NO331558B1 - System omfattende en frittfallende livbat og et slipparrangement - Google Patents

Abstract

Frittfallende livbåt (1) for bruk på plattformer til havs, hvorved livbåten er festet frigjørbart i et slipparrangement og er utformet med et lukket langstrakt skrog forsynt med et langstrakt glideorgan (5a, 5b) festet til hver side av skroget langs skrogets lengderetning. Glideorganet (5a, 5b) rager fra et fremre punkt (4a, 4b) nær baugen til et bakre punkt (3a, 3b) akterut for livbåtens tyngdepunkt (9). Slipparrangementet er forsynt med langstrakt bakre styreorgan (7a, 7b) og et bueformet fremre styreorgan (6a, 6b) arrangert i en hellende posisjon fra plattformen og på skrå ned mot havoverflata i en retning vekk fra plattformen. Livbåtens fremre opplagringspunkt (4a, 4b) er utformet for å gli inne i styreorganet (6a, 6b) slik at livbåten kan falle langs hele lengden av slipparrangementets fremre styreorgan (6a, 6b) samtidig som at akterenden glir langs bakre styreorgan (7a, 7b).

Description

System omfattende en frittfallende livbåt og et slipparrangement

Oppfinnelsen angår et system omfattende en frittfallende livbåt og et slipparrangement, og nærmere bestemt en livbåt for bruk på offshoreinstallasjoner, som ved evakuering kan slippes ut fra plattformen i fritt fall ned i sjøen, slik det framgår av den innledende del av patentkrav 1.

Bakgrunn

For å kunne evakuere en plattform til havs, er det framskaffet ulike løsninger for låring av en livbåt fra plattformen og ut i sjøen. Livbåtene er typisk forankret langs kanten av plattformen og med baugen i en høydeposisjon lavere enn akterenden. Videre er slike livbåter ofte forsynt med glideflater, slik at den ved slipp vil få en viss fremadrettet hastighetskomponent i tillegg til den vertikale hastighetskomponenten. På denne måten vil livbåten treffe sjøen og ha større mulighet til å komme seg vekk fra en plattform som for eksempel brenner eller er i ferd med å kantre.

Et eksempel på en slik livbåt er beskrevet i NO patentskrift 325263, som viser en frittfallende livbåt med en akterende forsynt med en plattform for å fremme framdrift forover idet båten treffer vannet og penetrerer havoverflata.

Et annet eksempel på en frittfallende livbåt av denne typen er beskrevet i JP patentpublikasjon 2001-063680. Også her er livbåten arrangert i en skråposisjon med baugen pekende ned mot havoverflata, for at livbåten skal komme seg lengst mulig vekk fra skipet eller plattformen. Glideskinner er festet til hver side av båten fra baugen og akterover til omlag 60 % av båtens totallengde, slik at båten under låring kan gli langs motsvarende glideflater på selve plattformen. JP-publikasjonen etterstreber å gjøre kontaktflatene så kort som mulig for å minimere friksjon.

Et annet eksempel på livbåter av denne typen er beskrevet i JP-A-11129982 (JP-B-3239208). Også denne livbåten er festet i skråstilling på moderfartøyet for å kunne slippes på skrå ned i sjøen og komme lengst mulig unna evakueringsstedet. Denne båten er imidlertid forsynt med to glideflater arrangert på hver side av livbåten men innbyrdes distansert i høyderetningen, for redusere rotasjon av båten idet den forlater slipparrangementet.

En ulempe med den kjente teknikk er at entring av livbåtene i en nødssituasjon må skje gjennom ett adgangspunkt i livbåten, typisk i akterenden, på grunn av at livbåten er montert i en hellende posisjon i slipparrangementet på moderfartøyet, typisk 35°. Dette gjør evakueringen mer tidkrevende enn den ville ha blitt med en horisontalt arrangert båt med flere innganger. En annen ulempe med den kjente teknikk er at det er vanskeligere å bevege seg inne i en båt som heller 35° enn i en horisontal båt. Videre er setene i slike livbåter arrangert bakoverlent i forhold til selve livbåten, slik at personell under selve entringen av livbåten vil sitte horisontalt i forhold til gravitasjonsretningen, men etter at båten har truffet havoverflaten, vil setene helle bakover. En slik sittestilling vil være ubehagelig dersom personellet må oppholde seg lengre tid i livbåten, særlig i grov sjø. Nok en ulempe med den kjente teknikk er at livbåtene starter med null fallhastighet, slik at en i ekstreme værsituasjoner med motvind i storm styrke eller sterkere rett og slett kan få problemer med å slippe livbåten ut av slipparrangementet og ned i sjøen.

Formål

Det eksisterer følgelig et behov for en livbåt som overvinner problemene med den kjente teknikk som angitt foran. Et formål med oppfinnelsen er å anvise en frittfallende livbåt for bruk på offshoreinstallasjoner som tillater evakuering og entring av livbåten i en horisontal stilling. Et annet formål med oppfinnelsen er å anvise en frittfallende livbåt som på en sikker måte vil la seg slippe i sjøen selv med ekstrem motvind. Et annet formål med oppfinnelsen er å anvise en frittfallende livbåt som treffer havoverflata med en hastighet i livbåtens aksialretning og med en bevegelseskomponent mest mulig i retning vekk fra moderfartøyet.

Oppfinnelsen

Disse formålene oppnås med et system omfattende en frittfallende livbåt og et slipparrangement, slik det framgår av den karakteriserende del av patentkrav 1. Ytterligere fordelaktige trekk framgår av de tilhørende uselvstendige kravene.

Oppfinnelsen angår en frittfallende livbåt for bruk på fartøy eller plattformer til havs, særlig på plattformer for produksjon av olje og gass, hvorved livbåten er festet frigjørbart i et slipparrangement og er utformet med et lukket langstrakt skrog forsynt med et langstrakt glideorgan festet til hver side av skroget og ragende langs i det minste en del av skrogets lengderetning.

I henhold til oppfinnelsen er slipparrangementet på fartøyet eller plattformen er forsynt med et første eller bakre styre- eller glideorgan arrangert i en hellende posisjon fra plattformen og på skrå ned mot havoverflata i en retning vekk fra plattformen, og et andre eller fremre styre- eller glideorgan formet som en bue, hvorved den øvre enden av det første og andre styreorganet er arrangert i hovedsakelig samme nivå i horisontalretningen, og at bueformen av det fremre styreorganet er formet slik at det fremre styreorganet avsluttes hovedsakelig tangentielt med det bakre styreorganet.

Glideorganet festet til hver side av livbåten rager fra et fremre opplagringspunkt ved eller nær baugen av livbåten til et bakre opplagringspunkt akterut for livbåtens tyngdepunkt og er arrangert for å kunne beveges langs slipparrangementets bakre styreorgan.

Det fremre opplagringspunktet er forbundet bevegbart med det fremre styre-eller glideorganet på slipparrangementet, slik at det kan gli eller føres langs hele lengden av slipparrangementets fremre styreorgan fra en initial hovedsakelig horisontal posisjon og nedover langs bueformen av det fremre styreorganet, slik at livbåten kan forlate slipparrangementet i en retning hovedsakelig parallell med det bakre styreorganet.

Oppfinnelsen har flere fordeler framfor kjente konstruksjoner. Siden båten er opphengt ved baugen og i starten vil falle hovedsakelig vertikalt, trenger ikke båten å overvinne hvilefriksjon, og en vil sikre at båten frigjøres fra moderfartøyet eller plattformen selv i ekstrem motvind. En annen fordel med den foreliggende oppfinnelsen er at livbåten vil få større utgangshastighet idet den begynner det frie fallet ned mot havoverflata. Den økte utgangshastigheten vil minimere rotasjon og sikre at livbåten treffer havoverflata med mest mulig fremadrettet bevegelse samt øke båtens framdrift vekk fra slippstedet. Nok en fordel med den foreliggende oppfinnelsen er at evakuering og entring av livbåten kan skje mens båten ligger i en horisontal stilling, slik at personell slipper å forsere hindringer i båtens indre i en bratt stilling og kan redusere evakueringstiden. Evakuering og entring i horisontal stilling gjør det dessuten mulig å bygge inn flere innganger i livbåten, som vil bidra ytterligere til å redusere tiden det tar å evakuere for eksempel en plattform. En horisontal entring gjør det dessuten mulig å innrede livbåten med seter i normal horisontal stilling, slik at passasjerene vil sitte i normal stilling etter at livbåten har truffet vannet. Nok en fordel med horisontal opplagring av livbåten er at den vil forenkle inspeksjon og vedlikehold.

Oppfinnelsen er i det etterfølgende beskrevet ved hjelp av figurer, som illustrerer et eksempel på en utførelsesform av en frittfallende livbåt ifølge oppfinnelsen.

Figurer

Oppfinnelsen er i det etterfølgende beskrevet i nærmere detalj med hjelp av et eksempel på en utførelsesform og med hjelp av figurer, der

figur 1 er ei perspektivskisse av en livbåt ifølge den foreliggende oppfinnelsen arrangert i et slipparrangement på en plattform og i en posisjon klar til entring av personell,

figur 2 er ei skisse tilsvarende figur 1 men illustrerer livbåten sett fra siden og med evakueringsdekket i tverrsnitt,

figur 3a-3e viser forløpet av båtens ferd mens den slippes fra moderfartøyet under evakuering,

figur 4 viser livbåten sett fra siden i situasjonen illustrert i figur 3b men i nærmere detalj,

figur 5 er ei skisse tilsvarende figur 4, men som viser livbåtens posisjon i nærmere detalj henhold til figur 3d, og

figur 6 viser livbåten fra siden på tidspunktet den er i ferd med å forlate slipparrangementet på moderfartøyet, som illustrert i figur 3e.

I figurene er det benyttet like henvisningstall for å identifisere like komponenter, og mens tallhenvisning a og b er brukt for å vise til livbåtens respektive styrbord og babord side, viser figurene for enkelhets skyld bare styrbord side (a). Følgelig representerer venstre del av livbåten akterenden mens høyre del av livbåten representerer baugen.

Figur 1 viser en sterkt skjematisk perspektivskisse av en frittfallende livbåt 1 for evakuering av personell fra et fartøy eller en plattform til havs. Livbåten er arrangert i et utsnitt på et evakueringsdekk 2 og er fortrinnsvis forsynt med flere åpninger (ikke illustrert) for entring av personell under evakuering.

Livbåten er arrangert i en hovedsakelig horisontal posisjon og ligger an mot et bakre glideorgan 7a, 7b forbundet med slipparrangementet på moderfartøyet med hjelp i et bakre opplagringspunkt ved hjelp av opplagringsorgan 3a, 3b forbundet med selve livbåten. Glideorganene 7a, 7b er hovedsakelig rette og er arrangert med en vinkel i forhold til horisontalplanet, for eksempel 35°. De bakre opplagringsorganene 3a, 3b er nærmere bestemt utformet for å kunne bære vekten av livbåten 1 fram til den slippes, og for å kunne gli langs det bakre glideorganet 7a, 7b når livbåten slippes på sin ferd ned mot havoverflata. Opplagringsorganene 3a og 3b kan følgelig være utformet som klosser eller knaster av et materiale med lav friksjon, for eksempel et plastmateriale, slik at de kan gli på eller inne i de respektive glideorganene 7a og 7b på moderfartøyet under slipp. Det er også tenkelig at opplagringsorganene 3a og 3b er utformet av hjul, som under slipp kan rulle på glideorganet 7a, 7b, eller rulle inne i en hul kanal utformet inne i de bakre glideorganene 7a og 7b. En fagperson vil med støtte i den foreliggende beskrivelsen og sin generelle fagkunnskap kunne finne fram til en rekke alternative utførelsesformer av det bakre glideorganet 7a, 7b og det bakre opplagringsorganet 3a og 3b.

Fortsatt med henvisning til figur 1, kan en se at slipparrangementet på moderfartøyet er forsynt med fremre styreorgan 6a og 6b, arrangert med sin øvre ende distansert fra den øvre del av de respektive bakre styreorganene 7a, 7b i retning mot baugen av livbåten. De fremre styreorganene rager i begynnelsen hovedsakelig vertikalt men er videre formet som en bue, slik at de avsluttes hovedsakelig tangentielt med de respektive bakre styreorganene 7a, 7b. Livbåtens fremre opplagringsorgan 4a og 4b er utformet slik at de i en slippsituasjon vil løpe langs sine respektive styreorgan inntil de forlater styreorganene. For å oppnå dette, er fortrinnsvis de fremre styreorganene 6a, 6b kanalformet, og livbåtens opplagringsorgan 4a, 4b kan følgelig være utformet av hjul som kan rotere inne i de kanalformede styreorganene 6a, 6b, eller kan være formet av klosser, knaster eller tilsvarende av et materiale med lav friksjon som kan lede båten ned mot slippunktet med minst mulig friksjon. En fagperson vil imidlertid med støtte i sin generelle fagkunnskap og den foreliggende beskrivelsen kunne utlede andre ekvivalente løsninger som vil gi den samme effekt.

Livbåten 1 kan være opplagret frigjørbart i de respektive opplagringspunktene 4a og 4b, men det er imidlertid foretrukket at opplagringspunktene 4a, 4b bare tjener som styreorgan for selve livbåten og at livbåten er opplagret i ett enkelt punkt 8. Opplagringspunktet 8 vil i denne utførelsesformen være det eneste punktet som holder livbåten på plass, og kan for eksempel være utformet som en lagertapp som kan frigjøre opplagringen av båten ved betjening fra så vel utsiden som fra innsiden av livbåten. Detaljer ved en slik frigjørbar opplagring er ansett for å være tilgjengelig teknologi for den fagkyndige, og er derfor ikke omtalt i nærmere detalj her.

Figur 2 illustrerer en frittfallende livbåt ifølge den foreliggende oppfinnelsen tilsvarende figur 1, men sett fra siden. Her er evakueringsdekket 2 illustrert i tverrsnitt med hjelp av stiplede linjer. Livbåtens tyngdepunkt er illustrert med henvisningstall 9. Som det framgår av figuren, er det bakre opplagringspunktet 3 a, 3b lokalisert nær livbåtens tyngdepunkt 9 men likevel en distanse bak tyngdepunktet 9.

På den ene siden bør det bakre opplagringspunktet 3a, 3b være lokalisert så nær livbåtens tyngdepunkt som mulig; dette vil minimere båtens rotasjon etter at den har forlatt slipparrangementet. Dette vil redusere omfanget av krefter som virker mot bunnen av livbåten når den treffer havoverflata og følgelig minimere belastningen på så vel personell og utstyr om bord. Livbåten vil med andre ord treffe havoverflata med baugen og i en bevegelsesretning langs livbåtens aksialretning.

På den andre siden er det ønskelig å ha en tilstrekkelig potensiell energi tilgjengelig for å sikre at båten lett slipper opplagringen ved den fremre del av båten samt at den oppnår en tilstrekkelig høy hastighet ut av slipparrangementet. Dette er viktig for at livbåten kan komme seg lengst mulig unna moderfartøyet i en nødssituasjon. (Moderfartøyet kan være i brann, kan stå i fare for å kantre eller det kan være vrakgods i sjøen ved moderfartøyet som kan skade livbåten).

Figur 3 viser, sterkt skjematisk, forløpet av livbåtens ferd i slipparrangementet i fem trinn, fra hvileposisjon i figur 3a til den forlater slipparrangementet i figur 3e. Fra figur 3b ser vi at det fremre opplagringspunktet 4a har rukket å falle omlag en tredjedel av buelengden av det fremre styreorganet 6a ved slipparrangementet, mens det bakre opplagringspunktet 3 a ved livbåten 1 bare har rukket å gli omlag en tiendedel av lengden av det bakre styreorganet 7a ved slipparrangementet. I figur 3 c ser vi at baugen har falt ytterligere og gitt livbåten større akselerasjon, og i figur 3d ser vi at bevegelseskomponentene i hhv. bakre og fremre opplagringspunkt 3a og 4a er tilnærmet parallelle, takket være den tangentielle avslutning av det fremre styreorganet 6a overfor det bakre styreorganet 7a ved slipparrangementet. Figur 3e viser livbåten idet den er i

ferd med å miste kontakten med slipparrangementet, og det bakre opplagringspunktet 3 a befinner seg ved munningen av styreorganene 3a og 4b og begynner et fritt fall ned mot havoverflata. Livbåten vil på dette tidspunktet ha oppnådd en stor fremadrettet hastighetskomponent med minimal grad av rotasjon sammenliknet med kjente slipparrangement.

Figur 4 illustrer det samme som figur 3b men i større detalj, og viser båten på et tidspunkt der fallet er i ferd med å avsluttes og hastighetskomponentene i livbåtens fremre og bakre opplagringspunkt 4a og 3a nærmer seg horisontalretning. Livbåtens bakre opplagringsorgan 3a er her illustrert glidende eller rullende oppå slipparrangementets bakre styreorgan 7a, og den bakre delen av livbåtens langstrakte glideorgan 5 er i glidende kontakt med det bakre styreorganet 7a. Livbåtens fremre opplagringsorgan 4a er her illustrert glidende eller rullende inne i slipparrangementets fremre styreorgan 6a.

I henhold til figur 5 er fallet av tyngdepunktet fullendt, og livbåtens glideorgan 5 ligger nå hovedsakelig parallelt med og i glidende kontakt med slipparrangementets bakre styreorgan 7a. Hastighetskomponentene for de respektive opplagringspunktene 3a, 3b og 4a, 4b er i denne posisjonen parallelle og rettet framover langs livbåtens lengdeakse. Det fremre opplagringspunktet 4a er nå i ferd med å miste kontakt med det fremre styreorganet 6a og klar til å forlate samme.

I figur 6 kan en se at livbåten er i ferd med å forlate slipparrangementet, og det bakre opplagringsorganet 3a på livbåten befinner seg ved munningen av styreorganene 6a og 7 a.

Eksempel

Dette beregningseksemplet viser at den foreliggende oppfinnelsen er i stand til å oppnå høyere utslippshastighet enn en tradisjonell frittfallende livbåt montert i en vinkel på 35°.

En energibetraktning gir at økning i utgangshastighet forholder seg som roten av økningen i tyngdepunktets fallhøyde:

Fallhøyden for en tradisjonell- (h2) og horisontal (hl)montering er som følger Økningen i høyde blir da og følgelig økning i hastighet

Følgelig blir økningen i hastighet ved 35 grader lik 10 %.

Claims (5)

1. System omfattende en frittfallende livbåt (1) og et slipparrangement for bruk på fartøy eller plattformer til havs, særlig på plattformer for produksjon av olje og gass, hvorved livbåten er festet frigjørbart i slipparrangementet og er utformet med et lukket langstrakt skrog forsynt med et langstrakt glideorgan (5a, 5b) festet til hver side av skroget og ragende langs i det minste en del av skrogets lengderetning, karakterisert ved at slipparrangementet på fartøyet eller plattformen er forsynt med et første eller bakre styre- eller glideorgan (7a, 7b) arrangert i en hellende posisjon fra plattformen og på skrå ned mot havoverflata i en retning vekk fra plattformen, og et andre eller fremre styre- eller glideorgan (6a, 6b) formet som en bue, hvorved den øvre enden av det første og andre styreorganet (7a, 7b; 6a, 6b) er arrangert i hovedsakelig samme nivå i horisontalretningen, og at bueformen av det fremre styreorganet (6a, 6b) er formet slik at det fremre styreorganet (6a, 6b) avsluttes hovedsakelig tangentielt med det bakre styreorganet (7a, 7b), hvorved livbåtens glideorgan (5a, 5b) rager fra et fremre opplagringspunkt (4a, 4b) ved eller nær baugen av livbåten til et bakre opplagringspunkt (3 a, 3b) akterut for livbåtens tyngdepunkt (9) og er arrangert for å kunne beveges langs slipparrangementets bakre styreorgan (7a, 7b), og at det fremre opplagringspunktet (4a, 4b) er forbundet bevegbart med det fremre styre- eller glideorganet (6a, 6b) på slipparrangementet, slik at det kan gli eller føres langs hele lengden av slipparrangementets fremre styreorgan (6a, 6b) fra en initial hovedsakelig horisontal posisjon og nedover langs bueformen av det fremre styreorganet (6a, 6b), slik at livbåten (1) kan forlate slipparrangementet i en retning hovedsakelig parallell med det bakre styreorganet (7a, 7b).

2. System ifølge krav 1,karakterisert vedat den bakre enden (3a, 3b) av glideorganet (5 a, 5b) er festet nær livbåtens tyngdepunkt (9) men fremdeles tilstrekkelig langt bak tyngdepunktet til at livbåten oppnår en tilstrekkelig høy utgangshastighet.

3. System ifølge krav 1,karakterisert vedat livbåten er forbundet med slipparrangementet i et frigjørbart festepunkt (8) nær baugen av livbåten.

4. System ifølge krav 1,karakterisert vedat det fremre styreorganet (6a, 6b) er formet av ei styreskinne med en åpen nedre ende og at livbåten er forsynt med løpehjul eller glideorgan (4a, 4b) som er utformet for å føres langs styreskinnas indre.

5. System ifølge krav 4,karakterisert vedat styreskinna og/eller glideorganene (6a, 6b) er forsynt med ei overflate av et materiale med lav friksjon.