NO333127B1 - Anordning og fremgangsmate for fjerning av grader fra innvendige flater i ror - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte og anordning for fjerning av grader fra innsiden (104) av metallisk foringsrør (100). med spor (102), hvorved gradene eksponeres for en gassflamme med høy intensitet som effektivt oksiderer eller forbrenner gradene uten å forårsake uønskete temperaturnivåer i basismetallet til det profilerte foringsrøret (100). Dette blir oppnådd ved å benytte en fakkelhode-sammenstilling med et flertall gassfakkel-dyser (50) anordnet radialt rundt omkretsen av fakkelhodet (20), slik at når. fakkelhodet (20) blir beveget gjennom det indre av et foringsrør (100) med spor, blir flammene rettet direkte mot den innvendige flata av foringsrøret (100). Tilleggsoksygen blir tilført ved dyseutløpene,. og resulterer i en stor økning av flammehastighet og flammeintensitet samt en økning av flammetemperaturen. Tilleggsoksygenet kan tilføres gjennom ringformete passasjer (44) som omgir dysene, slik at tilleggsoksygenet effektivt danner en sylindrisk kappe som omgir flammen ved hver dyse (50).

Description

Den foreliggende oppfinnelsen angår en anordning og fremgangsmåte for fjerning av grader fra innvendige flater av rørformete legemer, slik det framgår av den innledende del av henholdsvis patentkrav 1 og 23, nærmere bestemt fjerning av grader fra indre flater til rør med spor, som benyttes som foringsrør i olje- og gassbrønner.

Bakgrunn

Ved produksjon av olje eller gass fra en underjordisk formasjon, blir foringsrør av stål med et flertall langsgående spor (profilerte foringsrør) ofte installert både i vertikale og horisontale brønner, for å la olje eller gass i formasjonen entre brønnene, hvorved olja eller gassen så kan bli pumpet eller på annen måte løftet til overflata for prosessering. Sporene må være tilstrekkelig smale for å hindre at betydelige mengder av formasjonsmateriale entrer og tilstopper brønnen og tilknyttet utstyr, så som pumper. For brønner installert i formasjoner med finkornete materialer, kan sporvidden måtte være så smal som 1,0 mm (0,04 tommer), eller til og med betydelig mindre. Sporene må være tilstrekkelig lange og mange for å muliggjøre effektiv strømning inn i foringsrøret, uten reduksjon av foringsrørets strukturelle styrke til under sikre nivåer. Foringsrørets strukturelle styrke (spesielt dets bøyningsstyrke) er spesielt viktig for horisontale brønner, hvorved foringsrøret må bibeholde tilstrekkelig styrke for bøying gjennom overgangsseksjoner mellom vertikale og horisontale brønnhull uten brudd eller utilbørlig plastisk deformasjon.

Sporene kan ha en hvilken som helst passende lengde, men de er typisk i området fra 75 til 100 mm (3 til 4 tommer) lange. De er vanligvis anordnet med jevn avstand rundt omkretsen av røret, med radiale intervaller så små som 5 grader. De er vanligvis skåret inn i foringsrør-sideveggen ved bruk av smale sirkelformete slissblader. Én kjent fremgangsmåte benytter ei "rammesag", innrettet med et flertall slissblader radialt orientert på plan som gjennomløper foringsrørets lengdeakse. Idet foringsrøret blir beveget i lengderetningen i forhold til rammesaga, blir bladene innsatt slik at de kutter spor av ønsket lengde gjennom foringsrørets sidevegg.

I stedet for å lage perfekt rene kutt, har slissbladene en tendens til å etterlate taggete grader eller slyngtrådlignende "viere" (eng: "wickers"), hvor sporene gjør inngrep i den innvendige flata av foringsrøret. Disse gradene og vierene er uønsket av flere grunner, slik at produksjonen av foringsrør med spor typisk omfatter trinn for å fjerne de, men kjente fremgangsmåter for å gjøre dette er ikke helt tilfredsstillende. En kjent fremgangsmåte er å kjøre en anordning kalt en "stinger" gjennom foringsrøret med spor. Stingeren har anordnet et flertall roterende blad, slik at disse vil hovedsakelig skrape den indre omkretsen av foringsrøret idet stingeren passerer gjennom. Hensikten er at de roterende bladene vil kutte av vierene, som så kan bli fjernet fra foringsrøret med trykkluft eller andre midler.

Denne fremgangsmåten har imidlertid vist seg å være bare delvis effektiv, fordi de skrapende bladene har en tendens til å bøye gradene og vierene og å presse disse tilbake over eller inn i sporene, noe som fører til en direkte reduksjon av det åpne sporarealet som er tilgjengelig for transport av olje inn i foringsrøret. Dette problemet er spesielt tydelig for spor med bredder på 1 mm (0,04 tommer) eller mindre. Det effektive sporarealet blir ytterligere redusert når foringsrøret blir anordnet i bruk, fordi fremmedmaterialer som entrer sporene bygger seg opp på de tilbakebøyde vierene, og fører til at sporene blir delvis eller helt gjenpluggete.

Andre mekaniske fremgangsmåter, så som bryning eller polering, er blitt benyttet som forsøk på å polere ned vierene. Disse fremgangsmåtene har imidlertid lignende ulemper, ved at de tenderer til å børste noe av eller alt vier-metallet tilbake inn i sporene.

Ved bruk av kjente avgradingsmetoder med slike betydelige ulemper, kan det være nødvendig å tillate gjenplugging ved å tilveiebringe en større mengde spor enn det som ellers er nødvendig. Det er observert at sporplugging kan redusere den effektive permeabiliteten til et foringsrør med spor med så mye som 40 % til 60 %, slik at for å oppnå en ønsket permeabilitet, kan foringsrør måtte ha et sporareal opp til eller mer enn dobbelt så stort som det teoretisk nødvendige området for en gitt anvendelse. Slik ekstra spormengde vil selvfølgelig øke tilvirkningskostnadene for førlegningsrørene. Det reduserer også den strukturelle styrken av foringsrøret, og kan eventuelt medføre bruk av foringsrør med større veggtykkelse, som såledesøker den totale kostnaden for foringsrøret med spor ytterligere.

I tillegg til de foregående problemene, kan viere eller annet materiale på innsiden av foringsrør med sporødelegge eller interferere med dyrt brønnhulls-verktøy som benyttes ved brønn-operasjoner.

En mulig alternativ tilnærming for fjerning av viere og grader vil være termisk avgrading, dvs. eksponering av vierene og gradene for en høytemperatur-flamme. Det er kjent at gradene av stål eller andre materialer kan brennes av og effektivt destrueres dersom de utsettes for en tilstrekkelig varm flamme. Dette ville forenkle meget effektiv fjerning av grader fra et foringsrør med spor, idet det vil være forholdsvis enkelt å fjerne restene fra prosessen (dvs. oksider) ved bruk av trykkluft, høytrykksrenblåsing med vann, eller andre konvensjonelle metoder.

For den typen stål som vanligvis blir brukt for foringsrør med spor, ville effektiv bruk av denne fremgangsmåten kreve varming av gradene til temperaturer i området 3316 "C (6000 °F). Det ville dog samtidig vært nødvendig å sikre at temperaturen i hovedlegemet av foringsrøret ikke blir for høy, for å hindre uønskete metallurgiske forandringer i basismetallet. Dette ville ikke vært altfor vanskelig dersom høytemperatur-flammen kunne være effektivt fokusert eller konsentrert på gradene, og ikke på hovedlegemet av foringsrøret, på grunn av at den mye større massen til foringsrøret (dvs. sammenlignet med massen til gradene) vil tillate effektiv spredning av varmen påført gradene ved ledning, uten for høy temperaturutvikling i basismaterialet. Det er imidlertid praktisk talt umulig å rette en flamme mot grader på innsiden av et foringsrør av stål uten å eksponere hovedlegemet av foringsrøret for flammen. Videre har oppfinneren observert at når konvensjonelle flammekilder, så som acetylenfakler, blir benyttet i et forsøk på å varme opp grader på innsiden av et foringsrør med spor til temperaturer som er tilstrekkelige til å oppnå forstøving, må flammen stå ved gradene i så lang tid at for høy lokal oppvarming av basismetallet er uunngåelig. Kjent teknikk ser ikke ut til å fremvise noen løsning på dette problemet.

I US patentskrift 4,340,163 er det beskrevet et apparat for fjerning av innvendig utflyt/grader («flash») fra elektrisk sveisede rør, under rørets framstillingsprosess. Selv om denne publikasjonen ikke går i detalj med hensyn til framstillingen av elektrisk sveisede rør, vil en fagperson vite at denne velkjente prosessen involverer rulling av en remse med stålplate for å danne en sylindrisk form og lage en langsgående sveisesøm for å skjøte de to kantene av den sammenrullede stålplata. De mest kjente måtene å lage den langsgående sømmen på er å bruke pulverdekket buesveising, elektrisk motstandssveising (ERW) og induksjonssveising. Uansett hvordan sveisesømmen dannes, vil det generelt dannes en viss mengde utflyt «flash» (dvs. overskytende metall som rager forbi tykkelsen av det opprinnelige metallet) langs sveisen. Fjerning av innvendig utflyt erønskelig for å fremme de innvendige overflateegenskapene og på denne måten optimalisere fluidstrøm gjennom røret.

Apparatet i US patentskrift 4,340,163 fjerner innvendig «flash» ved å rette to stråler med oksygen mot den smeltede nysveisede sømmen, for på denne måten å oksidere og fjerne utflytet fra sømmen som fremdeles er i smeltet tilstand. Apparatet er i all hovedsak beskrevet i kolonne 3, linje 22-37 i US patentskrift 4,340,163.

Med utgangspunkt i denne beskrivelsen samt figur 1 og 2 i US patentskrift 4,340,163, er det åpenbart at brakettene 8 og koblingsrøret 9, som alle er stasjonære, er anbrakt mellom de usveisede langsgående kantene av platematerialet som danner røret. Det vil derfor være umulig å sveise et rør ved bruk av dette apparatet til å rotere rundt apparatet som i den foreliggende framgangsmåten. Med apparatet i US patentskrift 4,340,163 vil det faktisk være fysisk umulig å rotere røret om apparatet.

Av de foregående grunnene er det et behov for en anordning og fremgangsmåte for vier-fjerning og avgrading, som kan fjerne grader og viere fra metalliske foringsrør med spor med betydelig større effektivitet enn kjente anordninger og fremgangsmåter. Spesielt er det et behov for en slik anordning og fremgangsmåter som kan fjerne grader og viere ved eksponering mot en oksidasjonsflamme, uten å øke temperaturen til det tilstøtende basismetallet så mye at det fører til metallurgiske endringer eller andre uønskete effekter. Den foreliggende oppfinnelsen er rettet mot disse behovene.

Kort beskrivelse av oppfinnelsen

Disse formål oppnås med en avgradingsanordning ifølge den karakteriserende del av patentkrav 1 og med en fremgangsmåte for fjerning av grader fra innvendige flater av rør ifølge den karakteriserende del av patentkrav 23. Ytterligere fordelaktige trekk fremgår av de respektive uselvstendige patentkravene.

I generelle termer fremviser oppfinnelsen en fremgangsmåte og anordning hvorved grader på innsiden av et metallisk foringsrør med spor blir eksponert for en gassflamme som er varm nok til å effektivt oksidere eller forbrenne gradene, uten å medføre uønskete temperaturnivåer i basismaterialet. Dette blir oppnådd ved å tilveiebringe et "fakkelhode" (eng: torch head) med et flertall gassfakkel-dyser anordnet rundt den periferiske omkretsen til fakkelhodet, slik at når fakkelhodet blir beveget gjennom et foringsrør med spor, blir flammene rettet mot den innvendige flata til foringsrøret. Anordningen er innrettet til å levere en hovedsakelig støkiometrisk balansert brenselsblanding (dvs. en forbrenningsgass og en oksidasjonsgass) til dysene, for å produsere hovedsakelig nøytralt-brennende flammer ved dysene. Gjennom testing er det blitt fastsatt at temperaturen til en nøytralt-brennende flamme vil øke betraktelig ved nærvær av oksygen. I samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er det derfor tilveiebrakt tilføring av en tilleggs-oksidasjonsgass - fortrinnsvis ren oksygen nær dyseutløpene, hvorved flammehastigheten og - intensiteten såledesøker, og videre fører til en betydeligøkning av flammetemperatur.

Temperaturen i fakkelflammene som produseres i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen er således betraktelig høyere enn den ville vært uten tilføringen av tilleggs-oksidasjonsgass. Det har vist seg at når fakkelhodet, med et egnet antall dyser og med tilleggs-oksidasjonsgass tilført rundt fakkelflammene, blir beveget gjennom et foringsrør med spor med en egnet hastighet, er flammeintensiteten tilstrekkelig til å forbrenne en høy prosentandel av grader og viere fra foringsrøret, uten utilbørlig temperaturstigning i basismetallet. Den egnete bevegelseshastigheten til fakkelhodet vil avhenge av et flertall faktorer, omfattende diameter og veggtykkelse til foringsrøret, matetrykk til brenselsblandingskomponentene og tilleggsoksygenet, antallet dyser på fakkelhodet og avstanden fra dyseutløpene til den indre flata av foringsrøret.

Følgelig er et aspekt ved oppfinnelsen en avgradingsanordning, for fjerning av grader fra innvendige flater til et metallisk foringsrør med spor, hvilken anordning omfatter:

(a) et fakkel-bærelegeme med en fremre ende og en bakre ende,

(b) et fakkelhode tilkoblet fakkel-bærelegemet ved dennes fremre ende, hvorved nevnte fakkelhode har en lengdeakse og ei periferisk lateral flate, og i hvilket nevnte fakkelhode det er formet: b.l et brenselsplenum, for mottak av en brenselsblanding omfattende en forbrenningsgass og en primær oksidasjonsgass, b.2 et tilleggsplenum, for mottak og føring av en tilleggs-oksidasjonsgass fra en kilde med tilleggs-oksidasjonsgass, b.3 et flertall brenselskanaler, hvorved hver brenselskanal har en ytre ende og en indre ende, og hvorved hver brenselskanal ved sin indre ende er i fluidforbindelse med brenselsplenumet, og b.4 et flertall dyseåpninger, hvorved hver dyseåpning strekker seg innover fra den periferiske laterale flata til fakkelhodet og har ei indre veggflate, og hver dyseåpning er i fluidforbindelse med én korresponderende av brenselskanalene, og (c) et flertall fakkeldyser, hvorved hver dyse har en ytre ende, en indre ende og ei sideflate, og hver dyse har en brenselspassasje som strekker seg gjennom dysa mellom nevnte indre og ytre ende,

hvilken anordning erkarakterisert vedat:

(d) hver dyse er fast installert i en korresponderende dyseåpning og definerer et mellomliggende rom mellom sideflata til dysa og den indre veggflata av dyseåpningen, hvilket nevnte mellomliggende rom har en ytre ende i nærhet til den ytre enden til dysa, (e) den ytre enden til hver dyse strekker seg nært til eller forbi den periferiske flata til fakkelhodet, (f) den indre enden til hver dyse er med tetning festet med brenselskanalen tilknyttet den korresponderende dyseåpningen, slik at den ytre enden til brenselspassasjen til hver dyse er i fluidforbindelse med brenselsplenumet, og (g) hvert mellomliggende rom er i fluidforbindelse med tilleggsplenumet, og avskjærer den periferiske flata til fakkelhodet, slik at tilleggs-oksidasjonsgassen kan strømme fra tilleggsplenumet og inn i de mellomliggende rommene og strømme ut av den ytre enden til disse.

Ved et annet aspekt er oppfinnelsen en fremgangsmåte for fjerning av grader fra innvendige flater av et metallisk foringsrør med spor, hvilken fremgangsmåte omfatter følgende trinn: (a) å innføre en brenselsblanding omfattende en brenngass og en primær oksidasjonsgass i brenselsplenumet til fakkelhodet til en avgradingsanordning, hovedsakelig som beskrevet umiddelbart ovenfor, slik at brenselsblandingen strømmer inn i brenselspassasjene til fakkeldysene til fakkelhodet, (b) å tenne brenselsblandingen som strømmer ut av brenselspassasjene til fakkeldysene for å danne fakkelflammer, (c) å tilføre en tilleggs-oksidasjonsgass inn i tilleggsplenumet til fakkelhodet, slik at tilleggs-oksidasjonsgassen strømmer ut av de mellomliggende rommene rundt fakkeldysene, (d) å regulere de respektive strømningstrykkene til brenselsblandingen og tilleggsoksidasjonsgassen, slik at fakkelflammene har en temperatur som er tilstrekkelig til å hovedsakelig forbrenne metallgrader tilstede på den innvendige flata av foringsrøret med spor, og (e) å bevege fakkelhodet gjennom foringsrøret med spor med en egnet hastighet, slik at fakkelflammene blir rettet mot den innvendige flata av foringsrøret med spor for i det vesentlige å forbrenne metall-gradene.

Ved et ytterligere aspekt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fjerning av grader fra innvendige flater til et foringsrør med spor, hvilken fremgangsmåte omfatter følgende trinn:

(a) å tilveiebringe et fakkelhode med én eller flere fakkeldyser,

(b) å tilføre en brenselsblanding omfattende en forbrenningsgass og en primær oksidasjonsgass til én eller flere av fakkeldysene, (c) å tenne brenselsblandingen som strømmer ut av den ene eller flertallet av fakkeldyser, og således danne én eller flere fakkelflammer, (d) å tilføre en tilleggs-oksidasjonsgass i den umiddelbare nærheten av hver fakkelflamme for å øke flammetemperaturen til et nivå som er tilstrekkelig til å hovedsakelig forbrenne metallgrader tilstede på den innvendige flata til foringsrøret med spor, og (e) å bevege fakkelhodet gjennom foringsrøret med spor med en egnet hastighet, slik at fakkelflammene blir rettet mot den innvendige flata til foringsrøret med spor, for hovedsakelig å forbrenne metallgradene.

Kort beskrivelse av figurene

Utførelser av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med henvisning til de medfølgende figurene, i hvilke henvisningstall angir like deler, og hvorved:

Figur 1 er et perspektivriss av et typisk foringsrør med spor, til bruk i olje- eller gassbrønner,

Figur 2 er et perspektivriss av fakkelhodet og fakkel-bærelegemet til en første utførelse av anordningen, Figur 3 er et tverrsnittsriss av fakkelhodet og fakkel-bærelegemet til en andre utførelse av anordningen, Figur 4a er et perspektivriss som viser fakkelhodet, et flammeskjold og sentreringsanordning for én utførelse av anordningen, Figur 4b er et tverrsnittsriss i perspektiv av fakkelhodet, flammeskjoldet og sentreringsanordningen illustrert i figur 4a, Figur 5 er et tverrsnittsriss av fakkelhodet til en utførelse av oppfinnelsen, hvor fakkeldysene er innrettet hovedsakelig vinkelrett på aksen av fakkelhodet, og Figur 6 er et tverrsnittsriss av fakkelhodet til en utførelse av oppfinnelsen, hvor fakkeldysene er orientert med en forovervendt helning.

Detaljert beskrivelse av den foretrukkete utførelsen

Figur 1 illustrerer et profilert foringsrør 100, av den generelle typen som kan avgrades ved bruk av den foreliggende oppfinnelsen. Sporene 102 i foringsrøret 100 vist i figur 1 er orientert parallelt med lengdeaksen av foringsrøret 100, men i andre variasjoner av foringsrør 100 med spor kan sporene 102 være orientert på tvers eller på skrå i forhold til aksen av foringsrøret 100. Funksjonen til den foreliggende oppfinnelsen er imidlertid ikke avhengig av eller i betydelig grad påvirket av orienteringen av sporene 102 til foringsrøret 100 som blir avgradet.

Som illustrert i figurene omfatter avgradingsanordningen 10 i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen et fakkel-bærelegeme 12 med en fremre ende 14 og en bakre ende 16. Fakkel-bærelegemet 12 er innrettet til å romme kanaler 18a, 18b og 18c for føring av henholdsvis en forbrenningsgass, en primær oksidasjonsgass og en tilleggs-oksidasjonsgass fra respektive kilder. Når den samme typen gass blir benyttet både for den primære oksidasjonsgassen og tilleggs-oksidasjonsgassen, kan en felles kilde benyttes. Et fakkelhode 20, med en lengdeakse A og ei periferisk lateral flate 22, er tilkoblet fakkel-bærelegemet 12 ved dennes fremre ende 14. Fakkelhodet 20 har et flertall gassfakkeldyser 50 anordnet (fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, med jevn avstandsinndeling) rundt den periferiske laterale flata 22 til fakkelhodet 20, slik at når fakkelhodet 20 blir ført gjennom det indre av et foringsrør 100 med spor, vil flammer fra fakkeldysene 50 bli rettet mot den indre flata til foringsrøret 100, og derfor mot eventuelle grader eller viere som kan finnes i nærheten av sporene 102 i foringsrøret 100.

Som spesielt illustrert i figurene 5 og 6, er fakkelhodet 20 formet slik at det definerer et brenselsplenum 30 for mottak av en brenselsblanding omfattende en forbrenningsgass og en primær oksidasjonsgass. Brenselsplenumet 30 kan motta forbrenningsgass- og oksidasjonsgass-kanaler 18a og 18b, hvorved disse gassene blir kombinert i brenselsplenumet 30, eller forbrenningsgassen og oksidasjonsgassen kan bli kombinert i et separat blandekammer (ikke vist) og så bli tilført til brenselsplenumet 30.

I tillegg definerer fakkelhodet 20 et tilleggsplenum 32, som er i fluidforbindelse med kanalen 18c for ekstra oksidasjonsgass, som illustrert i figur 6. I den spesielle utførelsen vist i figur 6, går tilleggsoksidasjonsgass-kanalen 18c, dog ikke fullstendig vist, gjennom brenselsplenumet 30 og avgir ekstra oksidasjonsgass inn i tilleggsplenumet 32 ved punkt X.

Fakkelhodet 20 definerer også et flertall brenselskanaler 34, hvor hver av hvilke har en ytre ende 34a, pluss en indre ende som er i fluidforbindelse med brenselsplenumet 30. Hver brenselskanal 34 er i fluidforbindelse med en korresponderende dyseåpning 40, dannet i fakkelhodet 20. Hver dyseåpning 20 avskjærer den periferiske laterale flata 22 til fakkelhodet 20, og har ei indre veggflate 42 (som typisk, men ikke nødvendigvis, vil være sylindrisk). Hver dyseåpning 40 er innrettet til å motta og å holde ei fakkeldyse 50, med klaring mellom dysa 50 og den indre veggflata (eller veggflatene) 42 av dyseåpningen 40. Hver dyse 50 har ei sideflate 52 (typisk sylindrisk), en indre ende 50a og en ytre ende 50b, pluss en brenselspassasje som strekker seg gjennom dysa 50 fra den indre enden 50a til den ytre enden 50b. Lengden til dysene 50 blir valgt slik at deres ytre ender 50a vil strekke seg nær eller forbi den periferiske flata 22 til fakkelhodet 20 når dysene 50 er installert i sine korresponderende dyseåpninger 40. Følgelig, når ei dyse 50 er installert i sin korresponderende dyseåpning 40, med sin indre ende 50a i tett inngrep med den korresponderende brenselskanalen 34, kan en brenselsblanding strømme fra brenselsplenumet 30 og inn i brenselskanalen 34, og inn i en brenselspassasje 54 til dysa 50, og strømme ut derfra ved den ytre enden 50b til dysa 50, ved hvilket punkt brenselsblandingen kan bli antent for å danne en fakkelflamme.

Dysene 50 kan ha en hvilken som helst egnet konstruksjon med sentrale langsgående brenselspassasjer 54 for føring av brenselsblandingen fra et brenselsplenum 30. I én utførelse er dysene 50 konvensjonelle "MIG-spisser" (eng: "MIG-tips"), dvs. trådmater-spisser av en type som er vanlig brukt i metall inert gass-sveiseprosess. Det har vist seg at akselerasjonen til brenselsblandingen idet den strømmer ut av brenselspassasjene 54 til dysene 50 forenkler dannelsen av en stabil, nøytral flamme, ved anbringelse av en viss størrelse av mottrykk ogøking av flammehastigheten. I én utførelse av anordningen i samsvar med oppfinnelsen, har følgelig brenselspassasjene 54 til dysene 50 en innsnevring eller forsnevring nære de eksterne endene til disse, for å akselerere brenselsblandingen idet den strømmer ut av dysene 50.

Installasjonen av ei dyse 50 i en korresponderende dyseåpning 40 vil resultere i dannelsen av et mellomliggende rom 44 mellom sideflata 52 til dysa 50 og den indre veggflata (eller -flatene) 42 til dyseåpningen 40. Det mellomliggende rommet 44 vil ha en ytre ende 45 i nærhet til den ytre enden 50a til dysa 50. Dysa 50 vil typisk ha et sylindrisk tverrsnitt, og som tidligere nevnt, vil dyseåpningen 40 typisk ha ei sylindrisk indre veggflate 42, slik at det mellomliggende rommet 44 typisk og fortrinnsvis vil ha et ringformet tverrsnitt. Denne karakteristikken er imidlertid ikke avgjørende for den foreliggende oppfinnelsen. Det som er vesentlig er at det mellomliggende rommet 44 avskjærer eller på annen måte er i fluidforbindelse med tilleggsplenumet 32, slik at tilleggs-oksidasjonsgassen kan strømme fra tilleggsplenumet 32 og til det mellomliggende rommet 44, og vil strømme ut fra den ytre enden 45 til dette. Uavhengig av dimensjonskarakteristikkene til det mellomliggende rommet 44 ved andre steder langs dets lengde, vil det imidlertid være fordelaktig at utgangsbredden W til det mellomliggende rommet 44 (dvs. ved dets ytre ende 45) er hovedsakelig jevn, av grunner forklart nedenfor.

Det kan enkelt sees at når en brenselsblanding som strømmer ut fra brenselspassasjen 54 til dysa 50 har blitt antent for å danne en fakkelflamme, vil tilleggs-oksidasjonsgassen som strømmer ut av det mellomliggende rommet 44 effektivt danne en gardin eller innhylling av tilleggs-oksidasjonsgass som i det vesentlige innhyller fakkelflammer). Denne strømningen av tilleggs-oksidasjonsgass i nærheten av fakkelflammer) hever flammehastigheten, -intensiteten og - temperaturen vesentlig. Som nevnt er det fordelaktig at utgangsbredden W til det mellomliggende rommet 44 er jevn, og således fremmer jevn strømning av ekstra oksygen rundt flammen og korresponderende uniforme resulterende effekter på flammen.

Dyseåpningene 40 kan konfigureres slik at aksene til fakkeldysene 50 krysser lengdeaksen A til fakkelhodet 20 (dvs. på radielt vis), og også med rette vinkler mot aksen A, som det kan sees i figur 5. Det har imidlertid blitt observert at fakkelflamme-effektiviteten kan forsterkes ved å skråstille flammene forover. Dette har den fordelaktige effekten at detøker temperaturen i deler av foringsrøret 100 umiddelbart foran fakkelhodet 20, og således reduserer mengden av varme som må overføres fra gradene og vierene når fakkelflammene kommer i direkte kontakt med disse. Skråstillingen til flammene bevirker også en forover-bevegende trykkbølge på innsiden av foringsrøret 100, som bidrar til å blåse rusk fra forbrente grader og viere ut av foringsrøret 100. Følgelig, i den foretrukkete utførelsen av anordningen, har én eller flere av fakkeldysene 50 (og deres korresponderende dyseåpninger 40) en foroverrettet helning, slik at flammene fra disse dysene 50 vil være rettet både radialt utover og mot fronten av fakkelhodet 20, som illustrert i figurene 3, 4b og 6. Den fremoverrettede helningsvinkelen kan velges slik at den passer spesielle anvendelser. For eksempel illustrerer figurene 4b og 6 en foroverrettet helningsvinkel på 15". Fordelaktige resultater er imidlertid blitt oppnådd ved å bruke helningsvinkler på 30°, 45" og 60" i fakkelhodet 20, for bruk med foringsrør med nominelle diametere på henholdsvis 89 mm, 114 mm og 140 mm (3,5", 4,5" og 5,5").

Der er ikke vesentlig at fakkeldysene 50 er installert i en radial konfigurasjon i forhold til lengdeaksen A av fakkelhodet 20.1 én alternativ utførelse (ikke vist) er én eller flere av dyseaksene orientert med skjeve vinkler mot aksen A, slik at fakkelflammene strømmer ut av fakkelhodet 20 på "pinnehjul"-vis, og således danner en virveleffekt på flammene idet fakkelhodet 20 beveger seg gjennom foringsrøret 100.1 en variasjon av denne alternative utførelsen har én eller flere dyser 50 en foroverrettet helning og en skjev orientering i forhold til aksen A.

Forbrenningsgassen kan være en hvilken som helst brennbar gass med egnet varmeproduserende karakteristikk, og acetylen er ett eksempel. Spesielt fordelaktige resultater er imidlertid oppnådd ved bruk av en blanding av MAPP-gass (dvs. metylacetylen-propadien) og oksygen. Mens acetylen produserer en høyere flammetemperatur, har det vist seg at en MAPP-gassflamme er mer stabil enn en acetylenflamme. Propan eller naturgass, som også produserer passende stabile flammer, kan også benyttes, men deres varmeverdier er lavere enn for MAPP-gass, noe som gjør den siste merønskelig for å optimalisere gradfjernings-ratene. Brenselsblandingen vil fortrinnsvis være støkiometrisk balansert, for å produsere hovedsakelig nøytralt-brennende flammer.

Tilleggs-oksidasjonsgassen kan omfatte luft. Spesielt fordelaktige resultater er imidlertid blitt oppnådd ved bruk av hovedsakelig ren oksygen som tilleggs-oksidasjonsgass.

Som nevnt tidligere har det vist seg at når et fakkelhode 20 i samsvar med oppfinnelsen, med et egnet antall dyser 50, blir beveget gjennom et foringsrør 100 med spor med en egnet hastighet, er flammeintensiteten tilstrekkelig til å forbrenne en høy prosentandel av grader og viere fra foringsrørets 100 innside, uten utilbørlig temperaturøkning i basismetallet. Den egnete bevegelseshastigheten til fakkelhodet vil avhenge av et flertall faktorer, deriblant foringsrør-diameteren og -veggtykkelse, matetrykk til brenselsblandings-komponenter og til tilleggsoksygenet, antallet dyser 50 på fakkelhodet 20, og avstanden fra dyseutløpene til den indre flata til foringsrøret 100.

Kun som et representativt eksempel, er det funnet at en bevegelseshastighet i området på 1,2 til 1,4 meter (4,0 til 4,5 fot) per minutt er effektivt for avgrading av et nominelt 7-tommes diameter foringsrør av stål (dvs. 7,75" eller 197 mm ytre diameter, og 6,35" eller 161 mm indre diameter indre diameter) ved bruk av et fakkelhode 20 med 48 radialt anordnete dyser 50 som brenner en MAPP-gassblanding som mates ved omtrent 345 kPa (50 psi), og med den radiale avstanden mellom dyseutløpene og den indre sylindriske flata 104 til foringsrøret 100 på omtrent 13 mm (0,5 tommer).

Anordningen 10 i samsvar med oppfinnelsen omfatter fortrinnsvis brenselsblandings-styringsanordning og tilleggsoksidasjonsgass-styringsanordning, for regulering av henholdsvis strøm ni ngstrykket til brenselsblandingen og oksidasjonsgassen. Det vil enkelt bli forstått av en fagmann at forskjellige kjente anordninger for styring og regulering av trykket til en strømningsgass enkelt kan innrettes for bruk som reguleringsanordning for brenselsblanding og reguleringsanordning for ekstra oksidasjonsgass.

I den foretrukkete utførelsen vil fakkelhodet 20 også ha et flammeskjold 70, som kan tilveiebringes i form av en krage eller flens montert bakenfor ventilene 50 og som strekker seg radialt utover fra fakkelhodet 20, men som stopper i kort avstand innenfor den indre flata 104 av foringsrøret 100, slik at den ikke hindrer bevegelsen til fakkelhodet 20 gjennom foringsrøret 100. Flammeskjoldet 70 tjener to primære funksjoner. Den første er å beskytte de områdene til foringsrøret 100 som fakkelhodet 20 allerede har passert mot flammene, og således ytterligere begrense temperaturøkningen i basismaterialet til foringsrøret 100. Den andre funksjonen eller effekten til flammeskjoldet 70 er å konsentrere fakkelflammene i et område umiddelbart tilstøtende dysene 50, ved å hindre flammene i å avbøye bakover over området som tidligere er eksponert for flammene, og således optimalisere varmeoverføring til gradene tilstede i foringsrørets 100 innside.

I den foretrukkete utførelsen, vil anordningen 10 i samsvar med oppfinnelsen omfatte en sentreringsanordning 60 for å sikre at lengdeaksen A til fakkelhodet 20 er hovedsakelig innrettet med aksen til foringsrøret 100, gjennom hvilket fakkelhodet 20 passerer når anordningen er i bruk, og således sikre at alle dysene 50 er omtrent i samme avstand fra den indre flata 104 av foringsrøret 100, for å forenkle hovedsakelig jevn varmeoverføring fra dysene 50 til foringsrøret 100 og eventuelle grader eller viere som er tilstede ved eller nære den indre flata 104 av foringsrøret 100. Som spesielt illustrert i figurene 4a og 4b, kan sentreringsanordningen 60 omfatte et flertall føringsorganer 62 radialt anordnet rundt omkretsen til fakkel-bærelegemet 12, hvorved hvert føringsorgan 62 er montert til en brakett 64 som er hengslet til fakkel-bærelegemet 12, og hvorved hver brakett 64 har en forspenningsanordning (så som ei fjær) for pressing av føringsorganene 62 radialt utover for å gli imot den indre flata 104 til foringsrøret 100 idet fakkelhodet 20 beveger seg gjennom dette. Andre effektive senteringsanordninger vil være enkelt tydelige for en fagmann på oppfinnelsens område. For eksempel kan føringsorganene omfatte (eller erstattes av) ruller som vil rulle imot den indre flata 104 til foringsrøret 100.

Akkurat som foringsrøret 100 trenger å bli beskyttet mot overdreven varmeøkning, bør temperaturen til flammehodet 20 også holdes innenfor et akseptabelt område, for å hindre metallurgiske endringer eller andre uønskete effekter. I den foretrukkete utførelsen omfatter anordningen 10 i samsvar med oppfinnelsen følgelig en fakkelhode-kjøleanordning. Selv om fakkelhodet 20 kan kjøles effektivt ved å bruke et kjølemiddel av gass, så som luft, blir fakkelhodet 20 i den foretrukkete utførelsen kjølt ved sirkulering av et væskebasert kjølemiddel (som kan omfatte vann eller etylenglykol) gjennom ett eller flere kjølemiddel-sirkulasjonskamre 24, dannet i fakkelhodet 20, i prinsippet analogt med kjølemiddel-sirkulasjonskamrene i en væskekjølt bilmotor. Kjølemiddel-sirkulasjonskamrene 24 for den foretrukkete utførelsen av oppfinnelsen kan være anordnet inne i fakkelhodet 20, på en hvilken som helst egnet måte, i samsvar med prinsippene og fremgangsmåtene som er godt kjent innenfor teknikken.

I den foretrukkete utførelsen blir fakkelhodet 20 tilvirket i det minste delvis av stål. I en alternativ utførelse blir fakkelhodet 20 tilvirket i det minste delvis av et metall (så som titan) som kan motstå høyere temperaturer enn stål, uten uønskete metallurgiske eller andre effekter, og således redusere belastningen på fakkelhode-kjøleanordningen, eller til og med eliminere behovet ellerønskeligheten for fakkelhode-kjøleanordning.

Fakkelhodet 20 kan tilvirkes i et antall seksjoner som senere blir sammensatt ved sammenbolting eller på annen egnet måte. Et eksempel på denne fremgangsmåten for tilvirkning og sammenstilling av fakkelhodet 20 er illustrert i figur 4b. Andre måter kan imidlertid være mulige. Individuelle seksjoner av fakkelhodet 20 kan maskineres fra råemne, eller kan tilvirkes som avstøpninger for maskinering ettersom det er nødvendig for tilpasning til nødvendige strukturelle trekk. Støpemetoder kan også være tilgjengelig, som muliggjør at hele fakkelhodet 20 er ett enkelt støpegods, for maskinering ettersom nødvendig.

I den foretrukkete utførelsen av anordningen og fremgangsmåte i samsvar med oppfinnelsen er fakkelhodet 20 bevegbart gjennom foringsrøret 100 som blir avgradet. I alternative utførelser kan foringsrøret 100 imidlertid bli beveget over et stasjonært fakkelhode 20. Egnet drivanordning for bevegelse av fakkelhodet 20 gjennom foringsrøret 100, eller for bevegelse av foringsrøret 100 over et stasjonært fakkelhode 20, er enkelt å konstruere for en fagmann. Drivanordningen kan omfatte et forlengningselement som er festet til den bakre enden 16 til fakkel-bærelegemet 12, eller være integrert med fakkelbærelegemet 12, og av egnet lengde for å forenkle innføring av fakkelhodet 20 inn i foringsrøret 100 i hovedsakelig hele dets lengde. I én utførelse av anordningen omfatter drivanordningen en trekkstang-/trekkabel-anordning tilkoblet en hydraulisk motor, for innføring av fakkelhodet 20 inn i foringsrøret 100 og uttrekking fra dette. Andre typer motorer og komponenter kan benyttes for drivanordningen uten å forlate omfanget av den foreliggende oppfinnelsen.

Drivanordningen omfatter fortrinnsvis en reguleringsanordning for fakkelhodehastighet for regulering av hastigheten som fakkelhodet 20 beveger seg gjennom foringsrøret 100 med. Som vil forstås av en fagmann innenfor oppfinnelsens fagområde, kan egnete hastighetsstyrings-anordninger enkelt tilveiebringes ved bruk av eller tilpassing av kjent teknologi. For å gi et eksempel, kan fakkelhodehastighets-styring tilveiebringes ved bruk av en motor med varierbar hastighet som en komponent i drivanordningen.

Det har blitt observert at temperaturen ved den ytre flata av foringsrøret 100 i nærheten av sonen som blir eksponert for fakkelflammene kan være en god indikator på flammenes effektivitet hva angår fjerning av grader og viere for en gitt flammehodehastighet, dvs. om gradene og vierene blir eksponert for flammene lenge nok til å bli fjernet. For eksempel, i én testet sammenstilling ville en målt foringsrør-temperatur på omtrent 121 "C (250 °F) indikere at fakkelhode-hastigheten var for rask, og at avgradingen var mindre enn optimalt effektiv. Dette ville igjen indikere at fakkelhode-hastigheten børøkes. Ved den ytre enden av en skala, ville en målt foringsrør-temperatur på omtrent 177 "C (350 °F) indikere at fakkelhode-hastigheten var for høy. Disse omtrentlige temperaturgrensene for å overvåke flammeeffektiviteten og for regulering av fakkelhodehastigheten, kan variere avhengig av forskjellige faktorer, omfattende antallet fakkeldyser, foringsrørdimensjoner og fakkelflamme-karakteristikk.

I lys av de foregående observasjonene, omfatter den foretrukkete utførelsen av anordningen i samsvar med den foreliggende oppfinnelsen anordning for overvåking av temperaturen til basismetallet til foringsrøret 100 i den generelle nærheten til fakkeldysene 50, idet de passerer gjennom foringsrøret 100. Ved en spesielt foretrukket utførelse er temperaturovervåkingsanordningen koblet til drivanordningen ved bruk av kjent styringsteknologi, slik at fakkelhode-bevegelseshastigheten automatisk blir regulert som respons på detekterte variasjoner i basismetall-temperatur. I tillegg til å tilveiebringe en indikasjon på fakkelflamme-effektivitet, som beskrevet ovenfor, kan temperaturovervåkings-anordningen også være fordelaktig for å varsle operatøren av anordningen dersom basismetall-temperaturen nærmer seg eller overskrider en valgt maksimumsverdi, over hvilken uønskete effekter kan forekomme, i hvilket tilfelle egnete helbredende eller forebyggende tiltak kan initieres.

Når fakkelhodet 20 beveger seg gjennom det profilerte foringsrøret 100 med en egnet hastighet, bør temperaturstigningen i basismetallet til foringsrøret 100 ikke nå temperaturer som er høye nok til å forårsake uønskete metallurgiske eller andre effekter. Det er imidlertid blitt observert at basismetalltemperaturen tenderer til å være høyere ved foringsrørets 100 høydepunkt enn ved lavere lokaliteter, og dette kan resultere i langsgående bøyning av foringsrøret 100 idet det kjøles ned. For å dempe eller hindre dette uønskete forholdet, omfatter den foretrukkete utførelsen av fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen det ytterligere trinnet med å rotere foringsrøret i forhold til fakkelhodet 20, og således å fremme en jevn temperaturøkning i basismetallet rundt foringsrørets 100 omkrets. Som et resultat vil foringsrøret 100 nedkjøles jevnere og vil derfor være mindre utsatt for langsgående fordreining. Egnete midler for rotasjon av foringsrøret 100 vil enkelt være tydelig for en fagmann, og omfatter, men er ikke begrenset til, bruken av egnet tilformete ruller for oppstøtting av foringsrøret 100, hvorved én eller flere ruller er drivruller som kan aktueres for å rotere foringsrøret 100.

Claims (37)

1. Avgradingsanordning (10) for fjerning av grader fra innvendige flater (104) til et foringsrør (100) med spor (102), hvilken anordning (10) omfatter: (a) et fakkel-bærelegeme (12) med en fremre ende (14) og en bakre ende (16), (b) et fakkelhode (20) tilkoblet fakkel-bærelegemet (12) ved dettes fremre ende (14), hvorved nevnte fakkelhode (20) har en lengdeakse (A) og ei periferisk lateral flate (22), og i hvilket nevnte fakkelhode (20) det er formet: b.l et brenselsplenum (30), for mottak av en brenselsblanding omfattende en forbrenningsgass og en primær oksidasjonsgass,

b.2 et tilleggsplenum (32), for mottak og føring av en tilleggs-oksidasjonsgass fra en kilde med tilleggs-oksidasjonsgass,

b.3 et flertall brenselskanaler (34), hvorved hver brenselskanal (34) har en ytre ende (34a) og en indre ende, og hvorved hver brenselskanal (34) ved sin indre ende er i fluidforbindelse med brenselsplenumet (30), og

b.4 et flertall dyseåpninger (40), hvorved hver dyseåpning (40) strekker seg innover fra den periferiske laterale flata (22) til fakkelhodet (20) og har ei indre veggflate (42), og hver dyseåpning (40) er i fluidforbindelse med én korresponderende av brenselskanalene (34), og (c) et flertall fakkeldyser (50), hvorved hver dyse har en ytre ende (50b), en indre ende (50a) og ei sideflate (52), og hver dyse (50) har en brenselspassasje (54) som strekker seg gjennom dysa (50) mellom nevnte indre (50a) og ytre ende (50b), hvilken anordning erkarakterisert vedat: (d) hver dyse (50) er fast installert i en korresponderende dyseåpning (40) og definerer et mellomliggende rom (44) mellom sideflata (52) til dysa (50) og den indre veggflata (42) til dyseåpningen (40), hvilket nevnte mellomliggende rom (44) har en ytre ende (45) i nærhet til den ytre enden (50b) til dysa (50), (e) den ytre enden (50b) til hver dyse (50) strekker seg nært til eller forbi den periferiske flata (22) til fakkelhodet (20), (f) den indre enden (50a) til hver dyse (50) er med tetning festet med brenselskanalen (34) tilknyttet den korresponderende dyseåpningen (40), slik at den ytre enden til brenselspassasjen (54) til hver dyse (50) er i fluidforbindelse med brenselsplenumet (30), og (g) hvert mellomliggende rom (44) er i fluidforbindelse med tilleggsplenumet (32), og avskjærer den periferiske flata (22) til fakkelhodet (20), slik at tilleggs-oksidasjonsgassen kan strømme fra tilleggsplenumet (32) og inn i de mellomliggende rommene (44) og strømme ut av den ytre enden (45) til disse.

2. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 1,karakterisert vedat den ytterligere omfatter en sentreringsanordning (60), for i det vesentlige å innrette lengdeaksen (A) til fakkelhodet (20) med lengdeaksen til det profilerte foringsrøret (100).

3. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 2,karakterisert vedat sentreringsanordningen (60) omfatter et flertall føringsorganer (62) anordnet periferisk rundt fakkel-bærelegemet (12), hvorved hvert føringsorgan (62) er roterbart montert til en brakett (64) som er hengslet til fakkel-bærelegemet (12), og hvorved hver brakett (64) har forspenningsanordning for pressing av det tilknyttete føringsorganet (62) radialt utover.

4. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 1,karakterisert vedat den ytterligere omfatter et flammeskjold (70) bakenfor dysene (50).

5. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 1,karakterisert vedat den ytterligere omfatter anordning for regulering av trykket til en brenselsblanding som strømmer til dysene (50).

6. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 1,karakterisert vedat den ytterligere omfatter anordning for regulering av trykket til en tilleggs-oksidasjonsgass som strømmer til de mellomliggende rommene (44).

7. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 1,karakterisert vedat den ytterligere omfatter fakkelhode-kjøleanordning.

8. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 7,karakterisert vedat fakkelhodet (20) definerer ett eller flere kjølemiddel-sirkulasjonskamre for mottak av et sirkulerende kjølemiddelfluid.

9. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 1,karakterisert vedat dyseåpningene (40) er hovedsakelig uniformt anordnet med avstand til hverandre rundt fakkelhodet (20).

10. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 1,karakterisert vedat i det minste ei fakkeldyse (50) er radialt orientert i forhold til lengdeaksen (A) til fakkelhodet (20).

11. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 1,karakterisert vedat i det minste ei fakkeldyse (50) er orientert hovedsakelig vinkelrett på lengdeaksen (A) til fakkelhodet (20).

12. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 1,karakterisert vedat i det minste ei dyse (50) heller mot den fremre enden til fakkelhodet (20).

13. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 1,karakterisert vedat i det minste ei fakkeldyse (50) er orientert på skrå i forhold til lengdeaksen (A) til fakkelhodet (20).

14. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 1,karakterisert vedat brenselspassasjen (54) til i det minste ei dyse (50) har en innsnevring for å akselerere en brenselsblanding som strømmer ut av denne.

15. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 1,karakterisert vedat i det minste ei fakkeldyse (50) er en MIG-spiss.

16. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 1,karakterisert vedat i det minste en del av det mellomliggende rommet (44) har ringformet tverrsnitt.

17. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 1,karakterisert vedat den ytterligere omfatter drivanordning for å bevege fakkelhodet (20) i forhold til det profilerte foringsrøret (100).

18. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 17,karakterisert vedat drivanordningen er innrettet til å holde det profilerte foringsrøret (100) stasjonært og å bevege fakkelhodet (20) gjennom det profilerte foringsrøret (100).

19. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 17,karakterisert vedat drivanordningen er innrettet til å holde fakkelhodet (20) langsgående stasjonært og å bevege det profilerte foringsrøret (100) over fakkelhodet (20).

20. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 17,karakterisert vedat den ytterligere omfatter fakkelhode-hastighetsstyringsanordning, for styring av fakkelhodets (20) bevegelseshastighet i forhold til det profilerte foringsrøret (100).

21. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 1,karakterisert vedat den ytterligere omfatter temperaturovervåkings-anordning, for overvåking av temperaturen til det profilerte foringsrøret (100) i nærheten av dysene (50).

22. Avgradingsanordning (10) ifølge patentkrav 20,karakterisert vedat den ytterligere omfatter temperaturovervåkings-anordning, for overvåking av temperaturen til det profilerte foringsrøret (100), i nærheten av dysene (50), og hvorved fakkelhode-hastighetsstyringsanordningen er innrettet til å justere fakkelhodehastigheten i samsvar med variasjoner i foringsrørets temperatur, som målt av temperaturovervåkingsanordningen.

23. Fremgangsmåte for fjerning av grader fra innvendige flater til et metallisk profilert foringsrør,karakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: (a) å tilveiebringe et fakkelhode med ei eller flere fakkeldyser, (b) å forsyne en brenselsblanding omfattende en forbrenningsgass og en primær oksidasjonsgass til den ene eller flere fakkeldysene, (c) å antenne brenselsblandingen som strømmer ut av ei eller flere av fakkeldysene, og således danne én eller flere fakkelflammer, (d) å innføre en tilleggs-oksidasjonsgass i den umiddelbare nærheten til hver fakkelflamme, for å heve flammetemperaturen til et nivå som er tilstrekkelig for i det vesentlige å forbrenne metallgrader tilstede på den innvendige flata til foringsrøret med spor, og (e) å bevege fakkelhodet gjennom foringsrøret med spor med en egnet hastighet, slik at fakkelflammene blir rettet mot den innvendige flata til foringsrøret med spor for å i det vesentlige forbrenne metallgradene, mens foringsrøret samtidig blir rotert i forhold til fakkelhodet.

24. Fremgangsmåte ifølge patentkrav 23, hvorved (a) fakkelhodet (20) er forbundet med et fakkel-bærelegeme (12) med en fremre ende og en bakre ende, hvorved fakkelhodet (20) er forbundet med fakkel-bærelegemet (12) ved den fremre enden av samme; (b) fakkelhodet har en langsgående akse og ei periferisk sideflate, og er formet med: b.l et brenselsplenum (30) for mottak av en brenselsblanding omfattende en forbrenningsgass og en primær oksidasjonsgass,

b.2 et tilleggsplenum (32), for mottak av og transport av en tilleggs-oksidasjonsgass fra en kilde for tilleggs-oksidasjonsgass,

b.3 et flertall brenselskanaler (34), hvorved hver brenselskanal (34) har en ytre ende (34a) og en indre ende, og hvorved hver brenselskanal (34) ved sin indre ende er i fluidforbindelse med brenselsplenumet (30), og b. 4 et flertall dyseåpninger (40), hvorved hver dyseåpning (40) strekker seg innover fra den periferiske laterale flata (22) til fakkelhodet (20) og har ei indre veggflate (42), og hver dyseåpning (40) er i fluidforbindelse med én korresponderende av brenselskanalene (34), og (c) et flertall fakkeldyser (50), hvorved hver dyse har cl en ytre ende (50b), en indre ende (50a) og ei sideflate (52), c. 2 en brenselspassasje (54) som strekker seg gjennom dysa (50) mellom nevnte indre (50a) og ytre ende (50b), hvilken anordning erkarakterisert vedat: (d) hver dyse (50) er fast installert i en korresponderende dyseåpning (40) og definerer et mellomliggende rom (44) mellom sideflata (52) til dysa (50) og den indre veggflata (42) til dyseåpningen (40), hvilket nevnte mellomliggende rom (44) har en ytre ende (45) i nærhet til den ytre enden (50b) til dysa (50), (e) den ytre enden (50b) til hver dyse (50) strekker seg nært til eller forbi den periferiske flata (22) til fakkelhodet (20), (f) den indre enden (50a) til hver dyse (50) er med tetning festet med brenselskanalen (34) tilknyttet den korresponderende dyseåpningen (40), slik at den ytre enden til brenselspassasjen (54) til hver dyse (50) er i fluidforbindelse med brenselsplenumet (30), og (g) hvert mellomliggende rom (44) er i fluidforbindelse med tilleggsplenumet (32), og avskjærer den periferiske flata (22) til fakkelhodet (20), slik at tilleggs-oksidasjonsgassen kan strømme fra tilleggsplenumet (32) og inn i de mellomliggende rommene (44) og strømme ut av den ytre enden (45) til disse.

25. Fremgangsmåte for avgrading ifølge patentkrav 23 eller 24,karakterisert vedat trinnet med å bevege fakkelhodet gjennom foringsrøret med spor blir foretatt ved å holde foringsrøret stasjonært i lengderetningen og å bevege fakkelhodet gjennom foringsrøret.

26. Fremgangsmåte for avgrading ifølge patentkrav 23 eller 24,karakterisert vedat trinnet med å bevege fakkelhodet gjennom foringsrøret med spor blir foretatt ved å holde fakkelhodet stasjonært og å føre foringsrøret over fakkelhodet.

27. Fremgangsmåte for avgrading ifølge patentkrav 23 eller 24,karakterisert vedat fakkelhodet definerer ett eller flere kjølemiddel-sirkulasjonskamre, og ytterligere omfatter trinnet med sirkulering av et kjølemiddelfluid gjennom kjølemiddel-sirkulasjonskamrene.

28. Fremgangsmåte for avgrading ifølge patentkrav 27,karakterisert vedat kjølemidlet er et væskebasert kjølemiddel.

29. Fremgangsmåte for avgrading ifølge patentkrav 28,karakterisert vedat det væskebaserte kjølemidlet omfatter vann.

30. Fremgangsmåte for avgrading ifølge patentkrav 28,karakterisert vedat det væskebaserte kjølemidlet omfatter etylenglykol.

31. Fremgangsmåte for avgrading ifølge patentkrav 27,karakterisert vedat kjølemidlet omfatter en kjølemiddelgass.

32. Fremgangsmåte for avgrading ifølge patentkrav 31,karakterisert vedat kjølemiddelgassen omfatter luft.

33. Fremgangsmåte for avgrading ifølge patentkrav 23 eller 24,karakterisert vedat forbrenningsgassen er valgt fra gruppen bestående av MAPP-gass, acetylen, propan og naturgass.

34. Fremgangsmåte for avgrading ifølge patentkrav 23 eller 24,karakterisert vedat brenselsblandingen er hovedsakelig støkiometrisk balansert.

35. Fremgangsmåte for avgrading ifølge patentkrav 23 eller 24,karakterisert vedat den primære oksidasjonsgassen omfatter hovedsakelig ren oksygen.

36. Fremgangsmåte for avgrading ifølge patentkrav 23 eller 24,karakterisert vedat tilleggs-oksidasjonsgassen omfatter hovedsakelig ren oksygen.

37. Fremgangsmåte for avgrading ifølge patentkrav 23 eller 24,karakterisert vedat tilleggs-oksidasjonsgassen omfatter luft.