NO332875B1

NO332875B1 - Innretning og farkost for rensing av overflater

Info

Publication number: NO332875B1
Application number: NO20101673A
Authority: NO
Inventors: Robert Andersen
Original assignee: Environtec As
Priority date: 2010-11-29
Filing date: 2010-11-29
Publication date: 2013-01-28
Also published as: EP2646314B1; SG190431A1; AU2011337346B2; EP3415412B1; AU2011337346A2; CY1123301T1; ZA201303919B; AU2011337346A1; US20130263770A1; ES2814648T3; DK2646314T3; PL3415412T3; NO20101673A1; ES2701446T3; DK3415412T3; TR201819032T4; EP3415412A1; WO2012074408A3; PT3415412T; HRP20182074T1

Abstract

En innretning (60) for rensing av skipsskrog, innbefatter et skiveelement (80) som er roterbart opplagret med en spindel (67), og er utformet for rotasjon om en rotasjonsaksel (r) ved hjelp av drivmidler (63). Skiveelementet bar en side som vender mot skroget, og bar et antall dyser (82) for levering av væske under trykk mot skroget som skal renses. Skiveelementet (80) bar også et antall gjennomgående bull (83), anordnet i jevne avstander, og anordnet symmetrisk om rotasjonsaksen. Skiven kan også ha et antall rygger (84) som er anordnet i jevne avstander på den siden som vender mot skroget. Ryggene går radielt. En ROV (1) for rensing av skrog innbefatter et par første trimmingsmidler (10a,b) som er anordnet i et plan som er parallelt med farkostens x-y-plan, og i en avstand fra tyngdekraftsenteret (CO). Videre innbefatter ROVen et par andre trimmingsmidler (12a,b) som er anordnet i x-y-planet, og i x-aksen. Trimmingsmidlene (10a,b, 12a,b) er autonome, idet trimmingsmidlenes individuelle tyngdekraftsentre vil forskyves automatisk når farkosten akselererer eller endrer sin stilling i vannet.

Description

Oppfinnelsen vedrører innretninger for rensing av overflater. Mer særskilt vedrører oppfinnelsen rensing av større overflater hvor muligheten for bruk av konvensjonelle rensemetoder er begrenset, så som på et delvis neddykket skipsskrog.

Et skipsskrog som påvirkes av marine organismer, vil være utsatt for begroing med skjell og generell forurensing, slik at skrogoverflaten blir ru og ujevn. Dette medfører en øket friksjonsmotstand når skipet drives i vannet, hvilket i sin tur vil medføre en betydelig øking av brenselforbruket. Det er kjent at en 1 % øking av friksjonen medfører ca. 3 % brenselforbruksøkning. Det er derfor, både av økonomiske så vel som miljømessige hensyn, nødvendig med regelmessig rensing av skroget.

Utviklingen av egnede og praktiske renseutstyr for store overflater, så som skipsskrog, er en betydelig utfordring, særlig som følge av den begrensede tilgjengeligheten når skroget er neddykket i vann.

Skipsskrog er også vanligvis dekket med toksiske malinger, som inneholder organiske tinnblandinger. Slike blandinger bør ikke frigjøres fra skroget, fordi de vil kunne kontaminere det omgivende marine livet. Det er derfor ønskelig å kunne bruke renseutstyr som fjerner urenheter (forurensning, etc.) fra skroget, men som skader skrogmalingen så lite som mulig.

Kjent teknikk innbefatter flere innretninger for rensing av store overflater, så som skipsskrog, innretninger som innbefatter både bruk av børster og sprøyting av trykkvann gjennom dyser. Noen innretninger har dyser anordnet på roterbare elementer, og noen har dysene anordnet på en arm eller på et ringformet legeme, mens andre igjen har dyser som er anordnet på en fast skive.

US 4 926 775 beskriver en renseinnretning som er beregnet for bruk på i hovedsaken vertikale flater som befinner seg under vann. Anordningen innbefatter dyser som er anordnet på en roterende skive, for sprøyting av vann under høyt trykk mot en flate. Skivens rotasjonsakse står i hovedsaken perpendikulært på den flaten som skal renses. Dysene er anordnet på skrå, for derved å gi vannet en tangentiell bevegelseskomponent, som vil medføre en reaksjonskraft som medfører rotasjon av skiven. I tillegg er én eller flere dyser rettet vekk fra den flaten som skal renses, for derved å kunne holde anordningen i en stilling nær flaten.

WO 2005/044657 beskriver en innretning for rensing av undervannsflater, så som skipsskrog. Innretningen innbefatter en roterende skive med dyser for utsending av trykkvæske mot den flaten som skal renses. Dysene er montert skrått i forhold til den roterende skivens rotasjonsakse, og er anordnet for tilføring av trykkvæske gjennom en hul spindel som er konsentrisk med rotasjonsaksen.

Den kjente teknikk innbefatter også fjernstyrte farkoster (vanligvis betegnet som ROV) for bæring av renseinnretninger for skrog. Et eksempel er beskrevet i.KR 2008/0093536 A, hvor det beskrives en undervannsrobot for rensing og inspisering av et skipsskrog. Roboten har hjul for rullekontakt med det neddykkede skroget, vertikale/horisontale thrustere for indusering av bevegelse i vertikalretningen og horisontalretningen, og en vannstrålesprøyteinnretning. Robothjulene drives med en motor, slik at roboten kan beveges langs skipsskroget. Roboten fjernstyres fra en konsoll (over vann), via en styrekabel.

Nok et eksempel på en skrogrenseinnretning som bæres av en ROV, er beskrevet i US 4 462 328. Der beskrives det en vogn som har hjul for bevegelse langs skipsskroget, og vognen har et antall rensedyser og en reaksjonsdyse som er innrettet for tilveiebringelse av en reaksjonskraft motsatt kraftkomponenten til rensedysene som vil ha en tendens til å presse vognen ut fra skipsskroget.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en renseinnretning som er mer effektivt og enklere å betjene enn de tidligere kjente.

Oppfinnelsen er angitt og kjennetegnet i de selvstendige kravene. De uselvstendige kravene beskriver andre inventive kjennetegn.

Det foreslås således en innretning for rensing av overflater som er neddykket i vann, så som skroget til et vannfartøy, innbefattende et skiveelement som er roterbart båret av en spindel, og er utformet for rotasjon om en rotasjonsakse ved hjelp av drivmidler. Skiveelementet har en første side som vender mot den nevnte overflaten når innretningen er i bruk, og en andre side som vender vekk fra overflaten. Skiveelementet innbefatter videre et antall dyser for utsending av væske under trykk mot den overflaten som skal renses. Disse dysene har fluidforbindelse med et væskereservoar via en første ledning i skiveelementet, og en andre ledning i spindelen. Det som kjennetegner oppfinnelsen er at skiveelementet innbefatter et antall gjennomgående hull som er jevnt avstandsplassert, og er anordnet symmetrisk i forhold til rotasjonsaksen.

I én utførelse er det anordnet et antall rygger i regulære intervaller på den første siden, hvilke rygger strekker seg radielt. Fortrinnsvis strekker suksessive rygger seg vekselvis til et respektivt gjennomgående hull, og mellom hosliggende gjennomgående hull. Høyden til hver rygg er i én utførelse avtagende i radiell retning, fra en maksimal høyde nær skivens sentrale del, og til en minimal høyde i en omkretsdel av skiven.

I én utførelse innbefatter den første siden en konkav del, som er symmetrisk i forhold til rotasjonsaksen. De gjennomgående hullene er fortrinnsvis sirkulære, og er i én utførelsesform boringer som går i hovedsaken parallelt med skivens rotasjonsakse. I en annen utførelse skrår boringene i forhold til skivens rotasjonsakse. I nok en mulig utførelse innbefatter hvert gjennomgående hull en vinge som er dreibart opplagret i hullet, og er anordnet radielt i skiveelementet. Dysene er anordnet i jevne avstander rundt skiveelementets omkrets, og er anordnet for sending av væske i en radiell retning, og mot den overflaten som skal renses.

Den andre ledningen i spindelen er fortrinnsvis anordnet konsentrisk relativt rotasjonsaksen, og skiveelementet er roterbart opplagret i et hus, hvorved det dannes en kavitet mellom den andre siden og det indre av huset. Huset har minst én væskeleveringsåpning.

I en foretrukket utførelse er drivmidlene utformet for rotering av skiveelementet med en hastighet i området 200 omdreininger pr. minutt til 800 omdreininger pr. minutt, og når innretningen er i drift, leveres væske til dysene med et trykk i området fra 50 bar til 450 bar.

Det foreslås også en renseanordning som er kjennetegnet ved at den innbefatter et antall renseinnretninger ifølge oppfinnelsen. Hver renseinnretning er forbundet med en sentral enhet som innbefatter minst én væskeinntaksåpning og en væskereturåpning. Hver væskeinntaksåpning har fluidforbindelse med en respektiv væskeleveringsåpning, og væskereturåpningen har fluidforbindelse med et væskereservoar. Renseinnretningene er fortrinnsvis ved hjelp av hengselmidler forbundet med respektive sideflater av den sentrale enheten, og den sentrale enheten innbefatter videre et pumpemiddel som har fluidforbindelse med i det minste én væskeinntaksåpning, og med væskereturåpningen.

Hver renseinnretning innbefatter fortrinnsvis roterbare bæremidler som er anordnet og utformet for bæring av hver renseinnretning i en avstand fra den overflaten som skal renses. I én utførelse er denne avstanden ca. 12 mm.

Disse og andre kjennetegn ved oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av en foretrukket utførelsesform, her gitt som et ikke-begrensende eksempel, og under henvisning til tegningen, hvor:

Fig. 1 er et perspektivriss av en utførelse av renseroboten,

Fig. 2 er et frontriss av renseroboten i fig. 1,

Fig. 3 er et grunnriss av renseroboten i fig. 1, sett nedenfra,

Fig. 4 er nok et perspektivriss av renseroboten,

Fig. 5 er et perspektivriss av renseroboten, hvor noen komponenter er fjernet for derved å vise interne robotkomponenter,

Fig. 6 er et perspektivriss som i fig. 5, hvor enda flere komponenter er fjernet,

Fig. 7 er et perspektivriss av en utførelse av renseanordningen ifølge oppfinnelsen, Fig. 8 og 9 er grunnriss av en renseinnretning ifølge oppfinnelsen, sett fra respektive motliggende sider,

Fig. 10 er et snitt etter snittlinjen A-A i fig. 8,

Fig. 11 er et snitt etter snittlinjen B-B i fig. 9,

Fig. 12 og 13 er perspektivriss av en utførelse av renseskiven ifølge oppfinnelsen,

Fig. 14 er et grunnriss av renseskiven i fig. 12 og 13,

Fig. 15 er et snitt etter snittlinjen C-C i fig. 14,

Fig. 16 er et forstørret utsnitt av området "D" i fig. 15,

Fig. 17 er et perspektivriss av nok en utførelse av renseskiven ifølge oppfinnelsen,

Fig. 18 er et snitt etter snittlinjen E-E i fig. 17,

Fig. 19 er et snitt som viser en annen utførelsesform av skivehullet,

Fig. 20 er et skjematisk riss av renseroboten, i x-z-planet, og

Fig. 21 er et skjematisk riss av renseroboten, i x-y-planet.

Som vist i fig. 1 og 2 innbefatter renseroboten 1 i utgangspunktet en rørramme 7 som bærer en renseanordning 40. Renseroboten 1 er en ROV med nøytral oppdrift som fjernstyres ved hjelp av en styrekabel 6. Styrekabelen 6 innbefatter kraftkabler og styrekabler som går til kraft- og styreenheter (ikke vist), som eksempelvis befinner seg om bord på et skip eller en lekter på overflaten. Styrekabelen 6 innbefatter også kraft- og styrekabler, så vel som væsketilførsels- og returslanger for drift av renseanordningen 40.

ROVen 1 har et koordinatsystem. Aksene i koordinatsystemet krysser ROVens tyngdekraftsenter (CG, se også fig. 20 og 21), mens x-aksen er en rulleakse. y-aksen er en stampingsakse, og z-aksen er en giringsakse. Når den flyter i vannet i en tilstand som vist i fig. 1 og 2, er z-aksen rettet oppover, og ROVen har en øvre side 5a hvor styrekabelen 6 og et løfteøre 4 er tilknyttet. Videre har ROVen en nedre side 5b, hvor det er anordnet hjul 8a,b (også vist i fig. 3 og 4). Uttrykkene "øvre" og "nedre" er relative uttrykk, da ROVen kan innta en hvilken som helst orientering i vannet. Her er således den øvre siden i fig. 1 betegnet som den første siden 5a, mens den nedre siden i fig. 1 er betegnet som den andre siden 5b.

ROVen 1 har thrustere 2, 3 som brukes for styring av farkosten i vannet, på i og for seg kjent måte. Disse thrusterne er elektrisk drevet, men kan også være hydraulisk drevet, på i og for seg kjent måte, og ved hjelp av i og for seg kjent utstyr. Driften av ROVen er i og for seg velkjent, og vil derfor ikke bli nærmere omtalt her.

Det skal nå vises til fig. 3 og 4, som viser at det på den andre siden 5b er anordnet hjul 8a, 8b. Fronthjulene 8b er et par svingbare trinsehjul. Under drift, når ROVen brukes for rensing av den neddykkede delen av et skipsskrog, vil ROVen rullebeveges langs skroget ved hjelp av hjulene 8a, 8b, og presses mot skrogsiden ved hjelp av thrusterne 2. Bevegelsen langs skroget tilveiebringes ved hjelp av én eller flere av thrusterne 3. Hjulene utgjør således et understell og rullebæring for ROVen mot skipets skrog. Renseanordningen 40, som i den viste utførelsen har tre renseinnretninger 60, har også hjul 61 for understøttelse av renseanordningen 60 i en bestemt avstand fra skipets skrog.

Det skal nå også vises til fig. 5, 6, 20 og 21, hvor det på begge sider av ROVen er anordnet oppdriftselementer i form av paneler. Et øvre (eller første) oppdriftselement 9 er tilknyttet den første siden 5a, og et nedre (eller andre) oppdriftselement 11 er tilknyttet den andre siden 5b. ROVen har således nøytral oppdrift i vann, og for bevegelse av ROVen opp eller ned, er det bare nødvendig med en liten kraft fra de vertikale thrusterne 2 (og/eller sidethrusterne 3).

Det første oppdriftselementet 9 gir mer oppdrift enn det andre oppdriftselementet 11, slik at oppdriftssenteret (CB) vil således befinne seg over CG (tyngdekraftsenteret) når ROVen har den stillingen som er vist i fig. 1 og 2. Fagpersoner vil vite at små ROV er lett forstyrres av undervannsstrømmer. For å bedre styringen av ROVen i dens nøytrale oppdriftstilstand, og for å bedre dens stabilitet innenfor det orienteringsområdet som den kan ha (ved rensing av vertikale eller nesten vertikale skrogflater) og derved fremme rensingen, har ROVen et par trimmingstanker 10a,b, 12a,b, som vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Et par første trimmingstanker 10a,b er anordnet i et plan parallelt med ROVens x-y-plan, og i en avstand fra CG. Et par andre trimmingstanker 12a,b er anordnet i x-y-planet, og i x-aksen.

I den viste utførelsen er paret med de første trimmingstankene 10a,b utført av rørprofiler. Hver av disse strekker seg i hovedsaken over ROVens bredde, og er anordnet på ROVens andre side, nær de andre oppdriftselementene 11. Denne plasseringen av trimmingstankene 10a gir en momentarm som bedrer ROVens manøvreringsevne. Paret med andre trimmingstanker 12a,b er anordnet på motliggende sider av tyngdekraftsenteret, og konsentrisk om x-aksen.

Hver trimmingstank 10a,b, 12a,b er utformet som lukkede rom, som er avtettet og isolert fra hverandre. Hver trimmingstank er delvis fylt (fortrinnsvis 5-15 % av tankvolumet) med en substans, så som en væske eller et pulver, som har en massedensitet som er høyere enn den for vannet rundt farkosten. En egnet substans er flytende kvikksølv.

Som nevnt gir det øvre oppdriftselementet 9 mer oppdrift enn det nedre elementet 11. Når ROVen flyter horisontalt i vannet (eksempelvis som i fig. 1), vil trimmingssubstansen være rolig, og ROVen vil være stabil i vannet. Når ROVen akselererer i et plan eller endrer sin stilling, vil trimmingssubstansen i hver trimmingstank bli forskjøvet som følge av gravitasjons- og treghetskrefter, og vil derved hele tiden holde CG under CB. Trimmingssubstansene er separate, bevegbare masser, som hver er astabil i forhold til ROV-rammen. Som følge av virkningen til de astabile trimmingssubstansene vil således ROVen alltid være stabil, uavhengig av hvilken orientering ROVen har i vannet. Det vil si at ROVens CB alltid vil befinne seg over ROVens CG, uavhengig av ROVens orientering og tilstand.

De delvis fylte trimmingstankene 10a,b, 12a,b utgjør således autonome trimmingsanordninger ved at trimmingstankenes individuelle tyngdekraftsentre automatisk vil bli forskjøvet når ROVen akselererer eller endrer sin orientering i vannet.

Renseanordningen 40 skal nå beskrives nærmere, under henvisning til fig. 7-19.

Som vist i fig. 7 innbefatter renseanordningen 40 i samsvar med den viste utførelsen tre identiske renseenheter 60, som hver er forsynt med lagre for hjul 61 (se eksempelvis fig. 4), og ved hjelp av et respektivt hengsel 64 er forbundet med et sentralt hus 41. Huset er forbundet med ROVen ved hjelp av festemidler (ikke vist).

Som vist i fig. 8 og 9 innbefatter hver renseenhet 60 en renseskive 80 som er anordnet i et hus 62, og er roterbart opplagret i huset ved hjelp av en spindel 67. Renseskiven 80 roterer om sin rotasjonsakse r ved hjelp av en drivmotor 63, som kan være elektrisk eller hydraulisk, og som virker på i og for seg kjent måte. Spindelen 67 innbefatter en boring 66, hvorigjennom rensefluid føres til renseskiven (beskrevet nærmere nedenfor).

Hver renseenhet 60 innbefatter også utstrømningsåpninger 65, hvorigjennom væske sendes ut fra det indre av huset 62 når enheten er i bruk. Hver utstrømningsåpning 65 har fluidforbindelse med en tilsvarende innstrømningsåpning 45 i det sentrale huset 41, fortrinnsvis via fleksible slanger (ikke vist). De brede pilene i fig. 7 indikerer væskestrømretningen når enheten er i drift.

Det sentrale huset 41 inneholder en motor og en pumpe (ikke vist), hvormed væske kan trekkes ut fra utstrømningsåpningene 65, inn i innstrømningsåpningen 45, og i retur til et reservoar (ikke vist) via en slange (ikke vist) som er forbundet med returstrømåpningen 42. Denne returslangen er buntet sammen med styrekabler og kraftkabler i styrekabelen 6 (se fig. 1).

Som vist i fig. 10-14 er renseskiven 80 anordnet i huset 62, slik at det dannes en kavitet 70. Avstanden d mellom skivens omkrets og husets vegg er fastlagt slik at væskelekkasjen mellom kaviteten 70 og det omgivende vannet vil være så liten som mulig; en typisk verdi her er 12 mm.

Renseskiven innbefatter et tannhjul 68 for forbindelse med den foran nevnte motoren 63. Renseskiven har også et antall dyser 82 (i den viste utførelsen: fire) som er anordnet i regulære intervaller rundt skivens omkrets. Hver dyse 82 er forbundet med boringen 66 via en respektiv kanal 80, på i og for seg kjent måte. Rensefluid blir således levert under trykk fra en ekstern kilde (ikke vist), via boringen og kanalene, og ut gjennom den enkelte dysen. Dysene 82 er anordnet slik at rensevæsken vil bli utsendt mer eller mindre radielt fra skiven, og skrått nedover

(se eksempelvis fig. 10), ut fra huset 62, slik at rensevæsken derved vil slå an mot den hosliggende skrogflaten som skal renses. Trykket hvormed rensevæsken tilføres til dysene, dimensjoneres i tilpasning til egenskapene til den overflaten som skal renses. Eksempelvis egner et trykk på 50 bar seg for silikon-antiforurensning, mens et trykk på 450 bar egner seg for harde belegg.

Renseskiven 80 har videre et antall åpninger eller hull 83. Disse går mellom skivens indre side 80b og dens ytre side 80a (den ytre siden 80a er den siden som vender mot skroget når enheten er i bruk). Hullene 83 er anordnet med regulære intervaller rundt i skiven. Antall hull og deres dimensjoner bestemmes i forhold til skivediameteren, i avhengighet av den påtenkte bruken. Når skiven roterer, vil hullene virke som væskeoverføringsåpninger, og transportere væske fra skivens ytre side og til den indre siden, og inn i kaviteten 70, hvorfra væsken går ut gjennom utstrømningsåpningene 65, slik det er beskrevet foran.

Hullene vil også motvirke de kapillærkrefter som oppstår når skiven 80 roterer (tilveiebrakt sugevirkning mellom skiven og skipsskroget), og muliggjør derfor en høyere rotasjonshastighet enn én som ville være mulig med bruk av en massiv skive. Skiven ifølge oppfinnelsen kan arbeide med hastigheter rundt 600-700 omdreininger/min., uten utvikling av merkbare sugekrefter.

Et område av renseskivens ytterside 80a - hvor skiven ikke er perforert med hull 83 - er i form av et konkavt område 85. Denne konkaviteten vil i en viss utstrekning svekke den sugevirkningen som oppstår i skivens sentrale område.

Renseskivens ytterside 80a har også et antall rygger 84 som går radielt ut fra skivens sentrale område og mot skivens omkrets. Annenhver rygg strekker seg mellom hosliggende hull, og de andre ryggene strekker seg til et hull. Ryggene er avsmalnet, og har en høyde som gradvis avtar i retning mot skivens omkrets. Ryggene virker som skovler eller vinger som vil gi væsken en virvelbevegelse. Dette bedrer rensevirkningen.

Som vist i fig. 17 kan hullene 83 være forsynt med vinger 87, som er anordnet radialt i forhold til skiven 80. Vingene 87 kan være innrettet i forhold til skivens rotasjonsakse, eller anordnet i en vinkel dertil (indikert med henholdsvis stiplede og faste linjer i fig. 18), for derved ytterligere å bedre væskeoverføringen gjennom hullene. Fig. 19 viser nok en utførelse av hullene, med skrå vegger.

Nedenfor gis data for en mulig renseenhet som har én skive:

Claims

1. Innretning (60) for rensing av overflater som er neddykket i vann, innbefattende et skiveelement (80) som er roterbart opplagret med en spindel (67), og er utformet for rotasjon om en rotasjonsakse (r) ved hjelp av drivmidler (63), hvilket skiveelement har en første side (80a) som vender mot den nevnte overflaten når innretningen er i bruk, og en andre side (80b) som vender fra overflaten, idet skiveelementet videre innbefatter et antall dyser (82) for utsending av væske under trykk mot overflaten som skal renses, hvilke dyser har fluidforbindelse med et væskereservoar, karakterisert vedat skiveelementet (80) innbefatter et antall gjennomgående hull (83) konfigurert til å fungere som gjennomløpsåpninger for væske og som er avstandsplassert i regulære intervaller, og er anordnet symmetrisk i forhold til rotasjonsaksen.

2. Innretning ifølge krav 1, videre innbefattende et antall rygger (84) som er anordnet i regulære intervaller på den første siden (80a) og strekker seg radialt.

3. Innretning ifølge krav 2, hvor suksessive rygger (84) vekselvis strekker seg til et respektivt gjennomgående hull (83), og mellom hosliggende gjennomgående hull.

4. Innretning ifølge krav 2 eller 3, hvor høyden til hver rygg avtar radielt, fra en maksimal høyde nær skivens sentrale del, og til en minimal høyde i en omkretsdel av skiven.

5. Innretning ifølge et av de foregående krav, hvor den første siden (80a) innbefatter en konkav del (85) som er symmetrisk om rotasjonsaksen.

6. Innretning ifølge et av de foregående krav, hvor de gjennomgående hullene (83) er sirkulære, og har boringer som går i hovedsaken parallelt med skivens rotasjonsakse.

7. Innretning ifølge et av kravene 1-5, hvor de gjennomgående hullene (88) er sirkulære, og har boringer som skrår i forhold til skivens rotasjonsakse.

8. Innretning ifølge et av kravene 1-6 eller krav 7, hvor hvert gjennomgående hull (83; 88) videre innbefatter en vinge (87) som er dreibart opplagret i hullet, og er anordnet radielt i skiveelementet.

9. Innretning ifølge et av de foregående krav, hvor dysene (82) er anordnet i regulære intervaller rundt skiveelementets omkrets, og er anordnet for utsending av væske i en radiell retning, og mot den overflaten som skal renses.

10. Innretning ifølge et av de foregående krav, omfattende en andre ledning (69) i spindelen (67) konsentrisk anordnet i forhold til rotasjonsaksel (r).

11. Innretning ifølge et av de foregående krav, hvor skiveelementet (80) er roterbart opplagret i et hus (62), hvorved det dannes en kavitet (70) mellom den andre siden (80b) og det indre av huset.

12. Innretning ifølge krav 11, hvor huset (62) videre innbefatter minst én væskeutleveringsåpning (65).

13. Innretning ifølge et av de foregående krav, hvor drivmidlene er utformet for rotering av skiveelementet med en hastighet i området 200 omdreininger/min. til 800 omdreininger/min.

14. Innretning ifølge et av de foregående krav, hvor væske, når innretningen er i drift, leveres til dysene (82) med et trykk i området 50 bar til 450 bar.

15. Renseanordning (40), karakterisert vedet antall renseinnretninger (60) som angitt i et av kravene 1-14, idet hver renseinnretning (60) er forbundet med en sentral enhet (41), som innbefatter minst én væskeinntaksåpning (45), og en væskereturåpning (42), idet hver væskeinntaksåpning (45) er fluidforbundet med en respektiv væskeleveringsåpning (65), og væskereturåpningen er fluidforbundet med væskereservoaret.

16. Renseanordning ifølge krav 15, hvor renseinnretningene (60) ved hjelp av hengselmidler (64) er forbundet med respektive sideflater av den sentrale enheten (41), og hvor den sentrale enheten videre innbefatter et pumpemiddel som er i fluidforbindelse med den i det minste ene væskeinntaksåpningen (45), og med væskereturåpningen (42).

17. Renseanordning ifølge krav 15 eller 16, hvor hver renseinnretning (60) innbefatter roterbare opplagringsmidler (61) som er anordnet og utformet for bæring av hver renseinnretning i en avstand fra den overflaten som skal renses.

18. Renseanordning ifølge krav 17, hvor avstanden er ca. 12 mm.

19. Renseanordning ifølge et hvilket som helst av kravene 15 - 18, videre omfattende et undervannsfarkost (1) for å bære renseanordningen.

20. Renseanordning ifølge krav 19, det undervannsfarkosten er en ROV med nøytral oppdrift.

21. Renseanordning ifølge krav 19 eller krav 20, der undervannsfarkosten (1) omfatter propulsjonsmidler (2, 3), oppdriftsmidler (9, 11), og minst ett par trimmingsmidler (10a,b; 12a,b) som er anordnet på motliggende sider av undervannsfarkostens tyngdekraftsenter (CG), hvilke trimmingsmidler (10a,b, 12a,b) er autonome, idet trimmingsmidlenes individuelle tyngdekraftsentre vil forskyves automatisk når farkosten akselererer eller endrer sin stilling i vannet.

22. Renseanordning ifølge et av kravene 15-21, der de neddykkede overflatene omfatter et skrog på et vannfartøy.

23. Renseanordning ifølge et av kravene 15 - 21, der dysene (82) er fluidforbundet med et væskereservoar via en første ledning (81) i skiveelementet (80) og en andre ledning (69) i spindelen (67).