NO329818B1 - Linkkvalitetstilbakekopling i et tradlost kommunikasjonssystem - Google Patents

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

Teknisk område

Denne oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte og et apparat for kommunikasjon generelt, nærmere bestemt å etablere linkkvalitetstilbakekopling i et system for trådløs over-føring.

Teknisk bakgrunn

Et økende behov for trådløs datatransmisjon og utvidelse av tjenester som er tilgjengelige via trådløs kommunikasjonsteknologi har ført til utvikling av systemer som er i stand til å håndtere tjenester for både tale og generelle data. Et spektralfordelende system som er utformet for å kunne håndtere de forskjellige krav innenfor disse to tjenesteklasser er det kodedelte multippelaksessystem (CDMA), kalt cdma2000 og som er spesifisert i standardene "TIA/EIA/IS-2000 for spektralfordelte systemer, cdma2000". Forbedringer i dette cdma2000 så vel som alternative tale- og datasystemer er også under utvikling.

Når mengden data som blir overført og antallet transmisjoner øker blir den begrensede båndbredde som er tilgjengelig for radiotransmisjon en kritisk størrelse. Det er således et behov for en effektiv og nøyaktig metode å få overført informasjon på i et kommunikasjonssystem som også utnytter den tilgjengelige båndbredde optimalt.

Kort gjennomgåelse av oppfinnelsen

De enkelte utførelser som her skal beskrives og som gjelder de behov som er skissert ovenfor, går ifølge patentets krav 1 særlig ut på apparat i form av en fjernstasjon med en kvalitetsmåleenhet for iterativ linkkvalitetsmåling (204) av en kommunikasjonslink for generering av et mål på kvalitet; og med en differensialanalysator (506) for bestemmelse av endringer i den målte linkkvalitet og for generering av en differensialindikator (DIFF), hvor målet på kvalitet og differensialindikatoren skal overføres på to forskjellige frekvenser til en basestasjon for å indikere linkkvaliteten. Dessuten er det i krav 7 angitt karakteristikker av fremgangsmåte og i krav 14 av hensiktsmessig basestasjon.

I et første aspekt av oppfinnelsen har man således kommet frem til en sender/mottaker i et system for trådløs overføring og innrettet for prosessering av tale- og pakkesvitsjet datakommunikasjon, og kjennetegnet ved en kontrolltabell for dataoverføringshastighet og opplisting av kontrollmeldinger for denne hastighet og tilhørende informasjon om transmisjon, en beregningsenhet for dataoverføringshastighet og koplet til kontrolltabellen, idet denne enhet er innrettet for å velge en kontrollmelding for hastigheten i respons på et mottatt signal til sender/mottakerens mottakerdel, og en differensialanalysator som er koplet til beregningsenheten og innrettet for å generere differensialindikatorer som peker på en neste inngang i kontrolltabellen.

I et annet aspekt er det lansert en fremgangsmåte i et kommunikasjonssystem for trådløs overføring, som er kjennetegnet ved generering av kvalitetsmeldinger ved en første frekvens, hvilke meldinger gir informasjon om kvaliteten av signalene i en kommunikasjonslink, og generering av differensialindikatorer ved en andre frekvens, idet disse indikatorer indikerer endringer i kvaliteten av signalene i kommunikasjonslinken, og hvor den andre frekvens er større enn den første frekvens.

Kort gjennomgåelse av tegningene

Fig. 1 viser et skjema over et trådløst kommunikasjonssystem, fig. 2 viser et diagram over returkanalarkitekturen i et slikt trådløst kommunikasjonssystem, fig. 3A viser et diagram over en fjerntliggende stasjon i et trådløst kommunikasjonssystem, fig. 3B viser et flytskjema over en fremgangsmåte for å generere linkkvalitetstilbakekopling fra en fjerntliggende stasjon i et trådløst system, fig. 3C viser et flytskjema over en fremgangsmåte for behandling av linkkvalitetstilbakekopling i en basestasjon i et trådløst system, fig. 3D viser et tidsskjema over linkkvalitetstilbakekopling i et trådløst system, fig. 4A viser et flytskjema over en alternativ måte for linkkvalitetstilbakekopling i en basestasjon i et trådløst kommunikasjonssystem, fig. 4B viser et tidsskjema for linkkvalitetstilbakekopling i et trådløst system, fig. 4C viser et tabelldiagram for å følge variable under linkkvalitetstilbakekopling i et trådløst system, fig. 5 viser et flytskjema for en fremgangsmåte for linkkvalitetstilbakekopling for en basestasjon i et trådløst kommunikasjonssystem, fig. 6 viser et diagram over returlinkarkitekturen i et trådløst kommunikasjonssystem, fig. 7 viser et tidsdiagram over linkkvalitetstilbakekoplingen i et trådløst kommunikasjonssystem, fig. 8 viser et skjema over kontrolltabellen for dataoverføringshastighet og anvendt for pakkesvitsjet kommunikasjon, og fig. 9 viser et diagram over en del av en fjerntliggende stasjon i et slikt pakkesvitsjet kommunikasjonssystem.

Detalj beskrivelse

Uttrykket "typisk" eller "eksempel" brukt her betyr at det skal tjene som et eksempel, en bestemt hendelse eller en illustrasjon over noe som hører til oppfinnelsen. Enhver utførelse som her er beskrevet som "typisk" vil ikke nødvendigvis være utformet som den best mulige versjon eller fordelaktig i forhold til andre utførelser.

I et spektralfordelende trådløst kommunikasjonssystem så som et system av kategori cdma2000 bruker flere brukere systemet til å sende til en sender/mottaker som ofte kan være en basestasjon, innenfor samme båndbredde og samtidig. Basestasjonen kan være en hvilken som helst type datainnretning som kommuniserer via en trådløs kanal eller via en trådkoplet kanal, for eksempel ved å bruke fiberoptiske eller koaksiale kabler. En bruker kan være en person som har tilknytning til forskjellig type mobilt utstyr og/eller stasjonært utstyr, innbefattet, men ikke begrenset til: et PC-kort, en kompakt-flash, et eksternt eller internt modem eller en trådløs eller trådkoplet telefon. En bruker er også benevnelsen på den bruker som betjener en fjerntliggende stasjon, eller for enkelhets skyld iblant stasjonen selv. Merk at alternative spektralfordelende systemer omfatter systemene: pakkesvitsjede datatjenester; bredbånds systemer så som W-CDMA, for eksempel spesifisert av 3GPP (tredje generasjons partnership-prosjekt); tale- og datasystemer, så som spesifisert av den tilsvarende Project Two, 3GPP2 og andre.

Kommunikasjonsveien som en bruker sender signaler via, til sender/mottakeren kalles som sedvanlig returkanalen eller returlinken RL. Kommunikasjonskanalen som en sender/mottaker sender signaler via, til en bruker kalles foroverkanalen eller foroverlinken FL. Når samtlige brukere sender til og mottar fra basestasjonen kommuniserer også andre brukere med denne. Hver brukers sending via FL og/eller RL vil imidlertid introdusere interferens overfor andre brukere. For å unngå slik interferens i de mottatte signaler søker en demodulator å opprettholde en tilstrekkelig stor energi per utsendt digitalsiffer (bit) i forhold til effekttettheten av den samlede interferens. Dette forhold kan uttrykkes Eb/No. Et størst mulig forhold søkes altså å opprettholdes for å få demodulert signalet ved en maksimalt aksepterbar feilhyppighet. Effektregulering PC er en prosess som bruker sendereffekten for den ene eller begge foroverkanalene FL og returkanalen RL til å tilfredsstille et gitt feilkriterium, ved regulering. Ideelt reguleres i en slik prosess sendereffekten slik at man får det minste foreskrevne totalnytteforhold Eb/N0i den angitte mottaker. Videre er det ønskelig at ingen sender bruker mer enn denne minsteverdi for forholdet Eb/N0. Dette sikrer at eventuelle fordeler overfor en bestemt bruker og oppnådd via effektreguleringsprosessen ikke vil bli til unødvendig bekostning for noen andre brukere.

Effektreguleringen innebærer at systemets totalkapasitet kan økes, ved at man sikrer at hver enkelt sender bare innfører en minst mulig interferens overfor andre brukere og således øker prosesseringsforsterkningen eller -gevinsten. Denne forsterkning regnes å være forholdet mellom transmisjonsbåndbredden W og dataoverføringshastigheten R. Forholdet mellom den allerede nevnte verdi Eb/N0og dette nye forhold W/R tilsvarer signal/støyforholdet SNR. Prosessforsterkningen overvinner en endelig mengde interferens fra andre brukere, dvs. totalstøyen. Systemkapasiteten vil derfor være proporsjonal med prosessforsterkningen og signal/støy-forholdet SNR. For data fremkommer tilbakekoplingsinformasjon fra mottakeren til senderen som et mål på linkkvaliteten, og tilbakekoplingen er da ideelt en rask transmisjon med liten latens.

Effektreguleringen gjør det mulig for systemet å tilpasse seg foranderlige situasjoner innenfor en omgivelse, og det innbefattes, uten å være begrenset, de geografiske betingelser som gjelder og hastigheten av en forflyttbar stasjon. Etter hvert som de betingelser man har endrer seg og påvirker kvaliteten av en kommunikasjonslink innstilles transmisjonsparametrene for å tilpasse seg disse endringer, og en slik prosess kalles gjerne linktilpasning. Det er ønskelig for denne linktilpasning å spore situasjonen i systemet etter som denne endrer seg, så raskt og nøyaktig som mulig.

I en bestemt utførelse reguleres denne linktilpasning av kvaliteten i en kommunikasjonslink, hvor SNR for linken nettopp gir en kvalitetsverdi for å evaluere linken selv. Denne SNR for linken kan måles som en funksjon av forholdet C/I som gjelder bæreren i forhold til interferensen, på mottakersiden. For talekommunikasjon kan denne kvalitetsverdi C/I, også benevnt nytteforholdet, brukes til å etablere effektreguleringskommandoer som instruerer senderen om enten å øke eller å redusere sendereffekten. For pakkedatakommunikasjon så som et høyhastighetssystem (HDR) slik det er spesifisert i "TIA-856 cdma2000 High rate packet data air interface specification", 3GPP og 3GPP2 for datakommunikasjon, når dette planlegges blant flere brukere vil man ved et gitt tidspunkt bare ha en situasjon hvor en enkelt bruker mottar data fra aksessnettet eller basestasjonen. I et pakkesvitsjet datasystem vil kvalitetsmålene, så som forholdene SNR og/eller C/ l kunne gi nyttig informasjon til basestasjonen eller en aksessnettsender til å få bestemt en riktig dataoverføringshastighet, koding, modulasjon og planlegging av datakommunikasjon. Av denne grunn vil det være nyttig å tilveiebringe kvalitetsverdien effektivt fra den fjerntliggende stasjon til basestasjonen.

Fig. 1 illustrerer en bestemt utførelse av et trådløst kommunikasjonssystem 20 i form av et spektralfordelt CDMA-system som både kan håndtere tale og generelle data. Systemet 20 innbefatter to segmenter: et trådkoplet subsystem og et trådløst subsystem. Det første av disse er det offentlige telenett PSTN 26 og Internett 22. Internett-delen av det trådkoplede subsystem danner grensesnitt med det trådløse subsystem via IWF 24, nemlig en internettmellomfunksjon. Det stadig økende behov for datakommunikasjon er typisk koplet til internett og lettheten av tilgang til data som er tilgjengelig der. Imidlertid vil avanserte video- og audioanvendelser øke behovet for transmisjonsbåndbredde.

Det trådkoplede subsystem kan innbefatte, men er ikke begrenset til andre moduler så som en instrumenteringsenhet, en videoenhet etc. Systemet innbefatter et basestasjons-subsystem som involverer en omkoplingssentral MSC 28 for mobiltelefonitrafikk, en styreenhet BSC 30 for basestasjonen, selve basestasjonen 32, 34 med sin sender/mottaker, idet stasjonen gjerne kalles BTS som forkortelse og flere mobile stasjoner MS 36, 38 som kan være mobiltelefoner. Sentralen MSC 28 danner grensesnitt mellom det trådløse og det trådkoplede subsystem. Sentralen er i prinsippet en vender som kan kommunisere med forskjellige trådløst oppkoplede apparater. Styreenheten BSC 30 kan håndtere flere basestasjoner BTS 32, 34 og sørger for å utveksle meldinger mellom dem og med sentralen MSC 28. Alle basestasjonene har en eller flere sender/mottakere anordnet på et bestemt sted, og de er innrettet for å avslutte radiosignalveien på nettsiden. Stasjonene kan være på samme sted som sentralen BSC 30 eller på et annet sted.

Systemet 20 innbefatter fysiske kanaler 40, 42 for radioluftgrensesnitt mellom basestasjonene 32, 34 og de mobile stasjoner 36, 38, og disse fysiske kanaler danner kom-munikasjonsveier som beskrives i termer for den digitale koding og høyfrekvens- eller RF-karakteristikken.

Som gjennomgått her ovenfor er en FL fastlagt som en kommunikasjonslinje for transmisjon fra en av basestasjonene til en av de mobile stasjoner. En RL defineres som en kommunikasjonsforbindelse for transmisjon fra en av de mobile stasjoner til en av basestasjonene. I avhengighet av utførelsen omfatter effektreguleringen i systemet 20 regulering av sendereffekten for både RL og FL. Multippelmekanismer for effektreguleringen kan brukes for både FL og RL i systemet 20, innbefattet effektregulering i åpen sløyfe for returlinken, effektregulering i lukket sløyfe for samme, effektregulering i lukket sløyfe for foroverlinken etc. Åpensløyferegulering i returlinken sørger for regulering av den innledende aksesskanaltransmisjonseffekt for de mobile stasjoner MS 36, 38 og kompenserer for variasjoner i dempningen i signaloverføringsveien i denne link RL. RL bruker to typer kodekanaler: trafikkanaler og aksesskanaler.

Fig. 2 illustrerer arkitekturen for returlinken RL i systemet 20 på fig. 1 og i samsvar med en bestemt utførelse. Returkanalen eller -linken RL er sammensatt av to typer logiske kanaler: aksess og trafikk. Hver slik logisk kanal er en kommunikasjonsvei innenfor protokollagene for enten BTS 32, 34 eller MS 36, 38. Informasjonen grupperes i en logisk kanal basert på kriterier så som antallet brukere, transmisjonstypen, transmisjonsretningen etc. Informasjonen i en logisk kanal vil til slutt føres via en eller flere fysiske kanaler. Omvandlinger ("mappinger") blir fastlagt mellom de logiske og fysiske kanaler og kan være permanente eller bli bestemt bare for varigheten av en gitt kommunikasjon.

Merk at for datatjenester kan en fjerntliggende stasjon også kalles en aksessterminal AT, idet en slik terminal er en stasjon som gir dataforbindelse med en bruker. En terminal AT kan være koplet opp mot en datamaskin eller liknende, eller den kan være en selvstendig databehandlingsinnretning så som en personlig digital assistent. Videre kan basestasjonen også kalles aksessnett AN, idet et slikt nett er et nett med utstyr som gir dataforbindelse mellom et pakkesvitsjet datanett så som Internett og minst én aksessterminal AT. Returaksesskanalen brukes av slike terminaler AT for forbindelse med nettet AN når ingen trafikkanal er tildelt. I en bestemt utførelse har man en separat returaksesskanal for hver sektor i nettet AN.

Fortsetter vi med fig. 2 vises at trafikkanalen er sammensatt av tre logiske kanaler: en differensialindikator, en linkkvalitetsindikator og data. Linkkvalitetsindikatoren gir et mål på kvaliteten i FL-pilotkanalen. En bestemt utførelse bruker nytteforholdet C/I som størrelse for linkkvaliteten, idet den fjerntliggende stasjon da måler dette forhold i FL-pilotkanalen for flere instanser med en gitt tidsperiode. Linkkvalitetsindikatoren kodes for periodisk transmisjon til basestasjonen via RL. Kodingen kan innbefatte bruken av en dekking, hvor denne spesifikke dekking som brukes tilsvarer sektoren for det målte pilotsignal. Den kodede linkkvalitetsindikator kalles "kvalitetsmeldingen". Alternative utførelser kan implementere andre midler for å bestemme en linkkvalitetsindikator og kan også implementere andre metriske størrelser som tilsvarer linkkvaliteten. I tillegg kan kvalitetsmålingene brukes for andre mottatte signaler. C/I-meldingen uttrykkes ofte i desibel (dB).

I den typiske utførelse bestemmes linkkvalitetsmålingen og sendes periodisk med relativt liten latensverdi for å redusere eventuelle påtrykk på den tilgjengelige båndbredde for linken RL. I en bestemt utførelse sendes linkkvalitetsmeldingen hvert eneste 20 ms. I tillegg sendes en differensialindikator til basestasjonen via linken RL når linkkvalitetsindikatoren ikke er sendt. I en bestemt utførelse sendes differensialindikatoren hvert 1,25 ms. Som vist på fig. 2 omfatter trafikkanalen videre differensialindikatorsubkanalen, og i kontrast med linkkvalitetsindikatoren og kvalitetsmeldingen er differensialindikatoren en indikasjon på relative endringer i kvaliteten av FL-pilotkanalen, som sendes langt oftere. For å fastlegge differensialindikatoren utføres en sammenlikning mellom påfølgende C/I-meldinger for FL-pilotsignalet, og resultatet av sammenlikningen blir sendt som et eller flere siffer som indikerer endringsretningen. Som et eksempel vil man ifølge en bestemt utførelse av oppfinnelsen og for en økning i de fortløpende C/I-måleresultater få en positiv differensialindikator, og for reduksjon i måleresultatene vil denne imidlertid være negativ. Differensialindikatoren sendes med lite eller ingen koding og gir derfor en rask og effektiv tilbakekoplingsmåte uten stor latens. Differensialindikatoren gir effektivt kontinuerlig rask tilbakekopling til basestasjonen når det gjelder tilstanden av FL. Tilbakekoplingen går via linken RL. Merk at man i kontrast til effektreguleringskommandoene som typisk har motsatt polaritet av C/I-målingene vil kvalitetsmeldingen og differensialindikatoren følge disse målinger av C/I.

Bruken av en differensialindikator eliminerer behovet for å sende hele nytteforholdet C/I, idet indikatoren gir inkrementell sammenlikning over den siste projiserte verdi. Differensialindikatoren ifølge en bestemt utførelse av oppfinnelsen er en indikator for oppoverregulering (UP, +1 dB) eller nedoverregulering (DOWN, -1 dB). I en alternativ ut-førelse har fortløpende trinn i samme retning økende verdier, så som en første UP (+1 dB), en andre (UP, +2 dB), etc. I nok en utførelse omfatter differensialindikatoren flere siffer, og disse vil da ha signifikans for identifikasjon av retning og størrelse av endringen. Siden svekkingskanalen er en kontinuerlig prosess vil C/I være likeledes en kontinuerlig prosess og derfor kunne følges med en slik differensialsignaleringsteknikk. Siden denne differensielle melding er langt mindre enn den komplette C/I-melding vil det ikke ta kortere tid å utføre kodingen, men også sendingen og dekodingen, i tillegg til at det blir tatt opp mindre energi i returlinken RL. Dette betyr at ytelsen i foroverlinken FL også blir bedret, men samtidig blir RL-belastningen redusert. Den periodiske transmisjon av en kvalitetsmelding vil hindre og/eller korrigere synkroniseringsproblemer mellom basestasjonen og den fjerntliggende stasjon, for eksempel kan man anta at en fjerntliggende stasjon har en første kvalitetsmelding som tilsvarer et måleresultat for C/I på 0 dB. Denne stasjon sender kontinuerlig linkkvaliteten og fortsetter med å sende tre differensialindikatorer som hver tilsvarer en inkrementering på 1 dB. Følgelig har denne stasjon utført en beregning av en projisert C/I på 3 dB. Basestasjonen kan dekode to av differensialindikatorene korrekt og ha en dekodefeil på en tredje, i et typisk eksempel. Derfor har basestasjonen beregnet en projisert C/I på 2 dB. Ved dette punkt vil den fjerntliggende stasjon og basestasjonen være ut av synkronisme. Den neste transmisjon av den kodede kvalitetsmelding blir overført på pålitelig måte og vil da korrigere synkroniseringsawiket. På denne måte omsynkroniserer kvalitetsmeldingen basestasjonen og den fjerntliggende stasjon.

I en bestemt utførelse kan det være slik at kvalitetsmeldingen kodes ved bruk av en meget kraftig (5,24) blokkode, den innfelles og blir sendt over en periode på 20 ms. Merk at kvalitetsmeldingen brukes til å korrigere eventuelle synkroniseringsfeil som kan ha oppstått ved tilbakekoplingen av differensialindikatorer, og av denne grunn vil kvalitetsmeldingen kunne tolerere relativt store latensverdier, så som 20 ms.

Differensialindikatoren vil kunne anvendes innenfor trådløse kommunikasjonssystemer som bruker en tilpasningsteknikk som skjer raskt for kanalene og som krever at mottakeren konstant gir tilbakekopling av den siste kanaltilstand, til senderen. Selv om differensialindikatoren også kan anvendes for tilbakekopling via linkene FL i RL kanal-tilstanden vil linktilpasningen innenfor datatjenestene typisk kunne oppstå i foroverkanalen eller -linken FL, og derfor vil den utførelse som er beskrevet her illustrere at en fjerntliggende stasjon som tilfører informasjon til basestasjonen vedrørende tilstanden av linken FL og ved hjelp av differensialindikatorer i returlinken RL være et typisk tilfelle. Ideelt vil linkkvalitetstilbakekopling finne sted hyppig med en minimal forsinkelse for å bringe systemytelsen for overføringene i foroverlinken FL til et maksimum. Bruken av en differensialindikator reduserer belastningen i RL og øker således kapasiteten av denne link, tilgjengelig for datatrafikk.

En del av en fjernstasjon 200 for bruk i systemet 20 er illustrert på fig. 3A. Stasjonen 200 omfatter mottakerkretser 202 som innbefatter, men ikke er begrenset til: en eller flere antenner og midler for forhåndsfiltrering før prosesseringen. Kretsene 202 sørger for behandling av signalene som mottas i stasjonen 200 via linken FL, så som pilotsignaler eller andre. Kretsene er koplet til en kvalitetsmåleenhet 204 som bestemmer kvalitetsverdien ifølge målingene av pilotsignalet. I det typiske eksempel måler enheten 204 nytteforholdet C/I av det mottatte pilotsignal i linken FL. Kvalitetsmåleresultatet, cur_C_I føres til en differensialanalysator 206 som sørger for en forhåndsbestemt kvalitetsmeldingsperiode TMESsage-I hver slik periode gir analysatoren 206 et projisert C/I-måleresultat, proj_C_I som en linkkvalitetsindikator for videre behandling, for å danne kvalitetsmeldingen. Den videre prosessering innbefatter koding av linkkvalitetsindikatoren, innbefattet anvendelse av et dekke som fastlegger transmisjonssektoren for det målte pilotsignal. For den resterende del av perioden gir kvalitetsmåleenheten 204 fortløpende C/I-målinger til differensialanalysatoren 206.

Fortsetter vi med fig. 3A illustreres at kvalitetsmeldingen genereres i løpet av hver tidsperiode TMESSAGE, men bare én gang, men flere differensialindikatorer frembringes, idet hver slik indikator da kalles "diff". Merk at kvalitetsmeldingen og differensialindikatoren genereres ved forskjellig takt. Som illustrert på fig. 3A mottar også analysatoren 206 et inngangssignal TDiFfsom regulerer takten for genereringen av differensialindikatoren.

Bruken av en slik differensialanalysator 206 i en fjernstasjon og i samsvar med en bestemt utførelse av oppfinnelsen er særlig illustrert på fig. 3B. T den aktuelle utførelse behandler analysatoren 206 i en fjernstasjon ved å starte med å motta et måleresultat for en C/I-måling fra enheten 204, idet kvalitetsmålet cur_C_I gir et mål for det mottatte signal. Behandlingen innebærer også lagring av verdien cur C I som en projisert måling i en variabel "proj_C_I" i et trinn 302, idet dette trinn er et starttrinn som bare utføres én gang per sesjon. Ved dette punkt er ingen "historiske" C/I-måleresultater tilgjengelige for sammenlikning.

I trinn 304 sendes verdien proj_C_I som kvalitetsmeldingen. I trinn 306 måles C/ l og lagres som det aktuelle måleresultat i en verdi "cur_C I" som skal brukes for inkrementeringssammenlikninger for differensialverdier. I trinn 308 sammenlikner analysatoren 206 disse to størrelser og genererer forskjellen (DIFF). I tillegg kan den variable proj_C_I innreguleres i samsvar med sammenlikningsresultatet, og dette gjøres i trinn 310. Innreguleringen følger endringene i linkkvaliteten og slik at dersom cur_C_I er større enn proj_C I vil sistnevnte verdi økes og omvendt. Differensialindikatoren, DIFF, blir sendt i trinn 312, etterat denne indikator er fastlagt ved sammenlikningen mellom curCI og projCI. Merk at indikatoren DIFF gir en indikasjon på retningen av endringen i linkkvalitet. I en bestemt utførelse er denne indikator DIFF et enkelt digitalsiffer, hvor en positiv verdi tilsvarer en økning, mens en negativ verdi tilsvarer en reduksjon. Alternative polaritetsskjemaer kan også implementeres, så vel som bruk av flere siffer for å representere størrelsen DIFF, idet denne da også gir en indikasjon på størrelsen av endringen i tillegg til endringsretningen.

I trinn 314 fastlegger prosessen om kvalitetsmåletidsperioden har utløpt eller ikke. Innenfor hver tidsperiode sendes en enkelt kvalitetsmelding, mens flere differensialindikatorer blir sendt. Ved utløpet av tidsperioden går prosessen tilbake til trinn 304, men før utløpet går prosessen til trinn 306, idet den fjerntliggende stasjon på denne måte tilveiebringer en kvalitetsmelding med den komplette projiserte C/I-informasjon, dvs. proj_C_I og påfølgende differensialindikatorer for å følge endringene i den projiserte CA. Merk at hver enkelt differensialindikator i en bestemt utførelse av oppfinnelsen antas å tilsvare et forhåndsbestemt trinn når det gjelder størrelse. I en alternativ utførelse antas differensialindikatoren å tilsvare en av flere forhåndsbestemte trinnstørrelser. I en annen utførelse av oppfinnelsen bestemmer amplituden av differensialindikatoren denne trinnstørrelse. I en annen utførelse av oppfinnelsen inkluderer differensialindikatoren flere informasjonssiffer, idet disse siffer har signifikans for å velge både retning og størrelse av trinnstørrelsen blant et sett forhåndsbestemte trinnstørrelser. I nok en alternativ utførelse kan trinnstørrelsen endres dynamisk.

Fig. 3C illustrerer en fremgangsmåte 350 for prosessering av kvalitetsmeldinger og differensialindikatorer i en basestasjon. En variabel "QUALITY1" initialiseres til en standardverdi i trinn 352 med den første mottatte kvalitetsmelding. Standardverdien kan være basert på en innledningsvis mottatt kvalitetsmelding. Prosessen bestemmer deretter om en kvalitetsmelding mottas, i trinn 354. Ved mottaking av en slik kvalitetsmelding oppdateres den variable QUALITY1 basert på den kvalitetsmelding som mottas, i trinn 360. Prosessen går deretter tilbake til trinn 354. Er det ikke mottatt noen kvalitetsmelding, mens en DIFF er mottatt i trinn 356 går prosessen videre til trinn 358 hvor den variable QUALITY1 innreguleres basert på verdien av DIFF. Prosessen går så tilbake til trinn 354.

I en bestemt utførelse av oppfinnelsen sendes kvalitetsmeldingen via en portstyrt kanal, idet sendingene der utføres en gang i hver tidsperiode TMessage- Differensialindikatorene sendes ved en høyere frekvens i en kontinuerlig kanal. Et diagram over sig-nalstyrken av kvalitetsmeldingene og differensialindikatorene er plottet inn som en funksjon av tiden på fig. 3D. Kvalitetsmeldingene sendes ved tidspunktene t|, t2, t3, etc., men ingen slik kvalitetsmelding blir sendt ved andre tidspunkter innenfor hver periode TMessage-Differensialindikatorene sendes kontinuerlig. I det viste eksempel sendes kvalitetsmeldingen over en forhåndsbestemt tidsvarighet TV Differensialindikatorene skilles fra hverandre ved tidsvarigheten T2. Ideelt er T2større enn Tlsidet ingen differensialindikatorer blir sendt innenfor tidsvarigheten Ti for sending av kvalitetsmeldingen. På denne måte mottar basestasjonen ikke noen differensialindikator samtidig med en kvalitetsmelding ved et gitt tidspunkt. Hvis i praksis en differensialindikator skulle overlappe en kvalitetsmelding i perioden bruker basestasjonen kvalitetsmeldingen.

Kvalitetsmeldingene og differensialindikatorene gir tilbakekopling til basestasjonen.

Fig. 3 illustrerer imidlertid distinkte og separate hendelser for kvalitetsmeldingene og differensialindikatorene, idet kvalitetsmeldingen kan sendes over en lengre tidsperiode, hvilket kan gi overlapping mellom transmisjoner.

I en bestemt utførelse kan kvalitetsmeldingen kodes og sendes, mens C/I-meldingene blir prosessert meget langsomt. Kvalitetsmeldingen vil da bli mottatt og dekodet i basestasjonen langt senere. Basestasjonen vil imidlertid på effektiv måte kanalisere differensialindikatorene og være i stand til å trekke seg ut av en beregningssignalvei og returnere for å finne den projiserte måling ved det tidspunkt når meldingen ble kodet og sendt fra fjernstasjonen. Dersom nå basestasjonen finner at kvalitetsmeldingen viser en ukorrekt beregning, så som et resultat etter anvendelse av differensialindikatorer vil resultatet innreguleres i samsvar med kvalitetsmeldingen, og et eksempel på dette er når den projiserte måling var mer enn +2 dB feil, hvorved den aktuelle projiserte måling kan økes med denne verdi.

Et bestemt scenarium er illustrert på fig. 4B og skal gjennomgås nedenfor. Fig. 4A illustrerer en alternativ fremgangsmåte 400 for prosessering av mottatte kvalitetsmeldinger og differensialindikatorer i en basestasjon, hvor overlapping kan finne sted mellom disse typer meldinger. To variable, QUALITY1 og QUALITY2 settes opp i trinn 402 sammen med den første kvalitetsmelding. Under mottakingen av en slik melding opprettholdes den verdi som lagres i QUALITYl i starten av linkkvalitetsmålingen i den mobile stasjon, uten endring og helt til kvalitetsmeldingen er mottatt komplett. Dette innebærer innregulering for eventuelle variable DIFF som mottas i løpet av kvalitetsmeldingen. Prosessen i form av fremgangsmåten 400 fastlegger deretter om det er mottatt noen slik linkkvalitetsmelding som ble startet, i trinn 404. Basestasjonen har allerede innhentet kunnskap om planleggingen av linkkvalitetsmålingene i fjernstasjonen, og dersom en slik måling ikke har startet går prosessen videre til trinn 406 for å finne om det er mottatt noen variabel DIFF. Er det ikke det går prosessen tilbake til trinn 404, ellers vil QUALITYl og QUALITY2 innreguleres basert på den mottatte variabel DIFF, i trinn 408. Så går prosessen tilbake til trinn 404. Alternativt går QUALITY2-verdien i trinn 408 til en planlegger for implementering av en planlegging av transmisjoner. Fra trinn 404 og dersom en kvalitetsmelding er startet vil det i trinn 410 bestemmes om en variabel DIFF er mottatt i løpet av en kvalitetsmelding, dvs. slik at en slik variabel og en kvalitetsmelding begge mottas samtidig i basestasjonen. Mottas imidlertid ingen variabel DIFF i løpet av kvalitetsmeldingen går prosessen videre til trinn 414 for å finne om kvalitetsmeldingen er komplett. Mottas en DIFF i løpet av kvalitetsmålingen innreguleres QUALITY2 basert på "DIFF AT STEP 412". I tillegg går i trinn 412 QUALITY2-verdien til en planlegger for implementering av en plan for sendingene. Dersom kvalitetsmeldingen ikke er komplett i trinn 414 går prosessen tilbake til trinn 410, ellers settes forskjellen mellom den mottatte kvalitetsmelding og QUALITYl lik DELTA, A, i trinn 416. Denne DELTA brukes til å korrigere linkkvalitetsberegningene i basestasjonen. Siden kvalitetsmeldingen ble sendt fra den fjerntliggende stasjon før DIFF-verdiene ble mottatt i løpet av mottakingen av kvalitetsmeldingen i basestasjonen vil verdien DELTA tillate anvendelse av disse DIFF-verdier for den korrigerte verdi. QUALITY2 innreguleres ved hjelp av DELTA i trinn 418 for å korrigere resultatet av prosesseringen av de variable DIFF som ble mottatt i løpet av mottakingen av kvalitetsmeldingen. I trinn 418 går i tillegg QUALITY2 til en planlegger for implementering av en plan for sendingene. I trinn 420 settes QUALITYl lik QUALITY2, hvorved synkroniseringen er komplett. Deretter går prosessen tilbake til trinn 404.

Fig. 4B og 4C viser i tidsdiagramform mottakingen i en basestasjon av kvalitetsmeldingen og de variable DIFF. Som illustrert vil verdiene QUALITYl og QUALITY2 være lik A like før tidspunktet t|. Kvalitetsmeldingen starter mottakingen ved samme tidspunkt. De variable DIFF mottas deretter ved tidspunktene t2-t6og med verdier som er indikert i tabellen på fig. 4C. Merk at for hver mottatt variabel DIFF innreguleres verdien av QUALITY2 tilsvarende, mens QUALITYl holdes uendret. Ved tidspunktet t7kompletteres kvalitetsmeldingen og QUALITYl blir satt lik B. Verdien B er den kvalitetsmelding som sendes fra fjernstasjonen ved eller før tidspunktet ti. Den variable QUALITY2 innreguleres deretter i samsvar med forskjellen B-A. Denne forskjell tilføyes verdien av QUALITY2 ved tidspunktet tg, og på denne måte får basestasjonen en korrigert verdi for QUALITY2.

Fig. 5 illustrerer en fremgangsmåte 600 som brukes i en bestemt utførelse for behandling av tilbakekoplingsinformasjonen i basestasjonen. I trinn 602 mottar denne stasjon kvalitetsmeldingen fra den mobile stasjon, idet denne melding gjelder pilotsig-nalstyrken i foroverlinken FL. Den kvalitetsmelding som mottas lagres i en lagringsinnret-ning i trinn 604. Basestasjonen overfører den mottatte kvalitetsmelding til en planlegger i trinn 606. For datakommunikasjonen er det denne planlegger som har ansvaret for å gi fornuftig og proporsjonal tilgang til basestasjonen fra samtlige aksessterminaler som har data som skal sendes og/eller mottas. Planleggingen som utføres for aksessterminalene kan utføres ved hjelp av en av mange metoder. Planleggeren implementerer planen i trinn 608.1 tillegg til kvalitetsmeldingen mottar basestasjonen en differensialindikator, DIFF i trinn 610. Basestasjonen legger denne indikator til den lagrede kvalitetsmelding i trinn 612 for å følge kvaliteten av FL-kanalen. På denne måte får basestasjonen kunnskap om situasjonen og kvaliteten i foroverlinken FL, som sett på mottakersiden i aksessterminalen. Prosessen formidler kvalitetsmeldingen til planleggeren for å få lagt inn en plan i trinn 614. Prosessen avsluttes dersom en kvalitetsmelding mottas i trinn 616.

Fortsetter vi nå med fig. 5 fremgår at dersom det ikke mottas noen neste kvalitetsmelding, dvs. at systemet i det aktuelle tilfelle ligger i tidspunktet mellom tidspunktene ti og t2på fig. 5 går prosessen tilbake til å motta den neste differensialindikator, i trinn 610. Hvis det imidlertid mottas en kvalitetsmelding i trinn 616 går prosessen tilbake til trinn 604 for å lagre kvalitetsmeldingen i et lager. Den således lagrede kvalitetsmelding innreguleres for hver tilsynekomst av en differensialindikator. Den lagrede kvalitetsmelding erstattes når en kvalitetsmelding ankommer.

Tilbakekoplingsfremgangsmåter for linkkvaliteten vil kunne anvendes for pakkesvitsjede kommunikasjonssystemer så som systemer beregnet for overføring av generelle data og tale på digital form. I et slikt pakkesvitsjet system sendes data i pakker med fastlagt struktur og lengde. I stedet for bruke effektregulering for å innstille forsterkningen for sendingene kan slike systemer innregulere overføringen ved hastigheten som brukes og ved valg av modulasjonsskjema i respons på linkens kvalitet. Som et eksempel vil den tilgjengelige sendereffekt for slike systemer for tale og data ikke være fastlagt eller nærmere kontrollert når det gjelder overføring av generelle data, men blir i stedet dynamisk beregnet som den resterende sendereffekt som er tilgjengelig etter at taletransmisjonen er tilgodesett. Et typisk system som har en returlink som er illustrert slik det er på fig. 6 bruker en regulering av dataoverføringshastigheten og en ytterligere subkanal for å sende kvalitetsmeldinger henholdsvis differensialindikatorer. Som illustrert har returlinken eller -kanalen to typer logiske kanaler: aksess og trafikk. Aksesskanalen innbefatter subkanaler for en pilot og data, hvor aksesskanalen brukes når trafikkanalen ikke er aktiv. Trafikkanalen inkluderer subkanaler for pilot, mediumaksesskontroll (MAC), bekreftelse eller kvittering (ACK) og data generelt. MAC inkluderer videre subkanaler for transmisjon av returtaktindikatorer og dataoverføringshastighetskontroll (DRC). DRC-informasjonen beregnes i fjernstasjonen eller aksessterminalen ved å måle kvaliteten av foroverlinken FL og forespørre etter en tilsvarende dataoverføringshastighet for mottaking av aktuelle datatransmisjoner. Man har flere måter å beregne kvaliteten på, for linken og bestemme en tilsvarende overføringshastig-het.

I en bestemt og gjerne foretrukket utførelse av oppfinnelsen sendes differensialindikatorene kontinuerlig i indikatorkanalen for returoverføringshastighet, mens kvalitetsmeldingene sendes via en DRC-kanal. Den tilsvarende dataoverføringshastighet bestemmes typisk fra en tabell som identifiserer de tilgjengelige og/eller egnede hastigheter, modulasjon og koding, pakkestruktur og returtransmisjonsopplegg. DRC-meldingene er indikatorer som identifiserer den mest hensiktsmessige kombinasjon av spesifikasjonene. I respons på en linkkvalitetsmåling vil en økning i dataoverføringshastigheten som er tilgjengelig inkrementere indeksen som gjelder for meldingene, mens en reduksjon i den tilgjengelige hastighet dekrementerer indeksen. DRC-meldingen kodes før sendingen. Et DRC-dekke legges til for å identifisere sektoren for det målte FL-signal, typisk FL-piloten.

Forskjellige tidsscenarier er illustrert på fig. 7.1 et første av disse sendes DRC-informasjonen kontinuerlig, mens en DRC-melding kan gjentatt sendes for å øke mot-takingsnøyaktigheten. Som illustrert er DRC(i) en firelukes melding som sendes i de fire tidslukene A, B, C og D. Denne melding sendes i løpet av tiden TDRC. Etter tidsluke D sendes den neste melding DRC(i+l). Før tidsluken A er den tidligere melding DRC(i-l) sendt. I et slikt opplegg vil kvalitetsmeldingen implisitt være lagt inn i DRC-meldingen og bli sendt kontinuerlig. Derved sløses det med båndbredden, og returlinken RL får redusert kapasitet.

I et andre scenarium sendes DRC-meldingen via en portstyrt kanal som kalles DRC-kanalen, en gang i løpet av perioden TDRC. Differensialindikatoren sendes kontinuerlig via en subkanal med periode Tdjff. Denne differensialindikator vil enten inkrementere eller dekrementere indeksen for DRC-meldingen, og på denne måte kan aksessnettet nøyaktig spore de tilgjengelige overføringshastigheter etc ganske raskt, siden differensialindikatoren er et ukodet siffer eller eventuelt flere slike. Merk at mens differensialindikatoren og kvalitetsmeldingen her er angitt i forhold til foroverlinken FL vil begge like gjerne gjelde returlinken.

Fig. 8 illustrerer en kontrolltabell over dataoverføringshastighet og i samsvar med en bestemt utførelse av oppfinnelsen. Som vist lister venstre spalte en DRC-melding som effektivt er en kode som fastlegger en kombinasjon av transmisjonsparametere. Den midtre spalte tilsvarer overføringshastigheten i kb/s. Siste spalte setter opp pakkelengden, angitt i tidsluker. Hver DRC-melding tilsvarer en kombinasjon av disse transmisjonsparametere og kan også innbefatte, uten å være begrenset til: modulasjonsteknikk, kodetype, pakkestruktur og/eller omsendingspolitikk. Merk at man i den utførelse som er beskrevet her og vist på fig. 8 har DRC-meldingen for valg av en nulloverføringshastighet, nemlig en hastighet som brukes i andre prosesser innenfor systemet. I tillegg tilsvarer flere DRC-meldinger transmisjonsparametersett som ikke er tilgjengelige eller er ugyldige. Disse sett kan tildeles senere utviklede systemer eller brukes for andre funksjoner innenfor systemet.

I en alternativ utførelse inkluderes kvalitetsmeldingen i startblokken eller den innledende del i hver transmisjon. Differensialindikatorene sendes kontinuerlig via en subkanal og ved en frekvens som hjelper senderen til nøyaktig å spore kanalkvaliteten som tilkjennegis i utsendte kommunikasjonssekvenser.

En bestemt utførelse av et pakkesvitsjet system som bruker DRC-tabellen på fig. 8 er illustrert på fig. 9. En del 500 av en aksessterminal innbefatter en DRC-tabell 502 som er koplet til en DRC-beregningsenhet 504. Denne enhet 504 mottar et FL-signal innenfor det pakkesvitsjede system og analyserer dette signal for å fastlegge en kvalitetsverdi for kanalen. Denne verdi er en dataoverføringshastighet. Enheten 504 velger et transmisjonsparametersett fra DRC-tabellen 502, nemlig et sett som tilsvarer den beregnede overføringshastighet som er tilgjengelig for linken FL. Sette blir identifisert ved hjelp av en tilhørende DRC-melding.

DRC-beregningsenheten 504 gir ut en målt DRC-verdi til den etterfølgende differensialanalysator 506 som genererer den projiserte DRC-melding for full transmisjon en gang hver DRC-tidsperiode TDRC. Denne fullt projiserte melding som sendes blir portstyrt i samsvar med perioden TDRC.1 tillegg mottar analysatoren 506 et differensielt tidsperiodesig-nal Tdiffsom brukes til å generere differensialindikatorer.

Fortløpende aktuelle DRC-verdier sammenliknes med den projiserte DRC-verdi når det gjelder indeksene i DRC-tabellen 502. Analysatoren 506 sender ut en differensialindikator i respons på sammenlikningen, og denne indikator er en inkrementeringspeker som peker mot naboinnganger i tabellen 502. Dersom en påfølgende DRC-melding inkrementeres fra en tidligere DRC-melding i en gitt retning peker indikatoren i den retningen. Differensialindikatoren vil derfor kunne følge bevegelser innenfor DRC-tabellen 502, og på denne måte mottar FL-senderen kontinuerlig informasjon om FL-kanalkvaliteten som transmisjonsparametrene kan evalueres ved og/eller innreguleres i forhold til. Tilbakekoplingsinformasjonen er anvendbar for planlegging av pakkesvitsjet kommunikasjon i systemet. De periodiske DRC-meldingssendinger gir synkronisering mellom FL-senderen og den tilsvarende mottaker, feilinformasjon som genereres ved ukorrekt mottatte differensialindikatorer.

I tillegg vil differensialindikatorene i et pakkesvitsjet system gi tilbakekopling som kan påvirke mer enn rett og slett at fjernstasjonen genererer tilbakekoplingen. Aksessnettet kan bruke denne tilbakekoplingsinformasjon til å bestemme en planleggingspolitikk, så vel som implementering av denne, for mange brukere. På denne måte kan tilbakekoplingsinformasjonen brukes til å optimalisere hele transmisjonssystemet.

Som gjennomgått ovenfor tillater den periodiske transmisjon av kvalitetsmeldingen synkronisering mellom fjernstasjonen og basestasjonen. I en alternativ utførelse sender basestasjonen en projisert C/I som beregnet i denne basestasjon, via foroverlinken FL. Fjernstasjonen mottar denne projiserte C/I fra basestasjonen og omsynkroniserer med samme stasjon. Sendingen kan være en kodet melding eller et signal som sendes ved et gitt effektnivå. Som et eksempel kan sendingen utgjøres av en dedikert pilot eller et PC-siffer.

I tillegg til å tilveiebringe linkkvalitetstilbakekopling kan fjernstasjonen indikere den sektor som i øyeblikket overvåkes, ved å legge til et dekke eller en scrambling-kode til kvalitetsmeldingen og/eller differensialindikatoren. Dekket identifiserer sektoren for det målte pilotsignal, og i en bestemt utførelse vil hver sektor i systemet være tildelt en bestemt scrambling-kode (for omstrukturering eller -ordning). Denne kode er allerede kjent for basestasjonen og fjernstasjonen.

Fagfolk innenfor denne teknikk vil innse at informasjon og signaler kan representeres ved bruk av enhver av en rekke forskjellige teknologier og teknikker, for eksempel kan data, instruksjoner, kommandoer, informasjon, signaler, siffer, symboler og chips som her er angitt i beskrivelsen kunne representeres ved spenninger, strømmer, elektromagnetiske bølger, magnetiske felter eller partikler, optiske felter eller partikler eller enhver kombinasjon av disse elementer.

Videre vil fagfolk kunne innse at forskjellige illustrative logiske blokker, moduler, kretser og algoritmetrinn som her er beskrevet i forbindelse med de utførelsesformer som er angitt ovenfor, også kan implementeres som elektronisk maskinvare, datamaskin-programvare eller kombinasjoner av dette. For klart å illustrere denne utvekselbarhet mellom maskinvare og programvare kan forskjellige illustrative komponenter, blokker, moduler, kretser og trinn være beskrevet ovenfor generelt i funksjonalitetshenseende. Enten slike henseender er implementert som maskinvare eller programvare vil bare være avhengig av den aktuelle anvendelse og konstruksjonsbegrensninger som er pålagt det totale system. Fagfolk kan implementere den beskrevne funksjonalitet på forskjellige måter for hver enkelt anvendelse (applikasjon) men slike implementasjonsbeslutninger skal ikke tolkes som avvik fra oppfinnelsens ramme.

Som eksempler kan de enkelte illustrative logiske blokker, moduler, kretser og algoritmetrinn som er beskrevet i forbindelse med de utførelser som er tatt frem her, implementeres eller utføres ved hjelp av en digital signalprosessor (DSP), en anvendelsesspesifikk integrert krets (ASIC), en feltprogrammerbar portgruppe, også benevnt et array (FPGA) eller en annen programmerbar logisk krets, diskret portkrets eller transistorlogikksammenstilling, diskrete maskinvarekomponenter så som for eksempel registre og FIFO-kretser, en prosessor som utfører et sett fastvareinstruksjoner, enhver konvensjonell programmerbar mykvaremodul og en prosessor eller en kombinasjon av dette og innrettet for å kunne utføre de funksjoner som er beskrevet her. Prosessoren kan fordelaktig være en mikroprosessor, men i et alternativ kan den være enhver konvensjonell prosessor, styreenhet, mikrokrets eller tilstandsmaskin. Mykvaremodulene kan ligge i et lager av typen RAM, et flashlager, et lager av typen ROM, et lager av typen EPROM, et lager av typen EEPROM, registre, platelagre, en uttakbar diskett eller annen lagringsplate, en CD-ROM, eller en annen fonn for lagringsmedium kjent innenfor teknikken. Prosessoren kan ligge i en ASIC (ikke vist). En slik ASIC kan ligge i en telefon (ikke vist). I et alternativ kan prosessoren ligge i en telefon. Prosessoren kan implementeres som en kombinasjon av DSP og en mikroprosessor eller som to mikroprosessorer i forbindelse med en DSP-kjerne etc.

Beskrivelsen ovenfor av de foretrukne utførelser er lagt opp for å muliggjøre at enhver person som er noe bevandret innenfor faget kan bruke eller lage oppfinnelsen. De enkelte modifikasjoner til de utførelser som er vist vil være åpenbare for fagfolk, og hovedprinsippene kan også brukes i andre utførelser uten bruk av oppfinnerisk virksomhet. Således er ikke den foreliggende oppfinnelse ment å være begrenset til de utførelsesformer som er vist her, men skal innrømmes videst mulig omfang i samsvar med de prinsipper og de nye trekk som her er demonstrert.

Claims (18)

1. Apparat i form av en fjernstasjon og omfattende: en kvalitetsmåleenhet for iterativ linkkvalitetsmåling (204) av en kommunikasjonslink for generering av et mål på kvalitet; og en differensialanalysator (506) for bestemmelse av endringer i den målte linkkvalitet og generering av en differensialindikator (DIFF), idet målet på kvalitet og differensialindikatoren skal overføres til en basestasjon for å indikere linkkvaliteten,karakterisert vedat målet på kvalitet og differensialindikatoren blir overført på to forskjellige frekvenser til basestasjonen.

2. Fjernstasjon ifølge krav 1,karakterisert vedat linkkvaliteten måles som forholdet mellom en bærer og interferens for et mottatt signal.

3. Fjernstasjon ifølge krav 2,karakterisert vedat fjernstasjonen legger til et sektordekke på denne kvalitetsverdi.

4. Fjernstasjon ifølge krav 1,karakterisert vedat målet på kvalitet og differensialindikatoren blir brukt for å tilveiebringe effektkontrollkommandoer som instruerer basestasjonen til å justere sendereffektnivået.

5. Fjernstasjon ifølge krav 1,karakterisert vedat målet på kvalitet og differensialindikatoren blir brukt for å tilveiebringe dataratekontrollkommandoer som instruerer basestasjonen til å justere overføringsdatarater.

6. Fjernstasjon ifølge krav 1,karakterisert vedat målet på kvalitet er en datarate.

7. Fremgangsmåte for et kommunikasjonssystem for trådløs overføring, omfattende: generering av et mål på kvalitet ved en første frekvens, idet målet på kvalitet gir informasjon om en kommunikasjonslinks signaloverføringskvalitet, og generering av differensialindikatorer (DIFF) ved en andre frekvens, for indikasjon av endringer i linkens kvalitet,karakterisert vedat den andre frekvens er større enn den første frekvens.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat hver kvalitetsmelding innbefatter informasjon om forholdet mellom bærer og interferens for et mottatt signal i en mottaker.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8,karakterisert vedat det mottatte signal er et pilotsignal.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat hver differensialindikator er minst ett bit.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat genereringen av differensialindikatorer (DIFF) videre omfatter: sammenlikning mellom en aktuell linkkvalitetsmåling med en projisert linkkvalitetsmåling, dekrementering av differensialindikatoren (DIFF) når den aktuelle linkkvalitetsmåling viser mindre kvalitet enn den projiserte linkkvalitetsmåling, inkrementering av differensialindikatoren (DIFF) når den aktuelle linkkvalitetsmåling viser bedre kvalitet enn eller samme kvalitet som kvaliteten ved den projiserte linkkvalitetsmåling, og sending av differensialindikatoren.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat målet på kvalitet og differensialindikatoren blir brukt for å tilveiebringe effektkontrollkommandoer som instruerer en senderstasjon til å justere sendereffektnivået.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat målet på kvalitet og differensialindikatoren blir brukt for å tilveiebringe datarate som instruerer en senderstasjon til å justere overføringsdatarater.

14. Basestasjon for et kommunikasjonssystem for trådløs overføring og behandling av tale- og pakkesvitsjet kommunikasjon,karakterisert ved: mottakerkretser for å motta signaler via en returlink, innbefattet et mål på kvalitet og differensialindikatorer, idet målet på kvalitet periodisk tilveiebringer målet på kvalitet for en foroverlink, idet differensialindikatorene sporer kvalitetsverdien mellom påfølgende kvalitetsmeldinger, og idet målet på kvalitet og differensialindikatoren blir mottatt på to forskjellige frekvenser, en lagringsenhet for å lagre en kvalitetsmelding som mottas via returlinken, og en differensialanalysator for oppdatering av den kvalitetsmelding som ligger lagret i lagringsenheten, i respons på differensialindikatorene.

15. Basestasjon ifølge krav 14,karakterisert ved: en enhet i form av en planlegger for å planlegge pakkesvitsjet kommunikasjon, i respons på den kvalitetsmelding som ligger lagret i lagringsenheten.

16. Basestasjon ifølge krav 15,karakterisert vedat målet på kvalitet er en kontrollmelding for dataoverføringshastighet.

17. Basestasjon ifølge krav 14,karakterisert vedat målet på kvalitet er en kontrollmelding for effekt.

18. Basestasjon ifølge krav 16,karakterisert vedat hver dataratekontrollmelding tilsvarer et innslag i en dataratekontrolltabell, og hver differensialindikator peker på et naboinnslag i dataratekontrolltabellen.