NO329657B1 - System og fremgangsmate for blanding av fluider - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et system for blanding av fluider som inneholder fastformige og væskeformige materialer så som sement. Spesifikt ved-rører oppfinnelsen et system for kontinuerlig blanding av sement eller andre fluider som anvendes under boring, komplettering eller stimulering av borehull, så som olje- eller gassbrønner.

Når en brønn, så som en olje- eller gassbrønn, har blitt boret, er det ofte ønsket å isolere de forskjellige produksjonssonene fra hverandre eller fra brønnen selv, for å stabilisere brønnen eller hindre kommunikasjon av fluid mellom sonene eller stenge av for produksjon av uønskete fluider, så som vann. Denne isoler-ingen oppnås typisk ved å installere et foringsrør i brønnen og fylle ringrommet mellom utsiden av foringsrøret og veggen i brønnen (formasjonen) med sement. Sementen blir vanligvis utplassert i ringrommet ved å pumpe en slemning av sementen ned foringsrøret slik at den strømmer ut i bunnen av brønnen og strøm-mer tilbake opp utenfor foringsrøret og fyller opp ringrommet. Mens det er mulig å blande sementen som en porsjon før den blir pumpet inn i brønnen, har det blitt ønskelig å effektuere kontinuerlig blanding av sementen ved overflaten rett før den pumpes inn i brønnen. Dette er funnet å gi bedre kontroll over sementens beskaffenhet og en mer effektiv bruk av materialer.

Sementslemningene som anvendes i slike operasjoner omfatter en blanding av tørre og flytende materialer. Væskefasen er typisk vann, og således enkelt til-gjengelig og billig. De fastformige materialene definerer slemningen og sementens beskaffenhet når de blir tilsatt vannet og blandet, idet mengden av fastformige materialer i slemningen er en viktig faktor. Ettersom væskefasen er konstant, blir mengden fast materiale som tilsettes vanligvis monitorert ved å måle slemningens densitet og opprettholde denne ved det ønskede nivået ved å styre mengden av fastformig materiale som tilsettes. Figur 1 viser et skjematisk diagram av et blandesystem ifølge tidligere teknikk. I systemet i figur 1 blir blandingsvann pumpet fra en forsyning 10 via en pumpe 12 til en blander 14, som mater inn i et blandekar 16. Forsyningen 10 omfatter et par av måletanker eller forblandings-tanker 11,11' som hver har separate utløp som er forbundet med en ventil 13 som i sin tur forsyner pumpen 12. To fremgangsmåter er vanlige å anvende for å bestemme mengden av vann som tilføres: 1. Nærbrytere som er installert på akselen til pumpen 12 teller et antall pulser pr. rotasjon. Hver puls svarer til et tilmålt volum. Denne fremgangsmåten er følsom for pumpeeffektiviteten. 2. Målevolumet blir målt ved å telle antallet tanker som pumpes ned-i-hulls. Denne målemetoden er følsom for menneskelige feil ved avlesning av nivået, skift-ing fra én tank til en annen og tankens eksakte kapasitet. Videre kan en feil i antallet tanker som er tellet ha mange konsekvenser (over-fortrengning kan resultere i væting av skoen, under-fortrengning kan resultere i intet trykkfall eller gjenvær-ende sement i foringsrøret).

Fastformige materialer forsynes til blanderen 14 fra en svingetank (eng. surge can) 18 eller direkte fra en sementsilo via en strømstyringsventil 20 og føres inn i blandekaret 16 med blandingsvannet. Innholdet i blandekaret 16 blir resirkulert gjennom et sirkuleringsrør 22 og en pumpe 24 til blanderen 14. Sirkulerings-røret 22 omfatter også et densitometer 26 som tilveiebringer måling av densiteten i slemningen i blandekaret 16. Et utløp 28 er tilveiebrakt for å forsyne slemningen fra blandekaret 16 til ytterligere pumper (ikke vist) for pumping inn i brønnen. Kontroll over slemningen oppnås ved å styre densiteten i blandekaret 16, som målt av densitometeret 26, ved tilsetning av fastformig materiale for å opprettholde et forbestemt nivå i slemningen som en ønsker å pumpe. Densitometeret 26 er typisk en ikke-radioaktiv anordning så som en Coriolismåler.

Mens dette systemet er virkningsfullt for slemninger som omfatter materialer som har mye høyere densitet enn vann, er det ikke virkningsfullt for slemninger som omfatter fastformige materialer med lav densitet, spesielt når densiteten til de faste stoffene er nær den til vann. I slike tilfeller er ikke en densitetsmåling sensitiv nok for styring av mengden av fastformig materiale som blir tilført med den nød-vendige nøyaktighet.

US 5 570 743 A beskriver et system for kontinuerlig blanding av tre strøm-mer. Strømmene blandes i et relativt lite blandekar umiddelbart før den ferdige blandingen pumpes ned i en brønn. Derved reduseres behovet for store blandekar til satsvis blanding. Systemet kan brukes til å blande f eks borevæske, en sementslemning eller et herdbart slam, som alle består av minst tre komponenter. I sementslemningen er de tre komponentene sement, vann og et tetthetsreguler-ende middel, f eks flygeaske. Blandingsforholdet mellom strømmene styres i henhold til en forhåndsbestemt oppskrift ved hjelp av pumper, strømningsmålere og en styreinnretning. For å oppnå en jevn kvalitet på den ferdige blandingen, f eks små fluktuasjoner av en sementblanding tetthet, må systemet utstyres med strøm-ningsmålere og pumper som har god nok nøyaktighet og korte nok responstider til å justere tettheten innen små marginer. Dette kan være komplisert og/eller dyrt i strømningsmålere og pumper for sterkt korroderende og/eller abrasive medier som sement og sementblandinger.

US 5 775 803 A beskriver et kontinuerlig sementblandesystem som måler hvor mye sementblanding som forlater et blandekar per tidsenhet, beregner volumet av vann som derved forlater systemet og regulerer vanntilførselen til nøyaktig å erstatte vannmengden som forlater blandekaret. Systemet måler væskenivået i et blandekar med relativt lite tverrsnitt og tilsvarende relativt store forskjeller i væskenivå. Tørr sement tilsettes for å holde væskenivået i blandekaret konstant, og tilføres derfor med variabel rate. Dermed oppnås mindre fluktuasjoner i den ferdige blandingens tetthet enn i systemer der sement og/eller vann tilføres med konstante rater. Systemet kan mates med verdier for den ferdige blandingens ønskede tetthet, det tilførte blandevannets tetthet og den tørre sementens abso-lutte tetthet. Disse tre tetthetsverdiene kan brukes til å regulere slemningens tetthet i tillegg til metoden med å opprettholde et konstant nivå av ferdig blanding i blandekaret som beskrevet ovenfor. Mengden av tilført tørr sement avhenger således av måling av utpumpingsrate, beregning av vann i den utpumpede slemningen og måling av et væskenivå. Målefeil eller unøyaktigheter i én av disse parametrene kan gi uønskede fluktuasjoner i sementblandingens tetthet og/eller innhold av tørrstoff.

Det er således et formål med den foreliggende oppfinnelsen å tilveiebringe et blandesystem og en fremgangsmåte som løser de ovennevnte problemene i kjent teknikk.

I sitt bredeste aspekt omfatter foreliggende oppfinnelse det å anvende en måling av faststoff andelen i et fluid mens det blandes for å bestemme forholdet mellom fastformige og væskeformige komponenter som tilsettes slemningen.

Oppfinnelsen er spesielt anvendbar for blanding av sementslemninger for borehull, derfaststoffandelen bestemmes som ( slemningvolum - vannvolum) / slemningvolum. En alternativ, men relatert parameter er porøsitet, bestemt som vannvolum/ slemningvolum( porøsitet + faststoffandel = 1).

Et system for å blande sement ifølge oppfinnelsen omfatter en væske (vann)-forsyning som omfatter en anordning for å måle mengden av vann som til-føres; en forsyning av fast materiale; en blander som mottar de væskeformige og fastformige materialene og som omfatter et utløp for å forsyne materialer fra blanderen til et forsyningssystem; en anordning for å måle mengden materiale i blanderen; og en strømningsmåler i utløpet; der målinger fra strømningsmålerne og anordningen for å måle mengden materiale i blanderen blir anvendt for å styre mengden av fastformig materiale som tilføres blanderen.

Strømningsmålerne kan være massestrømmålere eller volumstrømmålere. En hvilken som helst egnet form for måler kan anvendes, for eksempel Coriolis-målere eller elektromagnetiske målere.

Blanderen vil typisk omfatte en tank eller et kar, i hvilket tilfelle anordningen for å måle mengden materiale i blanderen kan være en nivåføler. En slik nivåføler er fortrinnsvis en tidsdomene reflektometri- eller radar-type anordning, selv om akustiske anordninger eller flottøranordninger også kan anvendes. Det er foretrukket å montere en slik anordning i en innretning som demper transiente fluktuasjoner i tanknivået, for eksempel i en innretning av konsentriske, slissede rør. En alternativ eller ytterligere form for føler kan være en lastcelle som kan anvendes for å måle tankens vekt, eller en trykkføler.

Anordningen for å måle mengden av fluid som blir tilført kan være en strøm-ningsmåler eller en nivåføler av typene beskrevet ovenfor. Når væskeforsyningen omfatter én eller flere måletanker, er en nivåføler foretrukket.

Når blanderen omfatter en form for resirkulering av slemningen gjennom tanken, er det viktig at strømningsmåleren i utløpet er tilveiebrakt nedstrøms denne resirkuleringen.

Når de faste materialene omfatter sement og andre fastformige tilsetningsstoffer som blir tilsatt separat til blanderen, kan det også være tilveiebrakt separate strømningsmålere for hver separate forsyning av tilsetningsstoffer.

I sin enkleste form anvendes målingen av faststoffandelen som en hjelp for operatøren til å tilsette faste stoffer, spesielt sement, i slemningen mens den blandes. I mer avanserte versjoner, anvendes beregningen av faststoffandelen for å styre tilsetningen av faste stoffer direkte ved hjelp av et automatisk styrings-system.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en forbedret fremgangsmåte for å beregne fortrengningsvolumet fra et system som omfatter minst én måletank, og omfatter det å måle væskenivået i tankene over tid og beregne fortrengningen som følger:

der:

V(h) er det eksakte volumet i tanken ved nivået (h);

hin er startnivået for det n-te fortrengte tankvolumet; og

h2n er sluttnivået for det n-te fortrengte tankvolumet.

Eksempler på foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet med henvisning til de vedlagte figurene, der: Figur 1 viser et blandesystem ifølge tidligere teknikk; Figur 2 viser et blandesystem ifølge en første utførelsesform av oppfinnelsen; Figur 3 viser komponentene av en tanknivåføler; Figur 4 viser komponentene av nivåføleren i montert tilstand;

Figur 5 viser en skjematisk skisse av tanknivåmålingen; og

Figur 6 viser et blandesystem ifølge en andre utførelsesform av oppfinnelsen.

Systemet vist i figur 2 blir anvendt for kontinuerlig blanding av sement for sementeringsoperasjoner i oljebrønner, og omfatter en forsyning av blandingsvann 100 som mater, via en pumpe 102 og en strømningsmåler 104, til et blandesystem 106.

Tilførselen av blandingsvann omfatter et par av måletanker 101 som hver har et separat utløp som er forbundet med en ventil 103 som forsyner pumpen 102. Nivåfølere 105 er inkludert i hver måletank 101 for å bestemme mengden av vann som blir forsynt til pumpen 102.1 en annen versjon (ikke vist), er nivåfølerne utelatt. Mengden av vann som tilførtes blir bestemt på den måten som er beskrevet nedenfor.

Blandesystemet 106 mottar også fastformige materialer fra en svingetank 108 (eller alternativt direkte fra en svingetank) som slippes gjennom en ventil 110. De blandede fastformige og væskeformige materialene forsynes gjennom et tilførselsrør 112 til et blandekar 114. Blandekaret 114 har et første utløp 116 som er forbundet med en sirkuleringspumpe 118 som forsyner slemningen som tas fra karet 114 tilbake inn i blandesystemet. Blandekaret 114 er tilveiebrakt med en nivåføler 120 og/eller en lastføler 122 som tilveiebringer en indi-kasjon på tankens innhold og eventuelle endringer av innholdet overtid. Et andre utløp 124 er tilveiebrakt fra karet 114, og leder, via en andre pumpe 126 og en andre strømningsmåler 128, til det pumpesystemet fra hvilket det forsynes til brøn-nen (ikke vist). En alternativ forsyningsmetode (vist med stiplet linje i figur 2) har et utløp 124' forløpende fra sirkuleringsledningen via en strømningsmåler 128' til brønnen. Andre innretninger er også mulige. Pumpene 102, 118 og 126 er av den vanlige typen som finnes i brønnsementeringssystemer, for eksempel sentrifugal-pumper. Likeledes er strømningsmålerne 104, 128' konvensjonelle, for eksempel Coriolis-målere så som de som har vært anvendt som densitometere i tidligere anvendelser. Forskjellige typer pumper og målere har hver fordeler og ulemper, som er velkjent for fagmannen, og kan velges i henhold til behovene.

Figurene 3-5 viser detaljer av nivåfølerne som anvendes i måletankene og karet, samt installasjonsmåten. Føleren omfatter en Krohne rada rf øler 200, en stav av rustfritt stål 202, en innvendig, slisset muffe 204 og en utvendig, slisset muffe 206. Staven 202 skrus på føleren 200, og den innvendige muffen 204 monteres over staven 202 og festes til en flens på føleren 200. Den utvendige muffen monteres over den innvendige muffen 204, til hvilken den er festet.

For anvendelse i måletanker, mottar hver måletank en nivåføler. Denne føl-eren tilveiebringer en nøyaktig måling av væskenivået i tanken. Det eksakte volumet som funksjon av nivået er nødvendig for å beregne det fortrengte volumet. Dersom tankens tverrsnittsprofil ikke er nøyaktig kjent, blir det utført en såkalt tank-kalibrering. En vannmåler utstyrt med digitale utdatamekanismer måler det eksakte måletank-volumet som funksjon av tanknivået. Denne operasjonen ut-føres kun én gang for hver tank. For å forsyne vann til systemet, aktiveres ventilen 103 slik at den muliggjør strømning av vann fra en av tankene til pumpen 102. Når en tank-utløpsventil blir åpnet, anvendes en anordning, så som en endebryter, en trykkbryter eller en annen egnet anordning for å begynne beregningen av fortrengningsvolumet. Fortrengningsvolumet blir da beregnet som:

der:

V(h) er det eksakte volumet i tanken ved nivået (h);

hin er startnivået for det n-te fortrengte tankvolumet; og

h2n er sluttnivået for det n-te fortrengte tankvolumet.

Når nivået i tanken som anvendes blir lavt, skiftes forsyningen til den andre tanken. Skifteoperasjonen fra én tank til en annen kan enten være manuell eller automatisert, og når én tank er i ferd med å tømmes, blir den andre fylt opp for videre bruk. Siden nivåfølerne kan anvendes for å tilveiebringe en instantan måling av mengden vann som forsynes til systemet, er det mulig å bekrefte dataene som blir tilveiebrakt av strømningsmåleren 104, eller også å eliminere behovet for denne strømningsmåleren. Når strømningsmåleren er tilveiebrakt, er det ikke essensielt å ha nivåfølere i måletankene.

Denne fremgangsmåten for å bestemme fortrengningsvolumet kan anvendes for andre former for sementeringsoperasjoner enn de som er beskrevet her, og har den fordelen at den er forholdsvis ufølsom for pumpeeffektivitet eller operatørfeil som funnet i de tidligere systemene.

For anvendelse i blandekaret, blir følerinnretningen installert i blandekaret 114 i vertikal stilling, og på et sted der slemningen fornyes etter hvert som blandingen forløper for å unngå at det befinner seg i en stillestående sone der sementen vil kunne størkne. Føleren tilveiebringer en måling av forskjellen mellom lengden til staven 202 (LM) og nivået av slemning i karet (TL, tub-level). Det frie nivået i karet (FTL, free-tube-level) oppnås ved:

Det vil forstås at den eksakte typen nivåføler ikke er viktig for den totale effekten av oppfinnelsen. Det som er viktig er å oppnå en angivelse av tidsvariasjonen av slemningsvolumet i karet (kalt "kar-strømning" i dette dokumentet). Dette kan oppnås under anvendelse av en flottør eller en lastføler, eller en kombi-nasjon av slike eller en hvilken som helst annen føler som tilveiebringer denne informasjonen.

Utdataene fra strømningsfølerne og nivåfølerne blir anvendt for å mon i to-re re faststoffandelen i slemningen på følgende måte:

Beregningen av faststoffandelen er basert på balansen mellom innkommende og utgående volumer (eller strømningsmengder) som uttrykt ved følgende relasjon:

der Qkar er kar-endringen.

Kar-endringen er tidsvariasjonen av volumet i karet, og betraktes som posi-tiv når kar-nivået er stigende og negativ når det er avtagende. Desto mindre

kar-tverrsnitt, desto mer følsom vil målingen være for endringen. Qkar er gitt ved:

der Skar er karets tverrsnitt og

er tidsvariasjonen av nivået i karet. I det enk-

leste tilfellet er karets tverrsnitt konstant og kar-endringen er produktet av variasjonen av kar-nivået/tid og karets tverrsnitt.

Faststoffandelen ved tiden t beregnes som forholdet (slemningvolum - vannvolum) over det totale slemningsvolumet i karet ved tiden t. Variasjonen av karets slemningsvolum, Vkar(t + 8t) - Vkar(t), kan uttrykkes som: som kan omskrives til:

Tilsvarende er variasjonen av vannvolumet i karet ved tiden t,

Vvann(t + 8t) - Vvann(t), lik det innkommende vannvolumet minus mengden av vann i slemningen som forlater karet, og kan uttrykkes som:

Faststoffandelen er da uttrykt som:

Beregningen krever at initialbetingelsene er kjente dersom den skal være nøyaktig fra begynnelsen, dvs. om karet er tomt, fullt av vann eller allerede inneholder slemning. Beregningen vil til slutt stabilisere seg uavhengig av initialbetingelsene, idet tiden dette tar avhenger av karets volum og den utmatede strømnings-mengden Qsiemning-

Disse beregningene blir fortrinnsvis utført av en datamaskin, i hvilket tilfelle målingene kan mates direkte fra følerne via et egnet grensesnitt. En foretrukket skjermanordning vil vise de forskjellige strømningsmengdene eller nivåene, sam-men med den ønskede faststoffandelen (beregnet under konstruksjonen av slemningen). Blandeprosessen styres ved å regulere mengden sement og/eller vann som tilsettes blanderen for å opprettholde den beregnede faststoffandelen ved det ønskede nivået. Alternativt kan resultatene fra beregningene mates inn til et automatisk styresystem som regulerer raten med hvilken komponentene forsynes til blandesystemet.

Systemet som er beskrevet ovenfor fungerer godt når de tørre bestanddelene (blanding av sement + tilsetningsstoffer) forsynes i forhåndsblandet tilstand til brønnområdet fra et annet sted. I dette tilfellet utføres essensielt de samme målingene og beregningene som beskrevet ovenfor, bare ved å erstatte Qbianding for Qsement- Dersom det er ønsket å blande de tørre materialene på stedet som del av den kontinuerlige blandeprosessen, er det nødvendig med en litt annerledes til-nærming. Figur 6 viser et blandesystem ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen, oa anvender et nummererinasskiema som følaer det i fiaur 2. Svstemet i figur 6 omfatter en ytterligere forsyning av tørt materiale 130 som forsyner de tørre produktene til blandesystemet 106 via en massestrømsmåler 132 (andre strøm-ningsmålingsmekanismer kan også anvendes) og en styringsventil 134.1 dette tilfellet blir den grunnleggende kontroll-likningen:

der fire av de fem variablene er kjente og Qsement er den parameteren som er van-skeligst å måle nøyaktig. Når det skal tilsettes flere tørre tilsetningsstoffer, kan forsyningen omfatte separate materialforsyninger, hver med en strømningsmåler og en ventil. Ytterligere ledd Qtiisetningsstoffi. Qtiisetningsstofra, etc. blir inkludert i kontroll-likningen.

Det vil bli forstått at det kan foretas endringer i implementasjonen innenfor omfanget av det å anvende faststoffandel som den egenskapen som monitoreres for å effektuere kontroll av blandingen.

For eksempel kan fremgangsmåten anvendes for blanding av andre bore-hullsfluider så som stimuleringsfluider (fraktureringsfluider) eller også borefluider (slam). I tilfellet med fraktureringsfluider, blir gelateringsmiddelet og proppemateri-alet (væskeformige og fastformige faser) vanligvis blandet ved anvendelse av en pod-blander, og andelen av gelateringsmiddel og proppemateriale regulert ved anvendelse av et densitometer (vanligvis radioaktivt) nedstrøms blanderen/dosato-ren. Anvendelse av radioaktive følere skaper mange miljøhensyn, og mens Coriolis-type målere er et alternativ, er de kjent for å ha begrensninger med hen-syn til strømningsmengden når de anvendes på denne måten. Foreliggende oppfinnelse muliggjør styring av proppemateriale- og gelateringsmiddelkonsentrasjon-ene ved hjelp av strømningsmålere uten avhengighet av densitometer-målinger.

Strømningsmengdene av gelateringsmiddel og blandet fluid måles ved hjelp av elektromagnetiske strømningsmålere. Mengden av proppemateriale avledes direkte fra følgende relasjon:

Konsentrasjonen av proppemiddel (f .eks. i kg pr. liter som tilsettes) kan være en funksjon av faststoffandelen som definert ovenfor, og uttrykt som følger: Kg pr. liter tilsatt = Proppematerialets densitet<*>faststoffandel/(1-faststoffandel).

Fremgangsmåten for å måle faststoffandelen som er beskrevet ovenfor i forbindelse med sement kan således anvendes for fraktureringsfluider ved å bestemme proppemiddel-densitet i stedet for sement-densitet.

Denne tilnærmingen har den fordelen at den ikke krever anvendelse av radioaktive densitometere, og således unngår de anvendelsesbegrensningene som er fastsatt av myndighetene, og at den ikke gir ytelsesbegrensningene ved-rørende strømningsmengden fra andre måleteknikker. Utstyret og styresystemet er essensielt det samme som det som ble anvendt i sementeringssystemet beskrevet ovenfor.

Claims (17)

1. System for å blande en sementslemning, omfattende: i) en forsyning av væskeformig materiale (101) som omfatter en anordning (104) for å måle mengden av væskeformig materiale som blir forsynt; ii) en forsyning av fastformig sement (108); iii) en blander som omfatter et kar (114) som mottar det væskeformige materialet og den fastformige sementen og som omfatter et utløp (124) for å forsyne materialer fra blanderen til et forsyningssystem; iv) en strømningsmåler (128) i utløpet (124); og v) en beregningsanordning, karakterisert ved at: systemet videre omfatter en anordning (120) for å måle mengden av materiale i blanderen; beregningsanordningen mottar utdataene fra anordningen (120) for å måle mengden av materiale i blanderen og fra strømningsmålerne (104,128), og er innrettet for å beregne variasjonen i mengden av materiale i karet (114) som funksjon av tiden, og faststoffandelen i blandingen; og den beregnede faststoffandelen blir anvendt for å styre de relative mengdene fastformig og væskeformig materiale som blir forsynt til blanderen.

2. System ifølge krav 1, der strømningsmålerne er valgt blant massestrøms-målere og volumstrømsmålere.

3. System ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, der strømnings-målerne er valgt blant Coriolis-målere og elektromagnetiske målere.

4. System ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, der blanderen omfatter en blandeseksjon og karet, idet blandede materialer blir matet fra blandeseksjonen til blandekaret, og en andel av materialene i karet blir resirkulert til blandeseksjonen.

5. System ifølge krav 4, der anordningen omfatter en nivåføler i karet.

6. System ifølge krav 4, der anordningen omfatter en lastføler som måler karets vekt.

7. System ifølge et hvilket som helst kravene 4-8, der resirkuleringen av materiale skjer oppstrøms strømningsmåleren i utløpet.

8. System ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, omfattende separate forsyninger av sement og tørre tilsetningsstoffer, idet det er tilveiebrakt en strømningsmåler for å måle strømningsmengden av de tørre tilsetningsstoffene.

9. System ifølge krav 8, der forsyningen av tørre tilsetningsstoffer omfatter flere separate forsyninger av tilsetningsstoffer, hver med sin egen strømnings-måler.

10. System ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, der væskeforsyningen omfatter minst én tank.

11. System ifølge krav 10, der anordningen for å måle mengden av væske som blir tilført omfatter en nivåføler i tanken eller en strømningsmåler som måler mengden av væske som strømmer fra tanken.

12. Fremgangsmåte for å blande en sementslemning, der sement- og væske-komponentene forsynes kontinuerlig til en blander og sementslemningen kontinuerlig fjernes fra blanderen for anvendelse, der fremgangsmåten omfatter de trinn å: i) måle strømningsmengden av væskeformige komponenter inn i blanderen; og ii) måle strømningsmengden av slemning som fjernes fra blanderen; karakterisert ved det å: iii) måle mengden av slemning i blanderen; iv) anvende målingene av strømningsmengde og mengde av slemning for å beregne faststoffandelen i fluidet; og v) styre tilførselen av sement og/eller væskeformige komponenter til blanderen i henhold til den beregnede faststoffandelen.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, der tilsetningsstoffer forsynes til blanderen separat fra sementen, idet fremgangsmåten videre omfatter det å måle strøm-ningsmengden av tilsetningsstoffene som forsynes til blanderen.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12 eller 13, der blanderen omfatter et kar, idet det å måle mengden av slemning i blanderen omfatter det å måle mengden av slemning i karet.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, der en andel av slemningen i karet resirku-leres inn i blanderen mens fastformige og væskeformige komponenter tilsettes.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, der resirkuleringen gjøres oppstrøms målingen av strømningsmengden av slemning som fjernes fra blanderen.

17. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 12-16, der væskeformige komponenter leveres for blanding fra en væskeforsyning som omfatter minst én tank, der fremgangsmåten videre omfatter de trinn å måle nivået av væske i tanken som funksjon av tiden og beregne fortrengningsvolumet som: der: V(h) er det eksakte volumet i tanken ved nivået (h); hin er startnivået for det n-te fortrengte tankvolumet; og h2n er sluttnivået for det n-te fortrengte tankvolumet.