NO331951B1

NO331951B1 - Kinazolinderivater, farmasoytisk preparat inneholdende slike samt anvendelse av slike for fremstilling av medikament for behandling av sykdom

Info

Publication number: NO331951B1
Application number: NO20051900A
Authority: NO
Inventors: Patrick Ple
Original assignee: Astrazeneca Ab
Priority date: 2002-11-04
Filing date: 2005-04-19
Publication date: 2012-05-14
Also published as: EP1562955B1; MY137835A; NZ539408A; DE60319410T2; IS7849A; ES2300619T3; SI1562955T1; CY1108061T1; IS2568B; JP4593464B2; AU2003278383A1; CO5560578A2; AU2003278383B2; AR041884A1; IL168013A; MXPA05004858A; KR101089462B1; DE60319410D1; KR20050074526A; CA2503371A1

Abstract

Oppfinnelsen angår kinazolinderivater med formel I, hvor Z er O-, S-, SO-, S02-, N(R2)- eller C(R2)2-gruppe hvor hver R2-gruppe er hydrogen eller (1-8C)alkyl, m er 0, 1, 2 eller 3, hver R1-gruppe er valgt fra halogen, (1-8C)alkyl, (1-6C)alkoksy og hvilken som helst av de andre betydninger definert i be skrivelsen, n er 0, 1, 2 eller 3 og hver R 3-gruppe er valgt fra halogen, (1-8C)alkyl, (1-6C)alkoksy og hvilken som helst av de andre betydninger definert i beskrivelsen, eller farmasøytisk akseptable salter derav, fremgangsmåter for deres fremstilling, farmasøytiske preparater inneholdende dem og anvendelse av dem ved fremstilling av et medikament for anvendelse som et anti-invasivt middel ved begrensning og/eller behandling av fast tumor-sykdom.

Description

Oppfinnelsen angår visse nye kinazolinderivater eller farmasøytisk akseptable salter derav som har anti-tumor-aktivitet og følgelig er anvendelige ved metoder for behandling av menneske- eller dyrekroppen. Oppfinnelsen angår også prosesser for fremstilling av nevnte kinazolinderivater, farmasøytiske preparater inneholdende dem og anvendelse av dem ved terapeutiske metoder, for eksempel ved fremstilling av medikamenter for anvendelse ved forebygging eller behandling av fast tumor-sykdom hos et varmblodig dyr så som mennesker.

Mange av de nåværende behandlingsregimer for celleproliferasjons-sykdommer så som psoriasis og kreft anvender forbindelser som hemmer DNA-syntese. Slike forbindelser er toksiske for celler generelt, men deres toksiske effekt på raskt delende celler så som tumorceller kan være fordelaktig. Alternativer til anti-tumor-midler som virker ved mekanismer forskjellig fra hemning av DNA-syntese har potensiale til å oppvise forbedret virkningsselektivitet.

I de senere år har det vært oppdaget at en celle kan bli cancerøs i kraft av transformasjon av en del av dens DNA til et onkogen dvs. et gen som, ved aktivering, fører til dannelsen av ondartede tumorceller (Bradshaw, Mutagenesis, 1986,1, 91). Mange slike onkogener gir opphav til produksjon av peptider som er reseptorer for vekstfaktorer. Aktivering av vekstfaktor-reseptor-komplekset fører deretter til en økning i celleproliferasjon. Det er for eksempel kjent at mange onkogener koder for tyrosinkinase-enzymer og at visse vekstfaktor-reseptorer også er tyrosinkinase-enzymer (Yarden et al, Ann. Rev. Biochem.. 1988, 57, 443; Larsen et al., Ann. Reports in Med. Chem., 1989, kap. 13). Den første gruppe av tyrosinkinaser identifisert oppsto fra slike virale onkogener, for eksempel pp60<v>"<Src>tyrosinkinase (ellers kjent som v-Src) og de tilsvarende tyrosinkinaser i normale celler, for eksempel pp60<c>"<Src>tyrosinkinase (ellers kjent som c-Src).

Reseptor-tyrosinkinaser er viktige for transmisjon av biokjemiske signaler som initierer cellereplikasjon. De er store enzymer som spenner over cellemembranen og har et ekstracellulært bindingsdomene for vekstfaktorer så som epidermal vekstfaktor (EGF) og en intracellulær del som fungerer som en kinase for å fosforylere tyrosin-aminosyrer i proteiner og således innvirke på celleproliferasjon. Forskjellige klasser av reseptor-tyrosinkinaser er kjent (Wilks, Advances in Cancer Research. 1993, 60,43-73) basert på familier av vekstfaktorer som binder til forskjellige reseptor-tyrosinkinaser. Klassifiseringen omfatter Klasse I reseptor-tyrosinkinaser omfattende EGF-familien av reseptor-tyrosinkinaser så som EGF-, TGFa-, Neu- og erbB-reseptorer, Klasse II reseptor-tyrosinkinaser omfattende insulinfamilien av reseptor-tyrosinkinaser så som insulin- og IGF 1-reseptorer og insulin-relatert reseptor (IRR) og Klasse III reseptor-tyrosinkinaser omfattende blodplate-avledet vekstfaktor- (PDGF) familie av reseptor-tyrosinkinaser så som PDGFa-, PDGFJ3- og koloni-stimulerende faktor 1- (CSF1) reseptorer.

Det er også kjent at visse tyrosinkinaser tilhører klassen av ikke-reseptor-tyrosinkinaser som er lokalisert intracellulært og er involvert i transmisjon av biokjemiske signaler så som de som innvirker på tumorcelle-motilitet, spredning og inntrengning og deretter metastasisk tumorvekst (Ullrich et al, Cell, 1990, 6J_, 203-212, Bolen et al., FASEB J., 1992, 6, 3403-3409, Brickell et al, Critical Reviews in Oncogenesis. 1992, 3, 401-406, Bohlen et al, Oncogene. 1993, 8, 2025-2031, Courtneidge et al, Semin. Cancer Biol. 1994, 5, 239-246, Lauffenburger et al, CelL 1996, 84, 359-369, Hanks et al, BioEssavs, 1996,19, 137-145, Parsons et al, Current Opinion in Cell Biolo<gy>. 1997, 9, 187-192, Brown et al, Biochimica et Bio<p>hvsica Acta. 1996, 1287. 121-149 og Schlaepfer et al, Progress in Biophvsics and Molecular Biology, 1999, T\_, 435-478). Forskjellige klasser av ikke-reseptor-tyrosinkinaser er kjent, omfattende Src-familien så som Src-, Lyn- og Yes-tyrosinkinaser, Abl-familien så som Abl og Arg og Jak-familien så som Jak 1 og Tyk 2.

Det er kjent at Src-familien av ikke-reseptor-tyrosinkinaser er sterkt regulert i normale celler og i fravær av ekstracellulære stimuli blir holdt i en inaktiv konformasjon. Imidlertid blir noen Src-familiemedlemmer, for eksempel c-Src-tyrosinkinase, ofte betydelig aktivert (når sammenlignet med normale cellenivåer) ved vanlig human kreft så som gastrointestinal kreft, for eksempel kolon-, rektal- og magekreft (Cartwright et al, Proe. Nati. Acad. Sei. USA. 1990, 87, 558-562 og Mao et al, Oncogene. 1997, 15, 3083-3090) og brystkreft (Muthuswamy et al, Onco<g>ene. 1995, U_, 1801-1810). Src-familien av ikke-reseptor-tyrosinkinaser har også vært funnet ved andre vanlige humane kreftformer så som ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) omfattende adenokarsinomer og platecelle-kreft i lungene ( Mazurenko et al . European Journal of Cancer, 1992, 28, 372-7), blærekreft (Fanning et al, Cancer Research. 1992, 52, 1457-62), øsofageal kreft (Jankowski et al, Gut. 1992, 33,1033-8), kreft i prostata, eggstokk-kreft (Wiener et al, Clin. Cancer Research, 1999, 5, 2164-70) og pankreatisk kreft (Lutz et al, Biochem. and Biophvs. Res. Comm., 1998, 243, 503-8). Ettersom ytterligere humant tumorvev blir testet for Src-familien av ikke-reseptor-tyrosinkinaser er det forventet at utstrakt utbredelse derav vil bli etablert.

Det er videre kjent at den dominerende rolle til c-Src ikke-reseptor-tyrosinkinase er å regulere sammensetningen av fokale adhesjonskomplekser gjennom interaksjon med flere cytoplasmatiske proteiner omfattende for eksempel fokal adhesjon kinase og paxillin. I tillegg er c-Src koblet til signaliseringsbaner som regulerer actin-cytoskjelett som letter cellemotilitet. Likeledes spilles viktige roller av c-Src, c-Yes og c-Fyn ikke-reseptor-tyrosinkinaser for integrinmediert signalisering og for oppbryting av cadherin-avhengige celle-celle forbindelser (Owens et al, Molecular Biology of the Cell, 2000, !J_, 51-64 og Klinghoffer et al, EMBO Journal. 1999,18, 2459-2471). Cellulær motilitet er nødvendigvis krevet for at lokal tumor skal utvikles gjennom trinnene spredning inn i blodstrømmen, invasjon av annet vev og initiering av metastasisk tumorvekst. For eksempel er kolontumor-progresjon fra lokal til disseminert, invasiv metastasisk sykdom samsvart med c-Src ikke-reseptor-tyrosinkinase-aktivitet (Brunton et al, Oncogene, 1997, 14,283-293, Fincham et al, EMBO J, 1998, 17, 81-92 og Verbeek et al, Exp. Cell Research. 1999,248, 531-537).

Følgelig har det vært kjent at en inhibitor for slike ikke-reseptor-tyrosinkinaser vil være verdifull som en selektiv inhibitor for motilitet av tumorceller og som en selektiv inhibitor for spredning og inntrengning av pattedyr-kreftceller, som fører til hemning av metastasisk tumorvekst. Spesielt vil en inhibitor for slike ikke-reseptor-tyrosinkinaser være verdifull som et anti-invasivt middel for anvendelse for begrensning og/eller behandling av fast tumor-sykdom.

Vi har nå overraskende funnet at visse kinazolinderivater har kraftig anti-tumor-aktivitet. Uten å ønske å antyde at forbindelsene beskrevet ved foreliggende oppfinnelse har farmakologisk aktivitet bare i kraft av en effekt på en enkel biologisk prosess, er det antatt at forbindelsene gir en anti-tumor-effekt ved hemning av én eller flere av ikke-reseptor tyrosin-spesifikke proteinkinaser som er involvert i signaltransduksjons-trinnet som fører til den invasive og den migrerende evne til metastaserende tumorceller. Spesielt er det antatt at forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse gir en anti-tumor-effekt ved hemning av Src-familien av ikke-reseptor-tyrosinkinaser, for eksempel ved hemning av én eller flere av c-Src, c-Yes og c-Fyn.

Det er også kjent at c-Src ikke-reseptor-tyrosinkinase-enzym er involvert ved kontroll av osteoklast-drevet benresorpsjon (Soriano et al, Cell, 1991, 64, 693-702; Boyce et al, J. Clin. Invest., 1992, 90,1622-1627; Yoneda et al, J. Clin. Invest., 1993, 91,2791-2795 og Missbach et al, Bone. 1999, 24 , 437-49). En inhibitor for c-Src ikke-reseptor-tyrosinkinase er derfor verdifull for forebygging og behandling av bensykdommer så som osteoporose, Pagefs sykdom, metastasisk sykdom i ben og tumor-fremkalt hyperkalsemi.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er også anvendelige for å hemme ukontrollert cellulær proliferasjon som oppstår fira forskjellige ikke-ondartede sykdommer så som inflammatoriske sykdommer (for eksempel revmatoid artritt og inflammatorisk tarmsykdom), fibrotiske sykdommer (for eksempel hepatisk cirrhose og lungefibrose), glomerulonefritt, multippel sklerose, psoriasis, hypersensitivitetsreaksjoner i huden, blodkar-sykdommer (for eksempel aterosklerose og restenose), allergisk astma, insulin-avhengig diabetes, diabetisk retinopati og diabetisk nefropati.

Generelt har forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kraftig hemmende aktivitet mot Src-familien av ikke-reseptor-tyrosinkinaser, for eksempel ved hemning av c-Src og/eller c-Yes, men har mindre kraftig hemmende aktivitet mot andre tyrosinkinase-enzymer så som reseptor-tyrosinkinasene, for eksempel EGF-reseptor-tyrosinkinase og/eller VEGF-reseptor-tyrosinkinase.

Videre har visse forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse vesentlig bedre potens mot Src-familien av ikke-reseptor-tyrosinkinaser, for eksempel c-Src og/eller c-Yes, enn mot VEGF reseptor-tyrosinkinase. Slike forbindelser har tilstrekkelig potens mot Src-familien av ikke-reseptor-tyrosinkinaser, for eksempel c-Src og/eller c-Yes, til at de kan anvendes i en mengde tilstrekkelig til å hemme, for eksempel c-Src og/eller c-Yes, men som oppviser liten aktivitet mot VEGF reseptor-tyrosinkinase. Det er fordelaktig å minimalisere VEGF reseptor-tyrosinkinase-hemmende aktivitet ettersom noen forbindelser som har denne aktivitet er funnet å virke som kaliumkanal-blokkere, for eksempel i et humant eter-a-go-go-relatert-gen (hERG)-kodet kaliumkanal-forsøk. Slik aktivitet kan gi opphav til elektrokardiogram- (EKG) endringer in vivo.

Anti-kreftbehandlingen definert nedenfor kan anvendes som eneste terapi eller kan involvere, i tillegg til kinazolin-derivatet ifølge oppfinnelsen, konvensjonell kirurgi eller radioterapi eller kjemoterapi. Det er velkjent at nesten alle medikamenter blir metabolisert i noen grad hos mennesket, generelt til en mindre lipid-oppløselig forbindelse som lettere blir utskilt av nyren. Mange medikament-metabolske enzymer er funnet i endoplasmatisk reticulum (som danner mikrosomer etter homogenisering) av hepatocytter. Leveren er hovedstedet for medikament-metabolisme fordi leverceller (hepatocytter) inneholder spesielt høye konsentrasjoner av medikament-metaboliserende enzymer. Cytochrome P450 er en familie av isoenzymer funnet i hepatiske mikrosomer. Seks spesifikke P450 isoenzymer er ansvarlige for metabolisme av mesteparten av de vanlig anvendte medikamenter, dvs. P450 1A2, 2C9, 2C19, 2D6, 2E1 og 3A4. Kombinasjons-kjemoterapi kan være problematisk hvis én eller flere av komponentene i medikamenter i kombinasjonen blir metabolisert av Cytochtome P450 3A4 (nedenfor CYP 3A4). En slik komponent kan være et substrat for CYP 3A4 eller den kan være en fremkaller eller en inhibitor for det isoenzym. Slike effekter kan påvirke farmakokinetikken til den andre komponent av kombinasjonsterapien.

Vi har funnet at visse forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse har den fordelaktige egenskap at de er mindre utsatt for metabolisme av slike P450 isoenzymer, spesielt av CYP 3A4. Følgelig er det mulig å administrere slike forbindelser i anti-kreft kombinasjonsterapi med større sikkerhet.

Vi har videre funnet at visse forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er dobbelt fordelaktig ved at de har liten aktivitet mot VEGF reseptor-tyrosinkinase og de viser liten eller ingen tendens til å bli metabolisert av P450 isoenzymer så som CYP 3A4.

Det er angitt i internasjonal patentsøknad WO 01/94341 at en rekke kinazolinderivater er anvendelige ved behandling av kreft. Forbindelsene er angitt å ha hemmende aktivitet mot Src-familien av ikke-reseptor-tyrosinkinaser. Det er beskrevet der visse 5-substituerte kinazolinderivater omfattende visse 5-substituerte 4-(2,3-metylendioksyanilino)kinazoliner. Det er ingen beskrivelse der av noen 4-(2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)kinazolinderivater.

Det er angitt i internasjonal patentsøknad WO 02/16352 at en rekke 4-(2,3-metylendioksyanilino)kinazolinderivater er anvendelige ved behandling av kreft. Forbindelsene er angitt å ha hemmende aktivitet mot Src-familien av ikke-reseptor-tyrosinkinaser. Det er ingen beskrivelse der av noen 4-(2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)kinazolinderivater.

I henhold til ett aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringes et kinazolinderivat med Formel I

hvor:

ZerNH;

m er 2 og den første R<1>gruppen er lokalisert i 5-stilling og er valgt fira isopropoksy og tetrahydropyran-4-yloksy og den andre R<1>gruppen er lokalisert i 7-stilling og er valgt fra 2-pyrrolidin-l-yletoksy, 3-pyrrolidin-l-ylpropoksy,

2- [(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-l-yl]etoksy,

3- [(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-l-yl]propoksy, 2-morfolinoetoksy, 3-morfolinopropoksy, 2-piperidinoetoksy, 3-piperidinopropoksy, 2-piperazin-l-yletoksy, 3-piperazin-1 -ylpropoksy, 2-(4-metylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-metylpiperazin-1 -yl)propoksy, 2-(4-allylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-allylpiperazin-1 -yl)propoksy, 2-(4-prop-2-ynylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-prop-2-ynylpiperazin-1 -yl)propoksy, 2-(4-acetylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-acetylpiperazin-1 -yl)propoksy, 2-(4-isobutyrylpiperazin-l-yl)etoksy, 3-(4-isobutyrylpiperazin-l-yl)propoksy, 2-[4-(2-hydroksyetyl)piperazin-1 -yl]etoksy, 3-[4-(2-hydroksyetyl)piperazin-1 - yl]propoksy,

2- [4-(2,2,2-trifluoretyl)piperazin-l-yl]etoksy, 3-[4-(2,2,2-trifluoretyl)piperazin-l-yl]propoksy, 2-[4-(2-dimetylaminoacetyl)piperazin-l-yl]etoksy og 3- [4-(2-dimetylaminoacetyl)piperazin-1 -yl]propoksy; og

n er 1 og R3 gruppen er lokalisert i 5-stilling på 2,3-metylendioksypyridin-4- ylgruppen og er valgt fira klor og brom;

eller en farmasøytisk akseptabel syre-addisjonssalt derav.

I denne beskrivelsen omfatter den generiske betegnelse "alkyl" både rettkjedede og forgrenede alkylgrupper så som propyl, isopropyl og tert-butyl og også

(3-7C)cykloalkylgrupper så som cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl og cykloheptyl og også (3-7C)cykloalkyl-(l-2C)alkylgrupper så som cyklopropylmetyl, 2-cyklopropyletyl, cyklobutylmetyl, 2-cyklobutyletyl, cyklopentylmetyl, 2-cyklopentyletyl, cykloheksylmetyl og 2-cykloheksyletyl. Imidlertid er referanser til individuelle alkylgrupper så som "propyl" spesifikke bare for den rettkjedede versjon, referanser til individuelle forgrenede alkylgrupper så som "isopropyl" er spesifikke bare for den forgrenede versjon og referanser til individuelle cykloalkylgrupper så som "cyklopentyl" er spesifikke bare for den 5-leddede ring. En analog konvensjon gjelder for andre generiske betegnelser, for eksempel omfatter (l-6C)alkoksy (3-6C)cykloalkyloksygrupper og (3-5C)cykloalkyl-(l-2C)alkoksygrupper, for eksempel metoksy, etoksy, propoksy, isopropoksy, cyklopropyloksy, cyklobutyloksy, cyklopentyloksy, cykloheksyloksy, cyklopropylmetoksy, 2-cyklopropyletoksy, cyklobutylmetoksy, 2-cyklobutyletoksy og cyklopentylmetoksy;

(l-6C)alkylamino omfatter (3-6C)cykloalkylaminogrupper og

(3-5C)cykloalkyl-(l-2C)alkylaminogrupper, for eksempel metylamino, etylamino, propylamino, cyklopropylamino, cyklobutylamino, cykloheksylamino, cyklopropylmetylamino, 2-cyklopropyletylamino, cyklobutylmetylamino, 2-cyklobutyletylamino og cyklopentylmetylamino; og di-[(l-6Calkyl]amino omfatter di-[(3-6C)cykloalkyl]aminogrupper og di-[(3-5C)cykloalkyl-(l-2C)alkyl]aminogrupper, for eksempel dimetylamino, dietylamino, dipropylamino, N-cyklopropyl-N-metylamino, N-cyklobutyl-N-metylamino, N-cykloheksyl-N-etylamino, N-cyklopropylmetyl-N-metylamino, N-(2-cyklopropyletyl)-N-metylamino og N-cyklopentylmetyl-N-metylamino.

Det skal forstås at i den grad visse av forbindelsene med formel I definert ovenfor kan eksistere i optisk aktive eller racemiske former i kraft av ett eller flere asymmetriske karbonatomer, omfatter oppfinnelsen innen dens definisjon hvilken som helst slik optisk aktiv eller racemisk form som har ovennevnte aktivitet. Syntese av optisk aktive former kan utføres ved standard teknikker innen organisk kjemi velkjent på området, for eksempel ved syntese fra optisk aktive utgangsmaterialer eller ved spaltning av en racemisk form. Tilsvarende kan ovennevnte aktivitet evalueres ved anvendelse av standard laboratorie-teknikker referert til nedenfor.

Et egnet farmasøytisk akseptabelt salt av en forbindelse med formel I er for eksempel et syreaddisjonssalt av en forbindelse med formel I, for eksempel et syreaddisjonssalt med en uorganisk eller organisk syre så som saltsyre, bromhydrogensyre, svovelsyre, trifluoreddiksyre, sitronsyre eller maleinsyre; eller for eksempel et salt av en forbindelse med formel I som er tilstrekkelig sur, for eksempel et alkali- eller jordalkalimetallsalt så som et kalsium- eller magnesium-salt eller et ammonium-salt eller et salt med en organisk base så som metylamin, dimetylamin, trimetylamin, piperidin, morfolin eller tris-(2-hydroksyetyl)amin.

En spesiell forbindelse ifølge oppfinnelsen er et kinazolinderivat med Formel I hvor: ZerNH;

m er 2 og den første R<1->gruppen er en 6-metoksygruppe og den andre R<1->gruppen er lokalisert i 7-stilling og er valgt fra 2-pyrrolidin-l-yletoksy, 3-pyrrolidin-l-ylpropoksy, 2-[(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-l-yl]etoksy, 3-[(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-l-yl]propoksy, 2-morfolinoetoksy, 3-morfolinopropoksy, 2-piperidinoetoksy, 3-piperidinopropoksy, 2-(4-metylpiperazin-l-yl)etoksy, 3-(4-metylpiperazin-1 -yl)propoksy, 2-(4-allylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-allylpiperazin-1 - yl)propoksy, 2-(4-prop-2-ynylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-prop-2-ynylpiperazin-1 - yl)propoksy, 2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy, 3-(4-acetylpiperazin-l-yl)propoksy, 2-(4-isobutyrylpiperazin-l-yl)etoksy, 3-(4-isobutyrylpiperazin-l-yl)propoksy, 2-[4-(2,2,2-trifluoretyl)piperazin-l-yl]etoksy og 3-[4-(2,2,2-trifluoretyl)piperazin-l-yl]propoksy; og

n er 1 og R<3->gruppen er lokalisert i 6-stilling av 2,3-metylendioksypyridin-4-ylgruppen og er valgt fra klor og brom;

eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav.

En ytterligere spesiell forbindelse ifølge oppfinnelsen er et kinazolinderivat med Formel I hvor: ZerNH;

m er 2 og den første R^gruppen er lokalisert i 5-stilling og er valgt fra isopropoksy og tetrahydropyran-4-yloksy og den andre R<1->gruppen er lokalisert i 7-stilling og er valgt fra 2-pyrrolidin-l-yletoksy, 3-pyrrolidin-l-ylpropoksy, 2-[(3RS,4SR)-3,4-

metylendioksypyrrolidin-l-yl]etoksy, 3-[(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-l-yl]propoksy, 2-morfolinoetoksy, 3-morfolinopropoksy, 2-piperidinoetoksy, 3-piperidinopropoksy, 2-(4-metylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-metylpiperazin-1 -yl)propoksy, 2- (4-allylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-allylpiperazin-1 -yl)propoksy, 2-(4-prop-2-ynylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-prop-2-ynylpiperazin-1 -yl)propoksy, 2-(4-acetylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-acetylpiperazin-1 -yl)propoksy, 2-(4-isobutyrylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3- (4-isobutyrylpiperazin-l-yi)propoksy, 2-[4-(2,2,2-trifluoretyl)piperazin-l-yl]etoksy og 3- [4-(2,2,2-trifluoretyl)piperazin-1 -yl]propoksy; og

n er 1 og R<3->gruppen er lokalisert i 5-stilling av 2,3-metylendioksypyridin-4- ylgruppen og er valgt fra klor og brom;

eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav.

m er 2 og den første R^gruppen er lokalisert i 5-stilling og er valgt fra isopropoksy og tetrahydropyran-4-yloksy og den andre R<1->gruppen er lokalisert i 7-stilling og er valgt fra 2-pyrrolidin-l-yletoksy, 2-[(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-1- yl]etoksy, 2-morfolinoetoksy, 3-morfolinopropoksy, 2-piperidinoetoksy, 2- piperazin-1 -yletoksy, 2-(4-metylpiperazin-1 -yl)etoksy, 2-(4-prop-2-ynylpiperazin-1 - yl)etoksy, 3-(4-prop-2-ynylpiperazin-l-yl)propoksy, 2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy, 2-[4-(2-hydroksyetyl)piperazin-l-yl]etoksy og 2-[4-(2-dimetylaminoacetyl)piperazin-l-yl]etoksy; og

n er 1 og R<3->gruppen er lokalisert i 5-stilling av 2,3-metylendioksypyridin-4-ylgruppen og er en klorgruppe;

eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav.

m er 2 og den første R^gruppen er lokalisert i 5-stilling og er valgt fra isopropoksy og tetrahydropyran-4-yloksy og den andre R<1->gruppen er lokalisert i 7-stilling og er valgt fra 2-pyrrolidin-l-yletoksy, 2-[(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-l-yl]etoksy, 2-morfolinoetoksy, 2-piperidinoetoksy, 2-piperazin-1-yletoksy,

2-(4-metylpiperazin-1 -yl)etoksy, 2-(4-prop-2-ynylpiperazin-1 -yl)etoksy, 2-(4-acetylpiperazin-1 -yl)etoksy, 2-[4-(2-hydroksyetyl)piperazin-1 -yl]etoksy og 2-[4-(2-dimetylaminoacetyl)piperazin-1 -yl]etoksy; og

eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav.

m er 2 og den første R<1->gruppen er en 5-isopropoksygruppe og den andre R<1->gruppen er lokalisert i 7-stilling og er valgt fra 2-pyrrolidin-l-yletoksy, 2-[(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-l-yl]etoksy, 2-morfolinoetoksy, 2-piperidinoetoksy, 2-piperazin-1 -yletoksy, 2-(4-metylpiperazin-1 -yl)etoksy, 2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy og 2-[4-(2-hydroksyetyl)piperazin-l-yl]etoksy; og

eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav.

m er 2 og den første R<1->gruppen er en 5-isopropoksygruppe og den andre R<1->gruppen er lokalisert i 7-stilling og er valgt fra 2-[(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-1 -yl]etoksy, 2-piperazin-1 -yletoksy, 2-(4-metylpiperazin-1 - yl)etoksy, 2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy og 2-[4-(2-hydroksyetyl)piperazin-l-yl]etoksy; og

eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav.

Spesielle forbindelser ifølge oppfinnelsen er for eksempel kinazolinderivatene med Formel I som er beskrevet i Eksempel 6(4) til 6(7) nedenfor.

En spesiell forbindelse ifølge oppfinnelsen er for eksempel et kinazolinderivat med Formel I valgt fra:- 7-[2-(4-ace1ylpiper^in-l-yl)etoksy]-4-(5-klor-23-nie1ylendioksypyrid-4-ylarnino)-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin,

4-(5-klor-2,3-metylendioksypyird-4-ylamino)-7-{2-[(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-1 -yl] etoksy} -5 -tetrahydropyran-4-yloksykinazolin, 4- (5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-[2-(4-prop-2-ynylpiperazin-l-yl)etoksy]-5- tetrahydropyran-4-yloksykinazolin,

4-(5-klor-2,3 -metylendioksypyrid-4-ylamino)-7 - [3 -(4-prop-2-ynylpiperazin-1 - yl)propoksy] -5 -tetrahydropyran-4-yloksykinazolin,

4-(5-klor-23-nie1ylendioksypyird-4-ylamino)-7-(2-morfolinoetoksy)-5-tetarhydropyra yloksykinazolin og

4- (5 -klor-2,3 -metylendioksypyrid-4-ylamino)-7 -(3 -morfolinopropoksy)-5- tetrahydropyran-4-yloksykinazolin;

eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav.

En ytterligere spesiell forbindelse ifølge oppfinnelsen er for eksempel et kinazolinderivat med Formel I valgt fra:-7-[2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy]-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksykinazolin,

4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksy-7-(2-piperazin-1 -yletoksy)kinazolin,

4-(5-klor-23-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-{2-[4-(2-hydroksye1yl)piperazin-1 -yl]etoksy} -5-isopropoksykinazolin,

4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksy-7-(2-pyrrolidin-1 -yletoksy)kinazolin,

4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksy-7-(2-piperidinoetoksy)kinazolin,

4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksy-7-(2-morfolinoetoksy)kinazolin,

4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksy-7-(3-morfolinopropoksy)kinazolin,

4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksy-7-[2-(4-prop-2-ynylpiperazin-1 -yl)etoksy]kinazolin,

4-(5-klor-2 3-metylendioksypyrid-4^ l-yl)etoksy]kinazolin og

4-(5-klor-23-me1ylendioksypyrid-4-ylamino)-7-{2-[4-(2-dime1ylaminoace1yl)piperazin-l-yl]etoksy}-5-isopropoksykinazolin;

eller et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt derav.

Et kinazolinderivat med Formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav kan fremstilles ved hvilken som helst fremgangsmåte kjent å være anvendbar for fremstilling av kjemisk beslektede forbindelser. Slike fremgangsmåter, når anvendt for å fremstille et kinazolinderivat med Formel I er gitt som et ytterligere trekk ved oppfinnelsen og er illustrert ved de følgende representative fremgangsmåtevarianter hvor, hvis ikke annet er angitt, m, R<1>, Z, n og R3 har hvilken som helst av betydningene definert ovenfor. Nødvendige utgangsmaterialer kan oppnås ved standard prosedyrer innen organisk kjemi. Fremstilling av slike utgangsmaterialer er beskrevet sammen med de følgende representative fremgangsmåtevarianter og i de ledsagende Eksempler. Alternativt kan nødvendige utgangsmaterialer oppnås ved analoge prosedyrer som de illustrert som er innen fagområdet organisk kjemi.

(a) For fremstilling av de forbindelser med formel I hvor Z er en N(R<2>)- gruppe, omsetning av et kinazolin med formel II

hvor L er en utskiftbar gruppe og m og R<1>har hvilken som helst av betydningene definert ovenfor bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet hvis nødvendig, med en forbindelse med formel III

hvor Z er N(R<2>) og n, R<3>og R<2>har hvilken som helst av betydningene definert ovenfor, bortsett fira at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet hvis nødvendig, hvoretter en eventuell beskyttelsesgruppe som er til stede blir fjernet ved konvensjonelle metoder.

Reaksjonen kan hensiktsmessig utføres i nærvær av en egnet syre eller i nærvær av en egnet base. En egnet syre er for eksempel en uorganisk syre så som for eksempel hydrogenklorid eller hydrogenbromid. En egnet base er for eksempel en organisk amin-base så som for eksempel pyridin, 2,6-lutidin, kollidin, 4-dimetylaminopyridin, trietylamin, morfolin, N-metylmorfolin eller diazabicyklo[5.4.0]undec-7-en, eller, for eksempel et alkali- eller jordalkalimetallkarbonat eller -hydroksyd, for eksempel natriumkarbonat, kaliumkarbonat, kalsiumkarbonat, natriumhydroksyd eller kaliumhydroksyd, eller for eksempel et alkalimetall-amid, for eksempel natrium-heksametyldisilazan, eller for eksempel et alkalimetallhydrid, for eksempel natriumhydrid.

En egnet utskiftbar gruppe L er for eksempel en halogen-, alkoksy-, aryloksy- eller sulfonyloksy-gruppe, for eksempel klor, brom, metoksy, fenoksy, pentafluorfenoksy, metansulfonyloksy eller toluen-4-sulfonyloksy. Reaksjonen blir hensiktsmessig utført i nærvær av et egnet inert løsningsmiddel eller fortynningsmiddel, for eksempel en alkohol eller ester så som metanol, etanol, isopropanol eller etylacetat, et halogenert løsningsmiddel så som metylenklorid, kloroform eller karbontetraklorid, en eter så som tetrahydrofuran eller 1,4-dioksan, et aromatisk løsningsmiddel så som toluen eller et dipolart, aprotisk løsningsmiddel så som N,N-dimetylformamid, N,N-dimetylacetamid, N-metylpyrrolidin-2-on eller dimetylsulfoksyd. Reaksjonen blir hensiktsmessig utført ved en temperatur i området for eksempel 0 til 250°C, fortrinnsvis i området 0 til 120°C.

Typisk kan kinazolinet med formel II omsettes med en forbindelse med formel III i nærvær av et aprotisk løsningsmiddel så som N,N-dimetylformamid, hensiktsmessig i nærvær av en base, for eksempel kaliumkarbonat eller natrium-heksametyldisilazan og ved en temperatur i området for eksempel 0 til 150°C, fortrinnsvis i området for eksempel 0 til 70°C.

Kinazolin-derivatet med Formel I kan oppnås fra denne fremgangsmåten i form av den frie basen eller alternativt kan det oppnås i form av et salt med syren med formelen H-L hvor L har betydningen definert ovenfor. Når det er ønsket å oppnå den frie basen fra saltet, kan saltet behandles med en egnet base, for eksempel en organisk amin-base så som for eksempel pyridin, 2,6-lutidin, kollidin, 4-dimetylaminopyridin, trietylamin, morfolin, N-metylmorfolin eller diazabicyklo[5.4.0]undec-7-en, eller for eksempel et alkali- eller jordalkalimetallkarbonat eller -hydroksyd, for eksempel natriumkarbonat, kaliumkarbonat, kalsiumkarbonat, natriumhydroksyd eller kaliumhydroksyd.

Beskyttelsesgrupper kan generelt være valgt fra hvilken som helst av gruppene beskrevet i litteraturen eller kjent for fagfolk som passer for beskyttelsen av den aktuelle gruppen og kan innføres ved konvensjonelle metoder. Beskyttelsesgrupper kan fjernes ved hvilken som helst hensiktsmessig metode som beskrevet i litteraturen eller kjent for fagfolk som passer for fjerning av den aktuelle beskyttelsesgruppen, idet slike metoder blir valgt for å bevirke fjerning av beskyttelsesgruppen med minimum forstyrrelse av grupper andre steder i molekylet.

Spesifikke eksempler på beskyttelsesgrupper er gitt nedenfor av bekvemmelighetsgrunner, hvor "lavere", som i for eksempel lavere alkyl, betyr at gruppen for hvilken den anvendes, har 1-4 karbonatomer. Det vil forstås at disse eksempler ikke er fullstendige. Når spesifikke eksempler på metoder for fjerning av beskyttelsesgrupper er gitt nedenfor er disse tilsvarende ikke fullstendige. Anvendelse av beskyttelsesgrupper og metoder for avbeskyttelse som ikke spesifikt er nevnt er selvfølgelig innenfor omfanget av oppfinnelsen.

En karboksy-beskyttelsesgruppe kan være resten av en ester-dannende alifatisk eller arylalifatisk alkohol eller av en ester-dannende silanol (idet nevnte alkohol eller silanol fortrinnsvis inneholder 1-20 karbonatomer). Eksempler på karboksy-beskyttelsesgrupper omfatter lineære eller forgrenede (l-12C)alkylgrupper (for eksempel isopropyl og tert-butyl); lavere alkoksy-lavere alkylgrupper (for eksempel metoksymetyl, etoksymetyl og isobutoksymetyl); lavere acyloksy-lavere alkylgrupper, (for eksempel acetoksymetyl, propionyloksymetyl, butyryloksymetyl og pivaloyloksymetyl); lavere alkoksykarbonyloksy-lavere alkylgrupper (for eksempel 1-metoksykarbonyloksyetyl og 1-etoksykarbonyloksyetyl); aryl-lavere alkylgrupper (for eksempel benzyl, 4-metoksybenzyl, 2-nitrobenzyl, 4-nitrobenzyl, benzhydryl og ftalidyl); tri(lavere alkyl)silylgrupper (for eksempel trimetylsilyl og tert-butyldimetylsilyl); tri(lavere alkyl)silyl-lavere alkylgrupper (for eksempel trimetylsilyletyl); og (2-6C)alkenylgrupper (for eksempel allyl). Metoder som spesielt passer for fjerning av karboksyl- beskyttelsesgrupper omfatter for eksempel syre-, base-, metall- eller enzym-katalysert spaltning.

Eksempler på hydroksy-beskyttelsesgrupper omfatter lavere alkylgrupper (for eksempel tert-butyl), lavere alkenylgrupper (for eksempel allyl); lavere alkanoylgrupper (for eksempel acetyl); lavere alkoksykarbonylgrupper (for eksempel tert-butoksykarbonyl); lavere alkenyloksykarbonylgrupper (for eksempel allyloksykarbonyl); aryl-lavere alkoksykarbonylgrupper (for eksempel benzyloksykarbonyl, 4-metoksybenzyloksykarbonyl, 2-nitrobenzyloksykarbonyl og 4-nitrobenzyloksykarbonyl); tri(lavere alkyl)silyl (for eksempel trimetylsilyl og tert-butyldimetylsilyl) og aryl-lavere alkyl- (for eksempel benzyl) grupper.

Eksempler på amino-beskyttelsesgrupper omfatter formyl, aryl-lavere alkylgrupper (for eksempel benzyl og substituert benzyl, 4-metoksybenzyl, 2-nitrobenzyl og 2,4-dimetoksybenzyl og trifenylmetyl); di-4-anisylmetyl og furylmetylgrupper; lavere alkoksykarbonyl (for eksempel tert-butoksykarbonyl); lavere alkenyloksykarbonyl (for eksempel allyloksykarbonyl); aryl-lavere alkoksykarbonylgrupper (for eksempel benzyloksykarbonyl, 4-metoksybenzyloksykarbonyl, 2-nitrobenzyloksykarbonyl og 4-nitrobenzyloksykarbonyl); trialkylsilyl (for eksempel trimetylsilyl og tert-butyldimetylsilyl); alkyliden (for eksempel metyliden) og benzyliden og substituerte benzylidengrupper.

Metoder som passer for fjerning av hydroksy- og amino-beskyttelsesgrupper omfatter for eksempel syre-, base-, metall- eller enzym-katalysert hydrolyse for grupper så som 2-nitrobenzyloksykarbonyl, hydrogenering for grupper så som benzyl og fotolyse for grupper så som 2-nitrobenzyloksykarbonyl.

Leseren henvises til Advanced Organic Chemistry, 4. utgave, av J. March, publisert av John Wiley & Sons 1992, for generell rettledning angående reaksjonsbetingelser og reagenser og til Protective Groups in Organic Synthesis, 2. Ed., av T. Greene et al. også publisert av John Wiley & Son, for generell rettledning angående beskyttelsesgrupper.

Kinazolin-utgangsmaterialer med formel II kan oppnås ved konvensjonelle prosedyrer, så som de beskrevet i internasjonale patentsøknader WO 01/94341 og WO 02/16352. For eksempel kan et l,4-dihydrokinolin-4-on med formel IV

hvor m og R<1>har hvilken som helst av betydningene definert ovenfor bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet hvis nødvendig, omsettes med et halogeneringsmiddel så som tionylklorid, fosforylklorid eller en blanding av karbontetraklorid og trifenylfosfin, hvoretter hvilken som helst beskyttelsesgruppe som er til stede blir fjernet ved konvensjonelle metoder. 4-klorkinazolinet således oppnådd kan omdannes, hvis nødvendig, til et 4-pentafluorfenoksykinazolin ved omsetning med pentafluorfenol i nærvær av en egnet base så som kaliumkarbonat og i nærvær av et egnet løsningsmiddel så som N,N-dimetylformamid. 4-amino-2,3-metylendioksypyridin-utgangsmaterialer (Formel III, når for eksempel Z er NH) kan oppnås ved konvensjonelle prosedyrer som illustrert i eksemplene. (b) For fremstilling av de forbindelser med formel I hvor en R<1->gruppe inneholder en (l-6C)alkoksy- eller substituert (l-6C)alkoksygruppe eller en (l-6C)alkylamino- eller substituert (l-6C)alkylaminogruppe, omsetning, hensiktsmessig i nærvær av en egnet base som definert ovenfor, av et kinazolinderivat med Formel VI

hvor L er en utskiftbar gruppe som definert ovenfor og Z, n og R<3>har hvilken som helst av betydningene definert ovenfor bortsett fra at hvilken som helst funksjonell gruppe er beskyttet hvis nødvendig, med en alkohol eller amin som det passer, hvoretter en eventuell beskyttelsesgruppe som er til stede blir fjernet ved konvensjonelle metoder.

Reaksjonen blir hensiktsmessig utført i nærvær av et egnet inert fortynningsmiddel eller bærer som definert ovenfor og ved en temperatur i området 10 til 150°C, fortrinnsvis ved eller nær 50°C. (c) For fremstilling av de forbindelser med formel I hvor en R<1->gruppe inneholder en N-acylert heterocyklisk gruppe, acylering, hensiktsmessig i nærvær av en egnet base som definert ovenfor, av et kinazolinderivat med Formel I hvor R<1->gruppen inneholder en heterocyklisk gruppe som har en usubstituert NH-gruppe.

Egnede acyleringsmidler er velkjente for fagfolk på området og eksempler på disse er illustrert i eksemplene. For eksempel kan en forbindelse med formel I hvor en R<1->gruppe inneholder en piperidinyl- eller piperazinylgruppe som har en usubstituert NH-gruppe omsettes under konvensjonelle betingelser med en eventuelt substituert karboksylsyre eller et reaktivt derivat derav.

Et egnet reaktivt derivat av en eventuelt substituert karboksylsyre er for eksempel et karboksylsyrehalogenid; et karboksylsyreamid; et blandet anhydrid, for eksempel et anhydrid dannet ved reaksjon av karboksylsyren og et klorformiat så som isobutylklorformiat; reaksjonsproduktet av karboksylsyren med et karbodiimid så som dicykloheksylkarbodiimid eller 1 -(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid; reaksjonsproduktet av karboksylsyren med en blanding av en azo-forbindelse så som dietyl eller di-terr-butyl-azodikarboksylat og et fosfin så som trifenylfosfin; eller reaksjonsproduktet av karboksylsyren med et uroniumsalt så som 2-(7-azabenzotriazol-l-yl)-l,l,3,3-tetrametyluronium-heksafluorfosfat(V). For eksempel er en egnet amino-substituert karboksylsyre N,N-dimetylglycin og et egnet reaktivt derivat derav er 2-dimetylaminoacetylklorid.

Reaksjonen blir hensiktsmessig utført i nærvær av et egnet inert fortynningsmiddel eller bærer som definert ovenfor og ved en temperatur i området 10 til 150°C, fortrinnsvis ved eller nær omgivelsestemperatur.

Når et farmasøytisk akseptabelt salt av et kinazolinderivat med Formel I er nødvendig, for eksempel et syreaddisjonssalt, kan det oppnås ved for eksempel omsetning av nevnte kinazolinderivat med en egnet syre ved anvendelse av en konvensjonell prosedyre.

Mange av mellomproduktene definert her er nye og disse er gitt som et ytterligere trekk ved oppfinnelsen. For eksempel er mange forbindelser med formel III hvor Z er N(R ) og n, R og R har hvilken som helst av betydningene definert ovenfor, nye forbindelser. For eksempel selv om 4-amino-2,3-metylendioksypyridin-utgangsmaterialer (Formel III, for eksempel når Z er NH) kan oppnås ved konvensjonelle prosedyrer som illustrert i eksemplene, er forbindelser så som 4-amino-5-klor-2,3-metylendioksypyridin en ny forbindelse som er gitt som et ytterligere trekk ved oppfinnelsen.

Biologiske forsøk

De følgende forsøk kan anvendes for å måle virkningene av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse som c-Src tyrosinkinase-inhibitorer, som inhibitorer in vitro av proliferasjon av c-Src-transfekterte fibroblastceller, som inhibitorer in vitro av migrering av A549 humane lungetumorceller, som inhibitorer in vivo av vekst i nakne mus av xenografter av A549-vev og for hemning in vitro av hERG-kodet kaliumkanal.

(a) In vitro enzymforsøk

Evnen til testforbindelser til å hemme fosforylering av tyrosin-inneholdende polypeptidsubstrat av enzymet c-Src kinase ble bedømt ved anvendelse av et konvensjonelt Elisa-forsøk.

En substratløsning [100^1 av en 20 ug/ml løsning av polyaminosyre

Poly(Glu, Tyr) 4:1 (Sigma katalog nr. P0275) i fosfatbufret saltløsning (PBS) inneholdende 0,2 mg/ml natriumazid] ble satt til hver brønn av flere Nunc 96-brønn immunoplater (katalog nr. 439454) og platene ble lukket og lagret ved 4°C i 16 timer. Overskudd av substrat-løsning ble kastet og aliquoter av bovint serumalbumin (BSA; 150^1 av en 5% løsning i PBS) ble overført til hver substrat-belagte forsøksbrønn og inkubert i 1 time ved omgivelsestemperatur for å blokkere uspesifikk binding. Forsøksplate-brønnene ble vasket etter tur med PBS inneholdende 0,05% volum/volum Tween 20 (PBST) og med Hepes pH 7,4 buffer (50 mM, 300^l/brønn) før de ble presset tørre.

Hver testforbindelse ble oppløst i dimetylsulfoksyd og fortynnet med destillert vann, hvilket ga en serie av fortynninger (fra 100 foM til 0,001 foM). Porsjoner (25^1) av hver fortynning av testforbindelse ble overført til brønner i de vaskede forsøksplater. "Totale" kontrollbrønner inneholdt fortynnet DMSO istedenfor forbindelse. Aliquoter (25^1) av en vandig magnesiumklorid-løsning (80 mM) inneholdende adenosin-5'-trifosfat (ATP; 40^M) ble satt til alle testbrønner bortsett fra de "blanke" kontrollbrønner som inneholdt magnesiumklorid uten ATP.

Aktiv human c-Src-kinase (rekombinant enzym uttrykt i Sf9 insektceller; oppnådd fra Upstate Biotechnology Inc. produkt 14-117) ble fortynnet umiddelbart før anvendelse med en faktor på 1:10.000 med et enzym-fortynningsmiddel som omfattet 100 mM Hepes pH 7,4 buffer, 0,2 mM natrium-ortovanadat, 2 mM ditiotreitol og 0,02% BSA. For å starte reaksjonene ble aliquoter (50^1) av nyfortynnet enzym satt til hver brønn og platene ble inkubert ved omgivelsestemperatur i 20 minutter. Supernatant-væsken i hver brønn ble kastet og brønnene ble vasket to ganger med PBST. Mus IgG anti-fosfotyrosin antistoff (Upstate Biotechnology Inc. produkt 05-321; 100^1) ble fortynnet med en faktor på 1:6000 med PBST inneholdende 0,5% vekt/volum BSA og satt til hver brønn. Platene ble inkubert i 1 time ved omgivelsestemperatur. Supernatant-væsken ble kastet og hver brønn ble vasket med PBST (x4). Pepperrot-peroksydase (HRP)-bundet sau anti-mus lg antistoff (Amersham katalog nr. NXA 931; 100^1) ble fortynnet med en faktor på 1:500 med PBST inneholdende 0,5% vekt/volum BSA og satt til hver brønn. Platene ble inkubert i 1 time ved omgivelsestemperatur. Supernatant-væsken ble kastet og brønnene ble vasket med PBST (x4).

En PCSB-kapsel (Sigma katalog nr. P4922) ble oppløst i destillert vann (100 ml) for å gi fosfat-citrat pH5 buffer (50 mM) inneholdende 0,03% natriumperborat. En aliquot (50 ml) av denne buffer ble blandet med en 50 mg tablett av 2,2'-azinobis(3-etylbenzotiazolin-6-sulfonsyre) (ABTS; Boehringer katalog nr. 1204 521). Aliquoter (100^1) av den resulterende løsningen ble satt til hver brønn. Platene ble inkubert i 20 til 60 minutter ved omgivelsestemperatur inntil den optiske densitetsverdi i de "totale" kontrollbrønner, målt ved 405 nm ved anvendelse av et platelesende spektrofotometer, var omtrent 1,0. "Blanke" (ingen ATP) og "totale" (ingen forbindelse) kontrollverdier ble anvendt for å bestemme fortynningsområdet av testforbindelse som ga 50% hemning av enzymaktivitet.

(b) In vitro c- Src transfektert NIH 3T3 ( c- src 3T3") fibroblast proliferasjonsforsøk

Dette forsøket bestemte evnen til en testforbindelse til å hemme proliferasjon av National Institute of Health (NIH) mus 3T3 fibroblastceller som var stabilt transfektert med en aktiverende mutant (Y530F) av human c-Src.

Ved anvendelse av en lignende prosedyre som den beskrevet av Shalloway et al., Cell, 1987,49, 65-73, ble NIH 3T3-celler transfektert med en aktiverende mutant (Y530F) av human c-Src. De resulterende c-Src 3T3-celler ble typisk podet med 1,5 x IO<4>celler pr. brønn inn i 96-brønn vevkultur-behandlede klare forsøksplater (Costar) hver inneholdende et forsøksmedium omfattende Dulbecco's modifiserte Eagle's medium (DMEM; Sigma) pluss 0,5% føtalt kalveserum (FCS), 2mM glutamin, 100 enheter/ml penicillin og 0,1 mg/ml streptomycin i 0,9% vandig natriumklorid-løsning. Platene ble inkubert natten over ved 37°C i en fuktet (7,5% C02 : 95% luft) inkubator.

Testforbindelser ble solubilisert i DMSO for å danne en 10 mM stamløsning. Aliquoter av stamløsningen ble fortynnet med DMEM-medium beskrevet ovenfor og satt til passende brønner. Serie-fortynninger ble utført, hvilket ga et område av test-konsentrasjoner. Kontrollbrønner til hvilke testforbindelse ikke ble tilsatt ble inkludert på hver plate. Platene ble inkubert natten over ved 37°C i en fuktet (7,5% C02 : 95% luft) inkubator.

BrdU-merkingsreagens (Boehringer Mannheim katalog nr. 647 229) ble fortynnet med en faktor på 1:100 i DMEM-medium inneholdende 0,5% FCS og aliquoter (20^1) ble satt til hver brønn, hvilket ga en endelig konsentrasjon på 10fxM). Platene ble inkubert ved 37°C i 2 timer. Mediet ble dekantert. En denatureringsløsning (FixDenat løsning, Boehringer Mannheim katalog nr. 647 229; 50^1) ble satt til hver brønn og platene ble plassert på en platelister ved omgivelsestemperatur i 45 minutter. Supernatanten ble dekantert og brønnene ble vasket med PBS (200^1 pr. brønn). Anti-BrdU-Peroksydase-løsning (Boehringer Mannheim katalog nr. 647 229) ble fortynnet med en faktor på 1:100 i PBS inneholdende 1% BSA og 0,025% tørket skummet melk (Marvel (registrert varemerke), Premier Beverages, Stafford, GB) og en aliquot (100^1) av den resulterende løsningen ble satt til hver brønn. Platene ble plassert på en platerister ved omgivelsestemperatur i 90 minutter. Brønnene ble vasket med PBS (x5) for å sikre fjerning av ikke-bundet antistoff-konjugat. Platene ble presset tørre og tetrametylbenzidin substratløsning (Boehringer Mannheim katalog nr. 647 229; 100^1) ble satt til hver brønn. Platene ble forsiktig omrørt på en platerister mens fargen ble utviklet i løpet av en 10 til 20 minutters periode. Absorbansen av brønnene ble målt ved 690 nm. Graden av hemning av cellulær proliferasjon for et område av konsentrasjoner av hver testforbindelse ble bestemt og en anti-proliferativ ICso-verdi ble utledet.

(c) In vitro mikrodråpe migreringsforsøk

Dette forsøket bestemmer evnen til en testforbindelse til å hemme migrering av adherente pattedyrcellelinjer, for eksempel den humane tumorcellelinje A549.

RPMI-medium (Sigma) inneholdende 10% FCS, 1% L-glutamin og 0,3% agarose (Difco katalog nr. 0142-01) ble oppvarmet til 37°C i et vannbad. En 2% vandig agar stamløsning ble autoklavert og lagret ved 42°C. En aliquot (1,5 ml) av agar-løsningen ble satt til RPMI-medium (10 ml) umiddelbart før anvendelse. A549 celler (Aksesjonsnummer ATCC CCL185) ble suspendert i en konsentrasjon på 2 x IO<7>celler/ml i mediet og holdt ved en temperatur på 37°C.

En dråpe (2^1) av celle/agarose-blandingen ble overført med pipette til senter av hver brønn i flere 96-brønn, flatbunnede ikke-vevkultur-behandlede mikrotiter-plater (Bibby Sterilin katalog nr. 642000). Platene ble plassert kort på is for å påskynde geldannelse av de agarose-inneholdende små dråper. Aliquoter (90^1) av medium som var avkjølt til 4°C ble overført til hver brønn, med forsiktighet for ikke å forstyrre mikrodråpene. Testforbindelser ble fortynnet fra en 10 mM stamløsning i DMSO ved anvendelse av RPMI-medium som beskrevet ovenfor. Aliquoter (10^1) av de fortynnede testforbindelser ble overført til brønnene, igjen med forsiktighet for ikke å forstyrre mikrodråpene. Platene ble inkubert ved 37°C i en fuktet (7,5% CO2: 95% luft) inkubator i ca. 48 timer.

Migrering ble bedømt visuelt og distansen av migrering ble målt tilbake til kanten av agar-dråpen. En migrerings-hemmende IC50ble utledet ved plotting av gjennomsnittlig migreringsmåling mot testforbindelse-konsentrasjon.

(d) In vivo A549 xenograft vekstforsøk

Denne testen måler evnen til forbindelser til å hemme veksten av A549 humant karsinom dyrket som tumor i atymiske nakne mus (Alderley Park nu/nu stamme). Totalt ble ca. 5 x IO6 A549 celler i matrigel (Beckton Dickinson katalog nr. 40234) injisert subkutant i venstre flanker til hver testmus og de resulterende tumorer fikk vokse i ca. 14 dager. Tumor-størrelse ble målt to ganger ukentlig ved anvendelse av krumpasser og et teoretisk volum ble beregnet. Dyr ble valgt for å gi kontroll- og behandlingsgrupper med omtrent likt gjennomsnittlig tumorvolum. Testforbindelser ble fremstilt som kule-malt suspensjon i 1% polysorbat-konstituent og dosert oralt én gang daglig i en periode på ca.

28 dager. Effekten på tumorvekst ble bedømt,

(e) hERG- kodet kaliumkanal- forsøk

Dette forsøket bestemmer evnen til en testforbindelse til å hemme halestrømmen som strømmer gjennom den hERG-kodede kaliumkanal.

Humane embryoniske nyre- (HEK) celler som uttrykker hERG-kodet kanal ble dyrket i Eagle's Minimum Essensielt Medium (EMEM; Sigma-Aldrich katalog nummer M2279), supplert med 10% føtalt kalveserum (Labtech International; produktnummer 4-101-500), 10% Ml serum-fritt supplement (Egg Technologies; produktnummer 70916) og 0,4 mg/ml Geneticin G418 (Sigma-Aldrich; katalognummer G7034). En eller to dager før hvert forsøk ble cellene løsnet fra vevkulturkolbene med Accutase (TCS Biologicals) ved anvendelse av standard vevkultur-metoder. De ble deretter puttet på glass dekkglass som lå i brønner på 12-brønn plate og dekket med 2 ml av det voksende mediet.

For hver celle registrert, ble et glass dekkglass inneholdende cellene plassert på bunnen av et Perspex-kammer inneholdende badløsning (se nedenfor) ved omgivelsestemperatur (~20°C). Dette kammer ble fiksert til objektbordet av et invertert, fase-kontrast mikroskop. Umiddelbart etter plassering av dekkglasset i kammeret, ble en bad-løsning perfusert inn kammeret fra et tyngdekraft-matet reservoir i 2 minutter med en hastighet på~2 ml/minutt. Etter denne tid ble perfusjon stanset.

En "patch" pipette fremstilt fra borsilikat-glassrør (GC120F, Harvard Apparatus) ble ved anvendelse av en P-97 mikropipette-puller (Sutter Instrument Co.) fylt med pipette-løsning (se nedenfor). Pipetten ble forbundet med hodestykket av "patch-clamp" forsterker (Axopatch 200B, Axon Instruments) via en sølv/sølvklorid-tråd. Hodestykke-bunnen ble forbundet med jordelektrode. Denne besto av en sølv/sølvklorid tråd innleiret i 3% agar fremstilt med 0,85% natriumklorid.

Cellen ble registrert i helcelle konfigurasjon av patch-clamp-teknikk. Etter "inntrykking", som ble utført ved et holdepotensiale på -80 mV (satt av forsterkeren) og passende justering av seriemotstand og kapasitans-kontroller, ble elektrofysiologi programvare { Clampex, Axon Instruments) anvendt for å sette et holdepotensiale (-80mV) og for å levere en spenningsprotokoll. Denne protokollen ble påført hver 15 sekunder og besto av 1 s trinn til +40mV fulgt av 1 s trinn til -50mV. Strømresponsen på hver påførte spenningsprotokoll ble lav-passasje filtrert av forsterkeren ved 1 kHz. Det filtrerte signalet ble deretter oppnådd, on line, ved digitalisering av dette analoge signal fra forsterkeren med en analog til digital omformer. Det digitaliserte signal ble deretter oppfanget på en datamaskin som kjørte Clampex programvare (Axon Instruments). Under holdepotensialet og trinnet til + 40mV ble strømmen samplet ved 1 kHz. Samplings-graden ble deretter satt til 5kHz for resten av spenningsprotokollen.

Preparatene, pH og osmolaritet av bad- og pipette-Løsning er angitt i tabellform nedenfor.

Amplituden av den hERG-kodede kaliumkanal halestrøm etter trinnet fira +40mV til -50mV ble registrert on-line av Clampex programvare (Axon Instruments). Etter stabilisering av halestrøm-amplituden, ble badløsning inneholdende konstituenten for testsubstansen påført på cellen. Påføring av konstituenten hadde ingen betydelig effekt på halestrøm-amplituden, en kumulativ konsentrasjon-effekt kurve for forbindelsen ble deretter konstruert.

Effekten av hver konsentrasjon av testforbindelse ble kvantifisert ved å uttrykke halestrømamplituden i nærvær av en gitt konsentrasjon av testforbindelse som en prosentdel av den i nærvær av konstituent. Testforbindelse-potens (IC50) ble bestemt ved tilpasning av prosentdel hemningsverdier som utgjør konsentrasjon-effekt til en fire parameter Hill-ligning ved anvendelse av en standard data-tilpasningspakke. Hvis nivået av hemning sett ved den høyeste testkonsentrasjon ikke oversteg 50%, ble ingen potensverdi produsert og prosentdel hemningsverdi i den konsentrasjonen ble angitt.

Cytochrome P450 isoenzym-forsøk kan utføres ved konvensjonelle metoder.

Selv om de farmakologiske egenskapene til forbindelsene med formel I varierer med strukturell forandring som forventet, kan generelt aktivitet av forbindelser med formel I, demonstreres ved de følgende konsentrasjoner eller doser i én eller flere av tester (a), (b), (c) og (d) ovenfor: -

Test (a):- IC50i området, for eksempel 0,001 - 10 uM;

Test (b):- IC50i området, for eksempel 0,01 - 20 uM;

Test (c):- aktivitet i området, for eksempel 0,1-25 uM;

Test (d):- aktivitet i området, for eksempel 1-200 mg/kg/dag.

Generelt har mange av de spesielle forbindelser med formel I gitt nedenfor som Eksempler, aktivitet ved de følgende konsentrasjoner eller doser i én eller flere av testene (a), (b), (c) og (d) ovenfor: -

Test (a):- IC50i området, for eksempel 0,001 - 0,1 uM;

Test (b):- IC50i området, for eksempel 0,01-1 uM;

Test (c):- aktivitet i området, for eksempel 0,1-1 uM;

Test (d):- aktivitet i området, for eksempel 1-200 mg/kg/dag.

Ingen fysiologisk uakseptabel toksisitet ble observert i Test (d) ved den effektive dosen for forbindelser testet ved foreliggende oppfinnelse. Følgelig er ingen uheldige toksikologiske effekter forventet når en forbindelse med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som definert ovenfor, blir administrert i doseområdene definert nedenfor.

I henhold til et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen tilveiebringes et farmasøytisk preparat som omfatter et kinazolinderivat med Formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som definert ovenfor, sammen med et farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel eller bærer.

Preparatene ifølge oppfinnelsen kan være i en form egnet for oral anvendelse (for eksempel som tabletter, pastiller, harde eller myke kapsler, vandige eller oljeaktige suspensjoner, emulsjoner, dispergerbare pulvere eller granuler, siruper eller eliksirer), for topisk anvendelse (for eksempel som kremer, salver, geler eller vandige eller oljeaktige løsninger eller suspensjoner), for administrering ved inhalering (for eksempel som et findelt pulver eller en flytende aerosol), for administrering ved insufflasjon (for eksempel som et findelt pulver) eller for parenteral administrering (for eksempel som en steril vandig eller oljeaktig løsning for intravenøs, subkutan, intramuskulær eller intramuskulær dosering eller som et suppositorium for rektal dosering).

Preparatene ifølge oppfinnelsen kan oppnås ved konvensjonelle prosedyrer ved anvendelse av konvensjonelle farmasøytiske tilsetningsmidler, velkjent på området. Således kan preparater ment for oral anvendelse inneholde for eksempel ett eller flere fargemidler, søtningsmidler, smaksmidler og/eller konserveringsmidler.

Mengden av aktiv bestanddel som er kombinert med ett eller flere tilsetningsmidler for å produsere en enkel doseform vil nødvendigvis variere avhengig av verten som behandles og den spesielle administreringsvei. For eksempel vil en formulering ment for oral administrering til mennesker generelt inneholde for eksempel fra 0,5 mg til 0,5 g aktivt middel (mer hensiktsmessig fra 0,5 til 100 mg, for eksempel fra 1 til 30 mg) formulert med en passende og hensiktsmessig mengde av tilsetningsmidler som kan variere fra ca. 5 til ca. 98 prosent etter vekt av det totale preparatet.

Størrelsen av dosen for terapeutiske eller profylaktiske formål av en forbindelse med formel I vil naturligvis variere i henhold til naturen og alvorlighetsgraden av lidelsene, alderen og kjønnet til dyret eller pasienten og administreringsveien, i henhold til velkjente prinsipper innen medisin.

Ved anvendelse av en forbindelse med formel I for terapeutiske eller profylaktiske formål vil den generelt administreres slik at en daglig dose i området for eksempel 0,1 mg/kg til 75 mg/kg kroppsvekt blir mottatt, hvis nødvendig gitt i oppdelte doser. Generelt vil lavere doser administreres når en parenteral rute blir anvendt. Således vil for eksempel for intravenøs administrering, en dose i området for eksempel 0,1 mg/kg til 30 mg/kg kroppsvekt generelt anvendes. Tilsvarende, for administrering ved inhalering, vil en dose i området for eksempel 0,05 mg/kg til 25 mg/kg kroppsvekt anvendes. Oral administrering er imidlertid foretrukket, spesielt i tablettform. Typisk vil enhetsdoseformer inneholde ca. 0,5 mg til 0,5 g av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse.

I henhold til et ytterligere aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes et kinazolinderivat med Formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som definert ovenfor for anvendelse ved en metode for behandling av menneske- eller dyrekroppen ved terapi.

Som angitt ovenfor er det kjent at den dominerende rolle til c-Src ikke-reseptor-tyrosinkinase er å regulere celle-motilitet som nødvendigvis er krevet for at en lokal tumor utvikler seg gjennom stadiene spredning inn i blodstrømmen, invasjon av andre vev og initiering av metastasisk tumorvekst. Vi har funnet at kinazolinderivatene ifølge foreliggende oppfinnelse har kraftig anti-tumor-aktivitet som det er antatt blir oppnådd ved hemning av én eller flere av de ikke-reseptor tyrosin-spesifikke proteinkinaser så som c-Src kinase som er involvert i signaltransduksjons-trinnet som fører til den invasive og migrerende evne til metastaserende tumorceller.

Følgelig er kinazolinderivatene over verdifulle som

anti-tumormidler, spesielt som selektive inhibitorer av motilitet, spredning og inntrengning av pattedyr-kreftceller, hvilket fører til hemning av metastasisk tumorvekst. Spesielt er kinazolinderivatene ifølge foreliggende oppfinnelse verdifulle som anti-invasive midler ved begrensning og/eller behandling av fast tumor-sykdom. Spesielt er forbindelsene over forventet å være anvendelige ved forebygging eller behandling av de tumorer som er sensitive for hemning av én eller flere av de multiple ikke-reseptor-tyrosinkinaser så som c-Src-kinase som er involvert i signaltransduksjons-trinnet som fører til den invasive og migrerende evne til metastaserende tumorceller. Videre er forbindelsene over forventet å være anvendelige ved forebygging eller behandling av tumorer som blir mediert alene eller til dels ved hemning av enzymet c-Src, dvs. forbindelsene kan anvendes for å produsere en c-Src-enzym-hemmende effekt hos et varmblodig dyr med behov for slik behandling. Spesifikt er forbindelsene over forventet å være anvendelige ved forebygging eller behandling av fast tumor-sykdom.

Således, i henhold til dette aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes et kinazolinderivat med Formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som definert ovenfor, for anvendelse som et anti-invasivt middel ved begrensning og/eller behandling av fast tumor-sykdom.

I henhold til et ytterligere trekk ved dette aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes anvendelse av et kinazolinderivat med Formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som definert ovenfor, ved fremstilling av et medikament for anvendelse som et anti-invasivt middel ved begrensning og/eller behandling av fast tumor-sykdom.

I henhold til et ytterligere aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes anvendelse av et kinazolinderivat med Formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som definert ovenfor, ved fremstilling av et medikament for anvendelse ved forebygging eller behandling av fast tumor-sykdom hos et varmblodig dyr så som mennesker.

I henhold til et ytterligere aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes anvendelse av et kinazolinderivat med Formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som definert ovenfor ved fremstilling av et medikament for anvendelse ved forebygging eller behandling av tumorer som er sensitive for hemning av ikke-reseptor-tyrosinkinaser så som c-Src-kinase som er involvert i signaltransduksjons-trinnet som fører til den inntrengende og migrerende evne til metastaserende tumorceller.

I henhold til et ytterligere aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes anvendelse av et kinazolinderivat med Formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, som definert ovenfor ved fremstilling av et medikament for anvendelse for å gi en c-Src-kinase-hemmende effekt.

Anti-kreftbehandling definert ovenfor kan anvendes som eneste terapi eller kan involvere, i tillegg til kinazolin-derivatet ifølge oppfinnelsen, konvensjonell kirurgi eller radioterapi eller kjemoterapi. Slik kjemoterapi kan omfatte én eller flere av de følgende kategorier av anti-tumor midler:-

(i) andre anti-invasive midler (for eksempel metalloproteinase-inhibitorer så som marimastat og inhibitorer av urokinase-plasminogen-aktivator reseptor-funksjon); (ii) antiproliferative/antineoplastiske medikamenter og kombinasjoner derav, som anvendt innen medisinsk onkologi, så som alkyleringsmidler (for eksempel cis-platin, carboplatin, cyklofosfamid, nitrogensennep, melphalan, chlorambucil, busulfan og nitrosourinstoffer); antimetabolitter (for eksempel antifolater så som fluorpyrimidiner så som 5-fluoruracil og tegafur, raltitrexed, metotrexat, cytosin arabinosid og hydroksyurea; antitumor-antibiotika (for eksempel antracykliner så som adriamycin, bleomycin, doxorubicin, daunomycin, epirubicin, idarubicin, mitomycin-C, dactinomycin og mithramycin); antimitotiske midler (for eksempel vinca alkaloider så som vincristin, vinblastin, vindesin og vinorelbin og taxoider så som taxol og taxotere); og topoisomerase-inhibitorer (for eksempel epipodofyllotoksiner så som etoposid og teniposid, amsacrin, topotecan og camptothecin); (iii) cytostatiske midler så som antiøstrogener (for eksempel tamoxifen, fulvestrant, toremifen, raloxifen, droloxifen og iodoxyfen), antiandrogener (for eksempel bicalutamid, flutamid, nilutamid og cyproteron-acetat), LHRH-antagonister eller LHRH-agonister (for eksempel goserelin, leuprorelin og buserelin), progestogener (for eksempel megestrol-acetat), aromatase-inhibitorer (for eksempel som anastrozol, letrozol, vorazol og exemestan) og inhibitorer av 5a-reduktase så som finasterid; (iv) inhibitorer av vekstfaktor-funksjon, for eksempel omfatter slike inhibitorer vekstfaktor-antistoffer, vekstfaktor-reseptor-antistoffer (for eksempel anti-erbB2 antistoff trastuzumab [Herceptin™] og anti-erbBl-antistoff cetuximab [C225]), farnesyl-transferase-inhibitorer, tyrosinkinase-inhibitorer og serin/treonin-kinase-inhibitorer, for eksempel inhibitorer av den epidermale vekstfaktorfamilie (for eksempel EGFR-familie tyrosinkinase-inhibitorer så som N-(3-klor-4-fluorfenyl)-7-metoksy-6-(3-morfolinopropoksy)kinazolin-4-amin (gefitinib, ZD1839), N-(3-etynylfenyl)-6,7-bis(2-metoksyetoksy)kinazolin-4-amin (erlotinib, OSI-774) og 6-akrylamido-N-(3-klor-4-fluorfenyl)-7-(3-morfolinopropoksy)kinazolin-4-amin (CI 1033)), for eksempel inhibitorer av blodplate-avledet vekstfaktor-familie og for eksempel inhibitorer av hepatocytt-vekstfaktor-familie; (v) antiangiogene midler så som de som hemmer virkningene av vaskulær endotel-vekstfaktor, (for eksempel anti-vaskulær endotel-cellevekstfaktor-antistoff bevacizumab [Avastin™], forbindelser så som de beskrevet i internasjonale patentsøknader WO 97/22596, WO 97/30035, WO 97/32856 og WO 98/13354) og forbindelser som virker ved andre mekanismer (for eksempel linomid, inhibitorer av integrin avP3 funksjon og angiostatin); (vi) vaskulær-skadende midler så som Combretastatin A4 og forbindelser beskrevet i internasjonale patentsøknader WO 99/02166, WO 00/40529, WO 00/41669, WO 01/92224, WO 02/04434 og WO 02/08213; (vii) antisense-terapier, for eksempel de som er rettet mot målene listet opp ovenfor, så som ISIS 2503, en anti-ras antisense; (viii) genterapi-metoder, omfattende for eksempel metoder for å erstatte avvikende gener så som avvikende p53 eller avvikende BRCA1 eller BRCA2, GDEPT (gen-rettet enzym prodrug-terapi) så som de som anvender cytosin-deaminase, thymidin- kinase eller et bakterielt nitroreduktase-enzym og metoder for å øke pasient-toleranse for kjemoterapi eller radioterapi så som multi-medikament resistensgenterapi; og

(ix) immunoterapi-metoder, omfattende for eksempel ex vivo og in vivo metoder for å øke immunogenisiteten til pasient-tumorceller, så som transfeksjon med cytokiner så som interleukin 2, interleukin 4 eller granulocytt-makrofag koloni-stimulerende faktor,

metoder for å redusere T-celle-anergi, metoder som anvender transfekterte immunceller så som cytokin-transfekterte dendrittiske celler, metoder som anvender cytokin-transfekterte tumorcellelinjer og metoder som anvender anti-idiotypiske antistoffer.

Slik kombinert behandling kan oppnås ved samtidig, sekvensiell eller separat dosering av de individuelle komponenter av behandlingen. Slike kombinasjonsprodukter anvender forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse i doseområdet beskrevet ovenfor og det andre farmasøytisk aktive middel i dets godkjente doseområde.

I henhold til dette aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes et farmasøytisk produkt omfattende et kinazolinderivat med formel I som definert ovenfor og et ytterligere anti-tumor middel som definert ovenfor for kombinert behandling av kreft.

Selv om forbindelsene med formel I primært er verdifulle som terapeutiske midler for anvendelse for varmblodige dyr (omfattende mennesker), er de også anvendelige når det er nødvendig å hemme virkningene av c-Src. Således er de anvendelige som farmakologiske standarder for anvendelse ved utvikling av nye biologiske tester og ved søking etter nye farmakologiske midler.

Oppfinnelsen vil nå bli illustrert i de følgende Eksempler hvor, generelt:

(i) operasjoner ble utført ved omgivelsestemperatur, dvs. i området 17 til 25°C og under en atmosfære av en inert gass så som argon hvis ikke annet er angitt; (ii) inndampninger ble utført ved rotasjonsinndampning i vakuum og opparbeidelsesprosedyrer ble utført etter fjerning av gjenværende faste stoffer ved filtrering; (iii) kolonnekromatografi (ved "flash" prosedyre) og medium trykk væskekromatografi (MPLC) ble utført på Merck Kieselgel silika (Art. 9385) eller Merck Lichroprep RP-18 (Art. 9303) reversert fase silika anskaffet fra E. Merck, Darmstadt, Tyskland eller høytrykks-væskekromatografi (HPLC) ble utført på C18 revers fase silika, for eksempel på en Dynamax C-18 60Å preparativ reversert fase kolonne; (iv) utbytter, når angitt, er ikke nødvendigvis de maksimalt oppnåelige; (v) generelt har sluttproduktene med formel I tilfredsstillende mikroanalyser og deres strukturer ble bekreftet ved kjernemagnetisk resonans (NMR) og/eller massespektral teknikker; hurtig atom-bombardement (FAB) massespektraldata ble oppnådd ved anvendelse av et Platform spektrometer og, som det passet, ble enten positive ionedata eller negative ionedata oppsamlet; NMR kjemiske skift-verdier ble målt på deltaskala [proton-magnetiske resonansspektra ble bestemt ved anvendelse av et Jeol JNM EX 400 spektrometer som opererer ved en feltstyrke på 400MHz, Varian Gemini 2000 spektrometer som opererer ved en feltstyrke på 300MHz eller et Bruker AM300 spektrometer som opererer ved en feltstyrke på 300MHz]; de følgende forkortelser er anvendt: s, singlett; d, dublett; t, triplett; q, kvartett; m, multiplett; br, bred; (vi) mellomprodukter ble generelt ikke fullstendigkarakterisertog renhet ble bedømt ved tynnskiktskromatografisk, HPLC-, infra-rød- (IR) og/eller NMR-analyse; (vii) smeltepunkter er ukorrigerte og ble bestemt ved anvendelse av et Mettler SP62 automatisk smeltepunktapparat eller et oljebad-apparat; smeltepunkter for sluttproduktene med formel I ble bestemt etter krystallisasjon fra et konvensjonelt organisk løsningsmiddel så som etanol, metanol, aceton, eter eller heksan, alene eller i blanding; (viii) når visse forbindelser ble oppnådd som et syreaddisjonssalt, for eksempel et mono-hydrokloridsalt eller et dihydrokloridsalt, ble støkiometrien av saltet basert på antall og natur av de basiske grupper i forbindelsen, den nøyaktige støkiometri av saltet ble generelt ikke bestemt, for eksempel ved hjelp av elementanalyse-data; (xi) ved beskrivelse av substituenten på aminogruppen i 4-stilling av kinazolin-ringen i eksemplene som følger, er den følgende kjemiske nomenklatur anvendt '2,3-metylendioksypyrid-4-yr mens, i beskrivelse- og krav-delene av patentspesifikasjonen, den gruppen ofte er beskrevet som en '2,3-metylendioksypyridin-4-ylgruppe'; for å unngå tvil, skal det forstås at hver av disse betegnelser angir en gruppe med formelen

(x) de følgende forkortelser er anvendt:-

DMF NjN-dimetylformamid

DMSO dimetylsulfoksyd

THF tetrahydrofuran

DMA N,N-dimetylacetamid

Examplene 1,2,3,4,5, 6 [1], 6 [2], 6 [3], 6 [8], 6 [9], 6 [10], 6 [11], 6 [12], 6 [13], 6

[14], 6 [15], 6 [16], 6 [17], 6 [28], 6 [29], 6 [32], 6 [33], 6 [34], 6 [35], 7, 8,9,10, 11,12, 13,14, 15, 19, 20 og 21 er kun å betrakte som referanseforbindelser og er ikke innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 1 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(3-klorpropoksy)-6- metoksykinazolin

Natrium-heksametyldisilazan (IM løsning i THF; 0,734 ml) ble satt til en løsning av 4-amino-5-klor-2,3-metylendioksypyridin (0,12 g) i DMF (4 ml) som var avkjølt til 0°C og blandingen ble omrørt i 15 minutter. En porsjon (0,1 g) av 4-klor-7- (3-klorpropoksy)-6-metoksykinazolin ble tilsatt og den resulterende blandingen ble omrørt og fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur. Blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet og residuet ble fordelt mellom metylenklorid og en mettet vandig ammoniumklorid-løsning. Den organiske fasen ble vasket med vann og med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av metylenklorid og etylacetat som elueringsmiddel fulgt av økende polare blandinger av metylenklorid og acetonitril. Tittelforbindelsen ble således oppnådd som et hvitt skum (0,11 g); NMR- spektrum: (DMSOdeog CD3C02D) 2,3 (m, 2H), 3,8 (m, 2H), 4,05 (s, 3H), 4,4 (t, 2H), 6,3 (s, 2H), 7,4 (s, 1H), 7,9 (s, 1H), 8,15 (s, 1H), 8,95 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>423 og 425.

4-amino-5-klor-2,3-metylendioksypyridin anvendt som utgangsmateriale ble fremstilt som følger :-

Bromklormetan (20 ml) ble satt til en blanding av 5-klor-2,3-dihydroksypyridin (30 g), cesiumkarbonat (100 g) og DMF (300 ml) og blandingen ble omrørt og oppvarmet til 90°C i 3,5 timer. Blandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur og filtrert. Filtratet ble inndampet og residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av metylenklorid som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd 5-klor-2,3-metylendioksypyridin som et hvitt, fast stoff (4,7 g); NMR- spektrum: (DMSOde) 6,25 (s, 2H), 7,5 (s, 1H), 7,65 (s, 1H).

En blanding av diisopropylamin (8,2 ml) og THF (100 ml) ble avkjølt til -70°C og n-butyllitium (2,5 M i heksan, 24 ml) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt ved

-70°C i ytterligere 20 minutter. En løsning av 5-klor-2,3-metylendioksypyridin (4,2 g) i THF (40 ml) ble tilsatt over 10 minutter og reaksjonsblandingen ble omrørt ved -70°C i

1 time. Tørr karbondioksydgass ble boblet inn i reaksjonsblandingen i 30 minutter. Den resulterende reaksjonsblanding fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur. Vann (20 ml) ble tilsatt og det organiske løsningsmidlet ble inndampet. Residuet ble surgjort til pH2 ved tilsetning av IN vandig saltsyreløsning. Det resulterende faste stoffet ble isolert og vasket etter tur med vann og dietyleter og tørket under vakuum ved 40°C. Det ble således oppnådd 5-klor-2,3-metylendioksypyridin-4-karboksylsyre (3,6 g); 13 C NMR- spektrum: (DMSOd*) 103, 120, 121, 138, 140, 158, 163.

En blanding av det således oppnådde materiale, difenylfosforylazid (3,6 ml), vannfri tert-butanol (13,5 ml), trietylamin (4,2 ml) og 1,4-dioksan (63 ml) ble omrørt og oppvarmet til 100°C i 3 timer. Blandingen ble inndampet og residuet ble fordelt mellom etylacetat og vann. Den organiske fasen ble vasket med vann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av en 9:1 blanding av metylenklorid og etylacetat som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd tert-butyl 5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylkarbamat (3,8 g); NMR- spektrum: (DMSOd6) 1,45 (s, 9H), 6,2 (s, 2H), 7,7 (s, 1H), 9,2 (s, 1H).

Det således oppnådde materiale ble oppløst i metylenklorid (35 ml) og løsningen ble avkjølt til 0°C. Trifluoreddiksyre (15 ml) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved 0°C i 3 timer. Blandingen fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur og ble omrørt i 16 timer. Løsningsmidlet ble avdampet og residuet ble fortynnet med isvann og nøytralisert til pH 7 ved tilsetning av 2N vandig natriumhydroksyd-løsning mens blandingen ble holdt ved en temperatur på 0°C. Den resulterende blandingen ble ekstrahert med metylenklorid og ekstrakten tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av en 19:1 blanding av metylenklorid og dietyleter som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd 4-amino-5-klor-2,3-metylendioksypyridin (2 g); NMR- spektrum: (DMSOd6) 6,1 (s, 2H), 6,2 (s, 2H), 7,45 (s, 1H); 13 C NMR- spektrum: (DMSOd*) 100, 112, 125, 136, 138, 157; Massespektrum: M+H<+>173.

4-klor-7-(3-klorpropoksy)-6-metoksykinazolin anvendt som utgangsmateriale ble fremstilt som følger :-

Ammonium-formiat (45 g) ble tilsatt porsjonsvis over 1,25 timer til en omrørt blanding av 7-benzyloksy-6-metoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (internasjonal patentsøknad WO 02/16352, Eksempel 1 derav; 20 g), 10% palladium-på-karbon katalysator (3,3 g) og DMF (530 ml) og reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 30 minutter. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering og løsningsmidlet ble avdampet. Det ble således oppnådd 7-hydroksy-6-metoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (8,65 g); NMR-spektrum: (DMSOd6) 3,9 (s, 3H), 7,0 (s, 1H), 7,45 (s, 1H), 7,9 (s, 1H).

En blanding av det således oppnådde materiale, eddiksyreanhydrid (63 ml) og

pyridin (7,5 ml) ble oppvarmet til 100°C i 4,5 timer. Den resulterende blandingen fikk stå ved omgivelsestemperatur i 16 timer. Blandingen ble hellet i en omrørt blanding (400 ml) av is og vann. Det resulterende, utfelte stoff ble isolert og tørket under vakuum. Analyse viste at hydrolyse av acetatgruppen i 4-stillingen av kinazolinet var ufullstendig. Blandingen ble derfor ytterligere hydrolysert med vann (150 ml) og pyridin (noen få dråper) ved 90°C i 15 minutter. Den resulterende blandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur og det faste stoffet ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og tørket under vakuum. Det ble således oppnådd 7-acetoksy-6-metoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (7,4 g); NMR- spektrum: (DMSOde) 2,3 (s, 3H), 3,9 (s, 3H), 7,45 (s, 1H), 7,65 (s, 1H), 8,05 (s, 1H).

En blanding av en porsjon (2 g) av det således oppnådde materiale, tionylklorid (32 ml) og DMF (5 dråper) ble omrørt og oppvarmet til tilbakeløp i 1,5 timer. Blandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur og overskudd av tionylklorid ble inndampet. Toluen ble satt til residuet og inndampet. Det resulterende residuet ble fortynnet med metylenklorid (15 ml) og en 10:1 blanding (80 ml) av metanol og en mettet vandig ammoniumhydroksyd-løsning ble tilsatt. Den resulterende blandingen ble omrørt og oppvarmet til 80°C i 10 minutter. Blandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur og inndampet. Vann ble satt til residuet og blandingen ble nøytralisert ved tilsetning av fortynnet vandig saltsyreløsning. Det resulterende, utfelte stoff ble oppsamlet ved filtrering og tørket under vakuum ved 35°C i 16 timer. Det ble således oppnådd 4-klor-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (1,65 g); NMR- spektrum: (DMSOd6) 4,0 (s, 3H), 7,25 (s, 1H), 7,4 (s, 1H), 8,8 (s, 1H).

Di-tert-butyl-azodikarboksylat (2,3 g) ble satt porsjons vis over noen få minutter til en omrørt blanding av 4-klor-7-hydroksy-6-metoksykinazolin (1,65 g), 3-klorpropanol (0,7 ml), trifenylfosfin (2,6 g) og metylenklorid (100 ml) og reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 2 timer. Blandingen ble konsentrert til et volum på ca. 30 ml ved inndampning og residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av petroleter (k.p. 40-60°C) og etylacetat som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd 4-klor-7-(3-klorpropoksy)-6-metoksykinazolin som et hvitt, fast stoff (2 g); NMR- spektrum: (DMSOd6) 2,3 (m, 2H), 3,8 (m, 2H), 4,05 (s, 3H), 4,4 (m, 2H), 7,45 (s, 1H), 7,55 (s, 1H), 8,9 (s, 1H).

Eksempel 2 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

7-(2-kloretoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-

6- metoksykinazolin

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Eksempel 1, ble 4-klor-7- (2-kloretoksy)-6-metoksykinazolin omsatt med 4-amino-5-klor-2,3-metylendioksypyridin, hvilket ga tittelforbindelsen i 92% utbytte; NMR- spektrum: (DMSOdsog CD3C02D) 4,05 (s, 3H), 4,1 (t, 2H), 4,55 (t, 2H), 6,3 (s, 2H), 7,4 (s, 1H), 7,9 (s, 1H), 8,15 (s, 1H), 8,95 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>409 og 411.

4-klor-7-(2-kloretoksy)-6-metoksykinazolin anvendt som utgangsmateriale ble fremstilt som følger:-

1,2-dikloretan (400 ml) ble satt til en omrørt blanding av 7-hydroksy-6-metoksy-3-pivaloyloksymetyl-3,4-dihydrokinazolin-4-on (internasjonal patentsøknad WO 02/16352, Eksempel 2, Note [4] derav; 85 g), kaliumkarbonat (77 g) og DMF

(400 ml) og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 70°C i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur og filtrert. Filtratet ble inndampet og det faste stoffet således oppnådd ble vasket med vann og tørket over fosforpentoksyd ved 50°C. Det således oppnådde materiale ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse

av økende polare blandinger av metylenklorid og etylacetat som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd 7-(2-kloretoksy)-6-metoksy-3-pivaloyloksymetyl-3,4-dihydrokinazolin-4-on som et hvitt, fast stoff (65,6 g); NMR- spektrum: (CDC13) 1,2 (s, 9H), 3,9 (t, 2H), 4,0 (s, 3H), 4,4 (t, 2H), 5,95 (s, 2H), 7,1 (s, 1H), 7,7 (s, 1H), 8,2 (s, 1H); Massespektrum: M+H+ 369 og 371.

En blanding av det således oppnådde materiale og en mettet løsning av ammoniakk-gass i metanol (1,6 L) ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 2 dager. Løsningsmidlet ble konsentrert ved inndampning til omtrent én fjerdedel av det opprinnelige volum og fellingen ble oppsamlet ved filtrering og vasket med dietyleter. Det ble således oppnådd 7-(2-kloretoksy)-6-metoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on som et hvitt, fast stoff (44 g); NMR- spektrum: (DMSOd*) 3,9 (s, 3H), 4,05 (t, 2H), 4,4 (t, 2H), 7,15 (s, 1H), 7,45 (s, 1H), 8,0 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>255 og 257.

En blanding av en porsjon (5 g) av det således oppnådde materiale, tionylklorid (28 ml) og DMF (0,7 ml) ble omrørt og oppvarmet til 80°C i 1,5 timer. Overskudd av tionylklorid ble inndampet og toluen ble tilsatt og inndampet. Det gjenværende faste stoff ble suspendert i en blanding av is og vann og gjort basisk til pH7,5 ved tilsetning av 2N vandig natriumhydroksyd-løsning fulgt av en mettet vandig natriumbikarbonat-Løsning. Det resulterende faste stoffet ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og dietyleter og tørket over fosforpentoksyd under vakuum. Det således oppnådde materiale ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av metylenklorid og acetonitril som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd 4-klor-7-(2-kloretoksy)-6-metoksykinazolin (3,06 g); NMR- spektrum: (CDC13) 3,95 (t, 2H), 4,1 (s, 3H), 4,5 (t, 2H), 7,35 (s, 1H), 7,45 (s, 1H), 8,9 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>273 og 275.

Eksempel 3 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-6-metoksy-7-[3-(4-prop-2-ynylpiperazin-l-yl)propoksy]kinazolin

En blanding av 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(3-klorpropoksy)-6-metoksykinazolin (0,08 g), l-prop-2-ynylpiperazin (0,047 g), kaliumjodid (0,01 g) og DMA (2 ml) ble omrørt og oppvarmet til 80°C i 3,5 timer. Løsningsmidlet ble avdampet og residuet ble fordelt mellom metylenklorid og en mettet vandig ammoniumklorid-løsning. Den organiske fasen ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av en 19:1 blanding av metylenklorid og metanol og deretter en 9:1 blanding av metylenklorid og en mettet metanolisk ammoniakk-løsning som elueringsmiddel. Den resulterende gummien ble utgnidd under dietyleter. Tittelforbindelsen ble således oppnådd som et fast stoff (0,066 g); NMR- spektrum: (DMSOd6og CF3C02D) 2,3 (m, 2H), 3,2-3,6 (br m, 10H), 3,75 (s, 1H), 3,95 (br s, 2H), 4,0 (s, 3H), 4,35 (m, 2H), 6,3 (s, 2H), 7,4 (s, 1H), 7,9 (s, 1H), 8,15 (s,

1H), 8,95 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>511 og 513.

l-prop-2-ynylpiperazin anvendt som utgangsmateriale ble fremstilt som følger:-Propargylbromid (80% løsning i toluen; 40 ml) ble tilsatt dråpevis i løpet av 10 minutter til en omrørt blanding av 1 -tert-butoksvkarbonvlpiperazin (50 g), kaliumkarbonat (74,2 g) og acetonitril (2 L) som var avkjølt til 0°C. Blandingen ble omrørt i 1,5 timer og fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur. Blandingen ble filtrert og filtratet ble inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av metylenklorid og etylacetat som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd tert-butyl-4-prop-2-ynylpiperazin-l-karboksylat som en olje (45,5 g); NMR- spektrum: (CDC13) 1,4 (s, 9H), 2,2 (s, 1H), 2,45 (m, 4H), 3,3 (s, 2H), 3,45 (m, 4H).

En løsning av det således oppnådde materiale i metylenklorid (100 ml) ble langsomt satt til en løsning av hydrogenkloridgass i 1,4-dioksan (4M, 450 ml). Reaksjonen ble svakt eksoterm og et presipitat dannet ettersom karbondioksydgass ble utviklet. Blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 1 time. Den resulterende blandingen ble inndampet og residuet ble suspendert i metylenklorid. En løsning av ammoniakkgass i metanol (7M, 110 ml) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 15 minutter. Blandingen ble filtrert og filtratet ble inndampet. En olje ble oppnådd som krystalliserte ved henstand. Det ble således oppnådd l-prop-2-ynylpiperazin (23 g); NMR- spektrum: (CDC13) 2,2 (s, 1H), 2,5 (br s, 4H), 2,85 (m, 4H), 3,25 (s, 2H).

Eksempel 4 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

7-(2-kloretoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Eksempel 1 ble 4-klor-7-(2-kloretoksy)-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin omsatt med 4-amino-5-klor-2,3-metylendioksypyridin, hvilket ga tittelforbindelsen i 37% utbytte; NMR- spektrum: (CDCb) 2,0 (m, 2H), 2,3 (m, 2H), 3,65 (m, 2H), 3,9 (m, 2H), 4,1 (m, 2H), 4,4 (m, 2H), 4,8 (m, 1H), 6,2 (s, 2H), 6,65 (s, 1H), 6,9 (s, 1H), 7,8 (s, 1H), 8,6 (s, 1H), 9,5 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>479 og 481.

4-klor-7-(2-kloretoksy)-5 -tetrahydropyran-4-yloksykinazolin anvendt som utgangsmateriale ble fremstilt som følger:-

Di-tert-butyl-azodikarboksvlat (0,338 g) ble satt til en omrørt blanding av 4-klor-7-hydroksy-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin (internasjonal patentsøknad WO 01/94341, Eksempel 15, Note [10] derav; 0,25 g), 2-kloretanol (0,073 ml), trifenylfosfin (0,385 g) og metylenklorid (15 ml) og reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 1 time. Blandingen ble konsentrert til et volum på ca. 5 ml ved inndampning og residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av petroleter (k.p 40-60°C) og etylacetat som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd 4-klor-7-(2-kloretoksy)-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin som et fast stoff (0,17 g); NMR- spektrum: (CDC13) 2,0 (m, 2H), 2,15 (m, 2H), 3,7 (m, 2H), 3,95 (t, 2H), 4,1 (m, 2H), 4,4 (t, 2H), 4,8 (m, 1H), 6,7 (s, 1H), 6,95 (s, 1H), 8,85 (s, 1H).

Eksempel 5 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

7-(2-kloretoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksykinazolin

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Eksempel 1 ble 4-klor-7-(2-kloretoksy)-5-isopropoksykinazolin omsatt med 4-amino-5-klor-2,3-metylendioksypyridin, hvilket ga tittelforbindelsen i 86% utbytte; NMR- spektrum: (CDCb) 1,55 (d, 6H), 3,9 (t, 2H), 4,4 (t, 2H), 4,9 (m, 1H), 6,2 (s, 2H), 6,6 (s, 1H), 6,85 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,6 (s, 1H), 9,65 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>437 og 439.

4-klor-7-(2-kloretoksy)-5-isopropoksykinazolin anvendt som utgangsmateriale ble fremstilt som følger:-

Di-tert-butyl-azodikarboksylat (28,9 g) ble satt til en omrørt blanding av 7-benzyloksy-5-hydroksy-3-pivaloyloksymetyl-3,4-dihydrokinazolin-4-on (internasjonal patentsøknad WO 01/94341, Eksempel 15, Note [8] derav; 30 g), isopropanol (7,3 ml), trifenylfosfin (32,95 g) og metylenklorid (350 ml) som var avkjølt til 0°C. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur og ble omrørt i 1,5 timer. Blandingen ble inndampet og residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av metylenklorid og metanol som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd 7-benzyloksy-5-isopropoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on som et fast stoff (23,8 g); NMR- spektrum: (DMSOd6) 7,89 (s, 1H), 7,5-7,3 (m, 5H), 6,75 (s, 1H), 6,62 (s, 1H), 5,24 (s, 2H), 4,65 (m, 1H), 1,29 (d, 6H).

Ammonium-formiat (48,4 g) ble satt til en omrørt blanding av 7-benzyloksy-5-isopropoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (23,8 g), 10% palladium-på-karbon-katalysator (2,8 g) og DMF (300 ml) og den resulterende blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 2 timer. Blandingen ble filtrert og filtratet ble inndampet. Det således oppnådde materiale ble utgnidd under vann, og pH ble regulert til pH 7. Det faste stoffet således oppnådd ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og med dietyleter og tørket over fosforpentoksyd under vakuum. Det ble således oppnådd 7-hydroksy-5-isopropoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on som et hvitt, fast stoff (15,9 g); NMR- spektrum: (DMSOdé) 1,3 (d, 6H), 4,57 (m, 1H), 6,42 (s, 1H), 6,5 (s, 1H), 7,8 (s, 1H).

En blanding av det således oppnådde materiale, eddiksyreanhydrid (34 ml) og pyridin (0,62 ml) ble oppvarmet til 70°C i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur og overskudd av eddiksyreanhydrid ble inndampet.

Det hvite, faste stoffet således oppnådd ble satt til varmt vann (80°C, 250 ml) og blandingen ble omrørt kraftig og oppvarmet til 80°C i 20 minutter. Blandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur og det faste stoffet ble isolert og tørket over fosforpentoksyd. Det ble således oppnådd 7-acetoksy-5-isopropoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (17,86 g); NMR- spektrum: (DMSOd6) 7,97 (s, 1H), 6,91 (s,

1H), 6,85 (s, 1H), 4,65 (m, 1H), 2,32 (s, 3H), 1,33 (d, 6H).

En blanding av en porsjon (5,4 g) av det således oppnådde materiale, trifenylfosfin (10,8 g), karbontetraklorid (12 ml) og 1,2-dikloretan (50 ml) ble omrørt og oppvarmet til 70°C i 2 timer. Blandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur og løsningsmidlet ble avdampet. Residuet ble oppløst i en 0,5M løsning av ammoniakkgass i 1,4-dioksan (250 ml) og blandingen ble oppvarmet til 70°C i 10 minutter. Løsningsmidlet ble avdampet og residuet ble avkjølt i et is-vann-bad. Metylenklorid og vann ble tilsatt og det vandige laget ble bragt til pH7 ved tilsetning av fortynnet vandig saltsyre. Blandingen ble filtrert. Den organiske fasen ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet, hvilket ga 4-klor-7-hydroksy-5-isopropoksykinazolin som et skum som ble anvendt uten ytterligere rensning.

Di-tert-butyl-azodikarboksylat (7,9 g) ble satt til en omrørt blanding av 4-klor-7-hydroksy-5-isopropoksykinazolin således oppnådd, 2-kloretanol (1,5 ml), trifenylfosfin (8 g) og metylenklorid (200 ml) og reaksjonsblandingen ble omrørt ved

omgivelsestemperatur i 4 timer. Blandingen ble konsentrert ved inndampning og residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av petroleter (k.p 40-60°C) og etylacetat som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd 4-klor-7-(2-kloretoksy)-5-isopropoksykinazolin (2,5 g); NMR- spektrum: (CDC13) 1,45 (d,

6H), 3,9 (t, 2H), 4,4 (t, 2H), 4,75 (m, 1H), 6,65 (s, 1H), 6,9 (s, 1H), 8,8 (s, 1H).

Eksempel 6

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Referanseeksempel 3 ble det passende 7-halogenalkoksykinazolin omsatt med den passende heterocykliske forbindelse, hvilket ga forbindelsene angitt i Tabell I. Hvis ikke annet er angitt ble hver forbindelse angitt i Tabell I oppnådd som fri base.

Noter

[1 ] Reaktantene var 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(3-klorpropoksy)-6-metoksykinazolin og 1-isobutyrylpiperazin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 120°C i 3 timer. Reaksjonsproduktet ble renset ved

kolonnekromatografi på en C18 reversert fase silikakolonne (Waters Symmetry kolonne, 5 mikron silika, 19 mm diameter, 100 mm lengde) ved anvendelse av en minkende polar blanding av vann og acetonitril (inneholdende 1% eddiksyre) som elueringsmiddel. Det således oppnådde materiale ble oppløst i metylenklorid og en ionebytterharpiks (dietylaminopolystyren harpiks, 4 ekvivalenter) ble tilsatt og blandingen ble omrørt i 30 minutter. Blandingen ble filtrert og filtratet ble inndampet. Det resulterende residuet ble utgnidd under pentan, hvilket ga det ønskede produkt i 51% utbytte som ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDC13) 1,1 (d, 6H), 2,1 (m, 2H), 2,45 (m, 4H),

2,55 (m, 2H), 2,75 (m, 1H), 3,5 (m, 2H), 3,6 (m, 2H), 4,0 (s, 3H), 4,25 (t, 2H), 6,1 (s, 2H), 7,1 (br s, 1H), 7,3 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,7 (br s, 1H); Massespektrum: M+H<+>543 og 545.

1-isobutyrylpiperazin anvendt som utgangsmateriale ble fremstilt som følger:-Isobutyrylklorid (3,25 ml) ble satt dråpe vis til en omrørt blanding av 1-benzylpiperazin (5 g), trietylamin (4,35 ml) og metylenklorid (75 ml) som ble avkjølt til 0°C. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur og ble omrørt i 1 time. Blandingen ble fordelt mellom metylenklorid og vann. Den organiske fasen ble vasket med vann og med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av en 3:2 blanding av metylenklorid og etylacetat som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd 1-benzyl-4-isobutyrylpiperazin (5,95 g) som en olje; NMR- spektrum: (CDCI3) 1,1 (d, 6H), 2,45 (m, 4H), 2,8 (m, 1H), 3,5 (m, 4H), 3,65 (m, 2H), 7,3 (m, 5H); Massespektrum: M+H<+>247.

En blanding av det således oppnådde materiale, cykloheksen (70 ml), palladiumoksyd-på-karbon katalysator (20%; 1,1 g) og etanol (120 ml) ble omrørt og oppvarmet til 80°C i 3 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering og løsningsmidlet ble avdampet, hvilket ga 1-isobutyrylpiperazin (3,7 g) som et fast stoff; NMR- spektrum: (CDCb) 1,05 (d, 6H), 2,75 (m, 1H), 2,8 (m, 4H), 3,45 (m, 2H), 3,55 (m, 2H).

[2] Reaktantene var 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(3-klorpropoksy)-6-metoksykinazolin og 1 -(2,2,2-trifluoretyl)piperazin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 120°C i 3 timer. Reaksjonsproduktet ble renset ved kolonnekromatografi på en C18 reversert fase silikakolonne (Waters Symmetry kolonne, 5 mikron silika, 19 mm diameter, 100 mm lengde) ved anvendelse av en minkende polar blanding av vann og acetonitril (inneholdende 1% eddiksyre) som elueringsmiddel. Det således oppnådde materiale ble oppløst i metylenklorid og en ionebytterharpiks (dietylaminopolystyren-harpiks, 4 ekvivalenter) ble tilsatt og blandingen ble omrørt i 30 minutter. Blandingen ble filtrert og filtratet ble inndampet. Det resulterende residuet ble utgnidd under pentan, hvilket ga det ønskede produkt i 72% utbytte som viste de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDCI3) 2,1 (m, 2H), 2,5 (m, 6H), 2,7 (m, 4H), 2,95 (q, 2H), 4,05 (s, 3H), 4,25 (t, 2H), 6,1 (s, 2H), 7,1 (br s, 1H), 7,3 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,35 (br s, 1H); Massespektrum: M+H<+>555 og 557; Element- analvse: Funnet C, 51,8; H, 5,0; N, 14,8; C24H26CIF3N6O4krever C, 51,9; H, 4,7; N, 15,1%.

1-(2,2,2-trifluoretyl)piperazin anvendt som utgangsmateriale ble fremstilt som følger:-

2,2,2-trifluoretyl-trifluormetansulfonat (8,2 g) ble satt til en omrørt blanding av 1-tert-butoksvkarbonvlpiperazin (6 g), kaliumkarbonat (5,77 g) og acetonitril (30 ml) og den resulterende blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 16 timer. Blandingen ble filtrert og filtratet ble inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av petroleter (k.p 40-60°C) og etylacetat som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd tert-butyl-4-(2,2,2-tirfluoretylpiperazin-l-karboksylat som et fast stoff (8,1 g); NMR- spektrum: (CDCb) 1,45 (s, 9H), 2,6 (m, 4H), 2,95 (q, 2H), 3,4 (m, 4H).

Hydrogenkloridgass ble boblet gjennom en løsning av tert-butyl-4-(2,2,2-tirfluoretylpiperazin-l-karboksylat (8 g) i etylacetat (50 ml) i 1,5 timer. Et presipitat ble dannet ettersom karbondioksydgass ble utviklet. Fellingen ble oppsamlet ved filtrering, vasket med etylacetat og tørket under vakuum. Det ble således oppnådd l-(2,2,2-tirfiuoretyl)piperazin-hydroklorid (7 g); NMR- spektrum: (DMSOd6og CF3C02D) 2,85 (m, 4H), 3,1 (m, 4H), 3,35 (q, 2H).

Det således oppnådde materiale ble suspendert i metylenklorid og en mettet metanolisk ammoniakk-løsning (20 ml) ble tilsatt. Den resulterende blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 20 minutter. Blandingen ble filtrert og filtratet ble inndampet ved omgivelsestemperatur under vakuum. Det ble således oppnådd 1-(2,2,2-trifiuoretyl)piperazin som ble anvendt uten noen ytterligere rensning.

[3] Reaktantene var 7-(2-kloretoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-6-metoksykinazolin og l-prop-2-ynylpiperazin. Det ønskede produkt ble oppnådd i 52% utbytte og viste de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (DMSOdé og CF3CO2D) 3,3 (br s, 4H), 3,6 (br s, 4H), 3,75 (br s, 3H), 3,95 (s, 2H), 4,05 (s, 3H), 4,65 (t, 2H), 6,3 (s, 2H), 7,5 (s, 1H), 7,9 (s, 1H), 8,2 (s, 1H), 9,0 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>497 og 499; Element- analvse: Funnet C, 56,3; H, 5,4; N, 16,2;

C24H25C1N6040,7H2O krever C, 56,6; H, 5,2; N, 16,5%.

[4] Reaktantene var 7-(2-kloretoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin og 1-acetylpiperazin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 80°C i 3 timer og deretter til 110°C i 5 timer. Reaksjonsproduktet ble renset ved kolonnekromatografi på en Cl8 reversert fase silikakolonne (Waters Symmetry kolonne, 5 mikron silika, 19 mm diameter, 100 mm lengde) ved anvendelse av en minkende polar blanding av vann og acetonitril (inneholdende 1% eddiksyre) som elueringsmiddel. De organiske løsningsmidler ble inndampet og pH i den vandige fasen ble regulert til 7,5. Løsningen ble ekstrahert med metylenklorid og den organiske fasen ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Det resulterende residuet ble utgnidd under dietyleter, hvilket ga det ønskede produkt i 45% utbytte som viste de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDCI3) 2,0 (m, 2H), 2,1 (s, 3H), 2,3 (m, 2H), 2,6 (m, 4H), 2,95 (m, 2H), 3,55 (m, 2H), 3,65 (m, 4H), 4,1 (m, 2H), 4,3 (m, 2H), 4,8 (m, 1H), 6,2 (s, 2H), 6,6 (s, 1H), 6,9 (s, 1H), 7,8 (s, 1H), 8,65 (s, 1H), 9,5 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>571 og 573; Element- analvse: Funnet C, 55,3; H, 5,4; N, 13,9; C27H31CIN6O61H20 krever C, 55,1; H, 5,7; N, 14,3.

[5] Reaktantene var 7-(2-kloretoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin og (3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 80°C i 3 timer og deretter til 110°C i 5 timer. Reaksjonsproduktet ble renset ved kolonnekromatografi på en Cl8 reversert fase silikakolonne (Waters Symmetry kolonne, 5 mikron silika, 19 mm diameter, 100 mm lengde) ved anvendelse av en minkende polar blanding av vann og acetonitril (inneholdende 1% eddiksyre) som elueringsmiddel. De organiske løsningsmidler ble inndampet og pH i den vandige fasen ble regulert til 7,5. Løsningen ble ekstrahert med metylenklorid og den organiske fasen ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Det resulterende residuet ble utgnidd under dietyleter, hvilket ga det ønskede produkt i 69% utbytte som ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDC13) 2,0 (m, 2H), 2,3 (m, 2H), 2,4 (m, 2H), 2,3 (t, 2H), 3,3 (d, 2H), 3,55 (m, 2H), 4,1 (m, 2H), 4,3 (t, 2H), 4,65 (m, 2H), 4,8 (m, 1H), 4,9 (s, 1H), 5,2 (s, 1H), 6,2 (s, 2H), 6,6 (s, 1H), 6,9 (s, 1H), 7,8 (s, 1H), 8,65 (s, 1H), 9,5 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>558 og 560; Element- analvse: Funnet C, 56,5;

H, 5,3; N, 12,5; C26H28C1N5070,2Et2O krever C, 56,2; H, 5,3; N, 12,2%.

(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin anvendt som utgangsmateriale ble fremstilt som følger:-

En løsning av di-tert-butyl-dikarbonat (Boc20, 78,95 g) i etylacetat (125 ml)

ble satt dråpevis til en omrørt blanding av 3-pyrrolin (25 g; 65% ren inneholdende

pyrrolidin) og etylacetat (125 ml) som var avkjølt til 0°C. Reaksjonstemperaturen ble holdt ved 5-10°C under tilsetningen. Den resulterende reaksjonsblanding fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur natten over. Reaksjonsblandingen ble vasket suksessivt med vann, 0,1N vandig saltsyre løsning, vann, en mettet vandig natriumbikarbonat-løsning og saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet.

Det ble således oppnådd, som en fargeløs olje (62 g), en 2:1 blanding av tert-butyl 3-pyrrolin-l-karboksylat, NMR: (CDC13) 1,45 (s, 9H), 4,1 (d, 4H), 6,75 (m, 2H) og tert-but<y>l pyrrolidin-1-karboksylat, NMR: (CDC13) 1,5 (s, 9H), 1,8 (br s, 4H), 3,3 (br s, 4H).

En løsning av blandingen av materialer således oppnådd i aceton (500 ml) ble satt dråpevis til en blanding av N-metylmorfolin-N-oksyd (28,45 g), osmium-tetroksyd (lg) og vann (500 ml) mens reaksjonstemperaturen ble holdt under 25°C. Reaksjonsblandingen ble deretter omrørt ved omgivelsestemperatur i 5 timer. Løsningsmidlet ble avdampet og residuet ble fordelt mellom etylacetat og vann. Den organiske fasen ble vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av petroleter (k.p. 40-60°C) og etylacetat som elueringsmiddel og ved ytterligere kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av metylenklorid og metanol. Det ble således oppnådd tert-butyl-(3RS,4SR)-3,4-dihydroksypyrrolidin-1-karboksylat som en olje (34,6 g); NMR- spektrum: (CDC13) 1,45 (s, 9H), 2,65 (m, 2H), 3,35 (m, 2H), 3,6 (m, 2H), 4,25 (m, 2H).

En løsning av tert-butyl-(3RS,4SR)-3,4-dihydroksypyrrolidin- 1-karboksylat (34,6 g) i DMF (400 ml) ble avkjølt til 0-5°C og natriumhydrid (60% dispersjon i mineralolje, 0,375 mol) ble tilsatt porsjonsvis. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 5°C i 1 time.

Dibrommetan (15,6 ml) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt ved 5°C i

30 minutter. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur og ble

omrørt i 16 timer. DMF ble inndampet og residuet ble fordelt mellom etylacetat og vann. Den organiske fasen ble vasket med vann og med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av petroleter (k.p. 40-60°C) og etylacetat som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd tert-butyl-(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-

1-karboksylat som en fargeløs olje (19,77 g); NMR- spektrum: (CDC13) 1,45 (s, 9H), 3,35 (m, 2H), 3,75 (br s, 2H), 4,65 (m, 2H), 4,9 (s, 1H), 5,1 (s, 1H).

En avkjølt 5M løsning av hydrogenklorid i isopropanol (150 ml) ble satt til en løsning av tert-butyl-(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-l-karboksylat (19,7 g) i metylenklorid (500 ml) som ble avkjølt i et isbad. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur og ble omrørt i 4 timer. Løsningsmidlet ble avdampet og residuet ble utgnidd under dietyleter. Fellingen ble oppsamlet ved filtrering, vasket med dietyleter og tørket. Det ble således oppnådd (3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-hydroklorid som et beige, fast stoff (13,18 g); NMR- spektrum: (DMSOde) 3,15 (m, 2H), 3,35 (m, 2H), 4,65 (s, 1H), 4,8 (m, 2H), 5,1 (s, 1H).

Det således oppnådde materiale ble suspendert i dietyleter og en mettet metanolisk ammoniakk-løsning ble tilsatt. Den resulterende blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 10 minutter. Blandingen ble filtrert og løsningsmidlet ble avdampet ved omgivelsestemperatur under vakuum. Det ble således oppnådd (3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin som ble anvendt uten noen ytterligere rensning.

[6] Reaktantene var 7-(2-kloretoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksykinazolin og 1-acetylpiperazin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 85°C i 8 timer. Reaksjonsproduktet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av metylenklorid og metanol som elueringsmiddel. Produktet ble oppnådd i 89% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; sm.p. 208-210°C; NMR- spektrum: (CDC13) 1,55 (d, 6H), 2,1 (s, 3H), 2,6 (m, 4H), 2,9 (t, 2H), 3,5 (t, 2H), 3,7 (t, 2H), 4,25 (t, 2H), 4,85 (m, 1H), 6,15 (s, 2H), 6,55 (s, 1H), 6,85 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,6 (s, 1H), 9,6 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>529 og 531; Element- analvse: Funnet C, 57,0; H, 5,7; N, 15,7; C25H29C1N605krever C, 56,8; H, 5,5; N, 15,9%.

[7] Reaktantene var 7-(2-kloretoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksykinazolin og (3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 95°C i 3 timer. Reaksjonsproduktet ble renset ved kolonnekromatografi på en C18 reversert fase silikakolonne (Waters Symmetry kolonne, 5 mikron silika, 19 mm diameter, 100 mm lengde) ved anvendelse av en minkende polar blanding av vann og acetonitril (inneholdende 1% eddiksyre) som elueringsmiddel. De organiske løsningsmidler ble inndampet og pH i den vandige fasen ble regulert til 7. Løsningen ble ekstrahert med metylenklorid og den organiske fasen ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Det resulterende residuet ble utgnidd under dietyleter, hvilket ga det ønskede produkt i 64% utbytte som ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDC13) 1,55 (d, 6H), 2,35 (m, 2H), 2,9 (t, 2H), 3,25 (d, 2H), 4,25 (t, 2H), 4,6 (m, 2H), 4,85 (m, 1H), 4,9 (s, 1H), 5,15 (s, 1H), 6,15 (s, 2H), 6,55 (s, 1H), 6,85 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,6 (s, 1H), 9,6 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>516 og 518; Element- analvse: Funnet C, 54,7; H, 5,2;

N, 13,2; C24H26C1N5060,5H2O krever C, 54,9; H, 5,2; N, 13,3%.

[8] Reaktantene var 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-6-(2-kloretoksy)-7-metoksykinazolin (fremstilling beskrevet i

Eksempel 7 nedenfor) og morfolin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 120°C i

16 timer. Det ønskede produkt ble oppnådd i 69% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDC13og CD3C02D) 3,3 (m, 4H), 3,5 (t, 2H), 3,95 (m, 4H), 4,05 (s, 3H), 4,6 (t, 2H), 6,15 (s, 2H), 7,6 (s, 1H), 7,8 (s, 2H), 8,6 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>460 og 462; Element- analvse: Funnet C, 53,45; H, 4,8; N, 14,5; C2iH22ClN5050,55H2O krever C, 53,7; H, 5,0; N, 14,9%.

[9] Reaktantene var 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-6-(2-kloretoksy)-7-metoksykinazolin og 1-metylpiperazin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 120°C i 16 timer. Reaksjonsproduktet ble renset ved kolonnekromatografi på en Waters X-Terra silikakolonne (Cl8 reversert fase, 5 mikron, 19 mm diameter, 100 mm lengde; Waters Inc., Milford, MAO 1757, USA) og eluert med minkende polare blandinger av en ammoniumkarbonat-buffer (2 g/L i vann) og acetonitril. Passende fraksjoner ble oppsamlet, det organiske løsningsmidlet ble inndampet og den resulterende blandingen ble fordelt mellom etylacetat og en mettet vandig natriumbikarbonat-løsning. Den organiske fasen ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Det ble således oppnådd det ønskede produkt i 29% utbytte som ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDC13og CD3C02D) 2,7 (s, 3H), 3,25-3,35 (br m, 10H), 4,05 (s, 3H), 4,45 (t, 2H), 6,15 (s, 2H), 7,55 (s, 1H), 7,7 (s, 1H), 7,8 (s, 1H), 8,65 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>473 og 475; Element- analvse: Funnet C, 54,9; H, 5,3; N, 17,1; C22H25C1N6040,4H2O krever C, 55,0; H, 5,4; N, 17,5%.

[10] Reaktantene var 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-6-(2-kloretoksy)-7-metoksykinazolin og pyrrolidin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 120°C i 16 timer. Det ønskede produkt ble oppnådd i 41% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDC13og CD3CO2D) 2,15 (m, 4H), 3,3-3,6 (br s, 4H), 3,7 (t, 2H), 4,05 (s, 3H), 4,65 (t, 2H), 6,15 (s, 2H), 7,65 (s, 1H), 7,8 (s, 1H), 7,9 (s, 1H), 8,65 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>444 og 446; Element- analvse: Funnet C, 55,0; H, 5,0; N, 14,9; C2iH22ClN5040,7H2O krever C, 55,25; H, 5,2; N, 15,3%.

[11] Reaktantene var 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-6-(2-kloretoksy)-7-metoksykinazolin og 1-acetylpiperazin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 120°C i 16 timer. Det ønskede produkt ble oppnådd i 51% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDC13og CD3C02D) 2,15 (s, 3H), 3,1 (m, 2H), 3,2 (m, 2H), 3,4 (t, 2H), 3,75 (m, 2H), 3,85 (m, 2H), 4,0 (s, 3H), 4,55 (t, 2H), 6,15 (s, 2H), 7,6 (s, 1H), 7,7 (s, 1H), 7,8 (s, 1H), 8,6 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>501 og 503.

[12] Reaktantene var 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-6-(2-kloretoksy)-7-metoksykinazolin og (3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 120°C i 16 timer. Det ønskede produkt ble oppnådd i 73% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDCI3og CD3C02D) 2,95 (m, 2H), 3,45 (t, 2H), 3,65 (d, 2H), 4,05 (s, 3H), 4,55 (t, 2H), 4,8 (m, 3H), 5,2 (s, 1H), 6,15 (s, 2H), 7,6 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 7,8 (s, 1H), 8,65 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>488 og 490.

[13] Reaktantene var 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-6-(3-klorpropoksy)-7-metoksykinazolin (fremstilling er beskrevet i Eksempel 8 nedenfor) og pyrrolidin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 120°C i 16 timer. Det ønskede produkt ble oppnådd i 50% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDC13og CD3C02D) 2,1 (m, 4H), 2,4 (m, 2H), 3,0-3,8 (br s, 4H), 3,4 (t, 2H), 4,05 (s, 3H), 4,35 (t, 3H), 6,1 (s, 2H), 7,6 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 7,8 (s, 1H), 8,65 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>458 og 460; Element- analvse: Funnet C, 57,3; H, 5,4; N, 14,5; C22H24C1N5040,15H2O krever C, 57,4; H, 5,3; N, 15,2%.

[14] Reaktantene var 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-6-(3-klorpropoksy)-7-metoksykinazolin og morfolin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 120°C i 16 timer. Det ønskede produkt ble oppnådd i 72% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDC13) 2,1 (m, 2H), 2,5 (m, 4H), 2,6 (t, 2H), 3,7

(m, 4H), 4,05 (s, 3H), 4,25 (t, 2H), 6,1 (s, 2H), 7,05 (s, 1H), 7,15 (s, 1H), 7,3 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,7 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>474 og 476.

[15] Reaktantene var 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-6-(3-klorpropoksy)-7-metoksykinazolin og 1-acetylpiperazin. Reaksjonsblandingen ble

oppvarmet til 120°C i 16 timer. Det ønskede produkt ble oppnådd i 39% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDC13og CD3C02D) 2,15 (s, 3H), 2,35 (m, 2H), 3,15-3,3 (m, 6H), 3,8 (m, 2H), 3,9 (m, 2H), 4,0 (s, 3H), 4,3 (t, 2H), 6,15 (s, 2H), 7,6 (s, 1H), 7,65 (s, 1H), 7,8 (s, 1H), 8,65 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>515 og 517.

[16] Reaktantene var 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-6-(3-klorpropoksy)-7-metoksykinazolin og 1-acetylpiperazin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 120°C i 16 timer. Det ønskede produkt ble oppnådd i 27% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDC13og CD3C02D) 2,3 (m, 2H), 2,7 (s, 3H), 3,3 (t, 2H), 3,4 (m, 4H), 3,5 (m, 4H), 4,0 (s, 3H), 4,3 (t, 2H), 6,15 (s, 2H), 7,6 (s, 1H), 7,65 (s, 1H), 7,8 (s, 1H), 8,65 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>487 og 489.

[17] Reaktantene var 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-6- (3-klorpropoksy)-7-metoksykinazolin og (3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 95°C i 3 timer. Reaksjonsproduktet ble renset ved kolonnekromatografi på en Cl8 reversert fase silikakolonne (Waters Symmetry kolonne, 5 mikron silika, 19 mm diameter, 100 mm lengde) ved anvendelse av en minkende polar blanding av vann og acetonitril (inneholdende 1% eddiksyre) som elueringsmiddel. De organiske løsningsmidler ble inndampet og pH i den vandige fasen ble regulert til 7. Løsningen ble ekstrahert med metylenklorid og den organiske fasen ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Det resulterende residuet ble utgnidd under dietyleter, hvilket ga det ønskede produkt i 57% utbytte som ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDC13og CD3C02D) 2,3 (m, 2H), 3,3 (m, 2H), 3,4 (t, 2H), 3,6 (d, 2H), 4,0 (s, 3H), 4,3 (t, 2H), 4,8 (m, 3H), 5,2 (s, 1H), 6,15 (s, 2H), 7,55 (s, 1H), 7,6 (s, 1H), 7,8 (s, 1H), 8,6 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>502 og 504.

[18] Reaktantene var 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7- (2-kloretoksy)-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin og 1 -prop-2-ynylpiperazin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 80°C i 3 timer og deretter til 110°C i 5 timer. Reaksjonsproduktet ble renset ved kolonnekromatografi på en Waters X-Terra silikakolonne (C18 reversert fase, 5 mikron, 19 mm diameter, 100 mm lengde) og eluert med minkende polare blandinger av en ammoniumkarbonat-buffer (2 g/L i vann) og acetonitril. Passende fraksjoner ble oppsamlet, det organiske løsningsmidlet ble inndampet og den resulterende blandingen ble fordelt mellom etylacetat og en mettet vandig natriumbikarbonat-løsning. Den organiske fasen ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Det ble således oppnådd det ønskede produkt i 54% utbytte som ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (DMSOdeog CD3C02D) 1,85 (m, 2H), 2,15 (m, 2H), 2,5-3,0 (m, 10H), 3,15 (s, 1H), 3,3 (s, 2H), 3,55 (t, 2H), 3,9 (m, 2H), 4,3 (m, 2H), 5,05 (m, 1H), 6,2 (s, 2H), 6,9 (s, 2H), 7,8 (s, 1H), 8,5 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>567 og 569; Element- analvse: Funnet C, 55,9; H, 5,6; N, 14,0; C28H3iClN6052H20 krever C, 55,8; H, 5,85; N, 13,9%.

[19] Ved anvendelse av de detaljerte betingelser beskrevet i Note [18] umiddelbart ovenfor, ble 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(2-kloretoksy)-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin omsatt med morfolin, hvilket ga det ønskede produkt i 48% utbytte som ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (DMSOd6og CD3C02D) 1,8 (m, 2H), 2,15 (m, 2H), 2,55 (m, 4H), 2,8 (m, 2H), 3,5 (m, 2H), 3,6 (m, 4H), 3,9 (m, 2H), 4,3 (t, 2H), 5,1 (m, 1H), 6,2 (s, 2H), 6,9 (m, 2H), 7,8 (s, 1H), 8,45 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>530 og 532; Element- analvse: Funnet C, 51,8; H, 5,8; N, 12,1; C25H28C1N5062,5H20 krever C, 52,2; H, 5,8; N, 12,2%.

[20] Reaktantene var 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(3-klorpropoksy)-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin (beskrevet i Eksempel 9 nedenfor) og morfolin. Det ønskede produkt ble oppnådd i 30% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDC13og CF3C02D) 2,05 (m, 2H), 2,35 (m, 4H), 3,15 (m, 2H), 3,45 (m, 2H), 3,75 (m, 4H), 3,9 (m, 2H), 4,2 (m, 6H), 5,0 (m, 1H), 6,3 (s, 2H), 6,85 (s, 1H), 7,0 (s, 1H), 7,9 (s, 1H), 8,7 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>544 og 546.

[21] Reaktantene var 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(3-klorpropoksy)-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin og 1 -prop-2-ynylpiperazin. Reaksjonsproduktet ble renset ved kolonnekromatografi på en Cl8 reversert fase silikakolonne (Waters Symmetry kolonne, 5 mikron silika, 19 mm diameter, 100 mm lengde) ved anvendelse av en minkende polar blanding av vann og acetonitril (inneholdende 1% eddiksyre) som elueringsmiddel. De organiske løsningsmidler ble inndampet og pH i den vandige fasen ble regulert til 9. Løsningen ble ekstrahert med metylenklorid og den organiske fasen ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Det resulterende residuet ble utgnidd under pentan, hvilket ga det ønskede produkt i 48% utbytte som ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (DMSOd6og CD3CO2D) 1,85 (m, 2H), 2,0 (m, 2H), 2,15 (m, 2H), 2,5-2,8 (br m, 10H), 3,15 (s, 1H), 3,3 (s, 2H), 3,55 (t, 2H), 3,9 (m, 2H), 4,2 (t, 2H), 5,05 (m, 1H), 6,2 (s, 2H), 6,85 (s, 1H), 6,9 (s, 1H), 7,8 (s, 1H), 8,45 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>581 og 583.

[22] Reaktantene var 7-(2-kloretoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksykinazolin og piperazin. Det ønskede produkt ble oppnådd i 30% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDCI3) 1,55 (d, 6H), 2,6 (m, 4H), 2,85 (t, 2H), 2,95 (m, 4H), 4,25 (t, 2H), 4,85 (m, 1H), 6,15 (s, 2H), 6,55 (s, 1H), 6,85 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,6 (s, 1H), 9,6 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>487 og 489; Element- analvse: Funnet C, 55,4; H, 5,5; N, 16,4; C23H27CIN6O40,lEt2O 0,6H2O krever C, 55,65; H, 5,8; N, 16,6%.

[23] Reaktantene var 7-(2-kloretoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksykinazolin og l-(2-hydroksyetyl)piperazin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 85°C i 8 timer. Reaksjonsproduktet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av metylenklorid og metanol som elueringsmiddel. Det således oppnådde materiale ble utgnidd under dietyleter, hvilket ga det ønskede produkt i 67% utbytte som ga de følgende karakteriserende data; NMR-spektrum: (CDCI3) 1,5 (d, 6H), 2,5-2,7 (br m, 12H), 3,65 (t, 2H), 4,25 (t, 2H), 4,8 (m, 1H), 6,15 (s, 2H), 6,6 (s, 1H), 6,85 (s, 1H), 7,25 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,6 (s, 1H), 9,6 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>531 og 533; Element- analvse: Funnet C, 55,4; H, 6,05; N, 15,2; C25H3iClN6050,lEt2O 0,5H2O krever C, 55,7; H, 6,1; N, 15,35%.

[24] Reaktantene var 7-(2-kloretoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksykinazolin og pyrrolidin. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 80°C i 4 timer. Reaksjonsproduktet ble renset ved kolonnekromatografi på en Cl8 reversert fase silikakolonne (Waters Symmetry kolonne, 5 mikron silika, 19 mm diameter, 100 mm lengde) ved anvendelse av en minkende polar blanding av vann og acetonitril (inneholdende 1% eddiksyre) som elueringsmiddel. De organiske løsningsmidler ble inndampet og pH i den vandige fasen ble regulert til 9. Løsningen ble ekstrahert med metylenklorid og den organiske fasen ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Det resulterende residuet ble utgnidd under pentan, hvilket ga det ønskede produkt i 62% utbytte som ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDC13) 1,55 (d, 6H), 1,85 (m, 4H), 2,6 (m, 4H), 2,95 (t, 2H), 4,25 (t, 2H), 4,85 (m, 1H), 6,15 (s, 2H), 6,6 (s, 1H), 6,85 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,6 (s, 1H), 9,6 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>472 og 474; Element- analvse: Funnet C, 58,3;

H, 5,4; N, 14,7; C23H26C1N504krever C, 58,5; H, 5,55; N, 14,8%.

[25] Ved anvendelse av de detaljerte betingelser beskrevet i Note [24] umiddelbart ovenfor ble 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(2-kloretoksy)-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin omsatt med piperidin, hvilket ga det ønskede produkt i 52% utbytte som ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDCI3) 1,45 (m, 2H), 1,55 (d, 6H), 1,65 (m, 4H), 2,5 (m, 4H), 2,85 (t, 2H), 4,25 (t, 2H), 4,85 (m, 1H), 6,15 (s, 2H), 6,6 (s, 1H), 6,85 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,6 (s, 1H), 9,6 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>486 og 488; Element- analvse: Funnet C, 59,3; H, 5,9; N, 14,4; CiÆgClNjCMkrever C, 59,3; H, 5,8; N, 14,4%.

[26] Ved anvendelse av de detaljerte betingelser beskrevet i Note [24] umiddelbart ovenfor, ble 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(2-kloretoksy)-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin omsatt med morfolin, hvilket ga det ønskede produkt i 57% utbytte som ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDCI3) 1,55 (d, 6H), 2,6 (m, 4H), 2,85 (t, 2H), 3,75 (m, 4H), 4,25 (t, 2H), 4,85 (m, 1H), 6,15 (s, 2H), 6,55 (s, 1H), 6,85 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,6 (s, 1H), 9,6 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>488 og 490; Element- analvse: Funnet C, 56,6; H, 5,4; N, 14,2; C23H26C1N505krever C, 56,6; H, 5,4; N, 14,35%.

[27] Ved anvendelse av de detaljerte betingelser beskrevet i Note [24] umiddelbart ovenfor, ble 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(2-kloretoksy)-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin omsatt med l-prop-2-ynylpiperazin, hvilket ga det ønskede produkt i 41% utbytte som ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDCI3) 1,55 (d, 6H), 2,25 (s, 1H), 2,65 (br m, 8H), 2,9 (t, 2H), 3,3 (s, 2H), 4,25 (t, 2H), 4,85 (m, 1H), 6,15 (s, 2H), 6,55 (s, 1H), 6,85 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,6 (s, 1H), 9,6 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>525 og 527; Element- analvse: Funnet C, 59,3; H, 5,4; N, 15,85; C26H29CIN6O4krever C, 59,5; H, 5,6; N, 16,0%.

[28] Reaktantene var 7-(2-kloretoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksykinazolin og (3RS,4SR)-3,4-dimetoksypyrrolidin. Det ønskede produkt ble oppnådd i 78% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; NMR-spektrum: (DMSOd6og CD3C02D) 1,45 (d, 6H), 2,7 (m, 2H), 3,0 (m, 2H), 3,15 (m, 2H), 3,3 (s, 6H), 3,75 (m, 2H), 4,25 (t, 2H), 5,5 (m, 1H), 6,2 (s, 2H), 6,8 (s, 1H), 6,85 (s, 1H), 7,8 (s, 1H), 8,45 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>532 og 534; Element- analvse: Funnet C, 56,0; H, 5,6; N, 12,85; C25H3oClN5060,3H2O krever C, 56,25; H, 5,7; N, 13,1%.

(3RS,4SR)-3,4-dimetoksypyrrolidin anvendt som utgangsmateriale ble oppnådd som følger:-

En løsning av tert-butyl-(3RS,4SR)-3,4-dihydroksypyrrolidin-1-karboksylat (1 g) i DMF (20 ml) ble avkjølt til 0-5°C og natriumhydrid (60% dispersjon i mineralolje, 0,433 g) ble tilsatt porsjonsvis. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved 5°C i 1 time. Metyljodid (0,675 ml) ble tilsatt og reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur og ble omrørt i 16 timer. DMF ble inndampet og residuet ble fordelt mellom dietyleter og vann. Den organiske fasen ble vasket med vann og med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av petroleter (k.p. 40-60°C) og etylacetat som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd tert-butyl-(3RS,4SR)-3,4-dimetoksypyrrolidin-l-karboksylat som en olje (1,06 g); NMR- spektrum: (CDC13) 1,45 (s, 9H), 3,35 (m, 1H), 3,45 (s, 6H), 3,5 (m, 2H), 3,55 (m, 1H), 3,85 (m, 2H).

En avkjølt 5M løsning av hydrogenklorid i isopropanol (3 ml) ble satt til en løsning av tert-butyl-(3RS,4SR)-3,4-dimetoksypyrrolidin-l-karboksylat (1 g) i metylenklorid (25 ml) som ble avkjølt i et isbad. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur og ble omrørt i 16 timer. Løsningsmidlet ble avdampet. Det ble således oppnådd (3RS,4SR)-3,4-dimetoksypyrrolidin-hydroklorid som en olje (0,72 g); NMR- spektrum: (DMSOd6) 3,1 (m, 2H), 3,25 (m, 2H), 3,35 (s, 6H), 4,0 (m, 2H), 9,3 (br s, 1H), 9,5 (br s, 1H).

Det således oppnådde materiale ble oppløst i metylenklorid og en 7M metanolisk ammoniakk-løsning (0,2 ml) ble tilsatt. Den resulterende blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 5 minutter. Blandingen ble filtrert og løsningsmidlet ble avdampet ved omgivelsestemperatur under vakuum. Det ble således oppnådd (3RS,4SR)-3,4-dimetoksypyrrolidin som ble anvendt uten noen ytterligere rensning.

[29] Ved anvendelse av de detaljerte betingelser beskrevet i Note [24] umiddelbart ovenfor bortsett fra at produktet ble utgnidd under dietyleter istedenfor under pentan, ble 4-(5-klor-2,3 -metylendioksypyrid-4-ylamino)-7 -(2-kloretoksy)-5 -tetrahydropyran-4-yloksykinazolin omsatt med (3RS,4SR)-3,4-etylidendioksypyrrolidin, hvilket ga det ønskede produkt i 67% utbytte som ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDCI3) 1,45 (d, 3H), 1,55 (d, 6H), 2,3 (d, 2H), 2,95 (m, 2H), 3,25 (d, 2H), 4,25 (t, 2H), 4,55 (m, 2H), 4,8 (m, 1H), 5,0 (m, 1H), 6,15 (s, 2H), 6,55 (s, 1H), 6,85 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,6 (s, 1H), 9,6 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>530 og 532; Element- analvse: Funnet C, 56,7; H, 5,5; N, 12,9; C25H28C1N5060,lEt2O krever C, 56,8; H, 5,4; N, 13,0%.

(3RS,4SR)-3,4-etylidendioksypyrrolidin anvendt som utgangsmateriale ble oppnådd som følger:-

En løsning av tert-butyl-(3RS,4SR)-3,4-dihydroksypyrrolidin-1-karboksylat (0,5 g) i metylenklorid (15 ml) ble avkjølt til 0-5°C og acetaldehyd-dimetylacetal (0,782 ml) og 4-toluensulfonsyre (0,025 g) ble tilsatt etter tur. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 2 timer. Den resulterende blandingen ble inndampet og residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av petroleter (k.p. 40-60°C) og etylacetat som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd tert-butyl-(3RS,4SR)-3,4-etylidendioksypyrrolidin-l-karboksylat som en olje (0,484 g); NMR- spektrum: (CDC13) 1,4 (d, 3H), 1,45 (s, 9H), 3,3 (m, 2H), 3,8 (m, 2H), 4,6 (m, 2H), 5,0 (q, 1H).

En avkjølt 5M løsning av hydrogenklorid i isopropanol (4 ml) ble satt til en løsning av tert-butyl-(3RS,4SR)-3,4-etylidendioksypyrrolidin-l-karboksylat (0,475 g) i metylenklorid (25 ml) som ble avkjølt i et isbad. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur og ble omrørt i 2 timer. Løsningsmidlet ble avdampet og residuet ble utgnidd under dietyleter. Fellingen ble oppsamlet ved filtrering, vasket med dietyleter og tørket. Det ble således oppnådd (3RS,4SR)-3,4-etylidendioksypyrrolidin-hydroklorid (0,28 g); NMR- spektrum: (DMSOd6og CD3CO2D) 1,35 (d, 3H), 3,1 (d, 2H), 3,4 (d, 2H), 4,75 (s,2H), 4,9 (q, 1H).

Det således oppnådde materiale ble oppløst i metylenklorid og en 7M metanolisk ammoniakk-løsning (0,2 ml) ble tilsatt. Den resulterende blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 5 minutter. Blandingen ble filtrert og løsningsmidlet ble avdampet ved omgivelsestemperatur under vakuum. Det ble således oppnådd (3RS,4SR)-3,4-etylidendioksypyrrolidin som ble anvendt uten noen ytterligere rensning.

[30] Reaktantene var 7-(2-kloretoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)kinazolin og 1-metylpiperazin. Det ønskede produkt ble oppnådd i 74% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDCI3og CD3C02D); Massespektrum: M+H<+>501 og 503; Element- analvse: Funnet C, 57,5; H, 6,5; N, 16,0; C24H29CIN6O40,23H2O krever C, 57,8; H, 6,1; N, 16,2%.

[31] Reaktantene var 7-(3-klorpropoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksykinazolin (fremstilling er beskrevet i

Eksempel 12 nedenfor) og morfolin. Det ønskede produkt ble oppnådd i 39% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDCI3) 1,55 (d, 6H), 2,05 (m, 2H), 2,45 (m, 4H), 2,55 (t, 2H), 3,7 (m, 4H), 4,15 (t, 2H), 4,85 (m, 1H), 6,15 (s, 2H), 6,5 (s, 1H), 6,85 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,6 (s, 1H), 9,6 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>502 og 504; Element- analvse: Funnet C, 57,3; H, 5,65; N, 13,6; C24H28C1N505krever C, 57,4; H, 5,6; N, 13,95%.

[32] Reaktantene var 7-(3-klorpropoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)kinazolin (fremstilling er beskrevet i Eksempel 13 nedenfor) og morfolin. Det ønskede produkt ble oppnådd i 45% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (DMSOd6og CF3C02D) 2,3 (m, 2H), 3,15 (m, 2H), 3,35 (m, 2H), 3,5 (m, 2H), 3,7 (m, 2H), 4,05 (m, 2H), 4,35 (m, 2H), 6,3 (s, 2H), 7,35 (s, 1H), 7,6 (d, 1H), 7,9 (s, 1H), 8,7 (d, 1H), 9,05 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>444 og 446; Element-analvse: Funnet C, 57,0; H, 5,1; N, 15,7; C2iH22ClN504krever C, 56,8; H, 5,0; N, 15,8%.

[33] Reaktantene var 7-(3-klorpropoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)kinazolin og 1-acetylpiperazin. Det ønskede produkt ble oppnådd i 34% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (DMSOd6og CF3CO2D) 2,05 (s, 3H), 2,3 (s, 2H), 3,0 (m, 2H), 3,15 (m, 1H), 3,3-3,4 (m, 4H), 3,6 (m, 2H), 4,05 (m, 1H), 4,35 (m, 2H), 4,5 (m, 1H), 6,3 (s, 2H), 7,35 (s, 1H), 7,6 (d, 1H), 7,9 (s, 1H), 8,7 (d, 1H), 9,0 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>485 og 487; Element- analvse: Funnet C, 56,9; H, 5,4; N, 16,6; C23H25C1N6040,15Et2O krever C, 57,1; H, 5,4; N, 16,9%.

[34] Reaktantene var 7-(2-kloretoksy)-4-(2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)kinazolin (fremstilling er beskrevet i Eksempel 14 nedenfor) og l-prop-2-ynylpiperazin. Etter avkjøling av reaksjonsblandingen og avdampning av løsningsmidlet, ble residuet utgnidd under vann og det resulterende, utfelte stoff ble isolert, vasket med vann og dietyleter og tørket. Det ønskede produkt ble oppnådd i 60% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDC13) 2,26 (s, 1H), 2,8-2,6 (m, 8H), 2,97 (t, 2H), 3,3 (s, 2H); 4,03 (s, 3H), 4,33 (t, 2H), 6,14 (s, 2H), 6,98 (s, 1H), 7,12 (br s, 1H), 7,30 (s, 1H), 7,73 (d, 1H), 8,08 (d, 1H), 8,76 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>463.

[35] Reaktantene var 7-(3-klorpropoksy)-4-(2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)kinazolin (fremstilling er beskrevet i Eksempel 15 nedenfor) og l-prop-2-ynylpiperazin. Det ønskede produkt ble oppnådd i 57% utbytte og ga de følgende karakteriserende data; NMR- spektrum: (CDC13) 2,13 (m, 2H), 2,26 (s, 1H), 2,6 (m, 10H), 3,31 (s, 2H), 4,04 (s, 3H), 4,26 (t, 2H), 6,14 (s, 2H), 6,98 (s, 1H), 7,12 (br s, 1H), 7,31 (s, 1H), 7,72 (d, 1H), 8,08 (d, 1H), 8,76 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>477.

Eksempel 7 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

6- (2-kloretoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-

7- metoksykinazolin

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Eksempel 1, ble 4-klor-6-(2-kloretoksy)-7-metoksykinazolin omsatt med 4-amino-5-klor-2,3-metylendioksypyridin, hvilket ga tittelforbindelsen i 59% utbytte; NMR- spektrum: (CDC13) 3,95 (t, 2H), 4,05 (s, 3H), 4,4 (t, 2H), 6,1 (s, 2H), 7,05 (s, 1H), 7,2 (s, 1H), 7,35 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,75 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>409 og 411. 4-klor-6-(2-kloretoksy)-7-metoksykinazolin anvendt som utgangsmateriale ble fremstilt som følger:-En blanding av 6-acetoksy-7-metoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (internasjonal patentsøknad WO 96/15118, Eksempel 39 derav; 8 g), tionylklorid (80 ml) og DMF (0,8 ml) ble omrørt og oppvarmet til 80°C i 1,5 timer. Blandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur og tionylklorid ble inndampet. Det således oppnådde materiale ble suspendert i toluen og inndampet til tørrhet (to ganger). Det resulterende residuet ble fortynnet med metylenklorid (5 ml) og en 10:1 blanding (290 ml) av metanol og en mettet vandig ammoniumhydroksyd-løsning ble tilsatt. Den resulterende blandingen ble omrørt og oppvarmet til 80°C i 5 minutter. Løsningsmidlet ble avdampet og det faste residuet ble suspendert i vann. Basisitet av blandingen ble regulert til pH 7 ved tilsetning av fortynnet vandig saltsyreløsning. Det resulterende faste stoffet ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og tørket under vakuum over fosforpentoksyd. Det ble således oppnådd 4-klor-6-hydroksy-7-metoksykinazolin (6,08 g) som ble anvendt uten ytterligere rensning; NMR- spektrum: (DMSOd6) 4,05 (s, 3H), 7,4 (s, 1H), 7,45 (s, 1H), 8,8 (s, 1H). Di-tert-butyl-azodikarboksylat (1,53 ml) ble tilsatt porsjonsvis over noen fa minutter til en omrørt blanding av 4-klor-6-hydroksy-7-metoksykinazolin (1 g), 2-kloretanol (0,382 ml), trifenylfosfin (1,74 g) og metylenklorid (30 ml) og reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 2 timer. Blandingen ble inndampet og residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av metylenklorid og etylacetat som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd 4-klor-6-(2-kloretoksy)-7-metoksykinazolin som et hvitt, fast stoff (1,06 g); NMR- spektrum: (CDC13) 3,95 (t, 2H), 4,05 (s, 3H), 4,45 (t, 2H), 7,35 (s, 1H), 7,4 (s, 1H), 8,9 (s, 1H).

Eksempel 8 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

6- (3-klorpropoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7- metoksykinazolin

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Eksempel 1 ble 4-klor-6-(3-klorpropoksy)-7-metoksykinazolin omsatt med 4-amino-5-klor-2,3-metylendioksypyridin, hvilket ga tittelforbindelsen i 58% utbytte; NMR- spektrum: (CDCI3) 2,4 (m, 2H), 3,8 (t, 2H), 4,05 (s, 3H), 4,35 (t, 2H), 6,15 (s, 2H), 7,05 (s, 1H), 7,2 (s, 1H), 7,3 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,7 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>423 og 425.

4-klor-6-(3-klorpropoksy)-7-metoksykinazolin anvendt som utgangsmateriale ble fremstilt som følger:-

Di-tert-butyl-azodikarboksylat (1,84 g) ble tilsatt porsjonsvis over noen få minutter til en omrørt blanding av 4-klor-6-hydroksy-7-metoksykinazolin (1,2 g), 3-klorpropanol (0,572 ml), trifenylfosfin (2,1 g) og metylenklorid (30 ml) og reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 3 timer. Blandingen ble inndampet og residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av metylenklorid og etylacetat som elueringsmiddel. Det således oppnådde materiale ble utgnidd under dietyleter. Det resulterende faste stoffet ble isolert og tørket under vakuum. Det ble således oppnådd 4-klor-6-(3-klorpropoksy)-7-metoksykinazolin som et hvitt, fast stoff (0,84 g); NMR- spektrum: (CDC13) 2,4 (m, 2H), 3,8 (t, 2H), 4,05 (s, 3H), 4,35 (t, 2H), 7,35 (s, 1H), 7,45 (s, 1H), 8,9 (s, 1H).

Eksempel 9 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

4- (5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(3-klorpropoksy)-5- tetrahydropyran-4-yloksykinazolin

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Eksempel 1 ble 4-klor-7-(3-klorpropoksy)-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin omsatt med 4-amino-5-klor-2,3-metylendioksypyridin, hvilket ga tittelforbindelsen i 78% utbytte; Massespektrum: M+H<+>493 og 495.

4-klor-7-(3-klorpropoksy)-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin anvendt som utgangsmateriale ble fremstilt som følger:-

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i den del av Eksempel 4 som angår fremstilling av utgangsmaterialer, ble 4-klor-7-hydroksy-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin (2,5 g) omsatt med 3-klorpropanol. Det ble således oppnådd det ønskede utgangsmateriale i 21% utbytte; NMR- spektrum: (DMSOdeog CF3C02D) 1,7 (m, 2H), 2,0 (m, 2H), 2,25 (m, 2H), 3,55 (m, 2H), 3,8 (t, 2H), 3,9 (m, 2H), 4,3 (t, 2H), 4,95 (m, 1H), 6,8 (s, 1H), 6,9 (s, 1H), 9,2 (s, 1H).

Eksempel 10 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

4- (5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(2,4-dimetoksybenzyloksy)-5- isopropoksykinazolin

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Eksempel 1 ble 4-klor-7-(2,4-dimetoksybenzyloksy)-5-isopropoksykinazolin omsatt med 4-amino-5-klor-2,3-metylendioksypyridin, hvilket ga tittelforbindelsen i 75% utbytte; NMR-spektrum: (CDC13) 1,55 (d, 6H), 3,8 (s, 3H), 3,85 (s, 3H), 4,8 (m, 1H), 5,15 (s, 2H), 6,15 (s, 2H), 6,5 (m, 2H), 6,6 (s, 1H), 7,0 (s, 1H), 7,35 (d, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,6 (s, 1H), 9,6 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>525 og 527.

4-klor-7-(2,4-dimetoksybenzyloksy)-5-isopropoksykinazolin anvendt som utgangsmateriale ble fremstilt som følger:-

Natriumhydrid (60% dispersjon i mineralolje; 40 g) ble tilsatt porsjonsvis til en løsning av isopropanol (30 g) i DMF (500 ml) som var avkjølt til 5°C. Blandingen fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur og ble omrørt i 60 minutter. 5,7-difluor- 3,4-dihydrokinazolin-4-on (internasjonal patentsøknad WO 01/94341; 90 g) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 3 timer. Blandingen ble hellet i vann (1 liter) og, med kraftig omrøring, ble iseddik tilsatt for å surgjøre blandingen til pH5. Det resulterende faste stoffet ble isolert, vasket med vann og med dietyleter og tørket under vakuum. Det ble således oppnådd 7-fluor-5-isopropoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (79 g); NMR- spektrum: (DMSOd6) 1,31 (s, 6H), 4,73 (m, 1H), 6,89 (m, 1H), 6,95 (m, 1H), 7,96 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>223.

En blanding av 7-fluor-5-isopropoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (61 g), 2,4-dimetoksybenzylalkohol (138 g), kalium-tert-butoksyd (185 g) og THF (1,5 liters) ble omrørt og oppvarmet til tilbakeløp i 18 timer. Etter avkjøling ble løsningsmidlet avdampet og en blanding av metylenklorid (400 ml) og vann (600 ml) ble tilsatt. Med avkjøling ble 2-fase blandingen nøytralisert ved tilsetning av 2N vandig saltsyre. Blandingen ble filtrert og den organiske fasen ble separert, tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Residuet ble utgnidd under dietyleter. Det ble således oppnådd 7-(2,4-dimetoksybenzyloksy)-5-isopropoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (68 g); NMR-spektrum: (DMSOd6) 1,28 (s, 6H), 3,78 (s, 3H), 3,82 (s, 3H), 4,63 (m, 1H), 5,06 (s, 2H), 6,55 (m, 2H), 6,62 (s, 1H), 6,71 (s, 1H), 7,33 (d, 1H), 7,88 (s, 1H); Massespektrum: M+H+ 371.

En blanding av en porsjon (4 g) av det således oppnådde materiale, fosforoksyklorid (1,98 g), diisopropyletylamin (3,6 g) og metylenklorid (100 ml) ble omrørt og oppvarmet til 75 °C i 3 timer. Blandingen ble avkjølt og inndampet. Residuet ble tørket under vakuum i 1 time og renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av en 20:3 blanding av metylenklorid og etylacetat som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd 4-klor-7-(2,4-dimetoksybenzyloksy)-5 isopropoksykinazolin som et fast stoff (2,63 g); NMR- spektrum: (CDC13) 1,46 (s, 3H), 1,47 (s, 3H), 3,83 (s, 3H), 3,85 (s, 3H), 4,68 (m, 1H), 5,16 (s, 2H), 6,52 (m, 2H), 6,65 (s, 1H), 7,06 (s, 1H), 7,33 (d, 1H), 8,78 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>389.

Eksempel 11 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

4-(5-klor-2,3-metylendioksvpyrid-4-ylamino)-7-hydroksy-5-isopropoksykinazolin

Trifluoreddiksyre (4,5 ml) ble satt til en løsning av 4-(5-klor-2,3-me1ylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(2,4-dimetoksybenzyloksy)-5-isopropoksykinazolin (0,53 g) i metylenklorid (9 ml) og reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 30 minutter. Løsningsmidlene ble avdampet, hvilket ga di-trifluoreddiksyresaltet (0,618 g) av den ønskede forbindelse. En porsjon av dette saltet ble oppløst i metylenklorid (2 ml) og en 7M metanolisk ammoniakkløsning ble tilsatt. Blandingen ble filtrert og filtratet ble inndampet. Tittelforbindelsen ble således oppnådd; Massespektrum: M+H<+>375 og 377.

Eksempel 12 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

4- (5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(3-klorpropoksy)-5- isopropoksykinazolin

En blanding av 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-hydroksy-5-isopropoksykinazolin-di-trifluoreddiksyresalt (0,615 g), 1,3-diklorpropan (0,38 ml), kaliumkarbonat (0,56 g) og DMF (6 ml) ble omrørt og oppvarmet til 80°C i 5 timer. Etter avkjøling ble de faste stoffene filtrert fra og filtratet ble inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av en 24:1 blanding av metylenklorid og metanol som elueringsmiddel. Tittelforbindelsen ble således oppnådd (0,32 g); NMR-spektrum: (CDC13) 1,55 (d, 6H), 2,3 (m, 2H), 3,8 (t, 2H), 4,25 (t, 2H), 4,9 (m, 1H), 6,15 (s, 2H), 6,5 (s, 1H), 6,9 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,6 (s, 1H), 9,6 (s, 1H).

Eksempel 13 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(3-klorpropoksy)kinazolin

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Eksempel 1 ble 4-klor-7-(3-klorpropoksy)kinazolin omsatt med 4-amino-5-klor-2,3-metylendioksypyridin, hvilket ga tittelforbindelsen i 89% utbytte; NMR- spektrum: (DMSOd6og CF3C02D) 2,25 (m, 2H), 3,8 (t, 2H), 4,35 (t, 2H), 6,25 (s, 2H), 7,35 (s, 1H), 7,6 (d, 1H), 7,9 (s, 1H), 8,7 (d, 1H), 9,0 (s, 1H).

4-klor-7-(3-klorpropoksy)kinazolin anvendt som utgangsmateriale ble fremstilt som følger:-

Natriumhydrid (60% dispersjon i mineralolje; 2,92 g) ble tilsatt porsjonsvis over 45 minutter til en omrørt blanding av 1,3-propandiol (5,3 ml) og DMF (20 ml) som var avkjølt til 0°C. Den resulterende blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 1 time og deretter oppvarmet til 60°C. 7-fluor-3,4-dihydrokinazolin-4-on (internasjonal patentsøknad WO 01/04102, Eksempel 2, Note [12] derav; 2 g) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt og oppvarmet til 115°C i 3,5 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0°C og vann (50 ml) ble tilsatt. Blandingen ble surgjort til pH5,9 med 2N vandig saltsyre. Det resulterende, utfelte stoff ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann og tørket under vakuum over fosforpentoksyd ved 40°C. Det faste stoffet således oppnådd ble vasket med dietyleter og tørket igjen under vakuum. Det ble således oppnådd 7-(3-hydroksypropoksy)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (2,1 g); NMR- spektrum: (DMSOdé) 1,9 (m, 2H), 3,6 (m, 2H), 4,15 (m, 2H), 4,6 (br s, 2H), 7,1 (m, 2H), 8,05 (m, 2H); Massespektrum: M+H<+>221.

En blanding av 7-(3-hydroksypropoksy)-3,4-dihydrokinazolin-4-on (1 g), 1,2-dikloretan (50 ml), trifenylfosfin (5,24 g) og karbontetraklorid (2,9 ml) ble omrørt og oppvarmet til 70°C i 2 timer. Løsningsmidlet ble avdampet og residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse initielt av metylenklorid fulgt av gradvis økende polaritet av løsningsmidlet opptil en 9:1 blanding av metylenklorid og metanol som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd 4-klor-7-(3-klorpropoksy)kinazolin (1,23 g; inneholdende 0,6 mol av trifenylfosfin-oksyd pr. mol av produkt); Massespektrum: M+H<+>393 og 395.

Eksempel 14 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

7-(2-kloretoksy)-4-(2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-6-metoksykinazolin

Natrium-heksametyldisilazan (IM løsning i THF; 2 ml) ble satt dråpevis til en blanding av 4-amino-2,3-metylendioksypyridin (0,138 g), 4-klor-7-(2-kloretoksy)-6-metoksykinazolin (0,272 g) og THF (5 ml) som var avkjølt til 0°C. Blandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time. Den resulterende blandingen fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur og ble omrørt i 2 timer. Reaksjonen ble stanset ved tilsetning av iseddik (0,12 ml). Løsningsmidlene ble avdampet og residuet ble fordelt mellom metylenklorid og en vandig ammoniumhydroksyd-løsning. Det organiske laget ble oppsamlet og konsentrert til et lite volum. Dietyleter ble tilsatt og et presipitat dannet. Det resulterende faste stoffet ble isolert, vasket med dietyleter og tørket. Tittelforbindelsen ble således oppnådd (0,245 g); NMR- spektrum: (DMSOd6) 3,97 (s, 3H), 4,04 (m, 2H), 4,45 (m, 2H), 6,12 (s, 2H), 7,13 (brd, 1H), 7,25 (s, 1H), 7,60 (d, 1H), 7,83 (s, 1H), 8,47 (s, 1H), 9,87 (br s, 1H); Massespektrum: M+H<+>375.

4-amino-2,3-metylendioksypyridin anvendt som utgangsmateriale ble fremstilt som følger:-

Dibrommetan (31,5 ml) ble satt til en blanding av 2,3-dihydroksypyridin (33 g), kaliumkarbonat (62 g) og NMP (200 ml) og blandingen ble omrørt og oppvarmet til 90°C i 16 timer. Blandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur og filtrert. Filtratet ble fordelt mellom dietyleter (5 x 100 ml) og vann (200 ml). De organiske ekstrakter ble samlet og konsentrert under vakuum til et volum på ca. 20 ml. Petroleter (k.p. 40-60°C; 300 ml) ble tilsatt og løsningen ble vasket med saltvann. Det organiske laget ble separert og inndampet. Det ble således oppnådd 2,3-metylendioksypyridin som en væske (5,1 g); NMR- spektrum: (CDC13) 6,05 (s, 2H), 6,76 (m, 1H), 6,99 (d, 1H), 7,65 (d, 1H).

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i det andre avsnitt av den del av Eksempel 1 som angår fremstilling av utgangsmaterialet 4-amino-5-klor-2,3-metylendioksypyridin, ble 2,3-metylendioksypyridin omsatt med karbondioksydgass, hvilket ga 2,3-metylendioksypyridin-4-karboksylsyre i 80% utbytte; NMR- spektrum: (DMSOd*) 6,24 (s, 2H), 7,13 (d, 1H); 7,63 (d, 1H).

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i det tredje avsnitt av den del av Eksempel 1 som angår fremstilling av utgangsmaterialer, ble 2,3-metylendioksypyridin-4-karboksylsyre omsatt med difenylfosforylazid og vannfri tert-butanol, hvilket ga tert-butyl-2,3-metvlendioksvpvrid-4-vlkarbamat i 62% utbytte; Massespektrum: M+H<+>239.

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i siste avsnitt av den del av Eksempel 1 som angår fremstilling av utgangsmaterialer, ble tert-butyl-2,3-metylendioksypyrid-4-ylkarbamat omsatt med trifluoreddiksyre, hvilket ga 4-amino-2,3-metylendioksypyridin i 80% utbytte; NMR- spektrum: (CDC13) 3,98 (m, 2H), 5,98 (s, 2H), 6,24 (d, 1H), 7,44 (d, 1H); Massespektrum: M+H<+>139.

Eksempel 15 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

7-(3-klorpropoksy)-4-(2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-6-metoksykinazolin

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Eksempel 14, ble 4- klor-7-(3-klorpropoksy)-6-metoksykinazolin omsatt med 4-amino-2,3-metylendioksypyridin, hvilket ga tittelforbindelsen i 68% utbytte; NMR- spektrum: (DMSOds) 2,26 (m, 2H), 3,83 (m, 2H), 3,96 (s, 3H), 4,28 (m, 2H), 6,12 (s, 2H), 7,15 (br d, 1H), 7,25 (s, 1H), 7,61 (d, 1H), 7,81 (s, 1H), 8,49 (s, 1H), 9,79 (br s, 1H); Massespektrum: M+H<+>389.

Eksempel 16 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

7-[2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy]-4-(2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5- tetrahydropyran-4-yloksykinazolin

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Eksempel 1 ble 7-[2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy]-4-klor-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin (0,113 g) omsatt med 4-amino-2,3-metylendioksypyridin (0,036 g). Reaksjonsblandingen ble behandlet med iseddik (0,031 g) og fortynnet med metanol. Blandingen ble inndampet og residuet ble renset ved kolonnekromatografi på en Cl8 reversert fase silikakolonne (Waters Symmetry kolonne, 5 mikron silika, 20 mm diameter, 100 mm lengde) ved anvendelse av en minkende polar blanding av vann og acetonitril (inneholdende 1% eddiksyre) som elueringsmiddel. Det således oppnådde materiale ble fortynnet med en 7M metanolisk ammoniakk-løsning. Blandingen ble inndampet og det således oppnådde materiale ble oppløst i metylenklorid. Løsningen ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet, hvilket ga tittelforbindelsen som et skum i 53% utbytte; NMR- spektrum: (CDCI3) 2,02 (m, 2H), 2,1 (s, 3H), 2,22 (m, 2H), 2,6 (m, 4H), 2,9 (m, 2H), 3,51 (m, 2H), 3,6 (m, 2H), 3,66 (m, 2H), 4,1 (m, 2H), 4,25 (m, 2H), 4,73 (m, 1H), 6,13 (s, 2H), 6,59 (s, 1H), 6,9 (s, 1H), 7,7 (d, 1H), 8,36 (d, 1H), 8,66 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>537.

7-[2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy]-4-klor-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin anvendt som utgangsmateriale ble fremstilt som følger: -

Natriumhydrid (60% dispersjon i mineralolje; 0,6 g) ble tilsatt porsjonsvis til en løsning av 4-hydroksytetrahydropyran (0,78 g) i DMF (10 ml) som var avkjølt til 5°C. Blandingen fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur og ble omrørt i 15 minutter. 5,7-difluor-3,4-dihydrokinazolin-4-on (internasjonal patentsøknad WO 01/94341; 0,9 g) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 30 minutter. Blandingen ble hellet i vann (100 ml) og, med kraftig omrøring, ble iseddik tilsatt for å surgjøre blandingen til pH5. Det resulterende faste stoffet ble isolert, vasket med vann og med dietyleter og tørket under vakuum. Det ble således oppnådd 7-fluor-5-tetrahydropyran-4-yloksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (1,1 g); NMR- spektrum: (DMSOdé) 1,6-1,75 (m, 2H), 1,9-2,0 (m, 2H), 3,5-3,6 (m, 2H), 3,85-3,95 (m, 2H), 4,8 (m, 1H), 6,9 (m, 1H), 7,05 (m, 1H), 8,0 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>265.

Etter repetisjon av den tidligere reaksjon, ble en blanding av 7-fluor-5-tetrahydropyran-4-yloksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (5,3 g), 2-piperazin-1-yletanol (3,9

g), kalium-tert-butoksvd (6,7 g) og THF (200 ml) omrørt og oppvarmet til tilbakeløp i 3 timer. En andre porsjon (6,7 g) av kalium-tert-butoksyd ble tilsatt og blandingen ble

oppvarmet til tilbakeløp i ytterligere 12 timer. Blandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur og filtrert. Filtratet ble inndampet og residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av metylenklorid og en 7M metanolisk ammoniakk-løsning som elueringsmiddel. Det således oppnådde materiale ble utgnidd under dietyleter. Det ble således oppnådd 7-(2-piperazin-1 -yletoksy)-5-tetrahydropyran-4-yloksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (5,2 g); NMR- spektrum: (DMSOd6og CF3C02D) 1,75 (m, 2H), 2,03 (m, 2H), 3,2-4,0 (m, 14H), 4,59 (m, 2H), 4,92 (m, 1H), 6,88 (s, 1H), 6,9 (s, 1H), 9,28 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>375.

Eddiksyreanhydrid (1,51 ml) ble satt dråpevis til en omrørt blanding av 7-(2-piperazin-l-yletoksy)-5-tetrahydropyran-4-yloksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (5 g) og vann (20 ml) og den resulterende blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 10 minutter. Reaksjonsblandingen ble inndampet og residuet ble utgnidd under dietyleter. Det resulterende faste stoffet ble isolert, vasket med dietyleter og tørket under vakuum. Det ble således oppnådd 7-[2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy]-5-tetrahydropyran-4-yloksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on (5,5 g); NMR- spektrum: (DMSOd6og CF3C02D) 1,75 (m, 2H), 2,03 (m, 2H), 2,08 (s, 3H), 3,0-4,2 (m, 13H), 4,56 (m, 3H), 4,94 (m, 1H), 6,84 (s, 1H), 6,9 (s, 1H), 9,21 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>417.

En blanding av en porsjon (0,416 g) av det således oppnådde materiale, trifenylfosfin (0,655 g), karbontetraklorid (0,34 ml) og 1,2-dikloretan (20 ml) ble omrørt og oppvarmet til 70°C i 1,5 timer. Blandingen ble inndampet og residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av metylenklorid og en 7M metanolisk ammoniakk-løsning (en løsningsmiddel-gradient som har fira 1% til 3% metanolisk ammoniakk-løsning) som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd 7-[2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy]-4-klor-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin som et fast stoff (0,35 g); NMR- spektrum: (CDC13) 2,0 (m, 2H), 2,1 (s, 3H), 2,12 (m, 2H), 2,58 (m, 4H), 2,9 (m, 2H), 3,51 (m, 2H), 3,68 (m, 4H), 4,05 (m, 2H), 4,25 (m, 2H), 4,75 (m, 1H), 6,62 (s, 1H), 6,94 (s, 1H), 8,82 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>435 og 437.

Eksempel 17 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

7-[2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy]-4-(2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksykinazolin

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Eksempel 16 ble 7-[2-(4-acetylpiperazin-1 -yl)etoksy]-4-klor-5-isopropoksykinazolin omsatt med 4- amino-2,3-metylendioksypyridin, hvilket ga tittelforbindelsen i 55% utbytte; NMR-spektrum: (CDC13) 1,55 (s, 3H), 1,56 (s, 3H), 2,1 (s, 3H), 2,59 (m, 4H), 2,89 (m, 2H), 3,51 (m, 2H), 3,67 (m, 2H), 4,24 (m, 2H), 4,85 (m, 1H), 6,13 (s, 2H), 6,57 (s, 1H), 6,85 (s, 1H), 7,71 (d, 1H), 8,41 (d, 1H), 8,66 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>495.

7-[2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy]-4-klor-5-isopropoksykinazolin som er nødvendig som et utgangsmateriale ble fremstilt som følger ved anvendelse av analoge prosedyrer som de beskrevet i den del av Eksempel 16 som angår fremstilling av utgangsmaterialer.

5,7-difluor-3,4-dihydrokinazolin-4-on ble omsatt med isopropanol, hvilket ga 7-fluor-5-isopropoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on i 73% utbytte; NMR- spektrum: (DMSOdé) 1,31 (s, 6H), 4,73 (m, 1H), 6,89 (m, 1H), 6,95 (m, 1H), 7,96 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>223.

Det således oppnådde materiale ble omsatt med 2-piperazin-1-yletanol, hvilket ga 5- isopropoksy-7-(2-piperazin-l-yletoksy)-3,4-dihydrokinazolin-4-on i 63% utbytte; NMR- spektrum: (CDC13) 1,45 (s, 3H), 1,46 (s, 3H), 2,4-3,0 (m, 10H), 4,2 (t, 2H), 4,62 (m, 1H), 6,51 (s, 1H), 6,72 (s, 1H), 7,9 (s, 1H).

Det således oppnådde materiale ble omsatt med et overskudd av eddiksyreanhydrid men ved anvendelse av metylenklorid istedenfor vann som reaksjonsløsningsmidlet. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 15 minutter. Blandingen ble fordelt mellom metylenklorid og en mettet vandig natriumbikarbonat-løsning. Det organiske laget ble vasket med vann og med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Residuet ble utgnidd under en blanding av acetonitril og dietyleter. Det ble således oppnådd 7-[2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy]-5-isopropoksy-3,4-dihydrokinazolin-4-on i 70% utbytte; NMR- spektrum: (CDCI3) 1,46 (s, 3H), 1,47 (s, 3H), 2,1 (s, 3H), 2,58 (m, 4H), 2,87 (t, 2H), 3,5 (m, 2H), 3,66 (m, 2H), 4,21 (t, 2H), 4,63 (m, 1H), 6,51 (s, 1H), 6,72 (s, 1H), 7,9 (s, 1H), 9,9 (br s, 1H); Massespektrum: M+H<+>375.

Det således oppnådde materiale ble omsatt med karbontetraklorid og trifenylfosfin, hvilket ga 7-[2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy]-4-klor-5-isopropoksykinazolin i 68% utbytte som ble anvendt uten ytterligere rensning.

Eksempel 18

4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-{2-[4-(2-dimetylaminoacetyl)-piperazin-l-yl]etoksy}-5-isopropoksykinazolin

4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksy-7-(2-piperazin-l-yletoksy)kinazolin (0,2 g) ble satt til en omrørt blanding av 2-dimetylaminoacetylklorid-hydroklorid (0,097 g), trietylamin (0,15 ml) og metylenklorid (5 ml) som var avkjølt til 0°C. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til omgivelsestemperatur og ble omrørt i 2 timer. En andre porsjon av hver av 2-dimetylaminoacetylklorid-hydroklorid (0,097 g) og trietylamin (0,057 ml) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 16 timer natten over. Metylenklorid (50 ml) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble ekstrahert to ganger med en mettet vandig natriumbikarbonat-løsning. Den organiske fasen ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare løsningsmiddelblandinger, ved å starte med en 9:1 blanding av metylenklorid og metanol og slutte med en 90:8:2 blanding av metylenklorid, metanol og en mettet metanolisk

ammoniakk-løsning. Tittelforbindelsen ble således oppnådd som et skum (0,155 g); NMR- spektrum: (CDC13) 1,55 (d, 6H), 2,3 (s, 6H), 2,6 (m, 4H), 2,9 (t, 2H), 3,1 (s, 2H), 3,65 (m, 4H), 4,25 (t, 2H), 4,85 (s, 1H), 6,15 (s, 2H), 6,55 (s, 1H), 6,85 (s, 1H), 7,75 (s, 1H), 8,6 (s, 1H), 9,6 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>572 og 574; Element- analvse: Funnet C, 55,1; H, 6,1; N, 16,8;

C27H34CIN7O50,75H2O krever C, 55,4; H, 6,1; N, 16,7%.

Eksempel 19 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

7-(N- tert-btttoksykarbonylpiperidin-4-ylmetoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-6-metoksykinazolin

Ved anvendelse av en lignende prosedyre som den beskrevet i Eksempel 1, ble en løsning av 4-amino-5-klor-2,3-metylendioksypyridin (0,193 g) i DMF (2 ml) satt til en omrørt suspensjon av natriumhydrid (60% dispersjon i mineralolje, 0,048 g) i DMF (2 ml) og blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 15 minutter. En løsning av 7-(N-tert-butoksvkarbonvlpiperidin-4-vlmetoksv)-4-klor-6-metoksvkinazolin [internasjonal patentsøknad WO 02/16352 (Note [24] i Eksempel 2 derav; 0,38 g] i DMF (4 ml) ble tilsatt og den resulterende blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble fordelt mellom etylacetat og saltvann. Den organiske fasen ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av en 49:1 blanding av metylenklorid og metanol. Tittelforbindelsen ble således oppnådd som et fast stoff (0,24 g); NMR-spektrum: (DMSOd6) 1,29 (m, 2H), 1,45 (s, 9H), 1,8 (m, 2H), 2,04 (m, 1H), 2,83 (m, 2H), 4,0 (m, 7H), 8,12 (br s, 2H), 7,17 (br s, 1H), 7,72 (m, 2H), 8,37 (br s, 1H), 9,37 (br s, 1H); Massespektrum: M+H<+>544 og 546.

Eksempel 20 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazolin

Trifiuoreddiksyre (1 ml) ble satt til en løsning av 7-(N-tert-butoksykarbonylpiperidin-4-ylmetoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid- 4-ylamino)-6-metoksykinazolin (0,253 g) i metylenklorid (10 ml) og reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble inndampet. Toluen ble satt til residuet og blandingen ble inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika (Isolute SCX kolonne) ved anvendelse av en 7M metanolisk ammoniakk-løsning som elueringsmiddel. Tittelforbindelsen ble således oppnådd som et fast stoff (0,187 g); NMR- spektrum: (DMSOde) 1,25 (m, 2H), 1,75 (d, 2H), 1,93 (m, 1H), 2,54 (m, 2H), 3,0 (d, 2H), 3,93 (s, 3H), 3,98 (d, 2H), 6,17 (s, 2H), 7,15 (s, 1H), 7,76 (s, 1H), 7,78 (s, 1H), 8,23 (s, 1H); Massespektrum: M+H<+>444 og 446.

Eksempel 21 - DETTE EKSEMPLET ER KUN ET REFERANSEEKSEMPEL OG

ER IKKE INNENFORM OMFANGET AV FORELIGGENDE OPPFINNELSE.

4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-[N-(2-dimetylaminoacetyl)piperidin-4- ylmetoksy ]-6-metoksykinazolin

Diisopropyletylamin (0,118 ml) ble satt til en blanding av 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyird-4-ylammo)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)kinazolin (0,15 g), N,N-dimetylglycin (0,042 g), 2-(7-azabenzotriazol-l-yl)-l,l,3,3-tetrametyluronium-heksafluorfosfat(V) (0,154 g) og DMF (3 ml) og reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 16 timer. Blandingen ble fortynnet med etylacetat og vasket med saltvann. Den organiske løsningen ble tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av en 100:3 blanding av metylenklorid og en 7M metanolisk ammoniakk-løsning som elueringsmiddel. Tittelforbindelsen ble således oppnådd som et fast stoff (0,051 g); NMR- spektrum: (DMSOd6) 1,11-1,36 (m, 2H), 1,83 (d, 2H), 2,11 (m, 1H), 2,19 (s, 6H), 2,61 (t, 1H), 3,03 (m, 2H), 3,12 (d, 1H), 3,93 (s, 3H), 4,06 (m, 3H), 4,4 (d, 1H), 6,19 (br s, 2H), 7,19 (br s, 1H), 7,78 (m, 2H), 8,39 (br s, 1H), 9,71 (br s, 1H); Massespektrum: M+H<+>529 og 531.

Eksempel 22

7-[2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy]-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5- isopropoksykinazolin

En blanding av 7-(2-kloretoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksykinazolin (24 g), 1-acetylpiperazin (21 g), kaliumjodid (18 g) og DMA (500 ml) ble omrørt og oppvarmet til 100°C i 4 timer. Løsningsmidlet ble avdampet og residuet ble fordelt mellom metylenklorid (1 liter) og vann (500 ml). Det vandige laget ble ekstrahert med metylenklorid. De organiske løsningene ble samlet, vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av metylenklorid og metanol (fra en 20:1 blanding til en 10:1 blanding) som elueringsmiddel. Etter avdampning av løsningsmidlet ble det således oppnådde materiale utgnidd under dietyleter. Tittelforbindelsen ble således oppnådd som et hvitt, fast stoff (26,2 g); sm.p. 208-210°C.

7-(2-kloretoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksykinazolin anvendt som utgangsmateriale ble oppnådd som følger:-Natrium-heksametyldisilazan (IM løsning i THF, 164 ml) ble tilsatt dråpevis over én time til en is-avkjølt blanding av 4-klor-7-(2,4-dimetoksybenzyloksy)-5-isopropoksykinazolin (32 g), 4-amino-5-klor-2,3-metylendioksypyridin (15,6 g) og THF (430 ml) mens temperaturen på reaksjonsblandingen ble holdt ved ca. 3°C. Ved slutten av tilsetningen fikk reaksjonsblandingen oppvarmes til omgivelsestemperatur og ble omrørt i 2,5 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 0°C og en blanding av eddiksyre (9,4 ml) og vann (250 ml) ble tilsatt. Blandingen ble inndampet og residuet ble fordelt mellom metylenklorid og vann, basisiteten av den vandige fasen ble regulert til 7,5 ved tilsetning av 3N vandig saltsyreløsning. Den organiske fasen ble separert og den vandige fasen ble ekstrahert tre ganger med metylenklorid. De organiske lag ble samlet, vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet. Det resulterende faste stoffet ble utgnidd under etylacetat. Det ble således oppnådd 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(2,4-dimetoksybenzyloksy)-5-isopropoksykinazolin som et hvitt, fast stoff (38 g); Massespektrum: M+H<+>525 og 527.

Trietylsilan (70 ml) og trifluoreddiksyre (48 ml) ble tilsatt etter tur til en is-avkjølt løsning av 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(2,4-dimetoksybenzyloksy)-5-isopropoksykinazolin (37,7 g) i metylenklorid (560 ml) og den resulterende reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 1 time. Løsningsmidlene ble avdampet under høyvakuum. Det resulterende faste stoffet ble utgnidd under etylacetat. Det således oppnådde materiale ble isolert, vasket med etylacetat og tørket under høyvakuum. Det ble således oppnådd di-trifluoreddiksyresalt

(37,4 g) av 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-hydroksy-5-isopropoksykinazolin som ble anvendt uten ytterligere rensning.

Kaliumkarbonat (34,6 g) ble satt til en blanding av 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-hydroksy-5-isopropoksykinazolin-di-trifluoreddiksyresalt (49 g), 1,2-dikloretan (440 ml) og DMF (245 ml) og blandingen ble omrørt og oppvarmet til 90°C i 3,5 timer. En ytterligere porsjon (7 g) av kaliumkarbonat ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved 90°C i ytterligere en time. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til omgivelsestemperatur og de faste stoffene ble filtrert fra og vasket med metylenklorid. Filtrat og vaskevæsker ble samlet og inndampet. Det resulterende residuet ble renset ved kolonnekromatografi på silika ved anvendelse av økende polare blandinger av metylenklorid og metanol (fra en 50:1 blanding til en 20:1 blanding) som elueringsmiddel. Det ble således oppnådd 7-(2-kloretoksy)-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksykinazolin som et hvitt, fast stoff (37,1 g); Massespektrum: M+H<+>437 og 439.

Claims

1. Kinazolinderivat,karakterisert vedFormel I

hvor: ZerNH; m er 2 og den første R<1>gruppen er lokalisert i 5-stilling og er valgt fra isopropoksy og tetrahydropyran-4-yloksy og den andre R<1>gruppen er lokalisert i 7-stilling og er valgt fra 2-pyrrolidin-l-yletoksy, 3-pyrrolidin-l-ylpropoksy,

2- [(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-l-yl]etoksy,

3- [(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-l-yl]propoksy, 2-morfolinoetoksy, 3-morfolinopropoksy, 2-piperidinoetoksy, 3-piperidinopropoksy, 2-piperazin- 1-yletoksy, 3-piperazin-1 -ylpropoksy, 2-(4-metylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-metylpiperazin-1 -yl)propoksy, 2-(4-allylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-allylpiperazin-1 -yl)propoksy, 2-(4-prop-2-ynylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-prop-2-ynylpiperazin-1 -yl)propoksy, 2-(4-acetylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-acetylpiperazin-1 -yl)propoksy, 2-(4-isobutyrylpiperazin-l-yl)etoksy, 3-(4-isobutyrylpiperazin-l-yl)propoksy, 2-[4-(2-hydroksyetyl)piperazin-1 -yl]etoksy, 3-[4-(2-hydroksyetyl)piperazin-1 - yl]propoksy,

2- [4-(2,2,2-trifluoretyl)piperazin-l-yl]etoksy, 3-[4-(2,2,2-trifluoretyl)piperazin-l-yl]propoksy, 2-[4-(2-dimetylaminoacetyl)piperazin-l-yl]etoksy og

3- [4-(2-dimetylaminoacetyl)piperazin-1 -yl]propoksy; og n er 1 og R3 gruppen er lokalisert i 5-stilling på 2,3-metylendioksypyridin-4- ylgruppen og er valgt fra klor og brom; eller en farmasøytisk akseptabel syre-addisjonssalt derav.

2. Kinazolinderivat med Formel I ifølge krav 1 hvor: ZerNH; m er 2 og den første R<1>gruppen er lokalisert i 5-stilling og er valgt fra isopropoksy og tetrahydropyran-4-yloksy og den andre R<1>gruppen er lokalisert i 7-stilling og er valgt fra 2-pyrrolidin-l-yletoksy, 3-pyrrolidin-l-ylpropoksy,

2- [(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-l-yl]etoksy,

3- [(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-l-yl]propoksy, 2-morfolinoetoksy, 3-morfolinopropoksy, 2-piperidinoetoksy, 3-piperidinopropoksy, 2-(4-metylpiperazin-l-yl)etoksy, 3-(4-metylpiperazin-l-yl)propoksy, 2-(4-allylpiperazin-l-yl)etoksy, 3-(4-allylpiperazin-1 -yl)propoksy, 2-(4-prop-2-ynylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-prop-2-ynylpiperazin-1 -yl)propoksy, 2-(4-acetylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-acetylpiperazin-1 -yl)propoksy, 2-(4-isobutyrylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-isobutyrylpiperazin-l-yl)propoksy, 2-[4-(2,2,2-trifluoretyl)piperazin-l-yl]etoksy og 3- [4-(2,2,2-trifluoretyl)piperazin-l-yl]propoksy; og n er 1 og R<3>gruppen er lokalisert i 5-stilling på 2,3-metylendioksypyridin-4- ylgruppen og er valgt fra klor og brom; eller en farmasøytisk akseptabel syre-addisjonssalt derav.

3. Kinazolinderivat med Formel I ifølge krav 1 hvor: ZerNH; m er 2 og den første R<1>gruppen er lokalisert i 5-stilling og er valgt fra isopropoksy og tetrahydropyran-4-yloksy og den andre R<1>gruppen er lokalisert i 7-stilling og er valgt fra 2-pyrrolidin-l-yletoksy, 2-[(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-

1- yl]etoksy, 2-morfolinoetoksy, 3-morfolinopropoksy, 2-piperidinoetoksy,

2- piperazin-1 -yletoksy, 2-(4-metylpiperazin-1 -yl)etoksy, 2-(4-prop-2-ynylpiperazin-1 -yl)etoksy, 3-(4-prop-2-ynylpiperazin-1 -yl)propoksy, 2-(4-acetylpiperazin-1 -yl)etoksy, 2-[4-(2-hydroksyetyl)piperazin-1 -yl]etoksy og 2-[4-(2-dimetylaminoacetyl)piperazin-1 -yl]etoksy; og n er 1 og R<3>gruppen er lokalisert i 5-stilling på 2,3-metylendioksypyridin-4-ylgruppen og er en klorgruppe; eller en farmasøytisk akseptabel syre-addisjonssalt derav.

4. Kinazolinderivat med Formel I ifølge krav 1 hvor: ZerNH; m er 2 og den første R<1>gruppen er en 5-isopropoksygruppe og den andre R<1>gruppen er lokalisert i 7-stilling og er valgt fra 2-[(3RS,4SR)-3,4-metylendioksypyrrolidin-1 -yl]etoksy, 2-piperazin-1 -yletoksy, 2-(4-metylpiperazin-1 - yl)etoksy, 2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy og 2-[4-(2-hydroksyetyl)piperazin-l-yl]etoksy; og n er 1 og R3 gruppen er lokalisert i 5-stilling på 2,3-metylendioksypyridin-4- ylgruppen og er en klorgruppe; eller en farmasøytisk akseptabel syre-addisjonssalt derav.

5. Kinazolinderivat med Formel I ifølge krav 1 valgt fra: 7-[2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy]-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5- tetrahydropyran-4-yloksykinazolin, 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyird-4-ylamino)-7-{2-[(3RS,4SR)- 3,4-metylendioksypyrrolidin-1 -yl] etoksy} -5 -tetrahydropyran-4-yloksykinazolin,

4- (5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-7-[2-(4-prop-2-ynylpiperazin-l-yl)etoksy]-

5- tetrahydropyran-4-yloksykinazolin, 4-(5-klor-2,3 -metylendioksypyrid-4-ylamino)-7 - [3-(4-prop-2-ynylpiperazin-1 - yl)propoksy] -5 -tetrahydropyran-4-yloksykinazolin, 4-(5-klor-2,3-me1ylendioksypyrid-4-ylamino)-7-(2-morfolinoetoksy)-5-tetrahydropyran-4-yloksykinazolin og

4- (5 -klor-2,3 -metylendioksypyrid-4-ylamino)-7 -(3 -morfolinopropoksy)-

5- tetrahydropyran-4-yloksykinazolin; eller en farmasøytisk akseptabel syre-addisjonssalt derav.

6. Kinazolinderivat med Formel I ifølge krav 1 valgt fra: 7-[2-(4-acetylpiperazin-l-yl)etoksy]-4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksykinazolin, 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksy-7-(2-piperazin-1 -yletoksy)kinazolin, 4-(5-klor-2,3-me1ylendioksypyird-4-ylamino)-7-{2-[4-(2-hydro 1 -yl]etoksy} -5-isopropoksykinazolin, 4-(5-klor-23-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksy-7-(2-pyrrolidin-1 -yletoksy)kinazolin, 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyird-4-ylamino)-5-isopropoksy- 7-(2-piperidinoetoksy)kinazolin, 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylammo)-5-isopropoksy- 7-(2-morfolinoetoksy)kinazolin, 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyird-4-ylamino)-5-isopropoksy- 7-(3-morfolinopropoksy)kinazolin, 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-5-isopropoksy-7-[2-(4-prop-2-ynylpiperazin-1 -yl)etoksy]kinazolin, 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyird-4-ylamino)-5-isopropoksy-7-[2-(4-metylpiperazin-l-yl)etoksy]kinazolin og 4-(5-klor-2,3-metylendioksypyrid-4-ylamino)-

7- {2-[4-(2-dimetylaminoacetyl)piperazin-1 -yl]etoksy} -5-isopropoksykinazolin; eller en farmasøytisk akseptabel syre-addisjonssalt derav.

7. Farmasøytisk preparat som omfatter et kinazolinderivat med Formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, ifølge krav 1 sammen med et farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel eller bærer.

8. Anvendelse av et kinazolinderivat med Formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, ifølge krav 1 ved fremstilling av et medikament for anvendelse som en anti-invasivt middel ved begrensning og/eller behandling av fast stoff tumor-sykdom.

9. Farmasøytisk preparat som omfatter et kinazolinderivat med Formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, ifølge krav 1 og minst en aktiv ingrediens valgt blant: a) anti-invasive midler; b) antiproliferative/antineoplastiske medikamenter og kombinasjoner derav; c) cytostatiske midler; d) inhibitorer av vekstfaktor-funksjon; e) antiangiogene midler; f) vaskulær-skadende midler; g) antisense-terapier; h) genterapi-metoder; eller i) immunoterapi-metoder, sammen med et farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel eller bærer.