NO337707B1 - Fremgangsmåte og anordning for automatisk kontroll av tilgjengeligheten av en heisinstallasjon - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for automatisk kontroll av tilgjengeligheten av en heisinstallasjon med minst én heis ifølge ingressen i krav 1, og en anordning for automatisk kontroll av tilgjengeligheten av en heisinstallasjon med minst én heis ifølge ingressen i krav 8.

Det er av interesse for en som driver av et heisanlegg, å holde heisanlegget i en tilstand som sikrer for brukeren av anlegget en best mulig tilgjengelighet. Da driftsforstyrrelser kan påvirke tilgjengeligheten av heisanlegget og dessuten utgjøre en sikkerhetsrisiko for brukeren, er det for anleggsansvarlig av interesse at driftsforstyrrelser erkjennes så tidlig som mulig og det eventuelt kan fastslås årsakene til disse.

I US 3973648 beskrives et heisanlegg med et kommunikasjonsgrensesnitt for en kommunikasjon med en fjernvedlikeholdssentral. Fra fjernvedlikeholdssentralen kan det via heisanleggets kommunikasjonsgrensesnitt dannes en kommunikasjonsforbindelse mellom et testsystem og en heisstyring av heisanlegget. Testsystemet er programmerbart slik at det på et på forhånd bestemt tidspunkt frembringer en kommunikasjonsforbindelse med heisstyringen og automatisk sender heistol-og/eller etasjeoppkallinger efter et på forhånd bestemt program til heisstyringen og analyserer heisanleggets respektive reaksjon. Analysen av reaksjonene leverer således en informasjon over om heisanlegget i øyeblikket er tilgjengelig. Fremgangsmåten som er angitt i US3083749 har forskjellige ulemper. F.eks. er tilgjengeligheten av heisanlegget verifiserbar kun til de tidspunkter som inkluderer personalet i fjernvedlikeholdssentralen, eller til tidspunkter som er programmert på forhånd. Testsystemet skal anvendes når heisanlegget ikke benyttes, f.eks. om natten. Informasjoner over tilgjengeligheten av heisanlegget i den tiden hvor personer vanligvis bruker heisanlegget, oppnås ikke på denne måte. Driftsforstyrrelser i heisanleggets hovedbrukstid registreres således ikke uten videre automatisk. En ytterligere ulempe består i at de beskrevne tester muliggjør et pålitelig utsagn over tilgjengeligheten av heisanlegget kun når testene omfatter alle mulige kjøringer av et heisanlegg mellom hvilke som helst etasjer. Således fører testene til et stort antall testkjøringer av heisen på tidspunkter hvor heisen normalt ikke brukes av personer. Dessuten er det i en fjernvedlikeholdssentral vanligvis koblet til flere heisanlegg. Dette konsept utelukker som regel at kommunikasjonsforbindelser med de enkelte heisanlegg kan opprettholdes over et hvilket som helst tidsrom. Et enkelt heisanlegg kan således som regel ikke kontrolleres av en fjernvedlikeholdssentral uten avbrekk.

US 4568909 A og EP 0364151 A beskriver begge liknende løsninger for en fremgangsmåte for automatisk kontroll av tilgjengeligheten til en heisinstallasjon med minst en heis. Imidlertid viser ingen av disse dokumentene en fremgangsmåte for automatisk kontroll av tilgjengelighet av et heisanlegg, som er egnet til raskt å fastslå en påvirkning av heisanleggets tilgjengelighet i et hvilket som helst tidsrom med et lavest mulig antall tester, spesielt når heisanlegget brukes av passasjerer.

Foreliggende oppfinnelse begynner ved de nevnte ulemper. Oppfinnelsens oppgave består i å tilveiebringe en fremgangsmåte for automatisk kontroll av tilgjengelighet av et heisanlegg, som er egnet til raskt å fastslå en påvirkning av heisanleggets tilgjengelighet i et hvilket som helst tidsrom med et lavest mulig antall tester, spesielt når heisanlegget brukes av passasjerer. Dessuten skal oppfinnelsen tilveiebringe en anordning som er egnet for gjennomføringen av en slik fremgangsmåte.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved hjelp av en fremgangsmåte med de i krav 1 angitte trekk, og en anordning med de i krav 7 angitte trekk.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen realiseres en automatisk kontroll av tilgjengeligheten av et heisanlegg med minst én heis ved at heisanlegget gis minst én på forhånd bestemt kommando til utføringen av minst én test av heisanlegget, og deretter registreres minst én reaksjon av heisanlegget og sammenlignes med en nominell reaksjon av heisanlegget. Ved tilgjengelighet av heisanlegget skal testen fremkalle den nominelle reaksjon, dvs. den registrerte reaksjon skal stemme overens med den nominelle reaksjon.

Om hhv. eventuelt når kommandoen til utførelsen av testen blir gitt, bestemmes ifølge oppfinnelsen som følger: Det bestemmes en første antatt verdi for en bruksfrekvens av heisen for et første tidsrom og/eller en andre antatt verdi for bruksfrekvensen for et andre tidsrom, hvorved det andre tidsrom begynner til et senere tidspunkt enn det første tidsrom. Dessuten bestemmes en måleverdi for bruksfrekvensen for det første tidsrom og måleverdien sammenlignes med mist én av de anslåtte verdiene. Deretter avgis kommandoen, hvis måleverdien er mindre med en på forhånd bestemt størrelse enn den respektive anslåtte verdi.

Hvis den registrerte reaksjon stemmer overens med den nominelle reaksjon, kan det antas at heisen er tilgjengelig. Hvis den registrerte reaksjon ikke stemmer overens med den nominelle reaksjon, kan det antas at heisen ikke er tilgjengelig.

Under betegnelsen bruk skal det i denne sammenheng forstås enhver tjeneste av heisen som skal være fordelaktig for brukeren. Som regel står en bruk i sammen heng med en kabinoppkalling, en etasjeoppkalling, en kjørekommando og/eller en kommando til åpning hhv. lukning av en dør eller flere dører.

Begrepet bruksfrekvens skal i denne sammenheng betegne hver kvantitativ størrel-se for brukshyppigheten, hvorved det forutsettes at bruksfrekvensen er desto stør-re jo oftere bruken finner sted. F.eks. er det mulig å bestemme en bruksfrekvens ut fra antallet av brukene som finner sted i et på forhånd bestemt tidsintervall. Alter-nativt er det også mulig å utlede en bruksfrekvens fra en lengde av et tidsintervall som strekker seg fra et på forhånd bestemt tidspunkt til tidspunktet av den neste bruk, hvorved bruksfrekvensen kunne bestemmes som resiprok verdi av tidsintervallet. F.eks. kunne en bruksfrekvens bestemmes som den resiproke verdi av den kronologiske avstand mellom to efter hverandre følgende bruk.

Oppfinnelsen går ut fra tanken at, når en heis nettopp er i bruk, det som regel er et bevis på at heisen er tilgjengelig. En anledning for å kontrollere tilgjengeligheten ved hjelp av en test er således under heisens drift kun mulig: - når bruksfrekvensen som er målt under driften er lavere enn ventet (i dette tilfelle kunne det foreligge en driftsforstyrrelse) eller - når det ventes en økning i bruksfrekvensen med et på forhånd bestemt omfang (i dette tilfelle kontrolleres ut fra den forventede økning i bruksfrekvensen, om heisen er tilgjengelig for eventuelt - hvis heisen ikke skulle være tilgjengelig - igjen å kunne opprette heisens tilgjengelighet ved hjelp av egnede forholdsregler i rett tid før oppstigning).

En vurdering av heisens bruksfrekvens for et på forhånd bestemt tidsrom kan fore-tas f.eks. ved først å registrere heisens bruk og tidspunktene for de respektive bruk før dette tidsrom. I et ytterligere trinn kan det på grunnlag av plausible antagelser over en kronologisk utvikling av bruksfrekvensen ut fra de allerede registrerte brukstidspunkter bestemmes hvilken bruksfrekvens som kan ventes for det på forhånd bestemte tidsrom. Denne forventede bruksfrekvens må i denne sammenheng betraktes som den ovenfor nevnte vurdering.

Antagelser over den kronologiske utvikling av bruksfrekvensen kan treffes på grunnlag av en bruksmodell, dvs. på grunnlag av en teoretisk modell for bruken av heisen. Innen rammen av oppfinnelsen kan en bruksmodell velges på egnet måte, alt efter situasjonen.

For en heis i en offentlig tilgjengelig bygning kunne en bruksmodell dannes f.eks. på grunnlag av en statistisk analyse av bruken. En statistisk analyse kan f.eks. på- vise at bruksfrekvensen efter forventning følger bestemte trender, avhengig av en rekke av parametre, f.eks. som funksjon av tiden i løpet av en dag, fra dag til dag eller fra uke til uke, avhengig av brukernes vaner eller andre påvirkningsfaktorer (åpningstider, feriedager, vær, osv.). I tillegg kan planbare hendelser påvirke bruksfrekvensens forløp. Således kan tilstelninger som et bestemt antall personer deltar i, under et definert tidsrom påvirke bruksfrekvensen på en karakteristisk må-te. F.eks. kan det forventes at bruksfrekvensen i begynnelsen eller slutten av slike tilstelninger øker sterkt og deretter faller igjen, hvorved utstrekningen av økningen avhenger av antallet av deltagende personer.

I andre tilfeller kan et heisanlegg drives under betingelser som forandrer seg hele tiden og ikke viser noen langvarig trender. I dette tilfelle kan plausible antagelser over en tidsmessig utvikling av bruksfrekvensen treffes på grunnlag av en bruksmodell som gir forutsigelser kun over kortsiktige trender. F.eks. kan temporære forandringer i bruksfrekvensen måles over et første tidsrom, og deretter kan den temporære opptreden av bruksfrekvensen ved hjelp av en ekstrapolasjon av verdiene for bruksfrekvensen som måles under det første tidsrom vurderes under et andre tidsrom som følger det første tidsrom. Ekstrapolasjonen beror på antagelsen at det foreligger en korrelasjon mellom det tidsmessige forløp av bruksfrekvensen i første tidsrom og det tidsmessige forløp av bruksfrekvensen i det andre tidsrom. Hvis f.eks. bruksfrekvensen øker stadig i et første tidsrom, så kan det antas at denne trenden fortsetter i det minste over en bestemt tid efter avslutningen av første tidsrommet. Skulle bruksfrekvensen på den andre side i et første tidsrom stadig avta, så kan det antas at bruksfrekvensen i det minste over en bestemt tid efter avslutningen av det første tidsrom avtar med et bestemt omfang. På denne måte kan måleverdier for bruksfrekvensen for det første tidsrom anvendes for å bestemme den antatte verdi for bruksfrekvensen for en periode som følger det andre tidsrom.

En ytterligere variant av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen går ut på å bestemme på forhånd varigheten av et tidsintervall for å bestemme en måleverdi for bruksfrekvensen, og å bestemme et antall av brukere av heisen som registreres under tidsintervallet, og måleverdien beregnes ut fra antall og varigheten (f.eks. som kvotient av det respektive antall og den på forhånd bestemte varighet). Denne variant av fremgangsmåten er spesielt fordelaktig når det som antatte verdier for bruksfrekvensen anvendes statistiske data som er bestemt for tidsintervaller med en på forhånd bestemt varighet.

Et alternativ til den ovenfor nevnte variant av fremgangsmåten går ut på å bestemme på forhånd et antall av brukere av heisen for å bestemme måleverdien for bruksfrekvensen, og å bestemme varigheten av et tidsintervall hvor disse bruk registreres, og å beregne måleverdien ut fra antallet og varigheten (f.eks. som kvotient av det på forhånd bestemte antall og den respektive varighet). I det enkleste tilfelle kan det på forhånd bestemte antall være 1.

En ytterligere utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter de i det følgende angitte fremgangsmåtetrinn: en første antatt verdi for bruksfrekvensen og en måleverdi for bruksfrekvensen bestemmes for et første tidsrom, og en andre antatt verdi for et andre tidsrom som følger det første tidsrom settes på en verdi som (i) er lik den første antatte verdi hvis den første antatte verdi og måleverdien ikke skiller seg fra hverandre med mer enn en på forhånd bestemt sum eller (ii) er mindre enn den første antatte verdi hvis måleverdien er lavere enn den førs-te antatte verdi med mer en den på forhånd bestemte sum eller (iii) er større enn den første antatte verdi hvis måleverdien er større enn den første antatte verdi med mer enn den på forhånd bestemte sum.

Disse fremgangsmåtetrinn kan utføres iterativt. I en første gjentagelse av fremgangsmåtetrinnene kan det først bestemmes en måleverdi for bruksfrekvensen for det andre tidsrom. Deretter kan det ifølge ett av de ovenfor nevnte fremgangsmåtetrinn (i), (ii) eller (iii) bestemmes en antatt verdi for et ytterligere tidsrom som følger det andre tidsrom osv.

Denne utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har flere fortrinn.

De ovenfor nevnte trinn (i), (ii), (iii) kan f.eks. realiseres i form av en matematisk funksjon som tilordner til en antatt verdi og en måleverdi av bruksfrekvensen for et på forhånd bestemt tidsrom en antatt verdi for et senere tidsrom. En slik matematisk funksjon kan velges efter forskjellige kriterier for formålene av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. For det første definerer den matematiske funksjon en for-skrift for hvordan en ved gjennomføringen av fremgangsmåten nødvendig antatt verdi for bruksfrekvensen skal beregnes ut fra måleverdiene for bruksfrekvensen. Iterasjonen av de ovenfor nevnte fremgangsmåtetrinn muliggjør derfor en gjen-nomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen slik at hver antatt verdi som må være kjent under gjennomføringen av fremgangsmåten på et bestemt tidspunkt, kan beregnes under anvendelse av den matematiske funksjon suksessivt fra måleverdier for bruksfrekvensen som er blitt bestemt ved et tidligere tidspunkt. Da måleverdiene for bruksfrekvensen kan endre seg under heisens drift i løpet av ti den, kan de antatte verdier av bruksfrekvensen som ble bestemt ved hjelp av den matematiske funksjon likeledes endre seg som funksjon av tiden. Ved gjennomfø-ringen av fremgangsmåten tilpasses derfor de respektive antatte verdier for bruksfrekvensen fortløpende, avhengig av måleverdiene for bruksfrekvensen. Denne tilpasning bidrar med at tallet av testene under gjennomføringen av fremgangsmåten kan holdes lavest mulig. For optimeringen av fremgangsmåten kan den matematiske funksjon velges tilsvarende.

En ytterligere utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen går ut på at en reaksjon i heisanlegget og/eller bruken av heisen registreres ved hjelp av en registrering av en betjening av en kabindør og/eller en sjaktdør og/eller en registrering av en forandring i tilstanden av driften av heisanlegget og/eller en registrering av en betjening av en bremse og/eller en registrering av signaler for styring av komponenter av heisanlegget og/eller en registrering av en posisjon av en heisstol. I vanlige heisanlegg registreres i alle fall ved hjelp av egnede sensorer betjeningene av en kabindør hhv. en sjaktdør og/eller en endring i tilstanden av driften av heisanlegget og/eller betjeningen av en bremse og/eller signaler til styring av komponenter av heisanlegget og/eller en posisjon av en heisstol. Vanlige heisanlegg omfatter således som regel sensorer hvis signaler gir opplysninger over tidspunktet av bruken. Disse signaler kan anvendes for bestemmelsen av måleverdier for bruksfrekvensen av en heis og danner således et grunnlag for en gjennom-føring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Kommandoen for utføringen av minst én test av heisanlegget kan omfatte f.eks. et kabinopprop, et etasjeopprop og/eller en kjørekommando. Kabinopprop, etasjeopprop og/eller kjørekommandoer kan i konvensjonelle heiser genereres med relativt enkle midler. Dette er ofte mulig uten anvendelse av detaljerte informasjoner over konstruksjonen av en heisstyring.

Den ønskede reaksjon kan omfatte f.eks. følgende forløp: åpning og lukning av en etasjedør i heisanlegget og/eller åpning og lukning av en kabindør og/eller kjøring av en kabin fra en på forhånd bestemt etasje til en annen på forhånd bestemt etasje. Slike forløp kan registreres relativt enkelt ved hjelp av sensorer som likevel foreligger i vanlige heisanlegg.

For gjennomføring av den beskrevne fremgangsmåte for automatisk kontroll av tilgjengeligheten av et heisanlegg egner seg ifølge oppfinnelsen en anordning som omfatter: - en kommandogiver ved hjelp av hvilken det kan sendes en på forhånd bestemt kommando for gjennomføringen av minst én test av heisanlegget til en heisstyring for minst én heis, hvorved testen er valgt slik at det ved tilgjengelighet av heisanlegget registreres en ønsket reaksjon av heisanlegget. - en registreringsanordning for registrering av en reaksjon av heisanlegget som følge av kommandoen, - en innretning til sammenligning av reaksjonen med den ønskede reaksjon, - en innretning for bestemmelse av en første antatt verdi for en bruksfrekvens av heisens for et første tidsrom og/eller for bestemmelse av en andre antatt verdi for bruksfrekvensen under et andre tidsrom, - en måleanordning for bestemmelse av en måleverdi for bruksfrekvensen for det første tidsrom, og - en styringsanordning for styring av kommandogiveren slik at kommandoen blir gitt når måleverdien er med en på forhånd bestemt sum lavere enn den antatte verdi.

Anordningen ifølge oppfinnelsen kan installeres f.eks. i nærheten av heisanlegget.

Anordningen ifølge oppfinnelsen kan være utstyrt med midler for en kommunikasjon via en kommunikasjonsforbindelse for overføring av en på forhånd bestemt informasjon til en overvåkningssentral for det tilfelle at reaksjonen ikke stemmer overens med den ønskede reaksjon. Ved behov kan anordningen ifølge oppfinnelsen automatisk aktivere kommunikasjonsforbindelsen til overvåkningssentralen. Skulle det skje at heisanlegget ikke er tilgjengelig, kan det på denne måte automatisk sørges for hjelp.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen hhv. anordningen ifølge oppfinnelsen byr på ytterligere fordeler: - Fremgangsmåten fører til en test av heisanlegget kun når iakttagelsen av driften leverer en henvisning til at en slik test i øyeblikket kunne være nyttig. På denne måte kan det oppnås at testantallet holdes lavere og driftsforstyrrelser kan registreres raskt. - Anordningen ifølge oppfinnelsen kan i konvensjonelle anlegg som regel uten vanskeligheter modifiseres tilbakevirkende. Dette er mulig da kabinopprop, etasjeopprop og/eller kjørekommandoer kan genereres med enkle midler og bruken av heisen og heisens reaksjon såsom f.eks. åpning og lukning av en sjaktdør i heisanlegget og/eller åpning og lukning av en kabindør og/eller kjøring av en kabin kan registreres med enkle midler.

- Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er også egnet til kontroll av tilgjengeligheten av et heisanlegg med flere heiser som oppviser en gruppestyring.

I det følgende skal utføringseksempler av oppfinnelsen forklares nærmere ved hjelp av forskjellige figurer.

Fig. 1 viser et heisanlegg med to heiser og en anordning ifølge oppfinnelsen

for automatisk kontroll av tilgjengeligheten av heisanlegget;

fig. 2 viser anordningen ifølge oppfinnelsen ifølge fig. 1 i detalj;

fig. 3 viser et forløp av antatte verdier og måleverdier for en bruksfrekvens

av en heis som funksjon av tiden for forskjellige tidsrom;

fig. 4 viser et flytskjema for en utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som kan anvendes på de antatte verdier hhv. måleverdiene ifølge fig. 3;

fig. 5 viser et flytskjema for en ytterligere utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et heisanlegg 1 med to heiser 1.1 og 1.2 av samme konstruksjon i for-bindelse med en anordning 30 ifølge oppfinnelsen for automatisk kontroll av tilgjengeligheten av heisanlegget 1.

Heisanlegget 1 er installert i en bygning med seks etasjer 3.1, 3.2, 3.3, 3.5, 3.5 og 3.6. For hver heis 1.1 hhv. 1.2 er det anordnet en sjakt 2.1 hhv. 2.2. På hver etasje 3.x befinner seg to sjaktdører 4.x (x=l-6).

Heisen 1.1 omfatter: en kabin 5.1 med en kabindør 6.1 på en side som vender mot etasjene 3.x, en motvekt 7.1, et bæreorgan 8.1 for kabinen 5.1 og motvekten 7.1, en drivanordning 10.1 med en drivskive for bæreorganet 8.1 og en heisstyring 15.1. Kabinen 5.1 og motvekten 7.1 er via bæreorganet 8.1 innbyrdes forbundet, idet bæreorganet 8.1 omslutter drivanordningens 10.1 drivskive. En aktivering av drivanordningen 10.1 bevirker en dreining av drivskiven og således en motgående bevegelse av kabinen 5.1 og motvekten 7.1 oppover hhv. nedover. For styring av heisen 1.1 under drift kan det via en kommunikasjonsforbindelse 16.1 overføres signaler mellom heisstyringen 15.1 og forskjellige styrbare komponenter av heisen 1.1.

På tilsvarende måte omfatter heisen 1.2 en kabin 5.2 med en kabindør 6.2 på en side som vender mot etasjene 3.x, en motvekt 7.2, et bæreorgan 8.2 for kabinen 5.2 og motvekten 7.2, en drivanordning 10.2 med en drivskive for bæreorganet 8.2 og en heisstyring 15.2. Kabinen 5.2 og motvekten 7.2 er innbyrdes forbundet via bæreorganet 8.2, idet bæreorganet 8.2 omslutter drivanordningens 10.2 drivskive. En aktivering av drivanordningen 10.2 bevirker en dreining av drivskiven og således en motgående bevegelse av kabinen 5.2 og motvekten 7.2 oppover hhv. nedover. For styring av heisen 1.2 under drift kan det via en kommunikasjonsforbindelse 16.2 overføres signaler mellom heisstyringen 15.2 og forskjellige styrbare komponenter av heisen 1.1.

Heisene 1.1 hhv. 1.2 kan styres uavhengig av hverandre ved hjelp av heisstyringen 15.1 hhv. 15.2. Dessuten er det anordnet en kommunikasjonsforbindelse 18 mellom heisstyringene 15.1 og 15.2. Via kommunikasjonsforbindelsen 18 kan det ved behov utveksles signaler mellom heisstyringene 15.1 og 15.2 for å kunne drive heisene 1.1 og 1.2 som heisgruppe med én gruppestyring.

Et heisanlegg 1 disponerer - som vist på fig. 1 og 2 - en rekke innretninger som er bestemt for å registrere forskjellige driftstilstander av heisanlegget og å registrere eventuelt forandringer i driftstilstandene: - innretninger 21.1, 21.2, 21.3, 21.4, 21.5, 21.6 for overvåkning og for registrering av sjaktdørene 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.5, 4.6, - innretninger 22.1 hhv. 22.2 for overvåkning av kabindørene 6.1 hhv. 6.2 og for registrering av en betjening av kabindørene 6.1 hhv. 6.2, - en i sjakten 2.1 anordnet koding 23.1 for en posisjon av kabinen 5.1 og en på kabinen 5.1 anordnet innretning 24.1 for lesning av kodingen 23.1 og for registrering av kabinens 5.1 posisjon, - en i sjakten 2.2 anordnet koding 23.2 for en posisjon av kabinen 5.2 og en på kabinen 5.2 anordnet innretning 24.2 for lesning av kodingen 23.2 og for registrering av kabinens 5.2 posisjon. - innretninger 25.1 hhv. 25.2 for registrering av en tilstand i drivanordningen 10.1 hhv. 10.2 og for registrering av en endring i drivinnretningens 10.1 hhv. 10.2 tilstand (en tilstand i en drivanordning kan karakteriseres f.eks. ved en strømgjennomgang i den respektive drivanordning eller en hastighet eller en akselerasjon av komponenter som beveges ved en aktivisering av den respektive drivanordning), - innretninger 26.1 hhv. 26.2 for registrering av en betjening av en bremse i heisen 1.1 hhv. 1.2, - innretninger 27.1 hhv. 27.2 for registrering av signaler fra heisstyringen 15.1 hhv. 15.2 (for styring av heisanlegget), - innretninger 28.1 hhv. 28.2 for registrering av personer i heisanleggets 1 hhv. heisenes 1.1 og 1.2 områder (f.eks. bevegelsesvarsler, kameraer, lys-porter etc).

Ved bruk av én av heisene 1.1 hhv. 1.2 beveges som regel minst én av dørene, og/eller posisjonen av én av kabinene 5.1 hhv. 5.2 endres, og/eller en tilstand hos drivanordningene 10.1 hhv. 10.2 endres, og/eller minst ett signal fra én av heisstyringene 15.1 hhv. 15.2 genereres. Dessuten forutsetter bruken som regel nærvæ-ret av minst én person i nærheten av heisanlegget 1.

Ved bruk av én av heisene 1.1 hhv. 1.2 oppstår derfor som regel forandringer i driftstilstandene som kan registreres med minst én av innretningene 21.1, 21.2, 21.3, 21.4, 21.5, 21.6, 22.1, 22.2, 24.1, 24.2, 25.1, 25.2, 26.1, 26.2, 27.1, 27.2, 28.1, 28.2. Disse innretninger tilveiebringer signaler som karakteriserer den respektive driftstilstand. Bruken av én av heisene 1.1 hhv. 1.2 kan således registreres ved hjelp av én av de ovenfor nevnte innretninger. Signalene fra disse innretninger kan registreres av heisstyringene 15.1 hhv. 15.2 via kommunikasjonsforbin-delsene 17.1 hhv. 17.2, som antydet på fig. 2.

Fig. 2 viser detaljer av anordningen 30. Denne omfatter en anordning 30.1 for kontroll av tilgjengeligheten av heisen 1.1 og en anordning 30.2 for kontroll av til gjengeligheten av heisen 1.2. Anordningene 30.1 hhv. 30.2 er konstruert i det ve-sentlige likt.

Anordningen 30.1 omfatteren prosessor Pl og forskjellige komponenter ved hjelp av hvilke prosessoren Pl under drift kan utveksle data: - et kommunikasjonsgrensesnitt 31.1 foren kommunikasjon med innretningene 21.1, 21.2, 21.3, 21.4, 21.5, 21.6, 22.1, 24.1, 25.1, 26.1, 27.1, 28.1 via en kommunikasjonsforbindelse 41.1, - et kommunikasjonsgrensesnitt 32.1 for kommunikasjon med heisstyringen 15.1, - et lager Mil for et program for kontroll av tilgjengeligheten av heisen 1.1 (i det følgende kalt "Pl.l"),

- et lager M12 for antatte verdier for en bruksfrekvens av heisen 1.1,

- et lager M13 for måleverdier for bruksfrekvensen av heisen 1.1,

- et lager M14 for data.

Programmet Pl.l kan løpe under kontrollen av prosessoren Pl. Programmet Pl.l styrer forskjellige prosesser: a) Under kontrollen av programmet Pl.l kan prosessoren Pl vurdere signalene fra innretningene 21.1, 21.2, 21.3, 21.4, 21.5, 21.6, 22.1, 24.1, 25.1, 26.1, 27.1, 28.1. b) Vurderingen av signalene ifølge a) muliggjør registreringen av heisens 1.1 bruk og registreringen av måleverdier for heisens 1.1 bruksfrekvens. Prosessoren Pl danner således sammen med minst én av innretningene ifølge a) og lageret Mil en måleanordning for heisens 1.1 bruksfrekvens. Måleverdiene for bruksfrekvensen kan registreres som funksjon av tiden. Måleverdiene for bruksfrekvensen kan lagres i lageret M13. c) Under kontrollen av programmet Pl.l kan prosessoren Pl gi kommandoer som overføres via kommunikasjonsforbindelsen 42.1 til heisstyringen 15.1, f.eks. en kommando for utføring av en test av heisen 1.1. Prosessoren Pl danner således sammen med lageret Mil en kommandogiver for heisstyringen 15.1. d) Under kontrollen av programmet Pl.l kan prosessoren Pl registrere og vurdere signalene fra innretningene 21.1, 21.2, 21.3, 21.4, 21.5, 21.6, 22.1,

24.1, 25.1, 26.1, 27.1, 28.1 som følger umiddelbart efter den respektive kommando ifølge c). Signalene karakteriserer en reaksjon av heisen 1.1 på den respektive kommando. Prosessoren Pl danner således sammen med minst én av de ovenfor angitte innretninger og lageret Mil en registreringsanordning for heisens 1.1 reaksjoner.

e) I lageret M14 kan det f.eks. lagres data som spesifiserer heisens 1.1 alle mulige ønskede reaksjoner og som er tilordnet de kommandoer som kan gis

til heisstyringen og som kan frembringe de respektive ønskede reaksjoner. Under kontroll av programmet Pl.l kan prosessoren Pl for kommandoen som ifølge d) er gitt til heisstyringen bestemme den tilsvarende ønskede reaksjon, og sammenligne en ifølge d) registrert reaksjon med den ønskede reaksjon. Prosessoren Pl danner således sammen med lagrene Mil og M14 en innretning for sammenligning av en reaksjon med en ønsket reaksjon.

f) I lageret M12 kan det lagres antatte verdier for heisens 1.1 bruksfrekvens. Antatte verdier for bruksfrekvensen for et bestemt tidsrom kan bestemmes

ved kontroll av programmet Pl.l f.eks. ut fra måleverdier for bruksfrekvensen, efter fremgangsmåter som skal forklares nærmere nedenfor. For bestemmelsen av antatte verdier for bruksfrekvensen kan også signaler fra innretningene 28.1. hhv. 28.2 anvendes. Signaler fra disse innretninger gir opplysninger over antallet av personer som nærmer seg heisanlegget eller fjerner seg fra heisanlegget eller oppholder seg i et område ved heisanlegget. Hvis antallet av personene som registreres av innretningene 28.1 hhv. 28.2 forandrer seg, vil også heisens bruksfrekvens forandre seg i løpet av tiden. Hvis innretningene 28.1 hhv. 28.2 registrerer et bestemt antall personer som nærmer seg heisanlegget 1, vil bruksfrekvensen øke. Hvis det i dette tilfelle er kjent f.eks. en måleverdi for bruksfrekvensen for et første tidsrom, så kan en antatt verdi av bruksfrekvensen for et senere tidspunkt beregnes ut fra måleverdien og antallet av de registrerte personer. Antallet av registrerte personer fastlegger i dette tilfelle en øvre grense for bruksfrekvensen i det andre tidsrom.

g) Under kontrollen av programmet Pl.l kan prosessoren Pl sammenligne antatte verdier og måleverdier for bruksfrekvensen og avhengig av et resultat

av sammenligningen avgjøre om og eventuelt når en kommando for utføring av en test av heisen 1.1 ifølge c) skal gis.

Analogt med oppbygningen av anordningen 20.1 omfatter anordningen 30.2 en prosessor P2 og forskjellige komponenter med hvilke prosessoren P2 kan utveksle data under driften: - et kommunikasjonsgrensesnitt 31.2 for en kommunikasjon med innretningene 21.1, 21.2, 21.3, 21.4, 21.5, 21.6, 22.2, 24.2, 25.2, 26.2, 27.2, 28.2 via en kommunikasjonsforbindelse 41.2, - et kommunikasjonsgrensesnitt 32.2 for en kommunikasjon med heisstyringen 15.2, - et lager M21 for et program for kontroll av tilgjengeligheten av heisen 1.2 (i det følgende kalt "program Pl.2"),

- et lager M22 for antatte verdier for en bruksfrekvens av heisen 1.2,

- et lager M23 for måleverdier for bruksfrekvensen av heisen 1.2

- et lager M24 for data.

Programmet Pl.2 kan løpe under kontrollen av prosessoren P2. Programmet Pl.l og programmet Pl.2 er ekvivalent. Utsagnene til program Pl.l ifølge punktene a)-g) ovenfor gjelder tilsvarende for programmet Pl.2, hvorved funksjonene av anordningens 30.2 kommunikasjonsgrensesnitt 31.2 hhv. 32.2 tilsvarer funksjonene av anordningens 30.1 kommunikasjonsgrensesnitt 31.1 hhv. 32.1. Funksjonene av anordningens 30.2 lagre M21, M22, M23, M24 tilsvarer funksjonene av lagrene Mil, M12, M13, M14.

Prosessorene Pl og P2 kan forbindes med hverandre via en kommunikasjonsforbindelse 35, som antydet på fig. 2. Via kommunikasjonsforbindelsen 35 kan data mellom prosessorene Pl og P2 utveksles. Dette er nyttig når heisene 1.1 og 1.2 drives som heisgruppe med en gruppestyring. Anordningene 30.1 og 30.2 kan imidlertid

drives også uavhengig av hverandre.

Programmet Pl.l hhv. Pl.2 kan gi flere forskjellige kommandoer til utføring av en test til heisstyringen 15.1 hhv. 15.2: f.eks. et kabinopprop, et etasjeopprop og/eller en kjørekommando. Tilsvarende tas forskjellige ønskede reaksjoner ved heisen 1.1 hhv. 1.2 i betraktning: åpning og lukning av en sjaktdør i heisanlegget, og/eller åpning og lukning av en kabindør, og/eller en kjøring av en kabin fra en på forhånd bestemt etasje til en annen på forhånd bestemt etasje.

Som antydet på fig. 2, er prosessorene Pl og P2 via en kommunikasjonsforbindelse 43 koblet til et kommunikasjonsgrensesnitt 33 for kommunikasjon med en overvåkningssentral 50. Skulle det under driften av anordningene 30.1 hhv. 30.2 slås fast at én av heisene 1.1 hhv. 1.2 ikke er tilgjengelig, kan prosessorene Pl hhv. P2 formidle via kommunikasjonsforbindelsen 43 en på forhånd bestemt informasjon til overvåkningssentralen 50 for å henvise til denne situasjon.

I det følgende skal det beskrives tre varianter av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for automatisk kontroll av tilgjengeligheten av et heisanlegg ved et eksempel av heisanlegget 1. De to første varianter "fremgangsmåte A", "fremgangsmåte B") vedrører kontrollen av en enkel heis. Den tredje variant ("fremgangsmåte C") vedr-ører en gruppe av to heiser med en gruppestyring.

Fremgangsmåte A

Fremgangsmåten A skal i det følgende forklares nærmere ved et eksempel for en automatisk kontroll av tilgjengeligheten av heisen 1.1 ved hjelp av anordningen 30.1.

Når det gjelder bruken av heisen 1.1 går man ut fra en brukermodell som beror på følgende antagelser: - Man går ut fra at heisen 1.1 brukes i en følge av efter hverandre følgende tidsrom AT(i) med samme varighet te(i)-t0(i). Indeksen i (i>l) kjennetegner de respektive tidsintervaller, t0(i] betegner tidspunktet av tidsrommets AT(i) start og te(i) betegner tidspunktet av tidsrommets AT(i) slutt. - Det antas at alle bruk finner sted under betingelser som gjentar seg på lignende måte efter starten av hvert enkelt tidsrom AT(i). Under denne forut-setning kan det forventes at en bruksfrekvens av heisen 1.1 i hvert av tidsrommene AT(i) - bortsett fra statistiske svingninger - viser det samme tidsmessige forløp (beregnet på starten av det respektive tidsrom). For en-kelthetens skyld antas at slutten av hvert tidsrom faller samen med starten av det umiddelbart følgende tidsrom, dvs. te(i)=t0(i+l).

En slik bruksmodell er f.eks. realistisk for et heisanlegg i en offentlig bygning. Antallet av besøkere i en slik bygning og således antallet av brukerne av heisanlegget svinger på efter hverandre følgende dager - betinget av åpningstider, vaner hos besøkende o.l. - alt efter de samme lovmessigheter som funksjon av tiden. Under visse omstendigheter påvirkes antallet av brukere av svingninger fra dag til dag som følge av langvarige trender, f.eks. sesongavhengige påvirkninger.

Under nevnte forutsetninger kan det antas at en antatt verdi for bruksfrekvensen for et bestemt tidsrom AT(n) kan oppnås fra måleverdier for bruksfrekvensen for én eller flere tidligere tidsrom AT(i) med i<n middels statistiske metoder.

Ifølge fremgangsmåten A bestemmes måleverdier for bruksfrekvensen som følger.

Man går ut fra en følge av bruk av heisen 1.1 som finner sted på tidspunkter tB(k) efter starten av tidsrommet AT(i=l). Indeksen k kjennetegner de enkelte bruk.

For tider t>t0(i) registreres bruken av heisen 1.1 og det respektive tidspunkt tB(k) av en bruk ved hjelp av anordningen 30.1.

For tider t>t0(i) bestemmes måleverdier Nm(i,t) foren bruksfrekvens av heisen 1.1 som følger. Hvert tidsrom AT(i) med t0(i)< t < te(i) deles i et på forhånd bestemt antall av eksempelvise m delintervaller 5T(i,j) med samme lengde d, idet 5T(i,j) defineres som tidsrom

Med N(i,j) betegnes antallet av brukene som registreres i delintervallet 5T(i,j). Måleverdien Nm(i,t) for bruksfrekvensen defineres ifølge

Bruksfrekvensens måleverdi Nm(i,j) bestemmes således som kvotient av antallet av brukene under tidsintervallet 5T(i,j) og varigheten av tidsintervallet 5T(i,j).

Ved fremgangsmåten A bestemmes med k<i en antatt verdi Ns(i,t) for bruksfrekvensen for et bestemt tidsrom AT(i) ut fra måleverdier for bruksfrekvensen for tidsrommet AT(i) i de foregående tidsrom AT(k).

Antatte verdier Ns kan f.eks. bestemmes iterativt ifølge rekursjonsformelen (utgå-ende fra i=l):

idet A(i)=t0(i+1) angir tidsperioden mellom starten av tidsrommet AT(i+l) og starten av tidsrommet AT(i). I foreliggende tilfellet antas t0(i+l)=te(i), dvs. A(i)=te(i)-t0(i)=te(i+l)-t0(i+l) tilsvarer varigheten av tidsrommene AT(i) hhv. AT(i+l).

Venstre side av rekursjonsformelen definerer antatte verdier av bruksfrekvensen som funksjon av tiden for tidsrommet AT(i+l). Høyre side angir antatte verdier og måleverdier for bruksfrekvensen som funksjon av tiden for tidsrommet AT(i). Ter-men A(i) på høyre side av rekursjonsformelen angir at starten av tidsrommet AT(i+l) er i forhold til starten av tidsrommet AT(i) forskjøvet med varigheten av tidsrommet AT(i), dvs. med A(i), og at det for fremgangsmåten ligger til grunn den antagelse at bruksfrekvensen i alle tidsrom - beregnet på starten av det respektive tidsrom - skal ha et lignende forløp som funksjon av tiden (bortsett fra statistiske svingninger som kan opptre over flere efter hverandre følgende tidsrom).

Funksjonen F(i,t,A) inneholder en parameter A som er valgt til optimeringsformål og som kan bestemmes empirisk. For A=l gjelder f.eks. F(i,t,A) = Nm(i,t-A(i)). I dette tilfelle antas at den for et tidsrom AT(i) målte bruksfrekvens er lik den antatte verdi for bruksfrekvensen for det følgende tidsrom AT(i+l). I grensetilfellet A -v oo følger derimot F(i,t,A)=Ns(i,t-A(i))= Ns(i+l,t-A(i)). I dette tilfelle ville således de antatte verdier for bruksfrekvensen uavhengig fra indeks i, dvs. for alle tidsrom AT(i), være identiske. I dette tilfelle har måleverdiene Nm(i,t) for bruksfrekvensen ingen påvirkning på størrelsen av de tilsvarende antatte verdier. Parameteren A i funksjonen F(i,t,A) bestemmer således, med hvilken veining en måleverdi Nm(i,t) for et tidsintervall AT(i) sammenlignet med antatte verdier for bruksfrekvensen for tidsrommene AT(k) med k < i påvirker den antatte verdi for bruksfrekvensen Ns(i+l,t) for det følgende tidsrom AT(i+l).

Med andre ord: Ved hjelp av en iterasjon ifølge rekursjonsformel F(i,t,A) kan de antatte verdier for bruksfrekvensen for efter hverandre følgende tidsrom tilpasses aktuelle trender som viser seg tidsavhengig av måleverdien for bruksfrekvensen i løpet av flere efter hverandre følgende tidsrom AT(k) med k <.

Ovenfor nevnte iterasjon kan begynnes med startverdier for Ns(i=l,t), som kan velges efter ønske. Ved en gjentatt anvendelse av iterasjonen ifølge funksjonen Ns(i,t+l,t) = F(i,t,A) konvergerer de slik beregnede antatte verdier for bruksfrekvensen mer eller mindre raskt mot realistiske verdier som tilsvarer en statistisk analyse av bruk av heisen 1.1. Konvergensens hastighet avhenger av valget av parameteren A. Parameteren A bestemmer således bl.a. hvor raskt anordningen 30.1 kan under heisens 1.1 drift på grunnlag av fremgangsmåten A bestemme realistiske statistiske data for bruken av heisen 1.1. Under forløpet av iterasjonens konvergens løper anordningen 30.1 således gjennom en "lærefase", mens den kan samle og vurdere data over heisens 1.1 bruk.

Den ovenfor nevnte parameter A kan dessuten optimeres efter kriteriet at anordningen 30.1 under drift på grunnlag av fremgangsmåten A gir færrest mulige kommandoer for utførelsen av heisens 1.1 test.

Det er klart at det i stedet for iterasjonen ifølge funksjonen Ns(i+l,t) = F(i,t,A) også kan anvendes andre statistiske fremgangsmåter for å oppnå realistiske antatte verdier for bruksfrekvensen.

Fremgangsmåten A skal i det følende forklares nærmere ved hjelp av fig. 3 og 4.

Fig. 3 viser (anordnet over hverandre) to diagrammer hver som funksjon av tid t. Det øvre diagram er tilordnet tidsrommet AT(i) og det nedre diagram tidsrommet AT(i+l). Slutten av tidsrommet AT(i) faller sammen med starten av tidsrommet AT(i+l), dvs. te(i) = t0(i+l).

Diagrammene viser data for antatte verdier Ns og måleverdier Nm og minimal-verdier Nmmsom er lagret i lagrene M12, M13 og M14. Disse data registreres, for-valtes og analyseres under programmets Pl.l forløp.

Det øvre diagram på fig. 3 viser en antatt verdi Ns(i,t) for bruksfrekvens av heisen 1.1, en tilsvarende måleverdi Nm(i,t) for bruksfrekvensen og en minimalverdi Nm(i,t) for bruksfrekvensen. Det nedre diagram på fig. 3 viser en antatt verdi Ns(i+t) for heisens 1.1 bruksfrekvens og en minimalverdi Nm(i+l,t) for bruksfrekvensen.

Diagrammenes tidsakser oppviser en inndeling på 24 timer. Diagrammene tyder f.eks. på at heisen 1.1 som regel brukes kun mellom kl. 5 og 21. Den antatte verdi Ns(i,t) og Nm(i+l,t) er i tiden mellom kl. 21 om kvelden og kl. 5 om morgenen lik 0. Ifølge forløpet av kurvene Ns(i,t) og Nm(i+l,t) forventes mellom kl. 5 og 21 på morgenen, på middagen og om kvelden tidvis toppverdier i bruksfrekvensen.

Diagrammene på fig. 3 viser de antatte verdier Ns, måleverdier Nm og minimalver-dier Nmmfor et tidspunkt rundt kl. 16 under tidsrommet AT(i). Ifølge fig. 3 antas det at måleverdiene Nm antar verdien 0 litt over kl. 15. I tiden mellom kl. 15 og kl. 16 er således måleverdiene for Nm registrert, men ingen bruk av heisen 1.1 er registrert. Fortiden fra kl. 16 i tidsrommet AT(i) er ingen måleverdier Nm registrert.

Fig. 4 viser trinnene av fremgangsmåten A i form av et flytskjema med fremgangsmåtetrinnene Sl-12.

I fremganqsmåtetrinnet Sl initialiseres anordningen 30.1: prosessoren Pl setter en intern teller i på i=log en intern klokke på tiden t=t0(i), dvs. begynnelsen av tidsrommet AT(i). Forløpet av programmet Pl.l startes. Deretter fortsettes med S2.

I fremganqsmåtetrinnet S2 fastlegges tidsrommet AT(i) med t0(i)< t < te(i) hvor heisens 1.1 tilgjengelighet skal kontrolleres. Deretter fortsettes med S3.

I fremoan<g>småtetrinnet S3 lastes die antatte verdier Ns(i,t) for heisens 1.1 bruksfrekvens for tidsrommet AT(i) fra lageret M12 til prosessoren Pl.

I fremoan<g>småtetrinnet S4 registreres bruken av heisen 1.1 hhv. det respektive tidspunkt tB(k) for hver bruk (indeks k) og måleverdiene Nm(i,t) for bruksfrekvensen som funksjon av tiden under tidsrommet AT(i) bestemmes og lagres i lageret M13. Ut fra måleverdiene Nm(i,t) og de antatte verdier Ns(k,t) med k< kan det beregnes antatte verdier Ns(i+l,t), f.eks. ifølge den ovenfor angitte iterasjon Ns(i+l,t) = F(i,t,Å) og deretter lagres i lageret M12.

Fremgangsmåtetrinnene S5, S7 og S12 forløper parallelt med fremgangsmåtetrinnet S4.

I fremganqsmåtetrinnet S5 kontrollerer prosessoren Pl om slutten av tidsrommet AT(i) med t0(i)< t < te(i) er oppnådd. Hvis ja, fortsettes fremgangsmåtetrinnet S6 (Pfad +). Hvis nei, fortsettes med fremgangsmåtetrinnet S4 (Pfad -).

I fremganqsmåtetrinnet S6 økes indeksen i med 1. Deretter gjentas de foregående trinn fra S2.

I frem<g>an<g>småtetrinnet S7 kontrolleres om måleverdien Nm(i,t) for heisens bruksfrekvens underskrider minimalverdien Nmm(i,t). Nmm(i,t) er med et på forhånd bestemt omfang lavere enn den respektive antatte verdi Ns(i+t), slik som antydet på fig. 3. Når måleverdien Nm(i,t) for heisens bruksfrekvens underskrider minimalverdien Nmm(i,t), fortsettes med fremgangsmåtetrinn S8 (Pfad +). Hvis ikke, fortsettes med fremgangsmåtetrinnet S4 (Pfad-).

I fremgangsmåtetrinnet S8 sendes det til heisstyringen 15.1 en kommando for ut-føring av en test av heisen 1.1 (på tidspunktet tT). Deretter fortsettes med fremgangsmåtetrinnet S9.

I frem<g>an<g>småtetrinnet S9 registreres en reaksjon R av heisen 1.1.

Deretter sammenlignes i frem<g>an<g>småtetrinnet S10 reaksjonen R med en ønsket reaksjon Rs. Hvis reaksjonen R stemmer overens med den ønskede reaksjon Rs, så kan det antas at heisen 1.1 er tilgjengelig. I dette tilfelle kan det fortsettes med S4 (Pfad +). Hvis reaksjonen R ikke stemmer overens med den ønskede reaksjon Rs, så kan det antas at heisen 1.1 ikke er tilgjengelig. I dette tilfelle kan det fortsettes med Sil (Pfad-).

I fremgangsmåtetrinnet Sil meddeles til overvåkningssentralen 50 at heisen 1.1 ikke er tilgjengelig. Deretter avbrytes fremgangsmåten. Når heisen 1.1 igjen er tilgjengelig, kan fremgangsmåten fortsettes med fremgangsmåtetrinnet Sl.

I frem<g>an<g>småtetrinnet S12 kontrolleres om det kan forventes - ut fra et tidspunkt t - at det innen en tidsperiode At forventes en økning av bruksfrekvensen med mer enn et på forhånd bestemt omfang ANS, dvs. (Nm(t)<Ns(t+At)- ANS). Hvis det forventes en økning med mer enn ANS, gis for sikkerhets skyld en kommando for utfø-relsen av en test ifølge fremgangsmåtetrinn S8 (Pfad +). Hvis dette ikke er tilfellet, fortsettes S4 (Pfad -).

Som antydet på fig. 3, ble det ved fremgangsmåtetrinnene S7 og S12 gitt en kommando for utførelsen av en test til heisstyringen 15.1. En første test på tidspunktet tT(l) går tilbake til fremgangsmåtetrinnet S12. I dette tilfelle ble det like før en sterk økning av bruksfrekvensen på morgenen testet vellykket at heisen er tilgjengelig.

En andre test på tidspunktet tT(2) går tilbake til fremgangsmåtetrinnet S7. I dette tilfelle ble det like efter et sterkt fall i bruksfrekvensen under minimumsverdien Nmin(i,t) mot klokken 15 kontrollert om heisen 1.1 er tilgjengelig. Resultatet er ne-gativt: Bruksfrekvensen (Nm(t) forblir for >tT(2) lik 0 fordi heisen 1.1 ikke er tilgjengelig.

Verdiene for Ns(i+l,t) for bruksfrekvensen og minimumsverdien Nmm(i+1) i nedre diagram på fig. 3 er beregnet fra verdien Ns(i,t) og Nm(i,t) for tidsrommet AT(i) ifølge iterasjonen Ns(i+l,t) = F(i,t,A). For t>tT(2)+ A(i) ble det satt Ns(i+l,t)= Ns(i,t - A(i), da det for dette område ikke ble registrert noen tilsvarende måleverdier av bruksfrekvensen i tidsrommet AT(i) (Nm(t)=0 for t>tT(2) i tidsrommet AT(i), sml. ovenfor).

Åpenbart fremkommer det for den antatte verdi Ns(i+l,t) for tidsrommet AT(i+l) verdier som er større hhv. lik hhv. mindre enn de respektive antatte verdier Ns(i,t) for tidsrommet AT(i), alt efter om måleverdiene Nm(i,t) er større hhv. lik hhv. mindre enn de tilsvarende antatte verdier Ns(i,t) (forutsatt Å>0).

Fremgangsmåten A kan organiseres slik at testen ifølge fremgangsmåtetrinn S8 ikke utføres i et på forhånd bestemt tidsintervall, f.eks. når heisen 1.1 brukes ikke eller kun lite, f.eks. under en natt.

Fremgangsmåte B

Fremgangsmåten B skal forklares ved hjelp av et eksempel for en automatisk kontroll av tilgjengeligheten av heisen 1.1 ved hjelp av anordningen 30.1.

Fremgangsmåten B beror på de følgende forholdsregler:

1) iakttagelse av driften av heisen 1.1 og eventuelt registreringen av brukerne av heisen 1.1 (såfremt det foreligger noen) og en bestem- meise av det respektive tidspunkt tB av et bruk ved hjelp av anordningen 30.1, 2) bestemmelse av en tidsavstand mellom to efter hverandre følgende bruk og 3) vurdering av tidspunktet når det etter sist registrerte bruk kan forventes den neste bruk.

Forholdsregel 3) tilsvarer vurderingen av et tidsavstand mellom den sist registrerte bruk og den neste forventede bruk. Den resiproke verdi av denne vurderte tidsavstand tilsvarer en antatt verdi for bruksfrekvensen for et tidsrom som følger umiddelbart efter den sist registrerte bruken.

Ved en gjennomføring av fremgangsmåten B ble de ovenfor nevnte forholdsregler l)-3) utført efter hverandre og deretter gjentatt. Hvis det ikke fastslås noen ytterligere bruk av heisen 1.1 til det vurderte tidspunkt i forholdsregelen 3), så kan det antas at heisen 1.1 ikke er tilgjengelig. Ifølge fremgangsmåten B gir under denne betingelse anordningen 30.1 en kommando til heisstyringen 15.1 for utføring av en test, og kontrollerer om heisen 1.1 viseren reaksjon som tilsvarer forventningene.

Fig. 5 viser trinnene av fremgangsmåten B i form av et flyt -skjema med fremgangsmåtetrinnene S20-S33.

I frem<g>an<g>småtetrinnet S20 initialiseres anordningen 30.1: prosessoren Pl setter opp en intern teller i i=l og en intern klokke på tiden t=t0(i). Forløpet av programmet Pl.l startes. Deretter fortsettes med fremgangsmåtetrinn S21.

I fremgangsmåtetrinnet S21 fastsettes et tidsrom AT(i) med t0(i)< t < te(i). Den resiproke verdi av varigheten kan betraktes som antatt verdi Ns(i) for bruksfrekvensen for tidsrommet AT(i), dvs. Ns(i) = l/[ te(i)- t0(i)]. Ved initialisering av fremgangsmåten (i=l) ifølge fremgangsmåtetrinn S20, kan tidsrommet AT(i) bestemmes efter valg, særlig fordi anordningen ved starten av fremgangsmåten ikke har noen som helst data med hensyn til bruken av heisen 1.1 tilgjengelig. Den ovenfor nevnte størrelse Ns(i) kan således ved starten av fremgangsmåten oppvise vilkårlig store avvik av måleverdier for bruksfrekvensen.

I følgende frem<g>an<g>småtetrinn S22 kontrolleres om det i tidsrommet AT(i) har funnet sted en bruk av heisen. Hvis det på slutten av dette tidsrom, dvs. før tidspunktet te(i), ikke har funnet sted noen bruk av heisen, fortsettes med fremgangsmåtetrinnet S24. Hvis det til tidspunktet te(i) finner sted noen bruk, registreres brukens tidspunkt tB og fortsettes med fremgangsmåtetrinn S30.

I fremgangsmåtetrinnet S24 sendes til heisstyringen 15.1 en kommando for utfø-ring av en test av heisen 1.1 (på tidspunktet tT). Deretter fortsettes med fremgangsmåtetrinnet S25.

I fremgangsmåtetrinnet S25 registreres en reaksjon R av heisen 1.1.

Deretter sammenlignes i frem<g>an<g>småtetrinnet S26 reaksjonen R med en nominell reaksjon Rs. Hvis reaksjonen R ikke stemmer overens med den nominelle reaksjon Rs, kan det antas at heisen 1.1 ikke er tilgjengelig. I dette tilfelle kan det fortsettes med fremgangsmåtetrinnet S27 (Pfad-). Hvis reaksjonen R stemmer overens med den nominelle reaksjon Rs, så kan det antas at heisen 1.1 er tilgjengelig. I dette tilfelle kan man gå ut fra at den antatte verdi Ns(i) som er definert ifølge fremgangsmåtetrinnet S21, er sammenlignet med bruksfrekvensen under real drift for stor. Fremgangsmåten kan fortsettes med fremgangsmåtetrinnet S28 (Pfad +).

I frem<g>an<g>småtetrinnet S27 meddeles til overvåkningssentralen at heisen 1.1 ikke er tilgjengelig. Deretter avbrytes fremgangsmåten. Når heisen 1.1 er tilgjengelig igjen, kan fremgangsmåten fortsettes med fremgangsmåtetrinnet S20.

Frem<g>an<g>småtetrinn S28: Ifølge fremgangsmåtetrinn 26 foreligger en grunn for antagelsen at den antatte verdi Ns(i) for bruksfrekvensen er for stor sammenlignet med bruksfrekvensen av heisen under real drift. Det antas at en realistisk antatt verdi for bruksfrekvensen ville være mindre med en faktor a<l enn den ovenfor nevnte verdi Ns(i). Denne antagelse skal kontrolleres i et av de følgende iterasjonstrinn. Først fastlegges begynnelsen og slutten av et tidsrom AT(i+l) med t0(i+l)< t < te(i+l) som følger tidsrommet AT(i). Begynnelsen av tidsrommet AT(i+l) settes på tidspunktet tT av testen ifølge fremgangsmåtetrinn S24, slutten av tidsrommet AT(i+l) bestemmes ifølge den antagelsen at en realistisk verdi for bruksfrekvensen er gitt ved størrelsen "a Ns(i)":

Deretter kan fremgangsmåten fortsettes med fremgangsmåtetrinn S33.

I frem<g>an<g>småtetrinnet S30 kontrolleres om tidspunktet tB for bruken ligger i et tidsintervall av varigheten 5t på slutten av tidsrommet AT(i), dvs. det kontrolleres om betingelsene te(i+l) - 5t < te(i) er oppfylt. Hvis ja, fortsettes fremgangsmåten med fremgangsmåtetrinnet S31 (Pfad +). Hvis ikke, fortsettes med fremgangsmåtetrinnet S32 (Pfad -). Varigheten 5t kan forandres, avhengig av varigheten av tidsrommet AT(i), f.eks. slik at 5t alltid er mindre enn en bestemt brøkdel av differan-sen te(i)- t0(i). Dette fører under forløpet av iterasjonen til en dynamisk tilpasning av fremgangsmåten til endrede betingelser, f.eks. når heisens bruksfrekvens i løpet av tiden varierer sterkt.

I fremgangsmåtetrinnet S31 antas at den antatte verdi Ns(i) for bruksfrekvensen som er spesifisert i fremgangsmåtetrinnet S21, stemmer overens med bruksfrekvensen av heisen under real drift. Denne antagelse kontrolleres i det neste iterasjonstrinn. Først fastlegges begynnelsen og slutten av et tidsrom AT(i+l) med t0(i+l)< t < te(i+l) som følger efter tidsrommet AT(i). Begynnelsen av tidsrommet AT(i+l) settes på tidspunktet tB av den sist registrerte bruk ifølge fremgangsmåtetrinn S22, slutten av tidsrommet AT(i+l) bestemmes ifølge antagelsen at en realistisk verdi for bruksfrekvensen er gitt ved størrelsen Ns(i):

Deretter kan fremgangsmåten fortsettes med fremgangsmåtetrinn S33.

I fremgangsmåtetrinnet S32 antas at den antatte verdi Ns(i) for bruksfrekvensen er for lav sammenlignet med bruksfrekvensen av heisen under real drift. Denne antagelse kontrolleres i neste iterasjonstrinn. Først fastlegges begynnelsen og slutten av et tidsrom AT(i+l) med t0(i+l)< t < te(i+l) som følger tidsrommet AT(i+l). Begynnelsen av tidsrommet AT(i+l) settes på tidspunktet tB av den sist registrerte bruk ifølge fremgangsmåtetrinn S22, slutten av tidsrommet AT(i+l) bestemmes ifølge antagelsen at en realistisk verdi for bruksfrekvensen er gitt ved størrelsen "b Ns(i)" med b>l:

Deretter kan fremgangsmåten fortsettes med fremgangsmåtetrinn S33.

I frem<g>an<g>småtetrinnet S33 forstørres indeksen i med 1. Deretter gjentas de foregående trinn fra fremgangsmåtetrinn S21.

Ved egnet valg av parameter 5t, a og b konvergerer størrelsen Ns(i) ved en gjentatt anvendelse av fremgangsmåtetrinnene S21 til S33 mer eller mindre rask mot heisens bruksfrekvens under real drift. Raske endringer i bruksfrekvensen som funksjon av tiden kan rask registreres under forløpet av fremgangsmåtetrinnene S21-S32. En test ifølge fremgangsmåtetrinn S24 bevirkes kun når en forventet neste bruk uteblir uventet lenge (fremgangsmåtetrinn S22).

En ytterligere fordel ved fremgangsmåten B består i at prosessoren Pl ved hvert iterasjonstrinn må ta hensyn til kun noen få data: underet iterasjonstrinn kan det tas hensyn til kun tre forskjellige tidspunkter (begynnelsen og slutten av tidsrommet AT(i) ifølge fremgangsmåtetrinn S21 og tidspunktet tB ved siste bruk. Dessuten må det - i motsetning til fremgangsmåten A - ikke registreres statistiske data for brukene over lange tidsrom og lagres. For gjennomføringen av fremgangsmåten B trengs det derfor liten lagringsplass (dette gjelder lagrene M12, M13, M22 og M 23 i anordningen 30). Dessuten trenger prosessoren liten regnetid.

Fremgangsmåten B kan organiseres slik at testen ifølge fremgangsmåtetrinn S24 ikke utføres i et på forhånd bestemt tidsintervall, f.eks. når heisen 1.1 brukes ikke eller kun lite, f.eks. i løpet av en natt.

Fremgangsmåte C

Heisene 1.1 og 1.2 i heisanlegget 1 kan også drives som heisgruppe med en gruppestyring. For realisering av gruppestyringen må det sørges for at heisstyringene 15.1 og 15.2 kan kommunisere via kommunikasjonsforbindelsen 18.

Som nevnt ovenfor, er anordningen 30.1 for kontroll av tilgjengeligheten av heisen 1.1 og anordningen 30.2 for kontroll av tilgjengeligheten av heisen 1.2 tilrettelagt for innbyrdes kooperasjon. For dette formål er det anordnet en kommunikasjonsforbindelse 35 mellom prosessorene Pl og P2 (fig. 2). Prosessorene Pl og P2 kan utveksle data via kommunikasjonsforbindelsen 35.

Anordningen 30.1 kan under drift registrere utelukkende bruken av heisen 1.1 og bestemme den antatte verdi Ns(l) og måleverdier Nm(l) for bruksfrekvensen av denne heis, og lagre disse i lagrene M12 og M13.

Pa tilsvarende måte kan anordningen 30.2 under drift registrere utelukkende heisens 1.2 bruk, og bestemme den antatte verdi Ns(2) og måleverdier Nm(2) for bruksfrekvensen av denne heis, og lagre disse i lagrene M22 og M23.

Anordningenes 30.1 og 30.2 kooperasjon utvider anordningens 30 funksjonsomfang i tilfellet av en gruppestyring for heisene 1.1 og 1.2.

For det første kan de for heisen 1.1 bestemte antatte verdier Ns(l) og måleverdier Nm(l) for bruksfrekvensen bedømmes av anordningen 30.1 ifølge en av frem-gangsmåtene A eller B. I dette tilfelle avhenger en avgjørelse om en kommando for utførelsen av en test skal sendes til heisstyringen 15.1, ikke av informasjonene over heisens 1.2 bruk.

Likeledes kan de for heisen 1.2 bestemte antatte verdier Ns(2) og måleverdier Nm(2) for bruksfrekvensen bedømmes av anordningen 30.2 ifølge en av frem-gangsmåtene A eller B. I dette tilfelle avhenger avgjørelsen om en kommando for utførelsen av en test skal sendes til heisstyringen 15.2, ikke av informasjoner over heisens 1.1 bruk.

Som regel utnyttes alle heisene i en heisgruppe jevnt tilsvarende deres transport-kapasitet. Heis med samme kapasitet burde således (i statistisk middel) brukes like ofte, såfremt de er tilgjengelige.

Derfor foreslås det, for kontroll av tilgjengeligheten av heisen 1.1 innen rammen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, ved en avgjørelse om en kommando for utfø-relsen av en test av heisen 1.1 skal gis, også å inkludere måleverdier for bruksfrekvensen av heisen 1.2. Tilsvarende kan det innen rammen av fremgangsmåten iføl-ge oppfinnelsen for kontroll av tilgjengeligheten av heisen 1.2 også innbefattes måleverdier for bruksfrekvensen av heisen 1.1

Skulle måleverdien Nm(l) for heisens 1.1 bruksfrekvens være vesentlig lavere enn måleverdien Nm(2) for heisens 1.2 bruksfrekvens, så kan dette bety at heisen 1.1 ikke er tilgjengelig. Dette kan kontrolleres ved hjelp av anordningen 30 ved at anordningen 30.1 sammenligner måleverdiene Nm(l) og Nm(2) og, hvis måleverdien Nm(l) er med et på forhånd bestemt omfang lavere enn måleverdien Nm(2), å sen-de til heisstyringen 15.1 en kommando for utføringen av en test av heisen 1.1. Tilsvarende gjelder foren kontroll av tilgjengeligheten av heisen 1.2

Fremgangsmåten C omfatter - generelt sett - følgende trinn:

- I et heisanlegg med flere heiser bestemmes måleverdiene for bruksfrekvensen av heisene. - Hvis måleverdien av bruksfrekvensen av én av heisene er mindre med et på forhånd bestemt omfang enn middelverdien av måleverdiene for bruksfrekvensen for de andre heisene, sendes en kommando for utføringen av minst én test av heisanlegget. - Deretter registreres en reaksjon av heisanlegget og sammenlignes med en nominell reaksjon.

I en variant av denne fremgangsmåte velges kommandoen slik at den nominelle reaksjon omfatter en tilstandsforandring av den ene heis. Tilstandsendringen kan registreres automatisk. Testen kan omfatte f.eks. en etasjeoppkalling og/eller en kabinoppkalling.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for automatisk kontroll av tilgjengeligheten av teknisk utstyr i eller ved en bygning, hvori det tekniske utstyret utfører minst en repeterbar fremgangsmåte, omfattende de trinn: å utføre minst en test av det tekniske utstyret i hvilke test minst en reaksjon av det tekniske utstyret blir registrert og sammenlignet med en målreaksjon, hvori i tilfelle av tilgjengeligheten av det tekniske utstyret, reaksjonen korresponderer med målreaksjon; og bestemme en målt verdi for frekvensen av utførelsen av prosedyren for en første tidsperiode er bestemt, og testen utføres når måleverdien er mindre med en forutbestemt mengde enn en forutbestemt verdi som er satt til å være enten lik en første beregnet verdi for frekvensen av utførelsen av prosedyren for den første tidsperioden eller lik en andre estimerte verdi for frekvensen av utførelsen av fremgangsmåten for en andre tidsperiode

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori hvis reaksjonen ikke korresponderer med målreaksjonen, blir en forutbestemt informasjon formidlet til en overvåkingsstasjon.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori hver reaksjon og / eller hver prosedyre registreres ved registrering av en endring av en tilstand av minst en av en stasjon, en strømforsyning, en sensor, en lyskilde til det tekniske utstyr og registrering av signalene for kontroll av teknisk utstyr.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori en varighet av et tidsintervall er forhåndsbestemt, og et antall utførelser av prosedyren, som er registrert i løpet av tidsintervallet, blir bestemt, og den målte verdien er beregnet ut fra antall og varighet.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori et antall utførelser av fremgangsmåten er forhåndsbestemt, og en varighet av et tidsintervall i hvilket disse utførelser er registrert, bestemmes og den målte verdien er beregnet ut fra antall og varighet.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, hvori den første estimerte verdi og den målte verdien for den første tidsperioden blir bestemt, og den andre beregnede verdi for den andre tidsperiode er satt til en første verdi som (i) er lik den første estimerte verdi hvis den første estimerte verdi og den målte verdi avviker med mer enn en forutbestemt mengde eller (ii) er mindre enn den første estimerte verdi hvis måleverdien er mindre enn den første anslåtte verdi med mer enn det forutbestemte beløp, eller (iii) er større enn den førs-te estimerte verdi dersom den målte verdien er større enn den første anslåtte verdi med mer enn den forutbestemte mengde.

7. Anordning for automatisk kontroll av tilgjengeligheten av teknisk utstyr i eller ved en bygning, hvilke tekniske utstyr inkluderer en kontroll og utfører i det minste en repeterbar fremgangsmåte, hvilken anordning omfatter: en kommandosender av hvilke en forutbestemt kommando for utførelse av minst en test av det tekniske utstyret kan gis til kontroll, hvori testen er valgt slik at i tilfelle av tilgjengeligheten av det tekniske utstyret et mål reaksjon av utstyret kan registreres, en registreringsanordning for registrering av en reaksjon som følger kommando teknisk utstyr; og en anordning for sammenligning av reaksjonen med mål-reaksjonen med: utstyr for å bestemme og / eller lagring av en første estimerte verdi for frekvensen på ut-førelsen av framgangsmåten for en første tidsperiode, og / eller for bestemmelse og / eller lagring av en annen beregnet verdi for frekvensen av utfø-relsen av fremgangsmåten for en andre tidsperiode, en måleanordnings bestemmelse av en måleverdi for frekvensen av utførelsen av fremgangsmåten for den første tidsperioden; og en styreanordning for styring av kommando-senderen på en slik måte at kommandoen er gitt når måleverdien er mindre ved en forutbestemt mengde enn én av de estimerte verdiene.

8. Anordning ifølge krav 7, hvori registreringsanordningen og / eller nevnte måleanordning omfatter: utstyr for registrering av en endring i en tilstand av minst en av en stasjon, en strømforsyning, en sensor, en lyskilde, på det tekniske utstyret og utstyret for registrering av signaler for styring av det tekniske utstyret.

9. Anordning ifølge krav 7, hvori en kommunikasjonsforbindelse er til stede for kommunikasjon med forutbestemt informasjon til en overvåkingsstasjon for det tilfelle at reaksjonen ikke korresponderer med målreaksjonen.

10. Fremgangsmåte for automatisk kontroll av tilgjengeligheten av heisutstyr i en bygning, hvori heisutstyret utfører minst en repeterbar fremgangsmåte, omfattende trinn: å utføre minst en test av heisutstyret hvor testen minst er en reaksjon av heisutstyret er registrert og sammenlignet med en målreaksjon, hvori i tilfelle av tilgjengeligheten av heisutstyr korresponderer reaksjonen med målet reaksjon; og bestemmelse av en måleverdi for frekvensen av utførelsen av framgangsmåten for en første tidsperiode bestemmes, og testen kardet ut når måleverdien er mindre ved en forutbestemt mengde enn en forutbestemt verdi som er satt til å være enten lik en først beregnet verdi for frekvensen av utførelsen av fremgangsmåten for den første tidsperioden eller lik en andre estimerte verdi for frekvensen av utførelsen av fremgangsmåten for en andretidsperiode.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, hvori hver reaksjon og / eller hver prosedyre registreres ved registrering av en endring av en tilstand av minst en av en heisstasjon, en drivstrømtilførsel, en sensor, en lyskilde for heisen utstyr og registrering av signaler for styring av heisutstyret.