begrensningen til toppdelen 11c som en bufferregion ved toppdelsiden, og en andre beltedel 11e er som en sone ved den indre begrensningen til periferdelen 11a som en bufferregion ved periferdelsiden. Derved, selv hvis håret bundet til periferdelen 11a og til toppdelen 11c har en forskjell i krølldiameter og/eller lengde kan håret som har en mellomliggende krølldiameter og/eller lengde av håret bundet respektivt til periferdelen 11a og til toppdelen 11c bindes trinnvis til den første og den andre beltedelen 11d og 11e, respektivt, og således blir hakk ikke dannet i håret bundet til parykkbasen 11. Med håret bundet til periferdelen 11a som videre har en krølldiameter og/eller lengde tilnærmet lik den til brukerens eget hår som vokser på hodebunnen, kan kun finjustering være påkrevd som delvis hårklipp ved bruk av nevnte parykk, og hårstylingen som brukeren foretrekker kan dannes enkelt i løpet av kort tid.

Fig. 7 er et planbilde som illustrerer måten hvorved parykkbasen fordeles til de tre regionene på 5-delsregionene i parykkbasen vist i fig.6. Parykkbasen 11 av frontgjemmetypen slik den er vist i fig.6 er fordelt til tre regioner slik det er vist i fig.7 for festing av hårende med forskjellige bøyestivheter. Fordelingen til de tre regionene bestemmes basert på 5-regiondelene vist i fig.6. Nemlig er parykkbasen 11 vist i fig.6 delt i fem til pannedel 11b, toppdel 11c, første beltedel 11d, andre beltedel 11e og periferdel 11a for festing av hårene med krølldiameter og/eller lengder forhåndsbestemt for de respektive regionene og for å ha de forhåndsbestemte bøyestivhetene og for å feste hårene med forhåndsbestemte krølldiametre og/eller lengder, blir de fordelt til tre regioner basert på de fire oppdelte regionene, hvor hovedregionen 11B inkluderer første beltedel 11d fra pannedelen 11b til toppdelen 11c, regionen 11A til periferdel 11a og justeringsregion 11C mellom hovedregion 11B og periferdel 11A.

Grunnen til at regionene er fordelt i tre for festing av hår med forskjellige bøyestivheter er forklart nedenfor. Slik det er beskrevet ovenfor er pannedelen 11b og toppdelen 11c de mest synlige regionene for tredjeperson bortsett fra brukeren selv og er de viktigste regionene som bestemmer brukerens håroppsetting, utseende og inntrykk fra tredjeperson. Periferdelen 11a er regionene hvor håret som blandes med brukerens eget hår 1 er bundet for å hindre eksponering av parykkbruken. I foreliggende oppfinnelse, siden parykkbasen 11 oppnås ved å feste hår med forskjellige bøyestivheter i respektive deler, hvis, ved ikke å tilveiebringe en justeringsdel 11C, hår med forskjellige bøyestivheter festes respektivt til hoveddelen 11B som innbefatter toppdelen 11c til parykkbasen 11, pannedelen 11B som nabo til den og den første beltedelen 11d og regionene 11A til periferdel 11a (”periferregion”) da står håret opp forskjellig fra parykkbasen 11 på grunn av forskjeller i bøyestivheter ved den respektive grensen til hovedregion 11B og periferregion 11A. Derfor blir hår bundet til hovedregionen 11B og periferregion 11A, respektiv, ikke godt blandet og forårsaker et hakk. Særlig er hår med bøyestivhet på samme nivå som den til naturlig hår bundet til hovedregion 11B fra pannedelen 11b til toppdelen 11c, som beskrevet senere, for generering av en voluminøs følelse i hele håret, mens hår med lavere bøyestivhet enn gjennomsnittlig naturlig hår er bundet til periferregionene 11A. I dette tilfellet, hvis håret bundet til hoveddelen 11B strømmer bakover og til side står håret bundet til periferregion 11A mer opp uten å ligge langs hodebunnen. Derfor er en justeringsregion 11C tilveiebrakt mellom hovedregion 11B og periferregion 11A fra pannedelen 11b til toppdelen 11c. Nevnte justeringsregion 11C korresponderer til regionen til den andre beltedelen 11e vist i fig. 6. Således er parykkbasen 11 fordelt til tre regioner.

Hvis hårene bundet til periferregion 11A og til hovedregion 11B har forskjellige bøyestivheter blir hakk på grunn av hår bundet til parykkbasen 11 ikke lenger forårsaket ved binding av håret med mellomliggende verdi når deg gjelder respektive bøyestivheter og hår bundet til periferregionene 11A og til hovedregionene 11B til justeringsregionen 11C tilveiebrakt mellom periferregion 11A og hovedregionen 11B. Derfor, når en parykk 11 brukes er parykkbruken nesten ikke synlig på grunn av at brukerens eget hår 1 og håret 12 bundet til periferregionene 11A til parykkbasen 11 er separert og hårgrense blir ikke forårsaket på grunn av forskjell i bøyestivheter i parykkbasen 11.

Slik det er forklart ovenfor er frontgjemmetypeparykkbasen 11 vist i fig.6 fordelt til fem regioner for festing av hår med forhåndsbestemt krølldiameter og/eller lengde til respektive regioner. Imidlertid kan kun ved å forandre krølldiameter og/eller lengde til det tilfestede håret hårsylen og volumutseende ikke dannes. Derfor, slik det er vist i fig.

7, ved å rearrangere tre regioner basert på basert på de fem regionene til parykkbasen 11, og ved å feste hårene med forskjellige bindingsstivheter til disse tre oppdelte regionene, respektiv, kan brukerens ønskede hårstyling ytterligere dannes sammen med effekten av håret med krølldiameter og/eller lengde bestemt til de fem oppdelte regionene, respektiv.

Her er parykkbasen 11 designet for å ha en passende størrelse avhengig av brukerens hodeform og størrelse og tapt hår eller tynn hårtilstand og ved å redusere lengden L1på senteraksen til pannedelen 11b, lengden L2mellom venstre og høyre sider og bredden L3til den første beltedelen 11d, bredden L4til den andre beltedelen 11e og lengden L5til periferdelen 11a til forhåndsbestemte verdier og passende justering av størrelse til toppdelen 11c blir størrelsen på parykkbasen 11 designet for å tilpasse brukerens hodestørrelse. Her er også, i foreliggende beskrivelse, lengdene og breddene de som er langs den kurvede overflaten til parykkbasen 11, som inkluderer de som indikerer størrelsen på parykkbasen 11.

Det er nødvendig å arrangere i det vesentlige likt de respektive regionene til parykkbasen 11, dvs. pannedelen 11b, toppdelen 11c, den første beltedelen 11d, den andre beltedelen 11e og periferdelen 11a, uten hensyn til størrelsene til parykkbrukerens regioner på brukerens hode. Forklaring gjøres av tilfelle hvor størrelsen til parykkbasen 11 er større enn en viss størrelse. At størrelsen til parykkbasen er større enn en bestemt størrelse, for eksempel front til baklengden L til parykkbasen 11 er 15 cm eller mer og venstre og høyre lengde D er 15 cm eller mer. Størrelsen på toppdelen 11c bestemmes for hver bruker, med hensyn til brukerens hodeform og størrelse, dens hårtaptilstand eller andre. Periferdelen 11a til parykkbasen 11 er sone belteformet med i det vesentlige U-bokstavform med dens bredde L5på 2 cm ved senteret på den venstre og høyre symmetriske linjen. Pannedelen 11b har bredden 5 cm fra front til bak L1ved senteret til den venstre og høyre symmetriske linjen og er som en sone som har smalere front i forhold til bakbredde mot begge endene til venstre og høyre som front og bakbredde L2på 3 cm til sidedelen som er nabo til den andre beltedelen 11e til venstre og høyre. Den første beltedelen 11d er som en sone belteformet som en i det vesentlige U-bokstavform langs den indre periferen til den andre beltedelen 11e til å ha bredde L3på 1,5 cm ved senteret på den venstre og høyre symmetrilinjen. Den andre beltedelen 11e er som en sone belteformet som en i det vesentlige U-bokstavform langs den indre periferien til periferdelen 11a til å ha bredde L5på 1,5 cm ved senteret på den venstre og høyre symmetrilinjen.

Forklaring vil bli gjort på den ovenfor nevnte breddene L1til L5verdiene.

Det er nødvendig å bølge en del av håret bundet til pannedelen 11b i forover retning for å hindre synligheten av hårgrenselinjen og også nødvendig å bølge det i retninger mot toppdelen 11c, den første beltedelen 11d, den andre beltedelen 11e og periferdelen 11a nabo til pannedelen 11b for ikke å forårsake et hakk selv gjennom festing av håret med forskjellige bøyestivheter til parykkbasen. Derfor, hvis bredden fra fronten til bak L1på den venstre og høyre symmetrilinjen til pannedelen 11b er mindre enn 5 cm da vil det være vanskelig å strømme håret bundet til pannedelen 11b i forhoverretning og samtidig i retninger mot toppdelen 11c, den første beltedelen 11d, den andre beltedelen 11e og periferdelen 11a. Som en konsekvens blir hårgrensen eksponert, et hakk oppstår i hele håret bundet til parykkbasen, som resulterer i en ikke-foretrukket eksponering av parykkbruken. På den annen side, hvis bredden fra front til bak L1er større enn 5 cm først og fremst, blir regionen til pannedelen 11b for bred, som forårsaker unaturlig følelse ovenfor tredje person forskjellig fra brukeren med den ekstremt synlige pannedelen 11b. For det andre blir regionen til toppdelen 11c for liten og hårstyling ønsket brukeren kan ikke lenger dannes. Derfor er bredden for front til bak L1på den venstre og høyre symmetriske linjen til pannedelen 11b foretrukket 5 cm.

Hvis bredden fra front til bak L2på begge sider av pannedelen 11b som nabo til den andre beltedelen 11e er mindre enn 3 cm, da kan håret bundet til pannedelen 11b og de bundet til toppdelen 11c, den første beltedelen 11d og den andre beltedelen 11e ikke blandes godt og, i tillegg, når håret bundet til pannedelen 11b blir kammet til fronten og bak og til venstre og høyre, er det ikke forerukket på grunn av at vennepunktet 11D er synlig fra utsiden, og parykkbruken blir eksponert. Derfor er bredden fra front til bak L2på begge sider av pannedelen 11b som nabo til den andre beltedelen 11e 3 cm. Hvis nevnte bredde fra front til bak L2er lik med eller lengre enn bredden fra front til bak L1på den venstre og høyre symmetriske linjen til pannedelen 11b, da blir regionen til den første beltedelen 11d for smal og parykkbruken blir synlig fra utsiden, idet hakk forårsakes med bundet til den første beltedelen 11d og hår bundet til toppdelen 11c blir separert, og således er det ikke foretrukket.

Forklaring vil bli gjort på bredden L3til den venstre og høyre symmetriske linjen til den første beltedelen 11d, bredden L4på den venstre og høyre symmetriske linjen til den andre beltedelen 11e og bredden L5på den venstre og høyre symmetriske linjen til periferdelen 11a. Fig.8 er et delvis forstørret bilde som illustrerer en første belteregion 11d, en andre belgeregion 11e og en periferdel 11a til parykkbasen 11 vist i fig.6. Den første beltedelen 11d innbefatter en indre del 11f med håret bundet dertil som skal blandes med håret bundet til toppdelen 11c og en ytre del 11g med håret bundet dertil som skal blandes med håret bundet til den andre beltedelen 11e. Bredden L31til den indre delen 11f kreves å være 1 cm, mens bredden L32til den ytre delen 11g kan være 0,5 cm. Den første beltedelen 11d utgjør en del av en bufferregion for å løse problemet forårsaket av forskjell i krølldiametere og/eller lengder på hår bundet til toppdelen 11c og til periferdelen 11a. Derfor, hvis bredden L31til den indre delen 11f er kortere enn 1 cm, siden regionen hvor håret er bundet for å blande med håret bundet til toppdelen 11c er liten, oppstår et hakk i hår bundet til parykkbasen 11. På den annen side, siden den ytre delen 11g har små forskjeller i krølldiametre og/eller lengdene til hår bundet til nevnte ytre del 11g og til den andre beltedelen 11e kan naboliggende hår bli godt blandet hvis den ytre delen 11g har en i det vesentlige halve bredde i forhold til indre del 11f. Fra det som er angitt ovenfor trenger bredden L3til den første beltedelen 11d å være 1,5 cm. På den annen side, hvis bredden L3til den første beltedelen 11d er lengre enn 2 cm blir regionen til toppdelen 11c smal og således er det ikke foretrukket på grunn av at hårstylinger ikke kan lages fritt. I tillegg, hvis bredden L3til den første beltedelen 11d er for bred vil det forårsake en del hvor håret bundet til toppdelen 11c og til den andre beltedelen 11e ikke bli blandet godt nær grensen for den indre delen 11f og den ytre delen 11g og som et resultat blir hår bundet til den første beltedelen 11d separert og, ikke foretrukket, parykkbruken blir synlig fra utsiden.

Forklaring vil bli gjort på bredden L4på den venstre og høyre symmetrilinjen til den andre beltedelen 11e. Den andre beltedelen 11e innbefatter en indre del 11h med håret bundet derpå for å bli blandet med håret bundet til den første beltedelen 11d, og en ytre del 11i med håret festet derpå for å bli blandet med håret bundet til periferdelen 11a. Bredden L42til den ytre delen 11i kreves å være 1 cm, mens bredden L41til den indre delen 11h kan være 0,5 cm. Den andre beltedelen 11e utgjør en annen del av en bufferregion med bøyestivheter til hårene bundet til toppdelen 11c og til periferdelen 11a. Derfor, hvis bredden L42til den ytre delen 11i er kortere enn 1 cm, siden regionen hvor håret er bundet for å blande med håret bundet til periferdelen 11a er liten, forårsakes et hakk mellom håret bundet til parykkbasen 11. På den annen side, siden den indre delen 11h har både små forskjeller i krølldiameter og/eller lengdene til hårene bundet til nevnte indre del 11h og til den første beltedelen 11d og i bøyestivheter kan naboliggende hår bli godt blandet hvis de har en i det vesentlige halv bredde i forhold til den ytre delen 11i. Fra det som er angitt ovenfor trenger bredden L4til den andre beltedelen 11e å være 1,5 cm. På den annen side, hvis bredden L4til den andre beltedelen 11e er lengre enn 2 cm er regionen til toppdelen 11c smal og således er det ikke foretrukket på grunn av at hårstylinger ikke kan lages fritt. I tillegg, hvis bredden L4til den andre beltedelen 11e er bred vil det forårsake en del hvor hårene bundet til den første beltedelen 11d og til periferdelen 11a ikke blandes godt nær grensen til den indre delen 11h og den ytre delen 11i og som et resultat blir hår bundet til den andre beltedelen 11e separert og, ikke foretrukket, blir parykkbruken synlig fra utsiden.

Forklaring vil bli gjort av bredden L5på den venstre og høyre symmetrilinjen til periferdelen 11a. Periferdelen 11a innbefatter en indre del 11j med hår bundet dertil for å bli blandet med håret bundet til den andre beltedelen 11e, og en ytre del 11k hvor håret bundet dertil skal blandes med brukerens gjenværende hår. Siden både krølldiametrene og/eller lengdene og bøyestivhetene til hårene bundet til nevnt periferdel 11a og til den andre beltedelen 11e i dens innside er forskjellig kreves bredden L51til den indre delen 11j å være 1 cm, mens den ytre delen 11k kreves å være 1 cm, på grunn av at håret for å bli blandet godt med brukerens eget hår gjenværende i nevnte ytre del 11k blir bundet dertil. Derfor kreves bredden L5til periferdelen 11a å være 2 cm. Hvis bredden L5til periferdelen 11a er kortere enn 2 cm da blir brukerens eget hår og hår bundet til periferdelen 11a og til den andre beltedelen 11e ikke godt blandet og separert, dvs. det er ikke foretrukket på grunn av at periferien til parykkbasen på brukerens hår er synlige fra utsiden. På den annen side, hvis bredden L5til periferdelen 11a er lengre enn 2 cm blir regionen til toppdelen 11c for smal og således er det ikke foretrukket på grunn av at brukerens foretrukne hårstyling ikke kan lages. Hvis bredden L5til periferdelen 11a er for bred vil det forårsake en porsjon hvor hårene bundet til den andre beltedelen 11e og brukerens eget hår ikke blandes godt nær grensen til den indre delen 11j og den ytre delen 11k og som et resultat blir hår bundet til periferdelen 11a separert og, ikke foretrukket, blir parykkbruken synlig fra utsiden.

Størrelsesdesignet nevnt ovenfor anvendes når parykkbasen 11 har en størrelse større enn en viss størrelse, men når brukerens hode er lite, dvs. parykkbasen 11 har størrelse mindre enn en viss størrelse, hvis størrelsesdesignet nevnt ovenfor kan anvendes, er størrelsen på toppdelen 11c mindre enn de andre regionene til parykkbasen 11. Dette er i motsetning til søkeresultatet at toppdelen 11c er den største av brukerens parykkbruksområder, og hvis toppdelen 11c er for smal da blir hele balansen til parykken dårlig, og naturig hårstyling kan ikke oppnås. Derfor, når hver bredde av front til baksiden og venstre og høyre til toppdelen 11c er mindre enn 5 cm bredden L1fra fronten til baksiden av pannedelen 11b eller bredden fra fronten til baksiden på venstre og høyre symmetrilinjen fra den første beltedelen 11d til periferdelen 11a blir størrelsesdesign utført som følger.

Når parykkbasen 11 har en størrelse mindre enn et visst nivå blir bredden L1fra fronten til baksiden av pannedelen 11b til parykkbasen 11 gjort L/3 for bredden L fra fronten til baksiden fra pannedelen 11b til periferdelen 11a til parykkbasen 11, og breddene L3+ L4+ L5fra fronten til baksiden av venstre og høyre symmetrilinje fra den første beltedel 11d til periferdelen 11a gjort L/3. Bredden L3fra fronten til baksiden på den venstre og høyre symmetrilinjen til den første beltedelen 11d, bredden L4fra fronten til baksiden på den venstre og høyre symmetrilinjen til den andre beltedelen 11e og bredden L5fra fronten til baksiden på den venstre og høyre symmetrilinjen til periferdelen 11a arrangert slik at deres forhold blir 1,5 : 1,5 : 2.

Slik det er beskrevet ovenfor, i tilfelle at hver bredde av fronten til baksiden og venstre og høyre til parykkbasen 11 er 15 cm eller lenger er størrelsesdesignet av hver region til parykkbasen 11 slik at breddene på venstre og høyre symmetrilinje til pannedelen 11b, den første beltedelen 11d, den andre beltedelen 11e og periferdelen 11a blir gjort til 5 cm, 1,5 cm, 1,5 cm og 2 cm respektivt, og resten blir allokert som regionene til toppdelen 11c, mens hver bredde av front til bakside og venstre og høyre til parykkbasen 11 er kortere enn 15 cm, blir parykkbasen 11 fordelt likt til tre, hver av breddene på venstre og høyre symmetrilinje til pannedelen 11b og toppdelen 11c blir gjort L/3 til bredden L fra fronten til baksiden av parykkbasen 11, og restene allokert til den første beltedelen 11d, den andre beltedelen 11e og periferdelen 11a, og arrangert slik at hver bredde har forholdet 1,5 : 1,5 : 2.

Håret bundet til parykkbasen 11 fordelt til et antall regioner har bøyestivheter forhåndsbestemt for hver region. Siden håret 12 bundet til periferdelen 11a til parykkbasen 11 blir arrangert ved blanding med brukerens eget hår i den omkringliggende regionen til det tapte håret eller tynnhårdelen, har den bøyestivhet lavere enn naturlig hår.

På den annen side er hår bundet til regionene fra periferdelen 11a mot toppdelen i parykkbasen 11, for eksempel hovedregionen 11B til pannedelen 11b og den første beltedelen 11d, designet for å ha bøyestivhet på samme nivå som naturlig hår. Håret bundet til justeringsregionene 11C som grenseregionene til periferdelen 11a og regionen 11B fra pannedelen mot toppdelen til parykkbasen 11 er designet til å ha mellomliggende bøyestivhet mellom hårene bundet til periferdelen 11a og til hovedregionen 11B.

Her, for at nevnte hår skal ha mellomliggende bøyestivhet, som beskrevet i detalj senere, blir hår som har bøyestivhet lavere enn naturlig hår og hår som har bøyestivhet på samme nivå som naturlig hår blandet i et forhåndsbestemt forhold av strå. Ellers blir strukturen eller størrelsen justert slik at en forhåndsbestemt verdi oppnås mellom bøyestivhet til hår bundet til periferiregionen 11A og bøyestivhet til hår bundet til hovedregionen 11B.

Slik det er beskrevet ovenfor har hår bundet til regionen 11A til periferdelen 11a i parykkbasen 11 bøyestivhet lavere enn naturlig hår, foretrukket har det bøyestivhet på samme nivå som brukerens eget hår 1, og mer foretrukket dess lenger fra brukerens eget hår 1 på hodet, dess høyere bøyestivhet til det tilfestede håret, og hår bundet til hovedregionen 15B til parykkbasen 11 har bøyestivhet høyere enn håret bundet til periferiregionen 11A, og ved samme nivå som naturlig hår. Derved blir brukerens eget hår 1 som vokser på hodebunnen og håret 12 bundet til periferdelen 11a til parykkbasen godt blandet, står opp og kurver tilsvarende for å vise tilsvarende oppførsel. På den annen side, siden hår bundet til hovedregionen 11B til parykkbasen har bøyestivhet høyere enn brukerens eget hår 1, kan unike hårstylinger dannes som brukeren ikke kunne forventes å ha, avhengig av hardhet eller bøyestyrke til nevnte hår.

Parykken beskrevet ovenfor er slik at parykkbasen er fordelt i flere regioner, og hårene med bøyestivheter korresponderende til de respektive regionene er bundet til nevnte regioner, og i hver region til parykkbasen 11 vist i fig.6 blir hårlengden justert, krøllet eller ikke, krøllkurvaturen når krøllet blir justert, eller fargejusteres slik at det kunstige håret som dannes med vilje kan anvendes. Ved tilfesting av nevnte forskjellige kunstige hår til hver region til parykkbasen 11 avhengig av fordelingsgraden eller fargen til brukerens gjenværende hår, kan stylinger dannes svarer til brukerens behov.

Håret bundet til de respektive regionene til parykkbasen 11 vist i fig.7, dvs. til periferregionen 11A, hovedregionen 11B og justeringsregionene 11C, har ikke bare den forhåndsbestemte bøyestivheten, men har foretrukket også den forhåndsbestemte krølldiameteren og/eller lengden for hver av periferdelen 11a, pannedelen 11b, toppdelen 11c, den første beltedelen 11d og den andre beltedelen 11e. Det vil si, for en frontgjemmende type parykk, har håret 12 bundet til periferdelen 11a til parykkbasen 11 foretrukket ikke bare bøyestivhet lik brukerens eget hår nær periferdelen til parykken, men har også lik krølldiameter eller lengde. I tilfelle at håret 13 bundet til toppdelen 11c til parykkbasen 11 og håret 12 bundet til periferdelen 11a har forskjellige krølldiametere eller lengder blir et hakk ikke dannet i håret bundet til parykkbasen 11 ved gradvis å forandre krølldiameteren og/eller lengden og således blir parykkbruken ikke synlig. I tillegg, i tilfelle bøyestivheten til håret 13 bundet til hovedregionen 11B mot toppdelen 11c i parykkbasen 11 og bøyestivheten til håret 12 bundet til regionene 11A til periferdelen 11a er forskjellig blir hår bundet som har mellomliggende bøyestivhet til justeringsregionen 11c, og således blir parykkbruken nesten ikke synlig.

Forklaring vil i det følgende bli gjort av tilfellet med en toppbrukstypeparykk vist i fig.

5. Fig.9 er et planbilde som skjematisk illustrerer parykkbasen 31 av en toppbrukstype. En pilmarkering i figuren indikerer brukerens forover retning. Nevnte parykkbase 31 er fordelt til et antall regioner med virtuelle linjer. Parykkbasen 31 består i det vesentlige av venstre og høyre symmetrisk tilpassing til brukerens hodeform og størrelse, og for at det tilfestede håret skal ha forskjellige krølldiametre og/eller lengder for respektive regioner, som vist i fig.9, er den delt i fem regioner. Det vil si parykkbasen 31 er i virkeligheten fordelt til toppdelen 31e som dens sentrale region, pannedelen 31a som nabo til nevnte toppdel 31e på frontsiden, venstre hodedelen 31b som nabo til nevnte toppdel 31e på venstre side, den høyre hodedelen 31c som nabo til nevnte toppdel 31e på høyre side og bakhodedel 31d som nabo til nevnte toppdel 31e på baksiden. Siden nevnte toppbrukstypeparykkbase 31 er slik at parykkbruksregionen er kun brukerens topp, til forskjell fra gjemmetype parykkbasen 11 vist i fig.6, blir den ikke dannet for delvis å dekke en barbert del eller en panne til stede på brukeren. Parykkbasen 31 er ellers i virkeligheten fordelt på 3 for å forandre bøyestivhet til det festede håret i hver region, nemlig den totale periferiregionen 31A dannet langs den ytre periferien til en pannedel 31a, venstre og høyre sidehodedeler 31b og 31c, en bakhodedel 31d, hovedregionen 31B som korresponderer til en hodetoppsone ved senterregionen til parykkbasen 31 og den sirkulære justeringsregionen 31C mellom totalperiferiregionen 31A og hovedregionen 31B. Her korresponderer hovedregionen 31e til toppdelen 31e blant femdelsregionene, og den totale periferiregionen 31A er regionen som nabo til den indre periferien til brukerens parykkbruksregion.

Forklaring vil nedenfor bli gjort på optimale størrelser av respektive regioner til parykkbasen 31. Her er lengden langs den kurvede overflaten til parykkbasen 31 mellom frontenden og pannedelen 31a og bakenden til bakhodedelen 31d til parykkbasen 31 definert som L og lengden langs den kurvede overflaten til parykkbasen 31 mellom begge endene av venstre og høyre side hodedelene 31b og 31c til parykken 31 definert som D.

Breddene L6og L7til front og bakhodedelene 31a og 31d til parykkbasen 31 lages slik at de har lengden hver 1/4 av lengden fra front til bak L til parykkbasen 31. Lengdene D6og D7av venstre og høyre sidehodedelene 31b og 31c gjøres hver 1/4 av venstre og høyre lengde D. Derved, i senterregionen til parykkbasen 31 er toppdelen 31e til parykkbasen 31 som en sone som har lengde fra fronten til bak 1/2 av lengden fra fronten til bak L til parykkbasen 31 og 1/2 av venstre og høyre lengde D til parykkbasen 31. Videre er en justeringsregion 31C som en sone med grenser ved posisjoner som likt deler de respektive regionene til pannedel 31a, de venstre og høyre sidehodedelene 31b og 31c og bakhodedelen 31d, for å hindre håret bundet mellom totalperiferiregionen 31A og hovedregionen 31B til parykkbasen 31 fra å separere seg slik at parykkbruken blir synlig. Nevnte grenser er tilveiebrakt langs hele den ytre periferien til parykkbasen ved mellomposisjonen med grensen mellom den ytre periferien til parykkbasen 31 og toppdelen 31e.

Fig. 10 er et skjematisk bilde for forklaring av optimal størrelsesdesign av hver region til en parykkbase 31. Den er tilsvarende tilfelle i fig.9 for å definere lengden som L i retningen fra fronten til baksiden langs parykkbasen 31 fra frontenden til pannedelen 31a til bakenden til bakhodedelen 31d til parykkbasen 31, og lengden som D i venstre og høyre retning langs parykkbasen 31 mellom venstre ende og venstre sidehodedel 31b og høyre ende til høye sidehodedel 31c. Lengene og delingene gjort ved likt å dele lengden L fra front til baksiden med fire er definert sekvensielt som L11til L14fra pannedelesiden, lengdene og delingene gjort ved likt å dele venstre og høyre lengde D med fire er definert sekvensielt som D11til D14fra venstre sidehodedelside og de virtuelle likt ved å dele med fire langsgående og horisontalt er vist i figuren.

Siden toppdelen 31e er en viktig del når det gjelder brukerens utseende og hårstyling, er den påkrevd å tupere senteret til parykken så bredt som mulig. Derfor, er toppdelen 31 anlagt som en sone, som vist i fig.10, ved grenselinjen 35a med pannedelen 31a, grenselinjen 35b med venstre sidehodedel 31b, grenselinje 35c med høyre sidehodedel 31c og ved grenselinjen 35d med bakhodedel 31d. Toppdelen 31e er anbrakt som en sone ved senterdelen til parykkbasen 31 slik at grenselinjen 35b med venstre sidehodedel 31b og grenselinje 35c med høyre side hodedel 31c er delingen til lengdene L12+ L13og grenselinjen 35a med pannedelen 31a og grenselinjen 35d med bakhodedelen 31d er delingen av lengdene D12+ D13. Det vil si, regionen til toppdelen 31e er anbrakt som en sone med lengden 1/2 som lengden L fra fronten til bakdelen og som venstre og høyre lengde D, respektivt, til parykkbasen 31.

Pannedelen 31a er anbrakt som en sone med grenselinjen 35a med toppdelen 31e og med grenselinjene 35e og 35f med venstre og høyre sidehodedeler 31b og 31c. Dens størrelse er designet slik at den venstre og høyre lengden til grenselinjen 35a med toppdelen 31e er D12+ D13, og lengden fra grenselinjen 35a med toppdelen 31e til frontkanten til parykkbasen 31 er L11ved forholdet 1/4 av lengden L fra fronten til bakdelen til parykkbasen 31. Grenselinjene 35e og 35f med venstre og høyre sidehodedelene 31b og 31c til pannedelen 31a strekker seg respektivt diagonalt til venstre og høyre fra begge endene til grenselinjen 35a med toppdelen 31e, dvs. i retning til pilmarkeringen i figuren rotert tilnærmet 45<o>til venstre og høyre. Med grenselinjene 35e og 35f som strekker seg respektivt diagonalt til venstre og høyre kan uønsket hårdeling ikke genereres i hår bundet respektivt til pannedelen 31a og til venstre og høyre sidehodedelene 31b og 31c. Derfor blir parykkbruken hindret fra å bli eksponert.

Venstre sidehodedel 31b er anbrakt som en sone med grenselinjen 35e med pannedelen 31a, grenselinjen 35b med toppdelen 31e og med grenselinjen 35g med bakhodedelen 31d. Dens størrelse er designet slik at lengden fra fronten til bakenden på grenselinjen 35b med toppdelene 31e er L12+ L13, og lengden fra grenselinjen 35b med toppdelen 31e til venstrekanten til parykkbasen 31 er D11med forholdet 1/4 av venstre og høyre lengde D til parykkbasen 31. Her strekker grenselinjen 35e med pannedelen 31a seg diagonalt til venstre fra frontenden til grenselinjen 35b med topp med toppdelen 31e, mens grenselinjen 35g med bakhodedelen 31d strekker seg på venstre side av grenselinjen 35d mellom toppdelen 31e og bakhodedelen 31d langs grenselinjen 35d.

Høyre sidehodedelen 31c er anbrakt som sone ved grenselinjen 35f med pannedelen 31a, grenselinjen 35c med toppdelen 31e og med grenselinjen 35h med bakhodedelen 31d. Dens størrelse er designet slik at lengden fra fronten til bakenden av grenselinjen 35c med toppdelen 31e er L12+ L13og lengden fra grenselinjen 35c med toppdelen 31e til høyre kant av parykkbasen 31 er D14i forholdet i forholdet 1/4 av venstre og høyre lengde D til parykkbasen 31. Her strekker grenselinjen 31f med pannedelen 31a seg diagonalt til høyre fra frontenden til grenselinjen 35c med toppdelen 31e, mens grenselinjen 35h med bakhodedelen 31d strekker seg på venstre side av grenselinjen 35d mellom toppdelen 31e og bakhodedelen 31d langs grenselinjen 35d.

Bakhodedelen 31d er anbrakt som sone med grenselinjen 35d med toppdelen 31e og ved grenselinjene 35g og 35h med venstre og høyre sidehodedeler 31d og 31c. Venstre og høyre lengde av grenselinjen 35d med toppdelene 31e er D12+ D13, men strekke seg til den ytre periferien til venstre og høyre sidehodedelene 31b og 31c. I tillegg er størrelsen designet slik at lengden fra grenselinjen 35d med toppdelen 31e til bakre kant av parykkbasen 31 er L14med forholdet 1/4 av lengden L fra fronten til bakdelen av parykkbasen 31. Her blir grenselinjene 35g og 35h med venstre og høyre sidehodedeler 31b og 31c til bakhodedelen 31d strukket respektivt til venstre og høyre fra grenselinjen 35d mellom toppdelene 31e og bakhodedelen 31d. Derfor ligger hår bundet til bakhodedelen 31d ned på hodebunnen sammen med brukerens eget hår, som resulterer i god blanding med håret og brukerens eget hår. Derfor, siden håret ikke er delt upassende, hindres parykkbruken fra å bli eksponert.

Slik det er forklart ovenfor, siden toppdelen 31e er en viktig region for å påvirke brukerens utseende og hårstyling, er den påkrevd å okkupere så bredt som mulig, og således er det påkrevd å ha størrelser i forholdet 1/2 langsgående L og 1/2 av horisontal D. På den annen side, deler hvor håret velges med hensyn til krølldiameter og lengde til brukerens eget hår blir tilfestet, slik som panneposisjonen 31a, blir venstre og høyre sidehodedeler 31b og 31c, og bakhodedel 31d, foretrukket fordelt og arrangert med god balanse, for å ha størrelser i forholdet tilnærmet 1/4 av langsgående L og 1/4 av horisontal D i utvendig retning fra grenselinjene 35a til 35d med pannedel 31a, venstre og høyre sidehodedelene 31b og 31c, og med bakhodedel 31d. Derved kan toppdelen 33e som en viktig region for påvirkning av brukerens utseende og hårstyling reserveres så bredt som mulig, og videre, til hver region i pannedel 31a, venstre og høyre sidehodedeler 31b, 31c og bakhodedel 31d hvor håret er festet passende til krølldiameter og lengde til brukerens eget hår kan håret som festes så langt som mulig blandes med brukerens eget hår. Som en konsekvens kan brukerens foretrukne hårstyling dannes og parykkbruken er ikke synlig på grunn av god blanding mellom håret bundet til parykken og brukerens eget hår.

Et sammenligningseksempel blir i det følgende forklart som har et fordelingsforhold forskjellig fra fig. 10.

Fig. 11 er et bilde som illustrerer et første sammenligningseksempel med hensyn til regional fordeling av en parykkbase. I figuren markerer L, D og en pilmarkering det samme som i tilfelle fig.10. Parykkbasen 32 vist i fig.11 er felles med hensyn til aspektene at den er fordelt i fem regioner, pannedelen 32a, venstre og høyre sidehodedelene 32b, 32c bakhodedelen 32d, toppdelen 32a som i fig.10, men forskjellig fra fig.

2 med hensyn til aspektene at lengden og fordelingen fra tre like oppdelinger av lengden L fra front til bakdelen av parykkbasen 32 er definert sekvensielt som L15til L17fra pannedelsiden, og lengden og delingen fra tre like oppdelinger av venstre og høyre lengde D er definert sekvensielt som D15til D17fra venstre side hodedelside og de virtuelle linjene som deler likt i tre langsgående og horisontale er vist i figuren. Nemlig er toppdelen 32e som en sone i senterregionen til parykkbasen 32 slik at grenselinjen 36b med venstre sidehodedel 32b og grenselinjen 35c med høyre sidehodedelen 36c er delingen av lengden L16, og grenselinjen 36a med pannedelen 32a og grenselinjen 36d med bakhodedelen 32d er delingen av lengden D16. Det vil si regionen til toppdelen 32e er som en sone med lengdene 1/3 av lengden L fra fronten til bak og venstre og høyre lengde D til parykkbasen 32.

Venstre sidehodedel 32b er den samme som i fig.10 med hensyn til aspektene at den er som en sone med grenselinjen 36e med pannedelen 32a, grenselinjen 36b med toppdelen 32e, og med grenselinjen 36g med bakhodedelen 32d men er forskjellig fra tilfellet i fig.10 med hensyn til aspektene at størrelsen er designet slik at lengden fra front til bakpå grenselinjen 26b med toppdelen 32e er L16og lengden fra grenselinjen 36b med toppdelen 32e til venstre kant av parkbasen 32 er D15med forholdet 1/3 av den venstre og høyre lengden D til parykkbasen 32. Høyre sidehodedel 32c er den samme som tilfellet i fig.10 med hensyn til aspektene at den er som en sone med grenselinjen 36f med pannedelen 32a, grenselinjen 36c med toppdelen 32e og med grenselinjen 36h med bakhodedelen 32d, men er forskjellig med hensyn til aspektene at størrelsen er designet slik at lengden fra fronten til bak på grenselinjen 36c med toppdelen 32e er L16og lengden fra grenselinjen 36c med toppdelen 32e til høyre kant av parykkbasen 32 er D17med forholdet 1/3 av venstre og høyre lengde D til parykkbasen 32. I venstre og høyre sidehodeposisjoner 32b og 32c er det det samme i fig.10 at grenselinje 36e og 36f med panneposisjonen 32a er trukket fra frontenden til grenselinjen 36c med toppdelen 32e i den venstre og høyre diagonale retningen, og grenselinjene 36g og 36h med bakhodeposisjonen 32d er strukket venstre og høyre på grenselinjen 35d mellom toppdelen 32e og bakhodedelen 32d.

I den regionale fordelingen vist i fig.11, siden størrelsene er angitt med toppdelen 33e med forhold 1/3 av lengden L fra fronten til bak og forholdet 1/3 av venstre og høyre lengde D, er det først ikke foretrukket at toppdelen 32e som en viktig region som berører brukerens utseende og hårstyling ikke kan reserveres bredt, og således kan brukerens ønskede hårstyling ikke dannes. For det andre, sammenlignet med toppdel 32e, har hver region i pannedelen 32a, venstre og høyre sidehodedelene 32b, 32c og bakhodedelen 32d et bredt areal, og det er ikke foretrukket at håret bundet til hele parykkbasen 32 er ubalansert og således parykkbruken synlig.

Fig. 12 er et bilde som illustrerer et andre sammenligningseksempel med hensyn til den regionale fordelingen av en parykkbase. I figuren er L, D og en pilmarkering den samme som i tilfellet fig.10. Parykkbasen 33 vist i fig.12 er felles med hensyn til aspektene at den er fordelt til fem regioner, pannedelen 32a, venstre og høyre sidehodedelene 33b, 33c, bakhodedelen 33d, toppdelen 33e som i fig.10, men er forskjellig fra fig. 10 med hensyn til aspektene at lengden og delingen i fem like oppdelinger av lengden L fra front til bak på parykkbasen 33 er definert sekvensielt som L18til L22fra pannedelsiden, lengden og oppdelingen for fem like oppdelinger av venstre og høyre lengde D er definert sekvensielt som D18til D22fra venstre sidehodedelsside og de virtuelle linjene som deler opp fem deler langsgående horisontal er vist i figuren.

Nemlig er toppdelen 33e som en sone i senterregionen til parykkbasen 33 slik at grenselinjen 37b med venstre sidehodedel 33b og grenselinje 37c med høyre sidehodedel 33c er delingene av lengdene L19+ L20+ L21, og grenselinje 37a med pannedel 33a og grenselinje 37d med bakhodedel 33d er delinger av lengdene D19+ D20+ D21. Det vil si regionen til toppdelen 33e er som en sone med lengdene på 3/5 av lengden L for front og bak og venstre og høyre lengde D til parykkbasen 33, respektivt.

Venstre sidehodedel 33b er den samme som tilfelle i fig.10 med hensyn til aspektene at den er som en sone med grenselinje 37e med pannedel 33a, grenselinje 37b med toppdelen 33e og med grenselinje 37g med bakhodedelen 33d, med er forskjellig fra tilfellet i fig.10 med hensyn til aspektene at størrelsen ikke er designet slik at lengden fra fronten til bak på grenselinjen 37b med toppdelen 33e er L19+ L20+ L21, og lengden fra grenselinjen 37b med toppdelen 33e til venstre kant av parykkbasen 33 D18med forholdet 1/5 av venstre og høyre lengde D til parykkbasen 33. Høyre sidehodedel 33c er den samme som i tilfellet i fig. 10 med hensyn til aspektene at den er som en sone med grenselinjen 37f med pannedelen 33a, grenselinjen 37c med toppdelen 33e og med grenselinjen 37h med bakhodedelen 33d, men er forskjellig med til aspektene at størrelsen er designet slik at lengden fra front til bak på grenselinjen 37c med toppdelen 33e er L19+ L200 L21, og lengden fra grenselinjen 37c med toppdelen 33e til høyre kant av parykkbasen 33 er D22med forholdet 1/5 av venstre og høyre lengde D til parykkbasen 33. I venstre og høyre sidehodedeler 33b og 33c er det det samme som 10 ved at grenselinjene 37e og 37f med pannedel 33a er strukket fra fronteenden til grenselinjen 37e med toppdelen 33e i venstre og høyre diagonal retning, og grenselinjene 37g og 37h med bakhodedel 33d strekker seg venstre og høyre på grenselinjen 37d mellom toppdelen 33e og bakhodedelen 33d.

I den regionale oppdelingen viser fig.12 siden størrelser angis med toppdelen 33e med forholdet 3/5 av lengden L fra topp til bak og forholdet 3/5 av venstre og høyre lengde D, kan toppdelen 33e som en viktig region for å påvirke brukerens utseende og hårstyling bredt reserveres. Imidlertid, siden hver region er gjort smal for panneposisjonen 33a, venstre og høyre sidehodeposisjonene 33b, 33c og bakhodeposisjonen 33d hvor håret tilpasset krølldiameteren og lengden til brukerens eget hode er bundet, er det ikke foretrukket at det festede håret og brukerens eget hår ikke er godt blandet.

Håret bundet til parykkbasen 31 av en toppbrukstype vist i fig.5 har, slik det er vist i fig. 9, bøyestivhet forhåndsbestemt for hver av den totale periferiregionen 31A, hovedregionen 31B og justeringsregionen 31C mellom dem. Siden håret 32 bundet til den totale periferiregionen 31A til parykkbasen 31 blandes og arrangeres med brukerens eget hår i den omkringliggende regionen til brukerens tapte hår eller tynne deler, har den bøyestivhet lavere enn naturlig hår. På den annen side har håret bundet til regionen 31B til toppdelen 31e i parykkbasen 31 bøyestivhet på sammen nivå som naturlig håret og hår bundet til justeringsregionen 31C mellom den totale periferiregionen 31A og regionen 31B til toppdelen 31e til parykkbasen 31 har mellomliggende bøyestivhet mellom håret bundet til den totale periferiregionen 31A og håret bundet til regionen 31B til toppdelen 31e. Her, for at nevnte hår skal ha en mellomliggende bøyestivhet, som beskrevet senere, blir håret som har bøyestivhet lavere enn naturlig hår og håret som har bøyestivhet i samme grad som naturlig hår blandet i et forhåndsbestemt forhold av strå. Ellers blir en struktur eller en størrelse justert slik at den forhåndsbestemte verdien oppnås mellom bøyestivhet av håret bundet til den totale periferiregionen 31Aa og bøyestivheten til håret bundet til regionen 31B til toppdelen 31e. Derved, i en toppbrukstypeparykk, som en frontgjemmende type parykk, blandes brukerens eget hår nær tapt hår delen og håret bundet til den totale periferiregionen 31A til parykkbasen 31 godt, så godt blandet at et hakk ikke forårsakes mellom hårene bundet til parykkbasen og således er parykkbruken nesten ikke synlig.

Håret som skal festes til hver region i parykkbasen 31 har foretrukket ikke bare den forhåndsbestemte bøyingsstivheten, men også en krølldiameter og lengde forhåndsbestemt for hver region. Det vil si, i en toppbrukstype parykk, har håret 32 bundet til total periferiregionen 31A ikke bare bøyestivhet ekvivalent med brukerens eget hår nær parykkbruksregionen, men også krølldiameteren og lengden er foretrukket ekvivalent dem i mellom. Hvis håret 33 bundet til regionen 31B til toppdelen 31e og håret 32 bundet til total periferiregionen 31A har forskjellige krølldiametere og lengder, da blir et hakk ikke forårsaket av håret bundet til parykkbasen 31 og parykkbruken er ikke synlig ved gradvis forandring krølldiameteren og/eller lengden. Det er mulig å krølle håret bundet til parykkbasen 31 og å justere dets lengde før parykken brukes, eller ved bruk av parykken, men det er ikke foretrukket på grunn av at arbeidsprosessen blir komplisert.

Her, sammenlignet med en parykk med hår som ikke har forskjellige lengder og krølldiametere på hver region av en parykkbase, har parykken i dette sammenligningseksempelet en lik lengde og krølldiameter for hvert strå, og således er håret enhetlig som en hele, slik at det er ikke foretrukket at en fri hårstyle ikke kan dannes. Hvis en slik parykk med for enhetlig hår brukes, er kutting av håret bundet til parykkbasen nødvendig for hårstylejustering. På den annen side, sammenlignet med en parykk med hår bundet til parykkbasen med randomiserte forskjellige lengder og krølldiametere har parykken i dette sammenligningseksempelet en frihetsgrad i hårstyler dem imellom, men det er ikke foretrukket at hårene er for randomiserte, og en hårstyle ikke har enhetlighet. På den annen siden kan en fri hårstyle dannes ved å feste hårene med forhåndsbestemte lengder og krølldiametere for respektive regioner til parykkbasen som parykken ifølge oppfinnelsen.

Forklaring vil i det følgende gjøres av hår bundet til parykkbasene 11 og 31. Hårene bundet til parykkbasene 11 og 31 kan dannes slik at de har forskjellige bøyestivheter for de respektive oppdelte regionene av parykkbasene 11 og 31. Som håret kan et kunstig hår fremstilt for eksempel av en polyamidfiber med en kappe/kjernestruktur anvendes.

Et slikt kunstig hår fremstilt av en polyamidfiber med en kappe/kjernestruktur, ved anvendelse av egenskapene til polyamidfiberen, har en kjernedel av en polyamidfiber med høy bøyestivhet og en kappedel av en polyamidfiber med bøyestivhet lavere enn kjernedelen, og bøyestivheten til hele det kunstige håret kan kontrolleres ved å justere masseforholdet mellom kappe og kjernedelene. Som polyamidharpiks som materialet for kjernedelen kan en delvis aromatisk polyamidharpiks med høy styrke og stivhet, for eksempel et polymer av en alternativ kopolymer av heksametylendiamin og tereftalsyre uttrykt ved kjemisk form med formel 1, for eksempel, nylon 6T, eller en polymer hvori adipinsyre og metaksylylendiamin alternativt bundet med amidbindinger slik det er uttrykt med kjemisk formel 2, for eksempel, nylon MXD6, anvendes. Her er det kunstige håret ved anvendelse av et polymermateriale uttrykt ved kjemisk formel 2 som kjernedelmateriale mer foretrukket enn det kunstige håret ved anvendelse av et polymermateriale uttrykt ved kjemisk formel 1 som kjernedelsmateriale ved at håroppsetting er enklere.

[Kjemisk formel 1]

[

Som polyamidharpiksen som materiale for kappedelen kan en polyamidharpiks med bøyestivhet lavere enn kjernedelsmaterialet, for eksempel som et lineært alifatisk polyamid, en polymer av en ringåpningspolymer av kaprolaktan uttrykt ved kjemisk formel 3, for eksempel, nylon 6, eller en polymer av en alternativ kopolymer av heksametylendiamin og adipinsyre uttrykt ved kjemisk formel 4, for eksempel nylon 66, anvendes.

[Kjemisk formel 3]

[

Således, ved fremstilling av kappe/kjernestruktur av et polyamidgunstig hår ved anvendelse av et polyamid med høy bøyestivhet for en kjernedel og ved anvendelse av et polyamid med bøyestivhet lavere enn kjernedelen for en kappedel og ved å justere masseforholdet mellom kappe og kjernedelene, kan en fiber med ønsket bøyestivhet oppnås.

Bøyestivheten er en fysisk egenskap som anvendes generelt for fibere og lignende, og også for hår, nylig anerkjent som en egenskap relatert til en sensorisk egenskap slik som følelse (utseende, taktil og teksturfølelse). Som mål for bøyestivhet av en fiber er KAWABATA metoden for måling og dens prinsipp godt kjent for tekstiler, og dens forbedrede versjon ”Single Hair Bending Tester” (KATOTECH, LTD., Modell KES-FB2-SH) ble anvendt for å måle bøyestivhet av kunstig hår. Som fremgangsmåten for måling av et hvilket som helst tilfelle av kunstig og naturlig hår, ble hvert strå på 1 cm bøyd ved lik hastighet i en bueform til en viss kurvatur, det minste bøyemomentet som ledsaget den ble detektert og forholdet mellom bøyemoment og kurvatur ble målt. Bøyestivhet ble oppnådd fra dette ved bøyemoment/kurvaturforandring. Typiske målbetingelser er vist nedenfor.

(Målbetingelser)

Distanse mellom ”Chucks”: 1 cm

Dreiemomentdetektor: Deteksjon av dreiemoment av torosjonsmetalltråd (ståltråd)

Dreiemomentsensitivitet: 1,0 gf ·cm (ved fullskala 10V)

Kurvatur: ± 2,5 cm<-1>

Grad av bøyeavvik: 0,5 cm<-1>/sek

Målestyrke: 1 rund reise

Her er en ”chuck” en mekanisme for å klippe hver av nevnte hår 1 cm.

Det kunstige håret fremsilt ved betingelsene at kappen fremstilles av nylon 6 eller nylon 66, kjernen av nylon 6T eller nylon MXD6, utslippsvolumforholdet av kappe/kjernekomponenter etter smeltespinning er nær 1/2 (kappe/kjernemasseforhold 32/68) har bøyestivhet nær minimumsverdien til den til naturlig hår (ca 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå).

Det kunstige håret fremstilt ved utslippsvolumforhold av kappe/kjernekomponentene etter smeltespinning 1/7 (kappe/kjernemasseforhold 12/88) har bøyestivhet nær maksimumsverdien for den til naturlig hår (ca 7,8 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå).

Her betyr naturlig hår vanlig hår som vokser på menneskets hodebunn, og har stort personlig avvik når deg gjelder bøyestivheter. Derfor ble hodehår samlet opp fra 25 hannkjønnsindivider og 38 hunnkjønnsindivider med årsklasser mellom 20 og 50 år gamle, og deres bøyestivheter ble målt for prøvene av 80 µm diameter under samme betingelser, nemlig under betingelsene med temperatur 22<o>C og fuktighet 40 %.

Bøyestivhetene vist nedenfor er verdiene under betingelsene med temperatur 22<o>C og fuktighet 40 %.

Forklaring vil i det følgende bli gjort av mønster for å feste kunstig hår som har en slik forhåndsbestemt bøyestivhet til en parykkbase.

Ved begynnelsen blir det forklart tilfelle ved en frontgjemmende type parykk. Figur 13 er en tabell som viser egenskapene til håret bundet til parykkbasen 11 i en første til en fjerde utførelsesform med festemønsteret.

Forklaring vil bli gjort av en første utførelsesform av mønsteret for å feste hår til en parykkbase 11. Nevnte første utførelsesform er egnet for en vanlig bruker. Håret for en parykk fremstilles av en polyamidfiber med en kappe/kjernestruktur. Det kunstige håret som har bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå som er ca 40 % lavere enn minimumsverdien for den til naturlig hår (ca 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå) festet til en perifer del 11a til en parykkbase 11. I en andre beltedel 11e inne i den er det festet kunstig hår som har bøyestivhet på 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og kunstig hår som har bøyestivhet på 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig fordelt slik at masseforholdet blir halvparten av hver. Kunstig hår som har 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå festes til den første beltedelen 11d, toppdelen 11c og pannedelen 11b inne i den. Her har bøyestivhetene til naturlig hår et stort personlig avvik og hår som vokser på brukerens hodebunn har lav bøyestivhet generelt. Parykken til den første utførelsesformen antas som tilfelle hvori bøyestivheten til brukerens eget hår er ca 3,4 til 4,4 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå. I denne forbindelse, hvis bøyestivheten til håret festet til minst en periferdel til en parykk er ca ± 0,5 til 0,810<-3>gf ·cm<2>/strå i forhold til bøyestivheten til brukerens eget hår, da er det innenfor tillatte grenser. Således, hvis kunstig hår som har bøyestivhet lavere enn den til naturlig hår er bundet til periferdelen 11a til parykkbasen 11, da tenderer det festede kunstige håret og bøye seg godt med brukerens eget hår.

Således, mens håret bundet til periferdelen 11a til parykkbasen 11 har bøyestivhet lavere enn den til naturlig hår, dvs. bøyestivhet på samme nivå som det til brukerens eget hår, har hår bundet til toppdelen 11c og pannedelen 11b hvor håret ikke trolig blandes med brukerens eget hår høy bøyestivhet sammenlignet med håret bundet til periferdelen 11a. Derfor, siden håret bundet til periferdelen 11a til parykkbasen 11 er enklere å bøye godt med resten av håret voksende på brukerens hodebunn, og viser tilsvarende oppførsel som brukerens eget hår ved innflytelse av slike betingelser som fuktighet, er det ikke trolig at parykkbruken å bli lagt merke til. I tillegg, siden håret bundet til pannedelen 11b, toppdelen 11c og den første beltedelen 11d har høyere bøyestivhet enn brukerens gjenværende hår, kan forskjellige hårstylinger gjøres i henhold til brukerens ønske.

Forklaring vil bli gjort på en andre utførelsesform av mønsteret for å feste hår til parykkbasen 11. Dens forskjell fra den første utførelsesformen er at håret festet til pannedelen 11b, toppdelen 11c og den første beltedelen 11d til parykkbasen 11 og håret bundet til den andre beltedelen 11e blandet deri enhetlig har lave bindestivheter. Det er det samme tilfellet som den første utførelsesformen ved at håret bundet til parykkbasen fremstiles av en polyamidfiber med en kappe/kjernestruktur.

Kunstig hår som har bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå blir bundet til periferdelen 11a til parykkbasen 11. I en andre beltedel 11e på innsiden er det festet kunstig hår som har bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og kunstig hår som har bøyestivhet på 5,2 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig fordelt slik at masseforholdet blir halvparten av hver. Kunstig hår som har bøyestivhet på 5,2 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå festet til den første beltedelen 11d inne i, toppdelen 11c og pannedelen 11b.

Den andre utførelsesformen er forskjellig fra den første ved at bøyestivheten til håret bundet til pannedelen 11b, toppdelen 11c og den første beltedelen 11d er lav sammenlignet med den første utførelsesformen, og hele håret bundet til parykken er designet for å ha lavere bøyestivhet enn naturlig hår, slik at den er egnet for brukeren som har sammenligningsvis mykt hår, dvs. egnet for brukeren som har hår med bøyestivhet ca 3,1 til 4,7 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå.

Forklaring vil i det følgende bli gjort av en tredje utførelsesform av mønsteret for festing av hår til en parykkbase. Dens forskjell fra den første utførelsesformen er at, til forskjell fra den andre utførelsesformen, har hår bundet til pannedelen 11b, toppdelen 11c og den første beltedelen 11d til parykkbasen 11 og hår festet til den andre beltedelen 11e blandet deri styrkede stivheter. Det er det samme tilfellet som i den første utførelsesformen hvor håret festet til parykkbasen 11 er fremstilt av en polyamidfiber av en kappe/kjernestruktur.

Kunstig hår som har bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå er bundet til periferdelen 11a til parykkbasen 11. I en andre beltedel 11e på innsiden er det festet kunstig hår som har bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og kunstig hår som har bøyestivhet 7,8 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig fordelt slik at masseforholdet blir halvparten av hver. Kunstig hår som har bøyestivhet 7,8 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå bindes til den første beltedelen 11d på innsiden, toppdelen 11c og pannedelen 11b.

Til forskjell fra den første utførelsesformen er bøyestivheten til håret bundet til pannedelen 11b, toppdelen 11c og den første beltedelen 11d høy sammenlignet med den første utførelsesformen for å øke forskjellen fra naturlig hår, voluminøs og røff følelse kan oppnås, hvorved hårstylinger til nå ikke realisert for eksempel med stående hår, kan dannes. Derfor er det passende for brukerne som krever hårstylinger med voluminøs følelse. Det antas for tilfellet hvori brukerens eget hår har bøyestivhet på ca 3,4 til 4,4 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå.

Forklaring vil bli gjort av en fjerde utførelsesform av mønsteret for festing av hår til en parykkbase 11. Den fjerde utførelsesformen er forskjellig fra den tredje ved at bøyestivhetene til håret bundet til periferdelen 11a til parykkbasen 11 og av håret bundet til den andre beltedelen 11e blandet deri er med styrket. Det er egnet for tilfelle hvor brukerens gjenværende hår har bøyestivhet på samme nivå som naturlig hår til en person som ikke trenger en parykk. Det er samme tilfelle som i den første utførelsesformen hvor håret bundet til parykkbasen 11 er fremstilt av en polyamidfiber med en kappe/kjernestruktur.

Kunstig hår som har en bøyestivhet på 5,2 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå er bundet til periferdelen 11a til parykkbasen 11. I en andre beltedel 11e inne i den er det festet kunstig hår som har bøyestivhet 5,2 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og kunstig hår som har bøyestivhet 7,8 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig fordelt slik at masseforholdet blir halvparten av hver. Kunstig hår som har bøyestivhet 7,8 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå er bundet til den første beltedel 11d på innsiden, toppdelen 11c og pannedelen 11b.

Til forskjell fra den tredje utførelsesformen, når brukerens gjenværende hår har stivhet på samme nivå som den til vanlig naturlig hår, dvs. hvis bøyestivheten til brukerens gjenværende hår er ca 5,0 til 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå, kan omfanget av brukerens gjenværende hår respondere ved å feste kunstig hår som har bøyestivhet på samme nivå som den til det gjenværende håret. Siden stivt kunstig hår bindes til pannedelen 11b til parykkbasen 11 og toppdelen 11c, kan hårstyler med voluminøs følelse dannes, og hårforstyrrelse kan hindres.

Slik det er forklart ovenfor blir kunstig hår bundet til parykkbasen fremstilt av en polyamidfiber som har en kappe/kjernestruktur i en hvilken som helst av den første til den fjerde utførelsesformen, men, slik det er forklart i den femte til åttende utførelsesformen nedenfor, kan et første kunstig hår av en polyamidfiber som har en kappe/kjernestruktur og et andre kunstig hår av en polyesterfiber enhetlig blandes på en passende måte i forhåndsbestemt forhold, og bindes til de oppdelte regionene til parykkbasen.

Et andre kunstige håret av en polyesterfiber har følgende struktur. Det andre kunstige håret av en polyesterfiber kan forandre bindingsstivhet ved å justere fiberdiameteren til for eksempel polyetylenterftalat eller ved å justere blandeforholdet av polybutylenterftalat til polyetylenterftalat som innmatningsmateriale som skal smeltes ved spenning. Det kunstige håret med polyetylenterftalat som hovedkomponent øker dets bindingsstivhet lineært med at diameteren øker. For eksempel når gjennomsnittlig diameter øker fra 50 µm til 70 µm øker bøyestivheten fra 6,70 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå til 6,76 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå. På den annen side, ved å blande polybutylenterftalat i polyetylenterftalat, og å øke dets blandeforhold, kan bøyestivheten reduseres. Ved dispergering og blanding av nevnte andre polyesterkunstige hår i det første polyamidkunstige håret kan buntetendens av polyamidfiber kunstige hår undertrykkes som resulterer i følelse nærmere naturlig hår.

Forklaring vil bli gjort av en femte utførelsesform av mønster for binding av hår til en parykkbase 11. Fig.14 er en tabell som viser egenskapene til håret bundet til en parykkbase 11 i en femte utførelsesform av festemønsteret. Nevnte femte utførelsesform er et modifisert eksempel på den ovenfor nevnte første utførelsesformen. De er forskjellige ved at de anvender det første kunstige håret fremstilt av en polyamidfiber med en kappe/kjernestruktur og det andre kunstige håret fremstilt av en polyesterfiber som håret som skal festes til parykkbasen 11.

I den andre beltedelen 11e til parykkbasen 11 er det første kunstige håret som har en bøyestivhet på 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og det første kunstige håret som har bøyestivhet på 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig fordelt og blandet slik at masseforholdet blir halvparten av hver, og videre det andre kunstige håret som har bøyestivhet på 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå er enhetlig blandet og festet. Her en blandeforholdet mellom det første og andre kunstige håret 80:20 i masseforhold. I den første beltedelen 11d, toppdelen 11c og pannedelen 11b er det første kunstige håret som har bøyestivhet 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og det andre kunstige håret som har bøyestivhet 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig blandet og festet. Her er blandeforholdet mellom det første og det andre kunstige håret 80:20 i masseforholdet. Slik det er beskrevet ovenfor, siden det andre kunstige håret fremstilt av en polyesterfiber er blandet i det første kunstige håret fremstilt av et polyamidfiber og bundet til pannedelen 11b, toppdelen 11c og den første beltedelen 11d, kan buntetendensen til en polyamidfiber undertrykkes og hårstylinger med bølgende følelse kan dannes.

Forklaring vil bli gjort på en sjette til en åttende utførelsesform av mønsteret for festing av hår til en parykkbase 11. Nevnte sjette til åttende utførelsesform er modifiserte eksempler av den ovenfor nevnte andre til fjerde utførelsesformen. De er forskjellige ved at de anvender det første kunstige håret fremstilt av en polyamidfiber med en kappe/kjernestruktur og et andre kunstig hår fremstilt av en polyesterfiber som hår som skal festes til parykkbasen 11.

Fig. 15 er en tabell som viser egenskapene til håret bundet til en parykkbase 11 i den sjette utførelsesformen av tilfestingsmønsteret. I den sjette utførelsesformen blir i den andre beltedelen 11e til parykkbasen 11 det første kunstige håret som har bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og det første kunstige håret som har bøyestivhet på 5,2 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig fordelt og blandet slik at masseforholdet blir halvparten av hver, og videre er det andre kunstige håret som har bøyestivhet på 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig blandet og festet. Her er blandeforholdet mellom det første og andre kunstige håret 80:20 i masseforhold. I den første beltedelen 11d, toppdelen 11c og pannedelen 11b er det første kunstige håret som har bøyestivhet på 5,2 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og det andre kunstige håret som har bøyestivhet 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig blandet og festet. Her er blandeforholdet mellom det første og det andre kunstige håret 80:20 i masseforhold.

Fig. 16 er en tabell som viser egenskapene til håret bundet til en parykkbase 11 i en syvende utførelsesform av tilfestingsmønsteret. I den syvende utførelsesformen, i den andre beltedel 11e til parykkbasen 11, er det første kunstige håret som har bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og det første kunstige håret som har bøyestivhet 7,8 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig fordelt og blandet slik at masseforholdet blir halvparten av hver, og videre er det andre kunstige håret som har bøyestivhet 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig blandet og festet. Her er blandeforholdet mellom det første og det andre kunstige håret 80:20 i masseforhold. I den første beltedelen 11d, toppdelen 11c og pannedelen 11b er det første kunstige håret som har bøyestivhet 7,8 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og det andre kunstige håret som har bøyestivhet 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig blandet og festet. Her er blandeforholdet mellom det første og det andre kunstige håret 80:20 i masseforhold.

Fig. 17 er en tabell som viser egenskapene til håret bundet til en parykkbase 11 i en åttende utførelsesform med tilfestingsmønstre. I den åttende utførelsesformen, i den andre beltedelen 11e til parykkbasen 11 er det første kunstige håret som har bøyestivhet 5,2 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og det første kunstige håret som har bøyestivhet 7,8 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig fordelt og blandet slik at masseforholdet blir halvparten av hver, og videre blir det andre kunstige håret som har bøyestivhet 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig blandet og festet. Her er blandeforholdet mellom det første og det andre kunstige håret 80:20 i masseforhold. I den første beltedelen 11d, toppdelen 11c og pannedelen 11b blir det første kunstige håret som har bøyestivhet 7,8 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og det andre kunstige håret som har bøyestivhet 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig blandet og festet. Her er blandeforholdet mellom det første og det andre kunstige håret 80:20 i masseforholdet.

I den sjette til åttende utførelsesformen, som den femte utførelsesformen i det foretrukne tilfellet av en parykk vist som den andre til fjerde utførelsesformen kan det andre polyesterfiberkunstige håret ytterligere undertrykke buntdannelse av en polyamidfiber som det første kunstige håret, og hårstyling med bølget følelse kan dannes.

I den første til åttende utførelsesformen er et tilfelle vist hvori hår med forskjellige bøyestivheter er festet til respektive regioner av en frontgjemmetypeparykk, men hår av forskjellige krølldiametre og/eller lengder kan festes ytterligere til respektive fem regioner i tilfelle den første til den åttende utførelsesformen. Forklaring vil bil gjort på eksempler som den niende og den tiende utførelsesformen hvori håret, krølldiameteren og lengden til denne er ytterligere bestemt for de respektive delene i den første utførelsesformen blir festet, men det kan være tilfeller hvori bøyestivhetene er i det vesentlige lik uansett parykkbaseregioner, og krølldiametre og/eller lengdene er forskjellige.

Forklaring vil bli gjort av en niende utførelsesform av mønstre for tilfesting av hår til en parykkbase 11. Fig.18 er et tabell som viser egenskapene til håret bundet til en parykkbase 11 i en niende utførelsesform med tilfestingsmønstre. Forskjellen mellom den niende utførelsesformen og den første utførelsesformen er at håret tilfestet til periferdelen 11a, pannedelen 11b, toppdelen 11c, den første beltedelen 11d og den andre beltedelen 11e ikke bare har den forhåndsbestemte bindingsstivheten for de respektive delene som skal tilfestes, men har også den forhåndsbestemte krølldiameteren og/eller lengden for de respektive delene.

I periferdelen 11a er det tilfestet hår som har en krølldiameter på 35 mm, en lengde på 6 cm og bøyestivhet 3,6 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå. I pannedelen 11b er det tilfestet hår som har en krølldiameter på 23 mm, en lengde på 7 cm og en bøyestivhet på 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå. I toppdelen 11c er det tilfestet hår som har en krølldiameter på 26 mm, en lengde på 6 cm og en bøyestivhet på 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå. I den første beltedelen 11d er det tilfestet hår som har en krølldiameter på 28 mm, en lengde på 7 cm og en bøyestivhet på 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå. I den andre beltedelen 11e er det tilfestet hår som har en krølldiameter på 32 mm, en lengde på 8 cm og en bøyestivhet på 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og håret som har en krølldiameter på 32 mm, en lengde på 8 cm og bøyestivhet på 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå blandet halvparten av hver.

Forklaring vil bli gjort av en tiende utførelsesform av mønsteret for tilfesting av hår til en parykkbase 11. Fig.19 er en tabell som viser egenskapene til håret tilfestet til en parykkbase 11 i en utførelsesform med tilfestingsmønsteret. Forskjellen mellom den tiende utførelsesformen og den første utførelsesformen er at håret bundet til periferdelen 11a, pannedelen 11b, toppdelen 11c, den første beltedelen 11d og den andre beltedelen 11e ikke bare har den forhåndsbestemte bøyestivheten for de respektive delene som skal tilfestes, men har også den forhåndsbestemte krølldiameteren og/eller lengden for de respektive delene.

I periferdelen 11a er det tilfestet håret som har en krølldiameter på 40 mm, en lengde på 10 cm og bøyestivhet på 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå. I pannedelen 11b er det tilfestet hår som har en krølldiameter på 30 mm, en lengde på 8 cm og bøyestivhet på 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå. I toppdelen 11c er det tilfestet hår som har en krølldiameter på 35 mm, en lengde på 7 cm og bøyestivhet på 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå. I den første beltedelen 11d er det tilfestet hår som har en krølldiameter på 35 mm, en lengde på 8 cm og bøyestivhet på 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå. I den andre beltedelen 11e er det tilfestet hår som har en krølldiameter på 40 mm, en lengde på 9 cm og bøyestivhet på 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og håret som har en krølldiameter på 40 mm, en lengde på 9 cm og bøyestivhet på 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå blandet halvparten av hver.

Som den niende og den tiende utførelsesformen ble et eksempel forklart hvori håret har den forhåndsbestemte krølldiameteren og lengden videre for respektive deler i den første utførelsesformen, men, på samme måte som i den andre til den åttende utførelsesformen, kan en parykk oppnås ved tilfesting av håret med krølldiameter og lengde som er forhåndsbestemt for respektive deler.

Forklaring vil i det følgende bli gjort av en toppbrukstypeparykk.

Fig. 20 er en tabell som viser egenskapene til håret tilfestet til en parykkbase 31 i ellevte til trettende utførelsesformer med tilfestingsmønstre. Forklaring gjøres av en ellevte utførelsesform av mønsteret for tilfesting av hår til en parykkbase 31. Nevnte ellevte utførelsesform er egnet for en vanlig bruker. Håret tilfestet til parykkbasen 31 er fremstilt av en polyamidfiber med en kappe/kjernestruktur. I den totale periferiregionen 31A til parykkbasen 31 er det kunstige håret festet som har bøyestivhet på 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå som er ca 40 % lavere enn minimumsverdien til det naturlige håret (ca 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå). I justeringsregionen 31C til dets innside er det kunstige håret festet som har bøyestivhet på 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og det kunstige håret som har bøyestivhet på 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig fordelt slik at masseforholdet blir halvparten av hver. I regionen 31B til toppdelen 31e til dens innside er det festet det kunstige håret som har bøyestivhet 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå. Her har bøyestivhetene til naturlig hår personlig avvik og håret som vokser på hodebunnen til en person som trenger en parykk har lav bøyestivhet generelt. Parykken til den ellevte utførelsesformen antas som tilfelle hvori bøyestivheten til brukerens eget hår er ca 3,4 til 4,4 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå.

Således, mens håret bundet til den totale periferiregionen 31A til parykkbasen 31 har bøyestivhet lavere enn den til gjennomsnittlig naturlig hår, dvs. bøyestivhet på samme nivå som den til brukerens eget hår, har håret bundet til regionen 31B til toppdelen 31e hvor håret ikke trolig blandes med brukerens eget hår høy bøyestivhet sammenlignet med håret bundet til den totale periferiregionen 31A. Derfor, siden håret bundet til den totale periferiregionen 31A til parykkbasen 31 bøyes godt med resten av håret som vokser på brukerens hodebunn, og viser tilsvarende oppførsel som brukerens eget hår ved innflytelse av slike betingelser som fuktighet, er det ikke trolig at parykkbruken blir gjenkjent. I tillegg, siden håret festet til regionen 31B til toppdelen 31e og til justeringsregionen 31C har høyere bindingsstivhet enn brukerens gjenværende hår kan voluminøs følelse enkelt oppnås og forskjellige hårstylinger kan gjøres i henhold til brukerens behov.

Forklaring vil bli gjort av en tolvte utførelsesform av mønsteret for tilfesting av hår til en parykkbase 31. Dens forskjell fra en ellevte utførelsesformen er at håret bundet til regionen 31B til toppdelen 31e til parykkbasen 31 og håret enhetlig blandet og tilfestet til justeringsregionen 31C har lave stivheter. Dette er det samme tilfelle som i ellevte utførelsesform at håret fremstilles av en polyamidfiber med en kappe/kjernestruktur. Kunstig hår som har bøyestivhet på 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå er bundet til totalperiferregionen 31A til parykkbasen 31. I justeringsregionen 31C inne i er det tilfestet kunstig hår som har bøyestivhet på 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og kunstig hår som har bøyestivhet på 5,2 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig fordelt slik at masseforholdet blir halvparten av hver. Kunstig hår som har bøyestivhet 5,2 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå festes til regionen 31B til toppdelen 31e ytterligere på innsiden.

Den tolvte utførelsesformen er forskjellig fra den ellevte utførelsesformen ved at bøyestivheten til håret festet til regionen 31B til toppdelen 31e er lav sammenlignet med den ellevte utførelsesformen og hele håret bundet til parykken er designet til å ha lavere bøyestivhet enn naturlig hår, slik at det passende anvendes av brukeren som har sammenligningsmessig mykt hår, dvs. egnet for brukeren som har hår med bøyestivhet rundt 3,1 til 4,7 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå.

Forklaring vil bli gjort av en trettende utførelsesform for mønstre for tilfesting av hår til en parykkbase 31. Dens forskjell fra den ellevte utførelsesformen er at, til forskjell fra den tolvte utførelsesformen, har håret festet til regionen 31B til toppdelen 31e til parykkbasen 31 og håret festet til justeringsregionen 31C blandet deri styrkede stivheter. Det er samme tilfelle som i den ellevte utførelsesformen hvor håret er fremstilt av en polyamidfiber med en kappe/kjernestruktur. Kunstig hår som har bøyestivhet på 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå er festet til den totale periferiregionen 31A til parykkbasen 31. I justeringsregionen 31C på innsiden er det festet kunstig hår som har bøyestivhet på 5,2 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og kunstig hår som har bøyestivhet på 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå enhetlig fordelt slik at masseforholdet blir halvparten av hver. Kunstig hår som har bøyestivhet på 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå er bundet til regionen 31B til toppdelen 31e inne i.

Forskjellig fra den ellevte utførelsesformen er bøyestivheten til håret bundet til toppdelen 31 høy sammenlignet med den ellevte utførelsesformen for å øke forskjellen fra naturlig hår, volum og røff følelse kan oppnås, og dermed kan hårstylinger så langt ikke realisert for eksempel med stående hår, dannes. Derfor er det passende for brukere som krever hårstylinger med voluminøs følelse. Parykken ifølge den trettende utførelsesformen antas for tilfelle hvori brukerens eget hår har bøyestivhet på ca 3,4 til 4,4 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå.

I den ellevte til trettende utførelsesformen ovenfor, er et tilfelle vist hvori hår med forskjellig bøyestivheter er bundet til respektive regioner til en toppbrukstypeparykk, men slik det er beskrevet tidligere, som den femte til åttende utførelsesformen for frontgjemmetypeparykk, kan det første kunstige håret fremstilt av en polyamidfiber med en kappe/kjernestruktur og det andre kunstige håret fremstilt av en polyesterfiber anvendes som håret bundet til parykkbasen 31. I tillegg kan hår med forskjellige krølldiametre og/eller lengder festes ytterligere til respektive fem regioner i tilfelle den ellevte til trettende utførelsesformen. Forkaring gjøres av eksempler som den fjortende og den femtende utførelsesformen hvori håret, krølldiametren og lengden til denne blir ytterligere bestemt for de respektive delene i den ellevte utførelsesformen er festet, men det kan være tilfeller hvori bøyestivhetene er i det vesentlige like uansett parykkbaseregionene, og krølldiameterne og/eller lengdene er forskjellige.

Forklaring vil bli gjort av den fjortende utførelsesformen av mønstre for tilfesting av hår til parykkbasen 31. Fig. 31 er en tabell som viser egenskapene til håret bundet til en parykkbase 31 ifølge en fjortende utførelsesform av tilfestingsmønsteret. I den fjortende utførelsesformen blir den regionale fordelingen hvori håret med forhåndsbestemt bøyestivhet er festet i parykkbasen 31 og den regionale delen hvori håret med den forhåndsbestemte krølldiameteren og/eller lengden er festet separat bestemt. Nemlig, i hovedregionen 31B som en toppdel 31e blir håret med krølldiameter 30 mm, lengden 18 cm og bøyestivhet 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå festet. I pannedelen 31A til den totale periferregionen 31A blir hår med krølldiameter 30 mm, lengde 15 cm og bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå festet. I venstre og høyre sidehodedelene 31b og 31c til totalperiferregionene 31A blir håret med krølldiameter 35 mm, lengde 20 cm og bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå festet. I bakhodedelen 31d til den totale periferiregionen 31A blir hår med krølldiameter 45 mm, lengde 30 cm og bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå festet. I pannedelen 31a til justeringsregionen 31C blir hår med krølldiameter 30 mm, lengde 14 cm og bøyestivhet 1,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og hår med krølldiameter 30 mm, total lengde 15 cm og bøyestivhet 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå blandet med halvparten av hver i masseforhold og festet. I venstre og høyre sidehodeporsjonene 31b og 31c til justeringsregionen 31C blir hår med krølldiameter 35 mm, lengde 20 cm og bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og hår med krølldiameter 35 mm, lengde 20 cm og bøyestivhet 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå blandet halvparten av hvert i masseforhold og festet. I bakhodedelen 31d til justeringsregionen 31C blir hår med krølldiameter 45 mm, lengde 30 cm og bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og hår som har krølldiameter 45 mm, lengde 30 cm og bøyestivhet 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå blandet halvparten av hvert i masseforhold og festet.

Forklaring gjøres av den femtende utførelsesformen av mønsteret for tilfesting av hår til en parykkbase 31. Fig.22 er en tabell som viser egenskapene til håret bundet til en parykkbase 31 i en femtende utførelsesformen med tilfestingsmønstre. I den femtende utførelsesformen, som i den fjortende utførelsesformen, blir den regionale fordelingen hvor i håret med den forhåndsbestemte bindingsstivheten festes i parykkbasen 31 og den regionale fordelingen hvori håret med den forhåndsbestemte krølldiameteren og/eller lengden festet separat bestemt. Nemlig, i hovedregionen 31B som en toppdel 31e, blir håret med krølldiameter 40 mm, lengde 25 cm og bøyestivhet 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå festet. I pannedelen 31a til totalperiferiregionen 31A blir hår med krølldiameter 35 mm, lengde 20 cm og bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå festet. I venstre og høyre sidehodedeler 31b og 31c til totalperiferiregionen 31A blir hår med krølldiameter 45 mm, lengde 30 cm og bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå festet. I bakhodedel 31d til den totale periferiregionen 31A blir hår med krølldiameter 60 mm, lengde 35 cm og bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå festet. I pannedel 31a til justeringsregionen 31C blir hår med krølldiameter 35 mm, lengde 20 cm og bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og hår med krølldiameter 35 mm, lengde 20 cm og bøyestivhet 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå blandet halvparten av hver i masseforhold og festet. I venstre og høyre sidehodedelene 31b og 31c til justeringsregionen 31C blir hår med krølldiameter 45 mm, lengde 30 cm og bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og hår med krølldiameter 45 mm, lengde 30 cm og bøyestivhet 6,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå blandet halvparten av hver i masseforhold og festet. I bakhodedelen 31d til justeringsregionen 31C blir hår med krølldiameter 60 mm, lengde 35 cm og bøyestivhet 3,9 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og hår med krølldiameter 60 mm, lengde 35 cm, bøyestivhet 3,5 X 10<-3>gf ·cm<2>/strå og blandet halvparten av hver i masseforhold og festet.

Forklaring vil bli gjort av et eksempel hvori hårene med forhåndsbestemt krølldiameter og lengde for respektive deler blir ytterligere tilfestet i den ellevte utførelsesformen som den fjortende og den femtende utførelsesformen, men en parykk kan etableres på samme måte ved tilfesting av håret med forhåndsbestemt krølldiameter og lengde for de respektive delene i den tolvte og den trettende utførelsesformen.

Således, siden det er mulig å feste håret med høy bøyestivhet i regionene i toppdelene 11c og 31e til parykkbasen 11 og 31, er det ikke nødvendig å danne bølgeformer ved finintervaller nær hårroten etter hårtilfestingsprosessen, dvs. å gjøre at håret står opp etter tilfesting ved såkalt kruseprosess, som derved ikke forårsaker kruset hår ved kruseprosessen, heller ikke ødeleggelse av utseende. I tillegg, siden det ikke er nødvendig å frembringe høy hårtetthet tilfestet til parykkbasen 11 og 31, forandres ikke utseende av håroppsettingene i seg selv.

Ikke begrenset til de ovenfor beskrevne tilfestingsmønstre kan foreliggende oppfinnelse passende modifiseres innenfor området av foreliggende oppfinnelse. For eksempel trenger ikke bare bøyestivhet til hår, men også lengde, diameter, farge og slike andre egenskaper som krøllstørrelse gitt til håret justeres avhengig av regionene av håret tilfestet til en parykkbase, for å danne brukerens foretrukne håroppsetting uten å eksponere parykkbrukeren.