NO329818B1 - Linkkvalitetstilbakekopling i et tradlost kommunikasjonssystem - Google Patents

Linkkvalitetstilbakekopling i et tradlost kommunikasjonssystem Download PDF

Info

Publication number
NO329818B1
NO329818B1 NO20033606A NO20033606A NO329818B1 NO 329818 B1 NO329818 B1 NO 329818B1 NO 20033606 A NO20033606 A NO 20033606A NO 20033606 A NO20033606 A NO 20033606A NO 329818 B1 NO329818 B1 NO 329818B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
quality
link
differential
measure
base station
Prior art date
Application number
NO20033606A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20033606D0 (no
NO20033606L (no
Inventor
Leonid Razoumov
Stein A Lundby
Original Assignee
Qualcomm Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Qualcomm Inc filed Critical Qualcomm Inc
Publication of NO20033606D0 publication Critical patent/NO20033606D0/no
Publication of NO20033606L publication Critical patent/NO20033606L/no
Publication of NO329818B1 publication Critical patent/NO329818B1/no

Links

Classifications

    • HELECTRICITY
    • H04ELECTRIC COMMUNICATION TECHNIQUE
    • H04WWIRELESS COMMUNICATION NETWORKS
    • H04W52/00Power management, e.g. TPC [Transmission Power Control], power saving or power classes
    • H04W52/04TPC
    • H04W52/54Signalisation aspects of the TPC commands, e.g. frame structure
    • H04W52/60Signalisation aspects of the TPC commands, e.g. frame structure using different transmission rates for TPC commands
    • HELECTRICITY
    • H04ELECTRIC COMMUNICATION TECHNIQUE
    • H04BTRANSMISSION
    • H04B17/00Monitoring; Testing
    • HELECTRICITY
    • H04ELECTRIC COMMUNICATION TECHNIQUE
    • H04BTRANSMISSION
    • H04B17/00Monitoring; Testing
    • H04B17/20Monitoring; Testing of receivers
    • H04B17/24Monitoring; Testing of receivers with feedback of measurements to the transmitter
    • HELECTRICITY
    • H04ELECTRIC COMMUNICATION TECHNIQUE
    • H04WWIRELESS COMMUNICATION NETWORKS
    • H04W52/00Power management, e.g. TPC [Transmission Power Control], power saving or power classes
    • H04W52/04TPC
    • H04W52/18TPC being performed according to specific parameters
    • H04W52/22TPC being performed according to specific parameters taking into account previous information or commands
    • H04W52/226TPC being performed according to specific parameters taking into account previous information or commands using past references to control power, e.g. look-up-table
    • HELECTRICITY
    • H04ELECTRIC COMMUNICATION TECHNIQUE
    • H04WWIRELESS COMMUNICATION NETWORKS
    • H04W52/00Power management, e.g. TPC [Transmission Power Control], power saving or power classes
    • H04W52/04TPC
    • H04W52/06TPC algorithms
    • H04W52/08Closed loop power control
    • HELECTRICITY
    • H04ELECTRIC COMMUNICATION TECHNIQUE
    • H04WWIRELESS COMMUNICATION NETWORKS
    • H04W52/00Power management, e.g. TPC [Transmission Power Control], power saving or power classes
    • H04W52/04TPC
    • H04W52/18TPC being performed according to specific parameters
    • H04W52/24TPC being performed according to specific parameters using SIR [Signal to Interference Ratio] or other wireless path parameters
    • H04W52/248TPC being performed according to specific parameters using SIR [Signal to Interference Ratio] or other wireless path parameters where transmission power control commands are generated based on a path parameter
    • HELECTRICITY
    • H04ELECTRIC COMMUNICATION TECHNIQUE
    • H04WWIRELESS COMMUNICATION NETWORKS
    • H04W52/00Power management, e.g. TPC [Transmission Power Control], power saving or power classes
    • H04W52/04TPC
    • H04W52/18TPC being performed according to specific parameters
    • H04W52/26TPC being performed according to specific parameters using transmission rate or quality of service QoS [Quality of Service]
    • H04W52/267TPC being performed according to specific parameters using transmission rate or quality of service QoS [Quality of Service] taking into account the information rate

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Computer Networks & Wireless Communication (AREA)
  • Signal Processing (AREA)
  • Electromagnetism (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Mobile Radio Communication Systems (AREA)
  • Monitoring And Testing Of Transmission In General (AREA)
  • Transmitters (AREA)
  • Radio Relay Systems (AREA)
  • Transceivers (AREA)
  • Time-Division Multiplex Systems (AREA)
  • Cable Transmission Systems, Equalization Of Radio And Reduction Of Echo (AREA)
  • Radio Transmission System (AREA)

Description

Oppfinnelsens bakgrunn
Teknisk område
Denne oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte og et apparat for kommunikasjon generelt, nærmere bestemt å etablere linkkvalitetstilbakekopling i et system for trådløs over-føring.
Teknisk bakgrunn
Et økende behov for trådløs datatransmisjon og utvidelse av tjenester som er tilgjengelige via trådløs kommunikasjonsteknologi har ført til utvikling av systemer som er i stand til å håndtere tjenester for både tale og generelle data. Et spektralfordelende system som er utformet for å kunne håndtere de forskjellige krav innenfor disse to tjenesteklasser er det kodedelte multippelaksessystem (CDMA), kalt cdma2000 og som er spesifisert i standardene "TIA/EIA/IS-2000 for spektralfordelte systemer, cdma2000". Forbedringer i dette cdma2000 så vel som alternative tale- og datasystemer er også under utvikling.
Når mengden data som blir overført og antallet transmisjoner øker blir den begrensede båndbredde som er tilgjengelig for radiotransmisjon en kritisk størrelse. Det er således et behov for en effektiv og nøyaktig metode å få overført informasjon på i et kommunikasjonssystem som også utnytter den tilgjengelige båndbredde optimalt.
Kort gjennomgåelse av oppfinnelsen
De enkelte utførelser som her skal beskrives og som gjelder de behov som er skissert ovenfor, går ifølge patentets krav 1 særlig ut på apparat i form av en fjernstasjon med en kvalitetsmåleenhet for iterativ linkkvalitetsmåling (204) av en kommunikasjonslink for generering av et mål på kvalitet; og med en differensialanalysator (506) for bestemmelse av endringer i den målte linkkvalitet og for generering av en differensialindikator (DIFF), hvor målet på kvalitet og differensialindikatoren skal overføres på to forskjellige frekvenser til en basestasjon for å indikere linkkvaliteten. Dessuten er det i krav 7 angitt karakteristikker av fremgangsmåte og i krav 14 av hensiktsmessig basestasjon.
I et første aspekt av oppfinnelsen har man således kommet frem til en sender/mottaker i et system for trådløs overføring og innrettet for prosessering av tale- og pakkesvitsjet datakommunikasjon, og kjennetegnet ved en kontrolltabell for dataoverføringshastighet og opplisting av kontrollmeldinger for denne hastighet og tilhørende informasjon om transmisjon, en beregningsenhet for dataoverføringshastighet og koplet til kontrolltabellen, idet denne enhet er innrettet for å velge en kontrollmelding for hastigheten i respons på et mottatt signal til sender/mottakerens mottakerdel, og en differensialanalysator som er koplet til beregningsenheten og innrettet for å generere differensialindikatorer som peker på en neste inngang i kontrolltabellen.
I et annet aspekt er det lansert en fremgangsmåte i et kommunikasjonssystem for trådløs overføring, som er kjennetegnet ved generering av kvalitetsmeldinger ved en første frekvens, hvilke meldinger gir informasjon om kvaliteten av signalene i en kommunikasjonslink, og generering av differensialindikatorer ved en andre frekvens, idet disse indikatorer indikerer endringer i kvaliteten av signalene i kommunikasjonslinken, og hvor den andre frekvens er større enn den første frekvens.
Kort gjennomgåelse av tegningene
Fig. 1 viser et skjema over et trådløst kommunikasjonssystem, fig. 2 viser et diagram over returkanalarkitekturen i et slikt trådløst kommunikasjonssystem, fig. 3A viser et diagram over en fjerntliggende stasjon i et trådløst kommunikasjonssystem, fig. 3B viser et flytskjema over en fremgangsmåte for å generere linkkvalitetstilbakekopling fra en fjerntliggende stasjon i et trådløst system, fig. 3C viser et flytskjema over en fremgangsmåte for behandling av linkkvalitetstilbakekopling i en basestasjon i et trådløst system, fig. 3D viser et tidsskjema over linkkvalitetstilbakekopling i et trådløst system, fig. 4A viser et flytskjema over en alternativ måte for linkkvalitetstilbakekopling i en basestasjon i et trådløst kommunikasjonssystem, fig. 4B viser et tidsskjema for linkkvalitetstilbakekopling i et trådløst system, fig. 4C viser et tabelldiagram for å følge variable under linkkvalitetstilbakekopling i et trådløst system, fig. 5 viser et flytskjema for en fremgangsmåte for linkkvalitetstilbakekopling for en basestasjon i et trådløst kommunikasjonssystem, fig. 6 viser et diagram over returlinkarkitekturen i et trådløst kommunikasjonssystem, fig. 7 viser et tidsdiagram over linkkvalitetstilbakekoplingen i et trådløst kommunikasjonssystem, fig. 8 viser et skjema over kontrolltabellen for dataoverføringshastighet og anvendt for pakkesvitsjet kommunikasjon, og fig. 9 viser et diagram over en del av en fjerntliggende stasjon i et slikt pakkesvitsjet kommunikasjonssystem.
Detalj beskrivelse
Uttrykket "typisk" eller "eksempel" brukt her betyr at det skal tjene som et eksempel, en bestemt hendelse eller en illustrasjon over noe som hører til oppfinnelsen. Enhver utførelse som her er beskrevet som "typisk" vil ikke nødvendigvis være utformet som den best mulige versjon eller fordelaktig i forhold til andre utførelser.
I et spektralfordelende trådløst kommunikasjonssystem så som et system av kategori cdma2000 bruker flere brukere systemet til å sende til en sender/mottaker som ofte kan være en basestasjon, innenfor samme båndbredde og samtidig. Basestasjonen kan være en hvilken som helst type datainnretning som kommuniserer via en trådløs kanal eller via en trådkoplet kanal, for eksempel ved å bruke fiberoptiske eller koaksiale kabler. En bruker kan være en person som har tilknytning til forskjellig type mobilt utstyr og/eller stasjonært utstyr, innbefattet, men ikke begrenset til: et PC-kort, en kompakt-flash, et eksternt eller internt modem eller en trådløs eller trådkoplet telefon. En bruker er også benevnelsen på den bruker som betjener en fjerntliggende stasjon, eller for enkelhets skyld iblant stasjonen selv. Merk at alternative spektralfordelende systemer omfatter systemene: pakkesvitsjede datatjenester; bredbånds systemer så som W-CDMA, for eksempel spesifisert av 3GPP (tredje generasjons partnership-prosjekt); tale- og datasystemer, så som spesifisert av den tilsvarende Project Two, 3GPP2 og andre.
Kommunikasjonsveien som en bruker sender signaler via, til sender/mottakeren kalles som sedvanlig returkanalen eller returlinken RL. Kommunikasjonskanalen som en sender/mottaker sender signaler via, til en bruker kalles foroverkanalen eller foroverlinken FL. Når samtlige brukere sender til og mottar fra basestasjonen kommuniserer også andre brukere med denne. Hver brukers sending via FL og/eller RL vil imidlertid introdusere interferens overfor andre brukere. For å unngå slik interferens i de mottatte signaler søker en demodulator å opprettholde en tilstrekkelig stor energi per utsendt digitalsiffer (bit) i forhold til effekttettheten av den samlede interferens. Dette forhold kan uttrykkes Eb/No. Et størst mulig forhold søkes altså å opprettholdes for å få demodulert signalet ved en maksimalt aksepterbar feilhyppighet. Effektregulering PC er en prosess som bruker sendereffekten for den ene eller begge foroverkanalene FL og returkanalen RL til å tilfredsstille et gitt feilkriterium, ved regulering. Ideelt reguleres i en slik prosess sendereffekten slik at man får det minste foreskrevne totalnytteforhold Eb/N0i den angitte mottaker. Videre er det ønskelig at ingen sender bruker mer enn denne minsteverdi for forholdet Eb/N0. Dette sikrer at eventuelle fordeler overfor en bestemt bruker og oppnådd via effektreguleringsprosessen ikke vil bli til unødvendig bekostning for noen andre brukere.
Effektreguleringen innebærer at systemets totalkapasitet kan økes, ved at man sikrer at hver enkelt sender bare innfører en minst mulig interferens overfor andre brukere og således øker prosesseringsforsterkningen eller -gevinsten. Denne forsterkning regnes å være forholdet mellom transmisjonsbåndbredden W og dataoverføringshastigheten R. Forholdet mellom den allerede nevnte verdi Eb/N0og dette nye forhold W/R tilsvarer signal/støyforholdet SNR. Prosessforsterkningen overvinner en endelig mengde interferens fra andre brukere, dvs. totalstøyen. Systemkapasiteten vil derfor være proporsjonal med prosessforsterkningen og signal/støy-forholdet SNR. For data fremkommer tilbakekoplingsinformasjon fra mottakeren til senderen som et mål på linkkvaliteten, og tilbakekoplingen er da ideelt en rask transmisjon med liten latens.
Effektreguleringen gjør det mulig for systemet å tilpasse seg foranderlige situasjoner innenfor en omgivelse, og det innbefattes, uten å være begrenset, de geografiske betingelser som gjelder og hastigheten av en forflyttbar stasjon. Etter hvert som de betingelser man har endrer seg og påvirker kvaliteten av en kommunikasjonslink innstilles transmisjonsparametrene for å tilpasse seg disse endringer, og en slik prosess kalles gjerne linktilpasning. Det er ønskelig for denne linktilpasning å spore situasjonen i systemet etter som denne endrer seg, så raskt og nøyaktig som mulig.
I en bestemt utførelse reguleres denne linktilpasning av kvaliteten i en kommunikasjonslink, hvor SNR for linken nettopp gir en kvalitetsverdi for å evaluere linken selv. Denne SNR for linken kan måles som en funksjon av forholdet C/I som gjelder bæreren i forhold til interferensen, på mottakersiden. For talekommunikasjon kan denne kvalitetsverdi C/I, også benevnt nytteforholdet, brukes til å etablere effektreguleringskommandoer som instruerer senderen om enten å øke eller å redusere sendereffekten. For pakkedatakommunikasjon så som et høyhastighetssystem (HDR) slik det er spesifisert i "TIA-856 cdma2000 High rate packet data air interface specification", 3GPP og 3GPP2 for datakommunikasjon, når dette planlegges blant flere brukere vil man ved et gitt tidspunkt bare ha en situasjon hvor en enkelt bruker mottar data fra aksessnettet eller basestasjonen. I et pakkesvitsjet datasystem vil kvalitetsmålene, så som forholdene SNR og/eller C/ l kunne gi nyttig informasjon til basestasjonen eller en aksessnettsender til å få bestemt en riktig dataoverføringshastighet, koding, modulasjon og planlegging av datakommunikasjon. Av denne grunn vil det være nyttig å tilveiebringe kvalitetsverdien effektivt fra den fjerntliggende stasjon til basestasjonen.
Fig. 1 illustrerer en bestemt utførelse av et trådløst kommunikasjonssystem 20 i form av et spektralfordelt CDMA-system som både kan håndtere tale og generelle data. Systemet 20 innbefatter to segmenter: et trådkoplet subsystem og et trådløst subsystem. Det første av disse er det offentlige telenett PSTN 26 og Internett 22. Internett-delen av det trådkoplede subsystem danner grensesnitt med det trådløse subsystem via IWF 24, nemlig en internettmellomfunksjon. Det stadig økende behov for datakommunikasjon er typisk koplet til internett og lettheten av tilgang til data som er tilgjengelig der. Imidlertid vil avanserte video- og audioanvendelser øke behovet for transmisjonsbåndbredde.
Det trådkoplede subsystem kan innbefatte, men er ikke begrenset til andre moduler så som en instrumenteringsenhet, en videoenhet etc. Systemet innbefatter et basestasjons-subsystem som involverer en omkoplingssentral MSC 28 for mobiltelefonitrafikk, en styreenhet BSC 30 for basestasjonen, selve basestasjonen 32, 34 med sin sender/mottaker, idet stasjonen gjerne kalles BTS som forkortelse og flere mobile stasjoner MS 36, 38 som kan være mobiltelefoner. Sentralen MSC 28 danner grensesnitt mellom det trådløse og det trådkoplede subsystem. Sentralen er i prinsippet en vender som kan kommunisere med forskjellige trådløst oppkoplede apparater. Styreenheten BSC 30 kan håndtere flere basestasjoner BTS 32, 34 og sørger for å utveksle meldinger mellom dem og med sentralen MSC 28. Alle basestasjonene har en eller flere sender/mottakere anordnet på et bestemt sted, og de er innrettet for å avslutte radiosignalveien på nettsiden. Stasjonene kan være på samme sted som sentralen BSC 30 eller på et annet sted.
Systemet 20 innbefatter fysiske kanaler 40, 42 for radioluftgrensesnitt mellom basestasjonene 32, 34 og de mobile stasjoner 36, 38, og disse fysiske kanaler danner kom-munikasjonsveier som beskrives i termer for den digitale koding og høyfrekvens- eller RF-karakteristikken.
Som gjennomgått her ovenfor er en FL fastlagt som en kommunikasjonslinje for transmisjon fra en av basestasjonene til en av de mobile stasjoner. En RL defineres som en kommunikasjonsforbindelse for transmisjon fra en av de mobile stasjoner til en av basestasjonene. I avhengighet av utførelsen omfatter effektreguleringen i systemet 20 regulering av sendereffekten for både RL og FL. Multippelmekanismer for effektreguleringen kan brukes for både FL og RL i systemet 20, innbefattet effektregulering i åpen sløyfe for returlinken, effektregulering i lukket sløyfe for samme, effektregulering i lukket sløyfe for foroverlinken etc. Åpensløyferegulering i returlinken sørger for regulering av den innledende aksesskanaltransmisjonseffekt for de mobile stasjoner MS 36, 38 og kompenserer for variasjoner i dempningen i signaloverføringsveien i denne link RL. RL bruker to typer kodekanaler: trafikkanaler og aksesskanaler.
Fig. 2 illustrerer arkitekturen for returlinken RL i systemet 20 på fig. 1 og i samsvar med en bestemt utførelse. Returkanalen eller -linken RL er sammensatt av to typer logiske kanaler: aksess og trafikk. Hver slik logisk kanal er en kommunikasjonsvei innenfor protokollagene for enten BTS 32, 34 eller MS 36, 38. Informasjonen grupperes i en logisk kanal basert på kriterier så som antallet brukere, transmisjonstypen, transmisjonsretningen etc. Informasjonen i en logisk kanal vil til slutt føres via en eller flere fysiske kanaler. Omvandlinger ("mappinger") blir fastlagt mellom de logiske og fysiske kanaler og kan være permanente eller bli bestemt bare for varigheten av en gitt kommunikasjon.
Merk at for datatjenester kan en fjerntliggende stasjon også kalles en aksessterminal AT, idet en slik terminal er en stasjon som gir dataforbindelse med en bruker. En terminal AT kan være koplet opp mot en datamaskin eller liknende, eller den kan være en selvstendig databehandlingsinnretning så som en personlig digital assistent. Videre kan basestasjonen også kalles aksessnett AN, idet et slikt nett er et nett med utstyr som gir dataforbindelse mellom et pakkesvitsjet datanett så som Internett og minst én aksessterminal AT. Returaksesskanalen brukes av slike terminaler AT for forbindelse med nettet AN når ingen trafikkanal er tildelt. I en bestemt utførelse har man en separat returaksesskanal for hver sektor i nettet AN.
Fortsetter vi med fig. 2 vises at trafikkanalen er sammensatt av tre logiske kanaler: en differensialindikator, en linkkvalitetsindikator og data. Linkkvalitetsindikatoren gir et mål på kvaliteten i FL-pilotkanalen. En bestemt utførelse bruker nytteforholdet C/I som størrelse for linkkvaliteten, idet den fjerntliggende stasjon da måler dette forhold i FL-pilotkanalen for flere instanser med en gitt tidsperiode. Linkkvalitetsindikatoren kodes for periodisk transmisjon til basestasjonen via RL. Kodingen kan innbefatte bruken av en dekking, hvor denne spesifikke dekking som brukes tilsvarer sektoren for det målte pilotsignal. Den kodede linkkvalitetsindikator kalles "kvalitetsmeldingen". Alternative utførelser kan implementere andre midler for å bestemme en linkkvalitetsindikator og kan også implementere andre metriske størrelser som tilsvarer linkkvaliteten. I tillegg kan kvalitetsmålingene brukes for andre mottatte signaler. C/I-meldingen uttrykkes ofte i desibel (dB).
I den typiske utførelse bestemmes linkkvalitetsmålingen og sendes periodisk med relativt liten latensverdi for å redusere eventuelle påtrykk på den tilgjengelige båndbredde for linken RL. I en bestemt utførelse sendes linkkvalitetsmeldingen hvert eneste 20 ms. I tillegg sendes en differensialindikator til basestasjonen via linken RL når linkkvalitetsindikatoren ikke er sendt. I en bestemt utførelse sendes differensialindikatoren hvert 1,25 ms. Som vist på fig. 2 omfatter trafikkanalen videre differensialindikatorsubkanalen, og i kontrast med linkkvalitetsindikatoren og kvalitetsmeldingen er differensialindikatoren en indikasjon på relative endringer i kvaliteten av FL-pilotkanalen, som sendes langt oftere. For å fastlegge differensialindikatoren utføres en sammenlikning mellom påfølgende C/I-meldinger for FL-pilotsignalet, og resultatet av sammenlikningen blir sendt som et eller flere siffer som indikerer endringsretningen. Som et eksempel vil man ifølge en bestemt utførelse av oppfinnelsen og for en økning i de fortløpende C/I-måleresultater få en positiv differensialindikator, og for reduksjon i måleresultatene vil denne imidlertid være negativ. Differensialindikatoren sendes med lite eller ingen koding og gir derfor en rask og effektiv tilbakekoplingsmåte uten stor latens. Differensialindikatoren gir effektivt kontinuerlig rask tilbakekopling til basestasjonen når det gjelder tilstanden av FL. Tilbakekoplingen går via linken RL. Merk at man i kontrast til effektreguleringskommandoene som typisk har motsatt polaritet av C/I-målingene vil kvalitetsmeldingen og differensialindikatoren følge disse målinger av C/I.
Bruken av en differensialindikator eliminerer behovet for å sende hele nytteforholdet C/I, idet indikatoren gir inkrementell sammenlikning over den siste projiserte verdi. Differensialindikatoren ifølge en bestemt utførelse av oppfinnelsen er en indikator for oppoverregulering (UP, +1 dB) eller nedoverregulering (DOWN, -1 dB). I en alternativ ut-førelse har fortløpende trinn i samme retning økende verdier, så som en første UP (+1 dB), en andre (UP, +2 dB), etc. I nok en utførelse omfatter differensialindikatoren flere siffer, og disse vil da ha signifikans for identifikasjon av retning og størrelse av endringen. Siden svekkingskanalen er en kontinuerlig prosess vil C/I være likeledes en kontinuerlig prosess og derfor kunne følges med en slik differensialsignaleringsteknikk. Siden denne differensielle melding er langt mindre enn den komplette C/I-melding vil det ikke ta kortere tid å utføre kodingen, men også sendingen og dekodingen, i tillegg til at det blir tatt opp mindre energi i returlinken RL. Dette betyr at ytelsen i foroverlinken FL også blir bedret, men samtidig blir RL-belastningen redusert. Den periodiske transmisjon av en kvalitetsmelding vil hindre og/eller korrigere synkroniseringsproblemer mellom basestasjonen og den fjerntliggende stasjon, for eksempel kan man anta at en fjerntliggende stasjon har en første kvalitetsmelding som tilsvarer et måleresultat for C/I på 0 dB. Denne stasjon sender kontinuerlig linkkvaliteten og fortsetter med å sende tre differensialindikatorer som hver tilsvarer en inkrementering på 1 dB. Følgelig har denne stasjon utført en beregning av en projisert C/I på 3 dB. Basestasjonen kan dekode to av differensialindikatorene korrekt og ha en dekodefeil på en tredje, i et typisk eksempel. Derfor har basestasjonen beregnet en projisert C/I på 2 dB. Ved dette punkt vil den fjerntliggende stasjon og basestasjonen være ut av synkronisme. Den neste transmisjon av den kodede kvalitetsmelding blir overført på pålitelig måte og vil da korrigere synkroniseringsawiket. På denne måte omsynkroniserer kvalitetsmeldingen basestasjonen og den fjerntliggende stasjon.
I en bestemt utførelse kan det være slik at kvalitetsmeldingen kodes ved bruk av en meget kraftig (5,24) blokkode, den innfelles og blir sendt over en periode på 20 ms. Merk at kvalitetsmeldingen brukes til å korrigere eventuelle synkroniseringsfeil som kan ha oppstått ved tilbakekoplingen av differensialindikatorer, og av denne grunn vil kvalitetsmeldingen kunne tolerere relativt store latensverdier, så som 20 ms.
Differensialindikatoren vil kunne anvendes innenfor trådløse kommunikasjonssystemer som bruker en tilpasningsteknikk som skjer raskt for kanalene og som krever at mottakeren konstant gir tilbakekopling av den siste kanaltilstand, til senderen. Selv om differensialindikatoren også kan anvendes for tilbakekopling via linkene FL i RL kanal-tilstanden vil linktilpasningen innenfor datatjenestene typisk kunne oppstå i foroverkanalen eller -linken FL, og derfor vil den utførelse som er beskrevet her illustrere at en fjerntliggende stasjon som tilfører informasjon til basestasjonen vedrørende tilstanden av linken FL og ved hjelp av differensialindikatorer i returlinken RL være et typisk tilfelle. Ideelt vil linkkvalitetstilbakekopling finne sted hyppig med en minimal forsinkelse for å bringe systemytelsen for overføringene i foroverlinken FL til et maksimum. Bruken av en differensialindikator reduserer belastningen i RL og øker således kapasiteten av denne link, tilgjengelig for datatrafikk.
En del av en fjernstasjon 200 for bruk i systemet 20 er illustrert på fig. 3A. Stasjonen 200 omfatter mottakerkretser 202 som innbefatter, men ikke er begrenset til: en eller flere antenner og midler for forhåndsfiltrering før prosesseringen. Kretsene 202 sørger for behandling av signalene som mottas i stasjonen 200 via linken FL, så som pilotsignaler eller andre. Kretsene er koplet til en kvalitetsmåleenhet 204 som bestemmer kvalitetsverdien ifølge målingene av pilotsignalet. I det typiske eksempel måler enheten 204 nytteforholdet C/I av det mottatte pilotsignal i linken FL. Kvalitetsmåleresultatet, cur_C_I føres til en differensialanalysator 206 som sørger for en forhåndsbestemt kvalitetsmeldingsperiode TMESsage-I hver slik periode gir analysatoren 206 et projisert C/I-måleresultat, proj_C_I som en linkkvalitetsindikator for videre behandling, for å danne kvalitetsmeldingen. Den videre prosessering innbefatter koding av linkkvalitetsindikatoren, innbefattet anvendelse av et dekke som fastlegger transmisjonssektoren for det målte pilotsignal. For den resterende del av perioden gir kvalitetsmåleenheten 204 fortløpende C/I-målinger til differensialanalysatoren 206.
Fortsetter vi med fig. 3A illustreres at kvalitetsmeldingen genereres i løpet av hver tidsperiode TMESSAGE, men bare én gang, men flere differensialindikatorer frembringes, idet hver slik indikator da kalles "diff". Merk at kvalitetsmeldingen og differensialindikatoren genereres ved forskjellig takt. Som illustrert på fig. 3A mottar også analysatoren 206 et inngangssignal TDiFfsom regulerer takten for genereringen av differensialindikatoren.
Bruken av en slik differensialanalysator 206 i en fjernstasjon og i samsvar med en bestemt utførelse av oppfinnelsen er særlig illustrert på fig. 3B. T den aktuelle utførelse behandler analysatoren 206 i en fjernstasjon ved å starte med å motta et måleresultat for en C/I-måling fra enheten 204, idet kvalitetsmålet cur_C_I gir et mål for det mottatte signal. Behandlingen innebærer også lagring av verdien cur C I som en projisert måling i en variabel "proj_C_I" i et trinn 302, idet dette trinn er et starttrinn som bare utføres én gang per sesjon. Ved dette punkt er ingen "historiske" C/I-måleresultater tilgjengelige for sammenlikning.
I trinn 304 sendes verdien proj_C_I som kvalitetsmeldingen. I trinn 306 måles C/ l og lagres som det aktuelle måleresultat i en verdi "cur_C I" som skal brukes for inkrementeringssammenlikninger for differensialverdier. I trinn 308 sammenlikner analysatoren 206 disse to størrelser og genererer forskjellen (DIFF). I tillegg kan den variable proj_C_I innreguleres i samsvar med sammenlikningsresultatet, og dette gjøres i trinn 310. Innreguleringen følger endringene i linkkvaliteten og slik at dersom cur_C_I er større enn proj_C I vil sistnevnte verdi økes og omvendt. Differensialindikatoren, DIFF, blir sendt i trinn 312, etterat denne indikator er fastlagt ved sammenlikningen mellom curCI og projCI. Merk at indikatoren DIFF gir en indikasjon på retningen av endringen i linkkvalitet. I en bestemt utførelse er denne indikator DIFF et enkelt digitalsiffer, hvor en positiv verdi tilsvarer en økning, mens en negativ verdi tilsvarer en reduksjon. Alternative polaritetsskjemaer kan også implementeres, så vel som bruk av flere siffer for å representere størrelsen DIFF, idet denne da også gir en indikasjon på størrelsen av endringen i tillegg til endringsretningen.
I trinn 314 fastlegger prosessen om kvalitetsmåletidsperioden har utløpt eller ikke. Innenfor hver tidsperiode sendes en enkelt kvalitetsmelding, mens flere differensialindikatorer blir sendt. Ved utløpet av tidsperioden går prosessen tilbake til trinn 304, men før utløpet går prosessen til trinn 306, idet den fjerntliggende stasjon på denne måte tilveiebringer en kvalitetsmelding med den komplette projiserte C/I-informasjon, dvs. proj_C_I og påfølgende differensialindikatorer for å følge endringene i den projiserte CA. Merk at hver enkelt differensialindikator i en bestemt utførelse av oppfinnelsen antas å tilsvare et forhåndsbestemt trinn når det gjelder størrelse. I en alternativ utførelse antas differensialindikatoren å tilsvare en av flere forhåndsbestemte trinnstørrelser. I en annen utførelse av oppfinnelsen bestemmer amplituden av differensialindikatoren denne trinnstørrelse. I en annen utførelse av oppfinnelsen inkluderer differensialindikatoren flere informasjonssiffer, idet disse siffer har signifikans for å velge både retning og størrelse av trinnstørrelsen blant et sett forhåndsbestemte trinnstørrelser. I nok en alternativ utførelse kan trinnstørrelsen endres dynamisk.
Fig. 3C illustrerer en fremgangsmåte 350 for prosessering av kvalitetsmeldinger og differensialindikatorer i en basestasjon. En variabel "QUALITY1" initialiseres til en standardverdi i trinn 352 med den første mottatte kvalitetsmelding. Standardverdien kan være basert på en innledningsvis mottatt kvalitetsmelding. Prosessen bestemmer deretter om en kvalitetsmelding mottas, i trinn 354. Ved mottaking av en slik kvalitetsmelding oppdateres den variable QUALITY1 basert på den kvalitetsmelding som mottas, i trinn 360. Prosessen går deretter tilbake til trinn 354. Er det ikke mottatt noen kvalitetsmelding, mens en DIFF er mottatt i trinn 356 går prosessen videre til trinn 358 hvor den variable QUALITY1 innreguleres basert på verdien av DIFF. Prosessen går så tilbake til trinn 354.
I en bestemt utførelse av oppfinnelsen sendes kvalitetsmeldingen via en portstyrt kanal, idet sendingene der utføres en gang i hver tidsperiode TMessage- Differensialindikatorene sendes ved en høyere frekvens i en kontinuerlig kanal. Et diagram over sig-nalstyrken av kvalitetsmeldingene og differensialindikatorene er plottet inn som en funksjon av tiden på fig. 3D. Kvalitetsmeldingene sendes ved tidspunktene t|, t2, t3, etc., men ingen slik kvalitetsmelding blir sendt ved andre tidspunkter innenfor hver periode TMessage-Differensialindikatorene sendes kontinuerlig. I det viste eksempel sendes kvalitetsmeldingen over en forhåndsbestemt tidsvarighet TV Differensialindikatorene skilles fra hverandre ved tidsvarigheten T2. Ideelt er T2større enn Tlsidet ingen differensialindikatorer blir sendt innenfor tidsvarigheten Ti for sending av kvalitetsmeldingen. På denne måte mottar basestasjonen ikke noen differensialindikator samtidig med en kvalitetsmelding ved et gitt tidspunkt. Hvis i praksis en differensialindikator skulle overlappe en kvalitetsmelding i perioden bruker basestasjonen kvalitetsmeldingen.
Kvalitetsmeldingene og differensialindikatorene gir tilbakekopling til basestasjonen.
Fig. 3 illustrerer imidlertid distinkte og separate hendelser for kvalitetsmeldingene og differensialindikatorene, idet kvalitetsmeldingen kan sendes over en lengre tidsperiode, hvilket kan gi overlapping mellom transmisjoner.
I en bestemt utførelse kan kvalitetsmeldingen kodes og sendes, mens C/I-meldingene blir prosessert meget langsomt. Kvalitetsmeldingen vil da bli mottatt og dekodet i basestasjonen langt senere. Basestasjonen vil imidlertid på effektiv måte kanalisere differensialindikatorene og være i stand til å trekke seg ut av en beregningssignalvei og returnere for å finne den projiserte måling ved det tidspunkt når meldingen ble kodet og sendt fra fjernstasjonen. Dersom nå basestasjonen finner at kvalitetsmeldingen viser en ukorrekt beregning, så som et resultat etter anvendelse av differensialindikatorer vil resultatet innreguleres i samsvar med kvalitetsmeldingen, og et eksempel på dette er når den projiserte måling var mer enn +2 dB feil, hvorved den aktuelle projiserte måling kan økes med denne verdi.
Et bestemt scenarium er illustrert på fig. 4B og skal gjennomgås nedenfor. Fig. 4A illustrerer en alternativ fremgangsmåte 400 for prosessering av mottatte kvalitetsmeldinger og differensialindikatorer i en basestasjon, hvor overlapping kan finne sted mellom disse typer meldinger. To variable, QUALITY1 og QUALITY2 settes opp i trinn 402 sammen med den første kvalitetsmelding. Under mottakingen av en slik melding opprettholdes den verdi som lagres i QUALITYl i starten av linkkvalitetsmålingen i den mobile stasjon, uten endring og helt til kvalitetsmeldingen er mottatt komplett. Dette innebærer innregulering for eventuelle variable DIFF som mottas i løpet av kvalitetsmeldingen. Prosessen i form av fremgangsmåten 400 fastlegger deretter om det er mottatt noen slik linkkvalitetsmelding som ble startet, i trinn 404. Basestasjonen har allerede innhentet kunnskap om planleggingen av linkkvalitetsmålingene i fjernstasjonen, og dersom en slik måling ikke har startet går prosessen videre til trinn 406 for å finne om det er mottatt noen variabel DIFF. Er det ikke det går prosessen tilbake til trinn 404, ellers vil QUALITYl og QUALITY2 innreguleres basert på den mottatte variabel DIFF, i trinn 408. Så går prosessen tilbake til trinn 404. Alternativt går QUALITY2-verdien i trinn 408 til en planlegger for implementering av en planlegging av transmisjoner. Fra trinn 404 og dersom en kvalitetsmelding er startet vil det i trinn 410 bestemmes om en variabel DIFF er mottatt i løpet av en kvalitetsmelding, dvs. slik at en slik variabel og en kvalitetsmelding begge mottas samtidig i basestasjonen. Mottas imidlertid ingen variabel DIFF i løpet av kvalitetsmeldingen går prosessen videre til trinn 414 for å finne om kvalitetsmeldingen er komplett. Mottas en DIFF i løpet av kvalitetsmålingen innreguleres QUALITY2 basert på "DIFF AT STEP 412". I tillegg går i trinn 412 QUALITY2-verdien til en planlegger for implementering av en plan for sendingene. Dersom kvalitetsmeldingen ikke er komplett i trinn 414 går prosessen tilbake til trinn 410, ellers settes forskjellen mellom den mottatte kvalitetsmelding og QUALITYl lik DELTA, A, i trinn 416. Denne DELTA brukes til å korrigere linkkvalitetsberegningene i basestasjonen. Siden kvalitetsmeldingen ble sendt fra den fjerntliggende stasjon før DIFF-verdiene ble mottatt i løpet av mottakingen av kvalitetsmeldingen i basestasjonen vil verdien DELTA tillate anvendelse av disse DIFF-verdier for den korrigerte verdi. QUALITY2 innreguleres ved hjelp av DELTA i trinn 418 for å korrigere resultatet av prosesseringen av de variable DIFF som ble mottatt i løpet av mottakingen av kvalitetsmeldingen. I trinn 418 går i tillegg QUALITY2 til en planlegger for implementering av en plan for sendingene. I trinn 420 settes QUALITYl lik QUALITY2, hvorved synkroniseringen er komplett. Deretter går prosessen tilbake til trinn 404.
Fig. 4B og 4C viser i tidsdiagramform mottakingen i en basestasjon av kvalitetsmeldingen og de variable DIFF. Som illustrert vil verdiene QUALITYl og QUALITY2 være lik A like før tidspunktet t|. Kvalitetsmeldingen starter mottakingen ved samme tidspunkt. De variable DIFF mottas deretter ved tidspunktene t2-t6og med verdier som er indikert i tabellen på fig. 4C. Merk at for hver mottatt variabel DIFF innreguleres verdien av QUALITY2 tilsvarende, mens QUALITYl holdes uendret. Ved tidspunktet t7kompletteres kvalitetsmeldingen og QUALITYl blir satt lik B. Verdien B er den kvalitetsmelding som sendes fra fjernstasjonen ved eller før tidspunktet ti. Den variable QUALITY2 innreguleres deretter i samsvar med forskjellen B-A. Denne forskjell tilføyes verdien av QUALITY2 ved tidspunktet tg, og på denne måte får basestasjonen en korrigert verdi for QUALITY2.
Fig. 5 illustrerer en fremgangsmåte 600 som brukes i en bestemt utførelse for behandling av tilbakekoplingsinformasjonen i basestasjonen. I trinn 602 mottar denne stasjon kvalitetsmeldingen fra den mobile stasjon, idet denne melding gjelder pilotsig-nalstyrken i foroverlinken FL. Den kvalitetsmelding som mottas lagres i en lagringsinnret-ning i trinn 604. Basestasjonen overfører den mottatte kvalitetsmelding til en planlegger i trinn 606. For datakommunikasjonen er det denne planlegger som har ansvaret for å gi fornuftig og proporsjonal tilgang til basestasjonen fra samtlige aksessterminaler som har data som skal sendes og/eller mottas. Planleggingen som utføres for aksessterminalene kan utføres ved hjelp av en av mange metoder. Planleggeren implementerer planen i trinn 608.1 tillegg til kvalitetsmeldingen mottar basestasjonen en differensialindikator, DIFF i trinn 610. Basestasjonen legger denne indikator til den lagrede kvalitetsmelding i trinn 612 for å følge kvaliteten av FL-kanalen. På denne måte får basestasjonen kunnskap om situasjonen og kvaliteten i foroverlinken FL, som sett på mottakersiden i aksessterminalen. Prosessen formidler kvalitetsmeldingen til planleggeren for å få lagt inn en plan i trinn 614. Prosessen avsluttes dersom en kvalitetsmelding mottas i trinn 616.
Fortsetter vi nå med fig. 5 fremgår at dersom det ikke mottas noen neste kvalitetsmelding, dvs. at systemet i det aktuelle tilfelle ligger i tidspunktet mellom tidspunktene ti og t2på fig. 5 går prosessen tilbake til å motta den neste differensialindikator, i trinn 610. Hvis det imidlertid mottas en kvalitetsmelding i trinn 616 går prosessen tilbake til trinn 604 for å lagre kvalitetsmeldingen i et lager. Den således lagrede kvalitetsmelding innreguleres for hver tilsynekomst av en differensialindikator. Den lagrede kvalitetsmelding erstattes når en kvalitetsmelding ankommer.
Tilbakekoplingsfremgangsmåter for linkkvaliteten vil kunne anvendes for pakkesvitsjede kommunikasjonssystemer så som systemer beregnet for overføring av generelle data og tale på digital form. I et slikt pakkesvitsjet system sendes data i pakker med fastlagt struktur og lengde. I stedet for bruke effektregulering for å innstille forsterkningen for sendingene kan slike systemer innregulere overføringen ved hastigheten som brukes og ved valg av modulasjonsskjema i respons på linkens kvalitet. Som et eksempel vil den tilgjengelige sendereffekt for slike systemer for tale og data ikke være fastlagt eller nærmere kontrollert når det gjelder overføring av generelle data, men blir i stedet dynamisk beregnet som den resterende sendereffekt som er tilgjengelig etter at taletransmisjonen er tilgodesett. Et typisk system som har en returlink som er illustrert slik det er på fig. 6 bruker en regulering av dataoverføringshastigheten og en ytterligere subkanal for å sende kvalitetsmeldinger henholdsvis differensialindikatorer. Som illustrert har returlinken eller -kanalen to typer logiske kanaler: aksess og trafikk. Aksesskanalen innbefatter subkanaler for en pilot og data, hvor aksesskanalen brukes når trafikkanalen ikke er aktiv. Trafikkanalen inkluderer subkanaler for pilot, mediumaksesskontroll (MAC), bekreftelse eller kvittering (ACK) og data generelt. MAC inkluderer videre subkanaler for transmisjon av returtaktindikatorer og dataoverføringshastighetskontroll (DRC). DRC-informasjonen beregnes i fjernstasjonen eller aksessterminalen ved å måle kvaliteten av foroverlinken FL og forespørre etter en tilsvarende dataoverføringshastighet for mottaking av aktuelle datatransmisjoner. Man har flere måter å beregne kvaliteten på, for linken og bestemme en tilsvarende overføringshastig-het.
I en bestemt og gjerne foretrukket utførelse av oppfinnelsen sendes differensialindikatorene kontinuerlig i indikatorkanalen for returoverføringshastighet, mens kvalitetsmeldingene sendes via en DRC-kanal. Den tilsvarende dataoverføringshastighet bestemmes typisk fra en tabell som identifiserer de tilgjengelige og/eller egnede hastigheter, modulasjon og koding, pakkestruktur og returtransmisjonsopplegg. DRC-meldingene er indikatorer som identifiserer den mest hensiktsmessige kombinasjon av spesifikasjonene. I respons på en linkkvalitetsmåling vil en økning i dataoverføringshastigheten som er tilgjengelig inkrementere indeksen som gjelder for meldingene, mens en reduksjon i den tilgjengelige hastighet dekrementerer indeksen. DRC-meldingen kodes før sendingen. Et DRC-dekke legges til for å identifisere sektoren for det målte FL-signal, typisk FL-piloten.
Forskjellige tidsscenarier er illustrert på fig. 7.1 et første av disse sendes DRC-informasjonen kontinuerlig, mens en DRC-melding kan gjentatt sendes for å øke mot-takingsnøyaktigheten. Som illustrert er DRC(i) en firelukes melding som sendes i de fire tidslukene A, B, C og D. Denne melding sendes i løpet av tiden TDRC. Etter tidsluke D sendes den neste melding DRC(i+l). Før tidsluken A er den tidligere melding DRC(i-l) sendt. I et slikt opplegg vil kvalitetsmeldingen implisitt være lagt inn i DRC-meldingen og bli sendt kontinuerlig. Derved sløses det med båndbredden, og returlinken RL får redusert kapasitet.
I et andre scenarium sendes DRC-meldingen via en portstyrt kanal som kalles DRC-kanalen, en gang i løpet av perioden TDRC. Differensialindikatoren sendes kontinuerlig via en subkanal med periode Tdjff. Denne differensialindikator vil enten inkrementere eller dekrementere indeksen for DRC-meldingen, og på denne måte kan aksessnettet nøyaktig spore de tilgjengelige overføringshastigheter etc ganske raskt, siden differensialindikatoren er et ukodet siffer eller eventuelt flere slike. Merk at mens differensialindikatoren og kvalitetsmeldingen her er angitt i forhold til foroverlinken FL vil begge like gjerne gjelde returlinken.
Fig. 8 illustrerer en kontrolltabell over dataoverføringshastighet og i samsvar med en bestemt utførelse av oppfinnelsen. Som vist lister venstre spalte en DRC-melding som effektivt er en kode som fastlegger en kombinasjon av transmisjonsparametere. Den midtre spalte tilsvarer overføringshastigheten i kb/s. Siste spalte setter opp pakkelengden, angitt i tidsluker. Hver DRC-melding tilsvarer en kombinasjon av disse transmisjonsparametere og kan også innbefatte, uten å være begrenset til: modulasjonsteknikk, kodetype, pakkestruktur og/eller omsendingspolitikk. Merk at man i den utførelse som er beskrevet her og vist på fig. 8 har DRC-meldingen for valg av en nulloverføringshastighet, nemlig en hastighet som brukes i andre prosesser innenfor systemet. I tillegg tilsvarer flere DRC-meldinger transmisjonsparametersett som ikke er tilgjengelige eller er ugyldige. Disse sett kan tildeles senere utviklede systemer eller brukes for andre funksjoner innenfor systemet.
I en alternativ utførelse inkluderes kvalitetsmeldingen i startblokken eller den innledende del i hver transmisjon. Differensialindikatorene sendes kontinuerlig via en subkanal og ved en frekvens som hjelper senderen til nøyaktig å spore kanalkvaliteten som tilkjennegis i utsendte kommunikasjonssekvenser.
En bestemt utførelse av et pakkesvitsjet system som bruker DRC-tabellen på fig. 8 er illustrert på fig. 9. En del 500 av en aksessterminal innbefatter en DRC-tabell 502 som er koplet til en DRC-beregningsenhet 504. Denne enhet 504 mottar et FL-signal innenfor det pakkesvitsjede system og analyserer dette signal for å fastlegge en kvalitetsverdi for kanalen. Denne verdi er en dataoverføringshastighet. Enheten 504 velger et transmisjonsparametersett fra DRC-tabellen 502, nemlig et sett som tilsvarer den beregnede overføringshastighet som er tilgjengelig for linken FL. Sette blir identifisert ved hjelp av en tilhørende DRC-melding.
DRC-beregningsenheten 504 gir ut en målt DRC-verdi til den etterfølgende differensialanalysator 506 som genererer den projiserte DRC-melding for full transmisjon en gang hver DRC-tidsperiode TDRC. Denne fullt projiserte melding som sendes blir portstyrt i samsvar med perioden TDRC.1 tillegg mottar analysatoren 506 et differensielt tidsperiodesig-nal Tdiffsom brukes til å generere differensialindikatorer.
Fortløpende aktuelle DRC-verdier sammenliknes med den projiserte DRC-verdi når det gjelder indeksene i DRC-tabellen 502. Analysatoren 506 sender ut en differensialindikator i respons på sammenlikningen, og denne indikator er en inkrementeringspeker som peker mot naboinnganger i tabellen 502. Dersom en påfølgende DRC-melding inkrementeres fra en tidligere DRC-melding i en gitt retning peker indikatoren i den retningen. Differensialindikatoren vil derfor kunne følge bevegelser innenfor DRC-tabellen 502, og på denne måte mottar FL-senderen kontinuerlig informasjon om FL-kanalkvaliteten som transmisjonsparametrene kan evalueres ved og/eller innreguleres i forhold til. Tilbakekoplingsinformasjonen er anvendbar for planlegging av pakkesvitsjet kommunikasjon i systemet. De periodiske DRC-meldingssendinger gir synkronisering mellom FL-senderen og den tilsvarende mottaker, feilinformasjon som genereres ved ukorrekt mottatte differensialindikatorer.
I tillegg vil differensialindikatorene i et pakkesvitsjet system gi tilbakekopling som kan påvirke mer enn rett og slett at fjernstasjonen genererer tilbakekoplingen. Aksessnettet kan bruke denne tilbakekoplingsinformasjon til å bestemme en planleggingspolitikk, så vel som implementering av denne, for mange brukere. På denne måte kan tilbakekoplingsinformasjonen brukes til å optimalisere hele transmisjonssystemet.
Som gjennomgått ovenfor tillater den periodiske transmisjon av kvalitetsmeldingen synkronisering mellom fjernstasjonen og basestasjonen. I en alternativ utførelse sender basestasjonen en projisert C/I som beregnet i denne basestasjon, via foroverlinken FL. Fjernstasjonen mottar denne projiserte C/I fra basestasjonen og omsynkroniserer med samme stasjon. Sendingen kan være en kodet melding eller et signal som sendes ved et gitt effektnivå. Som et eksempel kan sendingen utgjøres av en dedikert pilot eller et PC-siffer.
I tillegg til å tilveiebringe linkkvalitetstilbakekopling kan fjernstasjonen indikere den sektor som i øyeblikket overvåkes, ved å legge til et dekke eller en scrambling-kode til kvalitetsmeldingen og/eller differensialindikatoren. Dekket identifiserer sektoren for det målte pilotsignal, og i en bestemt utførelse vil hver sektor i systemet være tildelt en bestemt scrambling-kode (for omstrukturering eller -ordning). Denne kode er allerede kjent for basestasjonen og fjernstasjonen.
Fagfolk innenfor denne teknikk vil innse at informasjon og signaler kan representeres ved bruk av enhver av en rekke forskjellige teknologier og teknikker, for eksempel kan data, instruksjoner, kommandoer, informasjon, signaler, siffer, symboler og chips som her er angitt i beskrivelsen kunne representeres ved spenninger, strømmer, elektromagnetiske bølger, magnetiske felter eller partikler, optiske felter eller partikler eller enhver kombinasjon av disse elementer.
Videre vil fagfolk kunne innse at forskjellige illustrative logiske blokker, moduler, kretser og algoritmetrinn som her er beskrevet i forbindelse med de utførelsesformer som er angitt ovenfor, også kan implementeres som elektronisk maskinvare, datamaskin-programvare eller kombinasjoner av dette. For klart å illustrere denne utvekselbarhet mellom maskinvare og programvare kan forskjellige illustrative komponenter, blokker, moduler, kretser og trinn være beskrevet ovenfor generelt i funksjonalitetshenseende. Enten slike henseender er implementert som maskinvare eller programvare vil bare være avhengig av den aktuelle anvendelse og konstruksjonsbegrensninger som er pålagt det totale system. Fagfolk kan implementere den beskrevne funksjonalitet på forskjellige måter for hver enkelt anvendelse (applikasjon) men slike implementasjonsbeslutninger skal ikke tolkes som avvik fra oppfinnelsens ramme.
Som eksempler kan de enkelte illustrative logiske blokker, moduler, kretser og algoritmetrinn som er beskrevet i forbindelse med de utførelser som er tatt frem her, implementeres eller utføres ved hjelp av en digital signalprosessor (DSP), en anvendelsesspesifikk integrert krets (ASIC), en feltprogrammerbar portgruppe, også benevnt et array (FPGA) eller en annen programmerbar logisk krets, diskret portkrets eller transistorlogikksammenstilling, diskrete maskinvarekomponenter så som for eksempel registre og FIFO-kretser, en prosessor som utfører et sett fastvareinstruksjoner, enhver konvensjonell programmerbar mykvaremodul og en prosessor eller en kombinasjon av dette og innrettet for å kunne utføre de funksjoner som er beskrevet her. Prosessoren kan fordelaktig være en mikroprosessor, men i et alternativ kan den være enhver konvensjonell prosessor, styreenhet, mikrokrets eller tilstandsmaskin. Mykvaremodulene kan ligge i et lager av typen RAM, et flashlager, et lager av typen ROM, et lager av typen EPROM, et lager av typen EEPROM, registre, platelagre, en uttakbar diskett eller annen lagringsplate, en CD-ROM, eller en annen fonn for lagringsmedium kjent innenfor teknikken. Prosessoren kan ligge i en ASIC (ikke vist). En slik ASIC kan ligge i en telefon (ikke vist). I et alternativ kan prosessoren ligge i en telefon. Prosessoren kan implementeres som en kombinasjon av DSP og en mikroprosessor eller som to mikroprosessorer i forbindelse med en DSP-kjerne etc.
Beskrivelsen ovenfor av de foretrukne utførelser er lagt opp for å muliggjøre at enhver person som er noe bevandret innenfor faget kan bruke eller lage oppfinnelsen. De enkelte modifikasjoner til de utførelser som er vist vil være åpenbare for fagfolk, og hovedprinsippene kan også brukes i andre utførelser uten bruk av oppfinnerisk virksomhet. Således er ikke den foreliggende oppfinnelse ment å være begrenset til de utførelsesformer som er vist her, men skal innrømmes videst mulig omfang i samsvar med de prinsipper og de nye trekk som her er demonstrert.

Claims (18)

1. Apparat i form av en fjernstasjon og omfattende: en kvalitetsmåleenhet for iterativ linkkvalitetsmåling (204) av en kommunikasjonslink for generering av et mål på kvalitet; og en differensialanalysator (506) for bestemmelse av endringer i den målte linkkvalitet og generering av en differensialindikator (DIFF), idet målet på kvalitet og differensialindikatoren skal overføres til en basestasjon for å indikere linkkvaliteten,karakterisert vedat målet på kvalitet og differensialindikatoren blir overført på to forskjellige frekvenser til basestasjonen.
2. Fjernstasjon ifølge krav 1,karakterisert vedat linkkvaliteten måles som forholdet mellom en bærer og interferens for et mottatt signal.
3. Fjernstasjon ifølge krav 2,karakterisert vedat fjernstasjonen legger til et sektordekke på denne kvalitetsverdi.
4. Fjernstasjon ifølge krav 1,karakterisert vedat målet på kvalitet og differensialindikatoren blir brukt for å tilveiebringe effektkontrollkommandoer som instruerer basestasjonen til å justere sendereffektnivået.
5. Fjernstasjon ifølge krav 1,karakterisert vedat målet på kvalitet og differensialindikatoren blir brukt for å tilveiebringe dataratekontrollkommandoer som instruerer basestasjonen til å justere overføringsdatarater.
6. Fjernstasjon ifølge krav 1,karakterisert vedat målet på kvalitet er en datarate.
7. Fremgangsmåte for et kommunikasjonssystem for trådløs overføring, omfattende: generering av et mål på kvalitet ved en første frekvens, idet målet på kvalitet gir informasjon om en kommunikasjonslinks signaloverføringskvalitet, og generering av differensialindikatorer (DIFF) ved en andre frekvens, for indikasjon av endringer i linkens kvalitet,karakterisert vedat den andre frekvens er større enn den første frekvens.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat hver kvalitetsmelding innbefatter informasjon om forholdet mellom bærer og interferens for et mottatt signal i en mottaker.
9. Fremgangsmåte ifølge krav 8,karakterisert vedat det mottatte signal er et pilotsignal.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat hver differensialindikator er minst ett bit.
11. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat genereringen av differensialindikatorer (DIFF) videre omfatter: sammenlikning mellom en aktuell linkkvalitetsmåling med en projisert linkkvalitetsmåling, dekrementering av differensialindikatoren (DIFF) når den aktuelle linkkvalitetsmåling viser mindre kvalitet enn den projiserte linkkvalitetsmåling, inkrementering av differensialindikatoren (DIFF) når den aktuelle linkkvalitetsmåling viser bedre kvalitet enn eller samme kvalitet som kvaliteten ved den projiserte linkkvalitetsmåling, og sending av differensialindikatoren.
12. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat målet på kvalitet og differensialindikatoren blir brukt for å tilveiebringe effektkontrollkommandoer som instruerer en senderstasjon til å justere sendereffektnivået.
13. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat målet på kvalitet og differensialindikatoren blir brukt for å tilveiebringe datarate som instruerer en senderstasjon til å justere overføringsdatarater.
14. Basestasjon for et kommunikasjonssystem for trådløs overføring og behandling av tale- og pakkesvitsjet kommunikasjon,karakterisert ved: mottakerkretser for å motta signaler via en returlink, innbefattet et mål på kvalitet og differensialindikatorer, idet målet på kvalitet periodisk tilveiebringer målet på kvalitet for en foroverlink, idet differensialindikatorene sporer kvalitetsverdien mellom påfølgende kvalitetsmeldinger, og idet målet på kvalitet og differensialindikatoren blir mottatt på to forskjellige frekvenser, en lagringsenhet for å lagre en kvalitetsmelding som mottas via returlinken, og en differensialanalysator for oppdatering av den kvalitetsmelding som ligger lagret i lagringsenheten, i respons på differensialindikatorene.
15. Basestasjon ifølge krav 14,karakterisert ved: en enhet i form av en planlegger for å planlegge pakkesvitsjet kommunikasjon, i respons på den kvalitetsmelding som ligger lagret i lagringsenheten.
16. Basestasjon ifølge krav 15,karakterisert vedat målet på kvalitet er en kontrollmelding for dataoverføringshastighet.
17. Basestasjon ifølge krav 14,karakterisert vedat målet på kvalitet er en kontrollmelding for effekt.
18. Basestasjon ifølge krav 16,karakterisert vedat hver dataratekontrollmelding tilsvarer et innslag i en dataratekontrolltabell, og hver differensialindikator peker på et naboinnslag i dataratekontrolltabellen.
NO20033606A 2001-02-15 2003-08-14 Linkkvalitetstilbakekopling i et tradlost kommunikasjonssystem NO329818B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US09/784,807 US6985453B2 (en) 2001-02-15 2001-02-15 Method and apparatus for link quality feedback in a wireless communication system
PCT/US2002/002142 WO2002067461A1 (en) 2001-02-15 2002-01-23 Method and apparatus for link quality feedback in a wireless communication

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO20033606D0 NO20033606D0 (no) 2003-08-14
NO20033606L NO20033606L (no) 2003-10-13
NO329818B1 true NO329818B1 (no) 2010-12-27

Family

ID=25133591

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20033606A NO329818B1 (no) 2001-02-15 2003-08-14 Linkkvalitetstilbakekopling i et tradlost kommunikasjonssystem
NO20070587A NO20070587L (no) 2001-02-15 2007-01-31 Linkkvalitetstilbakekopling i et tradlost kommunikasjonssystem.

Family Applications After (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20070587A NO20070587L (no) 2001-02-15 2007-01-31 Linkkvalitetstilbakekopling i et tradlost kommunikasjonssystem.

Country Status (21)

Country Link
US (1) US6985453B2 (no)
EP (3) EP1360778B1 (no)
JP (4) JP2004531114A (no)
KR (2) KR100899145B1 (no)
CN (3) CN103813390B (no)
AT (2) ATE554544T1 (no)
AU (2) AU2002247030B8 (no)
BR (1) BRPI0207875B1 (no)
CA (1) CA2438440C (no)
DE (1) DE60220881T2 (no)
DK (1) DK1801997T3 (no)
ES (2) ES2383140T3 (no)
HK (2) HK1104696A1 (no)
IL (3) IL157405A0 (no)
MX (1) MXPA03007362A (no)
NO (2) NO329818B1 (no)
PT (1) PT1801997E (no)
RU (1) RU2285338C2 (no)
TW (1) TW535371B (no)
UA (1) UA74416C2 (no)
WO (1) WO2002067461A1 (no)

Families Citing this family (106)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US9130810B2 (en) * 2000-09-13 2015-09-08 Qualcomm Incorporated OFDM communications methods and apparatus
US7295509B2 (en) * 2000-09-13 2007-11-13 Qualcomm, Incorporated Signaling method in an OFDM multiple access system
US6985453B2 (en) * 2001-02-15 2006-01-10 Qualcomm Incorporated Method and apparatus for link quality feedback in a wireless communication system
US7103019B1 (en) 2001-03-21 2006-09-05 Cisco Technology, Inc. Error correction using redundant packet streams in wireless communications systems
US7023810B1 (en) 2001-03-21 2006-04-04 Cisco Technology, Inc. Decoding using redundant packet selection information in wireless communications systems
US6944123B1 (en) * 2001-03-21 2005-09-13 Cisco Technology, Inc. Redundant packet selection and manipulation in wireless communications systems
JP2004532586A (ja) * 2001-05-14 2004-10-21 インターディジタル テクノロジー コーポレイション ダウンリンクリソースをアロケートするためのcq測定
AU2006252118B8 (en) * 2001-05-14 2010-03-04 Interdigital Technology Corporation Channel quality measurements for downlink resource allocation
KR100925078B1 (ko) * 2001-08-28 2009-11-04 소니 가부시끼 가이샤 송신 장치 및 송신 제어 방법
CA2427315C (en) * 2001-08-31 2008-10-14 Samsung Electronics Co., Ltd. Apparatus and method for transmitting and receiving forward channel quality information in a mobile communication system
US8014305B1 (en) * 2001-09-07 2011-09-06 Qualcomm Atheros, Inc. Wireless LAN using transmission monitoring
KR100493079B1 (ko) * 2001-11-02 2005-06-02 삼성전자주식회사 고속 순방향 패킷 접속 방식을 사용하는 광대역 부호 분할다중 접속 통신 시스템에서 순방향 채널 품질을 보고하는장치 및 방법
US7787530B2 (en) * 2001-12-28 2010-08-31 Alcatel-Lucent Usa Inc. Multi-channel adapative quality control loop for link rate adaptation in data packet communications
US8364159B2 (en) * 2002-02-11 2013-01-29 Qualcomm Incorporated Method and apparatus for monitoring a channel during an active session in a wireless communication system
US7050759B2 (en) * 2002-02-19 2006-05-23 Qualcomm Incorporated Channel quality feedback mechanism and method
US7986672B2 (en) * 2002-02-25 2011-07-26 Qualcomm Incorporated Method and apparatus for channel quality feedback in a wireless communication
US7463616B1 (en) * 2002-03-28 2008-12-09 Nortel Networks Limited Scheduling based on channel change indicia
GB2388745A (en) * 2002-04-30 2003-11-19 Hewlett Packard Co Mobile communication system with service quality feedback
US7369510B1 (en) 2002-05-06 2008-05-06 Atheros Communications, Inc. Wireless LAN using RSSI and BER parameters for transmission rate adaptation
US7463599B2 (en) * 2002-05-17 2008-12-09 Telefonaktiebolaget L M Ericsson (Publ) Method and apparatus for minimizing time of reception during paging
US7342912B1 (en) * 2002-06-28 2008-03-11 Arraycomm, Llc. Selection of user-specific transmission parameters for optimization of transmit performance in wireless communications using a common pilot channel
US7209712B2 (en) * 2002-09-23 2007-04-24 Qualcomm, Incorporated Mean square estimation of channel quality measure
US7424270B2 (en) * 2002-09-25 2008-09-09 Qualcomm Incorporated Feedback decoding techniques in a wireless communications system
KR100950652B1 (ko) * 2003-01-08 2010-04-01 삼성전자주식회사 직교 주파수 분할 다중 전송 방식에서 순방향 링크의 채널 상태 추정 방법
US7751337B2 (en) * 2003-02-10 2010-07-06 The Boeing Company Method and apparatus for optimizing forward link data rate for radio frequency transmissions to mobile platforms
WO2004084452A2 (en) * 2003-03-21 2004-09-30 Telefonaktiebolaget L M Ericsson (Publ) Method and apparatus for link adaptation
ATE406010T1 (de) * 2003-03-21 2008-09-15 Ericsson Telefon Ab L M Verfahren und vorrichtung zur verbindungsanpassung
JP3638942B2 (ja) * 2003-04-17 2005-04-13 シャープ株式会社 表示装置、無線通信システム、表示装置の制御方法、無線通信システムの制御方法、表示装置制御プログラム、無線通信システム制御プログラム、および該プログラムを記録した記録媒体
US7640373B2 (en) * 2003-04-25 2009-12-29 Motorola, Inc. Method and apparatus for channel quality feedback within a communication system
DE10320156A1 (de) * 2003-05-06 2004-12-16 Siemens Ag Verfahren zur Datenübertragung
EP1621037A2 (de) 2003-05-06 2006-02-01 Siemens Aktiengesellschaft Verfahren zur daten bertragung
WO2004109474A2 (en) * 2003-06-06 2004-12-16 Meshnetworks, Inc. System and method for characterizing the quality of a link in a wireless network
JP4069034B2 (ja) * 2003-07-31 2008-03-26 松下電器産業株式会社 無線送信装置、無線受信装置、無線通信システム、無線送信方法及び無線受信方法
GB0326365D0 (en) 2003-11-12 2003-12-17 Koninkl Philips Electronics Nv A radio communication system,a method of operating a communication system,and a mobile station
KR100946923B1 (ko) * 2004-03-12 2010-03-09 삼성전자주식회사 직교 주파수 분할 다중 방식을 사용하는 통신 시스템에서 채널 품질 정보의 송수신 장치 및 방법, 그리고 그에 따른 시스템
US20050254508A1 (en) * 2004-05-13 2005-11-17 Nokia Corporation Cooperation between packetized data bit-rate adaptation and data packet re-transmission
US9137822B2 (en) 2004-07-21 2015-09-15 Qualcomm Incorporated Efficient signaling over access channel
US9148256B2 (en) * 2004-07-21 2015-09-29 Qualcomm Incorporated Performance based rank prediction for MIMO design
US7668085B2 (en) * 2004-08-27 2010-02-23 Telefonaktiebolaget Lm Ericsson (Publ) Common rate control command generation
US7499452B2 (en) * 2004-12-28 2009-03-03 International Business Machines Corporation Self-healing link sequence counts within a circular buffer
US8363604B2 (en) * 2005-02-01 2013-01-29 Qualcomm Incorporated Method and apparatus for controlling a transmission data rate based on feedback relating to channel conditions
US9246560B2 (en) * 2005-03-10 2016-01-26 Qualcomm Incorporated Systems and methods for beamforming and rate control in a multi-input multi-output communication systems
US20060203794A1 (en) * 2005-03-10 2006-09-14 Qualcomm Incorporated Systems and methods for beamforming in multi-input multi-output communication systems
US9154211B2 (en) 2005-03-11 2015-10-06 Qualcomm Incorporated Systems and methods for beamforming feedback in multi antenna communication systems
US8446892B2 (en) * 2005-03-16 2013-05-21 Qualcomm Incorporated Channel structures for a quasi-orthogonal multiple-access communication system
US9143305B2 (en) * 2005-03-17 2015-09-22 Qualcomm Incorporated Pilot signal transmission for an orthogonal frequency division wireless communication system
US20090213950A1 (en) * 2005-03-17 2009-08-27 Qualcomm Incorporated Pilot signal transmission for an orthogonal frequency division wireless communication system
US9520972B2 (en) * 2005-03-17 2016-12-13 Qualcomm Incorporated Pilot signal transmission for an orthogonal frequency division wireless communication system
US9461859B2 (en) * 2005-03-17 2016-10-04 Qualcomm Incorporated Pilot signal transmission for an orthogonal frequency division wireless communication system
US9184870B2 (en) * 2005-04-01 2015-11-10 Qualcomm Incorporated Systems and methods for control channel signaling
FI20055169A0 (fi) * 2005-04-13 2005-04-13 Nokia Corp Pakettidatan siirron tehonsäätö matkapuhelinverkossa
US9036538B2 (en) * 2005-04-19 2015-05-19 Qualcomm Incorporated Frequency hopping design for single carrier FDMA systems
US9408220B2 (en) * 2005-04-19 2016-08-02 Qualcomm Incorporated Channel quality reporting for adaptive sectorization
US8611284B2 (en) * 2005-05-31 2013-12-17 Qualcomm Incorporated Use of supplemental assignments to decrement resources
US8879511B2 (en) * 2005-10-27 2014-11-04 Qualcomm Incorporated Assignment acknowledgement for a wireless communication system
US8565194B2 (en) * 2005-10-27 2013-10-22 Qualcomm Incorporated Puncturing signaling channel for a wireless communication system
US8462859B2 (en) * 2005-06-01 2013-06-11 Qualcomm Incorporated Sphere decoding apparatus
US9179319B2 (en) * 2005-06-16 2015-11-03 Qualcomm Incorporated Adaptive sectorization in cellular systems
US8599945B2 (en) 2005-06-16 2013-12-03 Qualcomm Incorporated Robust rank prediction for a MIMO system
DE102005029812A1 (de) * 2005-06-27 2006-12-28 Siemens Ag Verfahren und Vorrichtung zur Optimierung der Linkadaption
US8838115B2 (en) * 2005-07-20 2014-09-16 Qualcomm Incorporated Method and apparatus for expanded data rate control indices in a wireless communication system
US8885628B2 (en) 2005-08-08 2014-11-11 Qualcomm Incorporated Code division multiplexing in a single-carrier frequency division multiple access system
KR100770909B1 (ko) 2005-08-12 2007-10-26 삼성전자주식회사 다중 안테나 시스템에서 수신 신호대 잡음 간섭비 추정 및보고 장치 및 방법
US20070058603A1 (en) * 2005-08-12 2007-03-15 Samsung Electronics Co., Ltd. Apparatus and method for estimating and reporting a carrier to interference noise ratio in a multi-antenna system
US8406774B2 (en) * 2005-08-16 2013-03-26 Qualcomm, Incorporated Methods and systems for server selection during feedback channel impairment in wireless communications
US9209956B2 (en) * 2005-08-22 2015-12-08 Qualcomm Incorporated Segment sensitive scheduling
US20070041457A1 (en) 2005-08-22 2007-02-22 Tamer Kadous Method and apparatus for providing antenna diversity in a wireless communication system
KR20130090914A (ko) 2005-08-24 2013-08-14 인터디지탈 테크날러지 코포레이션 업링크 용량을 증가시키기 위해 채널 품질 표시자 피드백 주기를 조정하는 방법 및 장치
US8644292B2 (en) * 2005-08-24 2014-02-04 Qualcomm Incorporated Varied transmission time intervals for wireless communication system
US20070047495A1 (en) * 2005-08-29 2007-03-01 Qualcomm Incorporated Reverse link soft handoff in a wireless multiple-access communication system
US9136974B2 (en) 2005-08-30 2015-09-15 Qualcomm Incorporated Precoding and SDMA support
US20090149170A1 (en) * 2005-10-21 2009-06-11 Muhammad Ali Kazmi Apparatus and method for measurement reporting in a cellular telecommunications system
US8582509B2 (en) * 2005-10-27 2013-11-12 Qualcomm Incorporated Scalable frequency band operation in wireless communication systems
US8693405B2 (en) * 2005-10-27 2014-04-08 Qualcomm Incorporated SDMA resource management
US9088384B2 (en) * 2005-10-27 2015-07-21 Qualcomm Incorporated Pilot symbol transmission in wireless communication systems
US9172453B2 (en) * 2005-10-27 2015-10-27 Qualcomm Incorporated Method and apparatus for pre-coding frequency division duplexing system
US9210651B2 (en) 2005-10-27 2015-12-08 Qualcomm Incorporated Method and apparatus for bootstraping information in a communication system
US9225488B2 (en) 2005-10-27 2015-12-29 Qualcomm Incorporated Shared signaling channel
US9144060B2 (en) 2005-10-27 2015-09-22 Qualcomm Incorporated Resource allocation for shared signaling channels
US8477684B2 (en) 2005-10-27 2013-07-02 Qualcomm Incorporated Acknowledgement of control messages in a wireless communication system
US8045512B2 (en) 2005-10-27 2011-10-25 Qualcomm Incorporated Scalable frequency band operation in wireless communication systems
US9225416B2 (en) * 2005-10-27 2015-12-29 Qualcomm Incorporated Varied signaling channels for a reverse link in a wireless communication system
US8582548B2 (en) * 2005-11-18 2013-11-12 Qualcomm Incorporated Frequency division multiple access schemes for wireless communication
US8831607B2 (en) * 2006-01-05 2014-09-09 Qualcomm Incorporated Reverse link other sector communication
KR100751509B1 (ko) * 2006-03-06 2007-08-22 재단법인서울대학교산학협력재단 부분적 공유를 이용한 선택적 채널 피드백 시스템 및 방법
US7864724B2 (en) 2006-05-05 2011-01-04 Nokia Corporation Enhanced UE out-of-sync behavior with gated uplink DPCCH or gated downlink F-DPCH or DPCCH transmission
US7864802B1 (en) * 2006-08-17 2011-01-04 Sprint Communications Company L.P. TCP-aware resource allocation in wireless networks
EP2087756A4 (en) * 2006-11-30 2010-07-14 Ericsson Telefon Ab L M METHOD AND APPARATUS FOR REDUCING THE SIGNALING BANDWIDTH LOAD BY MEASURING DIFFERENTIALLY MEASUREMENTS IN A MULTICAST MESSAGE
US8437281B2 (en) * 2007-03-27 2013-05-07 Cisco Technology, Inc. Distributed real-time data mixing for conferencing
US8078110B2 (en) * 2007-07-09 2011-12-13 Qualcomm Incorporated Techniques for choosing and broadcasting receiver beamforming vectors in peer-to-peer (P2P) networks
JP5162184B2 (ja) * 2007-08-14 2013-03-13 株式会社エヌ・ティ・ティ・ドコモ ユーザ装置、基地局及びチャネル品質情報報告方法
ES2373240T3 (es) 2007-12-20 2012-02-01 Panasonic Corporation Señalización de canal de control usando un campo de señalización común para el formato de transporte y la versión de redundancia.
JP4893618B2 (ja) * 2007-12-27 2012-03-07 富士通東芝モバイルコミュニケーションズ株式会社 移動無線端末装置および移動通信システム
EP2262344B1 (en) * 2008-03-19 2018-05-23 Huawei Technologies Co., Ltd. Mobile station device, base station device, communication method, and communication system
US20090274226A1 (en) * 2008-05-05 2009-11-05 Motorola, Inc. Sounding channel based feedback in a wireless communication system
US8380531B2 (en) * 2008-07-25 2013-02-19 Invivodata, Inc. Clinical trial endpoint development process
EP2182754B1 (en) 2008-10-30 2014-01-15 Telefonaktiebolaget LM Ericsson (publ) Method and receiver for estimating and reporting a channel quality measure
US20100232384A1 (en) * 2009-03-13 2010-09-16 Qualcomm Incorporated Channel estimation based upon user specific and common reference signals
ES2566974T3 (es) * 2010-02-23 2016-04-18 Alcatel Lucent Realimentación de información de estado de canal
JP5561779B2 (ja) * 2010-10-21 2014-07-30 日本電気株式会社 無線通信装置、送信電力制御方法およびプログラム
US8537875B2 (en) 2011-04-14 2013-09-17 Qualcomm Incorporated Methods and apparatus for adjusting forward link signal to interference and noise ratio estimates
US9237467B2 (en) * 2013-11-27 2016-01-12 At&T Intellectual Property I, L.P. Adaptive pacing of media content delivery over a wireless network
WO2017209671A1 (en) * 2016-06-03 2017-12-07 Telefonaktiebolaget Lm Ericsson (Publ) Management of 5g split bearer flow control
CN108809484B (zh) 2017-04-28 2020-04-21 华为技术有限公司 一种信道状态的指示方法、装置及网络设备
KR102240375B1 (ko) * 2019-04-25 2021-04-13 전남대학교산학협력단 교정인자 결정 장치, 교정인자 결정 방법, 단말 및 이를 이용한 cqi 피드백 방법
KR102226865B1 (ko) * 2020-06-01 2021-03-10 전남대학교산학협력단 교정인자 결정 장치, 교정인자 결정 방법, 단말 및 이를 이용한 cqi 피드백 방법

Family Cites Families (22)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5465398A (en) * 1993-10-07 1995-11-07 Metricom, Inc. Automatic power level control of a packet communication link
FR2718906B1 (fr) * 1994-04-13 1996-05-24 Alcatel Mobile Comm France Procédé d'adaptation de l'interface air, dans un système de radiocommunication avec des mobiles, station de base, station mobile et mode de transmission correspondants.
JP2974274B2 (ja) * 1994-05-12 1999-11-10 エヌ・ティ・ティ移動通信網株式会社 送信電力制御方法および送信電力制御装置
US5551057A (en) * 1994-06-08 1996-08-27 Lucent Technologies Inc. Cellular mobile radio system power control
US5873028A (en) * 1994-10-24 1999-02-16 Ntt Mobile Communications Network Inc. Transmission power control apparatus and method in a mobile communication system
US5710981A (en) * 1995-05-23 1998-01-20 Ericsson Inc. Portable radio power control device and method using incrementally degraded received signals
US5726978A (en) * 1995-06-22 1998-03-10 Telefonaktiebolaget L M Ericsson Publ. Adaptive channel allocation in a frequency division multiplexed system
US5771461A (en) * 1996-06-28 1998-06-23 Motorola, Inc. Method and apparatus for power control of a first channel based on a signal quality of a second channel
US5893035A (en) * 1996-09-16 1999-04-06 Qualcomm Incorporated Centralized forward link power control
AU688231B1 (en) * 1997-03-12 1998-03-05 Nokia Telecommunications Oy Estimating CIR using correlation with line removal
DE19715934C1 (de) * 1997-04-16 1999-06-17 Siemens Ag Verfahren und Anordnung zum Bestimmen der Übertragungsqualität eines Funkkanals
US6167031A (en) * 1997-08-29 2000-12-26 Telefonaktiebolaget Lm Ericsson (Publ) Method for selecting a combination of modulation and channel coding schemes in a digital communication system
US6574211B2 (en) * 1997-11-03 2003-06-03 Qualcomm Incorporated Method and apparatus for high rate packet data transmission
JP3397677B2 (ja) * 1998-02-10 2003-04-21 松下電器産業株式会社 送信電力制御装置及び無線通信装置
BR9901046B1 (pt) * 1998-04-08 2013-02-05 mÉtodo e sistema para controlar a potÊncia de transmissço de determinadas partes de uma transmissço de rÁdio.
US6137994A (en) * 1998-05-29 2000-10-24 Motorola, Inc. Radio communication system and method for setting an output power of a base site therein
KR100262934B1 (ko) 1998-06-11 2000-08-01 조정남 전파환경의 변화에 따른 전송율 가변 방법
JP3127898B2 (ja) * 1998-09-01 2001-01-29 日本電気株式会社 ハンドオフ制御方式及びハンドオフ制御方法
US6192040B1 (en) * 1999-04-16 2001-02-20 Motorola, Inc. Method and apparatus for producing channel estimate of a communication channel in a CDMA communication system
US6385462B1 (en) * 2000-05-26 2002-05-07 Motorola, Inc. Method and system for criterion based adaptive power allocation in a communication system with selective determination of modulation and coding
US6741862B2 (en) * 2001-02-07 2004-05-25 Airvana, Inc. Enhanced reverse-link rate control in wireless communication
US6985453B2 (en) * 2001-02-15 2006-01-10 Qualcomm Incorporated Method and apparatus for link quality feedback in a wireless communication system

Also Published As

Publication number Publication date
JP2004531114A (ja) 2004-10-07
EP2256945B1 (en) 2017-05-31
CN101018088B (zh) 2013-12-11
AU2002247030B2 (en) 2006-09-28
AU2002247030B8 (en) 2006-10-12
WO2002067461A1 (en) 2002-08-29
ES2383140T3 (es) 2012-06-18
JP5253741B2 (ja) 2013-07-31
DE60220881T2 (de) 2008-03-13
JP2013153464A (ja) 2013-08-08
UA74416C2 (uk) 2005-12-15
EP1360778A1 (en) 2003-11-12
NO20070587L (no) 2002-08-16
ATE366003T1 (de) 2007-07-15
EP1801997B1 (en) 2012-04-18
CA2438440A1 (en) 2002-08-29
EP2256945A2 (en) 2010-12-01
EP2256945A3 (en) 2013-12-25
AU2006252253B2 (en) 2008-04-10
CN1531786A (zh) 2004-09-22
KR20070015247A (ko) 2007-02-01
JP2007189711A (ja) 2007-07-26
ES2284844T3 (es) 2007-11-16
MXPA03007362A (es) 2004-06-30
AU2006252253A1 (en) 2007-01-25
ATE554544T1 (de) 2012-05-15
TW535371B (en) 2003-06-01
CN101018088A (zh) 2007-08-15
RU2285338C2 (ru) 2006-10-10
KR20030080001A (ko) 2003-10-10
BR0207875A (pt) 2004-04-20
RU2003127724A (ru) 2005-03-27
EP1801997A2 (en) 2007-06-27
JP2009060592A (ja) 2009-03-19
JP5755670B2 (ja) 2015-07-29
DK1801997T3 (da) 2012-07-02
KR100899145B1 (ko) 2009-05-27
IL157405A (en) 2010-06-16
BRPI0207875B1 (pt) 2016-04-12
CN1531786B (zh) 2010-04-28
KR100933513B1 (ko) 2009-12-23
CN103813390B (zh) 2017-05-03
IL201992A (en) 2014-02-27
US6985453B2 (en) 2006-01-10
NO20033606D0 (no) 2003-08-14
CN103813390A (zh) 2014-05-21
CA2438440C (en) 2011-04-19
US20020110088A1 (en) 2002-08-15
HK1104696A1 (en) 2008-01-18
IL157405A0 (en) 2004-03-28
NO20033606L (no) 2003-10-13
EP1801997A3 (en) 2007-07-18
HK1066935A1 (en) 2005-04-01
PT1801997E (pt) 2012-06-15
EP1360778B1 (en) 2007-06-27
DE60220881D1 (de) 2007-08-09
JP4723617B2 (ja) 2011-07-13

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO329818B1 (no) Linkkvalitetstilbakekopling i et tradlost kommunikasjonssystem
JP3434799B2 (ja) 符号分割多重接続通信システムの周波数間のハンドオフのための電力制御装置及び方法
JP5282784B2 (ja) 周波数分割多重無線システムにおける送信電力較正の方法および装置
EP1360779B1 (en) Method and apparatus for power control in a wireless communication system
KR100594543B1 (ko) 통신시스템에서 무선링크 프로토콜을 동적으로 구성하는 방법 및 그 장치
AU2002247030A1 (en) Method and apparatus for link quality feedback in a wireless communication
JP5341106B2 (ja) Cqiモード選択のためのhs−scch命令
MXPA04008247A (es) Retroalimentacion de calidad de canal para control de potencia en sistema cdma.
WO2004036809A2 (en) Power control for communications systems utilizing high speed shared channels
US11075711B2 (en) Wireless device specific maximum code rate limit adjustment
JP4933441B2 (ja) 通信システムを動作する方法、無線局及び無線通信システム
JP3344897B2 (ja) Cdma移動通信における容量制御方法
JP6111817B2 (ja) 基地局,通信システム
JP2003163651A (ja) 周波数ホッピング方式通信装置ならびにそのデータ送信装置およびそのデータ受信装置
JP2004193851A (ja) 携帯端末およびその送信電力制御方法
EP1810420A1 (en) Outer loop power control of user equipment in wireless communication
NO20084198L (no) Effektregulering i flere kanaler i et tradlost kommunikasjonssystem

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired