NO329806B1 - Pyranonforbindelser, sammensetning, anvendelse samt fremgangsmate for in vitro inhibering av ATM - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår forbindelser som virker som ATM-inhibitorer, sammensetninger inneholdende slike forbindelser samt ulike anvendelser av slike forbindelser.

Human-DNA er under konstant angrep fra reaktive oksygenintermediater først og

fremst fra biprodukter av oksidativ metabolisme. Reaktive oksygenbestanddeler er i stand til å gi DNA-enkeltstrengbrudd og, hvor to av disse genereres i nærheten av hverandre, DNA-dobbeltstrengbrudd (DSB'er). I tillegg kan enkelt- og dobbeltstrengbrudd induseres når en DNA-replikasjonsgaffel omfatter et skadet templat som genereres ved eksogene midler slik som ioniserende stråling (IR) og visse antikreftlegemidler (det vil si bleomycin, etoposid, kamptotecin). DSB'er opptrer også som intermediater i setespesifikke V(D)J-rekombinasjoner, en fremgangsmåte som er kritisk for generering av et funksjonelt virveldyrimmunsystem. Hvis DNA DSB'er forblir ikke-reparert eller blir reparert unøyaktig, blir mutasjoner og/eller kromosomale aberrasjoner indusert, som i sin tur kan føre til celledød. For å bekjempe de alvorlige truslene mot DNA DSB'er har eukaryote celler utviklet flere mekanismer for å formidle deres reparasjon. Kritisk for prosessen med DNA-reparasjon er å sette ned hastigheten på cellulær proliferasjon for å gi tid til cellene å reparere skaden. Et nøkkelprotein ved deteksjon av DNA DSB'er og ved signalisering av denne informasjonen til cellesykelmaskineriet er kinasen ATM (ataxia telangiectasia mutert) [Durocher og Jackson (2001) DNA-PK, ATM og ATR som sensorer for DNA-skade: variasjoner over

et tema? Curr Opin CellBiol, 13:225-31, Abraham (2001)

cellesykelsjekkpunktsignalisering gjennom ATM- og ATR-kinasene. Genes Dev., 15, 2177-96].

ATM-proteinet er et~350 kDa-polypeptid som er et medlem av fosfatidylinositol(PI)-3-kinasefamilien av proteiner på grunn av et putativt kinasedomene i dets karboksyl-terminale område [Savitsky et al. (1995) Et enkelt ataxia telangiectasia-gen med et produkt tilsvarende PI-3-kinase. Science, 268:1749-53]. Klassiske PI 3-kinaser, slik som PI 3-kinase i seg selv, er involvert i signaltransduksjon og fosforylerer inositollipider

som virker som intracellulære andre budbringere [gjennomgått i Toker og Cantley

(1997), signalisering gjennom lipidproduktene til fosfoinositid-3-OH-kinase, Nature, 387:673-6]. Imidlertid bærer ATM mest sekvenslighet med et undersett av PI 3-kinasefamilien som innbefatter proteiner som, som ATM, er involvert i cellesykelkontroll og/eller i deteksjon og signalisering av DNA-skade [Keith and Schreiber (1995) PJK-relaterte kinaser: DNA-reparasjon, rekombinasjon og cellesykelsjekkpunkter, Science, 270; 50- 1, Zakian (1995) ATM-relaterte gener: hva forteller det oss om funksjoner når det gjelder humant gen? Cell, 82; 685-7]. Bemerkelsesverdig er det ingen bevis pr. i dag på at medlemmer av dette undersettet av PI 3-kinasefamilien er i stand til å fosforylere lipider. Imidlertid har alle medlemmer av denne familien vist seg å fremvise serin/- treoninkinaseaktivitet. ATM fosforylerer nøkkelproteiner involvert i et antall cellesykel-sjekkpunktsignalveier som blir initiert som respons på DNA DSB-produksjon (se nedenfor). Disse nedstrøms effektproteiner inkluderer p53, Chk2, NBSl/nibrin, BRCA1 og Rad 17 (Abraham, 2001).

ATM er produktet av genet mutert i ataxia telangiectasia (A-T) [Savitsky et al (1985)]. A-T er en human autosomal resessiv forstyrrelse til stede ved en hendelse rundt 1 av 100 000 i populasjon. A-T kjennetegnes ved et antall svekkelsessymptomer som inkluderer progressiv cerebellar nedbrytning, okkulokutant telangiectasia, vekstretarda-sjon, immunsvekkelse, kreftforhåndsdisposisjon og visse karakteristikker med prematur aldring [Lavin og Shiloh (1997), den genetiske effekten ved ataxia-telangiectasia. Annu. Rev. Immunol, 15:177-202; Shiloh (2001), ATM og ATR: nettverkscellulære responser overfor DNA-skade, Curr. Opin. Genet. Dev., 11:71-7). På det cellulære nivået blir A-T kjennetegnet ved en høy grad av kromosomal ustabilitet, radioresistent DNA-syntese og hypersensitivitet overfor ioniserende stråling (IR) og radioetterlignede legemidler. I tillegg er A-T-celler mangelfulle ved strålingsindusert Gi-S, S og G2-M-cellesykelsjekkpunkter som er beskrevet å arrestere cellesyklen som respons på DNA-skade for å muliggjøre reparasjon av genomet før DNA-replikasjon eller mitose (Lavin og Shiloh, 1997). Dette kan delvis reflektere det faktum at A-T-celler fremviser mangelfullhet når det gjelder alvorlig forsinket induksjon av p53 som respons på IR. Videre er p53-formidlede nedstrømshendelser også mangelfulle i A-T-celler etterfølgende IR-eksponering. ATM virker derfor oppstrøms p53 i en IR-indusert DNA-skadesignaliseringsvei. A-T-celler har også vist seg å akkumulere DNA-dobbeltstrengbrudd (dsb'er) etter ioniserende stråling, som kan tolkes som en defekt i dsb-reparasjon.

Det er klart at ATM er en nøkkelregulator for den cellulære responsen overfor DNA DSB'er. Derfor vil inhiberingen av denne kinasen ved små molekyler sensibilisere celler overfor både ioniserende stråling og kjemoterapeutiske midler som induserer DNA DSB'er enten direkte eller indirekte. ATM-inhibitorer kan således anvendes som hjelpe-stoffer ved kreftradioterapi og kjemoterapi. Pr. i dag er de eneste rapporterte inhibi-torene av ATM [koffein og wortmannin; Sarkaria et al., (1999), inhibering av ATM- og ATR-kinaseaktiviteter vedradiosensibiliserendemiddel, koffein. Canser Res., 59:4375- 82; Banin et al., (1998), økt fosforylering av p53 med ATM som respons på DNA-skade. Science, 281:1674-1677] som forårsaker radiosensibilisering, men det er uklart om denne virkningsmekanismen er formidlet gjennom ATM-inhibering, idet disse små molekylene er svært ikke-spesifikke i virkning som kinaseinhibitorer.

ATM sin funksjon som respons på ioniserende strålingsindusert DNA-skade, har vist seg å være vevsspesifikk. For eksempel, mens fibroblaster avledet fra Atm null-mus er radiosensitive, er Atm null neuroner radioresistente ved mangel på IR-indusert apoptose [Herzog et al., (1998), krav for Atm ved ioniserende strålingsindusert celledød ved utvikling av sentralnervesystemet. Science, 280:1089-91]. Derfor har inhibitorer av ATM potensiale til å være radiobeskyttede i spesifikke, cellulære sammenhenger.

ATM-inhibitorer kan også vise seg anvendelige ved behandling av retroviralformidlede sykdommer. Det har blitt vist at ATM fungerer som en forutsetning for å muliggjøre stabil retroviral DNA-transduksjon under visse betingelser [Daniel et al. (2001), Wortmannin potensierer integraseformidlet avlivning av lymfocytter og reduserer effektiviteten til stabil transduksjon ved retroviruser. Mol. Cell Biol, 21:1164-72). Derfor har ATM-inhibitorer potensiale til å blokkere retroviral DNA-integrasjon.

ATM er kjent for å spille en avgjørende rolle når det gjelder å kontrollere lengden til telomeriske kromosomale ender [Metcalfe et al. (1996), akselerert telomerforkortning ved ataxia telangiectasia. Nat. Genet., 13:350-3]. Telomere ender i de fleste normale celletyper blir kortere ved hver celledeling. Celler med overskudd når det gjelder for-kortede telomerer, er ut av stand til å dele. Inhibitorer av ATM kan derfor ha anvendelse ved å hindre kreftprogresjon ved å begrense vekstpotensialet til kreft- eller prekreft-celler. Videre synes ATM ikke å være en del av telomeraseenzymet i seg selv [Metcalfe et al. (1996)], derfor er det trolig at ATM-inhibitorer vil arbeide synergistisk med anti-telomeraselegemidler.

Celler avledet fra A-T-pasienter eller fra mus null for ATM vokser langsommere i kultur enn genetisk matchede ATM-positive celler. Derfor kan en ATM-inhibitor ha vekstinhiberende/antiproliferative egenskaper i seg selv. Derfor kan en ATM-inhibitor være anvendelig som et cytostatisk middel ved behandling av kreft.

A-T-pasienter fremviser immunosvekkelse som viser at ATM er krevd for generering av et fullt fungerende immunsystem. Inhibitorer av ATM kan derfor anvendes ved å modulere immunsystemet.

Oppsummert har ATM-inhibitorer potensiale når det gjelder å sensibilisere tumorceller for ioniserende stråling eller DNA DSB-indusert kjemoterapeutiske midler, for å modulere telomere lengdekontrollmekanismer, for å blokkere retroviral integrasjon, modulere immunsystemet og for å beskytte visse celletyper fra DNA-skadeindusert apoptose.

Foreliggende oppfinnere har nå identifisert forbindelser som inhiberer ATM.

Følgelig tilveiebringer første aspekt av følgende oppfinnelse en forbindelse med formel

I:

og farmasøytisk akseptable salter og solvater derav, hvori:

én av P og Q er O, og den andre av P og Q er CH, hvori det er en dobbeltbinding mellom den av Q og P som er CH og karbonatomet som bærer R<3->gruppen; Y er enten O eller S; R<1>og R<2>danner sammen, med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, en morfolinogruppe; R er en første fenylgruppe, bundet av en første brodannende gruppe utvalgt fra -S-, -O-, -NH- og CH2- til en andre fenyl gruppe, eventuelt substituert med -NHR<Y>, - NHC(=0)R<z>, -C(=0)OR<z>eller-C(=0)NHR<Y>; hvor nevnte første og andre fenyl gruppe eventuelt er videre koblet med en andre brodannende gruppe, valgt fra en enkeltbinding, O, S, NH, CH2, C2H4, CH2C(=0), som er bundet tilstøtende den første brodannende gruppen på begge grupper for å danne en Cs-7-ring sammensmeltet til både den første og andre fenylgruppen, hvor den første fenyl gruppen eventuelt er videre substituert med halo, hydroksy, -OR<z>, -NHC(=0)R<z>eller -NHS(=0)2R<z>, hvori RY er uavhengig valgt fra H, C1.7alkyl, C3-20heterocyklyl og C5.20aryl, og R<z>er valgt fra Ci.7alkyl, C3-20heterocyklyl og C5-20aryl, hvor hver R og R kan være substituert med halo, hydroksy, karboksy, cyano, nitro, tiol, C1.7alkyl, -OR<2>', -C(=0)OR<z>', -C(=0)R<Z>', -OC(=0)R<z>', -NR<X>R<Y>,-C(=0)NRx'RY', C1.7alkyltio, -NR<x>C(=0)Rz',-NR<x>'S(=0)2R<z>', C3.20heterocyklyl og C5-20aryl; hvori R og R er uavhengig valgt fra H, Ci-7alkyl, eventuelt videre substituert med hydroksy, metoksy, NH2og Net2, C3-20heterocyklyl og C5-20aryl, og R 7* er valgt fra C1.7alkyl, C3.20heterocyklyl og C5.20aryl, hvori: (a) C1-7alkyl inkluderer C2-7alkenyl, C2.7alkynyl, C3.7cykloalkyl og C3.7cykloalkenyl; (b) C3.20heterocyklyl omfatter en monovalent enhet oppnådd ved å fjerne et hydrogenatom fra et ringatom av en C3.20heterocyklisk forbindelse, der nevnte forbindelse har en ring, eller to eller flere ringer, og har fra 3 til 20 ringatomer, hvorav 1 til 10 er ring-heteroatomer valgt fra O, S og N, og hvori minst en av de nevnte ringene er en heterocyklisk ring; og (c) C5-20aryl som omfatter en monovalent enhet oppnådd ved å fjerne et hydrogenatom fra et aromatisk ringatom av en C5-20aromatisk forbindelse, der nevnte forbindelse har en ring, eller to eller flere ringer, og med fra 5 til 20 ringatomer, og der minst en av de nevnte ringene er en aromatisk ring, og der de nevnte ringatomene kan inkludere ett eller flere heteroatomer valgt fra oksygen, nitrogen og svovel.

Derfor, når P er O og Q er CH, er forbindelsen gitt ved formel (Ia):

og når P er CH og Q er O er forbindelsen gitt ved formel (Ib):

Et andre aspekt av foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en sammensetning som innbefatter en forbindelse ifølge det første aspektet og en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.

Et tredje aspekt ifølge oppfinnelsen tilveiebringer anvendelse av en forbindelse ifølge det første aspektet for fremstilling av et medikament for i) bruk som et hjelpestoff ved kreftbehandling eller for potensiering av tumorceller for behandling med ioniserende stråling eller kjemoterapeutiske midler eller ii) behandling av retroviralt formidlede sykdommer eller sykdommer som lindres ved inhibering av ATM, som inkluderer oppnådd immunsviktsyndrom.

Et annet aspekt ifølge oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte for å inhibere ATM in vitro, som innbefatter å bringe en celle i kontakt med en effektiv mengde av en aktiv forbindelse som beskrevet heri.

Ci-7-alkyl: Begrepet "Ci.7-alkyl", slik det anvendes heri, angår en monovalent del oppnådd ved å fjerne et hydrogenatom fra en Ci.7-hydrokarbonforbindelse som har fra 1 til 7 karbonatomer, som kan være alifatisk eller alisyklisk, eller en kombinasjon derav, og som kan være mettet, delvis umettet eller fullt umettet.

Eksempler på mettede, lineære Ci-7-alkylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, metyl, etyl, n-propyl, n-butyl og n-pentyl (amyl).

Eksempler på mettede, forgrenede Ci-7-alkylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, isopropyl, isobutyl, sek-butyl, tert-butyl og neopentyl.

Eksempler på mettede, alisykliske Ci-7-alkylgrupper (også referert til som "C3-7-syklo-alkyl"-grupper) inkluderer, men er ikke begrenset til, grupper slik som syklopropyl, syklobutyl, syklopentyl og sykloheksyl, så vel som substituerte grupper (for eksempel grupper som innbefatter slike grupper), slik som metylsyklopropyl, dimetylsyklopropyl, metylsyklobutyl, dimetylsyklobutyl, metylsyklopentyl, dimetylsyklopentyl, metylsyklo-heksyl, dimetylsykloheksyl, syklopropylmetyl og sykloheksylmetyl.

Eksempler på umettede Ci.7-alkylgrupper som har én eller flere karbon-karbon-dobbeltbindinger (også referert til som "C2-7-alkenyl"-griipper) inkluderer, men er ikke begrenset til, etenyl (vinyl, -CHNUH2), 2-propenyl (allyl, -CH-CH=CH2), isopropenyl (-C(CH3)=CH2), butenyl, pentenyl og heksenyl.

Eksempler på umettede C1 -7-alkyl grupper, som kan ha én eller flere karbon-karbon-trippelbindinger (også referert til som "C2-7-alkynyr,grupper) inkluderer, men er ikke begrenset til, etynyl (etinyl) og 2-propynyl (propargyl).

Eksempler på umettede alisykliske (karbosykliske) Ci-7-alkylgrupper som har én eller flere karbon-karbon-dobbeltbindinger (også referert til som "C3.7-sykloalkenyl"-grupper) inkluderer, men er ikke begrenset til, usubstituerte grupper slik som syklo-propenyl, syklobutenyl, syklopentenyl og sykloheksenyl, så vel som substituerte grupper (f.eks. grupper som innbefatter slike grupper) slik som syklopropenylmetyl og sykloheksenylmetyl.

C3-2o-heterosyklyl: Begrepet "C3-2o-heterosyklyr, slik det anvendes heri, angår en monovalent del oppnådd ved å fjerne et hydrogenatom fra et ringatom på en C3.20-heterosyklisk forbindelse, nevnte forbindelse har én ring, eller to eller flere ringer (for eksempel spiro, sammensmeltet, brodannet), og har 3 til 20 ringatomer, hvor fra 1 til 10 er ringheteroatomer, og hvori minst én av nevnte ring(er) er en heterosyklisk ring. Foretrukket har hver ring fra 3 til 7 ringatomer, hvor 1 til 4 av disse er ringheteroatomer. "C3-20" betegner ringatomer, om det er karbonatomer eller heteroatomer.

Eksempler på C3.2o-heterosyklylgrupper som har ett nitrogenringatom, inkluderer, men er ikke begrenset til, de som er avledet fra aziridin, azetidin, pyrrolidiner (tetrahydro-pyrrol), pyrrolin (for eksempel 3-pyrrolin, 2,5-dihydropyrrol), 2H-pyrrol eller 3H-pyrrol (isopyrrol, isoazol), piperidin, dihydropyridin, tetrahydropyridin og azepin.

Eksempler på C3-2o-heterosyklylgrupper som har ett oksygenringatom, inkluderer, men er ikke begrenset til, de som er avledet fra oksiran, oksetan, oksolan (tetrahydrofuran), oksol (dihydrofuran), oksan (tetrahydropyran), dihydropyran, pyran (Ce) og oksepin. Eksempler på substituerte C3.2o-heterosyklylgrupper inkluderer sukkerforbindelser, i syklisk form, for eksempel furanoser og pyranoser som inkluderer for eksempel ribose, lyxose, xylose, galaktose, sukrose, fruktose og arabinose.

Eksempler på C3-2o-heterosyklylgrupper som har ett svovelringatom, inkluderer, men er ikke begrenset til, de som er avledet fra tiiran, tietan, tiolan (tetrahydrotiofen), tian (tetrahydrotiopyran) og tiepan.

Eksempler på C3-2o-heterosyklylgrupper som har to oksygenringatomer, inkluderer, men er ikke begrenset til, de som er avledet fra dioksolan, dioksan og dioksepan.

Eksempler på C3-2o-heterosyklylgrupper som har to nitrogenringatomer, inkluderer, men er ikke begrenset til, de som er avledet fra imidazolidin, pyrazolidin (diazolidin), imidazolin, pyrazolin (dihydropyrazol) og piperazin.

Eksempler på C3-2o-heterosyklylgrupper som har ett nitrogenringatom og ett oksygenringatom, inkluderer, men er ikke begrenset til, de som er avledet fra tetrahydrooksazol, dihydrooksazol, tetrahydroisoksazol, dihydroisoksazol, morfolin, tetrahydrooksazin, dihydrooksazin og oksazin.

Eksempler på C3-2o-heterosyklylgrupper som har ett oksygenringatom og ett svovelringatom, inkluderer, men er ikke begrenset til, de som er avledet fra oksatiolan og oksatian (tioksan).

Eksempler på C3.2o-heterosyklylgrupper som har ett nitrogenringatom og ett svovelringatom, inkluderer, men er ikke begrenset til, de som er avledet fra tiazolin, tiazolidin og uomorfolin.

Andre eksempler på C3-2o-heterosyklylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, oksadiazin og oksatiazin.

Eksempler på heterosyklylgrupper som ytterligere bærer én eller flere okso(=0)-grupper, inkluderer, men er ikke begrenset til, de som er avledet fra: C5-heterosykliske forbindelser, slik som furanon, pyron, pyrrolidon (pyrrolidinon), pyrazolon (pyrazolinon), imidazolidon, tiazolon og isotiazolon;

C6-heterosykliske forbindelser, slik som piperidinon (piperidon), piperidindion, piperazinon, piperazindion, pyridazinon og pyrimidinon (for eksempel cytosin, tymin, uracil) og barbitursyre;

sammensmeltede heterosykliske forbindelser, slik som oksindol, purinon (for eksempel guanin), benzoksazolinon, benzopyron (for eksempel kumarin);

sykliske anhydrider (-C(=0)-0-C(=0)- i en ring), som inkluderer, men er ikke begrenset til, maleinsyreanhydrid, ravsyreanhydrid og glutarsyreanhydrid;

sykliske karbonater (-0-C(=0)-0- i en ring), slik som etylenkarbonat og 1,2-propylenkarbonat;

imider (-C(=0)-NR-C(=0)- i en ring), som inkluderer, men er ikke begrenset til, suksinimid, maleimid, ftalimid og glutarimid;

laktoner (sykliske estere, -0-C(=0)- i en ring), som inkluderer, men er ikke begrenset til, P-propiolakton, y-butyrolakton, 8-valerolakton (2-piperidon) og e-kaprolakton;

laktamer (sykliske amider, -NR-C(=0)- i en ring), som inkluderer, men er ikke begrenset til, P-propiolaktam, y-butyrolaktam (2-pyrrolidon), 8-valerolaktam og e-kaprolaktam;

sykliske karbamater (-0-C(=0)-NR- i en ring), slik som 2-oksazolidon;

sykliske ureaforbindelser (-NR-C(=0)-NR- i en ring), slik som 2-imidazolidon og pyrimidin-2,4-dion (for eksempel tymin, uracil).

C5-2o-aryl: Begrepet "Cs^o-aryr', slik det anvendes heri, angår en monovalent del oppnådd ved å fjerne et hydrogenatom fra et aromatisk ringatom i en C5.2o-aromatisk forbindelse, nevnte forbindelse har én ring, eller to eller flere ringer (for eksempel sammensmeltet), og har fra 5 til 20 ringatomer, og hvori minst én av nevnte ring(er) er en aromatisk ring. Foretrukket har hver ring fra 5 til 7 ringatomer.

Ringatomene kan også alle være karbonatomer som i "karboarylgrupper", hvor gruppen vanligvis refereres til som en "C5.2o-karboaryr-gruppe.

Eksempler på Cs^o-arylgrupper som ikke har ringheteroatomer (det vil si Cs-20-karboarylgrupper) inkluderer, men er ikke begrenset til, de som er avledet fra benzen (det vil si fenyl) (Ce), naftalen (Cio), antracen (Cu), fenantren (Ch), naftacen (Cis) og pyren (Cie) •

Eksempler på arylgrupper som innbefatter sammensmeltede ringer, hvor én ikke er en aromatisk ring, inkluderer, men er ikke begrenset til, grupper avledet fra inden og fluoren.

Alternativt kan ringatomene inkludere ett eller flere heteroatomer, som inkluderer, men er ikke begrenset til, oksygen, nitrogen og svovel, som i "heteroarylgrupper". I dette tilfellet kan gruppen vanligvis refereres til som en "C5.2o-heteroaryl"-gruppe, hvori "C5-20" betegner ringatomer, om det er karbonatomer eller heteroatomer. Foretrukket har hver ring fra 5 til 7 ringatomer, av hvilke fra 0 til 4 er ringheteroatomer.

Eksempler på C5-2o-heteroarylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, Cs-heteroarylgrupper avledet fra furan (oksol), tiofen (tiol), pyrrol (azol), imidazol (1,3-diazol), pyrazol (1,2-diazol), triazol, oksazol, isoksazol, tiazol, isotiazol, oksadiazol og oksa-triazol; og C6-heteroarylgrupper avledet fra isoksazin, pyridin (azin), pyridazin (1,2-diazin), pyrimidin (1,3-diazin; for eksempel cytosin, tymin, uracil), pyrazin (1,4-diazin), triazin, tetrazol og oksadiazol (furazan).

Eksempler på C5.2o-heteroarylgrupper som innbefatter sammensmeltede ringer, inkluderer, men er ikke begrenset til, C9-heterosykliske grupper avledet fra benzofuran, isobenzofuran, indol, isoindol, purin (for eksempel, adenin, guanin), benzotiofen, benz-imidazol; Cio-heterosykliske grupper avledet fra kinolin, isokinolin, benzodiazin, pyridopyridin, kinoksalin; Cn-heterosykliske grupper avledet fra karbazol, dibenzo-tiofen, dibenzofuran; Cu-heterosykliske grupper avledet fra akridin, xanten, fenoksatiin, fenazin, fenoksazin, fenotiazin.

Ci-7-alkyl, C3-2o-heterosyklyl og C5-2o-arylgrupper angitt ovenfor, om de er alene eller del av en annen substituert, kan i seg selv eventuelt være substituert med én eller flere grupper utvalgt fra dem selv og ytterligere substituenter listet nedenfor.

Halo: -F,-Cl,-Br og-I.

Hydroksy: -OH.

Eter: -OR, hvori R er en etersubstituent, for eksempel en Ci-7-alkylgruppe (også referert til som en Ci-7-alkoksygruppe, diskutert nedenfor), en C3-2o-heterosyklylgruppe (også referert til som en C3.2o-heterosyklyloksygruppe) eller en Cs^o-arylgruppe (også referert til som en C5-2o-aryloksygruppe), foretrukket en Ci-7-alkylgruppe.

Ci-7-alkoksy: -OR, hvori R er en Ci-7-alkylgruppe. Eksempler på Ci-7-alkoksygrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, -OCH3(metoksy), -OCH2CH3(etoksy) og

-OC(CH3)3(tert-butoksy).

Ci-2-alkdioksylen: Begrepet "Ci-2-alkdioksylen", slik det anvendes heri, angår en bidentat del oppnådd ved å fjerne to hydrogenatomer fra hver av de to forskjellige alkoholgruppene til en Ci-2-hydrokarbondiolforbindelse som har fra 1 til 2 karbonatomer, det vil si CH2(OH)2og HO-CH2-CH2-OH for å danne -0-CH2-0- og -0-CH2-CH2-O-. Denne bidentate delen kan være substituentgruppen til et enkelt atom eller to tilstøtende atomer.

Okso (keto, -on): =0. Eksempler på sykliske forbindelser og/eller grupper som har, som en substituent, en oksogruppe (=0) inkluderer, men er ikke begrenset til, karbosykliske forbindelser slik som syklopentanon og sykloheksanon; heterosykliske forbindelser, slik som pyron, pyrrolidon, pyrazolon, pyrazolinon, piperidon, piperidindion, piperazindion og imidazolidon; sykliske anhydrider, som inkluderer, men er ikke begrenset til, maleinsyreanhydrid og ravsyreanhydrid; sykliske karbonater, slik som propylenkarbonat; imider, som inkluder, men ikke er begrenset til, suksinimid og maleimid; laktoner (sykliske estere, -0-C(=0)- i en ring), inkluderer, men ikke begrenset til, P-propiolakton, y-butyrolakton, 8-valerolakton og e-kaprolakton; og laktamer (sykliske amider, -NH-C(=0)- i en ring), som inkluderer, men ikke begrenset til, p-propiolaktam, y-butyrolaktam (2-pyrrolidon), 5-valerolaktam og s-kaprolaktam. Imino (imin): =NR, hvori R er en iminosubstituent, for eksempel hydrogen, Ci-7-alkyl-gruppe, en C3-2o-heterosyklylgruppe eller en Csjo-arylgruppe, foretrukket hydrogen eller en Ci-7-alkylgruppe. Eksempler på estergrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, =NH, =NMe, =NEt og =NPh.

Formyl (karbaldehyd, karboksaldehyd): -C(=0)H.

Acyl (keto): -C(=0)R, hvori R er en acylsubstituent, for eksempel en Ci-7-alkylgruppe (også referert til som Ci-7-alkylacyl eller Ci-7-alkanoyl), en C3.2o-heterosyklylgruppe (også referert til som C3-2o-heterosyklylacyl), eller en C5-2o-arylgruppe (også referert til som C5-2o-arylacyl), foretrukket en Ci-7-alkylgruppe. Eksempler på acylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, -C(=0)CH3(acetyl), -C(=0)CH2CH3(propionyl),

-C(=0)C(CH3)3(butyryl) og -C(=0)Ph (benzoyl, fenon).

Karboksy (karboksylsyre): -COOH.

Ester (karboksylat, karboksylsyreester, oksykarbonyl): -C(=0)OR, hvori R er en ester-substituent, for eksempel en Ci.7-alkylgruppe, en C3.2o-heterosyklylgruppe, eller en C5-2o-arylgruppe, foretrukket en Ci.7-alkylgruppe. Eksempler på estergrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, -C(=0)OCH3, -C(=0)OCH2CH3, -C(=0)OC(CH3)3og

-C(=0)OPh.

Acyloksy (omvendt ester): -OC(=0)R, hvori R er en acyloksysubstituent, for eksempel en Ci-7-alkylgruppe, en C3-2o-heterosyklylgruppe eller en Cs^o-arylgruppe, foretrukket en Ci.7-alkylgruppe. Eksempler på acyloksygrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, -OC(=0)CH3(acetoksy), -OC(=0)CH2CH3, -OC(=0)C(CH3)3, -OC(=0)Ph og

-OC(=0)CH2Ph.

Amido (karbamoyl, karbamyl, aminokarbonyl, karboksamid): -C(=0)NR<1>R<2>, hvori R<1>og R er uavhengig aminosubstituenter, som definert for aminogrupper. Eksempler på amidogrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, -C(=0)NH2, -C(=0)NHCH3,

-C(=0)N(CH3)2, -C(=0)NHCH2CH3og -C(=0)N(CH2CH3)2, så vel som amidogrupper hvori R 1 og R *), sammen med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, danner en heterosyklisk struktur som i, for eksempel, piperidinokarbonyl, morfolinokarbonyl, tio-morfolinokarbonyl og piperazinokarbonyl. Acylamido (acylamino): -NR^K^R2, hvori R<1>er en amidsubstituent, for eksempel hydrogen, en Ci-7-alkylgruppe, en C3-2o-heterosyklylgruppe eller en C5-2o-arylgruppe, foretrukket hydrogen eller en Ci-7-alkylgruppe, og R<2>er en acylsubstituent, for eksempel en Ci.7-alkylgruppe, en C3-2o-heterosyklylgruppe eller en C5-2o-arylgruppe, foretrukket hydrogen eller en Ci-7-alkylgruppe. Eksempler på acylamidgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, -NHC(=0)CH3, -NHC(=0)CH2CH3og -NHC(=0)Ph. R<1>og R<2>kan sammen danne en syklisk struktur som for eksempel i suksinimidyl, maleimidyl og ftalimidyl:

Tioamido (tiokarbamyl): -C(=S)NR<1>R<2>, hvori R<1>og R<2>er uavhengig aminosubstituenter, som definert for aminogrupper. Eksempler på amidogrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, -C(=S)NH2, -C(=S)NHCH3, -C(=S)N(CH3)2og

-C(=S)NHCH2CH3.

Tetrazolyl: en femleddet aromatisk ring som har fire nitrogenatomer og ett karbonatom,

Amino: -NR R , hvori R og R er uavhengig aminosubstituenter, for eksempel hydrogen, en Ci-7-alkylgruppe (også referert til som Ci-7-alkylamino eller di-Ci-7-alkyl-amino), en C3.2o-heterosyklylgruppe, eller en Cs^o-arylgruppe, foretrukket H eller en Ci-7-alkylgruppe, eller i tilfellet en "syklisk" aminogruppe, danner R<1>og R<2>, sammen med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, en heterosyklisk ring som har fra 4 til 8 ringatomer. Eksempler på aminogrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, -NH2, -NHCH3, -NHC(CH3)2, -N(CH3)2, -N(CH2CH3)2og -NHPh. Eksempler på sykliske aminogrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, aziridino, azetidino, pyrrolidino, piperidino, piperazino, morfolino og tiomorfolino.

frnino: =NR, hvori R er en iminosubstituent, for eksempel hydrogen, en Ci.7-alkylgruppe, en C3-2o-heterosyklylgrappe, eller en C5.2o-arylgruppe, foretrukket H eller en Ci-7-alkylgruppe.

Amidin: -C(=NR)NR2, hvori hver R er en amidinsubstituent, for eksempel hydrogen, en Ci-7-alkylgruppe, en C3.2o-heterosyklylgruppe, eller en C5.2o-arylgruppe, foretrukket H eller en Ci-7-alkylgruppe. Et eksempel på en amidingruppe er -C(=NH)NH2.

Nitro: -N02.

Nitroso: -NO.

Azido: -N3.

Cyano (nitril, karbonitril): -CN.

Isocyano: -NC.

Cyanato: -OCN.

Isocyanato: -NCO.

Tiocyano (tiocyanato): -SCN.

Isotiocyano (isotiocyanato): -NCS.

Sulfhydryl (tiol, merkapto): -SH.

Tioeter (sulfid): -SR, hvori R er en tioetersubstituent, for eksempel en Ci-7-alkylgruppe (også referert til som en Ci-7-alkyitiogruppe), en C3-2o-heterosyklylgruppe eller en C5-20-arylgruppe, foretrukket en Ci-7-alkylgruppe. Eksempler på Ci-7-alkyltiogrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, -SCH3og -SCH2CH3.

Disulfid: -SS-R, hvori R er en disulfidsubstituent, for eksempel en Ci.7-alkylgruppe, en C3-2o-heterosyklylgruppe eller en C5-2o-arylgruppe, foretrukket en Ci-7-alkylgruppe (også referert til heri som Ci-7-alkyldisulfid). Eksempler på Ci.7-alkyldisulfidgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, -SSCH3og -SSCH2CH3.

Sulfon (sulfonyl): -S(=0)2R, hvori R er en sulfonsubstituent, for eksempel en C1.7-alkylgruppe, en C3-2o-heterosyklylgruppe eller en C5.2o-arylgruppe, foretrukket en C1.7-alkylgruppe. Eksempler på sulfongrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, -S(=0)2CH3(metansulfonyl, mesyl), -S(=0)2CF3(triflyl), -S(=0)2CH2CH3, -S(=0)2C4F9(nonaflyl), -S(=0)2CH2CF3(tresyl), -S(=0)2Ph (fenylsulfonyl), 4-metyl-fenylsulfonyl (tosyl), 4-bromfenylsulfonyl (brosyl) og 4-nitrofenyl (nosyl).

Sulfin (sulfinyl, sulfoksid): -S(=0)R, hvori R er en sulfinsubstituent, for eksempel en Ci-7-alkylgruppe, en C3.2o-heterosyklylgruppe eller en Cs^o-arylgruppe, foretrukket en Ci-7-alkylgruppe. Eksempler på sulfingrupper inkluderer, men er ikke begrenset til,

-S(=0)CH3og -S(=0)CH2CH3.

Sulfonyloksy: -OS(=0)2R, hvori R er en sulfonyloksysubstituent, for eksempel en Ci.7-alkylgruppe, en C3-2o-heterosyklylgruppe eller en Cs^o-arylgruppe, foretrukket en C1.7-alkylgruppe. Eksempler på sulfonyloksygrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, - OS(=0)2CH3og -OS(=0)2CH2CH3.

Sulfinyloksy: -OS(=0)R, hvori R er en sulfinyloksysubstituent, for eksempel en C1.7-alkylgruppe, en C3.2o-heterosyklylgruppe eller en C5-2o-arylgruppe, foretrukket en C1.7-alkylgruppe. Eksempler på sulfinyloksygrupper inkluderer, men er ikke begrenset til,

-OS(=0)CH3og -OS(=0)CH2CH3.

Sulfamino: -NR<1>S(=0)2OH, hvori R<1>er en aminosubstituent, som definert for aminogrupper. Eksempler på sulfaminogrupper inkluderer, men er ikke begrenset til,

-NHS(=0)2OH og -N(CH3)S(=0)2OH.

Sulfonamino: -NR<1>S(=0)2R, hvori R<1>er en aminosubstituent, som definert for aminogrupper, og R er en sulfonaminosubstituent, for eksempel en Ci.7-alkylgruppe, en C3-20-heterosyklylgruppe eller en Csjo-arylgruppe, foretrukket en Ci-7-alkylgruppe. Eksempler på sulfonaminogrupper inkluderer, men er ikke begrenset til,

-NHS(=0)2CH3og -N(CH3)S(=0)2C6H5.

Sulfinamino: -NR<1>S(=0)R, hvori R<1>er en aminosubstituent, som definert for aminogrupper, og R er en sulfinaminosubstituent, for eksempel en Ci-7-alkylgruppe, en C3-20-heterosyklylgruppe eller en C5.2o-arylgruppe, foretrukket en Ci-7-alkylgruppe. Eksempler på sulfinaminogrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, -NHS(=0)CH3og-N(CH3)S(=0)C6H5.

Sulfamyl: -S(=0)NR<1>R<2>, hvori R<1>og R<2>er uavhengig aminosubstituenter, som definert for aminogrupper. Eksempler på sulfamylgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, - S(=0)NH2, -S(=0)NH(CH3), -S(=0)N(CH3)2, -S(=0)NH(CH2CH3),

-S(=0)N(CH2CH3)2og -S(=0)NHPh.

Sulfonamino: -NR<1>S(=0)2R, hvori R<1>er en aminosubstituent, som definert for aminogrupper, og R er en sulfonaminosubstituent, for eksempel en Ci.7-alkylgruppe, en C3.20-heterosyklylgruppe eller en Cs^o-arylgruppe, foretrukket en Ci-7-alkylgruppe. Eksempler på sulfonaminogrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, -NHS(=0)2CH3og -N(CH3)S(=0)2C6H5. En særlig klasse sulfonaminogrupper er de avledet fra sultamer, i disse grupper er én av R<1>og R en Cs^o-arylgruppe, foretrukket fenyl, mens den andre av R<1>og R er en bidentatgruppe som er bundet til C5-2o-arylgruppen, slik som en bidentatgruppe avledet fra en Ci-7-alkylgruppe. Eksempler på slike grupper inkluderer, men er ikke begrenset til:

2,3-dihydro-tenzo[d]isotiazol-l,l-dioksid-2-yl 1,3-dihydro-benzo[c]isotiazol-2,2-dioksid-l -yl

3,4-dihydro-2H-benzo [e] [ 1,2]tiazin-1,1 -dioksid-2-yl

Fosforamiditt: -OP(OR<1>)-NR<2>2, hvor R<1>og R<2>er fosforamidittsubstituenter, for eksempel -H, en (eventuelt substituert) Ci-7-alkylgruppe, en C3-2o-heterosyklylgruppe eller en C5.2o-arylgruppe, foretrukket -H, en Ci-7-alkylgruppe eller en C5-2o-arylgruppe. Eksempler på fosforamidittgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, -OP(OCH2CH3)-N(CH3)2, -OP(OCH2CH3)-N(i-Pr)2og -OP(OCH2CH2CN)-N(i-Pr)2.

Fosforamidat: -OP(=0)(OR<1>)-NR<2>2, hvor R<1>og R<2>er fosforamidatsubstituenter, for eksempel -H, en (eventuelt substituerte) Ci.7-alkylgruppe, en C3.2o-heterosyklylgruppe eller en C5-2o-arylgruppe, foretrukket -H, en Ci-7-alkylgruppe eller en Cs^o-arylgruppe. Eksempler på fosforamidatgrupper inkluderer, men er ikke begrenset til, OP(=0)(OCH2CH3)-N(CH3)2, -OP(=0)(OCH2CH3)-N(i-Pr)2og

-OP(=0)(OCH2CH2CN)-N(i-Pr)2.

I flere tilfeller kan substituenter i seg selv bære substituert. For eksempel kan en C1.7-alkoksygruppe være substituert med for eksempel en Ci-7-alkyl (også referert til som en Ci.7-alkyl-Ci-7-alkoksygruppe), for eksempel sykloheksylmetoksy, en C3.2o-hetero-syklylgruppe (også referert til som en C5.2o-aryl-Ci-7-alkoksygruppe), for eksempel ftalimidoetoksy eller en C5.2o-arylgruppe (også referert til som en C5.M-aryl-C1.7-alkoksygruppe), for eksempel benzyloksy.

Cs-7-ringen i R<3>har minst to karbon-karbon-dobbeltbindinger, på grunn av dens fusjon til en benzen- eller pyridinring og en C5.2o-karboarylgruppe. Hvis C5-2o-karboaryl-gruppen inneholder et nitrogenatom, danner den ikke en del av C5-7-ringen. Det samme gjelder for nitrogenringatomet i pyridylgruppen.

Således kan C5.7-ringen være et C5-7-svovelinneholdende heterosykel, et C5.7-oksygen-heterosykel, et C5.7-nitrogeninneholdende heterosykel eller en Cs-7-syklisk gruppe som inneholder minst 5 karbonringatomer.

Den andre brodannende gruppen kan typisk være en enkeltbinding (som resulterer i en C5-ring) eller har 1 eller 2 atomer i kjeden (som resulterer i C6- og C7-ringer respektivt), hvilke atomer vanligvis er utvalgt fra C, S, O og N, med substitusjon som hensiktsmessig.

C5-7-svovelinneholdende heterosykel i R<3>vil ha minst to karbon-karbon-dobbeltbindinger, på grunn av fusjon til en benzen- eller pyridinring og en C5.2o-karboaryl-gruppe. Eksempler på relevant Cs-7-svovelinneholdende heterosykler inkluderer, men er ikke begrenset til:

C5-7-svovelinneholdende heterosykel kan være substituert (hvis mulig) med substituentgruppen listet ovenfor.

Gruppene vist ovenfor kan delvis være substituert på svovelatomet i den første brodannende gruppen med én eller to okso(=0)-grupper.

C5-7-oksygeninneholdende heterosykel i R<3>vil ha minst to karbon-karbon-dobbeltbindinger på grunn av fusjon til en benzen- eller pyridinring og en Csjo-karboaryl-gruppe. Eksempler på relevante C5.7-oksygeninneholdende heterosykler inkluderer, men er ikke begrenset til:

C5-7-oksygeninneholdende heterosykel kan være substituert (hvis mulig) med substituentgruppene listen ovenfor.

C5-7-mtrogemnneholdende heterosykel i R<3>vil ha minst to karbon-karbon-dobbeltbindinger på grunn av fusjon til en benzen- eller pyridinring og en Cs^o-karboaryl-gruppe. Eksempler på relevante C5-7-nitrogeninneholdende heterosykler inkluderer, men er ikke begrenset til (illustrert med R<N>= H): lH-pyrrol

C5.7-nitrogeninneholdende heterosykel kan være substituert (hvis mulig) med substituentgruppen listen ovenfor. Spesielt kan nitrogenatomet i den første brodannende gruppen være substituert med R<N>.

C5-7-syklisk gruppe som inneholder minst 5 karbonringatomer i R<3>vil ha minst to karbon-karbon-dobbeltbindinger på grunn av sammensmeltning til en benzen- eller pyridinring og en C5.2o-karboarylgruppe. Eksempler på relevant Cs-7-syklisk gruppe som inneholder minst 5 karbonringatomer, inkluderer, men er ikke begrenset til: C5-7-syklisk gruppe som inneholder minst 5 karbonringatomer, kan være substituert (hvis mulig) med substituentgruppen listen ovenfor.

Følgelig, når fenyl- eller pyridylgruppen er bundet til en Cs.2o-karboarylgruppe, kan R<3>være med følgende struktur, hvori fenyl- eller pyridylgruppen og Cs.2o-karboaryl-gruppen er illustrert som benzenringer, uten å være begrenset dertil, og hvor X kan være O, S, S(=0), S(=0)2, NR<N>og CR0^02:

med substitusjon hvis hensiktsmessig på de ovenfor angitte kjernestrukturene

Når fenyl- eller pyridylgruppen er bundet til en Cs.2o-karboarylgruppe hvori ett aromatisk karbonringatom er blitt erstattet med et aromatisk nitrogenringatom, da kan R<3>være en hvilken som helst av strukturene vist ovenfor, hvor benzenringen representerer en C5.2o-karboarylgruppe som inneholder et nitrogenringatom, for eksempel:

hvor X er som definert ovenfor.

Hvis den første gruppen i R<3>er en pyridylgruppe, heller enn fenylgruppen som illustrert ovenfor, kan nitrogenringatomet være i en hvilken som helst tilgjengelig posisjon på ringen.

Den første broen kan være substituert i en hvilken som helst mulig posisjon i fenylgruppen i R og den eventuelle andre brodannende gruppen kan være plassert på et av de tilstøtende atomene på fenylgruppen (hvis mulig). Derfor kan den resulterende R<3->gruppen (som et hele) være et radikal ved et antall mulige posisjoner på benzenringen bundet til sentraldelen, for eksempel følgende mulige R<3->gruppe (usubstituert xantenyl):

kan være et radikal i 1-, 2-, 3- eller 4-posisjonene.

Inkludert i det ovenfor angitte er godt kjente ioniske, salt-, solvat- og beskyttede former av disse substituentene. For eksempel inkluderer en referanse til karboksylsyre

(-COOH) også den anioniske (karboksylat) formen (-COO"), et salt eller solvat derav, så vel som vanlige beskyttede former. Tilsvarende inkluderer en referanse til en aminogruppe den beskyttede formen (-N^Ffl^R<2>), et salt eller solvat av aminogruppen, for eksempel et hydrokloridsalt, så vel som vanlige beskyttede former av en aminogruppe. Tilsvarende inkluderer en referanse til en hydroksylgruppe også den anioniske formen (-0"), et salt eller solvat, så vel som vanlige beskyttede former av en hydroksylgruppe.

Visse forbindelser kan eksistere i én eller flere bestemte geometriske, optiske, enantiomere, diastereomere, epimere, stereoisomere, tautomere, konformasjonsmessige eller anomeriske former, som inkluderer, men ikke er begrenset til, cis- og transformer; E- og Z-former; c-, t- og r-former; endo- og eksoformer; R-, S- og mesoformer; D- og L-former; d- og l-former; (+)- og (-)former; keto-, enol- og enolatformer; syn- og anti-former; synkliniske og antikliniske former; a- og P-former; aksiale og ekvatoriale former; båt-, stol-, vridd-, konvolutt- og halvstol-former; og kombinasjoner derav, heretter kokllektivt referert til som "isomerer" (eller "isomere former").

Bemerk at, unntatt som diskutert nedenfor for tautomere former, spesifikt ekskludert fra begrepet "isomerer", slik det anvendes heri, er strukturelle (eller konstitusjonelle) isomerer (det vil si isomerer som er forskjellig i forbindelse med atomer heller enn kun når det gjelder posisjonen av atomene i rommet). For eksempel er en referanse til en metoksygruppe, -OCH3, ikke å forstå som en referanse til dens strukturelle isomer, en hydroksymetylgruppe, -CH2OH. Tilsvarende er en referanse til orto-klorfenyl ikke å forstå som en referanse til dens strukturelle isomer, metaklorfenyl. Imidlertid kan en referanse til en klasse strukturer godt inkludere strukturelle isomere former som faller innenfor den klassen (for eksempel Ci-7-alkyl inkluderer n-propyl og iso-propyl; butyl inkluderer n-, iso-, sek- og tert-butyl; metoksyfenyl inkluderer orto-, meta- og para-metoksyfenyl).

Eksklusjonen ovenfor angår ikke tautomere former, for eksempel keto-, enol- og enolatformer, som for eksempel i følgende tautomere par: keto/enol (illustrert nedenfor), imin/enamin, amid/iminoalkohol, amidin/amidin, nitroso/oksim, tioketon/enetiol, N-nitroso/hyroksyazo og nitro/aci-nitro.

Bemerk at spesifikt inkludert i begrepet "isomer" er forbindelser med én eller flere isotope substitusjoner. For eksempel kan H være i en hvilken som helst isotop form som inkluderer 'H,<2>H (D) og<3>H (T); C kan være en hvilken som helst isotop form som inkluderer<12>C,<13>C og<14>C; O kan være en hvilken som helst isotop form som inkluderer O og O; og lignende.

Med mindre annet er angitt inkluderer en referanse til en forbindelse alle slike isomere former, som inkluderer (helt eller delvis) racemiske og andre blandinger derav. Fremgangsmåter for fremstilling (for eksempel asymmetrisk syntese) og separasjon (for eksempel fraksjonell krystallisasjon og kromatografiske metoder) av slike isomere former er enten kjent i litteraturen eller oppnås lett ved tilpassing av fremgangsmåter beskrevet heri, eller kjente fremgangsmåter, på en kjent måte.

Med mindre annet er angitt inkluderer en referanse til en bestemt forbindelse også ioniske, salt-, solvat- og beskyttede former derav, for eksempel som diskutert nedenfor.

Det kan være hensiktsmessig eller ønskelig å fremstille, rense og/eller håndtere et korresponderende salt av den aktive forbindelsen, for eksempel et farmasøytisk akseptabelt salt. Eksempler på farmasøytisk akseptable salter er diskutert i Berge et al., 1977, "Pharmaceutically Acceptable Salts", J. Pharm. Sei., Vol. 66, s. 1-19.

For eksempel hvis forbindelsen er anionisk og har en funksjonell gruppe som kan være anionisk (for eksempel -COOH kan være -COO"), da kan et salt dannes med et passende kation. Eksempler på egnede uorganiske kationer inkluderer, men er ikke begrenset til, alkalimetallioner, slik som Na<+>og K+, jordalkalikationer, slik som Ca<2+>og Mg2*, og andre kationer slik som Al<3+>. Eksempler på egnede organiske kationer inkluderer, men er ikke begrenset til, ammoniumion (det vil si NHU<*>) og substituerte ammoniumioner (for eksempel NH3R<+>, NH2R2<+>, NHR3<+>, NRV<*>}. Eksempler på noen egnede substituerte ammoniumioner er de som er avledet fra: etylamin, dietylamin, disykloheksylamin, trietylamin, butylamin, etylendiamin, etanolamin, dietanolamin, piperazin, benzylamin, fenylbenzylamin, kolin, meglumin og trometamin, så vel som aminosyrer, slik som lysin og arginin. Et eksempel på et vanlig kvaternært ammoniumion er N(CH3)4<+>.

Hvis forbindelsen er kationisk eller har en funksjonell gruppe som kan være kanonisk (for eksempel -NH2kan være -NH3<4>), da kan et salt dannes med et passende anion. Eksempler på egnede uorganiske anioner inkluderer, men er ikke begrenset til, de som er avledet fra følgende uorganiske syrer: saltsyre, hydrobromsyre, hydrojodsyre, svovelsyre, svovelsyrling, salpetersyre, salpetersyrling, fosforsyre og fosforsyrling. Eksempler på egnede organiske anioner inkluderer, men er ikke begrenset til, de som er avledet fra følgende organiske syrer: eddiksyre, propionsyre, ravsyre, glykolsyre, stearinsyre, palmitinsyre, melkesyre, eplesyre, palmoinsyre, vinsyre, sitronsyre, glukonsyre, askorbinsyre, maleinsyre, hydroksymaleinsyre, fenyleddiksyre, glutamsyre, aspartamsyre, benzosyre, kanelsyre, pyrudruesyre, salisylsyre, sulfanilinsyre, 2-acety-oksybenzosyre, fumarsyre, fenylsulfonsyre, toluensulfonsyre, metansulfonsyre, etan-sulfonsyre, etandisulfonsyre, oksalsyre, pantotensyre, isetionsyre, valerinsyre, lakto-bionsyre og glukonsyre. Eksempler på egnede polymere anioner inkluderer, men er ikke begrenset til, de som er avledet fra følgende polymere syrer: tanninsyre, karboksymetyl-cellulose.

Det kan være hensiktsmessig å ønske å fremstille, rense og/eller håndtere et korresponderende solvat av den aktive forbindelsen. Begrepet "solvat" anvendes heri i vanlig betydning og refererer til et kompleks av oppløst materiale (for eksempel aktiv forbindelse, salt av aktiv forbindelse) og løsemiddel. Hvis løsemidlet er vann kan solvatet hensiktsmessig refereres til som et hydrat, for eksempel et monohydrat, et di-hydrat, et tri-hydrat etc.

Det kan være hensiktsmessig eller ønskelig å fremstille, rense og/eller håndtere den aktive forbindelsen i en kjemisk beskyttet form. Begrepet "kjemisk beskyttet form", slik det anvendes heri, angår en forbindelse hvori én eller flere reaktive, funksjonelle grupper er beskyttet fra uønskede kjemiske reaksjoner, det vil si de er i form av en beskyttet eller beskyttende gruppe (også kjent som en maskert eller maskerende gruppe eller en blokkert eller blokkerende gruppe). Ved beskyttelse av en reaktiv funksjonell gruppe kan reaksjoner som omfatter andre ikke-beskyttede, reaktive, funksjonelle grupper, utføres uten å påvirke den beskyttede gruppen; den beskyttende gruppen kan fjernes, vanligvis i et etterfølgende trinn, uten vesentlig å påvirke resten av molekylet. Se for eksempel "Protective Groups in Organic Synthesis" (T. Green and P. Wuts, Wiley, 1999).

For eksempel kan en hydroksygruppe beskyttes som en eter (-OR) eller en ester (-OC(=0)R), for eksempel som: en t-butyleter; en benzyl, benzhydryl(difenylmetyl)-eller trityl(trifenylmetyl)-eter; en trimetylsilyl- eller t-butyldimetylsilyl-eter; eller en acetylester (-OC(=0)CH3, -OAc).

For eksempel kan en aldehyd- eller ketongruppe beskyttes som et acetal eller ketal, respektivt, hvori karbonylgruppen (>C=0) omdannes til en dieter (>C(OR)2), ved for eksempel reaksjon med en primær alkohol. Aldehyd- eller ketongruppen blir enkelt regenerert ved hydrolyse ved anvendelse av et stort overskudd vann under nærvær av en syre.

For eksempel kan en amingruppe beskyttes for eksempel som et amid eller et uretan, for eksempel som: et metylamid (-NHCO-CH3); et benzyloksyamid (-NHCO-OCH2C6H5, -NH-Cbz); som et t-butoksyamid (-NHCO-OC(CH3)3, -NH-Boc); et 2-bifenyl-2-propoksyamid (-NHCO-OC(CH3)2C6H4C6H5, -NH-Bpoc), som et 9-fluorenylmetoksy-amid (-NH-Fmoc), som et 6-nitroveratryloksyamid (-NH-Nvoc), som et 2-trirnetyl-silyletyloksyamid (-NH-Teoc), som et 2,2,2-trikloretyloksyarnid (-NH-Troc), som et allyloksyamid (-NH-Alloc), som et 2(-fenylsulfonyl)etyloksyamid (-NH-Psec); eller i passende tilfeller som et N-oksid (>NO).

For eksempel kan en karboksylsyregruppe beskyttes som en ester for eksempel som: en Ci-7-alkylester (for eksempel en metylester; en t-butylester); en Ci-7-haloalkylester (for eksempel en Ci.7-trihaloalkylester); en triCi.7-alkylsilyl-Ci.7-alkylester; eller en C5-20-aryl-Ci-7-alkylester (for eksempel en benzylester; en nitrobenzylester); eller som et amid, for eksempel som et metylamid.

For eksempel kan en tiolgruppe beskyttes som en tioeter (-SR), for eksempel som: en benzyltioeter; en acetamidometyleter (-S-CH2NHC(=0)CH3).

Det kan være hensiktsmessig eller ønskelig å fremstille, rense og/eller håndtere den aktive forbindelsen i form av et prodrug. Begrepet "prodrug", slik det anvendes heri, angår en forbindelse som, når den metaboliseres (for eksempel in vivo), gir den ønskede aktive forbindelsen. Typisk er prodruget inaktivt eller mindre aktivt enn den aktive forbindelsen, men kan tilveiebringe fordelaktige håndterings-, administrasjons- eller metabolske egenskaper.

For eksempel er noen prodrug estere av den aktive forbindelsen, for eksempel et fysio-logisk akseptabelt, metabolsk labilt ester). I løpet av metabolismen blir estergruppen (-C(=0)OR) spaltet for å gi det aktive legemidlet. Slike estere kan dannes ved forestring, for eksempel av en hvilken som helst av karboksylsyregruppene (-C(=0)OH) i morforbindelsen, hvis hensiktsmessig, før beskyttelse av eventuelt andre reaktive grupper til stede i morforbindelsen, fulgt av avbeskyttelse hvis påkrevd. Eksempler på slike metabolsk labile estere inkluderer de hvori R er Ci-7-alkyl (for eksempel -Me, -Et); Ci.7-aminoalkyl (for eksempel aminoetyl; 2-(N,N-dietylamino)etyl; 2-(4-morfolino)-etyl); og acyloksy-Ci-7-alkyl (for eksempel acyloksymetyl; acyloksyetyl; for eksempel pivaloyloksymetyl; acetoksymetyl; 1-acetoksyetyl; l-(l-metoksy-l-metyl)etyl-karbonksyloksyetyl; l-(benzoyloksy)etyl; isopropoksykarbonyloksymetyl; 1-iso-propoksy-karbonyloksyetyl; sykloheksylkarbonyloksymetyl; 1 -sykloheksyl-karbonyl-oksyetyl; sykloheksyloksy-karbonyloksymetyl; 1-sykloheksyloksykarbonyloksyetyl; (4-tetrahydropyranyloksy)karbonyloksymetyl; l-(4-tetrahydropyranyloksy)karbonyloksy-etyl; (4-tetrahydropyranyl)karbonyloksymetyl; og l-(4-tetrahydropyranyl)karbonyl-oksyetyl).

I tillegg blir noen prodrug aktivert enzymatisk for å gi den aktive forbindelsen, eller en forbindelse som, etter ytterligere kjemisk reaksjon, gir den aktive forbindelsen. For eksempel kan prodruget være et sukkerderivat eller annet glykosidkonjugat, eller det kan være et aminosyreesterderivat.

Følgende preferanser kan være forskjellige for forskjellige aspekter av foreliggende oppfinnelse og kan kombineres.

I forbindelser med formel I er det foretrukket at P er O og Q er CH, det vil si at forbindelsen har formel Ia.

Y er foretrukket O.

I en foretrukket utførelsesform er R<3>utvalgt fra følgende eventuelt substituerte grupper

I en annen utførelsesform er R<3>substituert med en -NHC(=0)R<z>gruppe, hvori R<z>er gitt ved formel III:

hvori

n er 1 til 4, foretrukket 1 eller 2; og

R<3>og R<4>er uavhengig valgt fra hydrogen, C1.7alkyl, C3.20heterocyklyl eller C5-20aryl, eller kan sammen danne, med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, en eventuelt substituert heterocyklisk ring som har fra 4 til 8 ring atomer, hvori hver av R<3>, R<4>og nevnte heterocykliske ring er uavhengig eventuelt substituert med C1.7alkyl, hydroksy, C1.7alkoksy, NR<X>"R<Y>", C3.20heterocyklyl eller C5-20aryl, hvorR<x>" ogR<Y>" er uavhengig valgt fra H eller C1.7alkyl.

Foretrukket er R gitt ved formel III:

hvori

n er 1 til 4, mest foretrukket 1 eller 2; og

R<3>og R<4>er uavhengig hydrogen, en eventuelt substituert C1.7alkyl gruppe, C3.20heterocyklyl gruppe eller en C5-20arylgruppe, eller kan sammen danne, med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, en eventuelt substituert heterocyklisk ring som har fra 4 til 8 ring atomer; mer foretrukket danner R<3>og R<4>sammen med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, en eventuelt substituert heterocyklisk ring som har fra 4 til 8 ringatomer.

For hensiktsmessighets skyld er mange kjemiske deler representert ved anvendelse av godt kjente forkortelser som inkluderer, men er ikke begrenset til, metyl (Me), etyl (Et), n-propyl (nPr), iso-propyl (iPr), n-butyl (nBu), tert-butyl (tBu), n-heksyl (nHex), sykloheksyl (cHex), fenyl (Ph), bifenyl (biPh), benzyl (Bn), naftyl (naph), metoksy (MeO), etoksy (EtO), benzoyl (Bz), acetyl (Ac), l,3-bis(difenylfosfino)propan (dppf).

Av hensiktsmessige grunner er mange kjemiske forbindelser representert ved anvendelse av kjente forkortelser, som inkluderer, men ikke begrenset til, metanol (MeOH), etanol (EtOH), iso-propanol (i-PrOH), metyletylketon (MEK), eter eller dietyleter (Et20), eddiksyre (AcOH), diklormetan (metylenklorid, DCM), trifluoreddiksyre (TF A), dimetylformamid (DMF), tetrahydrofuran (THF) og dimetylsulfoksid (DMSO).

Forbindelser ifølge et første aspekt av foreliggende oppfinnelse, med formel Ia, hvor Y = O, kan syntetiseres ved kobling av et 2-klor-6-aminopyran-4-on til en passende aryl-borsyre eller arylboratester ved anvendelse av palladiumkatalysert koblingsreaksjon, for eksempel Suzuki-kobling. Forbindelser hvor Y = S kan avledes fra den korresponderende forbindelsen hvor Y = O.

Syntese av 2-kIor-6-aminopyran-4-oner

Disse kan syntetiseres ved følgende rute:

I trinn (a) blir CCU tilsatt over karbon-karbon-dobbeltbindingen til diketenet med fri radikaladdisjon for å gi 4-klor-4-(2,2,2-trikloretyl)-oksetan-2-on (1). Passende initiatorer inkluderer peroksid, slik som BCHPO ((bis-4-t-butylsykloheksyl)peroksy-dikarbonat).

I trinn (b) åpner aminet R<!>R<2>NH laktonringen ved nukleofilt angrep på karbonylsentret. Oksyanionet som genereres, erstatter deretter klorinatomet på a-karbonet som gir opp-hav til et p-ketoamidintermediat. Ytterligere eliminering av HC1 gir til slutt 5,5-diklor-1 -amino-pent-4-en-1,3 -dion. Egnede betingelser for dette trinnet inkluderer uorganisk base, slik som natriumhydrogenkarbonat og løsemiddel, slik som tørr diklormetan.

I trinn (c) finner ringlukning sted ved fjerning av én av 5-klorgruppene av oksygenet til amiddelen for å danne pyran-4-onringen, hvilken reaksjon katalyseres med en Lewis-syre, slik som perklorsyre.

Arylborsyrer og arylboratestere

Noen passende arylborsyrer og arylboratestere er kommersielt tilgjengelige. Andre passende arylborsyrer og arylboratestere kan syntetiseres ved anvendelse av én av følgende ruter, hvori utgangsmaterialene er kommersielt tilgjengelige eller syntetiseres enkelt. For eksempel er en synteserute til tioksantenon beskrevet i Archer, S., et al., "J. Med. Chem.", 25,220-227,1982, og omdannelse av tioksantenon til tiotanksen er beskrevet i Mlotkowska, B. L., et al., "J. Heterocyclic Chem.", 28,731-736,1991. Andre ruter er vist i eksemplene og inkluderer ruter hvor den sentrale Cs-7-ringen syntetiseres ved ringlukning fra en passende karboksylsyre, eventuelt etterfulgt av reduksjon av resten av ketogruppen.

Syntese av arylboratestere

(a): PdCUdppf, dppf, Pinacoldiboran, KOAc

hvor R er resten av R<3->gruppen

Arylboronatestere kan dannes ved Pd(0)-katalysert tverrkoblingsreaksjon av passende aryltriflat eller arylhalid med tetra(alkoksy)diboron, for eksempel pinacoldiboron. Passende betingelser inkluderer anvendelsen av en katalysator, slik som PdCl2dppf, ekstra ligander, slik som dppf, kaliumacetat som en base, i et løsemiddel slik som dioksan, DMF eller DMSO.

Eksempler på denne fremgangsmåten finnes i T Ishiyama, et al., "Tet. Lett.", vol. 38, nr. 19,3447-3450,1997 og A Giroux, et al., "Tet. Lett.", vol. 38, nr. 22, 3841-3844,1997.

Syntese av arylborsyrer

(a): t-BuLi, (EtO)3B

hvor R er resten av R<3->gruppen

Borsyrer kan genereres via litiering av den aromatiske ringen med tert-butyllitium etterfulgt av reaksjon mellom anionet som dannes og alkylborat, slik som trietylborat for å gi den ønskede arylborsyren.

Palladiumkatalysert kobling

Kobling mellom arylborsyren eller arylboratesteren og 2-klor-6-aminopyran-4-onet kan utføres ved anvendelse av normale betingelser, for eksempel en palladiumkatalysator (Pd(PPh3)4, Pd(dppf)Cl2) og base (Na2C03, NaOCH2CH3, T10H, N(CH2CH3)3, K3P04).

Forbindelser ifølge det første aspektet ifølge oppfinnelsen, med formel Ib, hvor Y = O, kan syntetiseres i henhold til følgende fremgangsmåte, hvor R representerer resten avR<3>:

I trinn (a) blir CS2tilsatt til acetofenonderivatet under nærvær av en base, slik som kalium-tert-butoksid, for å gi en 3-aryl-3-hydroksy-ditioakrylsyre.

I trinn (b) gjennomgår jodoetan nukleofilt angrep av den aktiverte tiosyren for å gi etyl-esteren. Aktivering av tiosyren kan oppnås ved anvendelse av base, for eksempel en blanding av tetrabutylammomumhydrogensulfat og natriumhydroksid.

I trinn (c) erstatter aminet etylgruppen som etterfølges i trinn (d) ved reaksjon med resten av tiogruppen med jodoetan (via den tautomere forbindelsen).

Det siste trinnet (e) er en kondensasjon med etylbromacetat for å gi ringlukket 4-amino-6-arylpyran-2-on.

Omdannelse av Y fra O til S

Denne omdanningen kan oppnås ved anvendelse av Lawessons reagens i et organisk oppløsningsmiddel, slik som toluen, fulgt av passende rensingstrinn. Beskyttelses av grupper sensitive for Lawesson's reagens kan utføres før de anvendes, fulgt av avbeskyttelse idet pyrantionet har blitt syntetisert.

Anvendelse av forbindelser ifølge oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer aktive forbindelser, særlig aktive 2-aryl-6-arninopyran-4-oner, 2-aryl-6-aminopyran-4-tioner, 4-amino-6-arylpyran-2 -oner og 4-amino-6-arylpyran-2-tioner.

Begrepet "aktiv", slik det anvendes heri, angår forbindelser som er i stand til å inhibere ATM-aktivitet og inkluderer særlig forbindelser med iboende aktivitet (legemidler).

Én undersøkelse som kan anvendes for å bestemme ATM-inhiberingen til en bestemt forbindelse, er beskrevet i eksemplene nedenfor.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer ytterligere en fremgangsmåte for in vitro inhibering av ATM i en celle som innbefatter å bringe nevnte celle i kontakt med en effektiv mengde av en aktiv forbindelse, foretrukket i form av en farmasøytisk akseptabel sammensetning.

For eksempel kan en prøve av celler (for eksempel fra en tumor) dyrkes in vitro og en aktiv forbindelse kan bringes i kontakt med nevnte celler i forbindelse med midler som har en kjent kurativ effekt, og økning i den kurative effekten til forbindelsen på disse cellene kan observeres.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer ytterligere aktive forbindelser som inhiberer ATM-aktivitet så vel som fremgangsmåter for inhibering av ATM-aktivitet som innbefatter å bringe en celle i kontakt med en effektiv mengde av en aktiv forbindelse, in vitro.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer ytterligere aktive forbindelser for anvendelse i en fremgangsmåte for behandling av en menneskelig dyrekropp. En slik fremgangsmåte kan innbefatte administrering til et slikt subjekt av en terapeutisk effektiv mengde av en aktiv forbindelse, foretrukket i form av en farmasøytisk sammensetning.

Begrepet "behandling" slik det anvendes heri i forbindelse med behandling av en tilstand, angår generelt behandling og terapi, om det er et menneske eller dyr (for eksempel veterinærapplikasjoner), hvori ønsket terapeutisk effekt oppnås, for eksempel inhibering av fremskritt av tilstand, og inkluderer en reduksjon i fremskrittshastigheten, stopp i fremskrittshastigheten, lindring av tilstanden og kurering av tilstanden. Behandling som et profylaktisk tiltak (det vil si profylakse) er også inkludert.

Begrepet "terapeutisk effektiv mengde" slik det anvendes heri, angår den mengden av en aktiv forbindelse, eller et materiale, sammensetning eller doseringsform som innbefatter den aktive forbindelsen, som er effektiv for fremstilling av ønsket terapeutisk effekt, hensyn tatt til et rimelig fordel/risikoforhold.

Foreliggende oppfinnere har funnet at forbindelser ifølge oppfinnelsen effektivt kan undertrykke retroviral vektortransduksjon i ett-trinns cellebaserte integreringsunder-søkelser (navngitt LUCIA) og inhibere HIV-1-infeksjon i 4-dagers replikasjonsunder-søkelser ved undermikromolare konsentrasjoner. Videre, til forskjell fra observasjonene til Daniel et al., hvor det ble konkludert at effekten av ATM på retroviral integrasjon kun vil observeres i en DNA-PK-deficient bakgrunn, opptrer denne effekten eller nærvær av funksjonell DNA-PK-aktivitet.

Initial binding mellom lineær retroviral DNA og vertscellekromosomal DNA katalyseres ved viral integrase (IN) og resulterer i kort forskjøvet DNA-streng brytes i vertscelle-DNA ved bindingssetet [Brown, P. O. (1990), Integration of retroviral DNA. "Curr Top Microbiol Immunor, 157,19-48]. Disse DNA-intermediatene med åpning har vist seg å bli observert som seter av DNA-skade av vertscellen og repareres ved ATM-veien for fullstendiggjøring av integreringsprosessen og muliggjør produktiv infeksjon å finne sted. Forbindelser ifølge oppfinnelsen hindrer reparering av DNA- intermediater med åpning ved ATM-veien og hindrer således fullstendig integrering av retroviral DNA til vertsgenomet.

Som beskrevet ovenfor tilveiebringer oppfinnelsen en forbindelse som definert i det første aspektet ifølge oppfinnelsen for anvendelse ved behandling av retroviral infeksjon og ved anvendelse av en slik forbindelse ved fremstilling av et medikament for anvendelse ved behandling av retroviral infeksjon.

Eksempel på forbindelse ifølge oppfinnelsen som har vist seg å være anvendelig ved behandling av retroviral infeksjon, er 2-tiantren-1 -yl-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (4).

Retroviralformidlede sykdommer som kan behandles som beskrevet ovenfor, inkluderer HrV-infeksjon og oppnådd immunsviktsyndrom (AIDS) og human T-celleleukemivirus-(HTLV)-infeksjon og deres assosierte sykdommer voksen T-celleleukemi/lymfoma (ATLL) og tropisk, spastisk paraparese/HTLV-1-assosiert myelopati (TSP/HAM).

Forbindelser ifølge oppfinnelsen kan anvendes i kombinasjon med andre retrovirale behandlinger for å undertrykke virusreplikasjon, for eksempel i en "høyaktiv anti-retroviral behandling" eller HAART-behandling.

Oppfinnelsen tilveiebringer en farmasøytisk sammensetning som innbefatter en forbindelse som beskrevet heri og én eller flere andre antiretrovirale midler.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en sammensetning som innbefatter en forbindelse som definert i det første aspektet ifølge oppfinnelsen og ett eller flere andre antiretrovirale midler for behandling av en retroviral infeksjon og anvendelsen av en slik sammensetning for fremstilling av et medikament for anvendelse ved behandling av en retroviral infeksjon.

Egnede antiretrovirale midler som inhiberer retroviral replikasjon, for eksempel retrovirale proteaseinhibitorer (PI) slik som Sequinavir, Indinavir, Ritonavir og Nelfinavir, nukleosidretrovirale reverstranskriptaseinhibitorer, slik som 3'-azido-3'deoksytymidin (AZT; Zidovudin), 2',3'-dideoksycytosin (ddC; Zalcitabine), 2',3-dideoksyinosin (ddl; Didanosin) og 3TC; (Lamivudin) og ikke-nukleosidretrovirale reverstranskriptaseinhibitorer slik som Nevirapin, Delavirdin og Efavirenz.

Den aktive forbindelsen eller farmasøytisk sammensetning som innbefatter den aktive forbindelsen, kan administreres til et subjekt ved en hvilken som helst hensiktsmessig administrasjonsrute, enten systemisk/periferalt eller ved ønsket virkningssete, som inkluderer, men ikke begrenset til, oral (for eksempel ved inntak gjennom munnen); topisk (som inkluderer for eksempel transdermal, intranasal, okular, buccal og sublingual); pulmonar (for eksempel ved inhalasjon eller insufflasjonsbehandling ved anvendelse for eksempel av en aerosol, for eksempel gjennom munn eller nese); rektal; vaginal; parenteral, for eksempel ved injeksjon, som inkluderer subkutan, intradermal, intramuskulær, intravenøs, intraarterial, intrakardial, intratekal, intraspinal, intra-kapsulær, subkapsulær, intraorbital, intraperitonal, intratrakeal, subkutikulær, intra-artikulær, subarachnoid og intrasternal; ved implantat av et depot, for eksempel subkutant eller intramuskulær.

Subjektet kan være en eukaryot, et dyr, et virveldyr, et pattedyr, en gnager (for eksempel marsvin, hamster, rotte, mus), murin (for eksempel en mus), hunndyr (for eksempel en hund), pattedyr (for eksempel en katt), et dyr fra hestefamilien (for eksempel en hest), en primat, et apedyr (for eksempel en laverestående ape eller ape), en laverestående ape (for eksempel marmoset, baboon), en ape (for eksempel gorilla, sjimpanse, orangutang, gibbon) eller et menneske.

Mens det er mulig å administrere den aktive forbindelse alene, er det foretrukket at den presenteres som en farmasøytisk sammensetning (for eksempel formulering) som innbefatter minst én aktiv forbindelse, som definert ovenfor, sammen med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere, adjuvanser, eksipienter, fortynningsmidler, fyllstoffer, buffere, stabilisatorer, konserveringsmidler, smøremidler eller andre materialer kjente for fagmannen og eventuelt andre terapeutiske eller profylaktiske midler.

Således tilveiebringer foreliggende oppfinnelse ytterligere farmasøytiske sammensetninger, som definert ovenfor, og fremgangsmåter for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning som innbefatter sammenblanding av minst én aktiv forbindelse, som definert ovenfor, og én eller flere farmasøytisk akseptable bærere, eksipienter, buffere, adjuvanser, stabilisatorer eller andre materialer, som beskrevet heri.

Begrepet "farmasøytisk akseptable" slik det anvendes heri, angår forbindelser, materialer, sammensetninger og/eller doseringsformer som er, innenfor omfanget av forsvarlig medisinsk bedømmelse, egnet for anvendelse i kontakt med vevet til et subjekt (for eksempel menneske) uten overdreven toksisitet, irritasjon, allergisk respons eller andre problemer eller komplikasjoner, hensyntagen til et rimelig fordel/risiko-forhold. Hver bærer, eksipient, etc. må også være "akseptabel" når det gjelder kompatibilitet med andre ingredienser i formuleringen.

Egnede bærere, eksipienter, etc. kan finnes i standard farmasøytiske verker, for eksempel "Remington's Pharmaceutical Sciences", 18. utg., Mack Publishing Company, Easton, Pa., 1990.

Formuleringene kan hensiktsmessig presenteres i enhetsdoseringsform og kan fremstilles ved en hvilken som helst fremgangsmåte kjent i litteraturen innen farmasi. Slike fremgangsmåter inkluderer trinnet med å bringe i assosiasjon den aktive forbindelsen med bæreren som utgjør én eller flere hjelpeingredienser. Generelt blir formuleringene fremstilt ved enhetlig og inngående å bringe i assosiasjon den aktive forbindelsen med flytende bærere eller finoppdelte faste bærere eller begge, og deretter hvis nødvendig, forme produktet.

Formuleringer kan være i form av væsker, løsninger, suspensjoner, emulsjoner, eliksirer, siruper, tabletter, losenger, granuler, pulvere, kapsler, cacheter, piller, ampuller, suppositorier, pessarer, salver, geler, pastaer, kremer, sprayer, tåker, skum, lotion, oljer, boluser, elektuarer eller aerosoler.

Formuleringer egnet for oral administrasjon (for eksempel ved innføring gjennom munn) kan presenteres som atskilte enheter slik som kapsler, cacheter eller tabletter, som hver inneholder en forhåndsbestemt mengde av den aktive forbindelsen; som et pulver eller granuler; som en løsning eller suspensjon i en vandig eller ikke-vandig væske; eller som en olje-i-vann-væskeemulsjon eller en vann-i-olje-væskeemulsjon; som en bolus; som en latverge; eller som en pasta.

En tablett kan fremstilles ved vanlige midler, for eksempel sammenpressing eller støping, eventuelt med én eller flere hjelpeingredienser. Sammenpressende tabletter kan fremstilles ved å sammenpresse i en egnet maskin, den aktive forbindelsen i frittflytende form slik som et pulver eller granuler, eventuelt sammenblandet med én eller flere bindemidler (for eksempel povidon, gelatin, akasie, sorbitol, tragakant, hydroksypropylmetylcellulose); fyllstoffer eller fortynningsmidler (for eksempel laktose, mikrokrystal-linsk cellulose, kalsiumhydrogenfosfat); smøremidler (for eksempel magnesiumstearat, talkum, silika); desintegranter (for eksempel natriumstivelsesglykolat, tverrbundet povidon, tverrbundet natriumkarboksymetylcellulose); overflateaktive eller disperger-ende eller fuktemidler (for eksempel natriumlaurylsulfat); og konserveringsmidler (for eksempel metyl-p-hydroksybenzoat, propyl-p-hydroksybenzoat, sorbinsyre). Støpte tabletter kan fremstilles ved støping i en passende maskin av en blanding av den pulveriserte forbindelsen fuktet med et inert flytende fortynningsmiddel. Tablettene kan eventuelt belegges eller merkes og kan formuleres for å tilveiebringe langsom eller kontrollert frigivelse av den aktive forbindelsen deri ved anvendelse for eksempel av hydroksypropylmetylcellulose i forskjellige andeler for å tilveiebringe ønsket fri-givelsesprofil. Tablettene kan eventuelt bli tilveiebrakt med et enterisk belegg for å tilveiebringe frigivelse i deler av tarmen forskjellig fra magen.

Formuleringer egnet for topisk administrasjon (for eksempel transdermal, intranasal, okular, buccal og sublingual) kan formuleres som en salve, krem, suspensjon, lotion, pulver, løsning, pasta, gel, spray, aerosol eller olje. Alternativt kan en formulering innbefatte et plaster eller en dressing slik som en bandasje eller adhesiv plaster impregnert med de aktive forbindelsene og eventuelt én eller flere eksipienter eller fortynningsmidler.

Formuleringer egnet for topisk administrasjon i munn inkluderer losenger som innbefatter den aktive forbindelsen i en smaksbasis, vanligvis sukrose og akasie eller tragakant; pastiller som innbefatter den aktive forbindelsen i en inert basis slik som gelatin og glyserin, eller sukrose og akasie; og munnvaskinger som innbefatter den aktive forbindelsen i en egnet flytende bærer.

Formuleringer egnet for topisk administrasjon til øyet inkluderer også øyedråper hvori den aktive forbindelsen er løst eller suspendert i en passende bærer, særlig et vandig løsemiddel for den aktive forbindelsen.

Formuleringer egnet for nasal administrasjon, hvor bæreren er et faststoff, inkluderer et grovt pulver som har en partikkelstørrelse, for eksempel i området fra ca. 20 til ca.

500 mikron som administreres på en måte hvori et sniff gjøres, det vil si rask inhalering gjennom nesepassasjen fra en beholder av pulvere holdt nær opp til nesen. Egnede formuleringer hvori bæreren er en væske for administrasjon, for eksempel som nasal spray, nasaldråper eller ved aerosol administrasjon ved forstøver, inkluderer vandige eller oljeløsninger av den aktive forbindelsen.

Formuleringer egnt for administrasjon ved inhalasjon inkluderer de som er presentert som en aerosolspray fra en trykksatt beholder, med anvendelse av et egnet drivmiddel, slik som diklordifluormetan, triklorfiuormetan, diklortetrafluoretan, karbondioksid eller andre egnede gasser.

Formuleringer egnet for topisk administrasjon via huden inkluderer salver, kremer og emulsjoner. Når de formuleres i en salve, kan den aktive forbindelsen eventuelt anvendes med enten en parafin eller vannblandbar salvebase. Alternativt kan den aktive forbindelsen formuleres i en krem med en olje-i-vann-krembase. Hvis ønskelig kan den vandige fasen av krembasen for eksempel inkludere minst ca. 30 vekt% av en polyol, det vil si en alkohol som har to eller flere hydroksylgrupper slik som propylenglykol, butan-l,3-diol, mannitol, sorbitol, glyserol og polyetylenglykol og blandinger derav. De topiske formuleringene kan hvis ønskelig inkludere en forbindelse som øker absorp-sjonen eller penetreringen av den aktive forbindelsen gjennom huden eller andre berørte områder. Eksempler på slike dermale penetreringsforsterkere inkluderer dimetylsulfoksid og relaterte analoger.

Når den formuleres som en topisk emulsjon kan oljefasen eventuelt innbefatte kun en emulgator (eller kjent som en emulgent) eller den kan innbefatte en blanding av minst én emulgator med et fett eller en olje eller med både et fett og en olje. Foretrukket er en hydrofil emulgator inkludert sammen med en lipofil emulgator som virker som en stabilisator. Det er også foretrukket å inkludere både en olje og et fett. Sammen utgjør emulgatorene med eller uten stabilisatorer, den såkalte emulgeringsvoksen og voksen sammen med oljen og/eller fettet utgjør den såkalte emulgerende salvebasen som danner oljedispersjonsfasen til kremformuleringene.

Egnede emulgenter og emulsjonsstabilisatorer inkluderer Tween 60, Span 80, ceto-stearylalkohol, myristylalkohol, glyserylmonostearat og natriumlaurylsulfat. Valg av egnede oljer eller fettstoffer for formuleringen er basert på oppnåelse av ønskede kosmetiske egenskaper, siden løseligheten til den aktive forbindelsen i de fleste oljer som vanligvis anvendes i farmasøytiske emulsjonsformuleringer, kan være svært lav. Således bør kremen foretrukket være et ikke-klissete, ikke-farvende og vaskbart produkt med egnet konsistens for å unngå lekkasje fra rør eller andre beholdere. Rette eller forgrenede mono- eller dibasiske alkylestere slik som di-isoadipat, isocetylstearat, propylenglykoldiester av kokosnøttfettsyrer, isopropylmyristat, decyloleat, isopropyl- palmitat, butylstearat, 2-etylheksylpalmitat eller en blanding av forgrenede estere kjente som Crodamol CAP kan anvendes, hvor de siste tre er foretrukne estere. Disse kan anvendes alene eller i kombinasjon avhengig av de ønskede egenskaper.

Alternativt kan høytsmeltende lipider, slik som hvit myk parafin og/eller flytende parafin eller andre mineraloljer, anvendes.

Formuleringer egnet for rektal administrasjon kan presenteres som en stikkpille med en egnet base som innbefatter for eksempel kakaosmør eller et salisylat.

Formuleringer egnet for vaginal administrasjon kan presenteres som pressarier, tamponger, kremer, geler, pastaer, skum eller sprayformuleringer som inneholder i tillegg til aktiv forbindelse, bærere som er kjente i litteraturen for å være hensiktsmessige.

Formuleringer egnet for parenteral administrasjon (for eksempel ved injeksjon, som inkluderer kutant, subkutant, intramuskulær, intravenøs og intradermal) inkluderer vandige eller ikke-vandige isotone, pyrogenfrie, sterile injeksjonsløsninger som kan inneholde antioksidanter, buffere, konserveringsmidler, stabilisatorer, bakteriostater og oppløste materialer som gjør formuleringen isoton med blodet til den tiltenkte resipienten; og vandige og ikke-vandige sterile suspensjoner som kan inkludere suspenderingsmidler og fortykningsmidler, og liposomer eller andre mikropartikulære systemer som er designet for å målrette forbindelsen til blodkomponentene eller ett eller flere organer. Eksempler på egnede isotone vehikler for anvendelse i slike formuleringer, inkluderer natriurnkloridinjeksjon, Ringers løsning eller laktert Ringers injeksjon. Typisk er konsentrasjonen av aktiv forbindelse i løsningen fra ca. 1 ng/ml til ca. 10 ug/ml, for eksempel fra ca. 10 ng/ml til ca. 1 ug/ml. Formuleringene kan presenteres i enhetsdose eller multidoseforseglede beholdere, for eksempel ampuller eller medisin-glass, og kan lagres i en frysetørret (lyofilisert) tilstand som kun krever tilsetting av steril væskebærer, for eksempel vann for injeksjoner, umiddelbart før anvendelse. Ekstemporære injeksjonsløsninger og suspensjoner kan fremstilles fra sterile pulvere, granuler og tabletter. Formuleringer kan være i form av liposomer og andre mikropartikulære systemer som er designet for å målrette den aktive forbindelsen til blodkomponentene eller ett eller flere organer.

Det vil være å forstå at passende doseringer av de aktive forbindelsene og sammen-setningene som innbefatter de aktive forbindelsene, kan variere fra pasient til pasient. Bestemmelse av optimal dosering vil generelt omfatte balansering av nivået av terapeutisk fordel mot eventuell risiko eller uheldige bivirkninger ved behandlingene ifølge oppfinnelsen. Det utvalgte doseringsnivået vil avhenge av et antall faktorer som inkluderer, men ikke er begrenset til, aktiviteten til den bestemte forbindelsen, administrasjonsrute, administrasjonstid, utskillelseshastighet av forbindelsen, varighet på behandlingen, andre legemidler, forbindelser og/eller materialer anvendt i kombinasjon, og alder, kjønn, vekt, tilstand, generell helse og tidligere medisinsk historie til pasienten. Mengden forbindelse og administrasjonsrute vil til slutt velges av legen, selv om generelt doseringen vil være for å oppnå lokale konsentrasjoner ved virkningssetet som oppnår ønsket effekt uten å forårsake vesentlige, skadelige eller uheldige bivirkninger.

A(taiinistrasjon in vivo kan utføres i én dose, kontinuerlig eller periodevis (for eksempel oppdelt i doser ved passende intervaller) i løpet av behandlingen. Fremgangsmåter for å bestemme den mest effektive måten og doseringen for administrasjon er godt kjent for fagmannen og vil variere med formuleringen som anvendes for behandling, formålet med behandlingen, målcellen som behandles og subjektet som behandles. Enkle eller multiple administrasjoner kan utføres med doseringsnivået og mønsteret som velges av legen.

Generelt er en egnet dose av den aktive forbindelsen i området fra ca. 100 ug til ca. 250 mg pr. kg kroppsvekt til subjektet pr. dag. Der den aktive forbindelsen er et salt, en ester, prodrug eller lignende, blir mengden administrert beregnet på basis av morforbindelsen og således blir den aktuelle vekten som anvendes, økt proporsjonalt.

Følgende eksempler er tileiebrakt kun for å illustrere foreliggende oppfinnelse.

I disse eksemplene gjøres referanse til følgende figurer.

Figur 1 viser at forbindelse 4 kan sensibilisere celler for ioniserende stråling. % overlevelse av HeLa-celler ble målt med økende ioniserende bestråling, under fravær av forbindelse 4 (■) og ved to forskjellige konsentrasjoner av forbindelse 4,0,5 uM (å) og2 uM(«). Figur 2 viser at forbindelse 4 kan sensibilisere celler for etopsid. % overlevelse av LoVo-celler ble målt med økende konsentrasjoner av etopsid, under fravær av forbindelse 4 (■) og under tilstedeværelse av 10 uM av forbindelse 4 (•). Figur 3 viser at forbindelse 4 kan sensibilisere celler for kamptotecin. % overlevelse av LoVo-celler ble målt med økende konsentrasjoner av kamptotecin, under fravær av forbindelse 4 (■) og under tilstedeværelse av 10 uM av forbindelse 4 (•). Figur 4 viser at forbindelse 4 kan sensibilisere celler for doksorubicin. % overlevelse av LoVo-celler ble målt med økende konsentrasjoner av doksorubicin, under fravær av forbindelse 4 (■) og under nærvær av 10 uM av forbindelse 4 (•). Figur 5 viser at forbindelse 4 kan inhibere rekombinante, retrovirale vektorinfeksjoner. Inhiberingen av retroviral transduksjon ved ATM-inhibitoren forbindelse 4 ble bestemt ved å utføre HIV-1-basert LUCIA på Jurkat T-celler under nærvær av økende konsentrasjoner av forbindelse 4 (♦). Data er presentert som transduksjonseffektivitet (Luciferasesignal) relativt til ukontrollerte kontrollceller. ICso-konsentrasjon for HIV-1-infeksjoner med forbindelse 4 er rundt 1 uM. Legemiddelcytotoksisitet (□) ble bestemt med MTS-formazanfargereduksjonsundersøkelser og data er presentert som prosent levedyktige celler igjen etter legemiddelbehandling. Ingen signifikant cytotoksisitet ble observert over konsentrasjonsområdet til forbindelse 4 som ble testet. Figur 6 viser at forbindelse 4 ikke inhiberer HIV-1 RT. Inhiberingen av HIV-1 RT ble bestemt ved å utføre kjemiluminescerende HIV-1-reverstranskriptaseundersøkelser under nærvær av økende mengder av forbindelse 4 (♦). Ingen signifikant anti-RT-aktivitet for forbindelse 4 ble observert over det anvendte konsentrasjonsområdet. Kontroll RT-inhibering som anvender nevirapin (□), er også vist. Figur 7 viser at forbindelse 4 virker synergistisk med AZT for å inhibere HIV-1-infeksjoner. HIV-1-basert LUCIA ble utført på HeLa-celler med økende konsentrasjoner av forbindelse 4 under fravær (A) eller nærvær av 0,1 uM (□), 0,4 uM (<*>) eller 1,2 uM (0) AZT. Data er presentert som transduksjonseffektivitet (som bestemmes ved luciferaseaktivitet) relativt til ikke-behandlede kontrollceller. Den kombinerte tilstede-værelsen av både forbindelse 4 og AZT viser økt anti-HIV-aktivitet sammenlignet med legemidlet alene. Figur 8 viser at forbindelse 4 inhiberer HIV-1-replikasjon. 4-dagers HlV-l-replikasjons-undersøkelserble utført på C1866-celler under nærvær av økende konsentrasjoner av forbindelse 4 (♦) eller AZT (□). HIV-1 titrermengder ble kvantifisert ved p24 antigen ELISA og data er vist som prosent HrV-1 p24 i cellefrie supernatanter relativt til ikke-behandlede kontrollceller. (A) Replikasjonsundersøkelser ble utført ved anvendelse av villtype HIV-1-stamme (HIV-1HXB2-vekt). (B) Replikasjonsundersøkelser ble utført ved anvendelse av en AZT-resistent HIV-1-stamme (HIV-1hxb2AZTres). Forbindelse 4 inhiberer HIV-1-replikasjon like godt i både villtype- og AZT-resistente HIV-1-stammer. (C) Kontrollegemiddelcytotoksisitet (A) ble bestemt ved XTT-fargereduk-sjonsundersøkelser. Dataene er presentert som prosent av levedyktige celler igjen etter legemiddelbehandling. Ingen signifikant cytotoksisitet ble observert over det effektive forbindelse 4 konsentrasjonsområdet som viser seg å inhibere HIV-1-replikasjon.

A) Kjemiske eksempler

Generelle, eksperimentelle fremgangsmåter

Tynnsjiktskromatografi ble utført ved anvendelse av Merck Kieselgel 60 F254-plater med glassbakside. Platene ble visualisert ved anvendelse av en UV-lampe (254 nm). Silikagel 60 (partikkelstørrelse 40-63 u.) levert av E. M. Merck, ble anvendt for flashkromatografi.<!>H NMR-spektra ble avlest ved 300 MHz på et Bruker DPX-300-instrument. Kjemiske skift hadde referanse til tetrametylsilan.

Rensing og identifisering av biblioteksprøver

Prøvene ble renset på Gilson LC-enheter. Mobilfase A - 0,1 % vandig TF A, mobilfase B - acetonitril, strømningshastighet 6 ml/min, gradient - typisk startende ved 90 % A/10 % B i ett minutt, heving til 97 % B etter 15 min, stabilt i 2 min, og deretter tilbake til utgangsbetingelsene. Kolonne: Jones Chromatography Genesis 4 u. C18-kolonne,

10 mm x 250 mm. Pakkeakvisisjon basert på UV-deteksjon ved 254 nm.

Massespektre ble avlest på et Finnegan LCQ-instrument i positiv ionemodus. Mobilfase A - 0,1 % maursyre, mobilfase B - acetonitril, strømningshastighet 2 ml/min, gradient - startende ved 95 % A/5 % B i ett minutt, heving til 98 % B etter 5 min, stillstand i 3 min, og deretter tilbake til utgangsbetingelsene. Kolonne: Phenomenex 5 u Luna C18-kolonne, 4,6 mm x 50 mm UV-deteksjon ved 254 nm, PDA-deteksjons-skanning fra 210 til 600 nm.

Massespektra av andre forbindelser

Massespektra av ikke-biblioteksforbindelser og byggesteiner ble avlest på en Micromass ZQ-instrument (enkel kvadrupol som opererer i elektrosprayionisasjons-modus) ved anvendelse av en Waters 600 HPLC-pumpe og 2 700 autoprøvetaker. Mobilfase A - 0,1 % maursyre i vann, mobilfase B: 0,1 % maursyre i acetonitril, strømningshastighet 2,0 ml/min, gradient: 5 % B til 95 % B i løpet av 3 min, stillstand i 3 min. Kolonne: variabel, men alltid Cl8 50 mm x 4,6 mm (nåværende Genesis Cl8 4 u. Jones Chromatography). PDA-deteksjon: Waters 996, scanneområde 210-400 nm.

Syntese av 2-kIor-6-morfolin-4-yI-pyran-4-on (3)

4-klor-4-(2^2,2-trikloretyl)-oksetan-2-on (1)

En løsning av BCHPO (bis-4-t-butylsykloheksyl)peroksydikarbonat (11,8 g) og diketen (83,5 ml) i CCU (300 ml) ble tilsatt dråpevis i løpet av 120 min til en reflukserende løsning av CCI4, og blandingen ble rørt i ytterligere 1 time. Den resulterende matte, gule løsning ble avkjølt og azeotropisk destillert med DCM. Det resulterende residuet ble rørt med heksan (3 x 150 ml) i 10 min og væskefasen ble dekantert fra ved anvendelse av en celittpute. De filtrerte væskene ble kombinert og konsentrert i vakuum som ga 1 som en matt, gul olje (125,0 g, 52,9 %).

5,5-diklor-l-morfoIin-4-yl-pent-4-en-l,3-dion (2)

To separate oppløsninger av 1 (62,5 g, 0,26 mmol) og morfolin (24,0 g, 0,28 mol) i DCM (120 ml) ble tilsatt simultant til en blanding av NaHC03(44,0 g, 0,52 mol) i tørr DCM (300 ml). Reaksjonsblandingen ble holdt ved 15 °C i 140 min med røring. Reaksjonsblandingen ble filtrert, vasket med DCM (3 x 100 ml) og de kombinerte, organiske sjiktene ble konsentrert i vakuum til en slurry som ble passert gjennom en kort silikapute og ble ytterligere vasket med DCM (4 x 100 ml). De kombinerte, organiske sjiktene ble konsentrert i vakuum, suspendert i heksan (400 ml) og rørt i 1 time og filtrert og tørket som ga et kremaktig faststoff. Faststoffet ble suspendert i TBME (100 ml), rørt i 15 min, filtrert, vasket med TBME og tørket som ga 2 som et hvitt pulver (47,8 g, 72 %).

m/z (LC-MS, ESP): 252 (M<+>+1).

2-klor-6-morfolin-4-yI-pyran-4-on (3)

Til en suspensjon av 2 (11,3 g, 44,9 mmol) i dioksan ble tilsatt perklorsyre (11,4 ml, 0,14 mol) og reaksjonsblandingen ble varmet til 90 °C under N2i 1 time. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, nøytralisert med 2 M NaOH (75 ml) og filtrert. Det vandige sjiktet ble ekstrahert med DCM (4 x 30 ml) og de organiske sjiktene ble kombinert og tørket over MgS04. Det organiske sjiktet ble ytterligere behandlet med kull og filtrert gjennom celitt. Det mørkegule filtratet ble fordampet i vakuum, og det resulterende faststoffet ble triturert med heksan (50 ml) og tørket som ga 3 (7,3 g, 75 %) som et lysegult pulver.

m/z (LC-MS, ESP): 216 (M<+>+ 1).

'H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 3,3 (t, 4H), 3,65 (t, 4H), 5,4 (d, 1H), 6,25 (d, 1H).

Eksempel 1

Syntese av 2-tiantren-l-yl-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (4)

2-klor-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (3) (863 mg, 4 mmol), tiantren-1-borsyre (1,145 g, 4,4 mmol) og malt kalsiumkarbonat (1,105 g, 8 mmol) ble suspendert i dioksan (10 ml) og avgasset (lydbehandlet i 5 min og deretter mettet med N2). Pd(PPli3)4 (231 mg,

0,2 mmol) ble deretter tilsatt og reaksjonsblandingen ble varmet til 90 °C i 24 timer under en kraftig røring og en N2-atmosfære. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet ble suspendert i vann (50 ml) og ekstrahert med etylacetat (3 x 100 ml). De organiske fraksjonene ble kombinert, vasket med mettet saltvann og tørket over natriumsulfat. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet ble renset ved kolonnekromatografi (silika; etylacetatetanol; 9:1) som ga tittelforbindelsen som et hvitt faststoff (70 mg, 4 %).

'H-NMR (300 MHz, DMSO-dé): 8H = 3,44 (4H, t, J = 5 Hz); 3,76 (4H, t, J = 5 Hz); 5,57 (1H, d, J = 2 Hz); 6,30 (1H, d, J = 2 Hz); 7,43 (2H, m); 7,53 (1H, t, 8 Hz); 7,66 (3H, m); 8,49 (1H, dd, J = 1 og 8 Hz).

m/z (LC-MS, ESP): 396 (M<+>+ 1).

Eksempel 2

Syntese av 2-fenoksatiin-4-yI-6-morfolin-4-yI-pyran-4-on (5)

2-klor-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (3) (863 mg, 4 mmol), fenoksatiin-4-borsyre (1,07 g, 4,4 mmol) og malt kalsiumkarbonat (1,1 g, 8 mmol) ble suspendert i dioksan (10 ml) og avgasset (lydbehandlet i 5 min og deretter mettet med N2). Pd(PPh3)4

(231 mg, 0,2 mmol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble varmet til 90 °C i 24 timer under en kraftig røring og en N2-atmosfære. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet ble suspendert i vann (50 ml) og ekstrahert med etylacetat (3 x 50 ml). De organiske fraksjonene ble kombinert, vasket med mettet saltvann og tørket over natriumsulfat. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet ble renset med kolonnekromatografi (silika; etylacetat:etanol; 9:1) som ga tittelforbindelsen som et hvitt faststoff (620 mg, 41 %).

'H-NMR (300 MHz, DMSO-de): 8 = 3,38 (4H, t, J = 5 Hz); 3,71 (4H, t, J = 5 Hz); 5,49 (1H, d, J = 2 Hz); 6,49 (1H, d, J = 2 Hz); 7,06 (1H, dd, J = 1 og 8 Hz); 7,26 (4H, m); 7,46 (1H, dd, J = 1,5 og 8 Hz); 7,55 (1H, dd, J = 1,5 og 8 Hz).

m/z (LC-MS, ESP): 380 (M+ + 1).

Eksempel 3

Syntese av 2-dibenzofuarn-l-yI-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (6)

2-klor-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (3) (22 mg, 0,1 mmol), 4-dibenzofuran-l -borsyre (28 mg, 0,13 mmol) og cesiumkarbonat (65 mg, 0,2 mmol) ble suspendert i dioksan (0,5 ml) og avgasset (lydbehandlet i 5 min og deretter mettet med N2). Pd(PPh3)4(5 mg, 0,005 mmol) ble deretter tilsatt og reaksjonsblandingen ble varmet til 90 °C i 24 timer under en kraftig røring og en N2-atmosfære. Reaksjonsblandingen ble renset ved preparativ HPLC som ga tittelforbindelsen (2,1 mg; 6 %).

m/z (LC-MS, ESP): 348 (M+ + 1).

Eksempel 4

Syntese av 2-dibenzotiofen-l-yl-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (7)

2-klor-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (3) (740 mg, 3,43 mmol), dibenzotiofen-1-borsyre (860 mg, 3,77 mmol) og malt kaliumkarbonat (964 mg, 6,86 mmol) ble suspendert i dioksan (10 ml) og avgasset (lydbehandlet i 5 min og deretter mettet med N2). Pd(PPh3)4(200 mg, 0,17 mmol) ble deretter tilsatt og reaksjonsblandingen ble varmet til 90 °C i 24 timer under en kraftig røring og en N2-atmosfære. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet ble deretter suspendert i vann (50 ml) og ekstrahert med etylacetat (3 x 50 ml). De organiske fraksjoner ble kombinert, vasket med mettet saltvann og tørket over natriumsulfat. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet renset ved kolonnekromatografi (silika; etylacetat:etanol; 9:1) som ga tittelforbindelsen som et hvitt faststoff (80 mg, 6 %).

'H-NMR (300 MHz, DMSO-de): 8H = 3,49 (4H, t, J = 5 Hz); 3,76 (4H, t, J = 5 Hz); 5,53 (1H, d, J = 2 Hz); 6,63 (1H, d, J = 2 Hz); 7,59 (2H, m); 7,69 (1H, t, J = 8 Hz); 7,96 (1H, dd, J = 1 og 7,5 Hz); 8,11 (1H, m); 8,47 (1H, m); 8,57 (1H, dd, J = 1 og 8 Hz).

m/z (LC-MS, ESP): 364 (M<+>+1).

Eksempel 5

Syntese av 2-(2-fenylsuIfanyIfenyI)-6-morfoIin-4-yl-pyran-4-on (9)

(a) 2-fenylsulfido-benzenborsyre (8)

Til en avkjølt (-78 °C), rørt løsning av difenylsulfid (1,66 ml, 10 mmol) i 30 ml vannfri THF, ble det dråpevis under en nitrogenatmosfære tilsatt 7 ml t-BuLi. Etter tilsetting av t-BuLi ble fargen på løsningen forandret fra orange til brun. Blandingen ble deretter varmet til romtemperatur og ble rørt i 3 timer. Blandingen ble avkjølt (-78 °C). Trietylborat (2,03 ml, 12 mmol) ble dråpevis tilsatt til den avkjølte, gule løsningen og fargen på løsningen ble forandre til limefarget. I løpet av denne tilsettingen ble temperaturen overvåket og ble ikke hevet over -75 °C. Løsningen ble deretter varmet til romtemperatur og rørt i 2 timer. Vann ble tilsatt til reaksjonsblandingen og den vandige fasen ble ekstrahert med dietyleter. Det vandige sjiktet (pH 14) ble surgjort til pH 1 med 1 M HC1 og produktet ble ekstrahert over i dietyleter. De organiske fraksjonene ble tørket over magnesiumsulfat og de organiske fraksjonene ble fordampet under vakuum som ga et oljeaktig residu (690 mg, 30 %) som ble anvendt uten ytterligere rensing.

(b) 2-(2'-fenyIsulfidofenyI)-6-morfolin-4-yI-pyran-4-on (9)

2-klor-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (3) (582 mg, 2,7 mmol), 2-fenylsulfidobenzen-borsyre (8) (690 g, 3 mmol) og malt kaliumkarbonat (819 mg, 5,94 mmol) ble suspendert i dioksan (10 ml) og avgasset (lydbehandlet i 5 min og deretter mettet med N2). Pd(PPli3)4 (156 mg, 0,13 mmol) ble deretter tilsatt og reaksjonsblandingen ble varmet til 90 °C i 24 timer under en kraftig røring og N2-atmosfære. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet renset ved preparativ HPLC som ga tittelforbindelsen (27 mg, 3 %). 'H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 8H = 3,37 (4H, t); 3,76 (4H, t), 5,45 (1H, d); 6,31 (1H, d); 7,32-7,55 (9H, m).

m/z (LC-MS, ESP): 366 (M<+>+1).

Eksempel 6

Syntese av 2-(l-fluor-9-okso-9H-tioksanten-4-yI)-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (13)

a: H2SO4, tiosalisylsyre; b: Tf20, pyridin; c: bis(pinakolato)dibor, PdCkdppf, dppf, dioksan, 100 °C; d: klorpyranon, Pd(PPh3)4, dioksan, 90 °C.

(a) l-fluor-4-hydroksytioksanten-9-on (10)

Tiosalisylsyre (46,26 g, 0,3 mol) og 4-fluorfenol (56,05 g, 0,5 mol) ble løst i konsentrert H2SO4(750 ml) og blandingen ble rørt under nitrogen i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter helt over i is (1,5 liter) og det gule presipitatet ble filtrert og vasket med vann (300 ml). Presipitatet ble tørket ved 50 °C i 24 timer og ble anvendt uten ytterligere rensing (31,4 g, 42,5 %).

m/z (LC-MS, ESP): 247(^+1).

(b) l-fluor-9-okso-tioksanten-4-yl trifluormetansulfonat (11) l-fluor-4-hydroksytioksanten-9-on (4,92 g, 20 mmol) ble løst i tørr pyridin (100 ml) og avkjølt til 0 °C under en nitrogenatmosfære. Triflicsyreanhydrid (3,66 ml, 22,3 mmol) ble tilsatt dråpevis til den rørte løsningen i løpet av 5 min. Reaksjonsblandingen ble stående over natten og ble deretter helt over i vann (300 ml) og det dannede presipitatet ble filtrert. Faststoffet ble renset gjennom en silikaplugg (etylacetat:heksan; 1:9) som ga tittelforbindelsen som et hvitt fluffy faststoff (1,72 g, 22,4 %).

m/z (LC-MS, ESP): 379 (tøf +1).

(c) l-fluor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-[13^]dioksaborolan-2-yl)-rioksanten-9-on (12) 1- fluor-9-oksotioksanten-4-yl-trifluormetansulfonat (11) (378 mg, 1 mmol), bis-(pinakolato)diboron (305 mg, 1,2 mmol) og malt kaliumacetat (294 mg, 3 mmol) ble suspendert i dioksan (5 ml) og avgasset (lydbehandlet i 5 min og deretter mettet med N2). PdCl2dppf (40 mg, 0,050 mmol) og dppf (27,7 mg, 0,05 mmol) ble deretter tilsatt og reaksjonsblandingen ble varmet til 100 °C i 24 timer under en kraftig røring og en N2-atmosfære. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet ble renset ved kolonnekromatografi (silika; etylacetat:etanol; 9:1) som ga en olje som ble anvendt uten ytterligere rensing (116 mg, 32 %).

m/z (LC-MS, ESP): 357 (M<+>+ 1).

(d) 2-(l-fIuor-9-okso-rioksanten-4-yI)-6-morfolin-4-yI-pyran-4-on (13) 2- klor-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (3) (100 mg, 0,46 mmol), l-fluor-4-(4,4,5,5-tetra-metyl-[l,3,2]dioksaborolan-2-yl)tioksanten-9-on (12) (110 mg, 0,31 mmol) og malt kaliumkarbonat (63 mg, 0,62 mmol) ble suspendert i dioksan (5 ml) og avgasset (lydbehandlet i 5 min og deretter mettet med N2). Pd(PPli3)4 (18 mg, 0,016 mmol) ble deretter tilsatt og reaksjonsblandingen ble deretter varmet til 90 °C i 24 timer under en kraftig røring og N2-atmosfære. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet ble deretter suspendert i vann (50 ml) og ekstrahert med etylacetat (3 x 50 ml). De organiske fraksjonene ble kombinert, vasket med mettet saltvann og tørket over natriumsulfat. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet ble renset med kolonnekromatografi (silika; etylacetatetanol; 9:1) som ga tittelforbindelsen som et hvitt faststoff (5 mg, 4%).

m/z (LC-MS, ESP): 410 (M+ + 1).

Eksempel 7

Syntese av 2-(l-fluor-9H-tioksanten-4-yl)-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (17)

a: BH3-THF; b: Tf20, pyridin; c: bis(pinakolato)dibor, PdCl2dppf, dppf, dioksan, 100 °C; d: klorpyranon, Pd(PPh3)4, dioksan, 90 °C

(a) l-fluor-4-hydroksy-tioksanten-9-on (14)

l-fluor-4-hydroksy-tioksanten-9-on (4,93 g, 20 mmol) ble løst i THF (50 ml) og avkjølt til 0 °C under en N2-atmosfære. Borantetrahyfrofurankompleks (1 M, 60 ml, 60 mmol) ble tilsatt dråpevis til den rørte løsningen i løpet av 10 min. Reaksjonsblandingen ble stående over natten og reaksjonen ble deretter stoppet med aceton (100 ml). Blandingen ble fordampet til tørrhet og residuet ble tatt opp i vann (200 ml). Produktet ble ekstrahert i etylacetat (3 x 100 ml) og de organiske fraksjonene ble kombinert, tørket over natriumsulfat og fordampet i vakuum. Residuet ble renset med kolonnekromatografi (silika, heksan:etylacetat, 9:1) som ga et hvitt faststoff som lett oksiderte i luft (2,19 g, 47 %).

'H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 8H = 3,86 (2H, s); 6,73 (1H, m); 6,95 (1H, m); 7,24 (2H, m) 7,47 (2H, m); 10,07 (1H, s).

(b) l-fluor-9H-tioksanten-4-yI-rrifluormetansuIfonat (15) l-fluor-4-hydroksy-tioksanten-9-on (1,66 g, 7,15 mmol) ble løst i tørr pyridin (35 ml) og avkjølt til 0 °C under en nitrogenatmosfære. Triflicsyreanhydrid (2,22 g, 7,87 mmol) ble tilsatt dråpevis til den rørte løsningen i løpet av 5 min. Reaksjonsblandingen ble stående i 4 timer ved romtemperatur og ble deretter helt over i vann (350 ml). Den

melkeaktige løsningen ble ekstrahert med DCM (3 x 200 ml), de organiske fraksjonene ble kombinert og tørket over magnesiumsulfat. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og faststoffet som ble oppnådd ble renset gjennom en silikaplugg (etylacetat:heksan; 3:97) som ga tittelforbindelsen som et hvitt fluffy faststoff (2,55 g, 98 %).

'H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 8H = 3,86 (2H, s); 7,3-7,6 (6H, m).

(c) l-fluor-4-(4,4,5,5-tetrametyl-[13^]dioksaborolan-2-yI)-9H-tioksante(16) 1- fluor-9H-u^ksanten-4-yl-trifluormetansulfonat(lg,2,75 mmol),bis(pinakolato)-dibor (840 mg, 3,30 mmol) og malt kaliumacetat (809 mg, 8,25 mmol) ble suspendert i dioksan (7 ml) og avgasset (lydbehandlet i 5 min og deretter mettet med N2). PdCl2dppf (0,112 mg, 0,138 mmol) og dppf (77 mg, 0,138 mmol) ble deretter tilsatt og reaksjonsblandingen ble deretter varmet til 100 °C i 24 timer under en kraftig røring og en N2-atmosfære. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet ble renset med kolonnekromatografi (silika; etylacetat:etanol; 9:1) som ga en olje som ble anvendt uten ytterligere rensing (460 mg, 49 %). (d) 2-(l-fIuor-9H-tioksanten-4-yl)-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (17) 2- klor-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (3) (252 mg, 1,17 mmol), l-fluor-4-(4,4,5,5-tetra-metyl-[l,3,2]dioksaborolan-2-yl)-9H-tioksante (400 mg, 1,17 mmol) og malt kaliumkarbonat (239 mg, 2,34 mmol) ble suspendert i dioksan (7 ml) og avgasset (lydbehandlet i 5 min og deretter mettet med N2). Pd(PPh3)4(67 mg, 0,059 mmol) ble deretter tilsatt og reaksjonsblandingen ble deretter varmet til 90 °C i 24 timer under en kraftig røring og en N2-atmosfære. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet ble renset med kolonnekromatografi (silika; etylacetat:etanol; 9:1) som ga et off-white faststoff som ble triturert i eter og ga tittelforbindelsen som et hvitt faststoff (72,3 mg, 16 %). 'H-NMR (300 MHz, DMSO-de): 8H = 3,41 (4H, t); 3,71 (4H, t) 5,50 (1H, d); 6,21 (1H, d); 7,25-7,35 (3H, m); 7,52-7,62 (3H, m).

m/z (LC-MS, ESP): 396 (M+ + 1).

Eksempel 8

Syntese av 2-tiantren-l-yI-6-morfoIin-4-yI-pyran-4-tion (18)

2-tiantren-1 -yl-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (4) (140 mg, 0,354 mmol) ble løst i toluen (5 ml). Lawesson's reagens (215 mg, 0,53 mmol) ble tilsatt til løsningen og blandingen ble refluksert over natten under nitrogen med røring. Toluen ble fordampet i vakuum og residuet ble renset med kolonnekromatografi (silika, diklormetan) som ga den ønskede forbindelsen (18) som et mørkt, orange faststoff (27 mg, 18 %).

'H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 8H = 3,56 (4H, t, J = 5 Hz); 3,73 (4H, t, J = 5 Hz); 7,83 (1H, d, J = 2 Hz); 7,76 (1H, d, J = 2 Hz); 7,30-7,80 (7H, m).

m/z (LC-MS, ESP): 412 (M<+>+ 1).

Eksempel 9

2-(7-amino-9H-tioksanten-4-yI)-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on-N-amidderivater

2-(2-metoksyfenyIsuIfanyI)-5-nitro-benzosyre

2-metoksytiofenol (9,9 ml, 81,29 mmol) ble tilsatt til en løsning av KOH (18,24 g, 325,18 mmol) i vann (80 ml) avgasset i 15 min. 2-brom-5-nitrobenzosyre (20,0 g, 81,29 mmol) og kopperbronse (258 mg, 4,06 mmol) ble tilsatt til reaksjonsblandingen som ble refluksert over natten. Reaksjonen ble stoppet og blandingen ble filtrert gjennom en celittpute og vasket med 2 M NaOH og deretter vann (50 ml). Filtratet ble surgjort (pH 1) med konsentrert HC1. Det dannede presipitatet ble filtrert og tørket over natten i en vakuumovn (50 °C) for å gi den urene tittelforbindelsen (26,0 g) som et matt, gult faststoff. Produktet ble anvendt uten ytterligere rensing.

5-metoksy-2-nitro-tioksanten-9-on

2-(2-metoksyfenylsulfanyl)-5-nitro-benzosvre (13,00 g, 42,58 mmol) ble suspendert i metansulfonsyre (100 ml) og varmet til 100 °C. Den urene blandingen ble sakte helt over i is med kraftig røring og deretter nøytralisert med konsentrert ammoniakkløsning. Presipitatet ble filtrert og vasket med vann. Det gule/ limefargede faststoffet ble tørket under vakuum ved 50 °C som ga den urene tittelforbindelsen som ble anvendt uten ytterligere rensing (12 g, 98 %). m/z (LC-MS, ESP), RT = 4,89 min, (M+ + 1) = 288.

5-metoksy-2-nitro-9H-tioksanten

Til en avkjølt (0 °C) suspensjon av 5-metoksy-2-nitrotioksanten-9-on (24,46 g,

85,13 mmol) i vannfri tetrahydrofuran (40 ml) ble det under nitrogenatmosfære dråpevis tilsatt boran-THF-kompleks (170 ml, 1,0 M i THF). Blandingen ble varmet til romtemperatur med røring over natten. Reaksjonsblandingen ble avkjølt (0 °C) og overskudd boran ble reagert med aceton. Løsemidlet ble fordampet i vakuum. Residuet ble renset med flashkromatografi (1:1, diklormetan/heksan) som ga tittelforbindelsen (11,59 g, 50 %) som et lysegult, amorft faststoff.

'H-NMR (300 MHz, DMSO-de): 8H = 3,86 (3H, s), 4,03 (2H, s), 7,00 (2H, dd), 7,28 (1H, t), 7,73 (1H, d), 8,05 (1H, dd), 8,28 (1H, d).

5-metoksy-9H-tioksanten-2-ylamin

5-metoksy-2-nitro-9H-tioksanten (11,59 g, 42,40 mmol) ble suspendert i etylacetat (250 ml). SnCl2-2 H20 (47,84 g, 212 mmol) ble tilsatt og den klare, gule løsningen ble rørt ved 50 °C over natten. Reaksjonen ble stoppet med NaOH (2 M) og deretter ekstrahert med etylacetat (3 x 300 ml). De organiske fraksjonene ble vasket med mettet saltvann (100 ml), tørket over magnesiumsulfat og løsemidlene ble fjernet i vakuum som ga tittelforbindelsen (10,32 g, 100 %) som en viskøs, gul olje. Oljen ble anvendt uten ytterligere rensing.

'H-NMR (300 MHz, DMSO-de): 8H = 3, 83 (3H, s), 3,67 (2H, s), 5,14 (2H, bs), 6,43 (1H, dd), 6,61 (1H, d), 6,89 (1H, d), 6,99 (1H, d), 7,06 (1H, d), 7,18 (1H, t). m/z (LC-MS, ESP), RT = 3,88 min, (M+ + 1) = 244.

7-amino-9H-tiksanten-4-ol

5-metoksy-9H-tioksanten-2-ylamin (10,32 g, 41,09 mmol) og pyridinhydroklorid (49,0 g, 424 mmol) ble varmet til 200 °C under nitrogenatmosfære i 5 timer. Den svarte reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og vann (50 ml) ble deretter tilsatt. Blandingen ble nøytralisert med NaOH (2 M) til pH 7 og deretter ekstrahert med diklormetan (4 x 100 ml). De organiske fraksjonene ble vasket med mettet saltvann, tørket over MgSC>4 og konsentrert i vakuum som ga en svart olje. Denne oljen ble renset ved flashkromatografi (diklormetan) som ga tittelforbindelsen (7,78 g, 80 %) som en mørk, brun olje som ble anvendt uten ytterligere rensing.

'H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 8H = 3,61 (2H, s), 5,08 (2H, bs), 6,42 (1H, dd), 6,58 (1H, d), 6,69 (1H, d), 6,81 (1H, d), 6,95-7,06 (2H, m), 9, 88 (1H, bs);

m/z (LC-MS, ESP), RT = 3,23 min, (M+ + 1) = 230. (5-hydroksy-9H-tioksanten-2-yI)-karbamsyre-tert-butylester Til en løsning av 7-amino-9H-tiksanten-4-ol (7,77 g, 81,32 mmol) i THF (14 ml) ble det dråpevis tilsatt di-tert-butyldikarbonat (17,74 mg, 0,49 mmol) i THF (4 ml). Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur under nitrogenatmosfære. Etter fullstendig reaksjonen ble løsemidlet fordampet. Residuet ble tatt opp i metanol (50 ml) og natriumhydroksid (4,06 g, 101,16 mmol) ble tilsatt. Den mørke, brune blandingen ble refluksert i 20 min. Løsemidlet ble fordampet i vakuum og oljen ble tatt opp i vann, ekstrahert med etylacetat, tørket over MgSCUog fordampet i vakuum som ga det urene produktet. Den mørke, brune oljen ble renset med flashkromatografi (diklormetan) som ga tittelforbindelsen (4,2 g, 38 %) som et kremfarget, amorft faststoff. 1 H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 8H = 3,74 (2H, s), 6,74 (1H, d), 6,87 (1H, d), 7,04 (1H, t), 7,23-7,33 (2H, m), 7,57 (1H, bs), 10,03 (1H, bs).

(5-trifluormetansuIfonyI-9H-tioksanten-2-yI)-karbamsyre-tert-butylester Til en avkjølt (0 °C) gyllenfarget løsning av (5-hydroksy-9H-tioksanten-2-yl)-karbam-syre-tert-butylester (4,0 g, 12,14 mmol) i vannfri pyridin (8 ml) ble under nitrogenatmosfære tilsatt trifluormetansulfonsyreanhydrid (2,36 ml, 13,35 mmol) dråpevis. Løsningen forandret seg til dyp orange etter tilsetting av trifluormetansulfonsyreanhydrid. Reaksjonsblandingen ble varmet til romtemperatur. Etter 10 min med røring ved denne temperaturen ble løsningen helt over i vann (20 ml). Produktet ble ekstrahert

med etylacetat. De organiske fraksjonene ble vasket med mettet saltvann, tørket over MgSCUog konsentrert i vakuum som ga tittelforbindelsen (5,6 g, 100 %) som et mørkt, orange faststoff.

[5-(4,4^,5-tetrametyl-[lr3»2]dioksaboroIan-2-yl)-9H-tioksanten-2-yl]-karbamsyre-tert-butylester

(5-trifluormetansmfonyl-9H-u^ksanten-^ (3,31 g,

7,17 mmol), bis(pinakolato)dibor (2,18 g, 8,6 mmol) og kaliumacetat (2,11 g,

21,5 mmol) i 1,4-dioksan (20 ml) ble avgasset i 15 min. Til den gule suspensjonen ble det tilsatt PdCl2(dppf) (293 mg, 0,36 mmol) og dppf (199 mg, 0,36 mmol). Den mørke-røde blandingen ble varmet til 90 °C under en N2-atmosfære i 48 timer. Den urene blandingen ble renset med flashkromatografi (diklormetan) som ga en viskøs, brun olje (3,15 g) som ble anvendt uten ytterligere rensing.

[5-(6-morfolin-4-yl-4-okso-4H-pyran-2-yI)-9H-tioksanten-2-yI]-karbaminsyre-tert-butylester(19)

[5-(4,4,5,5-tetrametyl-[l,3,2]dioksaborolan-2-yl)-9H-uoksanten-2-yl]-karbamsyre-tert-butylester (1,02 g, 2,32 mmol), 2-klor-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (3) (0,60 g,

2,78 mmol) og K2C03(0,64 g, 4,64 mmol) ble løst i tørr 1,4-dioksan (20 ml). Blandingen ble avgasset i 15 min og Pd(PPli3)4 (0,13 g, 0,12 mol) ble deretter tilsatt til den mørkebrune blandingen som ble varmet til 90 °C under en N2-atmosfære i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum, og vann (50 ml) ble tilsatt. Det brune faststoffet ble filtrert og vasket med vann (1,21 g, 88 %). m/z (LC-MS, ESP), RT = 4,6 min, (M<+>+ 1) = 493.

2-(7-amino-9H-tioksanten-4-yl)-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (20)

Til en løsning av [5-(6-morfolin-4-yl-4-okso-4H-pyran-2-yl)-9H-tioksanten-2-yl]-karbaminsyre-tert-butylester (19) (1,08 g, 2,19 mmol) i diklormetan (10 ml) ble det tilsatt trifluoreddiksyre (2 ml) og blandingen ble rørt ved romtemperatur over natten. Løsemidlet ble tørket i vakuum som ga en viskøs mørkebrun væske. Mettet natrium-bikarbonatløsning (20 ml) ble tilsatt til residuet som ble rørt i 20 min. Det brune presipitatet ble filtrert, vasket med vann og tørket i vakuumovn over natten (0,77 g, 90 %).

'H-NMR (300 MHz, DMSO-de): 6H = 3,40 (4H, t), 3,70 (4H, t), 3,77 (2H, s), 5,23 (2H, bs), 5,50 (1H, d), 6,17 (1H, d), 6,44 (1H, dd), 6,65 (1H, d), 7,09 (1H, d), 7,35 (1H, t), 7,47-7,59 (2H, m);

m/z (LC-MS, ESP), RT = 3,51 min, (M4" +1) = 392. 2-(7-amino-9H-tioksanten-4-yI)-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on-N-amidderivater (a) Til et lite testrør ble det tilsatt 2-(7-amino-9H-tioksante-4-yl)-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (20) (20 mg, 0,05 mmol), tørr dimetylacetamid (0,5 ml), trietylamin (0,01 ml, 0,08 mmol) og det ønskede syrekloridet (0,08 mmol) med røring over natten. Reaksjonsblandingen ble renset med preparativ HPLC som ga de ønskede produktene som er vist nedenfor: b) Til et lite testrør ble det tilsatt 2-(7-amino-9H-tioksanten-4-yl)-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (20) (20 mg, 0,05 mmol), tørr dimetylacetamid (0,5 ml), trietylamin (8 ul,

0,06 mmol) og kloracetylklorid (4 ul, 0,06 mmol) med røring over natten. Passende amin eller tiol (20 mg eller 20 ul) ble deretter tilsatt og blandingen ble rørt ved rom-

temperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble renset ved preparativ HPLC som ga de ønskede produktene som er vist nedenfor:

(c) Til et lite testrør ble det tilsatt 2-(7-amino-9H-tioksanten-4-yl)-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (20) (20 mg, 0,05 mmol), tørr dimetylacetamid (0,5 ml), trietylamin (8 ul, 0,06 mmol) og 3-brompropionylklorid (5 ul, 0,05 mmol) med røring over natten. Passende amin eller tiol (20 mg eller 20 ul hydrokloirdsalter ble frigjort ved tilsetting av trietylamin) ble deretter tilsatt og blandingen ble rørt ved romtemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble renset ved preparativ HPLC som ga de ønskede produktene som er vist nedenfor: Eksempel 10 2-(4-hydroksy-9H-itoksanten-l-yl)-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on-eterderivater

l-brom-4-hydroksytioksanten-9-on

Tiosalisylsyre (20,0 g, 129,71 mmol) og 4-bromfenol (35,9 g, 207,53 mmol) ble suspendert i konsentrert H2SO4(200 ml) og blandingen ble rørt i 48 timer. Den røde løsningen ble sakte helt over is (500 ml) med kraftig røring. Det resulterende gule presipitatet ble filtrert og tørket i vakuumovn (50 °C) som ga tittelforbindelsen (24,23 g, 61 %) som et gult, amorft faststoff,

m/z (LC-MS, ESP), RT = 4,39 min, ( M -1) = 305-307.

l-brom-9H-tioksanten-4-ol

Til en avkjølt (0 °C) suspensjon av l-brom-4-hydroksytioksanten-9-on (24,23 g,

78,88 mmol) i vannfri tetrahydrofuran (40 ml) under nitrogenatmosfære, ble det dråpevis tilsatt boran-THF-kompleks (237 ml, 1 M i THF). Den blakkede blandingen ble varmet til romtemperatur og rørt over natten. Suspensjonen ble løst gradvis idet reaksjonen skred frem som ga en gul løsning. Reaksjonsblandingen ble avkjølt (0 °C) og overskudd boran ble reagert med aceton. Den gule løsningen ble fordampet i vakuum. Den resulterende oljen ble renset med flashkromatografi (4:1, heksan:etylacetat) som ga tittelforbindelsen (11,50 g, 50 %). m/z (LC-MS, ESP), RT = 4,84 min, (M- -1) = 291-293.

Karbonsyre-tert-burylester-l-(4,4,5,5-tetrametyl[13?2]dioksaborolan-2-yI)-9H-tioksanten-4-yl-ester

Til en rørt løsning av 1 -brom-9H-tioksanten-4-ol (11,50 g, 39,22 mmol) i pyridin (7 ml) ble det tilsatt trietylamin (8,15 ml, 58,83 mmol). Til løsningen ble det dråpevis tilsatt di-tert-butyldikarbonat (9,41 g, 3,14 mmol) i pyridin (4 ml). Etter 1 time med røring ble den urene reaksjonsblandingen helt over i vann (100 ml) og ekstrahert med diklormetan (3 x 100 ml). De organiske fraksjonene ble vasket med mettet saltvann (50 ml), tørket over MgSC*4og løsemidlet ble fordampet i vakuum som ga tittelforbindelsen (10,40 g, 67 %) som en klar, viskøs olje.

'H-NMR (300 MHz, DMSO-de): 8H = 1,53 (9H, s), 4,09 (2H, s), 7,15-7,65 (6H, m).

Karbonsyre-tert-butylester-l-(4,4,5,5-tetrametyl[l^^]dioksaborolan-2-yl)-9H-tioksanten-4-yI-ester

Karbonsyre-tert-butylester-l-(4,4,5,5-tetrametyl[l,3,2]dioksaborolan-2-yl)-9H-tioksanten-4-yl-ester (5,00 g, 12,71 mmol), vannfri kaliumacetat (3,74 g, 38,13 mmol), l,r-bis(difenylfosfino)ferrocen (352 mg, 0,64 mmol) og bis(pinakolato)diboron (3,87 g, 15,25 mmol) ble suspendert i vannfri dioksan (8 ml) under nitrogenatmosfære. Blandingen ble avgasset i 10 min og diklor[l,r-bis(difenylfosfino)ferrocen]palladium(II)-diklormetanaddukt (514 mg, 0,64 mmol) ble tilsatt til blandingen. Reaksjonsblandingen ble varmet til 90 °C under nitrogenatmosfære i 24 timer. Den urene reaksjonsblandingen ble renset ved flashkromatografi (diklormetan) som ga tittelforbindelsen (3,02 g) som en uren, brun olje som ble anvendt uten ytterligere rensing.

2-(4-hydroksy-9H-tioksanten-l-yI)-6-morfoIin-4-yl-pyran-4-on (87) Karbonsyre-tert-butylester-1 -(4,4,5,5-tetrametyl[ 1,3,2 ]dioksaborolan-2-yl)-9H-tioksanten-4-yl-ester (3,00 g, 6,81 mmol), 2-klor-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (1,22 g, 5,67 mmol) og kaliumkarbonat (2,07 g, 14,98 mmol) ble suspendert i vannfri dioksan (6 ml) under nitrogenatmosfære. Løsningen ble avgasset i 15 min. Til løsningen ble det tilsatt tefrakis(1rifenylfosfIno)palladium (291 mg, 5 % ekv.). Blandingen ble avgasset ytterligere i 5 min. Reaksjonsblandingen ble varmet til 90 °C under nitrogenatmosfære i 24 timer. Løsemidlet ble fordampet i vakuum og den urene blandingen ble renset ved kolonnekromatografi (9:1, etylacetat:etanol) som ga tittelforbindelsen (421 mg, 16 %) som et lysegult, amorft faststoff.

'H NMR (300 MHz, DMSO-de): 8H = 3,33 (4H, t), 3,67 (4H, t), 3,88 (2H, s), 5,45

(1H, d), 6,05 (1H, d), 6,87 (1H, d), 7,24-7,65 (5H, m), 10,62 (1H, bs); m/z (LC-MS, ESP), RT = 3,96 min, (M+ + 1) = 394. 2-(4-hydroksy-9H-tioksanten-l-yl)-6-morfoIin-4-yI-pyran-4-on-eterderivater (a) Til en blanding av 2-(4-hydroksy-9H-tioksanten-l -yl)-6-morfolin-4-yI-pyran-4-on (87) (20 mg, 0,05 mmol) og kaliumkarbonat (16 mg, 0,11 mmol) i N,N-dimetylformamid (0,5 ml) ble det tilsatt dibrometan (22 ul, 0,25 mmol). Etter 4 timer ble passende amin eller tiol (0,254 mmol, 5 ekv.) tilsatt til løsningen og forbindelsene som ble isolert, er vist nedenfor. (b) 2-(4-hydroksy-9H-tioksanten-1 -yl)-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (87) (20 mg, 0,0508 mmol), kaliumkarbonat (44 mg, 0,315 mmol) og N,N-dimetylformamid (0,5 ml) ble tilsatt til 2-, 3- eller 4-pikolylkloridhydroklorid (0,25 mmol), respektivt. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 2 timer. De urene reaksjonsblandingene ble renset med preparativ HPLC uten ytterligere opparbeiding, og forbindelsene som ble fremstilt, er vist nedenfor: Eksempel 11 N-acyl-2-(l-amino-9H-tioksanten-4-yI)-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on-derivater

l-fluor-4-hydroksy-tioksanten-9-on

Til en løsning av 2-tiosalisylsyre (39,32 g, 255 mmol) i konsentrert svovelsyre (700 ml) ble det tilsatt 4-fluorfenol (32,0 g, 280 mmol). Den røde løsningen ble deretter rørt ved romtemperatur i 18 timer. Etter fullstendig reaksjon ble blandingen helt direkte over i 4 liter knust is og det resulterende røde faststoffet ble filtrert fra og deretter suspendert i vann (1 liter) og behandlet med ammoniakkløsning til pH 6 ble oppnådd, hvoretter presipitatet ble igjen filtrert for å gi tittelforbindelsen som et orange faststoff (4,48 g, 70,8 %) m/z (LC-MS, ESP): 247 [M+H]<+>, R/T = 3,99 min.

4-benzyIoksy-l-fluor-tioksanten-9-on

K2CO3(21,0 g, 150 mmol) ble tilsatt til en rørt suspensjon av l-fluor-4-hydroksy-tioksanten-9-on (18,47 g, 75,0 mmol) i metanol (100 ml), fulgt av benzylbromid (16 ml, 75,0 mmol) som ble tilsatt i en sakte strøm via sprøyte. Den resulterende blandingen ble varmet til refluks i 90 min og deretter avkjølt til romtemperatur før den ble helt over i knust is (0,5 liter). Det resulterende presipitatet ble filtrert fra og tørket (P2O5) som ga tittelforbindelsen som et gult faststoff (16,7 g, 66,1 %) m/z (LC-MS, ESP): 337 [M+H]<+>, R/T = 5,22 min.

4-benzyloksy-l-(4-metoksybenzylamino)-tioksanten-9-on

Til en løsning av 4-metoksybenzylamin (1,63 g, 11,89 mmol) i tørr pyridin (10 ml) ble det tilsatt 4-benzyloksy-l-fluortioksanten-9-on (1 g, 2,97 mmol) i en enkel porsjon. Blandingen ble varmet til refluks (140 °C) i 18 timer. Den resulterende varme orange suspensjonen ble avkjølt til romtemperatur før den ble helt over i 100 ml kunst is. Presipitatet ble filtrert fra og vasket med store mengder vann som ga tittelforbindelsen som et rødt/orange faststoff (1,35 g, 89,6 %). m/z (LC-MS, ESP): 454 [M +H]<+>R/T = 6,09 min.

(4-benzyloksy-9H-tioksanten-l-yl)-(4-metoksybenzyl)-amin Til en avkjølt (0 °C) suspensjon av 4-benzyloksy-l-(4-metoksybenzylamino)-tioksanten-9-on (8,16 g, 18,00 mmol) i tørr THF (150 ml) ble det tilsatt boran-THF-kompleks (90 mmol, 90 ml 1 M i THF) dråpevis. Reaksjonsblandingen ble varmet sakte til romtemperatur og rørt i ytterligere 16 timer for å og en homogen, gul løsning. Blandingen ble deretter avkjølt (0 °C) og fortynnet sakte med aceton (150 ml) og deretter rørt i 60 min ved romtemperatur. Løsemidlet ble fjernet i vakuum som ga et urent residu som ble fortynnet i CH2CI2(100 ml) og vasket med en mettet løsning av NaHC03(100 ml), tørket ved anvendelse av MgSCU, filtrert og konsentrert i vakuum som ga tittelforbindelsen som en lys, ravfarget olje (7,90 g, 99,8 %) m/z (LC-MS, ESP): 438 [M+H]<+>, R/T = 5,01 min.

1 -amino-9H-tioksanten-4-ol

(4-benzyloksy-9H-u^ksanten-l-yl)-(4-metoksyben2yl)-arm (14,51 g, 33,00 mmol) ble blandet godt med faststoff pyridinhydroklorid (190 g, 165,00 mmol) før oppvarming til 150 °C og røring ved denne temperatur i ytterligere 12 timer. Etter fullstendig reaksjon ble blandingen avkjølt før den ble helt over i et beger med is/vann. Det brune presi-

pitatet ble fjernet ved filtrering og filtratet justert til pH 11 med NHsOH-løsning før ekstraksjon med CH2CI2(3 x 100 ml). De kombinerte, organiske fasene ble deretter vasket med vann (1 x 100 ml) og saltvann (1 x 100 ml) og deretter tørket ved anvend-

else av MgS04, filtrert og konsentrert i vakuum for å gi tittelforbindelsen som en tykk, brun olje (7,50 g, 99,1 %) m/z (LC-MS, ESP): 229 [M+H]<+>, R/T = 4,15 min.

(4-hydroksy-9H-tioksanten-l-yl)-karbamsyre-tert-butylester

Til en løsning av l-amino-9H-tioksanten-4-ol (7,57 g, 33,00 mmol) i tørr THF (50 ml)

ble det tilsatt di-tertiær butyldikarbonat (20 g, 91,64 mmol) i en enkel porsjon. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 4 timer før tilsetting av metanol (50 ml)

og fast NaOH (10 g, 250 mmol). Den resulterende slurry ble rørt ved romtemperatur i 1 time før tilsetting av H2O (250 ml) og EtOAc (2 x 50 ml). Det organiske ekstraktet ble fjernet og resten av den vandige fasen ble ytterligere ekstrahert med EtOAc (2 x 50 ml). De kombinerte, organiske fraksjonene ble deretter tørket ved anvendelse av MgSC>4,

filtrert og konsentrert i vakuum som ga tittelforbindelsen som en mørk ravfarget olje (10,87 g, 92 %) m/z (LC-MS, ESP): 328 [M-H]', R/T = 4,73 min.

Trifluor-metansuIfonsyre-l-tert-butoksykarbonyIamino-9H-tioksanten-4-yl-ester

Til en avkjølt (0 °C) løsning av (4-hydroksy-9H-tioksanten-l-yl)karbamsyre-tert-butylester (10,05 g, 30,50 mmol) i tørr pyridin (70 ml) ble det tilsatt trifluormetansulfonsyreanhydrid (8 ml, 48,77 mmol) i en sakte strøm via sprøyte i løpet av 10 min. Den brune blandingen ble rørt ved 0 °C i ytterligere 30 min før dråpevis tilsetting av vann. Blandingen ble ekstrahert med EtOAc (3 x 100 ml), de organiske ekstraktene kombinert,

tørket ved anvendelse av MgS04, filtrert og konsentrert i vakuum som ga en matt, brun olje. Rensing av det urene residuet ved anvendelse av flashkromatografi (Si02) ved anvendelse av heksan:EtOAc (4:1) ga en mild, ravgulfarget olje som ble renset med flashkromatografi (Si02) (heksan, deretter 3:1 heksan:EtOAc) som ga en mild ravgulfarget olje (9,42 g, 67,0 %) m/z (LC-MS, ESP): 460 [M-H]\ R/T = 5,52 min.

[4-(4,4,5,5-tetrametyl-[13^]dioksaborolan-2-yI)-9H-tioksanten-l-yl]-karbamsyre-tert-butylester

Til en løsning av trifluormetansulfonsyre-1-terror yl-ester (3,05 g, 6,60 mmol) i tørr dioksan (10 ml) ble det tilsatt bis(pinakolato)dibor (2,0 g, 7,92 mmol) og vannfri kaliumacetat (1,9 g, 19,80 mmol). Reaksjonsblandingen ble avgasset (lydbehandlet i 20 min og deretter mettet med N2) før tilsetting av diklor-[l,r-bis(difenylfosfino)ferrocen]palladium(II)diklormetan-addukt (0,26 g). Reaksjonsblandingen ble avgasset i ytterligere 20 min før en refiukskjøler ble tilsatt reaksjonskolben som deretter ble varmet til 100 °C med kraftig røring i 24 timer. Den brune reaksjonsblandingen ble helt på en silikapute fremstilt i heksan og eluert med CH2Cl2:heksan (1:1). Den oppsamlede eluenten ble konsentrert i vakuum som ga uren tittelforbindelse som en mørkebrun olje som ble anvendt uten ytterligere rensing (2,90 g).

[4-(6-morfolin-4-yl-4-okso-4H-pyran-2-yl)-9H-tioksanten-l-yl]-karbamsyre-tert-butylester

[4-(4,4,5,5-tetrametyl-[l,3,2]dioksaborolan-2-yl)-9H-tioksanten-l-yl]-karbamsyre-tert-butylester (2,90 g, 6,50 mmol) ble introdusert til en løsning av 2-klor-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (3) (1,4 g, 6,50 mmol) i vannfri dioksan (6 ml). Pulverisert K2CO3(2,01 g, 14,50 mmol) ble tilsatt og blandingen ble avgasset (lydbehandlet i 20 min og deretter mettet med N2). Til den avgassede løsningen ble det tilsatt tetrakis(trifenylfosfin)-palladium (0,39 g) før blandingen ble avgasset i ytterligere 20 min. En refiukskjøler ble festet til reaksjonskolben som ble nedsenket i oljen holdt ved 100 °C i 14 timer, hvoretter den gylne blandingen ble avkjølt og fortynnet med EtOAc (50 ml) og deretter vasket med vann (20 ml) og mettet saltvann (20 ml). Det organiske ekstraktet ble tørket ved anvendelse av MgS04, filtrert og konsentrert i vakuum som ga tittelforbindelsen som en lysebrun olje som ble anvendt uten ytterligere rensing, m/z (LC-MS, ESP): 493 [M+H]<+>, R/T = 4,41 min.

2-(l-amino-9H-tioksanten-4-yI)-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (106)

Til en løsning av [4-(6-morfolin-4-yl-4-okso-4H-pyran-2-yl)-9H-itoksanten-l-yl]-karbamsyre-tert-butylester (3,25 g) i CH2C12(25 ml) ble det tilsatt trifluoreddiksyre (5 ml). Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 18 timer hvoretter den ble avkjølt (0 °C) og reaksjonen ble stoppet ved dråpevis tilsetting av mettet NaHC03til pH 9 ble oppnådd. Blandingen ble deretter ekstrahert ved anvendelse av CH2CI2(3 x 20 ml), de kombinerte, organiske ekstraktene ble deretter tørket (MgS04), filtrert og konsentrert i vakuum som ga et delvis krystallinsk faststoff som ble anbrakt på en tynnsjiktpute og eluert med EtOAc (100 %) som gikk til EtOAc:MeOH (9:1). Eluenten ble konsentrert i vakuum som ga tittelforbindelsen som en mild ravgulfarget olje (1,46 g, 56,4 % over tre trinn) m/z (LC-MS, ESP): 393 [M+H]<+>, R/T = 3,79 min.

N-acyl-2-(l-amino-9H-tioksanten-4-yl)-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on-derivater

(a) Til en rørt løsning av 2-( 1 -amino-9H-tioksanten-4-yl)-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (106) (39 mg, 0,1 mmol) i vannfri N,N-dimetylformamid (1 ml) ble N-etyldiiso-propylarnin (0,4 ml, 2,31 mmol) og 0-(7-azabenzotriazol-l-yl)-N,N,N',N'-tetrametyl-uroniumheksafluorfosfat (50 mg, 1,3 mmol) tilsatt. Den passende karboksylsyre (0,1 mmol) ble deretter tilsatt og blandingen ble rørt ved romtemperatur over natten. Forbindelsen ble deretter renset med preparativ HPLC som ga de ønskede forbindelsene som er vist nedenfor:

(b) Til en løsning av 2-( 1 -amino-9H-itoksanten-4-yl)-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on

(106) (25 mg, 0,06 mmol) og pyridin (0,5 mmol) i CH2CI2(1 ml) ble det tilsatt passende sulfonylklorid (0,2 mmol) i en enkel porsjon. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur over natten. Den resulterende reaksjonsblandingen ble deretter renset med preparativ HPLC som ga de ønskede forbindelsene som er vist nedenfor.

Eksempel 12 2-morfolin-4-yl-6-(l l-okso-10,11-dihydrodibenzo [b,fJtiepin-4-yI)-pyran-4-on

[(2-(2-metoksyfenylsulfanyI)-fenyI]-eddiksyre

2-metoksytiofenol (2,8 g, 20 mmol) ble tilsatt til en løsning av kaliumhydroksid (4,6 g, 80 mmol) i vann (50 ml) og blandingen ble avgasset i 15 min. 2-jodfenyleddiksyre (5,24 g, 20 mmol) og kobberbrons (64 g, 1 mmol) ble deretter tilsatt til reaksjonsbland-ngen som ble refluksert over natten. Løsningen ble avkjølt, filtrert og presipitatet vasket med vann (50 ml). Filtratet ble surgjort med konsentrert HC1 (pH 1) og ekstrahert med diklormetan (3 x 100 ml). De kombinerte, organiske fraksjonene ble ekstrahert med mettet saltvann, tørket over natriumsulfat og fordampet i vakuum som ga tittelforbindelsen som en matt, brun olje som størknet over natten. Forbindelsen ble anvendt uten ytterligere rensing (5,10 g, 93 %).

6-metoksy-l lH-dibenzo [b,fjtiepin-10-on

[2-(2-metoksyfenylsulfanyl)-fenyl]-eddiksyre (5,40 g, 20 mmol) ble løst i metansulfonsyre (50 ml) og blandingen ble varmet i 2 timer til 90 °C under røring og en nitrogenatmosfære. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og helt over i is med

røring. Det svarte presipitatet ble filtrert og tørket over natten i en vakuumovn (50 °C). Forbindelsen ble anvendt uten ytterligere rensing (4,60 g, 91 %).

6-hydroksy-l lH-dibenzo [b,fjtiepin-10-on

6-metoksy-llH-dibenzo[b,fJtiepin-10-on (1,54 g, 6 mmol) og pyridinhydroklorid (10 g) ble varmet i 2 timer til 200 °C med røring og N2-atmosfære. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og deretter triturert med vann (200 ml). Det matte, grønne presipitatet ble filtrert og tørket over natten i en vakuumovn (50 °C) (1,40 g, 96 %).

'H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 8H= 4,20 (2H, s); 7,05-7,69 (7H, m), 10,56 (1H, s).

Trifluormetansulfonsyre-ll-okso-10,ll-dihydrodibenzo[b,fJtiepin-4-yl-ester 6-hydroksy-l lH-dibenzo[b,fJtiepin-10-on (242 mg, 1 mmol) ble løst i tørr pyridin (5 ml) og Irifluormetansulfonsyreanhydrid (0,17 ml, 1 mmol) ble tilsatt dråpevis til den rørte løsningen med 0 °C under N2-atmosfære. Reaksjonsblandingen ble reagert i 4 timer og ble deretter helt over i vann (50 ml). De organiske fraksjonene ble ekstrahert med diklormetan (3 x 50 ml), vasket med 0,2 N HC1, tørket over magnesiumsulfat og fordampet i vakuum som ga et mørkebrunt faststoff. Dette faststoffet ble renset med kolonnekromatografi (diklormetan/heksan, 3:7, Rf = 0,15) som ga tittelforbindelsen som et matt, brunt faststoff (0,37 g, 100 %).

'H-NMR (300 MHz, DMSO-de): 8H = 3,70 (2H, s), 7,31-7,8 (7H, m).

6-(4,4,5,5-tetrametyl-[lr3,2]dioksaborolan-2-yl)-llH-dibenzo[b,f]tiepin-10-on Trifluormetansulfonsyre-1 l-okso-10,1 l-dihydrodibenzo[b,f]tiepin-4-yl-ester (0,374 g,

1 mmol), bis(pinakolato)diboron (305 mg, 1,2 mmol) og kaliumacetat (294 mg,

3 mmol) ble løst i 1,4-dioksan (5 ml) og blandingen ble avgasset i 5 min. Pd(dppf)Cl2(40 mg, 0,05 mmol) og dppf (28 mg, 0,05 mmol) ble tilsatt til kolben og reagensene ble varmet til 100 °C under nitrogen med røring i 12 timer. Reaksjonsblandingen ble renset ved flashkolonnekromatografi (diklormetan/heksan, 1:4) og det svarte residuet ble anvendt uten ytterligere rensing (0,35 g).

2-morfolin-4-yl-6-(ll-okso-10,ll-dihydrodibenzo[b,fJtiepin4-yl)-pyran-4-on (132) 2-klor-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (3) (215 mg, 1 mmol), 6-(4,4,5,5-tetrametyl-[l,3,2]-dioksaborolan-2-yl)-l lH-dibenzo[b,fJtiepin-10-on (352 mg, 1 mmol) og malt kaliumkarbonat (276 mg, 2 mmol) ble suspendert i 1,4 dioksan (10 ml) og blandingen ble

avgasset i 5 min. Pd(PPli3)4 (57 mg, 0,05 mmol) ble deretter tilsatt og reaksjonsblandingen ble deretter varmet til 90 °C i 4 timer under kraftig røring og N2-atmosfære. Løse-midlet ble fjernet i vakuum og residuet ble deretter suspendert i vann (100 ml). De organiske fraksjonene ble ekstrahert med diklormetan (3 x 100 ml), kombinert, vasket med mettet saltvann og tørket over natriumsulfat. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet ble renset med kolonnekromatografi (silika; etylacetat:etanol; 9:1) som ga tittelforbindelsen som et matt, brun faststoff (0,12 g, 29 %).

'H-NMR (300 MHz, DMSO-de): 8H = 3,40 (4H, t), 3,70 (4H, t), 4,43 (2H, s), 5,55 (1H, d), 6,29 (1H, d), 7,25-7,55 (5H, m), 7,78-7,81 (1H, m), 8,20-8,22 (1H, m);

m/z (LC-MS, ESP), RT = 4,12 min, (M<+>+ 1) = 406.

Eksempel 13

2-(10,ll-dihydrodibenzo[b,fJtiepin-4-yl)-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on

4-metoksy-10,ll-dihydrodibenzo[b,fjtiepin

Hydrazinhydrat (4 ml) og kaliumhydroksid (2,72 g, 48 mmol) ble tilsatt til 6-metoksy-1 lH-dibenzo[b,fJtiepin-10-on (4,10 g, 16 mmol) i etylenglykol (20 ml) og reaksjonsblandingen ble varmet til 175 °C i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og vann ble tilsatt (100 ml). Den hvite løsningen ble ekstrahert med eter (3 x 200 ml), de organiske fraksjonene ble kombinert, vasket med vann (100 ml), saltvann (100 ml) og tørket over magnesiumsulfat. Løsemidlet ble fjernet i vakuum som ga en olje som størknet etter henstand og ga et brunt faststoff som ble anvendt uten ytterligere rensing (2,45 g, 63 %).

10,ll-dihydrodibenzo[b,fJtiepin-4-ol

4-metoksy-10,l l-dihydrodibenzo[b,fJtiepin (2,42 g, 10 mmol) og pyridinhydroklorid (15 g) ble varmet med røring til 180 °C i én time. Vann (100 ml) ble tilsatt til reaksjonsblandingen og de organiske fraksjonene ble ekstrahert med etylacetat (3 x 100 ml). De organiske fraksjonene ble kombinert og vasket med 2 N HC1 (50 ml), saltvann (50 ml), og tørket over magnesiumsulfat. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet renset med kolonnekromatografi (1:9; diklormetamheksan) som ga den ønskede forbindelsen som et hvitt faststoff (1,55 g, 68 %).

'H-NMR (300 MHz, DMSO-de): 8H = 3,13-3,23 (4H, m), 6,70 (2H, t), 6,97-7,15 (4H, m), 7,38 (lH,s) 9,78 (lH,s); m/z (LC-MS, ESP), RT = 4,59 min, (M4" + 1) = 229.

Trifluormetansulfonsyre-10,ll-dihydrodibenzo[b,f]riepin-4-yl-ester 10,1 l-dihydrodibenzo[b,f]tiepin-4-ol (1,26 g, 5,5 mmol) ble løst i tørr pyridin (5 ml) og trifluormetansufonsyreanhydrid (1,12 ml, 6,6 mmol) ble dråpevis tilsatt til den rørte løsningen ved 0 °C under N2-atmosfære. Reaksjonsblandingen ble reagerende i 4 timer og ble deretter helt over i vann (100 ml). De organiske fraksjonene ble ekstrahert med diklormetan (3 x 50 ml), vasket med 0,2 N HC1, tørket over magnesiumsulfat og fordampet i vakuum som ga et mørkebrunt faststoff. Dette faststoffet ble renset med flashkromatografi (diklormetan) som ga en olje (l,lg, 56 %).

'H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 8H = 3,25-3,29 (2H, m), 3,37-3,41 (2H, m), 7,12-7,17 (1H, m), 7,21-7,31 (3H, m), 7,38-7,41 (3H,s).

2-(10,ll-dihydrodibenzo[b,fJriepin-4-yl)-4,4,5,5-tetrametyI-[13^]dioksaborolan Trifluormetansmfonsyre-10,ll-dihydrodibenzo[b,f]tiepin-4-yl-ester(l,08 g, 3 mmol), bis(pinakolato)diboron (914 mg, 3,6 mmol) og kaliumacetat (883 mg, 9 mmol) ble løst i 1,4-dioksan (10 ml) og blandingen ble avgasset i 5 min. Pd(dppf)Cl2(121 mg,

0,15 mmol) og dppf (83 mg, 0,15 mmol) ble tilsatt til reaksjonskolben og reagensene varmet til 100 °C under nitrogen med røring i 12 timer. Reaksjonsblandingen ble renset

med flashkromatografi (diklormetan) og det svarte residuet ble anvendt uten ytterligere rensing (0,87 g).

2-(10,ll-dihydrodibenzo[b,fJtiepin-4-yI)-6-morfolin-4-yI-pyran-4-on 2-klor-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (3) (1,12 g, 5,2 mmol), 2-(10,l 1-dihydrodibenzo-[b,fJtiepin-4-yl)-4,4,5,5-tetrametyl[l,3,2]dioksaborolan (880 mg, 2,6 mmol) og malt kaliumkarbonat (720 mg, 5,2 mmol) ble suspendert i 1,4-dioksan (10 ml) og avgasset i 5 min. Bis(tri-t-butylfosfin)palladium (66 mg, 0,13 mmol) ble deretter tilsatt og reaksjonsblandingen ble varmet til 90 °C i 4 timer under kraftig røring og ^-atmosfære. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet suspendert i vann (100 ml). De organiske fraksjonene ble ekstrahert med diklormetan (3 x 100 ml), kombinert, vasket med mettet saltvann og tørket over natriumsulfat. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet ble renset med kolonnekromatografi (silika; etylacetatetanol; 9:1) som ga et matt, brunt faststoff (50 mg, 5 %).

'H-NMR (300 MHz, DMSO-dé): 8H = 3,24-3,32 (6H, m), 3,44 (2H, t), 3,66 (4H, t), 5,50 (1H, d), 6,10 (1H, d), 7,08-7,51 (7H, m);

m/z (LC-MS, ESP), RT = 4,48 min, (M<+>+1) = 392.

Eksempel 14

2-morfoIin-4-yl-6-(10H-fenotiazin-4-yl)-pyran-4-on

10H-fenotiazin-4-oI

Til en løsning av 3-fenylaminofenol (5 g, 26,99 mmol) i 1,2-diklorbenzen (50 ml) ble det tilsatt Ss-svovel (1,82 g, 56,76 mmol) i en enkel porsjon og jod (0,1 g, 0,39 mmol) som ble tilsatt i tre porsjoner over 10 min. En refiukskjøler ble festet på reaksjonskolben som ble varmet til 185 °C under nitrogenatmosfære. Blandingen ble rørt ved denne temperaturen i 4 timer og deretter avkjølt til romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble filtrert for å fjerne et svart presipitat og filtratet fortynnet med EtjO (100 ml) og vasket med vann (2 x 100 ml). Det organiske sjiktet ble separert og de flyktige løsemidlene fjernet som ga en dyp, grønn olje som ble renset med flashkolonnekromatografi (SiC>2)

(heksan deretter 8:l-heksan:EtOAc) som ga et matt, gult faststoff (2,38 g, 40,96 %) m/z (LC-MS, ESP) 216 [M+H]<+>, R/T = 4,12 min.

4-hydroksyfenotiazin-10-karboksylsyre-tert-butylester

Til en løsning av 10H-fenotiazin-4-ol (0,77 g, 3,58 mmol) i vannfri pyridin (10 ml) ble det tilsatt di-tertiærbutyldikarbonat (3,12 g, 14,31 mmol) i en enkel porsjon. Løsningen ble varmet til 80 °C og rørt under en nitrogenatmosfære i 60 min før avkjøling til romtemperatur og behandlet med vann (20 ml) og blandingen ble ekstrahert med EtOAc (2 x 30 ml). De organiske sjiktene ble vasket med vann (20 ml), tørket ved anvendelse av MgS04, filtrert og konsentrert i vakuum som ga en ravgulfarget olje. Det urene residuet ble behandlet med MeOH (15 ml) og fast NaOH (0,65 g, 16,25 mmol). Blandingen ble varmet til 80 °C i 60 min og deretter avkjølt til romtemperatur og nøytralisert til pH 7 med 1 M HCl-løsning. Den resulterende suspensjonen ble deretter filtrert og tørket som ga tittelforbindelsen som et beige faststoff (1,13 g, 100 %) som ble anvendt uten ytterligere rensing, m/z (LC-MS, ESP): 315 [M-H]", R/T = 4,72 min.

4-trifluonnetansuIfonyloksy-fenotiazin-10-karboksyIsyre-tert-butylester Trifluormetansulfonsyrearmydrid (2,95 ml, 17,09 mmol) ble tilsatt dråpevis i løpet av 10 min til en avkjølt (0 °C) rørt løsning av 4-hydroksyfenotiazin-lO-karboksylsyre-tert-butylester (3,60 g, 11,41 mmol) i pyridin (40 ml). Reaksjonsblandingen ble rørt ved 0 °C i 1 time før tilsetting av vann (80 ml). Blandingen ble ekstrahert ved anvendelse av EtOAc (2 x 60 ml). De organiske ekstraktene ble deretter tørket ved anvendelse av MgS04, filtrert og konsentrert i vakuum som ga en mørkebrun olje. Det urene residuet ble deretter renset ved flashkromatografi (Si02) (4:l-heksan:EtOAc) som ga en gul olje (5,02 g, 98,24 %) m/z (LC-MS, ESP): 348 [M+H-BOC]<+>, R/T = 5,61 min.

4-(4,4,5,5-tetrametyI-[13^]dioksaboroIan-2-yl)fenotiazin-10-karboksyIsyre-tert-butylester

Til en rørt løsning av 4-trifluormetansulfonyloksyfenoh^in-lO-karboksylsyre-tert-butylester (3,0 g, 6,7 mmol) i vannfri dioksan (10 ml) ble det tilsatt bis(pinakolato)dibor (2,05 g, 8,06 mmol) og kaliumacetat (1,96 g, 20,01 mmol). Reaksjonsblandingen ble avgasset (lydbehandlet i 20 min og deretter mettet med N2) før tilsetting av diklor[l,l'-bis(difenylfosifno)ferrocen]pdladium(IIOdiklormetanaddukt (0,27 g, 0,33 mmol). Reaksjonsblandingen ble avgasset i ytterligere 20 min før en refiukskjøler ble festet til reaksjonskolben som deretter ble varmet til 90 °C og rørt kraftig i 72 timer. Den mørke-brune reaksjonsblandingen ble deretter avkjølt til romtemperatur før den ble anbrakt på en tykk silikapute fremstilt i heksan og eluert med heksan:CH2Cl2-(2:l). Eluenten ble konsentrert i vakuum som ga en mørkebrun olje (2,85 g, 100 %) som ble anvendt i neste

omdanning uten ytterligere rensing, m/z (LC-MS, ESP): 326 [M+H-BOC]<+>, R/T=

5,86 min.

4-(6-morfoIin-4-yl-4-okso-4H-pyran-2-yl)-fenotiazin-10-karboksylsyre-tert-butylester (134)

Pulverisert kaliumkarbonat (2,03 g, 14,68 mmol) og 2-klor-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (1,44 g, 6,70 mmol) ble tilsatt til en rørt løsning av 4-(4,4,5,5-tetrametyl[l,3,2]-dioksaborolan-2-yl)-fenotiazin-10-karboksylsyre-tert-butylester (2,85 g, 6,70 mmol) i vannfri dioksan (20 ml) og blandingen ble avgasset (lydbehandlet i 20 min og deretter mettet med N2) inngående. Tetrakis(trifenylfosfin)palladium ble deretter tilsatt i en enkel porsjon og blandingen ble avgasset (lydbehandlet i 20 min og deretter mettet med N2) én gang til før en refiukskjøler ble festet på kolben og blandingen ble varmet til 100 °C under nitrogenatmosfære i 20 timer. Vann (30 ml) ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med EtOAc (3 x 30 ml). De organiske ekstraktene ble deretter tørket ved anvendelse av MgS04, filtrert og konsentrert i vakuum som ga et mørkebrunt, krystallinsk faststoff (3,21 g, 100 %) som ble tatt med uten ytterligere rensing, m/z (LC-MS, ESP): 479 [M+H]<+>, R/T = 4,55 min.

2-morfolin-4-yl-6-(10H-fenotiazin-4-yl)-pyran-4-on (135)

Til en rørt løsning av 4-(6-morfolin-4-yl-4-okso-4H-pyran-2-yl)-fenotiazin-10-karboksylsyre-tert-butylester (3,65 g, 7,63 mmol) i CH2C12(30 ml) ble det tilsatt trifluoreddiksyre i en enkel porsjon. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 20 timer, hvoretter reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum som ga en tykk sirup som ble gjort basisk med dråpevis tilsetting av mettet NaHC03(40 ml). Den mørkegrønne blandingen ble deretter rørt ved romtemperatur i 18 timer. Blandingen ble filtrert og filtratet tatt ut, vasket med vann og tørket som ga tittelforbindelsen som et mørkegrønt faststoff (2,89 g, 83,74 % over 3 trinn) m/z (LC-MS, ESP): 479 [M+H]<+>, R/T =

4,05 min.

Eksempel 15

4-morfolin-4-yl-6-tiantren-l-yl-pyraii-2-oii

Tiantren-l-karboksylsyre

t-butyllitium (1,7 M i heksan, 55,1 ml, 93,6 mmol) ble tilsatt dråpevis til en rørt løsning av tiantren (16,9 g, 78 mmol) i tørr THF (250 ml) ved -78 °C i løpet av 30 min under en inert atmosfære (N2). Reaksjonsblandingen ble varmet til romtemperatur og den resulterende rødaktige løsningen ble rørt i 24 timer. Blandingen ble deretter avkjølt til -78 °C og karbondioksid (fra tørrispellet og tørking ved passering over aktiv A4-sikt) ble boblet inn i løsningen i 1 time. Reaksjonsblandingen ble varmet opp tilbake til romtemperatur med CC*2 fremdeles boblende gjennom blandingen i ytterligere én time. Vann (10 ml) ble deretter forsiktig tilsatt til løsningen og pH ble justert til 1 (pH-papir) med 2 N HC1. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og det gule faststoffet som ble dannet, ble filtrert og tørket over natten i en vakuumdesikator. Faststoffet ble deretter rekrystallisert fra metanol som ga det ønskede produktet som et matt, gult, krystallinsk faststoff(ll,9g,59%).

'H-NMR (300 MHz, CDC13): 8H = 7,25 (3H, m); 7,50 (4H, m).

m/z (LC-MS, ESP): RT = 4,53 min (M" - 1) = 259.

1-Tiantren-l-yl-etanon

Metyllitium (1,6 M i eter, 57 ml, 90 mmol) ble dråpevis tilsatt til en rørt løsning av tiantren-l-karboksylsyre (11,71 g, 45 mmol) i tørr tetrahydrofuran (200 ml) ved -78 °C i løpet av 30 min under en inert atmosfære (N2). Reaksjonsblandingen ble varmet til romtemperatur og, svært tykk, hvit suspensjon til stede) rørt i 4 timer. Vann (10 ml) ble deretter tilsatt forsiktig til løsningen og pH ble justert til 1 (pH-papir) med 2 N HC1. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og det gule faststoffet som ble dannet, ble filtrert og tørket over natten i en vakuumdesikator. Faststoffet ble deretter renset med kolonnekromatografi (etylacetat/heksan; 1:9) og ble rekrystallisert fra etanol som ga det ønskede produktet (6,58 g, 57 %).

'H-NMR (300 MHz, CDC13): 8H = 2,65 (3H, s); 7,26 (3H, m); 7,47 (2H, m); 7,62 (2H,

d).

m/z (LC-MS, ESP) RT = 4,95 min; (M<+>+ 1) = 259.

3-okso-3-tiantren-l-yI-ditiopropionsyre

En løsning av CS2(1,55 ml, 25,5 mmol) og 1-tiantren-l-yl-etanon (6,59 g, 25,5 mmol) i tørr tetrahydrofuran (20 ml) ble dråpevis tilsatt til en løsning av kalium-t-butoksid (5,73 g, 51 mmol) i tørr tetrahydrofuran (50 ml) under N2ved 0 °C. En rød farging av blandingen og dannelse av et presipitat ble observert. Blandingen ble rørt kraftig over helgen og ble helt over i vann (200 ml) og ekstrahert med eter (3 x 100 ml). Det vandige sjiktet ble surgjort med 2 N H2S04til pH 1 (Whatmann pH-papir) og blandingen ble ekstrahert med eter (3 x 100 ml). De organiske fraksjonene ble tørket over magnesiumsulfat og løsemidlet ble fordampet i vakuum som ga det ønskede produktet som en mørkeorange harpiks (5,00 g, 59 %). m/z (LC-MS, ESP), RT = 5,11; (M- -1) = 333.

3-okso-3-tiantren-l-yl-ditiopropionsyre-etylester

Tetrabutylarnmoniumhydrogensulfat (5,1 g, 15 mmol) og natriumhydroksid (1,2 g,

30 mmol) ble løst i vann (50 ml). En løsning av 3-okso-3-tiantren-l-yl-ditiopropionsyre (5,02 g, 15 mmol) i diklormetan (50 ml) ble tilsatt til løsningen i én porsjon og blandingen ble rørt kraftig i 30 min. Det vandige sjiktet ble fjernet og jodetan (4 ml) ble tilsatt til diklormetanløsningen som deretter ble rørt i 1 time. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet ble tatt opp i vann (200 ml). De organiske fraksjonene ble ekstrahert med eter (3 x 100 ml), tørket over magnesiumsulfat og fordampet i vakuum. Residuet ble

deretter renset med kolonnekromatografi (etylacetat:heksan; 1:4) som ga den ønskede forbindelsen som et lysegult faststoff (4,00 g, 73 %).<!>H-NMR (300 MHz, CDC13): 6H = 1,43 (3H, t), 3,33 (3H, q), 6,57 (1H, s), 7,26 (3H, m), 7,51 (3H, m), 7,60 (1H, m), 15,09 (1H, s); m/z (LC-MS, ESP), RT = 6,50 min, (M" -1) = 361.

3-morfolin-4-yl-l-tiantren-l-yl-3-tioksopropan-l-on

Morfolin (0,96 ml, 11 mmol) ble tilsatt til en løsning av 3-okso-3-tiantren-l-yl-ditio-propionsyre-etylester (3,99 g, 11 mmol) i etanol (20 ml). Reaksjonsblandingen ble refluksert i 8 timer og deretter avkjølt til romtemperatur. Presipitatet som ble dannet, ble filtrert og tørket som ga det ønskede produktet som et lyst, orange faststoff (3,50 g,

82 %). m/z (LC-MS, ESP), RT = 4,81 og 5,33 min samme (M + 1) = 388. 3-etylsulfanyl-3-morfolin-4-yl-l-tiantren-l-yl-propenon 3- morfolin-4-yl-l-tiantren-l-yl-3-tioksopropan-l-on (3,49 g, 9 mmol), jodetan (0,8 ml, 10 mmol) og malt kaliumkarbonat (1,38 g, 10 mmol) ble suspendert i aceton (20 ml) og blandingen ble refluksert i 24 timer. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet ble tatt opp i vann (50 ml). De organiske fraksjonene ble ekstrahert over i diklormetan (3 x 100 ml), tørket over magnesiumsulfat og fordampet i vakuum. Det urene produktet ble renset med kolonnekromatografi (etylacetat/heksan) som ga det ønskede produktet som et gult faststoff (2,26 g, 60 %). <!>H-NMR (300 MHz, CDC13): 8H = 1,34 (3H, t), 2,96 (2H, q), 3,73 (4H, m), 3,84 (4H, m), 7,21 (3H, m), 7,47 (4H, m); m/z (LC-MS, ESP), RT = 5,01 min, (M<+>+ 1) = 416.

4- morfoIin-4-yl-6-tiantren-l-yl-pyran-2-on (136)

En suspensjon av aktivert sinkstøv (0,65 g, 10 mmol), etylbromacetat (0,56 ml, 5 mmol) og noen dråper jod i tørr tetrahydrofuran (20 ml) ble varmet til 50 °C i én time med røring under en N2-atmosfære. En løsning av 3-etylsulfanyl-3-morfolin-4-yl-l-tiantren-1-yl-propenon (1,04 g, 2,5 mmol) i tørr tetrahydrofuran (20 ml) ble tilsatt dråpevis med røring og blandingen ble refluksert i 12 timer under N2-atmosfære. Blandingen ble deretter helt over iskald fortynnet 3 % H2SO4(50 ml), det vandige sjiktet ble ekstrahert med etylacetat (3 x 50 ml) og de kombinerte ekstraktene ble tørket over magnesiumsulfat og løsemidlet ble fordampet i vakuum. Residuet ble renset med kolonnekromatografi (etylacetat/heksan) som ga det ønskede produktet (0,35 g, 35 %).

<!>H-NMR (300 MHz, CDC13): 8H = 3,45 (4H, t), 3,85 (4H, t), 5,35 (1H, d), 6,29 (1H, d), 7,26 (3H, m), 7,50 (3H, m) 7,61 (1H, m);

m/z (LC-MS, ESP), RT = 4,50 min,(M<+>+ 1) = 396.

Eksempel 16

6-(6-morfolin-4-yI-4-okso-4H-pyran-2-yl)tiantren-2-karboksyIsyre-amidderivater

3-klorsulfonyl-4-fluorbenzosyre

Klorsulfonsyre (100 ml, 1,5 mol) ble gradvis tilsatt til 4-fluorbenzosyre (43 g, 0,307mol) med røring. Den klare mørkegule blandingen ble varmet til 150 °C i 24 timer. Den gule løsningen ble avkjølt tilbake til romtemperatur og helt over i is med kraftig røring. Det hvite presipitatet ble filtrert og presstørket. Faststoffet ble tørket over natten i en desikator under vakuum og over aktivert silika (54,65 g, 75 %). Smp.: 116-117 °C; m/z (LC-MS, ESP), RT = 4,03 min, (M" -1) = 237-239 (forhold 1:3).

4-fluor-3-sulfinobenzosyre

Natriumsulfitt (130 g, 1,034 mol) ble sakte tilsatt til en løsning av 3-klorsulfonyl-4-fluorbenzosyre (49,39 g, 0,207 mol) i vann (150 ml) ved 0 °C under kraftig røring. Etter fullstendig tilsetting ble reaksjonsblandingen varmet opp tilbake til romtemperatur i 1 time og pH til løsningen ble holdt rundt pH 6-7 med 2 N mtriumhydroksidløsning. Den hvite, melkeaktige suspensjonen ble filtrert og det faste stoffet vasket med 2 N natriurnhydroksidløsning (150 ml) og deretter vann (100 ml). Filtratet ble deretter avkjølt på isbad og konsentrert HC1 ble tilsatt til ikke mer presipitat ble dannet (pH <1). Det hvite presipitatet ble deretter filtrert, presstørket og stående i en dessikator over natten under vakuum og over aktivert silika (27,92 g, 66 %). m/z (LC-MS, ESP), RT = 0,98 min, QÆ -1) = 203.

4-(2-bromfenylsulfanyl)-3-sulfinobenzosyre

2-brombenzentiol (25 g, 132 mmol) ble tilsatt til en løsning av 4-fluor-3-sulfino-benzosyre (13,5 g, 66 mmol) og NaOH-pellets (11 g, 264 mmol) i vann (30 ml). Den gule blandingen ble deretter avgasset i 10 min og deretter varmet til 140 °C i 48 timer.

Reaksjonsblandingen ble deretter avkjølt til 0 °C og surgjort til pH 4-5 (pH-papir) med konsentrert HC1. Det dannede presipitatet ble filtrert, vasket med heksan og ble tørket i vakuumdessikator over aktivert silika over natten (20,69 g, 84 %). m/z (LC-MS, ESP), RT = 3,67min,(M--l) = 373.

6-brom-tiantren-2-karboksylsyre

4-(2-bromfenylsulfanyl)-3-sulfinobenzosyre (14 g, 38 mmol) ble tilsatt sakte til en rørt løsning av meta-sulfonsyre (160 ml). Den purpurfargede løsningen ble varmet til 60 °C i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og helt over i is (300 ml) hvor et off-white presipitat kom til syne. Faststoffet ble filtrert og vasket med vann (100 ml) og deretter tørket i en vakuumdessikator over aktivert silika (9,48 g, 73 %).

'H-NMR (300 MHz, CDC13): 8H = 7,29 (1H, t), 7,59 (1H, dd), 7,70 (1H, dd) 7,74 (1H, d), 7,87 (1H, dd), 8,03 (1H, d). m/z (LC-MS, ESP), RT = 4,99 min, (M" -1) = 339.

6-bromtiantren-2-karboksylsyre-metyIester

Til 6-bromtiantren-2-karboksylsyre (9 g, 28 mmol) i metanol (180 ml) ble det sakte tilsatt kons. H2SO4(5 ml). Den melkeaktige suspensjonen ble varmet til 80 °C til alt faststoffet hadde gått over i løsning (2 timer). Suspensjonen ble konsentrert i vakuum. Vann (100 ml) ble tilsatt og de organiske fraksjonene ble ekstrahert med diklormetan

(3 x 70 ml), tørket over MgSC>4 og fordampet i vakuum som ga et gult faststoff (4,48 g, 45 %).

'H-NMR (300 MHz, CDC13): 8H = 3,94 (3H, s); 7,13 (1H, t), 7,44 (1H, dd), 7,54 (lH,dd), 7,61 (1H, d), 7,93 (1H, dd), 8,13 (1H, d).

6-(4,4^,5-tetrametyI-[l,3^]dioksaborolan-2-yl)-tiantren-2-karboksylsyre-metylester

6-bromtiantren-2-karboksylsyre-metylester (1 g, 2,8 mmol), bis(pinakolato)dibor (0,86 g, 3,4 mmol) og kaliumacetat (0,12 g, 0,14 mmol) i 1,4-dioksan (15 ml) ble avgasset i 15 min. Til den gule suspensjonen ble det deretter tilsatt PdCh (dppf) (78 mg, 0,14 mmol) og dppf (0,83 g, 8,5 mmol). Den mørkerøde blandingen ble varmet til 90 °C under en N2-atmosfære i 48 timer. Den urene blandingen ble renset ved flashkromatografi (diklormetan) som ga en viskøs, brun olje (1,13 g) som ble anvendt uten ytterligere rensing.

6-(6-morfolin-4-yl-4-okso-4H-pyran-2-yl)-tiantren-2-karboksylsyre-metyIester

(137)

6-(4,4,5,5-tetrametyl-[ 1,3,2]dioksaborolan-2-yl)-tiantren-2-karboksylsyre-metylester (1,1 g, 2,83 mmol), 2-klor-6-morfolin-4-yl-pyran-4-on (0,73 g, 3,4 mmol) og K2CO3(0,8 g, 5,66 mmol) ble løst i tørr 1,4-dioksan (7 ml). Blandingen ble avgasset i 15 min og Pd(PPh3)4(0,16 g, 5 mol%) ble deretter tilsatt. Den mørkebrune blandingen ble varmet til 90 °C under N2-atmosfære i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert i vakuum og vann (100 ml) ble tilsatt. Det brune faststoffet ble filtrert og vasket med vann (1,23 g, 96 %). m/z (LC-MS, ESP), RT = 4,49 min, (M<+>+ 1) = 454.

6-(6-morfolin-4-yl-4-okso-4H-pyran-2-yl)-tiantren-2-karboksylat-natriumsalt (138) 6-(6-morfolm-4-yl-4-okso-4H-pyran-2-yl)-tiantren-2-karboksylsyre-metylester (1,1 g, 2,43 mmol) og NaOH-pellets (97 mg, 2,43 mmol) ble løst i metanol (40 ml). Den brune suspensjonen ble varmet til 80 °C under N2i 24 timer. Løsemidlet ble fjernet i vakuum og residuet triturert med dietyleter. Produktet ble samlet opp ved filtrering som et fint mørkebrunt pulver (1,11 g, 99 %). m/z (LC-MS, ESP), RT = 3,90 min, (M" -1) = 438.

6-(6-morfolin-4-yl-4-okso-4H-pyran-2-yI)-tiantren-2-karboksylsyre-amidderivater 6-(6-morfolin-4-yl-4-okso^H-pyran-2-yl)-tian^ (138)

(20 mg, 0,04 mmol), HBTU (18 mg, 0,05 mmol), diisopropyletylamin (9

0,05 mmol), passende amin (0,04 mmol) og tørr dimetylacetamid (0,5 ml) ble blandet sammen. Den mørkebrune blandingen ble rørt ved romtemperatur i 2 timer og deretter renset med preparativ HPLC som ga de ønskede produkter, som er vist nedenfor:

b) BIOLOGISKE EKSEMPLER

Materialer og fremgangsmåter

In vitro ATM-inhiberingsundersøkelser

For å bestemme inhiberingsvirkningen til forbindelsene overfor ATM in vitro ble følgende undersøkelse anvendt for å bestemme ICso-verdier.

ATM-protein ble immunopresipitert fra HeLa-cellenukleær ekstrakt ved anvendelse av kaninpolyklonal anti-sera satt inn mot C-terminale~500 aminosyrerester til det humane ATM-proteinet. Immunopresipitasjon ble utført i henhold til metodologien beskrevet av Banin, S. et al. (1998). 10 ul av immunopresipitert ATM i buffer C (50 mM Hepes, pH 7,4,6 mM MgCh, 150 mM NaCl, 0,1 mM natriumortovanadat, 4 mM MnCh, 0,1 mM ditiotreitol, 10 % glyserol) ble tilsatt til 32,5 ul av buffer C som inneholder 1 ug av ATM-substratet GSTp53N66 i en V-bunnet 96-brønns polypropylenplate. GSTp53N66-substratet er ammoterrninale 66 aminosyrerester til human villtype p53 sammensmeltet til glutation-S-transferase. ATM fosforylerer p53 på residuet serin 15 [Banin, S. et al.,

(1998)]. Varierende konsentrasjoner av inhibitor ble derfor tilsatt. Alle forbindelsene ble fortynnet i DMSO for å gi en endelig undersøkelseskonsentrasjon på mellom 100 uM og 1 nM, hvor DMSO er i en endelig konsentrasjon på 1 %. Etter 10 min med inkubering ved 37 °C ble reaksjonene initiert ved tilsetting av 5 jxl 500 uM Na-ATP. Etter 1 time med risting ved 37 °C ble 150 ul av fosfatbufret saltvann (PBS) tilsatt til reaksjonen og platen sentrifugert ved 1500 rpm i 10 min. 5 ul av reaksjonsblandingen ble deretter overført til en 96-brønns opakhvit plate som inneholder 45 ul PBS for å muliggjøre at GSTp53N66-substratet bindes til platebrønnene. Platen ble dekket og inkubert ved romtemperatur i 1 time med risting før avhending av innholdsstoffene. Platebrønnene ble vasket to ganger ved tilsetting av PBS før tilsetting av 3 % (vekt/- volum) bovinserumalbumin (BSA) i PBS. Platen ble inkubert ved romtemperatur i 1 time med risting før avhending av inneholdsstoffene og vasking to ganger med PBS. Til brønnene ble 50 ul av en 1:10 000 fortynning av primær fosfoserin-15-antistoff (Cell Signaling Technology, #9284L) i 3 % BSA/PBS tilsatt for å detektere fosforylerings-hendelsen på serin 15-residuet til p53 frembrakt av ATM-kinasen. Etter 1 time med inkubering ved romtemperatur med risting, ble brønnene vasket fire ganger med PBS før tilsetting av antikanin HRP-konjugert sekundært antistoff (Pierce, 31462) med risting 1 time ved romtemperatur. Brønnene ble deretter vasket fire ganger med PBS før tilsetting av kjemiluminiscensreagens (NEN Renaissance, NEL105). Platen ble deretter ristet forsiktig, dekket med en transparent plateforsegling og overført til en TopCount NXT for kjemiluminiscenstelling. Tellinger pr. sekund, etterfølgende en andre telle-gang, ble avlest for hver reaksjon.

Ensymaktiviteten for hver forbindelse ble deretter beregnet ved anvendelse av følgende ligning:

Sensibilisering av celler for ioniserende bestråling eller DNA-dobbeltstrengbrudd-kjemobehandlinger

For å teste effektiviteten til ATM-inhibitorforbindelsen 4 når det gjelder dens evne til å sensibilisere celler overfor ioniserende stråling eller overfor DNA-dobbeltstrengbrudd som inkluderer kjemoterapeutiske midler, ble klonogene overlevelsesundersøkelser utført ved anvendelse av HeLa- eller LoVo-human tumoravledede cellelinjer. HeLa-linjen ble anvendt for ioniserende strålingsstudier, mens LoVo ble anvendt for studier med kjemoterapeutiske midler. Tilstrekkelige celler for å gi ~ 100 kolonier pr. behandling ble sådd i seks brønns skåler 4 til 6 timer før tilsetting av forbindelse 4 ved konsentrasjonene vist på grafene. Etter 1 time ble et konsentrasjonsområde av enten etoposid (figur 2), kamptotecin (figur 3) eller doksorubicin (figur 4) tilsatt. For ioniserende strålingsbehandling (figur 1), etter 1 time med inkubering med forbindelse 4, ble cellene bestrålt ved 1 Gy/min ved anvendelse av et Faxitron 43855D røntgenkabinett. For alle behandlingene ble etter ytterligere 16 timers inkubering, legemiddel-inneholdende media fjernet og nytt media tilsatt før ytterligere inkubering i 10 dager før beising av koloniene med Giemsa. Alle forbindelsene ble løst i DMSO med en endelig konsentrasjon av celler på ikke mer enn 0,1 %. Resulterende kolonier som inneholdt

>50 celler, ble telt som positive.

Rekombinante, retrovirale vektorer og virusfremstilling

¥7LTR7Vpf-replikasjonsdefisiente HIV-1 gag/pol-uttrykkende pakkekonstrukter ble designet basert på vektoren LAP2GPH (Haselhorst et al., 1998, "Development of cell lines stably expressing human immunodeficiency virus type 1 proteins for studies in encapsidation and gene transfer". J Gen Virol, 79,231-7). HIV-1-integrasemutantpakke-konstrukt, som koder for en D64V-aminosyreforandring i integrasegenet, ble fremstilt ved seterettet mutagenese (Quikchange mutagenesis system, Stratagene). HIV-1-luciferaseoverføringsvektor, HIV-Luc, ble konstruert ved innsettelse av ildfluelici-ferasegen mellom to HIV-1 LTR-sekvenser og en *F HIV-1 -RNA-pakkesignalsekvens. VSV G-konvoluttekspresjonsplasmidet har blitt beskrevet tidligere [Naldini et al.,

(1996), "In vivo gene delivery and stable transduction of nondividing cells by a lentiviral vector." Science, 272,263-7]. HIV-1-rekombinante, retrovirale forråd ble fremstilt ved anvendelse av en modifikasjon av treplasmidekspresjonssystemet beskrevet av Naldini et al., 1996. 6 x IO6 humane nyre 293T-celler ble kotransfektert med 10 |xg pakkekonstrukt WT eller integrase D64V-mutant, 8 \ ig HIV-Luc-overførings-vektor og 5 jag VSV G-konvoluttproteinekspresjonsplasmider ved anvendelse av Lipofektamin-2000-reagens (Gibco-BRL). 48 timer etter transfeksjon ble retrovirus-inneholdende cellekultursupernatanter høstet, filtrert gjennom 0,45 uM celluloseacetat-membraner og lagret ved -80 °C. Rekombinante HIV-1-virale titrerløsninger ble estimert ved anvendelse av HIV-1 p24 gag-antigen ELISA-kit fra Beckman-Coulter, ifølge produsentens instruksjoner.

Retrovirale transduksjoner (LUCIA)

For HIV-1-baserte luciferaseundersøkelser (LUCIA) ble Jurkat T-celler (suspensjons-kulturer) transdusert med HIV-Luc-rekombinant virus som inneholder supernatanter ved en MOI på 0,5 under nærvær av 8 ng/ml polybren ved 37 °C i 1 time. Cellene ble vasket og deretter tilsatt plater i multiple brønner (3 x IO<4>celler/brønn) på en 96-brønns opakhvit vevsdyrkningsplate (Corning) som inneholder forskjellige konsentrasjoner av inhibitorer. For HeLa-celler (adherente celler) ble disse tilsatt platene og fikk feste seg i løpet av 24 timer før eksponering for virus som inneholder supernatanter. Celler ble inkubert ved 37 °C i 48 timer etter virusaddisjon og luciferaseaktiviteten ble kvantifisert på en Packard TopCount-NXT-mikroplatescintillasjonsteller ved anvendelse av Bright-Glo luciferaseundersøkelsesreagens (Promega Corp.). Standardfeil (S. E.) gitt for alle kvantifiserte transduksjonseksperimenter, ble beregnnet fra minst tre uavhengige eksperimenter. Cytotoksisitet ble evaluert parallelt med LUCIA (men uten virus) ved anvendelse av kommersielt tilgjengelig CellTiter-96 AQueousén-løsningscelle-proliferasjonsundersøkelse (Promega Corp.), i henhold til produsentens instruksjoner.

HIV-1 4-dagers replikasjonsundersøkelser

C8166 T-celler ble vasket og infisert med HIV-1 (stammene HXB2wt og HXB2AZTres, RT-aminosyreforandringer 67N, 70R, 215F, 219Q) ved lav infeksjonsmultiplisitet i

én time ved romtemperatur. Cellene ble deretter vasket og fordelt (5 x IO<4>celler/brønn) i triplikat til brønnene i 96-brønns celledyrkningsplater som inneholder forskjellige konsentrasjoner av inhibitorer. Platene ble deretter inkubert ved 37 °C i 4 dager. Cellefrie dyrkningsfluid ble deretter høstet og undersøkt for nivåer av p24-virale antigen ved anvendelse av et kommersielt tilgjengelig ELISA-kit (Murex), i henhold til produsentens instruksjoner. Cytotoksisitet ble evaluert ved å fordele (5 x IO<4>celler/brønn) ikkeinfiserte C8166 T-celler til triplikatbrønner i 96-brønns celledyrkningsplater som inneholder forskjellige konsentrasjoner av inhibitor og inkubering av platene ved 37 °C. Etter 4 dager ble 25 ul av XTT, som metaboliseres ved levende, men ikke døde, celler, tilsatt og platene inkubert i ytterligere 3 timer vd 37 °C. Til slutt ble absorbansen avlest ved en bølgelengde på 450 nm.

RESULTATER

In vitro ATM-undersøkelser

Forbindelser ble undersøkt for ATM-inhiberingsaktivitet ved anvendelse av fremgangsmåten beskrevet ovenfor. Noen resultater er vist detaljert nedenfor i tabell 1 som viser IC5o-verdier (konsentrasjonen hvor 50 % av enzymaktiviteten er inhibert). Disse bestemmes over et område med forskjellige konsentrasjoner, normalt fra 100 uM ned til 1 nM. Slike ICso-verdier ble anvendt som sammenligningsverdier for å identifisere økende forbindelsespotensialer.

Følgende forbindelser hadde IC50-verdier på mindre enn 200 nM: 19-43,44-87, 93,102, 106-107,109-113,115-117, 119,122-124,126-131,133-135,137-140,142-182.

Følgende forbindelser hadde IC50-verdier på mindre enn 2 uM, i tillegg til de som er listet ovenfor: 88-92,94-101,103-105,108,114,118,120-121,125,132,136 og 141.

Sensibilisering av celler overfor ioniserende stråling eller DNA-dobbeltstrenget bruddkjemobehandlinger

Data vist i figurene 1 -4 viser klart at inhibering av ATM med forbindelse 4 har en signifikant effekt på sensibilisering av tumoravledede cellelinjer overfor DNA-dobbelt-strengbruddinduserende midler.

Retrovirale transduksjoner (LUCIA)

Forbindelse 4 (vist som Ku0064) ble testet for dens evne til å undertrykke retrovirale infeksjoner ved anvendelse av HIV-1-basert LUCIA (Fig. 5).

Den ble funnet å inhibere effektivt HIV-1 LUCIA ved lave mikromolare konsentrasjoner i Jurkat T-celler (Fig. 5), så vel som alle andre ATM-proficiente cellelinjer som ble testet. 50 % inhiberingskonsentrasjon (IC50) for forbindelse 4 i LUCIA var rundt 1-2 uM i Jurkat-celler (Fig. 5) og i området 1 til 10 uM for alle andre cellelinjer som ble testet.

Forbindelse 4 ble også testet for cytotoksisitet og vekstinhiberingseffekter parallelt med LUCIA for å sikre at dette ikke var grunnen for den observerte reduksjonen i trans duksjonseffektivitet. Ved konsentrasjoner opp til 10 uM viste forbindelse 4-eksponering ingen signifikante cytotoksiske effekter på Jurkat-celler i løpet av undersøkelsen (Fig. 5).

HIV-1-basert LUCIA ble utført på HeLa-celler under nærvær av økende konsentrasjoner av både forbindelse 4 og nukleosidanalog reverstranskriptaseinhibitoren, 3'-azido-3'-dæksytymidin (AZT).

Fig. 7 viser at kombinasjonen av forbindelse 4 og AZT ble funnet å være mer effektiv når det gjelder å inhibere HIV-1-infeksjon enn et av legemidlene alene. Fig. 7 tilveiebringer et eksempel hvori økende konsentrasjoner av AZT ble funnet å forbedre effektiviteten til en forbindelse ifølge oppfinnelsen når det gjelder inhibering av HIV-1-infeksjoner.

HI V-repIikasj onsinhibering

En replikasjonskompetent HIV-1-stamme (HIVhxb2) ble anvendt for å infisere C8166 T-celler under fravær eller nærvær av økende konsentrasjoner av forbindelse 4 (Fig. 8) for å demonstrere effektiviteten til forbindelsene ifølge oppfinnelsen i et system hvor HIV-replikasjon finner sted. Etter 4 dager med virusreplikasjon ble mengden HIV-1 i cellekultursupernatanter kvantifisert ved p24-antigen ELISA. Som en kontroll ble RT-inhibitoren AZT anvendt i parallelle eksperimenter. Fig. 8A viser inhibering av HIV-1-replikasjon på en villtype HIV-1-stamme (HIVhxb2vekt) av forbindelse 4 og AZT. IC5o-konsentrasjonen av forbindelse 4 for HIV-l-replikasjonsinhibering var 0,1 uM. AZT viser en IC50på 0,002 uM. 4 dagers replikasjonsundersøkelser ble utført ved anvendelse av en AZT-legemiddel-resistent stamme av HIV-1 (HIVhxb2AZTres) under fravær eller nærvær av økende konsentrasjoner av forbindelse 4 (Fig. 8B, tabell 2). ICso-konsentrasjonen av forbindelse 4 for HIV-l-replikasjonsinhibering på AZT-resistent stamme var 0,06 uM. AZT viste en IC50på 0,05 uM (tabell 2), som derved demonstrerer en 25-gangers resistens for AZT sammenlignet med villtypestammen.

Forbindelse 4 inhiberer HIV-1-replikasjon like godt på villtype HIV-1 (IC50= 0,1 uM;

Fig. 8A, tabell 2) som AZT-resistent HIV-1-stamme (IC50= 0,06 uM; Fig. 8B, tabell 2). Disse data gir bevis på at forbindelser ifølge oppfinnelsen kan være effektive både ved behandling av villtype og oppnådde AZT-resistente HIV-1-infeksjoner og, som implika-sjon, HIV-1-stammer resistente overfor andre legemidler enn målviralproteiner.

Forbindelse 4 ble også testet for cytotoksisitet og vekstinhiberingseffekter på C8166-celler parallelt med HIV-1-replikasjonsundersøkelsene for å forsikre om at dette ikke var grunnen til de observerte effekter på virale titreriøsninger (Fig. 8C). Eksponering av C8166-celler for forbindelse 4 viste ingen signifikante cytotoksiske effekter i løpet av undersøkelsen eller i løpet av det effektive konsentrasjonsområdet (mindre enn 1 uM) som viste seg å inhibere HIV-1-replikasjon). 50 % cytotoksisitetskonsentrasjon (CC50) til forbindelse 4 på C8166-celler, ble estimert til å være større enn 20 uM. Tabell 2 summerer eksperimentene som viser anti-HIV-l -aktiviteten til forbindelse 4 i 4 dagers replikasjonsundersøkelser. Interessant å merke seg er at IC50i LUCIA (1 uM; Fig. 5) ble observert å være 10 ganger høyere enn i replikasjonsundersøkelsene (0,1 uM; Fig. 8A). Denne forskjellen kan forklares med det faktum at i replikasjonsundersøkelsene opptrådte multiple infeksjonsrunder og hver runde ga potensialet for HIV-1-inhibering. Derfor blir inhiberingseffekten til forbindelse 4 forstørret i HIV-1-replikasjonsunder-søkelsene. De estimerte ICso-konsentrasjonene i repliklasjonsundersøkelsen kan derfor representere en mer nøyaktig refleksjon når det gjelder omfanget av inhibering som fremgår hos HIV-1 -infiserte pasienter.

Claims (13)

1. Forbindelse,karakterisert vedformell:

og farmasøytisk akseptable salter og solvater derav, hvori: én av P og Q er O, og den andre av P og Q er CH, hvori det er en dobbeltbinding mellom den av Q og P som er CH og karbonatomet som bærer R<3->gruppen; Y er enten O eller S; R 1 og R 9 danner sammen, med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, en morfolinogruppe; R<3>er en første fenylgruppe, bundet av en første brodannende gruppe utvalgt fra -S-, -O-, -NH- og CH2- til en andre fenyl gruppe, eventuelt substituert med -NHRY, - NHC(=0)R<z>, -C(=0)OR<z>eller-C(=0)NHR<Y>; hvor nevnte første og andre fenyl gruppe eventuelt er videre koblet med en andre brodannende gruppe, valgt fra en enkeltbinding, O, S, NH, CH2, C2H4, CH2C(=0), som er bundet tilstøtende den første brodannende gruppen på begge grupper for å danne en C5-7-ring sammensmeltet til både den første og andre fenylgruppen, hvor den første fenyl gruppen eventuelt er videre substituert med halo, hydroksy, -OR<z>, -NHC(=0)R<z>eller -NHS(=0)2Rz hvori RY er uavhengig valgt fra H, C1-7alkyl, C3-20heterocyklyl og C5-20aryl, og R<z>er valgt fra C1.7alkyl, C3.20heterocyklyl og C5.20aryl, hvor hver RY og R<z>kan være substituert med halo, hydroksy, karboksy, cyano, nitro, tiol, C1.7alkyl, -OR<2>', -C(=0)OR<z>', -C(=0)R<z>', -OC(=0)R<z>', -NRXRY, - C(=0)NR<x>'R<Y>', C1-7alkyltio, -NR<x>C(=0)R<z>', -NR<x>'S(=0)2R<z>', C3.20heterocyklyl og C5-20aryl; hvori Rx og RY er uavhengig valgt fra H, C1.7alkyl, eventuelt videre substituert med hydroksy, metoksy, NH2og Net2, C3.20heterocyklyl og C5.20aryl, og R<7*>er valgt fra Ci.7alkyl, C3.20heterocyklyl og C5.20aryl, hvori: (a) C1-7alkyl inkluderer C2-7alkenyl, C2-7alkynyl, C3.7cykloalkyl og C3-7cykloalkenyl; (b) C3.20heterocyklyl omfatter en monovalent enhet oppnådd ved å fjerne et hydrogenatom fra et ringatom av en C3-20heterocyklisk forbindelse, der nevnte forbindelse har en ring, eller to eller flere ringer, og har fra 3 til 20 ringatomer, hvorav 1 til 10 er ring-heteroatomer valgt fra 0, S og N, og hvori minst en av de nevnte ringene er en heterocyklisk ring; og (c) C5-20aryl som omfatter en monovalent enhet oppnådd ved å fjerne et hydrogenatom fra et aromatisk ringatom av en C5.20aromatisk forbindelse, der nevnte forbindelse har en ring, eller to eller flere ringer, og med fra 5 til 20 ringatomer, og der minst en av de nevnte ringene er en aromatisk ring, og der de nevnte ringatomene kan inkludere ett eller flere heteroatomer valgt fra oksygen, nitrogen og svovel.

2. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedformel (Ia):

3. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 eller 2,karakterisert vedatYerO.

4. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert vedat R<3>er utvalgt fra følgende eventuelt substituerte grupper

5. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 4,karakterisert vedat R<3>er substituert med en -NHC(=0)R<z>gruppe, hvori R<z>er gitt ved formel III:

hvori n er 1 til 4, foretrukket 1 eller 2; og R<3>og R<4>er uavhengig valgt fra hydrogen, Ci.7alkyl, C3.20heterocyklyl eller C5-20aryl, eller kan sammen danne, med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, en eventuelt substituert heterocyklisk ring som har fra 4 til 8 ring atomer, hvori hver av R<3>, R<4>og nevnte heterocykliske ring er uavhengig eventuelt substituert med Ci.7alkyl, hydroksy, C1.7alkoksy, NR<X>"R<Y>", C3-20heterocyklyl eller C5.20aryl, hvorR<x>" ogR<Y>" er uavhengig valgt fra H eller C1-7alkyl.

6. Forbindelse ifølge krav 6,karakterisert vedformel:

hvori R er gitt ved formel III:

hvori n er 1 til 4; og R<3>og R<4>er uavhengig hydrogen, en eventuelt substituert C1-7alkyl gruppe, C3-20heterocyklyl gruppe eller en C5.20arylgruppe, eller kan sammen danne, med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, en eventuelt substituert heterocyklisk ring som har fra 4 til 8 ring atomer.

7. Forbindelse ifølge krav 6,karakterisert vedatnerl eller 2.

8. Forbindelse ifølge krav 6 eller 7,karakterisert vedat R<3>og R<4> sammen danner, med nitrogenatomet til hvilket de er bundet, en eventuelt substituert heterocyklisk ring som har fra 4 til 8 ringatomer.

9. Sarnmensetning,karakterisert vedat den innbefatter en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav og en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortymiingsmiddel.

10. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav for medisinsk bruk.

11. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for fremstilling av et medikament for bruk som et hjelpestoff ved kreftbehandling eller for potensiering av tumorceller for behandling med ioniserende stråling eller kjemoterapeutiske midler.

12. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for fremstilling av et medikament for behandling av retroviralt formidlede sykdommer eller sykdommer som lindres ved inhibering av ATM, som inkluderer oppnådd immunsviktsyndrom.

13. Fremgangsmåte for in vitro inhibering av ATMkarakterisertved at den innbefatter å bringe en celle i kontakt med en effektiv mengde av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 8.