NO332783B1 - Trafikkbuffer - Google Patents

Abstract

Trafikkbuffer for dempning av støt og hjelp til nedbremsing av kjøretøyet (4) ved påkjørsel. Den består av en støtmottakerenhet (5) som er sammenkoblet med ei friksjonsmatte (2) ved hjelp av en festeanordning (3), og er anordnet slik at ved en påkjørsel kjører kjøretøyet (4) opp på friksjonsmatta (2). Kjøretøyet (4) får så en kraftig, men gradvis, oppbremsning ved at det drar med seg hele trafikkbufferen. Kjøretøyet får en økt friksjon fordi kjøretøyet (4) hviler på friksjonsmatta (2) og presser den ned i underlaget.

Description

Trafikkbuffer

Oppfinnelsen gjelder en trafikkbuffer som angitt i innledningen til patentkrav 1. Nærmere bestemt gjelder den en trafikkbuffer for dempning av støt og nedbremsing av et kjøretøy ved påkjøring, med minst én støtmottakerenhet som har elastiske og støtdempende egenskaper.

Slike trafikkbuffere brukes for midlertidig oppstilling ved veger og gater, for å danne skille mellom trafikkårer for kjøretøy og for personer.

Bakgrunn

I forbindelse med veiarbeid, både vedlikehold og nybygging, er det ofte nødvendig å legge om forløpet av veien med påfølgende behov for å sette opp trafikkbuffere slik at trafikken i størst mulig grad holder seg der den skal være. Hvis uhellet er ute, dvs. at kjøretøyet kommer utenfor den tiltenkte vegbanen, er det et poeng å tilstrebe en størst mulig reduksjon av skadevirkningen når dette skjer.

Flyttbare trafikkbuffere er nyttige både for å markere hvor trafikken skal gå, men også for å bremse ned den trafikken som beveger seg utenfor det tiltenkte området. For å redusere skadeomfanget, særlig på personer men også på kjøretøy, er det viktig at slike flyttbare trafikkbuffere har en bremse- og dempefunksjon som er tilpasset trafikken.

I for eksempel SE502091 er det beskrevet en flyttbar trafikkbuffer som er realisert ved hjelp av gamle bildekk. En ulempe ved dette er at det blir for lett og fyker unna ved påkjørsel. Det kan gjøres tyngre, men da introduserer man ulemper i form av at det blir tyngre å håndtere, samtidig som det vil gi større skade på bilen som treffer det. US 3 848 853 viser også en trafikkbuffer realisert ved hjelp av en stabel med brukte dekk, men også her er det utilstrekkelig egenskaper når det gjelder å ta opp kraften ved påkjørsler. Begge disse løsningene har også begrenset nytteverdi når det gjelder menneskers sikkerhet, man risikerer at ved påkjørsel fyker trafikkbufferen av gårde, med fare for å treffe personer som oppholder seg i nærheten.

WO 9939054 viser en traffikkbuffer omfattende en støtmottakerenhet som har elastiske og støtdempende egenskaper, der støtmottakerenheten er forbundet med ei matte ved hjelp av en festeanordning, og der matta er anordnet slik at ved påkjøring kjører deler av kjøretøyet opp på matta. WO 2005054583 oppviser sammenkoblede trafikkbuffere omfattende stabler av bildekk med strimler av bildekkbaner. JP 1085253oppviser en anordning for nedbremsing av kjøretøy, omfattende en støtmottaker enhet som er forbundet med en friksjonsmatte som ved en påkjørsel medfører at hele anordningen sklir langs underlaget. JP 2006177007 oppviser en anordning for nedbremsing av kjøretøy, omfattende en støtmottakerenhet som er forbundet med et nett som ligger foldet rundt støtmottakerenheten.

Det er imidlertid en stor ulempe med kjent teknologi at hvis trafikkbufferen utsettes for en tung bil med stor fart, så er det stor fare for at hele trafikkbufferen fyker av gårde.

Formål

Det er behov for en trafikkbuffer som gir en gradvis nedbremsing av farten, uten for kraftig påvirkning av kjøretøyet. Dette nødvendiggjør at trafikkbufferen utøver en viss motstand, tilstrekkelig for at farten reduseres innenfor et rimelig område. På den annen side må ikke nedbremsingen være så kraftig at passasjerene kommer til skade, og så langt mulig er det selvsagt også et poeng å redusere materielle skader. Samtidig er det viktig at oppbremsningseffekten er så sterkt at en unngår kollisjon med personer i det arbeids- eller trafikkområdet som trafikkbufferen skal verne.

Midlertidige trafikkbuffere som besørger en gradvis nedbremsing bør være lette å forflytte og/eller sette ut, men må likevel tåle en stor belastning. For å være lette å forflytte er detønskelig med en lav vekt, men på den annen side er det nødvendig med en viss vekt, dels for å tåle den belastningen de utsettes for og dels for å kunne utøve den motstanden som er nødvendig for å kunne stoppe bilen.

Hovedformålet med den foreliggende oppfinnelsen er derfor å lage en flyttbar trafikkbuffer, som kan anvendes ved vedlikehold og utbygging av vei, som ikke er for tung å håndtere, men som likevel gir tilstrekkelig oppbremsing, slik at både personskader og materielle skader reduseres i størst mulig grad.

Videre er det også et formål at flere trafikkbuffere kan kobles sammen til en større enhet, slik at større belastninger kan tas opp. Det tilstrebes også å utforme en løsning som er enkel å produsere og som i størst mulig grad utnytter billige materialer.

Oppfinnelsen

De ovenfor nevnte formål er oppnådd ved trafikkbufferen ifølge foreliggende oppfinnelse som angitt i patentkrav 1. Det omfatter altså en trafikkbuffer for dempning av støt og nedbremsing av kjøretøyet ved påkjøring, med minst én støtmottakerenhet som har elastiske og støtdempende egenskaper. Støtmottakerenheten er foran sett i forutsatt kjøreretning, forbundet med ei friksjonsmatte ved hjelp av en festeanordning, for å gi friksjon mot underlaget og bremseeffekt. Støtmottakeren omfatter et antall stabler kjøretøysdekk, hvor i det minste to stabler er anbragt side om side foran i støtmottaker enheten, og at friksjonsmatta omfatter et nett av jernstenger og/eller kjetting.

På denne måten får trafikkbufferen i samsvar med oppfinnelsen en dobbelt funksjon, idet den virker både som støtdemper og bremseanordning. Som bremseanordning vil oppfinnelsen utnytte kjøretøyet som friksjonsforsterker og på den måten gi en friksjon som er avhengig av kjøretøys-vekten.

De gummielastiske elementene kan være sammenføyde strimler av bildekkbaner, med ei nedre, tverrstilt rekke og ei øvre langsgående rekke.

Festeanordningen kan bestå av kjetting og/eller wire og fortrinnsvis være forankret til støt-mottakerenheten ved dens midtparti i høyderetning.

For å øke friksjonen kan friksjonsmatta være innrettet til å bli utsatt med støtmottakerenheten plassert ovenpå.

Oppfinnelsen omfatter også en framgangsmåte for nedbremsning av kjøretøy som skal stoppes med en trafikkbuffer plassert ved en kjøretøysbane, hvor kjøretøyet bringes til å kjøre mot en støtmottakerenhet. Kjøretøyet bringes til å kjøre med de fremste hjulene inn på ei friksjonsmatte som er anordnet under eller foran støtmottakerenheten.

Ytterligere detaljer ved oppfinnelsen vil gå fram av den etterfølgende eksempelbeskrivelsen.

Eksempel

Fig. 1 viser et eksempel på en utførelsesform av en trafikkbuffer i samsvar med oppfinnelsen sett ovenfra, mens

Fig. 2 viser trafikkbufferen i Figur 1, sett fra siden

Fig. 1 viser en komplett trafikkbuffer sett ovenfra sammensatt av en støtmottakerenhet 5 og ei friksjonsmatte 2. Det er tre enkeltstående støtmottakere 1, realisert ved hjelp av en stabel med brukte bildekk, som er koblet sammen til en større støtmottakerenhet 5. Friksjonsmatta 2 er koblet sammen med støtmottakerenheten 5 ved hjelp av en sammenkoblingsenhet 3, for eksempel kjettinger. Fig. 2 viser den samme trafikkbufferen som avbildet i ig. 1, men nå sett fra siden. Vi ser støt-mottakerenheten 5 som er sammenkoblet med friksjonsmatta 2 ved hjelp av sammenkoblingsenheten 3, som for eksempel være festet til støtmottakerenheten 5 mellom de to nederste bildekkene i bildekkstablene 1 denne utgjøres av. I tillegg er det vist en bil 4 som har kjørt inn på friksjonsmatta 2 på vei inn i støtmottakerenheten 5.

Friksjonsmatta 2 legges i ytterkant av veibanen, og er koblet sammen med støtmottakerenheten 5 i enden lengst bort fra veibanen. Innfestingen til støtmottakerenheten 5 kan typisk være mellom de to nederste dekkene i stabelen(e) av bildekk.

Når en bil 4 er i ferd med å kjøre bort fra veibanen, eller fra det området det er ment den skal hold seg i, vil den først kjøre inn på friksjonsmatta 2. Etter å ha kjørt over det meste av friksjonsmatta 2 med forhjulet, treffer bilen 4 støtmottakerenheten 5 som er hengt fast i enden på friksjonsmatta 2. Bilen vil så forsøke å skyve støtmottakerenheten 5 bort, men denne holdes igjen av friksjonsmatta 2 som bilen står på ved hjelp av sammenkoblingen 3. Resultatet er at bilen 4 drar med seg både friksjonsmatta 2 og støtmottakerenheten 5, men den får nå en økt friksjon mot underlaget, idet friksjonsmatta 2 presses ned i bakken av tyngden på bilen 4. Følgelig for man en rask, men ikke for rask, nedbremsing av bilens 4 bevegelse.

Friksjonsmatta 2 kan for eksempel bestå av et nett av 12 mm armeringsjern som legges ut på bakken i området fra veibanen og inn mot støtmottakeren.

Sammenkoblingsenheten 3 kan for eksempel bestå av 10 mm kjetting som sveises til nettet av armeringsjern som utgjør friksjonsmatta 2. For å sikre tilstrekkelig feste, går armeringsjernene inn i kjettingen.

En av fordelene med denne løsningen er at bilens vekt overføres til trafikkbufferen, slik at dette får en nedbremsingseffekt som er avhengig av tyngden.

Når trafikkbuffrene ifølge den foreliggende oppfinnelsen settes ut, har de ubetydelig ekstra vekt, og de er lett håndterlige.

Et annet poeng ved denne løsningen er at trafikkbufferen ikke fyker av gårde, noe som fort skjer med eksisterende løsninger. De holdes tvert imot tilbake idet støtmottakerenheten 5 henger fast i friksjonsmatta 2, som klemmes mellom bilen og underlaget.

Trafikkbufferen i samsvar med oppfinnelsen kan brukes ved vegarbeid for å beskytte personale og hindre påkjørsel på anleggsmaskiner og fast konstruksjoner, for eksempel bropilarer.

Trafikkbufferen ifølge den foreliggende oppfinnelsen, er velegnet i denne sammenheng, den vil både tjene til å gjøre de som ferdes langs eller på veien oppmerksom på hvor veibanen er, samtidig som den vil tjene til å bremse ned et kjøretøy hvis sjåføren kjører utenom det tiltenkte området.

Trafikkbufferen i eksemplet kan modifiseres på flere måte. De enkeltstående støtmottakerne 1 kan bygges opp med andre basismaterialer og med andre strukturer enn den som er vist. Sammenkoblingen av flere slike støtmottakere kan også utføres på en annen måte enn den som er vist i eksemplet.

Tilsvarende gjelder for friksjonsmatta 2 og festeanordningen 3. Friksjonsmatta 2 kan for eksempel omfatte en kjettingstruktur og denne kan være ført inn i støtmottakeren og forankret under disse.

Ved en alternativ utførelsesform kan friksjonsmatta bestå av en nettstruktur av gummielastiske elementer. De gummielastiske elementene kan være sammenføyde strimler av bildekkbaner, med ei nedre, tverrstilt rekke og ei øvre langsgående rekke. Slike gummielastiske elementer, for eksempel av bildekkbane, gir en høyere friksjon mot asfalt enn et nett av metall.

Flere trafikkbuffere i samsvar med oppfinnelsen kan kjedes sammen til ei rekke, med kjetting og/eller wire.

Det er fordelaktig dersom friksjonsmatta legges ut under støtmottakerenheten. Dette gir en gunstig struktur på trafikkbufferen i beredskapsstilling og samtidig en effektiv støtdemping ved påkjørsel.

Oppfinnelsen omfatter også en framgangsmåte for nedbremsning av kjøretøy som skal stoppes med en trafikkbuffer plassert ved en kjøretøysbane, hvor kjøretøyet bringes til å kjøre med de fremste hjulene inn på ei friksjonsmatte som er anordnet under eller foran støtmottakerenheten.

Claims (5)

1. Trafikkbuffer for dempning av støt og nedbremsing av et motorkjøretøy ved påkjøring, med minst én støtmottakerenhet (5) som har elastiske og støtdempende egenskaper, og med ei matte (2) festet foran støtmottakerenheten (5) sett i forutsatt kjøreretning, for å gi friksjon mot underlaget og bremseeffekt,karakterisert vedat støtmottakerenheten (5) omfatter et antall stabler kjøretøysdekk (1), hvor i det minste to stabler er anbragt side om side foran i støtmottakerenheten, og at friksjonsmatta (2) omfatter et nett av jernstenger og/eller kjetting.

2. Trafikkbuffer i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat støtmottakerenheten omfatter tre stabler, hvert med tre kjøretøysdekk (1).

3. Trafikkbuffer i samsvar med patentkrav 1 eller 2,karakterisert vedat friksjonsmatta består av en nettstruktur som også omfatter gummielastiske elementer.

4. Trafikkbuffer i samsvar med patentkrav 3,karakterisert vedat de gummielastiske elementene er sammenføyde strimler av bildekkbaner, med minst ei nedre, tverrstilt rekke.

5. Trafikkbuffer i samsvar med patentkrav 4,karakterisert vedat en festeanordning (3) for friksjonsmatta er forankret til støtmottakerenheten (5) ved dens midtparti i høyderetningen.