NO332841B1 - Fremgangsmate for fjerning av en kabelkjerne fra en kabelmantel - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å fjerne en kabelkjerne fra en kabelmantel, hvor kabelkjernen har en omhylling (8), hvor det i den ene enden av kabelen (1) blir brakt inn et væskeformet medium (22) under trykk til reduksjon av friksjonen i kabelrøret (9), og på kabelkjernen i en ende (5) av kabelen (1) blir det utøvet en trekkraft (F). For å tilveiebringe en fremgangsmåte hvor bestående kabler raskest mulig og kostnadsgunstig kan bli befridd for kjernen, er det sørget for at det væskef ormede mediet målrettet blir brakt inn i ringrommet mellom innersiden av kabelmantelen og omhyllingen (8) av kabelkjernen.

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for å fjerne en kabelkjerne fra en kabelmantel i en kabel, hvor kabelkjernen har en omhyIling, hvorved det i den ene enden av kabelen - den såkalte proximale kabelenden - blir brakt inn et væskeformet medium under trykk til reduksjon av friksjonen i kabelrøret og på kabelkjernen i en ende av kabelen blir det utøvet en trekkraft.

Den foreliggende oppfinnelsen angår spesielt jordkabler for telekommunikasjon som vanligvis har en kabelkjerne med mange kordeller og minst en omhylling som omgir disse samlet med eksempelvis en papirvikling. Slike kabler har dessuten for det meste en stiv kabelmantel som kan være dannet gjennom et blysjikt som det er anordnet et stålsjikt og ytterligere en stoff- eller kunststoffomhylling over. Men oppfinnelsen angår likeledes kabler som er plassert i luften, f.eks. telekommunikasjonskabler ført på høyspennings-master.

Med begrepet flytende medium menes her gassformede, flytende eller pastaformede medier eller blandingsformer av disse.

Den svært raske tekniske utviklingen innen området telekommunikasjon gjør det nødvendig med anvendelse av nye dataoverføringsledninger, hvor det kan bli overført høyere datarater. Her kommer spesielt dempningsfattige lysbølgeledere til anvendelse, hvor en meget høy båndbredde kan bli overført tapsfattig. Det er nå for tiden spesielt etter liberaliseringen av telekommunikasjonsvesenet bestrebelser i gang for å erstatte de gamle kabelnettverkene med nye effektivere nettverk.

Utleggingen av nye kabler i marken gjennom innsatskrevende jordarbeide er likeledes meget dyrt og krever også tid. Dette er ikke tolererbart med konkurransen innen telekommunikasjonssektoren nå for tiden.

En metode til å fornye gamle kabler består i at det på kablene som er plassert i marken eller lignende blir festet rør som ved uttrekkingen av den bestående kabelen blir trukket inn og slik trer istedenfor dem. I disse rørene blir det deretter eksempelvis plassert lysbølgeledere. Ulempen her er her at den omliggende marken motsetter seg kabelen hhv. røret som skal trekkes inn med en enorm motstand, slik at hele tiden bare korte strekninger kan bli fornyet uten jordarbeide.

En fremgangsmåte for fjerning av innerledere fra kabler er eksempelvis kjent fra WO 82/00388 Al. I denne kjente fremgangsmåten blir det i kabelen med koaksial oppbygning brakt inn et fluid under trykk for å bryte opp og fjerne isolasjonsmaterialet mellom innerledning og skjerming. Deretter kan innerledningen lett bli trukket ut av kabelen. For telekommunikasjonskabler med mange innerledere blir isolasjonen oppløst gjennom anvendelse av tilsvarende substanser, hvorved uttrekkingen av innerlederne blir forenklet. Ut over dette er også anvendelsen av freser eller skjæreverktøy forutsatt, som deler opp innerledningene i kabelen og tilsvarende fører bort. Denne kjente teknikken er meget kostbar og tidkrevende hhv. ikke generelt egnet for telekommunikasjonskabler.

En fremgangsmåte av denne gjenstandens art er kjent fra US 4 197 628 A, hvorved endene på et kabelstykke blir lagt fritt og rundt den ene enden av kabelen blir det festet en hylse. Hylsen blir med en kappe lukket tett og over et forbindelsesstykke på kappen blir et smøremiddel under trykk brakt inn til kabelkjernen. I den andre enden av kabelen blir ventet på at smøremidlet skal komme ut og deretter blir den videre innføringen av smøremiddel stoppet. Etter at en omhylling som vanligvis befinner seg rundt kabelkjernen har suget til seg smøremidlet blir kabelkjernen trukket ut. I praksis har denne fremgangsmåten ikke kunnet hevde seg, da det med denne åpenbart bare er relativt korte kabelavsnitt som kan trekkes ut.

Oppgaven som derfor ligger til grunn for den foreliggende oppfinnelsen, å skape en fremgangsmåte av den ovenfor nevnte arten, hvorved bestående kabler raskest mulig og med lave omkostninger kan bli befridd for kabelkjernene, for deretter å kunne anvende den foreliggende kabelmantelen som rør for utlegning av eksempelvis nye dataover-føringskabler, som lysbølgeledere eller lignende, og på den andre siden igjen å kunne nyttiggjøre råstoffet i kabelkjernen, spesielt kobberet. Fjerningen av kabelkjernene skal være mulig over størst mulige kabellengder.

Oppgaven som angår oppfinnelsen blir løst gjennom at det flytende mediet målrettet blir vrakt inn i et ringrom mellom innersiden av kabelmantelen og omhyllingen på kabelkjernen.

Fortrinnsvis blir i det minste under en del av trinnet for innføringen av det flytende mediet i ringrommet eller hele kabelen til den andre kabelenden (den såkalte distale kabelenden) ikke trykktettet, slik at det flytende mediet under trykkpåslag i det vesentlige flyter i ringrommet til den distale kabelenden. Dette deltrinnet blir derfor i det følgende også betegnet "flytetrinn".

Fortrinnsvis blir i det minste under en del av trinnet for innføringen av det flytende mediet til ringrommet eller til hele kabelen trykktettet i den distale enden, slik at det flytende mediet under trykkpåslaget komprimerer kabelkjernen og/eller ekspanderer kabelmantelen. Dette deltrinnet blir derfor i det følgende også betegnet med "kompresjonstrinnet", hvorved det må bli anmerket at det også under flytetrinnet kommer til en (generelt til og med større) kompresjon.

Fortrinnsvis blir spesielt innen rammen for den foreliggende fremgangsmåten begge de nevnte deltrinnene utført, og da altså først flytetrinnet og deretter kompresjonstrinnet. Og så blir altså fordelaktig flytetrinnet da avsluttet og kompresjonstrinnet så påbegynt når det flytende mediet kommer ut i den distale kabelenden.

Flytetrinnet tjener i første linje til å transportere det flytende mediet gjennom hele kabelen. En nøyaktigere betraktning viser at det flytende mediet herunder hovedsakelig beveger seg bortover i de langsgående fordypningene til kabelkjernen, noe som kommer av kordellstrukturen til kabelkjernen. Det blir ikke her ubetinget en vedhefting til grenseflatene mellom omhyllingen og innersiden av kabelmantelen over hele omkretsen, bare i små delområder på omkretsen tilsvarende de nevnte fordypningene. Under det tilknyttede kompresjonstrinnet derimot gjør det høyere smøretrykket som da bygger seg opp en (videregående) kompresjon av kabelkjernen (og evt. for kabel med elastisk mantel, også en ekspansjon av mantelen), hvorved ringrommet over hele omkretsen blir utvidet og herigjennom hele grenseflaten over hele omkretsen blir beheftet med smøremiddel.

Ved utformingen av fremgangsmåten, hvor omhyllingen til kabelkjernen som skal trekkes ut er utført som vikling har det vist seg som spesielt fordelaktig å anvende som proximale kabelende den kabelenden som viklingen løper mot. Med andre ord skal i dette tilfelle det flytende mediet bli beveget fremover i ringrommet mot vikleretningen. Den målrettede innføringen av det flytende mediet i ringrommet mellom innersiden av kabelmantelen og omhyllingen blir understøttet når det flytende mediet blir brakt inn mot en leilighetsvis foreliggende vikleretning for omhyllingen til kordellene. Hyppig består omhyllingen av kordellene til kabelen av et bånd, spesielt av papir som overlappende blir viklet om kordellene. Gjennom innføringen av det flytende mediet mot vikleretningen til denne omhyllingen blir en inntrengning til det indre av kabelkjernen virkningsfullt forhindret. Fremgangsmåten blir derigjennom forenklet ved at det flytende mediet blir brakt inn i den samme enden av kabelen som den enden hvor kabelkjernen blir trukket ut (altså i den proximale enden). Derved behøver de fleste installasjonene som er nødvendig for fremgangsmåten bare å bli foretatt i den ene enden av kabelen. I den motsatte enden av kabelen (altså den distale enden) blir det bare foretatt kjernetettingen og også en avslutning av kabelenden. Derimot blir det når det foreligger en viklet omhylling av kjernen eksempelvis med en vindelformet anordnet papiromhylling understøttet uttrekkingen av kjernen i vikleretningen, da overlappingene til den viklede omhyllingen ikke blir lagt lag på lag. Ved uttrekkingen av kjernen i vikleretningen til omhyllingen blir en oppriving av omhyllingen og en vanskeliggjøring av uttrekkingsforløpet dermed forhindret. Men alternativt til dette kan det flytende mediet også bli brakt inn i den andre enden av kabelen enn i den enden av kabelen hvor kjernen blir trukket ut.

Forøvrig har det med slike viklede kabelkjerneomhyllinger vist seg som spesielt fordelaktig å trekke ut kabelkjernen i den kabelenden som viklingene løper mot, altså å la trekkbevegelsen foregå i vikleretningen. Uttrykt annerledes er det spesielt fordelaktig å anvende som proximale kabelende den enden som viklingene løper mot, og ikke bare å bringe inn det flytende mediet, men også å foreta uttrekkingen av kabelen i denne proximale enden.

For en utvalgt utforming blir i det minste under en del av trinnet for innføringen av det flytende mediet en trykkgass, fortrinnsvis trykkluft ført inn til kabelkjernen i det indre som er omgitt av omhyllingen. Derigjennom blir det dannet en kraft innenfra og utover på omhyllingen, hvorigjennom innstrømning av det flytende mediet til kabelkjernen kan bli virkningsfullt forhindret. Herigjennom blir det dannet et mottrykk som virker innenfra på omhyllingen mot det flytende mediet som er brakt inn under trykk, noe som forbedrer tettingen av omhyllingen innover. I utgangspunktet kan denne forholdsregelen bli foretatt under flytetrinnet og/eller kompresjonstrinnet eller i deler av disse. Fortrinnsvis blir forholdsregelen bare foretatt under kompresjonstrinnet, for på den ene siden ikke å hindre utbredelsen av det flytende mediet i kabelens lengderetning under flytetrinnet, men på den andre siden å begunstige en høy trykkoppbygging under kompresjonstrinnet. Trykket i trykkgassen er generelt tydelig lavere enn det som det flytende mediet blir brakt inn med, for ikke i for stor grad å hindre dets flyt i kabellengderetningen og også kompresjonen av kabelkjernen.

For den nevnte utformingen med omhylling utført som vikling, eksempelvis en vindelformet anordnet papiromhylling, er det for øvrig fordelaktig å la trykkgassen, fortrinnsvis trykkluft strømme i vikleretningen til omhyllingen i det indre av kabelkjernen. Dette bidrar gunstig til en tetting av overlappingene for viklingen og forhindrer en oppriving av overlappingene i omhyllingen gjennom trykkluften, hvorved en vanskeliggjort uttrekking av kabelkjernen fra kabelrøret kunne bli resultatet.

Det er fordelaktig å tilsette trykkgassen, spesielt trykkluften et flytende medium, spesielt et klebestoff som herigjennom blir brakt inn i det indre av kabelkjernen. Alt etter oppbygningen av kabelen kan en tilsetning av et flytende medium til trykkgassen hhv. til trykkluften som fører til en slags sammenklebing av overlappingene, slik at en inntrengning av det flytende mediet i kabelkjernen blir vanskeliggjort ytterligere. Til fukting av trykkgassen kan vann, olje eller bestemte klebemidler bli anvendt som blir blandet til trykkgassen i liten grad. Gjennom slike tilsetninger skal det ikke bli bygd opp noe hydraulisk trykk som ville redusere ringrommet, men en sammenklebing av overlappingene til viklingene mot hverandre blir oppnådd. Her skal volumet definert gjennom kabelkjernen stadig forbli komprimerbart, slik at det gjennom det flytende mediet som er brakt inn blir mulig med en reduksjon av volumet og i det følgende en økning av ringrommet mellom omhyllingen og innersiden av kabelmantelen kan bli oppnådd. Som klebemiddel kan komponentklebestoff med forsinket herding som er spesielt tyntflytende finne anvendelse.

Den målrettede innføringen av det flytende mediet til ringrommet kan fordelaktig foregå ved at det indre av kabelkjernen i den proximale kabelenden blir lukket trykktett i forhold til det flytende mediet som skal bringes inn i ringrommet, slik at det i den proximale kabelenden ikke kan trenge inn noe av det flytende mediet til det indre av kabelkjernen. Det flytende mediet kan så bli presset inn fra kabelenden, men det er mulig f.eks. også med en innpressing gjennom delvis radiale utboringer i kabelmantelen.

Hvis man ganske enkelt ville lukke den distale kabelenden, uten å forhindre en kommunikasjon mellom den åpne enden av ringrommet og den åpne enden av det indre av kabelkjernen, så kunne det flytende mediet som kommer ut av ringrommet trenge inn i det indre til kabelkjernen og i dette flyte tilbake til den proximale enden. For å forhindre dette blir også fortrinnsvis i den distale kabelenden kabelkjernen lukket trykktett i forhold til ringrommet, slik at det flytende mediet som kommer ut av ringrommet ikke kan trenge inn i det indre til kabelkjernen.

I begge tilfellene kan den trykktette avslutningen av det indre med kabelkjernen i forhold til ringrommet fordelaktig bli oppnådd gjennom tett plassering av en kjernepakning i den berørte enden av kabelkjernen. Kjernetettingen foregår her fortrinnsvis gjennom en elastisk omhylling som blir plassert over de frilagte kordellene. Eksempelvis kan her et vulkaniseringsbånd bli anvendt som etter anbringelsen fører til en selvstendig sammenklebing og dermed en tett omhylling av kordellene.

Skal det i hver ende bli laget muligheter for å bringe inn trykkluft eller for avlufting av det indre med kabelkjernen, så blir kjernepakningen fortrinnsvis utrustet med et avluftingsrør.

Ved at kabelkjernen blir omhyllet, i det minste i den proximale kabelenden, så kan ikke det flytende mediet trenge inn i det indre til kabelkjernen på forsiden. I motsetning til dette blir det flytende mediet målrettet brakt inn i ringrommet mellom innersiden av kabelmantelen og omhyllingen, hvorigjennom en kraft virker inn utenfra på kabelkjernen, noe som fører til dens kompresjon, hvorigjennom ringrommet blir forstørret, derigjennom blir en fullstendig vedhefting i ringrommet begunstiget og friksjonen ved uttrekkingen blir redusert. Derved kan større lengder gammel kabel samtidig bli befridd for kabelkjernen som befinner seg inne i den. De oppnåelige lengdene avhenger blant annet av arten og diameteren på kabelen, antall kordeller i kjernen, trykket som det flytende mediet blir brakt inn med, det anvendte flytende mediet og også kurveforløpet til kabelen. Gjennom fjerningen av kjernen fra kablene kan deres materiale, for det meste kobber, bli resirkulert eller det tomme kabelrøret som derigjennom oppstår eksempelvis bli anvendt til å legge ut nye ledninger. Dessuten blir miljørisikoen med gamle kabler redusert.

Her blir det flytende mediet fortrinnsvis brakt inn i kabelen før uttrekkingen av kabelkjernen.

I tillegg kan det flytende mediet også bli brakt inn i kabelen under uttrekkingen av kabelkjernen.

Når kabelkjernen i begge ender av kabelen før det flytende mediet blir brakt inn er utrustet med en kjernepakning kan også en inntrengning av det flytende mediet i den distale kabelenden bli forhindret.

Til kontroll av tettheten og gjennomtrengeligheten i kabelen kan det før det flytende mediet blir brakt inn trykkluft bli brakt inn i det indre til kabelkjernen. Til kontroll av tettheten blir mens trykkluften blir brakt inn trykket målt på den siden hvor trykkluften blir brakt inn. Av de målte trykkverdiene kan et trykktap, som kommer fra et utett sted på kabelen, bli påvist. I et slikt tilfelle kan kabelen bli skåret over før det utette stedet og forløpet for fjerning av kjernen fra kabelen bli foretatt for det nye kabelstykket.

For å kontrollere gjennomtrengeligheten til kabelen blir trykket målt på den andre siden av der hvor trykkluften blir brakt inn, mens trykkluften blir brakt inn. Derigjennom kan eventuelle klemte steder på kabelen bli påvist. Skulle det på grunn av en sterk sammenklemming en uttrekking ikke lenger være mulig så kan kabelen bli skåret over før sammenklemmingen og deretter kan fremgangsmåten for fjerning av kjernen bli foretatt for det nye kabelstykket.

Mens det flytende mediet blir brakt inn er den distale enden fortrinnsvis åpen, slik at luften som blir fortrengt av det flytende mediet kan unnvike.

Mens det flytende mediet blir brakt inn blir kabelkjernen fortrinnsvis spent for å forhindre en aksial forskyvning av denne mens det flytende mediet blir brakt inn. Denne forspenningen kan eksempelvis foregå over et rør som tjener til å bringe inn trykkluft i kabelkjernen, hvorved røret blir klebet til kordellene i kabelkjernen og hvor det blir utøvet en trekkraft av en bestemt størrelse.

Innføringen av det flytende mediet blir fortrinnsvis avbrutt når det kommer ut i den andre enden av kabelen. Derved blir mengden av det flytende mediet begrenset til det nødvendige volumet.

Ifølge en annen utforming er det forutsatt at etter at det flytende mediet er brakt inn blir begge endene av kabelen lukket luft- og trykktett, kabelkjernen blir forsynt med et avluftingsrør og at det videre blir utøvet et trykk på det flytende mediet. Gjennom dette fremgangsmåtetrinnet blir på grunn av kompresjonen som opptrer allerede i flytetrinnet luft som befinner seg i det indre av kabelkjernen presset ut gjennom avluftingsrøret, hvorigjennom diameteren til kabelkjernen blir redusert og slik at en vedhefting i ringrommet og herigjennom en uttrekking av kjernen blir vesentlig forenklet. Ved kompresjonstrinnet er det derimot heller fordelaktig ikke å tillate noen utlufting av kabelkjernen og sågar også å bringe inn trykkluft i denne da her størrelsen av det luftvolumet som skal bli fortrengt er relativt lite.

For å forhindre at kabelkjernen dreier seg under uttrekkingsforløpet og diameteren dermed kunne øke, blir den under uttrekkingsforløpet fortrinnsvis sikret mot dreiing. Dette kan eksempelvis foregå gjennom utlegg på en mansjett som vanligvis blir anvendt og som kabelkjernen fra kabelrøret blir trukket over, som forhindrer en dreiing av kjernen.

Alternativt til dette kan kjernen under uttrekkingsforløpet også fortrinnsvis blir dreid i en eventuell vinderetning for kordellene, da diameter derigjennom blir redusert og slik at det ikke inntreffer noen blokkerende virkning på uttrekkingsforløpet.

For å kunne anvende det flytende mediet etter uttrekkingsforløpet er det forutsatt at dette i den enden av kabelen hvor kjernen blir trukket ut blir skrapet av og samlet opp. Avskrapingen foregår på en enkel måte, eksempelvis gjennom en elastisk ring som berører omhyllingen og slik skraper av det flytende mediet, hvoretter det eksempelvis renner videre gjennom en samletrakt og derfra ned i en beholder.

For å kunne anvende en spesielt stor andel av det flytende mediet er det forutsatt at på den distale enden av kabelen under uttrekkingsforløpet for kjernen blir det flytende mediet medtransportert gjennom kabelen. Dette kan eksempelvis foregå ned et stempel lignende element forbundet med enden av kjernen som transporterer det flytende mediet gjennom kabelmantelen til den proximale enden av kabelen, hvor det som allerede nevnt ovenfor blir fanget opp av en samletrakt og ledet videre til en beholder.

For å unngå skade på kabelmantelen under uttrekkingen, blir kabelmantelen i den enden hvor kjernen blir trukket ut fortrinnsvis sikret mot dreiing. Sikringen mot dreiing gjennom en mansjett med utliggere som befinner seg inne i denne.

Forløpet til fjerningen av kjernen fra mantelen kan bli understøttet ved at det under uttrekkingen av kjernen på den distale enden av kjernen blir utøvet en trykkraft. Derved kan trekkraften bli redusert til et lavere nivå, hvorved faren for avrivning av kjernen kan bli redusert. Ut over dette kan de oppnåelige lengdene for kabelen som samtidig kan bli befridd for kjernen bli økt gjennom understøttelsen av uttrekkingsforløpet.

Den understøttende trykkraften kan her bli brakt til veie med et flytende medium som under trykk blir brakt inn i den andre enden av kabelen enn den som kjernen blir trukket ut av. I dette tilfelle er riktignok en relativt stor mengde flytende medium nødvendig.

Ifølge en annen utforming blir trekkraften overført til kjernen over en klemme som blir festet til kjernen. Dette viser en enkel metode til utformingen av fremgangsmåten som angår oppfinnelsen.

Likeledes kan trekkraften bli frembrakt på kjernen over en motordrevet aksel som kjernen blir viklet rundt flere ganger. I dette tilfellet blir en tilstrekkelig lengde av kjernen lagt fri og viklet flere ganger rundt den motordrevne akselen, trommelen eller lignende, slik at em tilstrekkelig friksjon blir resultatet og dreiebevegelsen til akselen, trommelen eller lignende kan bli omformet til en trekkraft på kjernen.

For videre forenkling av uttrekkingen av kjernen hhv. for å oppnå større lengder for kjernen som skal bli trukket ut kan ifølge et annet kjennetegn for fremgangsmåten gassen som er brakt inn og hhv. eller væsken som er brakt inn omfatte et tilsatt smøremiddel eller selve det flytende mediet er dannet av et smøremiddel. Ved anvendelse av en gass som blir brakt inn i kabelen under trykk har det å bringe inn et pulverformet smøremiddel vist seg gunstig.

Når en tixotrop væske blir anvendt som smøremiddel kan i tillegg den uønskede inntrengningen av det flytende mediet til kjernen bli forhindret hhv. redusert. Tixotrope væsker har en viskositet som er avhengig av skyvespenning, hvorved en setning av det flytende mediet kan bli forhindret. Tixotrope egenskaper har eksempelvis smøresåpe eller oljen med bestemte tilsetninger. I tillegg til den tixotrope egenskapen skal selve smøre-midlene hhv. de flytende mediene være så omkostningsgunstige som mulig og ideelt også biologisk nedbrytbare.

Utskiftingen av den gamle kjernen med eksempelvis optiske dataoverføringskabler kan ennå bli forenklet og akselerert, når det med uttrekkingen av kjernen i det minste blir trukket inn en ny kabel eller lignende i kabelrøret.

Den foreliggende oppfinnelsen blir forklart nærmere ved hjelp av utforminger og figurene som illustrerer disse. Her viser: figur 1 anvendelsen av en utførelsesform for fremgangsmåten som angår oppfinnelsen på en jordkabel, sett fra siden, figur 2a enden på kabelen ifølge detalj II i figur 1 under et første fremgangsmåtetrinn, figur 2b enden av kabelen mens det flytende mediet blir brakt inn, figur 2c enden av kabelen tilsvarende detalj II ifølge figur 1 før uttrekkingen av kjernen er påbegynt, figur 2d enden av kabelen ifølge figur 2c, sett fra siden, figur 3a den andre enden av kabelen tilsvarende detalj III fra figur 1 ved tidspunktet for fremgangsmåten tilsvarende figur 2a, figur 3b enden av kabelen tilsvarende detalj III fra figur 1 mens det flytende mediet blir brakt inn, figur 3 c enden av kabelen tilsvarende detalj III ifølge figur 1 før uttrekkingen av kjernen, figur 4 sett i perspektiv, en klemme til uttrekkingen av kjernen med en innretning til beskyttelse mot dreiing av kjernen, figur 5 et langsgående snitt gjennom en kabel med viklet omhylling.

Figur 1 viser en kabel 1, slik den eksempelvis ble hhv. blir brukt innen telekommunikasjon, og som vanligvis blir lagt ned i bakken 2. Til anvendelse av fremgangsmåten som angår oppfinnelsen blir det på et bestemt sted, den såkalte startgrøft 3, kabelen 1 lagt fri og delt. I en bestemt avstand fra startgrøften 3, eksempelvis 100 eller 200 m, blir en såkalt målgrøft 4 opprettet og kabelen 1 blir likeledes frilagt og delt. Dermed er resultatet et stykke kabel 1 av en bestemt lengde med en ende 5 som befinner seg i startgrøften 3 og også en ende 6 som befinner seg i målgrøften 4.

Ved hjelp av figurene 2a til 2d hhv. 3a til 3c, som viser detaljene II hhv. III fra figur 1 fremstilt forstørret under forskjellige fremgangsmåtetrinn, blir en utførelsesform for fremgangsmåten som angår oppfinnelsen forklart nærmere i det følgende. Kabelen har vanligvis mange kordeller 7 som består av massivt kobber eller av kobbersnorer og en kordellisolasjon, som består av f.eks. papir eller kunststoff. Ut over dette kan grupper av kordeller 7 være omgitt av enda mer isolasjon av papir eller kunststoff. Til slutt er samtlige kordeller 7 omgitt av en omhylling 8, fortrinnsvis av papir eller kunststoff. Kordellene 7, omhyllingen 8 og leilighetsvis andre langsgående tråder etc, som ligger innenfor omhyllingen danner sammen kabelkjernen. Til beskyttelse av kabelkjernen mot ytre mekanisk og kjemisk påvirkning er det anordnet en innermantel 9 som kan bestå av bly. Over innermantelen 9 er det vanligvis anordnet et annet mantelsjikt 10 for det meste av stål, spesielt av et vindelformet påført stålblikk som gir kabelen 1 enda en beskyttelse mot mekanisk påvirkning. Utenpå på stålsjiktet 10 kan det være forutsatt enda en isolasjon 11, eksempelvis av stoff eller kunststoff fuktet i olje som beskytter stålmantelen 10 mot miljøpåvirkning. Sammen danner mantelsjiktene 9 til 11 kabelmantelen. Kabelkjernen ligger an med omhyllingen 8 i alt vesentlig over hele den indre overflaten av kabelmantelen, til dels omslutter kabelmantelen kabelkjernen til og med med en viss spenning. Under "ringrommet" mellom kabelkjernen og kabelmantelen er det altså å forstå et rom som ligger mellom to grenseflater (det ytre på kabelkjernen og det indre av kabelmantelen), hvorved den radiale utstrekningen til ringrommet på grunn av den direkte kontakten mellom grenseflatene kan være svært liten. Enden av kabelen 1 i startgrøften 3 danner den såkalte proximale kabelenden 5, enden til kabelen 1 i målgrøften 4 derimot den såkalte distale kabelenden 6. I den proximale kabelenden 5 i startgrøften 3 blir det i enden i den følgende beskrevne fremgangsmåten til uttrekkingen av kabelkjernen, utøvet en trekkraft på denne.

Som innledning for fremgangsmåten blir den proximale kabelenden 5, som kjernen skal bli trukket ut av, avmantlet, idet kabelmantelen over en viss lengde, altså isolasjonen 11, stålmantelen 10 og også blymantelen 9 blir fjernet, slik at kabelkjernen, altså kordellene 7 og omhyllingen 8 over en bestemt lengde stikker ut av kabelen 1. Som følgende fremgangsmåte trinn, som fremgår tydelig av figur 2a, blir et inn- og utluftingsrør 12 skjøvet inn i kabelkjernen og der fortrinnsvis klebet sammen med denne. Deretter blir enden av kabelkjernen samt omhyllingen 8 omhyllet med en kjernepakning 13, eksempelvis et selwulkaniserende gummibånd, slik at resultatet blir en fortrinnsvis luft- og trykktett lukking av kabelkjernen i den proximale kabelenden 5. Et vulkaniseringsbånd har den fordelen at dette automatisk kleber seg til omhyllingen 8 hhv. inn- og utluftingsrøret 12 og dermed kan en tett lukking bli realisert. Videre blir det over den proximale kabelenden 5 skjøvet en hylse 14 som eksempelvis består av metall. Hylsen 14 kan være forsynt med en utboring 15, hvor klebestoffet kan bli presset inn, slik at ringrommet mellom innersiden av hylsen 14 og yttersiden av kabelmantelen blir fylt med klebestoffet og det blir oppnådd en sikker forbindelse for hylsen 14 med kabelmantelen. Som klebestoff kan eksempelvis en tokomponentkleber bli anvendt som gir en rask og sikker forbindelse. Hylsen 14 tjener til stabiliseringen og til sikring av kabelmantelen for å unngå skader gjennom for høye aksialkrefter når det flytende mediet blir brakt inn under trykk hhv. ved den senere uttrekkingen av kabelkjernen fra kabelmantelen.

Ifølge figur 3 a blir den distale kabelenden 6 i målgrøften 4 liksom den proximale kabelenden 5 skåret over, avmantlet og forsynt med et inn- og utluftingsrør 12 og til slutt kabelkjernen forsynt med en kjernepakning 13. Avsluttende blir det likeledes lagt en hylse 14 rundt kabelmantelen og klebet til denne.

For andre (ikke viste) utforminger blir det i den proximale kabelenden 5 ikke anordnet noe inn- og utluftingsrør. Men kjernepakningen 13 lukker også her det indre av kabelkjernen trykktett mot inntrengning av det flytende mediet.

Ifølge figur 2b blir det i den proximale kabelenden 5 av kabelen 1 til slutt over hylsen 14 anordnet et deksel 17 og forbundet fast med denne. Denne forbindelsen foregår fortrinnsvis over et gj engestykke 18 på yttersiden av hylsen 14 som dekslet 17 blir skrudd på. Hvis det er nødvendig kan i tillegg pakningsmateriale bli anvendt. Dekslet 17 har leilighetsvis i midten av endeflaten en åpning 19, hvor inn- og utluftingsrøret 12 kan bli stukket igjennom. På mantelen til den sylinderformede delen av dekslet 17 er det forutsatt en annen åpning, hvor tilledningen 21 for det flytende mediet hhv. smøremidlet 22 blir tilkoplet. Slik det fremgår skjematisk av figur 1 er tilledningen 21 forbundet med en pumpe 23 som på sin side er forbundet med en beholder 24 for smøremidlet 22. I tilfelle av en vindelformet viklet omhylling 8 for kordellene 7 blir det flytende mediet hhv. smøremidlet 22 fortrinnsvis brakt inn mot vikleretningen for omhyllingen 8 (til definisjonen av vikleretningen: se figur 5), slik at overlappingene til viklingen gjennom flyteretningen til smøremidlet 22 får en tendens til å bli lukket, hvorved en inntrengning av det flytende mediet hhv. smøremidlet 22 fra ringrommet til kabelkjernen blir redusert. I tilfelle av en viklet omhylling 8 blir videre kabelkjernen fortrinnsvis trukket ut i vikleretningen, fordi overlappingene på omhyllingen 8 slik ikke blir brettet opp under uttrekkingsforløpet og ikke pakker seg sammen mot uttrekkingsbevegelsen.

Det flytende mediet hhv. smøremidlet 22 har fortrinnsvis en mindre tetthet enn volumet som omgir omhyllingen 8. Som flytende medier kommer, som allerede nevnt, gassformede, flytende eller pastaformede medier eller blandingsformer av disse til anvendelse. Inn- og utluftingsrøret 12 blir fiksert med dekslet 17 over passende overkastmuttere 27, hvorved før fikseringen en trekkraft kan bli utøvet på inn- og utluftingsrøret 12, slik at kjernen blir forspent. Teoretisk kan åpningen 20 istedenfor i dekslet 17 bli anordnet også i hylsen 14 hhv. en tilsvarende forlengelse av hylsen 14 og derfra blir smøremidlet 22 brakt inn. Riktignok er hylsen 14 utformet som slitasjestykke, slik at de konstruksjonsmessige innretningene fortrinnsvis blir anordnet på dekslet 17 som kan bli anvendt flere ganger. Hylsen 14 kan etter at fjerningen av kabelkjernen fra kabelen 1 har foregått tjene som forbindelsesstykke til fornyet forbindelse for kabelstyk-ker, så sant kabelen 1 igjen blir anvendt som rør for eksempelvis lysbølgeledere eller lignende.

Som det fremgår av figur 3b for den distale kabelenden 6 blir det også der anordnet et deksel 17 over kabelenden 6, og inn- og utluftingsrøret 12 med tilsvarende overkastmuttere 24 blir fiksert til dekslet 17. Åpningen 20 på dekslet 17 og inn- og utluftingsrøret 12 blir først frigitt. Så sant et trykkluftspåslag for det indre av kabelkjernen skal bli gjennomført, kan inn- og utluftingsrøret 12 over en ledning 25 bli forbundet med en kompressor 26 (figur 1) for å skaffe trykkluften.

Før gjennomføringen av den egentlige fremgangsmåten kan over inn- og utluft-ingsrøret 12 trykkluft bli blåst inn i det indre av kabelkjernen og trykket bli overvåket i den andre enden av kabelen ved hjelp av et manometer 28. Gjennom denne målingen foregår en kontroll av kabelen for gjennomtrengelighet. Ved å ta i bruk en trykkmåler som vanligvis er forutsatt på en trykkluftkompressor hhv. en trykkluftforbindelse 25 kan det videre bli kontrollert om kabelen 1 er tett, da et eventuelt bruddsted kunne bli registrert gjennom en utilstrekkelig trykkøkning. Etter at kontrollen av kabelen for tetthet og gjennomtrengelighet er foretatt blir til slutt enden på inn- og utluftingsrøret 12 i den proximale kabelenden 5 lukket (ikke vist), eksempelvis med en kran som blir skrudd på inn- og utluftingsrøret 12.

Nå begynner den egentlige fremgangsmåten, og først det såkalte flytetrinnet. Til dette blir smøremidlet 22 under trykk brakt inn over tilledningen 21 gjennom åpningen 20, hvorved ringspalten i den distale kabelenden 6 er åpen. Smøremidlet 22 trenger målrettet inn i ringrommet mellom blymantelen 9 og omhyllingen 8 og strømmer her i kabelens lengderetning til den distale kabelenden 6 uten at det er noen fare for at smøremidlet 22 trenger inn til kabelkjernen. Det indre av kabelkjernen kan allerede under flytetrinnet bli pålagt trykkluft. Fortrinnsvis blir med en viklet omhylling 7 trykkluften ført inn fra den distale kabelenden 6, slik at trykkluftstrømmen får en tendens til å lukke viklingene istedenfor å brette dem opp. Trykket inne i kabelkjernen trykker overlappingene på hverandre og vanskeliggjør dermed en inntrengning av smøremidlet 22 til det indre av kabelkjernen. Ved tilsetning av et flytende medium til trykkluften som blir brakt inn kan en sammenklebing av overlappingene i omhyllingen 8 bli oppnådd. Med flytende medier kan det handle om vann, olje eller bestemte klebemidler som blir tilsatt trykkluften i et spesielt lite omfang. Til slutt baner smøremidlet 22 seg vei gjennom ringrommet mellom blymantelen 9 og omhyllingen 8 helt til den distale kabelenden 6. Så snart smøremidlet 22 kommer ut av åpningen 20 på dekslet 17 i den distale kabelenden 6 blir ringrommet tettet i den distale kabelenden, og da gjennom lukking av åpningen 20. Nå begynner det såkalte kompresjonsavsnittet. Her tjener den fortsatte innpressingen av smøremidlet 22 ikke mer i første linje transporten av smøremidlet gjennom ringrommet langs kabelen 1 (hvor det naturlig allerede kommer til en kompresjon av kabelkjernen), men det tjener også til trykkoppbyggingen i ringrommet da den distale ringromenden nå er lukket. Mens smøremidlet under det forutgående flytetrinnet fortrinnsvis bare beveget seg fremover i de langsgående fordypningene i omhyllingen 8 (som kommer av kordellstrukturen til kabelkjernen) og derfor ikke hefter til grenseflatene mellom omhyllingen 8 og innersiden av kabelmantelen over hele omkretsen, kommer det nå til en (vidtgående) kompresjon av kabelkjernen (og ev. til en ekspansjon av kabelmantelen, når denne ikke er helt stiv), hvorved smøremidlet 22 nå hefter til de nevnte grenseflatene over hele omkretsen. Når et tilstrekkelig trykk har bygget seg opp blir innpressingsforløpet for smøremidlet stoppet. Påtrykket på smøremidlet 22 blir så avsluttet når trykket i det vesentlige forblir stabilt og videre komprimering av kabelkjernen ikke er mulig. Smøremidlet 22 kan bli tilsatt det flytende mediet, eller det flytende mediet selv er dannet av smøremidlet 22. Trykket som er pålagt smøremidlet 22 avhenger av konstruksjonen til kabelen 1, lengden av kabelen 1 og også forskjellige andre faktorer. Til slutt passer også de flytende mediene, hvor glidemidlet er forbundet med et løsningsmiddel som fordamper etter noen tid. Derigjennom blir det gjort slik at det å bringe inn det flytende mediet gjennom fortynning med løsningsmiddelet blir lettere og til slutt etter fordampningen av løsningsmidlet resulterer i forbedret glide virkning gjennom det tyktflytende glidemidlet som blir tilbake.

Til slutt blir ifølge figur 2c i den proximale kabelenden 5 dekslet 17 skrudd av og inn- og utluftingsrøret 12 fjernet. Deretter blir det over den proximale kabelenden 5 festet en avskraper 29 for smøremidlet 22, noe som eksempelvis kan foregå under utnyttelse av gjengestykket 18 på hylsen 14. Avskraperen 29 er i alt vesentlig utformet som ring og har en elastisk kant som streifer på omhyllingen 8, slik at smøremidlet 22 ved uttrekkingen av kabelkjernen fra omhyllingen 8 blir skrapet av og gjennom tyngdekraften renner ned, hvor det gjennom en passende trakt og en passende beholder (ikke vist) kan bli samlet opp og i stor grad kan bli anvendt igjen. Til slutt blir det over kjernepakningen 13 fast forbundet en klemme 30, og på denne klemmen 30 blir det utøvet en trekkraft i retningen til pilen F.

I den distale enden 6 av kabelen 1 blir dekslet 17 likeledes fjernet. Med kjernepakningen 13 i den distale kabelenden 6 kan et eller flere stempellignende elementer, eksempelvis bli anordnet gjennom avstandselementer 31 som holder skiver 32 i bestemte avstander, som ved uttrekkingen av kabelkjernen fra kabelen 1 tar med smøremidlet 22, slik at dette kommer ut av kabelen 1 i enden 5 og blir skrapt av, av avskraperen 29, hvor det kan bli samlet og resirkulert. Under uttrekkingen av kabelkjernen fra kabelmantelen er det hensiktsmessig å sikre kabelkjernen mot dreiing. Det kan foregå på forskjellige måter, eksempelvis gjennom armer 33 eller utliggere som er festet på klemmen 30 og slik gjør en dreiing umulig. I tillegg kan det på armene 33 være festet glideskinner 34 som glir på marken under uttrekkingen av kjernen (se figur 4). Videre er det hensiktsmessig også å sikre kabelen 1 mot dreiing, noe som kan bli realisert gjennom armer eller utliggere anordnet på hylsen 14, på lignende måte som vist i figur 4. Samtidig med uttrekkingen av kabelkjernen kan en ny kabel, eksempelvis en moderne lysbølgeleder eller lignende bli forbundet med enden av kabelkjernen i den distale kabelenden 6 og dermed samtidig med uttrekkingsforløpet bli trukket inn i kabelmantelen som nå danner et rør.

For å unngå en skade på omhyllingen 8 i den proximale kabelenden 5 blir kabelkjernen fortrinnsvis over en bestemt lengde trukket rett ut av kabelmantelen før en målrettet retningsforandring blir foretatt, eksempelvis for å bringe kabelkjernen ut av startgrøften 3 opp på en passende oppviklingsinnretning (ikke vist).

I figur 5 definisjonen på "vikleretning" for omhyllingen anskueliggjort ved hjelp av et lengdesnitt. Ved viklingen av et bånd rundt bunten av kordeller 7 blir det i lengdesnitt skjellignende overlappinger, hvorved stadig vindingen som først er lagt delvis blir dekket over av den påfølgende vindingen. Vikleretningen forløper på langs av kabelen 1 og er den retningen som viklingen går fremover i ved fremstillingen. I figur 5 er vikleretningen angitt med pilen W. Den utvalgte retningen for å bringe inn smøremidlet er mot retningen til pilen W, slik at gjennom strømmen av smøremidlet blir overlappingene til den båndformede omhyllingen 8 lukket. Den utvalgte retningen for å bringe inn trykkluft i det indre av kabelkjernen som er omgitt av omhyllingen 8 er i vikleretningen i pilens W retning, da overlappingene til den båndformede omhyllingen 8 derigjennom snarere blir lukket enn åpnet. Til slutt er den utvalgte retningen for uttrekkingen av kabelkjernen gitt i retningen til pilen W for viklingen, da overlappingene til den båndformede omhyllingen 8 derigjennom blir lukket under uttrekkingsbevegelsen.

Figurene viser bare en eksempelvis utførelsesform for oppfinnelsen. Konstruktive forandringer og forskjeller i fremgangsmåteforløpene er mulig innen rammen for kravene.

Claims (33)

1. Fremgangsmåte for fjerning av en kabelkjerne fra en kabelmantel på en kabel (1), hvor kabelkjernen har en omhylling (8), hvorved det i den ene enden av kabelen - den såkalte proximale kabelenden (5) - blir brakt inn et flytende medium (22) i et kabelrør under trykk for friksjonsreduksjon, og på kabelkjernen i en ende av kabelen (1) blir det utøvet en trekkraft (F),karakterisert vedat det flytende mediet (22) målrettet blir brakt inn i et ringrom mellom innersiden av kabelmantelen og omhylingen på kabelkjernen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat i det minste under en del av trinnet for innbringelsen av det flytende mediet (22) blir ikke ringrommet eller hele kabelen (1) i den distale kabelenden (6) tettet for trykk, slik at det flytende mediet (22) under trykkpåslag i alt vesentlig flyter i ringrommet til den distale enden, hvorved et såkalt flytetrinn blir dannet.

3. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat i det minste under en del av trinnet for innbringelsen av det flytende mediet (22) blir ringrommet eller hele kabelen (1) i den distale kabelenden (6) tettet for trykk, slik at det flytende mediet under trykkpåslag komprimerer kabelkjernen og/eller at kabelmantelen ekspanderer, hvorved et såkalt kompresjonstrinn blir dannet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2-3,karakterisert vedat først blir flytetrinnet utført og deretter kompresjonstrinnet.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4,karakterisert vedat etter at det flytende mediet (22) kommer ut i den distale kabelenden (6) blir flytetrinnet avsluttet og kompresjonstrinnet påbegynt.

6. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat for en kabel (1), hvor omhyllingen (8) er utført som vikling blir den kabelenden anvendt som proximal kabelende som viklingen løper mot, slik at det flytende mediet (22) blir beveget fremover i ringrommet mot vikleretningen.

7. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat for en kabel, hvor omhyllingen (8) til kabelkjernen er utført som vikling blir kabelkjernen trukket ut i den kabelenden som viklingen løper mot, altså trekkbevegelsen foregår i vikleretningen.

8. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat minst under en del av trinnet for innbringelsen av det flytende mediet (22), spesielt under et kompresjonstrinn, blir en trykkgass, spesielt trykkluft ført inn i det indre til kabelkjernen som er omgitt av omhyllingen (8), hvorved det blir skapt et mottrykk innenfra som virker på omhyllingen (8) mot det flytende mediet (22) som er brakt inn under trykk.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8,karakterisert vedat for en kabel, hvor omhyllingen (8) til kabelkjernen er utført som vikling blir trykkgassen ført inn i den kabelenden som viklingen løper bort fra, slik at trykkgassen strømmer i vikleretningen i det indre av kabelkjernen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8-9,karakterisert vedat trykkgassen blir tilsatt et flytende medium, spesielt et klebemiddel og dermed blir brakt inn i det indre av kabelkjernen.

11. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat det indre av kabelkjernen i den proximale kabelenden blir lukket i forhold til det flytende mediet (22) som skal bringes inn i ringrommet under trykk, slik at det i den proximale kabelenden ikke kan trenge inn noe flytende medium (22) i det indre av kabelkjernen.

12. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat det indre av kabelkjernen i den distale kabelenden (6) blir lukket trykktett i forhold til ringrommet, slik at det i den distale kabelenden (6) ikke kan trenge inn i det indre av kabelkjernen noe av det flytende mediet (22) som kommer ut av ringrommet.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11-12,karakterisert vedat den trykktette avslutningen av det indre av kabelkjernen i forhold til ringrommet blir oppnådd gjennom tett plassering av en kjernepakning på enden av kabelkjernen.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13,karakterisert vedat kjernepakningen er utstyrt med et avluftingsrør (12) for avlufting av det indre av kabelkjernen.

15. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat det flytende mediet (22) blir brakt inn i kabelrøret før uttrekkingen av kjernen.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15,karakterisert vedat det flytende mediet blir brakt inn i kabelen under uttrekkingen av kabelkjernen.

17. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat det indre av kabelkjernen i begge ender av kabelen (1) blir lukket trykktett i forhold til ringrommet før det flytende mediet (22) blir brakt inn.

18. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat før det flytende mediet (22) blir brakt inn med trykkluft blir tettheten til kabelen (1) undersøkt.

19. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat det flytende mediet (22) blir brakt inn med trykkluft blir gjennomtrengeligheten i kabelen undersøkt.

20. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat kabelkjernen blir spent mens det flytende mediet (22) blir brakt inn.

21. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat kabelkjernen under uttrekkingsforløpet blir sikret mot dreining.

22. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat kabelkjernen under uttrekkingsforløpet fortrinnsvis blir dreid i en eventuell vinderetning for trådene som befinner seg i kabelkjernen.

23. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat i den enden av kabelen som kabelkjernen blir trukket ut av blir under uttrekkingsforløpet det flytende mediet (22) tørket av og samlet opp.

24. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat i den andre enden av kabelen, enn i den enden, hvor kabelkjernen blir trukket ut, blir under uttrekkingsforløpet det flytende mediet (22) medtransportert gjennom kabelkjernen, eksempelvis med et stempellignende element forbundet med enden av kabelkjernen.

25. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat kabelmantelen under uttrekkingsforløpet i den enden, hvor kabelkjernen blir trukket ut, blir sikret mot dreining.

26. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat det under uttrekkingsforløpet for å understøtte uttrekkingen av kabelkjernen blir utøvet en trykkraft på kabelkjernen i den enden som vender bort fra trekksiden.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 26,karakterisert vedat trykkraften blir plassert over et flytende uttrykkingsmedium som er brakt inn under trykk i den enden på kabelkjernen som vender bort fra trekksiden.

28. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat trekkraften blir overført til kabelkjernen over en klemme (30) som blir festet på kabelkjernen.

29. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat trekkraften på kabelkjernen blir overført over en motordrevet aksel som kabelkjernen blir viklet rundt flere ganger.

30. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat det flytende mediet (22) som er brakt inn inneholder et tilsatt smøremiddel.

31. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat selve det flytende mediet (22) blir dannet gjennom et smøremiddel.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 30-31,karakterisert vedat smøremidlet blir dannet av en tixotrop væske.

33. Fremgangsmåte ifølge foregående krav,karakterisert vedat samtidig med uttrekkingen av kjernen blir det i det minste trukket inn en ny kabel i kabelmantelen.