NO336829B1 - Berging av skip med oppdriftsmidler festet med sugekopper - Google Patents

Description

Teknisk felt

[0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet berging av fartøyer. Mer spesifikt angår oppfinnelsen en forbedret fremgangsmåte for berging og utstyr for utførelsen av den forbedrede fremgangsmåten.

Bakgrunnsteknikk

[0002] Bergingsoperasjoner rettet mot skipsvrak er komplekse operasjoner som krever utstyr for tunge løft. "Par buckling" metoden er vanlig benyttet. Bergingsmetoder avhenger av størrelsen på skipsvraket, vanndybden, posisjonen til skipsvraket og krav satt av eier, forsikringsselskap, myndigheter etc. Normalt vil en kombinasjon av slepebåter, store flytekraner og liknende bli benyttet under slike operasjoner.

[0003] Et skipsvrak må normalt både bli løftet fra bunnen og snudd til en oppreist stilling før det blir transportert til et bestemmelsessted for reparasjon eller opphugging. Normalt må også et skipsvrak bli stabilisert ved hjelp av pongtonger eller bli plassert på en flytedokk for å tillate transport.

[0004] GB 186 368 beskriver en fremgangsmåte for berging av skip hvor et flertall pongtonger festes til skipets skrog, og hvor skipet heves ved å erstatte vann i pongtongene med luft for å gi oppdrift.

[0005] US 6701981 og US 6901977 beskriver et system for lasting og lossing av fluidprodukter om bord hhv. ut fra et tankskip, omfattende en nedsenkbar ramme som kan heves opp og i kontakt mot skipsbunnen og holdes i posisjon der under lasting hhv. lossing.

[0006] Fra en artikkel på nettportalen gCaptain, http:// gcaptain. com/ costa-concordia- salvage- plan- revealed/, med tittelen «Costa Concordia Salvage Plan» av Mike Schuler, beskrives planene for berging av Costa Concordia, planer som omfatter bygging av en undersjøisk støtteplattform og bruk av kraner for å rette opp skipet støttet mot denne støtteplatformen før pongtonger tilsvarende det beskrevet i GB186 368 festes til skroget for heving av dette.

[0007] I artikkelen «Slik kan Costa Concordia berges», av Tore Stensvold, publisert i Teknisk Ukeblad 26. april 2012, beskrives forskjellige muligheter for berging av Costa Concordia. Disse mulighetene spenner fra bruk av en kombinasjon av vaiere, taljer, og vinsjer montert på land, og mottrekk fra kraner og taubåter, for å rette opp skipet. Puter som legges mellomhavbunnen og skipssiden er også angitt å kunne bidra til snuing av skipet, som på dette tidspunkt lå halvt på siden mot bunnen. Også oppdeling og bortfrakting av skipet i deler, samt heving av skipet ved å fylle hulrom i skroget med et stort antall små luft-fylte kuler, blir nevnt.

Oppsummering av oppfinnelsen

[0008] Ifølge et første aspekt fremskaffer foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for berging av helt eller delvis sunket fartøy, hvor fremgangsmåten omfatter: a) anordning av en eller flere oppdriftstanker eller pongtong(er) utstyrt med sugekopper mot en passende overflate på fartøyet, b) fastgjøre oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e) til nevnte overflate ved å pumpe ut vann fra sugekoppene for å skape en fastholdende kraft mellom oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e) og nevnte overflate på fartøyet, c) relokallisere fartøyet og pongtongene ved å utøve krefter på oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e).

[0009] Spesifikke utførelsesformer ifølge dette første aspektet er angitt i de

vedlagte kravene 2 til 7.

[0010] Ifølge et andre aspekt angår foreliggende oppfinnelse et system for berging av et fullt sunket fartøy, hvor systemet omfatter en eller flere oppdriftstanker eller pongtonger på hvilke oppdriftstanker eller pongtonger det er anordnet sugekopp(er) for å skape fastholdende krefter mellom oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e) og overflate(r) på fartøyet.

[0011] Spesifikke utførelsesformer av dette andreaspektet fremgår av de vedlagte kravene 9 og 10. Ifølge systemet videre omfatter en eller flere løfteanordninger forbundet til en eller flere av oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e) for relokalisering av fartøyet.

[0012] Foreliggende oppfinnelse angår således en fremgangsmåte og system for berging, oppretting og heving av sunken skip, offshore enheter og ubåter fra ultra dype og grunnere vann. Bergingsoperasjonene er basert på festing av oppdriftstanker / pongtonger til den sunkne enheten. Festingen blir gjort ved hjelp av sugekopper på dypt vann. På grunnere vann blir festingen gjort ved sugekopper og tørr sveising. Sugekoppene kan ved bergingsoperasjoner på grunt vann operere ned til et vakuum på 0,5 bar.

[0013] Tørr sveising blir oppnådd ved atmosfærisk habitat som er tilgjengelig fra inngang over vann-nivå. Habitatet er låst til enheten som skal berges ved hjelp av pakninger som blir presset av krefter fra sugekoppene.

[0014] Sunkne enheter kan etter festing av flottørtanker bli løftet opp til overflaten ved hjelp av tømming av nevnte tanker. Løfteoperasjonen vil bli kontrollert ved hjelp av løftekabler.

Kort beskrivelse av figurene

[0015] Fig. 1 er en perspektivtegning av et fartøy i en krybbedokk ifølge foreliggende oppfinnelse,

Fig. 2 er et tverrsnitt gjennom et fartøy og en første krybbedokk-del,

Fig. 3 illustrerer foreliggende krybbedokk inkludert et dokksatt fartøy langs

A-A,

Fig. 4 illustrerer en andre krybbedokkdel sett fra siden som er ment å vende mot fartøyet (a), og sett fra siden når den vender mot fartøyet (b), Fig. 5 er et tverrsnitt gjennom en pongtong, en sugekopp og et habitat, og Fig. 6 til 10 illustrerer forskjellige trinn i en eksemplifisert bergi ngsoperasjon.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

[0016] Figur 1 er en perspektivtegning av et fartøy 1 i en krybbedokk 2 omfattende et flertall oppdriftstanker eller pongtonger ifølge foreliggende oppfinnelse. Oppdriftstankene eller pongtongene kan være separate tanker eller pongtonger. Tankene eller pongtongene kan ha sitt eget rørsystem eller de kan være forbundet til et rørsystem for kontroll av oppdrift av tankene ved å kontrollere vannivået deri. Foretrukket blir oppdriften kontrollert av et datastyrt system for kontroll av strømmen av vann inn og ut av tankene eller pongtongene.

[0017] Figur 2 er et tverrsnitt gjennom en utførelsesform av oppfinnelsen, en utførelsesform hvor to eller flere oppdriftstanker eller pongtonger 5, 6 er forbundet til en første del 3av krybbedokken 2. den første delen 2 av krybbedokken 2 omfatter en sidepongtong 5 og en bunnpongtong 6. Side-og bunnpongtongene omfatter tanker. Fagmannen vil forstå at hver pongtong 5 kan omfatte en eller flere tanker. Vann kan bli introdusert eller tømt ut av tankene ifølge behovet ved hjelp av ikke viste pumper og rør. Slike pumper er deler av de ovenfor nevnte systemene for kontroll av oppdriften til pongtongene, og følgelig kan pumpene være manuelt eller automatisk kontrollert. Dersom en pongtong omfatter flere tanker kan vannivået i hver tank bli justert individuelt for å kontrollere både oppdriftsvolumet og oppdriftssenteret og således kontrollere både oppdriften og posisjonen til pongtongen.

[0018] Sett i tverrsnitt som i figur 2, er den første delen 3 av krybbedokken 2 omfattende sidepongtongen 5 og bunnpongtongen 6, L-formet slik at den kan anordnes langs en av de to sidene og bunnen av fartøyet som skal berges.

[0019] Sugekopper 10 er anordnet på bunnpongtongen og/eller på sideveggene på sidepongtongen 5 og er utformet for å vende mot henholdsvis bunnen og siden av fartøyet som skal berges. For tiden er foretrukne sugekopper 10 av typen beskrevet i US 6,901,977 og US 6,701,981, og blir benyttet I forbindelse med et offshore lastesystem solgt under varemerket HiLoad® Attachment System, av Remora ASA, Norge.

[0020] Sugekoppene 10 omfatter friksjonsfendere 11 utformet til å hvile mot en overflate slik som en bredside og/eller bunnen til et skip / skipsvrak. Friksjonsfendrene 11 er omgitt av en sugekopp-pakning 12 som er utformet for å hvile mot den samme overflaten som friksjonsfendrene 11 når de blir tvunget mot overflaten. Etter at sugekoppene er blitt anordnet mot en overflate med en kraft som er tilstrekkelig til å skape en tilstrekkelig vanntett forsegling rundt friksjonsfendrene 11, blir vann pumpet ut av kammeret formet av sugekoppene for å skape et negativt trykk. Det negative trykket på innsiden av sugekoppen øker kraften med hvilken sugekoppen blir presset mot den flate overflaten og en initielt benyttet kraft for å skape forbindelse mellom sugekoppen og overflaten, kan bli frigitt. Sugekoppene blir så tvunget inn mot overflaten med en kraft avhengig av forskjellen mellom trykket på innsiden av sugekoppen og det omgivende trykket. En trykkforskjell på 1 atmosfære vil resultere i en kraft på 10.000 kg/m<2>. Den totale sugekraften som kan oppnås er således avhengig av bade trykkforskjellen over sugekoppen og det totale arealet av sugekoppen(e).

[0021] Friksjonsfendrene 11 er anordnet slik at friksjonsfendrene blir tvunget inn mot den flate overflaten når sugekoppene 10 blir aktivert. Overflaten av friksjonsfenderne hindrer gliding av sugekoppene langs den flate overflaten når de blir utsatt for sideveis krefter. Dersom ingen, eller kun meget lave, sideveis krefter er forventet for en viss anvendelse, kan arealet avfriksjonsfendere bli redusert eller friksjonsfendrene kan bli utelatt.

[0022] Vannet på innsiden av sugekoppen blir fortrinnsvis erstattet med en gass, slik som luft. Dersom det er praktisk i en gitt situasjon eller ved et gitt vanndyp, blir innsiden av sugekoppene ventilert mot atmosfæren for å tillate at trykkforskjellen gitt ved vanndypet og det atmosfæriske trykket ved overflaten å gi trykkforskjellen som skaper sugekreftene. Stive eller fleksible rør / slanger kan bli benyttet for å forbinde det indre av sugekoppene med overflateluften. Alternativt kan pumper eller tanker være anordnet for å holde lufttrykket på innsiden av sugekoppene ved det påkrevde trykket. Fagpersonen vil imidlertid forstå hvilke alternativer for å oppnå et redusert trykk på innsiden av sugekoppene som er tilgjengelige i en gitt situasjon.

[0023] For å gi et stort kontaktareal for sugekoppene på en gitt flat overflate, er to eller flere sugekopper fortrinnsvis anordnet for å gi en sugeoverflate som er delt mellom to eller flere sugekopper. To eller flere sugekopper vil gi en større grad av kontroll over kreftene. Dersom en lekkasje opptrer for en av sugekoppene (f.eks. på grunn av en ujevn overflate, perforeringer i overflaten etc.) vil en slik lekkasje ikke være skadelig for en operasjon da de andre sugekoppene vil være intakte.

[0024] Et habitat 20 kan være anordnet på en første del 3 av krybbedokken 2. Fortrinnsvis omfatter habitatet 20 en kanal 21 anordnet i en pongtong som illustrert i figurene 4 og 5. En pakning 22 er anordnet på pongtongen for å definere et vanntett kammer som omgir kanalen 21. Pakningen 22 og kanalen 21 er anordnet slik at når sugekoppene 10 på den aktuelle pongtongen hviler på en overflate og sugekoppene blir aktivert for å gi en sugekraft for å holde pongtongen festet til overflaten, blir pakningen 22 også presset mot overflaten for å danne en vanntett forbindelse. Vannet i habitatet kan så bli erstattet av luft ved f.eks. det same trykket som på innsiden av sugekoppene, dvs. fortrinnsvis atmosfærisk trykk. Habitatet vil da også ha funksjon som en sugekopp og øke den totale sugekraften mellom pongtongen og fartøyet som skal berges. En kontinuerlig pakning 22 kan være anordnet langs alle kanter av kanalen 21 for å definere et habitat. Alternativt kan en pakning 22 være anordnet for å definere et vanntett kammer 24 mellom den flate overflaten av fartøyet og pongtongen, i hvilket vanntette kammer en eller flere kanaler er anordnet for å gi tilgang for personell til fartøyet og pongtongen.

[0025] Som illustrert i figur 5, er pakningen 22 kun anbrakt ved den ene siden av kanalen 21. Fagpersonen vil forstå at pakninger er nødvendige på begge sider av en kanal 21, eller på begge sider av to eller flere parallelle kanaler 21. Alternativt, dersom sugekoppene er anordnet kontinuerlig lang en sidekant av kanalen for å gi en vanntett forbindelse på den ene siden, kan denne (disse) sugekoppene erstatte pakningen 22 langs denne kanten.

[0026] Alternativt er habitatet 20 en separate konstruksjon som er utformet for å være anordnet for å gi tilgang for personell og utstyr til pongtongen og skroget til fartøyet, I et stift eller delvis fleksibelt material som er åpent mot fartøyet som skal berges for å tillate personell og / utstyr for utførelse av operasjoner og/eller kontroll, for å gi tilgang til rommet definert av fartøyet og veggene til habitatet. En eller flere pakninger 22 er anordnet for å gi en vanntett forsegling for å gi et vanntett kammer 24 omkring et eller flere habitatet som beskrevet ovenfor.

[0027] Figur 5 illustrerer et tverrsnitt gjennom en sugekopp 10 anordnet på en oppdriftstank eller pongtong 3 som hviler på en hovedsakelig flat del av et skrog 1. Sugekopp-pakningene 12 omgir et sett av friksjonsfendere 11. En leppepakning 13 kan være anordnet på utsiden av sugekopp-pakningen i forhold til den indre del derav, for å skape en beskyttende tetning for sugekopp-pakningen 12. En kanal 12 er anordnet i pongtongen og en habitatpakning 22 er anordnet ved en sidekant av kanalen 21 som beskrevet ovenfor.

[0028] Krybbedokken 2 kan også omfatte en andre del 30 som er utformet for å bli forbundet med den motsatte bredsiden til hvilke den første delen er anordnet, og/eller til bunnen av fartøyet 1. Figur 3 illustrerer et lengdesnitt A-A i figur 2, gjennom en krybbedokk 2 parallelt med bunnen til fartøyet. Posisjonen til fartøyet som skal berges er indikert ved referansenummer 1. Sugekopper 10 er anordnet på en første del 2, omfattende en sidepongtong 5 og en bunnpongtong 6. Som nevnt ovenfor definerer en pakning 22 et vanntett kammer 24 hvor ett eller flere habitater kan være anordnet.

[0029] Figur 4 a), b) og c) illustrerer fra forskjellige sider et eksempel på en andre del 30 og illustrerer sugekoppene 31 anordnet på denne, og to habitatkanaler 32 anordnet på den andre delen 30.

[0030] Initiellt er det normalt nødvendig å rense delene av et skipsvrak før igangsetting av bergingsprosedyren beskrevet nedenfor, da begroing og sedimenter kan forhindre effektiv forbindelse mellom krybbedokkens deler og fartøyet. Dette angår spesielt sugekoppene da begroing og andre ujevnheter på overflaten kan forårsake lekkasje mellom pakningene som friksjonsfenderne på sugekoppene. Rensingen av relevante deler av vraket kan bli utført ved et hvilket som helst utstyr for rensing av et fartøy. Valget av renseløsning vil avhenge av forskjellige variable, slik som dybde, graden av begroing og sedimentering etc. Fremgangsmåten kan omfatte bruk av fjernstyrt utstyr, slik som f.eks. en ROV, eller bruk av dykkere eller andre kjente løsninger.

[0031] Normalt hviler et skipsvrak som skal berges på bunnen I en posisjon som er forskjellig fra dets opprettede stilling. Den faktiske posisjonen er forskjellig, men normalt er det mye enklere å få tilgang til enten styrbord eller barbord side av fartøyet. Konfigurasjonen av den første og andre delen av krybbedokken kan være forskjellig avhengig av situasjonen. Dersom vraket er skråstilt slik at det er enklere å få tilgang til en av bredsidene, og deler av bunnen av fartøyet, har den første delen 3 av krybbedokken 2 et L-tverrsnitt som vist i figurene. Den første delen blir så anordnet på fartøyet som skal berges slik at sidepongtongen 5 hviler på bredsiden til fartøyet og bunnpongtongen 6 hviler på bunnen av fartøyet. Sugekoppene på bunnpongtongen 6 og / eller sidepongtongen 5 blir så aktivert ved å senke det interne trykket i sugekoppene.

[0032] Fagpersonen vil forstå at den første delen av krybbedokken kan være delt I to eller flere deler I fartøyets lengderetning. En grunn til å dele den første delen i lengderetningen, er at det er enklere på posisjonere en kort del enn en som er lang nok til å tjene som en halv flytedokk for et fartøy. I tillegg kan hindere hindre anordning av den første delen på deler av fartøyet. Ved å dele den første delen i to eller flere deler kan slike hindre bli unngått.

[0033] Under posisjonering av den første delen av krybbedokken kan delene eller sidepongtongene og/eller bunnpongtongen være full teller delvis fylt med vann dersom det er nødvendig for operasjonen. Etter å ha forbundet den første delen 3 av krybbedokken, eller to eller flere langsgående første del seksjoner til fartøyet ved hjelp av sugekopper, kan vraket og den første delen av krybbedokken bli omposisjonert for å tillate tilgang til deler av skipsvraket som var utilgjengelig før start av operasjonen. Omposisjoneringen kan omfatte erstatning av vannet i pongtongene med luft for å skape oppdrift for å fasilitere omposisjoneringen. I tillegg til å skape oppdrift ved å erstatte vann i pongtongene, kan løfteutstyr slik som kraner bli benyttet.

[0034] Operasjonen etter forbindelse av den første delen 3 av krybbedokken til skipsvraket inntil det neste trinnet som omfatter å forbinde andre del 30 av krybbedokken som vil bli beskrevet nedenfor, er avhengig av flere forhold.

[0035] Vannet i habitatene, dvs. Kanalene som nevnt ovenfor, blir erstattet med luft. Personell kan så bli tillatt tilgang til habitatene for å gjøre forbindelsen mellom den første krybbedokkdelen og skipsvraket mer permanent ved sveising av krybbedokkens første del til fartøyet. Fagpersonen vil forstå at for alle utførelsesformene beskrevet heri, blir krybbedokkdelene 3, 30 fortrinnsvis sveiset til bjelkestrukturer og dekksbjelker på fartøyet som skal berges.

[0036] Dersom fartøyet som skal berges er på dypt vann, kan fartøyet bli løftet opp ved hjelp av oppdriften i den første krybbedelen til et dyp hvor sugekoppene er på et dyp på f.eks. minimum 5 meter, eller mer foretrukket 10 meter for å tillate en tilstrekkelig sugekraft ved ventilering av en indre delen av sugekoppene mot omgivelsene for å unngå at sugekoppene løsner. Når fartøyet er på et slikt dyp kan habitatene bli fylt med luft som beskrevet ovenfor, og personell kan bli gitt tilgang til habitatet for å utføre sveising som beskrevet ovenfor.

[0037] Etter sveising av krybbedokkens første del til fartøyet, og hvis relevant, kan fartøyet bli relokalisert for å tillate tilgang til motsatt side av fartøyet i forhold til den forbundet med krybbedokkens første del(er).

[0038] Krybbedokkens andre del(er) 30 kan så bli senket ned I sjøen og posisjonert langs den motsatte siden til den en festet til den/de første sidepongtongene. Etter at krybbedokkens andre del(er) har blitt anbrakt i de ønskede posisjoner blir sugekoppene på de andre krybbedokkdelene aktivert. Vannet i habitatet kan så, som for de første delene, bli erstattet med luft for å tillate personell å arbeide derfor å sveise den andre delen til fartøyet.

[0039] Etter sveising av krybbedokkens andre deler til fartøyet blir vann i pongtongenes andre deler erstattet med luft for å balansere fartøyet I en opprettet stilling. Fartøyet og krybbedokken er nå stabile og kan bli tauet til et hvilket som helst bestemmelsessted for reparasjon eller opphugging.

[0040] Fagpersonen vil forstå at oppdriftstankene eller pongtongene kan bli benyttet som individuelle tanker eller pongtonger, som hver har sine sett med sugekopper for midlertidig festing av oppdriftstanker eller pongtonger til fartøyet som skal berges.

[0041] Figurene 5-10 illustrerer en spesifikk utførelsesform utviklet for berging av Costa Concordia som delvis sank etter å ha gått på grunn ved den italienske kysten i januar 2012. Den mer generelle beskrivelsen over angår også denne spesifikke utførelsesformen dersom intet annet er indikert, eller dersom det er klart for fagpersonen at det ikke er relevant.

[0042] Costa Concordia hviler hovedsakelig på en side (barbord side), hvor det meste av den andre siden (styrbord side) er over havnivå. Skroget er fylt med vann og steinformasjoner på sjøbunnen forhindrer eller gjør det vanskelig å snut fartøyet til en opprettet stilling ved bruk av tradisjonelle bergingsmetoder ved bruk av kraner og annet løfteutstyr. Figur 6 illustrerer en første del 3 av en krybbedokk plassert mot en av bredsidene og bunnen av skroget som hviler på bunnen som Costa Concordia. Den første delen av krybbedokken som har et L-forment tverrsnitt, blir brakt i posisjon ved hjelp av en lekter 40.

[0043] Den illustrerte lekteren 40 er fremstilt ved å kutte akterdelen av et fartøy som skulle hugges opp, hvor akterenden er lukket for å unngå uønsket / ukontrollert innstrømming av vann, og montering av en hengsleforbindelse for dreibar forbindelse av lekteren til en oppdriftstank, pongtong eller en del av en krybbedokk som beskrevet heri. Rotasjonsaksen 41 til den dreibare forbindelsen er hovedsakelig parallell med sjøen, eller horisontal, og hovedsakelig perpendikulær på lengdeaksen til lekteren 40.

[0044] På toppen av sidepongtongen 5 kan det under posisjoneringsoperasjonen bli sveiset til bredsiden på fartøyet 1 som skal berges. I dette tilfellet er lekteren ballaster! ved akterenden for å tillate toppen av sidepongtongen å hvile med en spiss vinkel mot bredsiden av fartøyet 1. Toppen av sidepongtongen blir så sveiset til fartøyet 1. Deretter blir lekteren og muligens også topp-pongtongen 6 og bunnpongtongen 6 som danner den første krybbedokkdelen 2, trippet for å tillate at bade sidepongtongen 5 og bunnpongtongen 6 hviler mot henholdsvis bredsiden og bunnen av fartøyet. Innsiden av sugekoppene og eventuelle habitater blir så ventilert mot atmosfæren og vann inni dem blir pumpet ut, for å resultere i en sugekraft mellom fartøyet 1 og sugekoppene, og fartøyet og eventuelle habitater.

[0045] Krybbedokkens første del kan så bli ytterligere forbundet med fartøyet ved hjelp av sveising. Dersom habitat er til stede, kan sveiseforbindelsene bli gjort av personell eller roboter fra innsiden av habitatene.

[0046] Etter sveising av den første krybbedokkdelen 3 til fartøyet 1, blir lekteren trimmet ved å tømme ballasttankene I den aktre delen, og fylle ballasttankene I dens baugparti for synking av baugen og løfting av den aktre delen av lekteren for å få fartøyet og krybbedokken I en andre, eller løftet posisjon, og derved også krybbedokken og fartøyet 1 tilstrekkelig til å flytte de sammenkoblede delene. Fagpersonen vil forstå at to eller flere lektere kan trenge å virke i parallell for å oppnå den tilstrekkelige løftekraften og samtidig opprettholde den nødvendige balansen i løfteoperasjonen.

[0047] I den løftede eller andre posisjonen, kan den / de andre delen(e) 30 av krybbedokken bli satt på plass på fartøyet. Figur 7 illustrerer lekteren 40, fartøyet 1 og krybbedokken 2 etter sammenkobling av den andre krybbedokkdelen 30, mens figurene 9,10 illustrerer

sammenkoblingsprosessen.

[0048] Den andre krybbedokkdelen 30 er delvis fylt med vann og er trimmet for å berøre bredsiden til fartøyet med en forhåndsdefinert spiss vinkel slik at den nedre delen av den andre krybbedokkdelen 30 berører bredsiden. Kraner eller liknende kan bli benyttet for å lette denne operasjonen. Den nedre kanten av den andre krybbedokkdelen blir så sveiset mot skroget til fartøyet som skal berges, som vist I figur 9. Etter sveising av den nedre kanten av den andre krybbedokkdelen 30, blir den andre krybbedokkdelen 30 trimmet slik at sideveggen på denne samvirker med skroget til fartøyet som blir brakt i kontakt med skroget som vist i figur 10.

[0049] Etter at den andre krybbedokkdelen 30 er brakt i kontakt med skroget som vist i figur 10, blir sugekopper som illustrert i figur 3, aktivert som beskrevet ovenfor for sugekoppene på den første krybbedokkdelen 3.1 tillegg blir vann pumpet ut av eventuelle habitatet og erstattet med luft som beskrevet for habitater ovenfor for å tillate tilgang for personell og/eller utstyr for å utføre sveiseoperasjoner for å sveise sammen den andre krybbedokkdelen til fartøyet.

[0050] Etter avslutning av denne sveiseoperasjonen, kan den aktre delen av lekteren igjen bli senket ved å trimme om lekteren. Samtidig blir vann pumpet ut av tankene i krybbedokkens første og andre deler for å tillate at krybbedokken og fartøyet flyter som en separat enhet. Krybbedokken og fartøyet kan så bli frigitt fra lekteren (lekterne) ved å løsgjøre ved den roterende forbindelsen 41.

[0051] Når krybbedokken er anordnet som illustrert og beskrevet ovenfor, omfatter den flytende enheten krybbedokken og fartøyet som er en stabil enhet som kan bli tauet til en endelig destinasjon. Beregninger for en utførelsesform utformet for berging av Costa Concordia har konkludert med at stabiliteten til denne flytende enheten oppfyller kravene satt av de relevante autoriteter for å bli tauet.

[0052] Fagpersonen vil observer at både de første og andre krybbedokkdelene I noen av illustrasjonene er L-formede, og at kun den første krybbedokkdelen er L-formet I andre av figurene. Fagpersonen vil forstå at bade L-formede og rette pongtonger er anvendelige ifølge foreliggende oppfinnelse. Konfigurasjonen av pongtongene er avhengig av fartøyet som skal berges, posisjonen til dette, vanndybden og andre vurderinger. Fagpersonen vil også forstå at foreliggende fremgangsmåte og anordninger kan bli montert på fartøyet som separate tanker, eller som pongtonger som beskrevet ovenfor uten å forlate oppfinnelsens ramme.

Claims (10)

1. En fremgangsmåte for berging av helt eller delvis sunket fartøy, karakterisertvedat fremgangsmåten omfatter: a. anordning av en eller flere oppdriftstanker eller pongtong(er) utstyrt med sugekopper mot en passende overflate på fartøyet, b. fastgjøre oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e) til nevnte overflate ved å pumpe ut vann fra sugekoppene for å skape en fastholdende kraft mellom oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e) og nevnte overflate på fartøyet, c. relokallisere fartøyet og pongtongene ved å utøve krefter på oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e).

2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvor friksjonsfendere er anordnet på oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e) hvor friksjonsfendrene er utformet for å hvile mot overflaten av fartøyet.

3. Fremgangsmåten ifølge krav 1 eller 2, videre omfattende trinnet ved sveising av oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e) til fartøyet.

4. Fremgangsmåten ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor et habitat er anordnet i et rom definer mellom oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e) og nevnte overflate på fartøyet for å tillate tørr tilgang til nevnte rom.

5. Fremgangsmåten ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e) etter at de er festet til fartøyet kan bli trimmet ved erstatning av vannet i oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e) med luft for å relokalisere fartøyet.

6. Fremgangsmåten ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor en eller flere av oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e) er forbundet til en lekter og at krefter som blir utøvd for relokalisering av fartøyet blir generert ved justering av trimmen til lekteren.

7. Fremgangsmåten ifølge et hvilket som helst av kravene 1 -8, hvor en eller flere av oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e) er forbundet til kraner for relokalisering av fartøyet.

8. Et system for berging av et fullt sunket fartøy,karakterisert vedat systemet omfatter en eller flere oppdriftstanker eller pongtonger på hvilke oppdriftstanker eller pongtonger det er anordnet sugekopp(er) for å skape fastholdende krefter mellom oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e) og overflate(r) på fartøyet.

9. Systemet ifølge krav 8, hvor et eller flere habitat er anordnet på den siden av oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e) for å fremskaffe et tørt miljø under vann for sveising av pongtongen(e) til nevne overflate(r).

10. Systemet ifølge krav 8 eller 9, hvor systemet videre omfatter en eller flere løfteanordninger forbundet til en eller flere av oppdriftstanken(e) eller pongtongen(e) for relokalisering av fartøyet.