NO326388B1 - Fjaerelement og elektroakustisk delholder med innebygde sonder - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et fjærelement, og en elektroakustisk delholder med innebygde prober som danner en elektrisk forbindelse mellom et kretskort og et flytende krystallmodul, kobling mellom flere kretskort, kobling mellom et kretskort og en type IC-pakke og kobling av et kretskort med en elektroakustisk del så som en mikrofon, høyttaler eller lignende i en mobiltelefon.

Vanligvis finnes det forskjellige teknikker for å danne elektrisk kobling mellom et kretskort og et flytende krystallmodul til en mobiltelefon, eller elektrisk kobling av et kretskort med en miniatyr elektroakustisk del så som en mikrofon, høyttaler eller lignende. Eksempler på koblingsteknikker er: (1) en ikke vist kobling av kompresjonstypen hvor et mangfold konduktive fine tråder er anordnet i en rad på den buede overflaten til et elastomerstykke med en tilnærmet semielliptisk seksjon som kan være tilveiebrakt mellom et kretskort og et flytende krystallmodul eller elektroakustisk del hvorved det flytende krystallmodulet eller elektroakustiske delen blir presset mot kretskortet for å oppnå elektrisk kobling; (2) koblingstappene beskrevet i japansk patentsøknad Hei 7-161401 kan brukes for tilkobling; og (3) tilkoblinger mellom elektrodene til et kretskort og en elektroakustisk del kan være dannet av loddede tråder.

Selv om de konvensjonelle koblingsmåtene mellom kretskortet og det flytende krystallmodulet til en mobiltelefon, eller en annen anordning kan tilveiebringe tilkoblingsfunksjonen innen visse grenser, er det ikke lenger mulig å oppnå en kobling med en kortere koblingshøyde enn den eksisterende høyden (ca. 5 mm for tiden) og med en lavere belastning. Denne situasjonen kan imidlertid ikke oppfylle de nyere kravene til mobiltelefoner vedrørende tynne, lette og kompakte utforminger.

Videre, siden konvensjonelle koblinger av kompresjonstypen og koblingstapper 5 er tilveiebrakt på en enkel måte mellom kretskortet og det flytende krystallmodulet hvor deres holder er utelatt, er det ikke mulig å montere dem på selve kretskortet, og det er derfor umulig å forbedre plasseringsnøyaktighet og sammenstillingsegenskaper.

For det tilfellet hvor kretskortet og den elektroakustiske delen er forbundet med loddede tråder kan den elektroakustiske delen bli bøyd og eventuelt medføre en ustabil tilkobling.

Fra WO A 97/43885 er det kjent et fjærelement for å danne elektrisk ledning mellom motstående elektroder ved hjelp av en fjær. Fjæren innbefatter en konduktiv fjærspole og fjærspolen har en større diameter ved enten en ende eller i midtpartiet.

Fra US A 5 201 069 er det kjent en elektroakustisk delholder med innebygde prober som er en holder for å huse en elektroakustisk del.

Foreliggende oppfinnelse har fremkommet i lys av ovennevnte årsaker og det er derfor en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et fjærelement som muliggjør en kobling med en lavere koblingshøyde og en lavere koblingsbelastning og derved oppfylle kravene til mobiltelefoner og lignende vedrørende tynne, lette og kompakte utforminger. En annen hensikt er å tilveiebringe en elektroakustisk delholder med innebygde sonder som kan unngå ustabil kobling som følge av at den elektroakustiske delen bøyes.

Disse hensiktene oppnås med en kobling av kompresjonstypen for å danne elektrisk ledning mellom motstående elektroder, som innbefatter: et isolerende hus som kan plasseres mellom de motstående elektrodene og et fjærelement plassert i et passeringshull til huset, hvilket fjærelement innbefatter en konduktiv fjærspole med en større diameter ved en av endene eller i midtpartiet, den nedre enden til fjærelementet har en konduktiv kontakt tapp og den øvre enden av fjærelementet har en konduktiv kontakt tapp som kan være i kontakt med de motstående elektrodene, og den øvre enden av fjærelementet stikker ut fra huset, kjennetegnet ved at den konduktive kontakttappen til den nedre enden av fjærelementet er utformet som en sylinder med en bunn med et U-formet tverrsnitt og er plassert i passeringshullet til huset fra undersiden av huset; og

at den konduktive kontakttappen til den øvre enden av fjærelementet innbefatter et plasseringsspor, i hvilken den øvre enden av fjærelementet er anbragt i plasseringssporet til den konduktive kontakt tappen.

Oppfinnelsen omfatter også en elektro-akustisk delholder med innebygde

sondre, som er en holder for å huse an elektro-akustisk del og har sonder ved bunndelen derav, hvilken holder er utformet av en isolerende sylinder med en bunn, hvilken bunndel har passeringshull, kjennetegnet ved at et fjærelement er plassert i hvert passeringshull til bunndelen av den isolerende sylinderen,

hvilket fjærelement innbefatter en konduktiv fjærspole med en større diameter ved en av endene, eller i midtpartiet; og den nedre enden av fjærelementet har en konduktiv kontakttapp og den øvre enden av fjærelementet har en konduktiv kontakttapp, hvor den konduktive kontakttappen til den nedre enden av fjærelementet er utformet som en sylinder med en bunn med et U-formet tverrsnitt og er plassert i passeringshullet til bunndelen av den isolerende sylinderen, at den øvre enden av fjærelementet stikker ut fra bunndelen til den isolerende sylinderen, at den konduktive kontakttappen til den øvre enden av fjærelementet har et plasseringsspor, og at den øvre enden av fjærelementet er plassert i plasseringssporet til den øvre konduktive kontakttappen.

Eksempler på elektrodene i kravene innbefatter kretskort så som elektroniske kretskort og lignende, flytende krystallmoduler, forskjellige typer IC-pakker så som en BGA, LGA, QFP og lignende og elektroder til en elektroakustisk del så som en mikrofon (for eksempel kondensatormikrofon), høyttaler etc. til en mobiltelefon. "Danne elektrisk ledning" betyr å lede elektrisk strøm. Huset er vanligvis utformet med en rektangulær eller kvadratisk form, men kan ha en polygonal, elliptisk, oval eller annen form. I de fleste tilfeller er det tilveiebrakt flere passeringshull og fjærelementer, men oppfinnelsen skal ikke være begrenset til dette. Videre har holderen vanligvis en sylindrisk form med en bunn, men kan være et prisme med en bunn, elliptisk sylinder med en bunn eller andre former.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 er et snitt som delvis viser en utførelsesform av et fjærelement i henhold til oppfinnelsen og en kobling av kompresjonstypen. Figur 2 er en perspektivskisse som viser en utførelsesform av et fjærelement i henhold til oppfinnelsen og en kobling av kompresjonstypen. Figur 3 viser et snitt av en utførelsesform av et fjærelement i henhold til oppfinnelsen og en kobling av kompresjonstypen. Figur 4 er et snitt som delvis viser den andre utførelsesformen av en kobling av kompresjonstypen. Figur 5 er en perspektivskisse som viser den andre utførelsesformen av en kobling av kompresjonstypen. Figur 6 er et snitt som viser den andre utførelsesformen av en kobling av kompresjonstypen. Figur 7 er et snitt som delvis viser den tredje utførelsesformen av en kobling av kompresjonstypen. Figur 8 er en perspektivskisse som viser den tredje utførelsesformen av en kobling av kompresjonstypen. Figur 9 er et snitt som viser den tredje utførelsesformen av en kobling av kompresjonstypen. Figur 10 er en skisse som viser den fjerde utførelsesformen av en kobling av kompresjonstypen. Figur 11 viser den fjerde utførelsesformen av en kobling av kompresjonstypen sett forfra. Figur 22 viser den femte utførelsesformen av en kobling av kompresjonstypen forfra. Figur 13 er en kurve som viser forholdet mellom belastning og graden av kontraksjon i utførelsesformen av en kobling av kompresjonstypen. Figur 14 er et snitt som viser en utførelsesform av et fjærelement og en elektroakustisk delholder med innebygde prober i henhold til oppfinnelsen.. Figur 15 viser en utførelsesform av et fjærelement og en elektroakustisk delholder med innebygde prober i henhold til oppfinnelsen sett nedenfra. Figur 16 er et snitt som viser en utførelsesform av et fjærelement og en elektroakustisk delholder med innebygde prober i henhold til oppfinnelsen. Figur 17 er et snitt som viser den andre utførelsesformen av en elektroakustisk delholder med innebygde prober i henhold til oppfinnelsen. Figur 18 er et snitt som viser den tredje utførelsesformen av en elektroakustisk delholder med innebygde prober i henhold til oppfinnelsen. Figur 19 viser den fjerde utførelsesformen av en elektroakustisk delholder med innebygde prober i henhold til oppfinnelsen.

Den foretrukne utførelsesformen av oppfinnelsen vil bli beskrevet med henvisning til tegningene.

Koblingen av kompresjonstypen i henhold til foreliggende utførelsesform innbefatter, som vist i figurene 1 til 3, et isolerende hus 20 anbrakt mellom elektroder 2 og 11 dannet på et kretskort i anbrakt under, og et elektrisk sammenføyd objekt 10 anordnet over, som hver ligger tett opp til hverandre, og konduktive fjærelementer 26 anbrakt i et mangfold passeringshull 21 i huset 20. I en ende av hvert fjærelement 26, den nedre enden 27, et utformet med en 5 større diameter enn det midtre partiet 28 og den andre enden eller øvre enden 29. Den nedre enden 27 til hvert fjærelement 26 er anbrakt i en konduktiv tåtapp 30 og derved forbundet til den indre bunnflaten, mens den øvre enden 29 til hvert fjærelement 26 stikker over overflaten til huset 20 slik at en konduktiv tapp 31 er plassert i denne.

Kretskortet 1 kan for eksempel være et flatt trykt kretskort med trykte deler og elektroniske deler på det isolerende substratet forbundet med trykte sammen koblinger med et mangfold elektroder 2 trykket på dette. Elektrisk sammenføyd objekt 10 kan for eksempel være et flytende krystallmodul med et mangfold elektroder il som utgjøres av ITO, TAB eller COF- elektroder anordnet på flaten som vender mot kretskortet 1.

Som vist i figurene 1 og 2 er huset 20 utformet av et tynt langstrakt rektangulært monolag stykke ved bruk av et forutbestemt materiale, med et mangfold passeringshull 21 boret i tykkelsesretningen og anordnet langsgående i en rad ved intervaller med en forutbestemt stigning. Dette platelignende huset 20 kan være utformet av universalplaster som har utmerket varmebestandighet, dimensjonsstabilitet, formbarhet og lignende (for eksempel ABS-resin, polykarbonat, polypropylen, polyetylen etc). Av disse er ABS-resin som har 25 utmerkede bearbeidingsegenskaper og i lys av kostnader, den mest passende. Stigningen til mangfoldet passeringshull 21 er ikke spesielt begrenset, men kan for eksempel være ca. 0,5 til 1,27 mm. Hvert passeringshull 21 består av, som vist i figur 3, et avskrådd hull 22 med stor diameter anbrakt ved bunnen av det motstående kretskortet 1, et hull 23 med redusert diameter mindre enn hullet 22 med stor diameter, et avskrådd hull 24 med liten diameter som er mindre enn hullet 23 med redusert diameter, og et hull 25 med minimal diameter beliggende ved toppen som ligger ovenfor det elektrisk tilkoblede objektet 10 på en kontinuerlig måte, og er utformet med en liten diameter slik at den konduktive tåtappen 30 og konduktive tappen 31 lett kan føres inn og effektiv forhindres fra å falle av.

Vedrørende fjærelementene 26, for tilkobling til et elektronisk kretskort, testkretskort, IC-pakke av overflatemontert type eller flytende krystallmodul bør det brukes like mange fjærelementer 26 som antallet elektroder på målobjektet. Som vist i figur 3 er hvert fjærelement 26 utformet av en tilnærmet frustokonisk fjærspole av en metallisk fin tråd med en diameter på 30 til 100 pm eller fortrinnsvis 30 til 70 pm, oppspolet med en fast stigning (for eksempel 50 pm), og virker slik at den ikke lett vil løsne fra passeringshullet 21. Som eksempler på metalltråd for fremstilling av fjærelementet 26 er metalltråder av fosforbronse, kobber, rustfritt stål, berylliumbronse, pianotråd eller andre fine metalliske tråder, og disse er plettert med gull. Årsaken til at diameteren til de fine metalltrådene er begrenset innen området 30 til 70 pm er at et valg av en verdi innen dette området vil gjøre det mulig å oppnå en kobling som er rimelig og som har lav belastning.

Lengden til fjærelementet 26 bør være 1,0 til 3,0 mm, fortrinnsvis 1,0 til 1,8 mm. Det er foretrukket at omtrent halve lengden er eksponert over og utenfor husets 20 overflate. Begrensning av lengden innen ovennevnte område gjør det mulig

å stenge ute negative effekter på grunn av støy fra utsiden og opprettholde de elastiske egenskapene. Diameteren til ringpartiet ved den øvre enden 29 til

fjærelementet 26 er utformet mindre enn diameteren til partiet fra den nedre enden 27 til det midtre partiet 28. Spesielt ved å ta i betraktning den senere utviklingen av elektroder i arrangementet med en kort stigning, er diameteren til den øvre enden utformet slik at den er lik 0,5 til 0,8 ganger diameteren til den nedre enden 27 eller midtre partiet 28, mer foretrukket ca. 0,6 til 0,8 ganger, eller spesielt er den utformet til å være 0,2 til 0,4 mm i diameter, eller fortrinnsvis 0,3 til 0,4 mm.

Som vist i figurene 2 og 3 er den konduktive tåtappen 30 for eksempel utformet av en sylinder med en bunn med et U-formet tverrsnitt ved bruk av gullplettert konduktivt materiale, og er anbrakt i hvert passeringshull 21 til huset 20 fra underflaten (bunn)siden. Denne konduktive tåtappen 30 som virker som en konduktiv kontakt, kan føres i kontakt med, ved sin flate bunn som marginalt stikker ut fra huset 20, med elektroden 2 til kretskort 1, eller kan passende festes til elektroden 2 med et loddet lag av kremlodding eller lignende for å sikre kontakten. Den utstikkende delen av bunnen til den konduktive tåtappen 30 er 0,1 til 0,3 mm, fortrinnsvis 0,1 til 0,2 mm.

Som vist i samme tegning, kan den konduktive tappen 31 for eksempel være utformet av konduktiv elastomer eller konduktiv messing plettert med gull og i hovedsak utformet i en maskin skruelignende, tappelignende eller treskruelignende form med et avrundet hode 32 med stor diameter med en tilnærmet halvsfærisk form som kommer i kontakt med elektroden 11 til det elektrisk sammenføyde objekt 10. Hodet 32 til den konduktive tappen 31 som en konduktiv kontakt er vanligvis utformet i en glatt tilnærmet halvsfærisk form, men kan om nødvendig være formet i en konisk form, pyramidal form, ujevn tannformet nagleformet leddforbindelse, 0-nagleform, klink-nagleform eller lignende. Videre er det skåret ut et uendelig plasseringsspor 33 på den periferiske siden ved overgangen mellom hodet 32 og skaftet i den konduktive/ tappen 31. Den øvre enden 29 til fjærelementet 26 er plassert i dette plasseringssporet 33.

I utformingen over er en kobling av kompresjonstypen plassert og festet til kretskort 1. Deretter blir koblingen av kompresjonstypen plassert og holdt mellom kretskort 1 og det elektrisk sammenføyde objekt 10, slik at hver elektrode 2 til kretskortet 1 kommer i overflatekontakt med korresponderende konduktive tåtapp 30, mens hver elektrode 11 til det elektrisk sammenføyde objektet 10 kommer i kontakt med korresponderende konduktiv tapp 31.1 denne tilstanden blir det elektrisk sammenføyde objektet 10 presset svakt mot kretskortet 1, hvert fjærelement 26 kontrakterer som vist i figur 1, hvorved elektrisk kobling mellom kretskortet i og elektrisk sammenføyd objekt 10 kan oppnås via fjærelementer 26.

I henhold til arrangementet over, siden det anvendes et fjærelement 26 som kan kontraktere vertikalt mens dets stilling holdes stabil, kan høyden av koblingen av kompresjonstypen gjøres kort (ca. 1,50 mm til 1,75 mm) uten noen vanskelighet, og det er mulig å bestemt forvente en kobling med lav motstand og lav belastning. Bruk av denne teknikken gjør det mulig å oppfylle nåværende krav for utvikling av mobiltelefoner i en tynn, lett og/eller kompakt utforming. Videre, siden koblingen av kompresjonstypen anordnet mellom kretskort 1 og det elektrisk sammenføyde objekt 10 er angitt av huset 20, kan koblingen av kompresjonstypen bygges eller monteres i selve kretskortet 1, hvor det er mulig å markert forbedre plasseringsnøyaktighet og sammenstillingsegenskaper. Videre, siden den konduktive tåtappen 30 som har utmerket stabilitet og monterbarhet er plassert og plugget inn i hullet 23 med redusert diameter til hvert passeringshull 21, mens den konduktive tappen 31 fører til kontakt med elektroden 11 til det elektrisk sammenføyde objekt 10, kan det forventes at det dannes en stabil konduksjon. Når hodet 32 til den konduktive tappen 31 er avrundet eller er utformet halvsfærisk eller halv-sfæriodal kan det sikres en stabil konduksjon selv om for eksempel fjærelementet 26 heller mot venstre og høyre eller frem og tilbake. I motsetning til dette, når hodet 32 til hver konduktive tapp 31 er utformet med en spiss konisk form, pyramidal form, ujevn tannformet leddnagleform, 0-nagleform, blindnagleform eller lignende er det mulig å lett bryte oksidfilmen over tinnet når elektroden 11 blir loddet, og danner derved en sikker konduksjon. Videre, siden den øvre ende 29 til fjærelement 26 er plassert i plasseringsbord 33 til konduktive tappen 31, er det meget lite sannsynlig at fjærelementet 26 løsner.

Figur 4 til 6 viser en andre utførelsesform. I dette tilfellet er det tilveiebrakt et fler-lagshus 20 mellom et kretskort 1 og et elektrisk sammenføyd objekt 10. Dette huset har en serie passeringshull 21 i en rad, hvor det er plassert et fjærelement 26 i hver av disse. Hvert fjærelement har en større diameter i midtpartiet 28 enn både ved den øvre og nedre enden og er innstilt slik at den øvre og nedre enden til fjærelementet 26 rager ut fra huset 20 med konduktive tapper 31 plassert ved begge ender derav. Den konduktive tappen 31 som stikker ut under huset 20 er ført i overflatekontakt med elektrode 12 til kretskort 1 og den konduktive tappen 31 som stikker ut over huset 20 i overflatekontakt med elektrode 11 til elektrisk sammenføyd objekt 10.

Som vist i samme tegning er huset 20 utformet av et par husplater 34 av sammenstillingsmessige årsaker, laminert på hverandre, og danner en rektangulær form sett ovenfra. Som vist i figur 6 består hvert passeringshull 21 av en avskrådd åpning 24 anbrakt på kretskort 1 siden, et hull 23 med redusert diameter med en større diameter enn de avskrådde hullet 24 og et avskrådd hull 24 med en mindre diameter enn dette hullet 23 med redusert diameter hvor alle er sammenføyd på en kontinuerlig måte. De andre komponentene er de samme som for ovenstående utførelsesform slik at beskrivelsen er utelatt.

Den samme effekten som foregående utførelsesform kan også forventes ved denne utførelsesformen og siden avskrådde åpninger 24 anbrakt ved begge ender av hvert passeringshull 21 gjør åpningene smalere, er det mulig å forhindre at fjærelementet 26 løsner på en markert effektiv måte. Videre, når den konduktive tåtappen 30 anbrakt ved bunnen er erstattet med en konduktiv tapp 31 med et avrundet, halvsfærisk eller halvsfæroidalsk hode 32 er det mulig å sikre stabil konduksjon selv om fjæren 26 vil vippe mot høyre eller venstre eller frem og tilbake.

Figurene 7 til 9 viser den tredje utførelsesformen. I dette tilfellet er et isolerende hus 20 anbrakt mellom et kretskort 1 og et elektrisk sammenføyd objekt. Dette huset har en serie passeringshull 21 i en rad, som hver har et fjærelement 26 anbrakt i disse. Hvert fjærelement 26 har en større diameter enn partiet fra den nedre enden 27 til det midtre partiet 28, enn ved den øvre enden 29 og er innstilt slik at partiet som går fra midtpartiet 28 til den øvre enden 29 stikker over husets 20 overflate med en konduktiv tapp 31a plassert ved den nedre enden 27 til hvert fjærelement 26. Bunnpartiet til denne konduktive tappen 31 a som stikker nedover er ført i kontakt med elektrode 2 til kretskort 1 og den øvre enden 29 til hvert fjærelement 26 er ført i kontakt med elektrode 11 til elektrisk sammenføyd objekt 10. De andre komponentene er de samme som i utførelsesformen over, og beskrivelsen av disse er derfor utelatt.

Også i denne utførelsesformen kan det forventes samme effekt som tidligere nevnte utførelsesform, og siden den konduktive tappen 31 på en side er utelatt, er det innlysende at det er mulig å redusere antall deler og forenkle konstruksjonen.

Figur 10 og 11 viser den fjerde utførelsesformen. I dette tilfellet er det dannet spalter 35 med et tilnærmet trekantet tverrsnitt med utskjæring fra begge sider av et hus 20 ved et antall steder tilsvarende antallet fjærelementer 26 slik at huset 20 kan oppdeles i stykker med fjærelementer 26. De andre komponentene er de samme som ved utførelsesformen over og beskrivelsen av disse er derfor utelatt.

Også i denne utførelsesformen kan det forventes samme effekt som tidligere nevnte utførelsesform og siden tilveiebringelsen av spalter 35 gjør det mulig for brukeren lett å fjerne unødvendige fjærelementer ved å adskille huset 20 i stykker med fjærelement 26 er det innlysende at sammenstillingsegenskapene, monterbarhet og bearbeidbarhet markert kan forbedres.

Figur 12 viser den femte utførelsesformen. I dette tilfellet, mens et par ikke viste passeringshull er fremstilt i kretskort 1 er et par plasseringstapper 36 innfestet ved begge ender på undersiden av huset 20 slik at de strekker seg nedover, hvorved koblingen av kompresjonstypen er plassert og festet til kretskort 1 ved bruk av disse passeringshullene og plasseringstappene 36. De andre komponentene er de samme som i ovenstående utførelsesform og beskrivelsen av disse er derfor utelatt.

Også i denne utførelsesformen kan det forventes samme effekt som tidligere nevnte utførelsesform og det er mulig å ytterligere forbedre plasseringsnøyaktigheten og monterbarheten av koblingen av kompresjonstypen ved den enkle utformingen.

Utførelsesformen av koblingen av kompresjonstypen vil nå bli beskrevet.

Eksempel 1

Koblingen av kompresjonstypen i henhold til den første utførelsesformen ble plassert og festet på et kretskort ved bruk av loddekrem og ble plassert og holdt mellom kretskortet og et elektrisk forbundet objekt slik at hver elektrode på kretskortet ble ført i overflatekontakt med den konduktive tåtappen og hver elektrode til det elektrisk tilkoblede objektet i kontakt med den konduktive tappen.

Koblingen av kompresjonstypen var utformet med en høyde på 1,75 mm. Huset var fremstilt av ABS-resin med en høyde på 0,95 mm. Et mangfold på 10 passeringshull var utformet i en rad med en stigning på 1,0 mm. Hvert passeringshull var utformet med en åpning med stor diameter på 0,75 mm i diameter, en åpning med redusert diameter på 0,60 mm i diameter, en avskrådd åpning på 0,60 til 0,40 mm diameter og en åpning med minste diameter på 0,40 mm i diameter. Et fjerde element med en lengde på 1,75 mm var ført inn i hvert passeringshull slik at en del av dette, en lengde på 0,8 mm, var eksponert fra husets overflate. Som den fine metalltråden som danner fjærelementet, ble det brukt en metalltråd bestående av messing plettert med gull over et nikkel pre-pletteringslag. En del av fjærelementet fra sin nedre ende til midtpartiet hadde en diameter på 0,60 mm og den øvre enden var utformet med en diameter på 0,40 mm. Videre ble den konduktive tåtappen og konduktive tappen utformet ved bruk av samme materialer som fjærelementet.

Når koblingene av kompresjonstypen var plassert og holdt mellom kretskortet og det elektrisk tilkoblede objektet, ble det elektrisk tilkoblede objektet presset mot kretskortet for derved å danne en elektrisk konduksjon mellom kretskortet og det elektrisk sammenkoblede objektet. Forholdet mellom graden av kontraksjon av koblingene av kompresjonstypen og den påførte belastningen er antydet i kurven vist i figur 13.1 denne kurven indikerer ordinaten belastningen og abscissen graden av kontraksjon.

Som det fremgår av figur 13, i henhold til koblingen av kompresjonstypen i dette eksempelet, når 10 stykker fjærelementer ble komprimert 0,5 mm, var det nødvendig med en belastning på ca. 6N. Det vil belastningen som var nødvendig for at 1 fjærelement skal danne kontakt kan reduseres til så lavt som ca. 60 g hvorved det kan oppnås en tilkobling med lav belastning. I motsetning til dette i tilfellet med en ikke-vist konvensjonell kobling av kompresjonstypen var det nødvendig med en belastning på 10 N for å kom primere 10 stykker koblingselementer på 0,5 mm, dette tilsvarer en belastning på 100 g for hvert koblingselement. Det vil si at det hadde vært umulig å oppnå kobling med en lavere belastning enn dette.

Eksempel 2

Koblingene av kompresjonstypene i henhold til den tredje utførelsesformen ble plassert og festet på et elektronisk kretskort ved bruk av loddekrem og ble plassert og holdt mellom kretskortet og et elektrisk sammenkoblet objekt slik at hver elektrode på det elektroniske kretskortet ble ført i overflatekontakt med den konduktive tåtappen til fjærelementet, og hver elektrode til det elektrisk tilkoblede objektet i kontakt med den øvre enden av fjærelementet.

Huset, mangfoldet passeringshull og fjærelementer til koblingene av kompresjonstypen blir utformet på samme måte som i eksempel 1 over. Videre ble den konduktive tåtappen utformet ved bruk av samme materiale som fjærelementet.

Når koblingen av kompresjonstypen var plassert og holdt mellom kretskortet og det elektrisk sammenkoblede objektet, ble det elektrisk sammenkoblede objektet presset mot kretskortet for derved å danne en elektrisk ledning mellom kretskortet og det elektrisk sammenkoblede objektet.

Også i dette eksempelet, når 10 stykker med fjærelementet ble komprimert 0,5 mm var det nødvendig med en belastning på ca. 6 N. Det vil si belastningen som er nødvendig for at et fjærelement danner tilkobling kan reduseres til så lavt som ca. 60 g, hvorved det kan oppnås en kobling med lav belastning.

Deretter vil den foretrukne utførelsesformen av oppfinnelsen bli beskrevet. Den elektroakustiske delholderen med innebygde prober i denne utførelsesformen er utformet av en holder 43 med en elektroakustisk del 40 som skal kobles til kretskortet til en mobiltelefon, plassert i dette, som vist i figurene 14 til 16. Ved bunnen av denne holderen 43 er det anordnet et mangfold prober 60 for å danne konduksjon mellom kretskort 1 og den elektroakustiske del 40 og dummy-prober 70. Disse probene 60 og 70 har i det vesentlige samme størrelse og høyde og tilveiebringer funksjonen ved passende understøttelse av den elektroakustiske delen 40.

Siden kretskortet i har samme utforming som beskrevet over er beskrivelsen utelatt. Elektroakustisk del som vist i figur 14 kan for eksempel være en miniatyrmikrofon for mobiltelefoner etc. og er huset i holder 43 med sin bunn motstående til og i en meget liten avstand bort fra bunnen av holderen 43. Denne elektroakustiske delen 40 har en sirkulær elektrode 41 ved senter av bunnen og en smultringelektrode 42 som omgir den sirkulære elektroden 41 og det perifere partiet til resten av bunnen.

Som vist i figur 14 er holderen 43 utformet av en sylinder med en bunn med et tilnærmet U-formet tverrsnitt ved bruk av en forutbestemt isolerende elastomer og er anbrakt i en festeåpning 45 til kasselegeme 44 til en mobiltelefon eller lignende for å tilveiebringe en anti-vibrasjonsfunksjon så vel som en anti-hylefunksjon. Eksempler på de spesifikke materialene til holderen 43 med elastiske egenskaper innbefatter naturgummi, polyisopren, polybutadien, kloroprengummi, polyuretangummi og silikongummi. Av disse er silikongummi det mest hensiktsmessige ved å ta i betraktning værbestandighet, forstyrrelse under kompresjonsforhold, bearbeidbarhet og andre faktorer.

Her trenger ikke bunndelen til holderen 43 å være utformet av den tidligere nevnte elastomeren, men kan være fremstilt separat av for eksempel en forutbestemt plast. I dette tilfellet innbefatter spesifikke eksempler på materialer ABS-resin, polykarbonat, polypropylen og polyetylen. Blant disse er ABS-resin den mest hensiktsmessige tatt i betraktning retensjonen til prober 60, bearbeidbarhet, kostnader og andre faktorer.

Som vist i samme tegning har holderen 43 et mangfold passeringshull 46 som er jevnt utboret i bunndelen i retning av dens tykkelse for sondene 60 og har også en flens 47 som strekker seg radielt innover fra den indre kanten til den øvre åpningen. Denne flensen 47 gir den funksjonen av at den effektivt forhindrer at den elektroakustiske delen 40 plassert i denne faller ut. Hvert passeringshull 46 består av, som vist i figur 16, en avskrådd åpning 48 med stor diameter beliggende ved den bunnen som vender mot kretskortet 1, en åpning 49 med redusert diameter som er mindre enn åpningen 48 med stor diameter, en avskrådd åpning 50 med liten diameter som er mindre enn åpningen 49 med redusert diameter og en åpning 51 med minimal diameter beliggende ved toppen som vender mot den elektroakustiske delen 40, på en kontinuerlig måte og utformet til å ha en liten diameter.

Et mangfold prober 60 er lagt ut i en linje på tvers av bunnen til holderen 43 som vist i figur 15. Hver probe 60 er utformet av et konduktivt fjærelement 26 plassert i passeringshull 46 til holderens bunndel som vist i figur 16. Dette fjærelementet 26 er utformet på samme måte som fjærspolen nevnt over, slik at en ende, den nedre enden 27, er utformet med en større diameter enn den til midtpartiet 28 og den andre enden, den øvre enden 29. Den nedre enden 27 er plassert i en konduktiv tåtapp 61 som en konduktiv kontakt og forbundet til dens indre bunn. Omtrent halve lengden av fjærelementet 26 stikker ut mot den elektroakustiske del 40 siden fra bunnflaten til holderen 43 og en konduktiv tapp 62 som en konduktiv kontakt er ført inn i den øvre ende 29 til fjærelementet 26.

Som vist i figur 16 er den konduktive tåtappen 61 for eksempel utformet av en sylinder med en bunn med et U-formet tverrsnitt ved bruk av gullplettert ledende materiale, og er plassert, i hvert passeringshull 46 til holderen 43 fra underflaten (bunnen) siden. Denne konduktive tåtappen 61 kan være ført i kontakt med elektrode 2 til kretskort 1, ved sin flate bunn, som kun stikker marginalt ut fra holderen 43, eller kan passende være festet til elektrode 2 med et loddelag av loddekrem eller lignende for å sikre konduksjonen. Den utstikkende delen av bunnen til den konduktive tåtappen 61 er 0,1 til 0,3 mm, fortrinnsvis 0,1 til 0,2 mm.

Som vist i samme tegning kan den konduktive tappen 62 for eksempel være utformet av konduktiv elastomer eller konduktiv messing plettert med gull og hovedsakelig utformet i en maskinskrue-lignende, tapp-lignende eller treskruelignende form, med et avrundet hode 63 med stor diameter med en tilnærmet halvsfærisk form, som kommer i kontakt med sirkulær elektrode 41 eller smultringelektrode 42 til elektroakustisk del 40. Hodet 63 til konduktive tapp 62 er vanligvis utformet med en glatt tilnærmet halvsfærisk form, men kan om nødvendig være formet i en konisk form, pyramidal form, ujevn spisset tannformet tapp leddnagleform, 0-nagleform, tappnagleform eller lignende. Videre er et uendelig plasseringsbor 64 skåret inn i den periferiske siden av grensen mellom hodet 63 og skaftet til den konduktive tappen 62. Den øvre enden 29 til fjærelementet 26 er plassert i dette plasseringsspor 64.

Videre er det utformet flere dummy-prober 70 i en tappform ved bruk av samme materiale som holder 43. Hver dummy-probe 70 er integrert med bunnpartiet til holderen 43 og ført i kontakt med smultringelektrode 42 til elektroakustisk del 40.

I arrangementet over, innføres den elektroakustiske del 40 inn i holderen 43 fra åpningssiden slik at de øvre endene til probene 60 og dummy-probene 70 føres i kontakt med sirkulær elektrode 41 og smultringelektrode 42, fester holder 43 til festeåpning 45 til kasselegeme 44, og kobler konduktive tåtapper 61 til multiple prober 60 direkte til elektroder 2 til elektronisk kretskort 1 ved pressing eller ved fast tilkobling som gjør det mulig å sette den elektroakustiske del 40 i kasselegeme 44 til en mobiltelefon eller lignende, på en lett og enkel måte, hvor det er mulig å sikre konduksjon mellom elektronisk kretskort i og elektroakustisk del 40 (se figur 14).

I henhold til ovenstående utforming, siden probene 60 er anbrakt mellom kretskort 1 og elektroakustisk del 40, ved hjelp av holdere 43, er det mulig å lett bygge inn eller montere prober 60, hvorved det er mulig å forbedre plasseringsnøyaktigheten og sammenstillingsegenskapene markert. Videre kan høyden til probene 60 gjøres kort (for eksempel ca. 1,50 mm til 1,75 mm) uten vanskeligheter og det er mulig å oppnå en kobling med lav motstand og lav belastning (f.eks. ca 40 g til 60 g/tapp). Videre, siden konduktiv tåtapp 61, som har utmerket stabilitets- og monteringsegenskaper, er plassert og plugget inn i åpningen 49 med redusert diameter til hvert passeringshull 46, mens den konduktive tappen 62 er ført i overflatekontakt med elektroakustisk del 40, er det mulig å oppnå stabil ledning. Videre, siden elektroakustisk del 40 kan være understøttet i en korrekt posisjon av små prober 60 og dummy-prober 70, eller kun dummy-prober 70, er det mulig å effektivt forhindre skråstilling av elektroakustisk del 40 med en enkel utforming. Når hodet 63 til konduktiv tapp 62 er utformet halvsfærisk eller halvsfæroidal, kan det sikres stabil ledning selv om for eksempel fjærelementet 26 heller mot høyre og venstre eller bakover og fremover, I motsetning til dette, når hodet 63 til hver konduktiv tapp 62 er utformet med en spiss konisk fonn eller liten pyramidal form, er det mulig å lett bryte oksidfilmen over tinnet når elektroden er tinnplettert, og derved sikre ledning. Videre, siden det endeløse plasseringssporet 64 er skåret inn på den periferiske siden på hodet 63 til konduktiv tapp 62 og den øvre enden 29 til fjærelement 26 er plassert i dette plasseringssporet 64, er det meget lite sannsynlig at fjærelement 26 løsner.

Deretter viser figur 17 den andre utførelsesformen. I dette tilfellet er bunndelen til holderen 43 utformet i en lagdelt struktur, og hvert fjærelement 26 er utformet med en redusert diameter både ved den øvre og nedre enden enn det midtre partiet 28, mens konduktive tapper 26 er plassert både i den øvre og nedre enden av fjærelementet 26 og den nedre konduktive tappen 62 stikker ut mot kretskortsiden 1 fra underflaten til bunndelen til holderen 43.

Som vist i samme tegning er bunnpartiet til holder 43 utformet med et par lagdelte plater 65 av sammenstillingshensyn, og dette paret av lagdelte plater 65 blir laminert på hverandre. Hvert passeringshull 46 består avet avskrådd hull 50 beliggende på kretskortsiden 1, et hull 49 med redusert diameter med en større diameter enn det avskrådde hullet 50, og et avskrådd hull 50 med en mindre diameter enn dette hullet 49 med en redusert diameter, og alle er sammenføyd på en kontinuerlig måte. De andre komponentene er de samme som i utførelsesformen over slik at beskrivelsen av disse er utelatt.

Også i denne utførelsesformen kan det forventes samme effekt som ved den tidligere nevnte utførelsesformen, og siden midtpartiet 28 til hvert fjærelement 26 er utformet méd en større diameter og avskrådde hull 50 anbrakt ved begge ender av hvert passeringshull 46 gjør åpningene smalere, er det innlysende at det plasserte fjærelementet 26 kan forhindres fra å løsnes på en effektiv måte, med en enkel struktur.

Figur 18 viser den tredje utførelsesformen. I dette tilfellet er hver fjær 26 utformet slik at den nedre enden 27 har en større diameter enn en øvre ende 29 og en tappformet konduktiv tapp 62a er plassert ved den nedre enden 27 av fjæren 26 mens den øvre enden 29 til hvert fjærelement 26 er brakt i direkte kontakt med sirkulær elektrode 41 eller smultringelektrode 42 til elektroakustisk del 40 uten bruk av noen konduktiv tapp 62. De andre komponentene er de samme som i utførelsesformen over, slik at beskrivelsen av disse er utelatt.

Også i denne utførelsesformen kan det forventes samme effekt som ved den tidligere nevnte utførelsesformen, og siden konduktive tapper 62 på oversiden er utelatt, er det mulig å redusere antallet deler og forenkle konstruksjonen.

Planløsningen av probene 60 og dummy-probene 70 i utførelsesformen over bør ikke være spesielt begrenset til det som er vist i figur 15. Det kan om passende modifiseres for eksempel til det som er vist i figur 19 eller annet. Videre kan fjærelement 26 være utformet med sine øvre og nedre ender med større diameter enn det midtre partiet 28, for derved å forhindre at løsning fra passeringshull 46.1 det tilfellet hvor et mangfold tappformede konduktive tapper 62 blir brukt, kan størrelsen og formen til konduktive tapper 62 være forskjellig

fra hverandre. Videre kan den første, andre og tredje utførelsesformen om

passende kombineres.

Som beskrevet tilveiebringer oppfinnelsen i henhold til krav i virkningen av redusert høyde til koblingen av kompresjonstypen og muliggjør en kobling med lav belastning. Videre gjør oppfinnelsen i henhold til krav 2 det mulig å forbedre plasseringsnøyaktighet, sammenstillingsegenskaper og lignende for koblingen av kompresjonstypen.

Videre tilveiebringer oppfinnelsen i henhold til krav 3 den virkningen at man ikke får tap av ledningsevne på grunn av ustabilitet på grunn av stillingen til den elektroakustiske delen på grunn av skråstilling eller lignende.

Claims (2)

1. Kobling av kompresjonstypen for å danne elektrisk ledning mellom motstående elektroder, innbefatter: et isolerende hus (20) som kan plasseres mellom de motstående elektrodene (2,11); og et fjærelement (26) plassert i et passeringshull (21) til huset (20), hvilket fjærelement innbefatter en konduktiv fjærspole (26) med en større diameter ved en av endene (27, 29) eller i midtpartiet (28); den nedre enden (27) til fjærelementet (26) har en konduktiv kontakt tapp (30) og den øvre enden (29) av fjærelementet (26) har en konduktiv kontakt tapp (31) som kan være i kontakt med de motstående elektrodene (2,11), og den øvre enden (29) av fjærelementet (26) stikker ut fra huset (20);karakterisert ved at den konduktive kontakt tappen (30) til den nedre enden (27) av fjærelementet (26) er utformet som en sylinder med en bunn med et U-formet tverrsnitt og er plassert i passeringshullet (21) til huset (20) fra undersiden av huset; og den konduktive kontakt tappen (31) til den øvre enden (29) av fjærelementet innbefatter et plasseringsspor (33), i hvilken den øvre enden (29) av fjærelementet (26) er anbragt i plasseringssporet (33) til den konduktive kontakt tappen (31).

2. En elektro-akustisk delholder med innebygde sondre, som er en holder (43) for å huse en elektro-akustisk del og har sonder (30) ved bunndelen derav, hvilken holder (43) er utformet av en isolerende sylinder med en bunn, hvilken bunndel har passeringshull (46), karakterisert ved at et fjærelement (26) er plassert i hvert passeringshull (46) til bunndelen av den isolerende sylinderen, hvilket fjærelement innbefatter en konduktiv fjærspole med en større diameter ved en av endene (27, 29), eller i midtpartiet (28); og den nedre enden (27) av fjærelementet (26) har en konduktiv kontakt tapp (61) og den øvre enden av fjærelementet (26) har en konduktiv kontakt tapp (62), hvor den konduktive kontakt tappen (61) til den nedre enden (27) av fjærelementet (26) er utformet som en sylinder med en bunn med et U-formet tverrsnitt og er plassert i passeringshullet (46) til bunndelen av den isolerende sylinderen, at den øvre enden (29) av fjærelementet (26) stikker ut fra bunndelen til den isolerende sylinderen, at den konduktive kontakt tappen (62) til den øvre enden (29) av fjærelementet (26) har et plasseringsspor (64), og at den øvre enden (29) av fjærelementet er plassert i plasseringssporet (64) til den øvre konduktive kontakt tappen (62).