NO327449B1 - Redningsfartoy - Google Patents

Abstract

Redningsfartøy (10) for evakuering av skip, oljeplattformer (20), og andre installasjoner i vann, hvor redningsfartøyet (10) er utformet langstrakt og rørformet med en i hovedsak neseformet fremside (10a), og at redningsfartøyets (10) bakside (10b) er utformet med en plattform som er innrettet til å frembringe en fremoverrettet kraft, samt å trykke redningsfartøyets (10) bakside (10b) nedover under bevegelse i vann, hvori redningsfartøyet (10) i lengderetning er utformet med en avbøyd rørform.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et redningsfartøy for evakuering av skip, oljeplattformer, og andre installasjoner i vann, hvor redningsfartøyet er utformet langstrakt og rørformet med en i hovedsak neseformet fremside, og hvor rednings-fartøyets bakside er utformet med en plattform som er innrettet til å frembringe en fremoverrettet kraft, samt å trykke redningsfartøyets bakside nedover under bevegelse i vann. Det omtales også et redningssystem.

Det er kjent mange forskjellige redningsfartøy og systemer for evakuering av oljeplattformer, skip og andre lignende installasjoner. Når en oljeplattform eller skip skal evakueres, for eksempel ved brann, eksplosjoner, eller under andre farlige forhold, brukes det i dag et stort antall forskjellige systemer. De fleste bygger på samme prinsipp, nemlig det å droppe en livbåt med personer fra plattformen eller skipet. Når livbåten treffer vannet er det meningen at den skal kjøres bort fra plattformen eller skipet og dermed bort fra den farlige situasjonen.

Det er et antall ulemper med det ovennevnte basisprinsipp. Livbåtene henger ofte i en kran eller davit. Under ekstreme forhold, som ofte er til stede når det først er en nødssituasjon med evakuering, kan plattformen eller skipet ligge nokså skjev i sjøen, og davitene som holder livbåtene peker oppover i stedet for utover sjøen. Når livbåten da droppes er det stor fare for at båten treffer kanten på plattformen eller skipet, eller at båten havner under plattformen eller skipet. Det sier seg selv at dette er ufordelaktig når man først skal evakuere.

En annen ulempe er at båtene ofte henger fritt tilgjengelig for flammer, stråling, eksplosjoner eller gjenstander som blir slengt gjennom luften. Selv om livbåtene er utformet til å tåle ekstreme forhold vil de komme til skade når de utsettes direkte for slike forhold. En livbåt som treffer gjenstander som ligger i vannet, etter at livbåten er droppet fra plattformen eller skipet, vil som oftest ikke være brukbar lenger på grunn av skadene som gjenstanden i vannet tilveiebringer.

En annen ulempe er at det tilveiebringes enorme G-krefter når en livbåt treffer vannet, noe som i mange tilfeller har ført til store skader hos personene som befinner seg inne i livbåten. En båt som faller med 100 km/t og som blir bremset ned til 0 km/t over 1 m kan sammenlignes med en bil som krasjer i et tre med 100 km/t.

Fra kjent teknikk skal det blant annet trekkes frem DE 3304495 A1 som omhandler et redningsfartøy for evakuering av en oljeplattform, WO 2005/023638 A1 som omhandler et evakueringssystem med et evakueringsrør, og SE 519634 C2 som omhandler et redningsfartøy. Videre vises til søkers eget Norske patent NO 325263 som omhandler et redningsfartøy for evakuering av en oljeplattform, skip eller lignende, der redningsfartøyet i hovedsak har en torpedoform.

Med redningsfartøyet ifølge den foreliggende oppfinnelsen søkes de ovennevnte problemer å løses. Videre er et formål å frembringe et redningsfartøy med betydelig bedre og behageligere sjøegenskaper, samt å søke å redusere støtkrefter som oppstår når redningsfartøyet treffer vannflaten.

Redningsfartøyet ifølge den foreliggende oppfinnelse kjennetegnes, som angitt i det selvstendige krav 1, ved at redningsfartøyet i lengderetning er utformet med en avbøyd rørform.

Alternative utførelsesformer av redningsfartøyet er beskrevet i de uselvstendige kravene 2-10.

Nevnte avbøyning til redningsfartøyet strekker seg hovedsakelig gjennom fartøyets lengdeakse, idet fartøyets overside i lengdesnitt er utformet konkav, mens fartøyets underside i lengdesnitt er utformet konveks.

Redningsfartøyet kan i tverrsnitt være utformet i det minste utvendig med en elliptisk form. Videre kan fremsiden være utformet med en prosjektilform, eller alternativ en halvkuleform, hvor fremsiden kan være utstyrt med en utstikkende nese.

Videre kan det være anordnet et antall ruller i det minste på hver side og/eller på eller tilstøtende undersiden av redningsfartøyet.

På fremsiden av fartøyet kan det være anordnet et avkastbart drivanker. På baksiden av fartøyet kan det være anordnet en utfoldbar og/eller oppblåsbar redningsflåte for evakuering fra redningsfartøyet, hvor redningsflåten er anordnet med et hus, og hvor redningsflåten henger bak redningsfartøyet etter at det er foldet ut eller blåst opp.

Redningsfartøyet kan være utstyrt med en spoiler, hvilken spoiler er utformet til å styre redningsfartøyets bane gjennom luften og gjennom vannet.

I et redningssystem, i følge oppfinnelsen, kan det omfattes et redningsfartøy som omtalt ovenfor, ved at redningsfartøyet kan være anordnet i et evakueringsrør på en plattform eller skip, hvilket rør strekker seg ut av et evakueringshus og ut fra installasjonen, og hvor redningsfartøyet er innrettet til å slippes ut av røret når personene som skal evakueres har kommet seg om bord i redningsfartøyet.

Eksempelutførelser av oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av de vedlagte figurer, hvori: Fig. 1 viser en utførelsesform av redningsfartøyet ifølge oppfinnelsen, sett fra siden.

Fig. 2 viser utførelsen vist i figur 1 i et delvis sidesnitt.

Fig. 3a, 3b og 3c viser ulike tverrsnittformer av et redningsfartøy i følge oppfinnelsen. Fig. 4 viser et evakueringssystem for en rigg, som redningsfartøyet kan benyttes i, sett ovenifra.

Fig. 5 viser evakueringssystemet vist i figur 4, sett fra siden.

Fig. 6 viser et en evakueringsflåte for benyttelse sammen med redningsfartøyet.

Redningsfartøyet 10 ifølge oppfinnelsen har fortrinnsvisen en tilnærmet halvkule-formet fremside 10a, som vist i fig. 1 og 2. Det er kjent at runde former, og spesielt kuleformer, tilveiebringer minst motstand i luft, vann og andre medier, og har best motstand mot krefter, støt, osv. Blant annet i torpedoer, u-båter, raketter og fly blir denne formen mye brukt. På grunn av "torpedoformen" til redningsfartøyet vil dette automatisk rette seg med fremsiden i hovedsak rettet nedover. Når redningsfartøyet blir droppet i vannet vil den kuleformete fremsiden fange opp støtet. Når det ligger gjenstander i vannet, og redningsfartøyet treffer disse, vil redningsfartøyet ha en betraktelig høyere motstand mot skader enn skjente typer livbåter. Fremsiden 10a kan alternativt være utformet med en prosjektilform. Videre kan fremsiden uavhengig av om det benyttes en halvkuleform eller prosjektilform være utstyrt med en utstikkende nese 18.

Redningsfartøyet 10 vil etter at det eksempelvis har blitt droppet fra et skip eller en plattform 20, skyte under vannoverflaten. Baksiden 10b til fartøyet er utformet som en plattform. På grunn av denne utformingen vil vannet lukke seg bak rednings-fartøyet, og dermed tilveiebringe en drivkraft, eller skyvekraft, som skyver rednings-fartøyet fremover. Samtidig vil baksiden til redningsfartøyet 10 trykkes nedover når det beveger seg under vann, noe som gjør at redningsfartøyet alltid vender oppover igjen, med fremsiden i bevegelsesretningen.

På denne måte vil fartøyet 10 automatisk bevege seg bort fra der det ble droppet i vannet, dvs. bort fra nødssituasjonen, der livbåter ifølge kjent teknikk hadde trengt en motor eller andre drivmidler så snart de hadde truffet vannet.

Plattformen på baksiden av redningsfartøyet 10 kan ha oppstående kanter, noe som gjør at vannet som driver frem redningsfartøyet blir kanalisert fremover i stedet for til sidene, noe som sørger for en økt skyvekraft.

I en foretrukket utførelse i følge oppfinnelsen har redningsfartøyet 10 en i lengderetning avbøyde form, hvor krummingen i fartøyets lengdeakse er jevn og samsvarer med en "bananform", dvs. nevnte avbøyning til redningsfartøyet 10 strekker seg gjennom fartøyets lengdeakse, slik at fartøyets overside 12 i lengdesnitt er utformet konkav, mens fartøyets underside 14 i lengdesnitt er utformet konveks. Denne "bananmodellen" vil kunne få svært gode og behagelige sjøegenskaper. Denne vil passe spesielt godt på store skip, f.eks. cruiseskip, spesielt i kombinasjon med en ellipseform, som vist i figurene 3b og 3c. "Bananfasongen" gjør videre at rednings-fartøyet 10 går i en fin bue under vann, og gjør at det kommer litt tidligere opp i forhold til en rett utgave. Dette passer godt på skip, der behovet for å gå langt under vann ikke er tilstede i samme grad som ved en oljeinstallasjon.

Som vist kan nevnte ellipseform være stående eller liggende. En liggende ellipseform som vist i figur 3c vil blant annet gi plass til flere passasjerseter i tversgående retning, mens en stående ellipseform blant annet gir reduserte "slamming" krefter, og kan benyttes der det er et problem. Pga fasong vil den også være "selvoverrislende"

(i tilfelle brann) når den går.

Ved skipshavari er det normalt større behov for komfort i redningsfartøyet da det er sannsynlig at det går lengre tid før redning. Derfor kan fartøyet utstyres med fasiliteter som cruisenæringen forlanger, toaletter osv.

Størrelsen på redningsfartøyet kan tilpasses de individuelle behov, og kan også utstyres med panserglass i tak for øket komfort og trivsel.

I figurene 4 og 5 vises også et evakueringssystem til bruk med redningsfartøyet 10. Redningsfartøyet kan være løsbart anordnet i et evakueringsrør 22. Evakuerings-røret kan strekke seg ut av et evakueringshus 24. Evakueringshuset tjener som et beskyttet område for personer 26 som skal evakueres. Det kan med fordel være anordnet evakueringsganger 28 i én eller flere etasjer til oljeplattformen eller skipet, hvilke evakueringsganger kan stå i forbindelse med hverandre, og som leder til evakueringshusene. Systemet kan være anordnet med kameraer på utsiden av evakueringsrørene 22, og skjermer eller andre varslingsmidler i evakueringsgangene 28. Når det for eksempel ligger store gjenstander, så som vrakrester eller et isfjell i området der det er kaldt, i vannet foran evakueringsrørene, kan man velge en annen evakueringsgang til et annet evakueringshus. Vinkelen til evakueringsrørene kan justeres og evakueringsrørene kan svinges til sidene for å unngå gjenstander som befinner seg i vannet.

Når alle personer som skal evakueres har satt seg, og med fordel har spent seg fast i redningsfartøyet 10, slippes redningsfartøyet ut av evakueringsrøret 22. På grunn av vinkelen og lengden på evakueringsrøret, samt høyden til vannet, vekten til redningsfartøyet, og andre faktorer, vil redningsfartøyet treffe vannet i en bestemt avstand fra oljeplattformen 20 eller skipet, i en bestemt vinkel og med en bestemt fart. Redningsfartøyet vil da, som beskrevet ovenfor, dukke under vann, få en skyvekraft fremover og nedover ved baksiden av redningsfartøyet, og rette seg opp med nesen oppover. Redningsfartøyet vil fortsatt ha en fremdrift på grunn av skyvekraften av vannet bak plattformen ved baksiden av redningsfartøyet, og således automatisk komme seg bort fra nødssituasjonen.

For å lettere kunne skli gjennom evakueringsrøret 22 kan redningsfartøyet være anordnet med ruller på sidene og undersiden. Alternativt, eller i tillegg, kan evakueringsrørene på innsiden være anordnet med samme. Andre fagmessige måter å forenkle skliingen på er mulige.

Når redningsfartøyet 10 har blitt sluppet ut, og når det automatisk har kommet seg litt bort fra nødssituasjonen på grunn av dets form, er det anordnet et drivverk i redningsfartøyet. Dette drivverk kan for eksempel være en jetmotor, som ligger bak en luke i baksiden eller i sidene av redningsfartøyet. For å minske motstanden under den automatiske fremdriften etter utløsing av redningsfartøyet holdes lukene stengt helt til fremdrift ved hjelp av drivverket ønskes. For å kunne bruke en jetmotor må det følgelig også være anordnet et inntak for vann, noe som er fagmessig.

Når redningsfartøyet har komme seg langt bort fra nødssituasjonen, skal det vente på hjelp. For å holde redningsfartøyet så rolig som mulig er det viktig at påvirkningen av bølger og vind er så liten som mulig. Således kan det være anordnet et drivanker 30 på fremsiden av redningsfartøyet. Når redningsfartøyet har kommet seg bort fra nødssituasjonen og ligger stille utløses drivankeret fra fremsiden av rednings-fartøyet. Drivankeret sørger for at redningsfartøyet snur seg mot vinden, og som oftest følgelig tvers på bølgene, hvorved det ligger så stabilt som mulig. På grunn av torpedoformen vil redningsfartøyet, i hvert fall delvis, "dukke" gjennom bølgene, heller enn å "hoppe" over bølgene, noe som resulterer i et veldig stabil leie i vannet. På undersiden av redningsfartøyet kan det videre på fagmessig måte anordnes ekstravekt for å holde redningsfartøyet stabilt i vannet.

Når et helikopter har ankommet for å evakuere redningsfartøyet kan det på baksiden av fartøyet, for å lette evakuering, være anordnet en utfoldbar/oppblåsbar evakueringsflåte 40, som etter at den er foldet ut og blåst opp fortsatt er festet til fartøyet. Personer som skal evakueres fra redningsfartøyet kan gå eller krype på evakueringsflåten 40, for å så bli plukket opp av redningsmannskapet i helikopteret. Med den utfoldbare/ oppblåsbare evakueringsflåten 40, vil det være betraktelig enklere, tryggere og raskere for helikoptermannskapet å plukke opp personer. Videre kan det lettvint plukkes opp flere personer samtidig, når det for eksempel brukes en redningskurv som henger ned fra helikopteret.

På enden av evakueringsflåten 40 kan det være anordnet et hus 42, som tjener til beskyttelse av personer som gå på flåten, og som ekstra drivanker for å strekke evakueringsflåten i samme retning som redningsfartøyet, for å oppnå den mest stabile stillingen i vannet.

Både redningsfartøyet, evakueringshuset, evakueringsrøret, og andre kritiske deler av systemet kan være utformet i komposittmaterialer, lettmetaller, og andre sterke materialer, og de kan foreligge i en vaffelstruktur, med dobbel vegg eller på andre fagmessige måter. Redningsplattform bak vil bli tilpasset hver enkelt båttype.

Claims (11)

1. Redningsfartøy (10) for evakuering av skip, oljeplattformer (20), og andre installasjoner i vann, hvor redningsfartøyet (10) er utformet langstrakt og rørformet med en i hovedsak neseformet fremside (10a), og at redningsfartøyets (10) bakside (10b) er utformet med en plattform som er innrettet til å frembringe en fremoverrettet kraft, samt å trykke redningsfartøyets (10) bakside (10b) nedover under bevegelse i vann, karakterisert ved at redningsfartøyet (10) i lengderetning er utformet med en avbøyd rørform.

2. Redningsfartøy (10) i samsvar med krav 1, karakterisert ved at nevnte avbøyning til redningsfartøyet (10) strekker seg hovedsakelig gjennom fartøyets lengdeakse, idet fartøyets overside (12) i lengdesnitt er utformet konkav, mens fartøyets underside (14) i lengdesnitt er utformet konveks.

3. Redningsfartøy (10) i samsvar med krav 2, karakterisert ved at redningsfartøyet i tverrsnitt er utformet i det minste utvendig med en elliptisk form.

4. Redningsfatrøy (10) i samsvar med krav 2 eller 3, karakterisert ved at fremsiden (10a) er utformet med en prosjektilform.

5. Redningsfatrøy (10) i samsvar med krav 2 eller 3, karakterisert ved at fremsiden (10) er utformet med en halvkuleform.

6. Redningsfatrøy (10) i samsvar med krav 4 eller 5, karakterisert ved at fremsiden (10a) er utstyrt med en utstikkende nese.

7. Redningsfartøy (10) i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at det er anordnet et antall ruller (16) i det minste på hver side og/eller på eller tilstøtende undersiden (14) av redningsfartøyet (10).

8. Redningsfartøy (10) i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det i fremsiden av fatrøyet (10) er anordnet et avkastbart drivanker (30).

9. Redningsfartøy (10) i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det i baksiden (1 Ob) av fartøyet (10) er anordnet en utfoldbar og/eller oppblåsbar redningsflåte (40) for evakuering fra redningsfartøyet (10), hvor redningsflåten (40) er anordnet med et hus (42), og hvor redningsflåten (40) henger bak redningsfartøyet (10) etter at det er foldet ut eller blåst opp.

10. Redningsfartøy (10) i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det er utstyrt med en spoiler, hvilken spoiler er utformet til å styre redningsfartøyets bane gjennom luften og gjennom vannet.

11. Redningssystem, omfattende et redningsfartøy (10) i samsvar med et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at redningsfartøyet er anordnet i et evakueringsrør (22) på en plattform eller skip, hvilket rør (22) strekker seg ut av et evakueringshus (24) og ut fra installasjonen (20), 22), og hvor redningsfartøyet (10) er innrettet til å slippes ut av røret (22) når personene (26) som skal evakueres har kommet seg om bord i redningsfartøyet (10).