NO325600B1 - Tredimensjonalt matvareprodukt, som er forlenget minst i en dimensjon og innbefatter minst to komponenter som er koekstrudert pa en slik mate at de ligger i innbyrdes vekslende arrangement, samt fremgangsmate og apparat til fremstilling av et matvare- eller fodevareprodukt. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et tredimensjonalt matvareprodukt, som er forlenget minst i en dimensjon (z-dimensjonen) og innbefatter minst to komponenter som er koekstrudert på en slik måte at de ligger i innbyrdes vekslende arrangement, samt fremgangsmåte og apparat til fremstilling av et matvare- eller fødevareprodukt.

I begrepet "fødevareprodukt" eller "matvareprodukt" skal det her også medregnes dyre-for, søtsakprodukter og medisinske produkter. Oppfinnerens patenter US-A-4.115.502 og US-A-4.436.568 beskriver slike produkter. Førstnevnte patent beskriver følgende: a) strenger av en viskøs sukkeroppløsning arrangert vekslende med strenger av deig; det koekstruderte plateformede produkt bakes etter ekstruderingen, og b) strenger av høyviskøst, oppløst eller oppsvellet protein og en viskøs sukkeroppløs-ning, karamell og/eller deig; det koekstruderte plateformede produkt størknes etter

ekstruderingen (se spalte 6, linje 65 til spalte 7, linje 5 i nevnte patent).

Det sistnevnte patent inneholder et operativt eksempel for fremstilling av et lignende fødevareprodukt, nemlig eksempel 4. Her koekstruderes en alkalisk oppløsning av soyaprotein i et vekslende arrangement side ved side med en oppløsning av karboksymetylcellulose hvortil det er tilsatt karamell (som skal gi produktet sødme og aroma). For å oppnå en regelmessig struktur, har de to oppløsninger samme viskositet.

Det koekstruderte plateformede produkt oppsamles på en transportfolie av polyester (som senere anvendes til innpakning av produktet) og størknes ved at det skyldes en oppløsning av NaCl - melkesyre over dette. Dette får produktet til å koagulere.

I hvert av de ovennevnte eksempler er hver av de med hverandre vekslende strenger en kontinuerlig streng. I US-A-4.436.568 fremgår dette klart av eksemplets tekst når dette studeres i forbindelse med den tegning som det viser til. I US-A-4.115.502 vil det eneste apparat/eneste fremgangsmåte som forklares i forbindelse med koekstrudering av komponenter vekslende mellom hverandre - se fig. 4 og den tilsyarende beskrivelse - alltid gi kontinuerlige strenger. EP-A-0653285 og WO-A-9934695 vedrører andre fremgangsmåter for koekstrudering av matvarekomponenter i form av et flertall lag, det ene oppe på det andre, og hvert av disse patenter gir eksempler på passende komponenter for slike strukturer.

I samsvar med et første aspekt angår den foreliggende oppfinnelse, slik som angitt i krav 1, et tredimensjonalt matvareprodukt, som er forlenget minst i en dimensjon (z-dimensjonen) og innbefatter minst to komponenter som er koekstrudert på en slik måte at de ligger i innbyrdes vekslende arrangement, idet en eller flere celler bestående av A-komponenter omsluttes i hvert fall i xz-planet av en eller flere B-komponenter som danner cellevegger omkring A-komponenten, kjennetegnet ved at B-komponenten eller hver B-komponent er et fast stoff (herunder medregnet viskoelastiske faste stoffer) ved 20°C, at A-komponentcellene er arrangert i minst to rekker, som innbyrdes er klart avgrensende fra hverandre, og som hovedsakelig forløper i z-retningen, idet hver av disse rekkene av celler er avgrenset fra naborekken ved en hovedsakelig kontinuerlig (i z-retningen) grensecellevegg bestående av B-komponent og ytterligere enten slik at a) A ikke har noen kompressiv flytegrense (A er en væske) ved 20°C eller har plastisk, pseudoplastisk eller viskoelastisk konsistens ved 20°C og har en kompressiv flytegrense YPa2o ved 20°C som er mindre enn 0,5 x B's kompressive flytegrense ved 20°C (YPB2o), eller b) at A er et ekspandert materiale, som inneholder minst 50 volum-% gass.

Fortrinnsvis forefinnes den definerte cellestruktur hovedsakelig overalt i produktet.

Kompressive målinger av motstanden mot deformasjon anvendes vanligvis i matevare-industrien, særlig for karakterisering av geler.

Imidlertid foreligger det så vidt oppfinneren vet ingen standardisert prosedyre til slike målinger og ingen spesifikasjoner av hva som er "mykt" og hva som er "hardt", bortsett fra de standardiseringer og spesifikasjoner som anvendes internt i matvareproduserende firmaer. Videre kan det trykk som er nødvendig for frembringelsen av permanent deformasjon enten i form av flytning eller i form av brudd ("flytegrensen"), som kjent ikke angis som en absolutt verdi, men avhenger av den tidsskala innenfor hvilken målingene er utført og i mindre grad også av den fremgangsmåte og det apparat som benyttes. Når det dreier seg om hvordan munnen "føler" produktet, regner man vanligvis med at den tidsskala på omkring 0,1 sekund er relevant, men oppfinneren har valgt å relatere målingene til en 10 sekunders tidsskala, hvilket er et strengere krav.

Beskrivelsen i forbindelse med fig. 13 forklarer det apparat som oppfinneren har konstruert til måling av kompressiv flytegrense og den prosedyre som er fulgt. I forbindelse med denne patentbeskrivelse anses det minimumstrykk som innenfor 10 sekunder gir minst 10% sammenpresning (utover den øyeblikkelige elastiske deformasjon) for å være flytegrense. Dog bemerkes at dersom komponenten B er mikroporøs, som de kan være, skal det sees bort fra de deformasjoner som finner sted før materialet er blitt kompakt. Den følgende tabell er oppført for å forbinde subjektive følelser med objektive verdier og angir typiske kompressive flytegrenser for forskjellige alminnelige produkter:

I den foreliggende oppfinnelse skal flytegrensen for B-komponenten eller for hver av B-komponentene normalt ikke være mindre enn 200 g cm"<2>, og det er mer fordelaktig ikke å velge denne flytegrensen mindre enn 500 g cm"<2>, men på den annen side skal flytegrensen fortrinnsvis ikke være høyere enn 150 kg cm".

Ekstruderte matvarestrukturér i hvilke det på tilfeldig måte er fordelt avgrensede partikler eller faser av et materiale i en matriks av en annen komponent, er kjent for eksempel fra CH-A-0538814 (ost), US-A-4697505 (småkaker), US-A-3671268 og US-A-22313060 (fløteis), EP-A-0258037 og US-A-4358468 (kjøtt) og EP-A-0775448 (karamell/sjokolade). Den velordende struktur i det foreliggende produkt, som oppnås ved de særlige forholdsregler i den fremgangsmåten som vil bli beskrevet i det følgende, mu-liggjør imidlertid en forbedret "skreddersøm" av "følelsen i munnen" og smaken.

Videre er det kjent å fremstille et individuelt innkapslet matvarestykke eller en enkelt rekke av filamenter av innkapslede fødevare- eller matvarestykker, se for eksempel EP-A-0246667, US-A-4.828.780, spalte 9, linjene 43-58 og US-A-4.469.475. Slike produk-ters karakter er imidlertid svært forskjellig fra hva som oppnås i den foreliggende oppfinnelse.

I den endelige form av produktet, ved 20°C, kan produktet A være i en væskeformet tilstand. Alternativt kan A ha plastisk eller viskoelastisk karakter, for eksempel i form av en myk gel. En væske eller gel kan omfatte dispergerende faste stoffer for eksempel korte fibere, nøtte-, korn- eller skallstykker, filmstykker eller flak i en væske- eller gelformet kontinuerlig fase, for eksempel i en vannaktig oppløsning eller gel eller en olje. En annen utførelsesform av A innbefatter et ekspandert materiale, for eksempel dannet ved innhold av et ekspansjonsmiddel i det ekspanderende materialet. B-komponenten eller B-komponentene skal fortrinnsvis tilhøre en av de følgende tre grupper av materialer:

a) faste geler, eventuelt med inneslutning av fine forformede faste partikler,

b) forformede faste partikler som er bundet sammen,

c) fettstoffbaserte materialer som for eksempel sjokolade.

Den kompressive flytegrensen YPb2o for B ved 20°C er fortrinnsvis minst 500 g cm"<2>,

for eksempel i området 500 g cm"<2> til 80 kg cm"<2>, normalt mindre enn 60 kg cm"<2>.

I produktet er A fortrinnsvis en væske eller er en, gel eller et plastisk eller pseudoplastisk materiale som har en kompressiv flytegrense YPa2o ved 20C som er mindre enn 1000 g cm", og fortrinnsvis mindre enn 500 cm".

I den foreliggende oppfinnelsen forstås en gel som å være et tredimensjonalt nettverk dannet av polymerkomponenter, hva enten disse er bundet sammen ved kjemiske bin-dinger eller ved krystallitter, eller annen form for forbindelse, og er oppsvulmet av en væske, og hovedsakelig selvbærende, for eksempel når den anbringes på en flat overflate, dvs. den er ikke flytende.

Det forstås umiddelbart at det med oppfinnelsen er innført en ny form for matvareprodukt, som helhet har en fast og mekanisk stabil konsistens og som ikke desto mindre er behagelig å tygge og i alle henseender gir en naturlig følelse i munnen, uansett om det er en kjøtterstatning, en fylt sjokolade, en annen type søtvareprodukt, en snack, snack-maskert medisin eller en komplett ny kombinasjon av matvareingredienser. Mens A for eksempel kan være en kontinuerlig myk gel av plastisk karakter innenfor hver lille plate eller klump, er det vesentlig at B også kan være en kontinuerlig gel, men i dette tilfellet en fast gel.

De forskjellige mulige sammensetninger av A og B vil bli ytterligere beskrevet senere i denne beskrivelsen.

Spesifikke eksempler på komponentenes A og B karakter gis i kravene 25 til 38.

De korte forsterkningsfibere eller korn-, skall- eller filmstykker eller flak i noen av disse krav i forbindelse med komponentene A og B er fordannede og er fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis fordøyelige, eller av verdi for fordøyelsen, for eksempel korte proteinfibere. Et viktig eksempel på anvendelse av skallstykker (eller kapselstykker) er kli. De kan inneholde absorberende aromasubstanser, eller det protein som er brukt til fiberne eller filmstykkene kan være brakt til å reagere med karbohydrater slik at det dannes en forbindelse som er beslektet med karamell.

Som det fremgår av det ovenstående, danner B "cellevegger" og A "celleinnhold". Den største gjennomsnittsdimensjon av cellen er typisk mellom omkring 1-30 mm, og den minste dimensjon omkring 0,1-3 mm. Som følge av ekstruderingsprosessens karakteristiske forhold er cellene nesten alltid av en krummet fasong, skjønt en overdrivelse av en slik fasong kan og fortrinnsvis bør unngås. Angivelsen av den største dimensjon refere-rer til målinger langs cellens krummede overflate.

Tverrsnittet av A-cellene i xz-planet har generelt en midlere dimensjon i z-retningen i området 0,5 til 10 mm, fortrinnsvis i området 1 til 5 mm. Generelt sett har cellene av A et midlere tverrsnittsareal i xz-planet i området 0,5 til 100 mm<2>, fortrinnsvis i området 1 til 25 mm<2>.

I flertallet av cellene skal tykkelsen av celleveggen fortrinnsvis ikke på noe sted være mindre enn 2% av middeltykkelsen av den massedel eller den lille plate som inneholdes i den respektive celle, idet den mekaniske stabilitet ellers kan være utilstrekkelig. Det foretrekkes dog ytterligere at den ikke er mindre enn 5% eller enda bedre ikke mindre enn 10% av nevnte middeltykkelse.

Ifølge, oppfinnelsen er middeldelingen mellom rekkene fortrinnsvis i området 1 til 25 mm, idet det dog er bedre at den ligger mellom 3 til 15 mm, for eksempel 5 til 10 mm. Generelt sett har grensecelleveggene en minimumstykkelse i x-retningen som ligger i området 5 til 50% av middeldelingen mellom rekkene, fortrinnsvis mer enn 10%.

De forbindende cellevegger, dvs. de celleveggene av B mellom celler av A, som ikke er grensecellevegger, har en minimumstykkelse på 0,1 mm, fortrinnsvis en minimumstyk- . keise på 0,5 mm.

For å gi produktet en passende konsistens, skal middelveggtykkelsen i hoveddelen av cellene på den annen side normalt ikke overskride middeltykkelsen av A-cellene.

Når A er flytende, skal innleiringen eller innkapslingen av A i B i de fleste tilfeller fortrinnsvis være en full innkapsling i tre dimensjoner minst for hovedparten av de små platene eller massedeler. Jo mer flytende A er, desto mer fordelaktig er denne forholds-regelen.

Den mest fordelaktige rekkeformede cellestruktur er den sammensatte struktur med grensecellevegger, og forgrenede seg herfra forbindende cellevegger, i en hovedsakelig x-rettet retning, for eksempel som definert i krav 3 og illustrert i fig. la. I denne tegningen er det vist to B-komponenter Bl og B2 (og grunnen til å bruke to B-komponenter vil bli gitt nedenfor), men tegningen skal forstås slik at Bl og B2 kan være en og samme komponent.

Koekstrudeirngsmetoden for å frembringe denne struktur kan forårsake en viss tynn-trekning av både A og B tett ved de steder hvor cellevegger forgrenser seg, se fig. 3. Det passende valg av betingelsene under ekstruderingen skal slike tynntrekninger fortrinnsvis begrenses således at tykkelsen av en gren og en grensecellevegg, begge målt ved det sted hvor forgreningen skjer, generelt sett ikke være mindre enn 1/15 av den største tykkelsen av grenen. Bedre er det imidlertid at disse tykkelser ikke er mindre enn 1/10, og enda bedre ikke mindre enn 1/5 av nevnte største tykkelse.

For å lette tyggingen av matvareproduktet og få det til å føles så naturlig som mulig i munnen, kan B velges slik at dens kohesjon er større enn dens adhesjon til A. Denne virkning kan oppnås ved til B å sette et stoff som virker som slippmiddel, for eksempel tilsette et fettstoff til en hydrofil B-substans.

I motsetning til dette kan det være behov for å styrke bindingen mellom A og B, og dette oppnås ved å innrette prosessen slik at grensecelleveggene av B forløper på en bølget eller sikksakkgående måte omkring et plan som hovedsakelig er et zy-plan.

Innenfor produktet som har grensecellevegger av B, kan hver celle av A forløpe hele veien mellom grensecelleveggene. Dette vises i fig. la og vil i mange tilfeller gi den beste konsistens av produktet. Cellene av A kan imidlertid også, avhengig av fremstillingsmetoden og som det senere vil bli forklart, være innesluttet slik som det er vist på fig. 2, eller de kan være mindre velordnede, men dog stadig oppvise en rekkestruktur. De ytterligere cellevegger som er definert i kravene 6 og 8 tjener til å perfeksjonere innkapslingen av A i B, og ér illustrert i fig. lb, c og d.

A og B kan faktisk hver omfatte mer enn en komponent. Svært fordelaktige eksempler på at B omfatter to komponenter Bl og B2 (forbundet adhesivt med hverandre) er definert i kravene 3 og 4 og illustrert i fig. la og b, 6a og b, fortrinnsvis oppvisende en kompressiv flytegrense som er minst det dobbelte av flytegrensen for Bl. Mer fordelaktig ligger flytegrensen YPBi2o for Bi ved 20°C i området 0,1 til 0,5 av flytegrensen YPB220 for B2 ved 20C. Således kan B2 for eksempel være sterkere enn Bl (i produktets endelige tilstand), avhengig av fremstillingsmetoden og ytterligere behandlet senere, således at Bl lett brytes under tygging og dermed frigjør A (som gir smak), mens fortærelsen av B2 krever mer tyggearbeid - og dette føles som en god kombinasjon. Ytterligere hjelper B2' til å oppnå den mest regulære cellestruktur når B2' vanskeligere deformeres enn Bl' i tilstanden under og umiddelbart etter oppdelingen i koekstruderingsprosessen. (I denne patentbeskrivelsen betegnes det ekstruderbare materialet som brukes til å fremstille A i sluttproduktet som A' under prosessen; tilsvarende danner det ekstruderbare B' etter prosessen B, Bl' danner Bl og B2' danner B2, etc).

Disse aspektene behandles senere i forbindelse med fremgangsmåtekravene.

I en utførelsesform er Bl tvunnet omkring celler av A. Tvinningen kan skje alene ved flytningen når ekstruderingsbetingelsene for dette er utvalgt slik at segmentene av A' bringes til å rotere. Dette forklares ytterligere i forbindelse med fig. 7a, b og c.

Grensecelleveggene av B som forløper hovedsakelig i z-retningen kan være molekylori-enterte, hovedsakelig i z-retningen. Dette oppnås ved å anvende passende ekstruderings-metoder og ekstruderingsapparat. Orienteringen hjelper til med å få produktet til å føles som kjøtt når det tygges.

Inkorporeringen av en pulp av kortere av proteinfibere eller stumper av proteinfilm i A, har et lignende formål som orienteringen og har også formål i forbindelse med smaken og næringsverdien. Alternativt kan komponent A bestå av andre korte fibere eller fllm-stumper av nøtte-, korn- eller skallstykker, eller flak. Også i denne forbindelse kan korn være svært velanvendelig. Når A er et forarbeidet melkeprodukt, kan det enten søtes eller gis automatisk smak til anvendelse av produktet som søtevare eller dessert, eller det kan krydres som "chutney" til produkter som anvendes som forrett eller hovedrett. Innlemmelsen av en gass i A-cellene oppnås normalt ved anvendelse av et ekspansjonsmiddel på samme måte som ekspanderingen av deig ved fremstilling av brød, eller ekspansjon av vegetabilsk protein med fordampende vann i den konvensjonelle ekstrudering av kjøtterstatning.

I brød- eller kakeprodukter tjener B-komponenten (celleveggene) basert på protein til å gi produktet en god mekanisk stabilitet selv om innholdet av cellene er svært skjørt (annen klasses mel eller høyt innhold av korn) eller hvis produktet er kraftig ekspandert. Anvendelsen av ost til cellevegger er mekanisk sett hensiktsmessig og gir en interessant smakskombinasj on.

I en utførelsesform er B et mikroporøst agglomerat av partikler som inneholder vann i porene, og de nevnte partiklene består av korte fibere eller korn-, skall- eller fllmstykker eller flak, hvis partikler er bundet sammen av polymere mikrostrenger. De kan for eksempel bestå av koagulert gluten eller av en naturlig eller syntetisk gummi, som kan fremstilles ved koagulasjon av en lateks.

I en annen utførelsesform, som kan være en kjøtterstatning, innbefatter A to adskilte komponenter: Al) en halvfast fettstoff- eller oljebasert komponent som inneholder fett stoff/olj eoppløselige ingredienser, og

A2) en saft som inneholder vannoppløselige smaksingredienser,

B) en komponent som er velegnet med hensyn til tyggeprosessen.

I det første uavhengige fremgangsmåtekrav defineres en fremgangsmåte som egner seg til fremstilling av det nye produkt (men dog ikke er begrenset til dette). I denne fremgangsmåte fremstilles celler av A ved å ekstrudere et ekstruderbart materiale A' og koekstrudere en ekstruderbar komponent B' som danner B og i denne fremgangsmåten ligger A' og B' som naboer til hverandre i en retning som er på tvers av z, og strømme-ne av A' og B' blir regelmessig oppdelt hovedsakelig på tvers av flyteretningen ved hjelp av en oppdelingsdel som danner strømmer av A' og B', som er segmentformede etter z-retningen, idet det med hvert segment av A-strømmen både på oppstrøms- og nedstrømssiden er forbundet et segment av B'-strøm.

I denne fremgangsmåten omdannes B' til et hardere materiale B etter ekstruderingen, idet flytegrensen for B for eksempel skal være minst 20 g cm"<2>.

I et andre aspekt angår den foreliggende oppfinnelse, slik som angitt i krav 41, en fremgangsmåte for fremstilling av et matvare- eller fødevareprodukt ved koekstrudering i en ekstruderingsdyse, kjennetegnet ved at komponentene ekstruderes i en z-retning fra ekstrusjonsdysen, og der minst en ekstruderbar komponent A' formes som en strøm gjennom en kanal og en ekstruderbar komponent B' formes som en strøm gjennom en kanal, idet B-strømmen x-messig ligger ved siden av A'-strømmen, der x går på tvers av z, og hvorunder A'- og B'-strømmene forlater kanalene gjennom utgangsåpninger, hvoretter A' og B' skal regelmessig oppdeles i en retning som generelt er x-retningen ved anvendelse av en oppdelingsdel hvorved det dannes minst to rekker av strømmer som består av A' og B' som er adskilt fra hverandre i x-retningen, slik at A'- og B'-strømmene i hver rekke er oppdelt i segmenter i z-retningen, i hver rekke slik at hvert segment av A'-strøm er forbundet både på oppstrøms- og på nedstrømssiden med et segment av B'-strøm, idet det sett i z-retningen er innlagt B'-segmenter mellom nabosegmenter av Al, og idet naborekker er forbundet med hverandre langs deres yz-overflater, slik at hver rekke av segmentformede A'-strømmer danner en rekke av A'-celler, hvilken rekke for-løper hovedsakelig i z-retningen, og i hvilken fremgangsmåte det ytterligere etter sam-menføringen av de segmenterte strømmer, utføres en omdannelse av B' til faststoff (inklusivt viskoelastiske faststoffer) B, eller hvis B' allerede er viskoelastisk, en omdannelse til et stoff med en kompressiv flytegrense som er minst det dobbelte av flytegrensen for

B\

Kravene definerer dessuten en spesielt foretrukket utførelse av fremgangsmåten ved oppfinnelsen. Denne utførelsen er definert i et uselvstendig fremgangsmåtekrav, nemlig krav 59. Fortrinnsvis dannes det flere strømmer av komponenten A' og herimellom strømmer av B'. De oppdelende deler resiprokerer eller roterer i forhold til ekstruderens utgangsåpninger slik at det dannes segmenterende strømmer, mens det moduleres B' rundt om A'.

Denne spesielle utførelse av oppfinnelsen kan brukes til å ekstrudere fødevareprodukter, men fremgangsmåten er også velegnet til ekstrudering av andre ekstruderbare materialer som for eksempel termoplastiske polymermaterialer. Når fremgangsmåten anvendes for ekstrudering av fødevarer eller matvarer, skal B' fortrinnsvis etter ekstruderingen omformes til et materiale som har en høyere flytegrense på samme måte som i det første fremgangsmåteaspekt ved oppfinnelsen.

Det er flere måter på hvilke man kan foreta den relative bevegelsen mellom den eller de oppdelende deler og ekstruderens utgangsåpninger.

I en foretrukket fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen foretas den relative bevegelsen ved å la ekstruderkomponentene inklusive kanalene og utgangsmunningene være faststående og bevege oppdelingsdelene. x-retningen kan for eksempel arrangeres hovedsakelig vertikalt slik at en eller flere strømmer av A'-strømmen har strømmer av B' over og under seg, og således at ekstruderens utgangsåpninger ligger på en sirkulær sylindrisk flate og har hovedsakelig horisontal tilgang. Oppdelingsdelen svinges rundt om nevnte horisontale tilgang såleds at oppdelingsdelene resiprokerer på nevnte sirkulære sylind-riske flate. På fig. 1 la og b er det vist en ekstruder som egner seg til å praktisere denne utførelsesformen.

En annen måte å utføre det andre fremgangsmåteaspekt av oppfinnelsen går ut på å la retningen x være hovedsakelig horisontal og arrangere strømmene av A' og B' i en horisontal rekke, med strømmer av B' mellom strømmer av A', og således at de oppdelende deler resiprokerer eller roterer hovedsakelig i en horisontal retning.

Det skal forstås at ekstruderingen av komponent A' og komponent B' forløper generelt i en z-retning, dvs. den skal ha en bevegelseskomponent i z-retningen. Den kan dog dessuten ha en bevegelseskomponent i x- eller y-retningen. Videre kan komponentene A' og B' gi bevegelse i en retning som har bevegelseskomponenter i samme eller forskjellige x- eller y-retninger.

Mens oppfinnelsen ovenfor er beskrevet, og i det følgende vil bli beskrevet hovedsakelig som utført med en konvensjonell flat dyse, med komponenter og retninger som er definert med henvisning til et ortogonalt koordinatsystem basert på x-, y- og z-akser. Dysene kan alternativt være sirkelformede, og i dette tilfellet kan koordinatene alternativt erstattes med r, 0 og z. Ekstrusjonsretningen, dvs. retningen for strømmene av A' og B' fra ekstruderens utgangsåpninger, kan være i z-retningen, r-retningen (enten innover eller utover) eller i det vesentlige i Ø-retningen. Når ekstruderingen hovedsakelig skjer i en z-retnihg eller hovedsakelig i en r-retning, skal de oppdelende deler fortrinnsvis rotere eller resiprokere i 6-retningen. Dersom materialet forlater ekstruderen i en r-retning eller Ø-retning, er det alternativt mulig å resiprokere de oppdelende deler i en z-retning. I slike utførelsesformer kan det anvendes apparater som er tilpasset ut fra de apparater oppfinneren tidligere har beskrevet i US-A-3.511.742 eller US 4.294.638, som begge er basert på sirkelformede dyser.

Denne type koekstrudering tilhører en "familie" for hvilken oppfinneren tidligere intro-duserte navnet "lamellekstrudering".

Dette betegner en koekstrudeirngsmetode ved hvilken to eller flere ekstruderbare komponenter først innflettes i hverandre i en platelignende rekke strømmer som deretter mekanisk smøres ut ved hjelp av på tvers bevegende dysedeler på en slik måte at det frembringes en plate av tynne lameller - kontinuerlige eller diskontinuerlige - som danner en vinkel med hovedoverflate i platene.

Så vidt oppfinneren vet, er de eneste publiserte oppfinnelsene innenfor denne "familie" inneholdt i et fransk patent nr. 1.573.188 utstedt til Dow Chemical Limited, og de opp-finnelser som er patentert av oppfinneren selv, hvilke omfatter de to US-patenter som er nevnt i innledningen til denne patentbeskrivelse (og tilsvarende patenter i andre land) og dessuten med henvisning til numrene for US-patentene som følger: 3.505.162, 3.511.742, 3.553.069, 3.565.744, 3.673.291, 3.677.873, 3.690.982, 3.788.922, 4.143.195,4.294.638, 4.422.837 og 4.465.724.

Kun de to av oppfinnerens patenter som er nevnt i innledningen til denne patentbeskrivelse omtaler at lamellekstrudering kan benyttes til fremstilling av matvareprodukter, og som nevnt omdannes komponentene ikke til segmenter ifølge disse beskrivelser. Beskrivelsen i de andre patenter er begrensede til syntetiske polymerer med henblikk på fremstilling av tekstiler eller tekstillignende materialer og i få tilfeller forsterkende pla-tematerialer. Det er ikke omtalt at man kan modulere en komponent rundt om segmenter av en annen komponent, og det er heller ikke nevnt noen frembringelser i disse syntetiske produkter av en cellestruktur som kan sammenlignes med den cellestruktur som er gjenstand for den foreliggende oppfinnelse.

EP-A-653285, som er nevnt tidligere i denne patentbeskrivelse, anvender den innset-ningsmetoden som er beskrevet i ovennevnte US-A-3.511.742 og i flere av de andre ovenfor nevnte patentbeskrivelser til å fremstille et flerlaget matvareprodukt i folie eller plateform. Lagene er ikke "lameller", men er parallelle med hovedoverflaten av foli-en/platen og er ikke brutt opp til segmenter.

Til frembringelse av cellestrukturen ifølge oppfinnelsen er det vesentlig at segmentene av B blir modellert rundt om segmenter av A. En måte å oppnå en slik modellering er å stille den betingelse at B' under prosessbetingelsene skal ha en viskositet og en flytegrense (hvis stoffet har en flytegrense) som er vesentlig lavere enn viskositeten og flytegrensen for A'. Fortrinnsvis skal viskositeten og/eller flytegrensen være mindre enn 0,5 ganger henholdsvis viskositeten eller flytegrensen for A' under prosessbetingelsene. En ytterligere forbedring oppnås ved å minimere adhesjonen av A' til de oppdelende deler ved å inkorporere en olje eller et fettstoff i A'.

En alternativ eller supplerende fremgangsmåte til å oppnå modelleringen av B' rundt om A' er å la strømmen av A' løpe sammen med en strøm av B' på hver side (i x-retningen) før ekstruderens utgangsåpning. Denne utførelsesformen vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor.

På det tidspunktet hvor A' skal oppdeles, skal den fortrinnsvis ikke være væskeformet, men kan være plastisk, pseudoplastisk, gelformet eller kan være et tørt pulver eller på annen måte et partikkelformet materiale. I hvert av disse tilfellene betyr det at, uttrykt svært generelt, at det kreves et visst minimum av skjærkraft for å frembringe permanent deformasjon under betingelsene i dysen.

B' på den annen side (eller Bl' hvis det er to B-komponenter i det arrangementet som er vist på fig. la og 6a) skal på dette trinn i prosessen ha flytende til plastisk konsistens og skal generelt uttrykt oppvise en lavere motstand mot permanent deformasjon. Den skal fortrinnsvis ha plastisk konsistens for å gjøre det ekstruderte produkt selvbærende idet det forlater dysen.

Fremgangsmåtene for å innflette komponentene i hverandre og for å utføre de bevegelser som bevirker oppdelingen av strømmene av A' og B', kan baseres på de patenter angående lamellekstrudering, som er oppført i listen ovenfor.

På samme måte som det frembringes en relativt resiprokasjon mellom kanalene og utgangsåpningene på den ene side og oppdelingsdelene på den andre side, kan det være fordelaktig å innrette en relativ resiprokasjon eller rotasjon mellom rekken av oppdelingsdeler og utgangskammeret (hvilket i seg selv er kjent fra de nevnte patenter). Dette tjener til å arrangere fllamentene i sluttproduktet i en retning som hovedsakelig går på tvers (hvis dette ønskes) og/eller å forøke bindingen mellom filamentene.

Med henblikk på å optimere formgivningen av segmentene under oppdelingsprosessen, skal denne fortrinnsvis skje ved forskyvning eller skjæring mellom på den ene side de interne utgangsmunninger gjennom hvilke de innbyrdes innflettede smale strømmer ekstruderes, og på den andre side rekken av oppdelingsdeler, og videre skjer oppdelingen best ved skjærevirkning (se kravene 76 og 77). De forskjellige måter på Hvilken opp-skjæringen kan utføres er spesifisert i kravene 78 til 80. Eksempler på formen og posi-sjoneringen av knivene til denne prosessen er vist på fig. 7a og 9. Ved hjelp av den klø-vevirkning og/eller "mikrosaging" som er spesifisert i krav 80, er det mulig å danne svært fine skiver av komponentene selv når disse inneholder pulp eller fibere.

Oppdelingen av den smale strømmen til segmenter utføres fortrinnsvis i rytmiske operasjoner hvor hver oppdelingsdel virker som en lukkeanordning (dvs. har en slik bredde at den er i stand til fullstendig å lukke av for utgangsåpninger), og videre slik at minst komponent A' ekstruderes i pulsasjoner slik at det pålegges maksimum drivkraft på materialet A' gjennom kanalene, mens åpningene for A' er frie. Disse kjennetegn er vist og ytterligere forklart i forbindelse med fig. 8a, b og c og fig. 12. Pulsasjonene kan frembringes med et stempel for hver smal strøm av komponenten, lokalisert ved inngangen til kammeret for den smale strøm - se fig. 8a, b og c - og man kan velge at dette stempel skal strekke seg inn i kammeret. Det avhenger av detaljer i prosessen og valget av komponent hvorvidt flytningen hovedsakelig vil forårsakes av de konvensjonelle innmatningsanordninger (for eksempel en pumpe eller en ekstruder) eventuelt i kombinasjon med intermitterende virkende ventiler, eller hovedsakelig vil bevirkes av ovennevnte stempler.

Anvendelsen av intermitterende ekstrudering i forbindelse med lamellekstrudering er kjent, men med andre formål, fra det ovennevnte US-patent nr. 3.788.922, se spalte 2, linjene 51-64, spalte 3, linjene 4-13, spalte 4, linjene 45-53, eksempel 1 og eksempel 2. Dette patentet viser anvendelsen av lukkeanordninger til å oppnå den intermitterende ekstrudering, men viser ikke at de oppdelende deler kan brukes som lukkeanordninger. Videre viser dette patentet anvendelsen av et vibrerende stempel til frembringelse av pulsasjonene, men dette er et stempel mellom ekstruderen og dysen i stedet for (som i utførelsesformen for den foreliggende oppfinnelse) et stempel for hver smal strøm og installert i selve dysen.

En meget fordelaktig fremgangsmåte til frembringelse av modelleringen av B' rundt om segmentene av A' er definert i krav 67, og i en foretrukket utførelsesform herfor er definert i krav 67, og i en foretrukket utførelsesform herfor er definert i krav 68. Generelt forklart blir de to overflater av hvert segment av A', overflater som hovedsakelig er yz-overflater, dekket med den del av B' som forenes med A' før oppdelingen, og de to overflater av A'-segmentet, som er xy-overflater, dekkes hovedsakelig av B' fra de in-teme utgangsåpninger som ekstruderen ren B'-komponent. Dette gir forbedrede muligheter for å kontrollere tykkelsen av det B'-lag som er i kontakt med oppdelingsdelen.

En modifikasjon av denne utførelsen av fremgangsmåten omfatter bruken av to B'-komponenter Bl' og B2'. Dette spesifiseres i krav 69 og vises i prinsippet i fig. 6a og b, og i forbindelse med ytterligere detaljer angående den samlede ekstrudering i andre tegning-er som vil fremgå av den detaljerende beskrivelsen av tegningene. I forbindelse med beskrivelsen av produktet er fordelen ved denne modifikasjon allerede diskutert, og det ble nevnt at B2' er en hjelp til å oppnå den mest regelmessige struktur, forutsatt at B2' er mindre deformerbar enn Bl' i den tilstand den har under og umiddelbart etter oppdelingen. Dette skal forstås således: Bl' skal normalt lettere kunne bringes til å flyte enn Al'. Den større flyteevnen betyr imidlertid at mottrykket har tilbøyelighet til å presse Bl' mot veggene av oppdelingsdelene, hvorved "grensecelleveggene" kan bli tykkere enn ønsket, mens de "forbindende cellevegger" kan bli tynnere enn ønsket. Anvendelsen av en Bl '-komponent som oppviser større motstand mot flytning enn Bl', kan fullstendig løse dette problemet. B2' kan også om ønsket ha nøyaktig samme sammensetning som Bl', idet den da kan mates inn i ekstrusjonsapparatet ved en lavere temperatur som gir den høyere motstand mot deformasjon, den kan for eksempel være halvfrossen.

Det er allerede nevnt at innleiringen eller innkapslingen av segmenter av A' i B' i mange tilfeller med fordel kan være fullstendig innkapsling. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen innbefatter to alternative utførelsesformer (som kan kombineres) for å oppnå en slik struktur, den ene den som er definert i kravene 88 og 89 og illustrert ved fig. 7b og 1 lb. Anvendelsen av interne utgangsåpninger som strekker seg ut over eller er avbrutte, som her nevnt, kjennes fra oppfinnerens tidligere patenter vedgående lamellekstrudering, men verken i forbindelse med det formål å fremstille matvareprodukter eller i forbindelse med produksjon av noen som helst cellestruktur som geometrisk er sammen-lignbar med denne oppfinnelses strukturer.

Etter ekstruderingsprosessen skal komponenten eller komponentene B' omformes til fast kohesiv form (eventuelt kan denne omforming allerede starte før oppdelingsprosessen), mens komponenten A' kan forbli hovedsakelig som den var under oppdelingen, eller kan omformes slik at den enten blir mer "flytende" eller ekspanderes.

De alternative muligheter for omdannelse av B' (som i noen tilfeller kan kombineres) er definert i kravene 43 til 57.

I foretrukne utførelsesformer for fremgangsmåten omformes B' til en mer hard B ved avkjøling, normalt etter smelteekstrudering. Eksempler på dette: sjokolade, oppsvellet soyaprotein, eller gummier. I noen tilfeller når prosessen er tilstrekkelig langsom, for eksempel består i dannelsen av en gel, kan man før ekstruderingen foreta avkjøling av en flytende eller plastisk oppløsning som er dannet ved en relativt høy temperatur, for eksempel omkring 100°C. Ekstruderingen kan deretter skje ved normal romtemperatur eller ved lavere temperatur. Eksempler: passende sterke kolloide oppløsninger av gela-tin, karregeenan eller Ca-pektinat. Eksempler på størkning frembrakt ved oppvarming av en kolloid oppløsning: passende sterke kolloide oppløsninger av eggalbumin eller gluten (eller glutenforsterket deig). Eksempler på reetablering av kontinuiteten i en gel som tidligere er blitt oppbrutt: en tiksotropisk kolloid oppløsning av karregenin med tilsetning av kaliumioner (reetablering med korttidslagring); oppvarming/avkjøling av oppbrutte geler av kasein eller soyaprotein eller stivelse.

Omdannelsen av B' til B kan eventuelt bestå i dannelse av en fast gel med en kjemisk reaksjon som er tilstrekkelig langsom til å tillate at man blander reaktantene (inn i B') forut for koekstrudering. Reaktanten kan inkorporeres i faste partikler som er suspendert i B'. Som et egnet eksempel skal nevnes kolloide oppløsninger av pektin eller alginat med tilsettelse av Ca-ioner og et enzym som gradvis demetylerer polymeren, hvorved Ca-saltet utfelles som en gel. Et annet eksempel på en enzymatisk reaksjon omfatter en protease som for eksempel renin anvendt for å nedbryte og koagulere melkeprotein.

En annen måte for å utføre omdannelsen til det hardere B-materialet er å danne en fast gel ved en kjemisk reaksjon mellom reaktanter i B'- og A'-komponentene, slik at for eksempel reaktanter i A' gradvis migrerer inn i B'. For gelatinering av en B-komponent som er en kolloid oppløsning av demetylert pektin eller alginsyre, kan det i A-komponenten som reaktant anvendes ioner av Ca, Mg eller Al. Det kan også anvendes koagulering ved endring av pH. Som forholdsregel for fullstendig å sikre at indre utgangsmunninger ikke blokkeres av en slik geldannelse, kan denne tilpasses slik at den krever samtidig pH-endring og innførelse av slike metallioner. I disse tilfellene anvendes det to kanalsystemer til komponenten A', et som skal fremføre de nevnte metallioner og innfø-re disse i B'-"celleveggene" fra en side, og et annet til endring av pH fra den annen side av B'-"celleveggene".

Avhengig av detaljene i parametrene i ekstruderingsprosessen, kan en B'-komponent i form av en kolloid oppløsning bli molekylorientert mens den flyter i mot og gjennom de indre utgangsåpninger og fortsetter langs veggene av oppdelingsdelene. Denne orienteringen kan "fastfryses" dersom geldannelsen under anvendelse av en reaktant fra A'-komponenten er tilstrekkelig hurtig. På denne måten kan B-materialet ofte orienteres i grensecelleveggene med en orientering som hovedsakelig er rettet i z-retningen. Den "innefrosne" orientering kan være en hjelp til å få produktet til å føles som kjøtt når det tygges.

En annen måte for å omforme B' til et hardere materiale B, går ut på å koagulere for utdannede faste partikler til kontinuerlig fast stoff: fmdisperse partikler av soyaprotein i en oppløsning som inneholder Ca-ioner. Partiklene kan være korte fibere, særlig flate fibere som kan være så korte at de er små plater. Av økonomiske grunner foretrekkes flate fibere eller små plater fra ekspandert, orientert, fibrillert proteinfilm. Dette er særlig nyttig i forbindelse med B2'-komponenten i den struktur som vises på fig. la og b, 6a og b, og som kan fremstilles ved hjelp av det apparat som er vist på fig. 8. Det protein som fiberne dannes fra kan ha vært brakt til å reagere med et kullhydrat ved forhøy-et temperatur, slik at det dannes karamellbeslektede forbindelser. Når det er to B-komponenter, Bl' og B2', arrangert som det er forklart ovenfor, kan man gi B2' den konsistens som ønskes forut for prosessen med oppdeling (skjæring) ved en fremgangsmåte som går ut på i hvert fall delvis å omforme B2' til en gel, mens den som smale strømmer beveger seg mot oppdelings (skjærings) prosessen. Dette kan i noen tilfeller gjøres ved å tilsette en reaktant umiddelbart før B2' når kanalene som former komponenten som smale strømmer, og i andre tilfeller ved høyfrekvensoppvarming, mens B2' løper i smale strømmer mot rekken av interne utgangsåpninger.

Idet det erindres at A i sluttproduktet skal være mer flytende eller inneholde en gass, kan A i noen tilfeller forbli i den samme plastiske, pseudoplastiske eller viskoelastiske tilstand som den hadde (som A') under oppdelings- og modelleringsprosessene, men i de fleste tilfeller skal den simpelten omformes til en mer flytende form, spesielt når det ønskes en saftig virkning i munnen etter at "celleveggene" er brutt ved tyggingen.

Når A' har høyt innhold av vann, er det to metoder for å gjøre den passende halvfast eller fast under oppdelings (skjærings-) og modelleringsprosesstrinnene og senere mer flytende. En fremgangsmåte går ut på først å fryse og senere smelte en passende del av vannet, eller utkrystallisere sukker og/andre substanser som er oppløst i vannet, og senere la det utskilte materialet oppløses eller smelte igjen. En annen fremgangsmåte går ut på å anvende depolymerisasjon (hydrolyse) etter ekstruderingsprosessen, fortrinnsvis ved hjelp av enzymer, som for eksempel proteaseenzymer.

Når A' er i frossen eller fortrinnsvis delvis frossen tilstand under ekstruderingen, skal frysing av B normalt unngås - det er dog tilfellet hvor B'-komponenten eller B'-komponentene også skal kjøles ned til under eller omkring den sone hvor komponentene fryser - men B' skal fortrinnsvis forut for ekstruderingen kjøles ned nesten til sitt fryse-punkt, og ekstruderingsprosessen skal utføres så hurtig som det er praktisk mulig. Kamrene til de smale strømmene, og rekken av oppdelingsdeler skal i slike tilfeller normalt fremstilles av metall og holdes på en temperatur nær frysepunktet for B'. Det vil normalt være mer fordelaktig enn skadelig at en film på A' smelter under passasjen gjennom dysen, idet dette gir en smøringseffekt. Dog skal ekstruderingshastigheten være tilstrekkelig høy for å gjøre denne filmen tilstrekkelig tynn.

For å holde iskrystallene bundet sammen til en passende plastisk konsistens, skal det fortrinnsvis være en viss mengde sukker eller vannoppløselig polymer (for eksempel guargummi eller delvis depolymerisert protein) blandet inn i A'-komponenten, og dispergerende korte fordøyelige fibere hjelper også i denne forbindelse.

Når produktet forlater dysen, vil det normalt bli avlevert til et transportbånd eller direkte samlet opp på bakker og kan før denne avleveringen eller på transportbåndet skjæres i passende stykker. Overflatene hvor de er blitt oppskårne ("sårene") kan lukkes dersom dette er ønskelig eller nødvendig (for å unngå lekkasje av flytende A') ved konvensjonelle midler. Eventuelt kan hele stykket for eksempel "pakkes inn" i en tynn film av sjokolade.

Hvis omformingen av B' til B i fast form utføres ved vannbehandling, kan denne be-handlingen best utføres når produktet er på transportbåndet eller på de ovennevnte bakker, og kan skje ved hjelp av mikrobølger, høyfrekvensoppvarming, kontaktoppvarming eller ved hjelp av varmluft.

Oppdeling av de ekstruderte kontinuerlige produktene til avbrutte lengder (segmenter) kan rasjonaliseres. Ekstruderingen av A'-komponent kan for eksempel stanses i tidsintervaller som er tilstrekkelig lange for å frembringe et tverrgående bånd av rene B-komponenter, hvorigjennom produktet kan oppskjæres uten at det dannes et "sår". Et alternativ går ut på å avbryte ekstruderingen av B' i tidsintervaller som er tilstrekkelig lange for å frembringe et tverrgående bånd av ren A-komponent gjennom hvilket det kontinuerlige produkt lett kan skilles på tvers til segmenter uten at man behøver å skjæ-re dette opp, og "såret" kan så vaskes fritt for A-komponent (som kan føres tilbake i prosessen).

Slike forholdsregler er normalt ikke nødvendige dersom A i den endelige form er fast eller halvveis fast (for eksempel marsipan eller pasta innkapslet i sjokolade), idet enkel oppskj æring i dette tilfellet kan være fullt tilfredsstillende.

Eksempler på forskjellige slags produkter ifølge oppfinnelsen:

I) søtvarer

1) A: pulverisert hard karamell og/eller finoppdelte nøtter "sintret" i ekstrudeirngspro-sessen.

B: sjokolade, halvsmeltet under ekstruderingsprosssen.

2) : A: marsipan, eller søt fruktmasse fortykket med oppløselig protein.

B: Se I) 1)

3) : A: fløteis, for eksempel sjokoladeis, eller søtet frossen yoghurt, som smeltes etter ekstruderingsprosessen.

B: en fast gel av pektin i oppsplittet dispers tilstand under ekstruderingsprosessen,

og deretter regenerert ved oppvarming og kjøling.

Hvis A er basert på sjokoladeis med vegetabilsk fettstoff i stedet for melkefettstoff, kan 3) være en passende erstatning for sjokoladestenger, fremstilt uten bruk av fettsyrer.

II) "Krysning" mellom søtstoffer og proteinmatvarer

1) A: Ost ekstrudert i plastifisert tilstand.

B: Se 1)1).

2) A: Se I) 1).

B: En oppspaltet fast gel av soyaprotein eller kasein, regenerert ved oppvarming og kjøling.

ni) Kjøttlignende matvare på basis av vegetabilsk protein

1) A: En sterk suppe eller yoghurt med urter og krydder ("chutney") med tilføyelse av en liten mengde fortykningsmiddel; frossen eller deigaktig tilstand under ekstruderingsprosessen.

B: Se II)

2) A: Under ekstruderingen: soyamel dispergert i vann, fortykket ved anvendelse av delhydrolysert soyaprotein, og med krydder og andre aromatiske stoffer, pluss tilføyet proteinase - etter ekstruderingen: hydrolysert av proteinasen.

B: se I) 3).

IV) Celleformede produkter med innhold som pølser.

A: En pasta som normalt anvendt i pølser, og som kan være tilsatt delhydrolysert soyaprotein som fortykningsmiddel.

B: Se II) 2), eller I) 3) eller en fast stivelsesgel, oppslittet før ekstruderingen og regenerert før oppvarmingen/kjølingen.

Dette er for eksempel en ny og fordelaktig anvendelsesfremgangsmåte for 2. klasses produkter fra slakteriene.

V) Brød eller kakelignende produkter.

A: Konvensjonell deig med ekspansjonsmiddel

B: Se II) 2).

Produktet bakes og herunder hjelper cellestrukturen til en fin og ensartet ekspansjon.

I et tredje aspekt gjelder den foreliggende oppfinnelse, slik som angitt i krav 94, en anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 41, kjennetegnet ved en ekstrusjonsdyse med kanaler for strømmer av to forskjellige ekstruderbare materialer og utgangsåpninger til i en retning som hovedsakelig er z-retningen, for å avlevere materialet fra kanaler som er adskilt fra hverandre i x-retningen, og som ytterligere innbefatter oppdelingsdeler innrettet for å frembringe minst to rekker av strømmer med ekstrudat når de beveges på tvers av munningene, slik at de oppdeler strømmen etter en retning som hovedsakelig er x-retningen, og som ytterligere innbefatter innretninger for å underkaste produktet slike betingelser at komponenter i produktet omformes fra å være et relativt mykt materiale til å bli et relativt hardt materiale.

Likeså omhandler den foreliggende oppfinnelse i et ytterligere aspekt, slik som angitt i krav 95, en anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 59, kjennetegnet ved en ekstrusjonsdyse med kanaler, gjennom hvilke minst to forskjellige materialer kan flyte, innretninger for å drive materialet gjennom kanalene og ut av utgangsåpninger som er adskilt fra hverandre i en retning som hovedsakelig er x-retningen, og som har oppdelingsdeler som er innrettet for å kunne beveges på tvers av åpningene, slik at strømmer av ekstrudat derved oppdeles etter en retning som hovedsakelig er x-retningen, og i hvilken anordning bevegelsen av oppdelingsdelene og fremdriften av materialet gjennom kanalene er slik styrt at materialet drives gjennom utgangsåpningene mens den relative bevegelse mellom oppdelingsdelene og utgangsåpningene stoppes.

Oppfinnelsen vil nå bli forklart ytterligere i detalj med henvisning til tegningene. I flere av disse er det vist et system av koordinater x, y og z. Disse koordinatene svarer til an-givelsene i kravene og den generelle del av beskrivelsen. Fig. la og b viser i henholdsvis x-z- og x-y-snitt, et særlig regelmessig arrangement av rekkestrukturen ifølge oppfinnelsen med A som "celler" og Bl og B2 som "cellevegger". Fig. lc og d viser i x-y-snitt to forskjellige modifikasjoner av det arrangement som er vist i fig. laogb. Fig. 2 viser i x-z-snitt en A/B-"cellestruktur" med et mindre regelmessig arrangement av rekkene, men stadig fallende under produktoppfinnelsen. Fig. 3 viser i x-z-snitt en type A/B-struktur som normalt bør unngås, men som kan være nyttig i tilfeller hvor det mest dreier seg om den visuelle effekt. Fig. 4 illustrerer i x-z-snitt modelleringen av komponent B' rundt om hvert segment av komponent A' hovedsakelig ved hjelp av reologiske forholdsregler. Fig. 5 viser i x-z-snitt en alternativ fremgangsmåte for å modellere B' rundt om A', i hvilken B' først koekstruderes med A' slik at det dannes en konjugent B'-A'-B'-strøm, og modelleringen hovedsakelig er mekanisk. Fig. 6a og b viser respektivt i x-z- og y-z-snitt en kombinasjon av de fremgangsmåter som er vist i fig. 4 og 5, hvorved modelleringen kan være kjent mekanisk. Fig. 7a og b illustrerer i henholdsvis x-z-snitt og y-z-snitt en modifikasjon av koekstru-deringsarrangementet for dannelse av konjugente B'-A'-B'-strømmer som tillater at flytegrenser for komponent B' er vesentlig lavere enn flytegrenser for komponent A'. Samtidig viser skissene hvordan "celleveggene" av B-komponent i x-z-planene kan dannes. Fig. 7c svarer til fig. 7a og 7b og viser de indre utgangsåpninger, idet apparatets utgangsdel tenkes fjernet. Skissen er tegnet i et x-y-plan. Fig. 8a, b og c viser, henholdsvis i perspektivisk fremstilling, i x-z-snitt og i y-z-snitt, en flat koekstruderingsdyse egnet til fremstilling av produktet som vist i fig. la og b, og hvori ekstruderingen av hver komponent er en pulserende stempelekstrudering koordinert med de bevegelser som på tvers oppdeler strømmene. 8b er ca. to ganger forstørret i forhold til 8a og c. Fig. 8d viser i perspektivisk fremstilling med delene adskilt fra hverandre, en modifikasjon av fig. 8a, b og c i hvilken pulsasjonene i hver strøm etableres ved hjelp av en fler-ventildel som åpner og lukker i koordinasjon med de bevegelser som oppdeler strøm-mene på tvers. Fig. 9 viser i x-z-snitt en annen modifikasjon av apparatet ifølge fig. 8a og b, nemlig en modifikasjon i rekken av indre dyseåpninger og i rekken av oppdelende deler, hvorved det oppnås en sann kløvningsvirkning for oppdeling av strømmene. Fig. 10 viser i perspektivisk fremstilling og med partielle snitt, en utførelsesform for fremgangsmåtene og apparatene ifølge oppfinnelsen, i hvilken arrangementet av tverrgående bevegelse og stempelekstruderingen er vesentlig forskjellig fra det som vises i fig. 8a, b og c, men egner seg for fremstilling av lignende produkter. Tegningen viser ikke den fulle ekstruderingsanordningen. Fig. 1 la og b viser henholdsvis i x-z- og y-z-snitt en annen utførelsesform for fremgangsmåtene og apparatene som egner seg for fremstilling av samme type produkter. I denne utførelsesformen er de oppdelende bevegelser og x-z-retningen hovedsakelig vertikale, mens y-retningen hovedsakelig er horisontal. Fig. 12 viser i detaljer de fire forskjellige posisjoner mellom frem- og tilbakegående bevegelser ved hvilken oppdelingen skjer i det apparatet som er vist i fig. 8a, b og c. Denne tegningen er utført som en hjelp til beskrivelsen av et program for koordinasjon av de forskjellige bevegelser og stansninger. Fig. 13 representerer forsøksapparatet for bestemmelse av kompressive flytegrenser.

Den typiske cellelignende struktur ifølge oppfinnelsen vist i fig. la og b dannes først som segmentformede "filamenf-figurer (se fig. 4 og 5) og flere slike "filamenter" forenes deretter til "bånd"- eller "plate"-form. De splittede linjer 1 angir grensene mellom filamenter der delingen kan være så svak at filamentene lett skiller fra hverandre i munnen. Dette kan være fordelaktig, men B-materialet i to nabofilamenter kan også være så intimt forbundet at grenselinjen vanskelig kan finnes i produktet.

Under henvisning til terminologien i kravene er 2 grensecelleveggene, 3 rekken av A-celler, 4 de forbindende B-cellevegger som utstrekker seg hovedsakelig i z-y-plan og x-y-plan, og 5 er de forbindende B-cellevegger som utstrekker seg hovedsakelig i x-z-plan.

Disse tegningene viser tilstedeværelsen av to B-komponenter, Bl og B2, hvorav Bl hovedsakelig utgjør grensecelleveggene 2 og de forbindende cellevegger 5 som utstrekker hovedsakelig i x-z-planet, mens B2 hovedsakelig opptar de forbindende cellevegger 4 som generelt sett utstrekker i z-y-plan og x-y-plan. Avhengig av konstruksjonen av apparatet (se senere), kan 2 og 5 imidlertid også hver delvis være Bl og delvis B2. Det er forskjellige årsaker til å benytte to B-komponenter. En årsak som vil bli diskutert senere angår fremstillingsprosessen, men hertil kommer at relativt myke eller skjøre grensecellevegger 2 medfører en hurtig frigjørelse av en flytende A-komponent (med smak) i munnen, mens relativt seige forbindende cellevegger 4 gir ekstra tyggearbeid etter at komponenten med smak er frigjort. Begge disse effekter føles behagelig i munnen.

Stadig med henvisning til fig. 2a og b, kan Bl imidlertid også være identisk med B2, dvs. det vil kun være en B-komponent. Det vil klart fremgå av apparattegningene med tilhørende beskrivelse hvordan disse forskjellige produktene kan fremstilles.

På fig. lc og d er rekkene av A-celler forskutte på to forskjellige måter. Frembringelsen av disse strukturer nevnes kort i beskrivelsen til henholdsvis fig. 7a+b+c og 1 la+b.

Avhengig av komponentenes reologi under ekstruderingen, av lengden av de A-segmenter som utskjæres og andre detaljer i ekstruderingsprosessen, kan strukturen av sluttproduktet avvike betydelig fra den regelmessige struktur som er vist i fig. la til d, men dog stadig oppfyller formålet med produktet ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et eksempel på en slik mindre regelmessig struktur. Det skal nevnes at cellene også kan fremstilles til en nesten kulerund form ved at man får hver sin lille stump av A' til å rotere i utgangsdelen av koekstruderingsdysen.

Dette forklares ytterligere i forbindelse med fig. 7a, b og c.

I fig. 2 har cellene en forholdsvis utpreget bueform (idet de peker i ekstruderingsret-ningen), hvilket er et resultat av uttrekningen under ekstruderingen. Selv i den nesten ideelle struktur vist i fig. la, er det vist en viss krumning.

Slike utforminger eller "deformasjoner" av strukturen er normalt ikke tilstrebet, men er nesten umulige å unngå på grunn av friksjonen mens den segmentformede strømmen passerer mellom de oppdelende deler (og denne struktur viser at produktet er et koekstrudert produkt).

Hvis deformasjonene imidlertid er overdrevne som vist i fig. 3, kan de være skadelige. Dette kan skje ved et feil valg av reologi for en eller flere av komponentene og/eller utilstrekkelig modellering av B' rundt om segmenter av A'. Et av produktkravene fast-legger foretrukne grenser for "deformasjonene" i B-strukturen. Henvisningen til tykkelse i dette krav illustreres i fig. 3 som følger: den minste lokale tykkelse av en gren i området nær forgreningspunktet er vist med piler 6, den minste tykkelse av grensecelleveggen i det samme området med piler 7, og den største tykkelsen av B-grenen med piler 8.

Den største tykkelsen av grenen defineres som følger:

fra et punkt på den konvekse overflate måles avstanden til ethvert punkt på den konkave overflaten, og den minste funnede avstanden registreres. Dette gjentas for hvert punkt på den konvekse overflaten. De (uendelig mange) registrerte minimumsverdier sammenlignes, og den største således funnede er maksimaltykkelsen av grenen.

Det skal bemerkes at det er tilfellet særlig innenfor konfekt- eller konditorvareindustri-en, hvor den beskyttende virkning av B er uvesentlig, mens det kan være fordelaktig estetiske verdier i mønstrene av forskjellige segmenter, når komponentene har forskjellig farge eller er sorte/hvite, og ikke rninst kan et "abstrakt" mønster som det som er vist i fig. 3 være interessant. I slike tilfeller skal produktet fortrinnsvis kløves (skjæres) "ho-risontalt" for å blottlegge segmentstrukturen best mulig. I disse svært spesielle tilfellene kan man utelate modelleringen av B' rundt om A', slik at det ikke vil bli dannet noen grensecellevegg av B', men hvert segment kan bli trukket "uendelig" tynt ved grensene.

Eksempler: mørk sjokolade/hvit sjokolade, mørk sjokolade/marsipan, hvit sjokola-de/karamell, to forskjellige fargede gummier.

Den enkleste måte å modellere komponent B' rundt om små klumper av komponent A' - sett fra et mekanisk synspunkt - er den fremgangsmåte som er representert ved fig. 4. Denne tegningen viser en seksjon av den siste del av frem- og tilbakegående del, som bringer komponentene til å veksle med hverandre, med interne utgangsmunninger definert med elementene 9, og den faststående del 44 med oppdelingsdeler 10 som her hver er vist som en "dobbeltpil". Tegningen viser ytterligere en omdannelse av separate A'-og separate B'-strømmer til segmentformede A'/B'-strømmer som deretter forener seg og danner den struktur som er vist i fig. la (men kun med en B'-komponent).

Den frem- og tilbakegående bevegelse er angitt med den doble pilen 11. Tegningen viser det øyeblikk hvor en indre utgangsmunning for A' definert med elementene 9 står ut for en åpning definert ved delen 10, like før et segment av A' overskjæres. A' har be-gynt å følge overflatene på 10. Kanalen definert ved disse overflater utvider seg umiddelbart, og når B' flyter lettere enn A' og/eller A' oppviser mindre tendens til klebning, vil A' ha en tendens til å gli vekk fra overflatene 7 og bli omgitt av B'.

Generelt sett skal komponenten A' ha plastisk karakter og ikke være egentlig væskeformet. B' kan være en viskøs væske eller bedre også ha plastisk karakter, men bør fortrinnsvis være mer flytende enn A' (dvs. oppvise lavere kompressiv flytegrense som dette ovenfor er definert). Derved vil mottrykket i ekstruderanordningens utgangsdel imidlertid presse B' mot overflaten av oppdelingsdelene, slik at segmentene av A' kommer tet-tere på hverandre, samtidig med at deres z-dimensjon reduseres som vist. Fortynningen av B'-lagene mellom A'-segmentene setter en grense for hvor lavt flytegrenser for B' kan være sammenlignet med flytegrensen for A'.

I dette arrangementet av kanaler og strømmer som er vist i fig. 5 koekstruderes komponentene A' og B' til en konjugert B'A'B'-strøm forut for oppdelingen (skjæringen). På denne måten vil komponent B' dekke eller "smøre" kantene av oppdelingsdelene før oppdelingen av A' begynner - som vist i tegningen - og derfor er risikoen for A' skal klebes til oppdelingsdelene 10 vesentlig redusert.

For å kunne ekstrudere de konjugerende B'A'B'-strømmene rett ut fra de indre dyseåp-ningene som defineres av delene 9 inn i de kanaler som er definert av oppdelingsdelene 10, skal dimensjonene i rekken av delene 9 og dimensjonene i rekken av de oppdelende delene 10 være korrekt tilpasset til hverandre, og ytterligere skal avleveringen av komponentene A' og B' være koordinert med resiprokasj onene 11 slik at rekken, av deler 9 står stille, minst i det vesentlige, mens A' og B' avleveres i pulsasjoner og strømmer av A' og B' stoppes mens denne rekken beveger seg.

Tilsvarende gjelder de arrangementer som er illustrert i fig. 6a+b og 7a+b+c, som skal beskrives nedenfor, mens det ikke er behov for lignende tilpasninger i arrangementet som er illustrert ved fig. 4.

Arrangementet av kanaler og strømmer som er vist i fig. 6a og b, representerer en kombinasjon av fig. 4 og 5. (I denne forbindelse er det uvesentlig at oppdelingsdelene vises uten knivformede egger, dette gjøres kun for å illustrere at knivformen normalt ikke er en nødvendighet, skjønt den foretrekkes.). Det vil fremgå av fig. 6a og b uten at ytterligere forklaring er nødvendig, at dette arrangementet så å si på mekanisk måte fører til en modellering av Bl' og B2', tatt som en helhet rundt om hvert segment av A'.

På samme måte som B' koekstruderes på hver side av A' til dannelsen av en konjugert av BrA'Br-strøm forut for oppdelingen, kan den ytterligere koekstruderes på hver side av B2-merket til en konjugert Bl'B2'B1 '-strømning. I dette tilfellet vil grensecelleveggene 2 bestå av ren Bl som vist i fig. la. Ellers ville disse grensecelleveggene bestå av en kombinasjon av Bl og B2 som det fremgår av fig. 6a.

Anvendelsen av to B'-komponenter Bl' og B2' som vist i fig. 6a+b frembyr en løsning på et teknisk dilemma som nødvendigvis forelegger hvis det kun er en B'-komponent, nemlig på den ene side at A' best kan formes som regelmessige "celler" hvis B'-komponenten er vesentlig mer flytende enn A' (har en lavere kompressiv flytegrense), og på den annen side at B'-komponenten så har tilbøyelighet til å bli presset ut mot veggene av de oppdelende deler 10. Denne tendensen er allerede nevnt i forbindelse med fig. 4. Med to B'-komponenter kan B2' imidlertid velges slik at den har samme eller nesten samme flytegrense som A', mens Bl' har lavere flytegrense (eller kan være en væske). Valget av forskjellig flytegrense for Bl' og B2' kan skje ved å velge forskjellige sammensetninger, eller det kan simpelten være et spørsmål om å benytte forskjellige ekstru-sjonstemperaturer for disse to komponentene. Her tenkes det særlig på delvis å fryse og/eller delvis å utfelle en eller flere bestanddeler av B'-komponentene, slik det skjer i fløteis - se eksemplene.

Hvis sammensetningene av Bl' og B2' velges slik at B2 i sluttproduktet oppviser en høyere flytegrense enn Bl, kan det oppnås de produktfordelene som er forklart i forbindelse med fig. la+b. Imidlertid kan det apparatet som er vist i fig. 6a og b også benyttes i det tilfellet hvor B2' og Bl' er identiske i alle henseende, også med hensyn til deres temperatur ved ekstruderingen.

Idet det stadig henvises til fig. 6a+b, er det ovenfor nevnt at flytegrenser for Bl' bør være vesentlig lavere enn flytegrenser for A'. Også på dette punktet er det imidlertid en grense for hvor meget mer flytende Bl' kan velges uten at det medfører ødeleggelse i strukturen, idet Bl' vil bli meget uregelmessig fordelt over bredden av hver av de indre utgangsåpningene 12 dersom den ekstruderes i relativt små mengder, og dersom det samtidig er store forskjeller i de tilsynelatende viskøsiteter. Dette fenomenet er vel kjent i enhver form for koekstrudering.

Dette problemet kan imidlertid ifølge oppfinnelsen løses som det er vist i fig. 7a, ved å anvende elastiske membraner 13 som lukker de indre utgangsåpninger 12 for Bl mot veggene av kanalene for A', med mindre trykket i Bl' er passende høyere enn trykket i A', og som sikrer at A' aldri flyter inn i kanalene for Bl' (tilsvarende gjelder for koekstruderingen av Bl' med B2').

Dette system opereres på den måten at Bl' injiseres i A' i pulser som er kortere enn hver puls for ekstrudering av A og ved et passende høyt trykk. Bl' vil så primært danne "lommer" i A', men disse "lommene" vil bli utjevnet i løpet av den videre flytning (tilsvarende gjelder Bl 'B2'B1 '-koekstruderingen).

Virkningene av at man injiserer Bl' i A' og B2' som det er forklart mens man benytter en Bl '-komponent med relativt lav flytegrense og relativt lav viskositet, er følgende:

1) særlig rett oppdeling (skjæring) av A'- og B2'-segmentene.

2) redusert tendens for fortrekning eller fordreining av segmentene gjennom utgangsdelen av ekstrusjonsdysen, og

3) lavere mottrykk og derfor mulighet for høyere produksjonshastighet.

Disse viktige virkninger skyldes alle at Bl'-komponten smører de forskjellige kammer-veggene. Det bemerkes at A' og B2' i denne utformingen av "modelleringen" bør oppvise hovedsakelig samme flytgrenser, da Bl' ellers har tendens til kun å koekstruderes med den av de to komponentene som oppviser den laveste flytegrense.

Virkningen av de elastiske membranene kan gjennomføres til en slik ytterlighet at de stopper passasjen av A', hvorved hver strøm av A' blir avbrutt av et segment av Bl' allerede ved posisjon 12, dvs. uten bruk av den resiprokerende, oppdelende virkning. I dette tilfellet kan utgangsdelen 44 utføres ut i et med 9, eller hvis man kun ønsker en segmentformet strøm eller flere fra hverandre adskilte segmentformede strømmer, kan "utgangsdelen" simpelthen utelates slik at 9 vil danne avslutningen på ekstruderingsanordningen.

Fig. 7a, b+c tjener ytterligere til å bevise hvordan man danner de forbindende B-cellevegger som utstrekker seg hovedsakelig i xz-planet - angitt ved 5 i fig. lb. Like ved enden av de indre utgangsåpninger for strømmene av Bl'A'B' g B1'B2'B1' er det ribber som sees i profil som 14 i fig. 7b, og som sees mot deres nedstrømsender som 15 i fig. 7c, mens deres oppstrømskanter er vist som den stiplede linje 16 i fig. 7a. Som fig. 7b, angir er nedstrømsenden av disse ribbene ikke en skarp egg, men er plan. Korresponderende hermed er det ribber i utgangsdelen 44, vist i profil som 17 i fig. 7b. Disse ribbene er skarpe i begge ender, og de skarpe kantene på oppstrømsenden er vist som de stiplede linjer 18 og 19 i fig. 7a. Det vil bli beskrevet nedenfor hvordan disse ribbene i rekken av interne utgangsåpninger og i utgangsdelen tjener til å forme forbindende Bl-cellevegger inne i produktet. På lignende måte tjener de opphøyde "ryggene" 20 ved enden av de indre utgangsåpninger og de tilsvarende "daler" 21 ved inngangen til utgangsdelen (se fig. 7b) til å danne lag av Bl på begge overflater av det endelige produkt.

Mens hver kanal for Bl' forgrener seg slik at Bl' innføres i en kanal A'-kanal på den ene siden og på en B2 '-kanal på den andre siden, fortsetter den også rett frem slik at den direkte innfører Bl' i utgangsdelen, idet den ender i fire spalter (21 i fig. 7c) hvis lengde i x-dimensjonen tilsvarer med hver åpning i utgangsdelen, mens posisjonen i y-nivået tilsvarer med nivåene av ribbene 17 henholdsvis "daler" 21.

Når den frem- og tilbakegående bevegelse stanses i den posisjonen hvor Bl '-komponenten mates direkte inn i hvert kammer i utgangsdelen, mens de interne utgangsåpningene for Bl'-A1 -Bl '-strømmene og Bl '-B2'-Bl'-strømmene blokkeres av oppdelingsdelene 10, vil "dalene" bli fylt med Bl'-komponent, og tilsvarende vil oppstrømsdelen av ribbene 17 bli fullstendig dekket av Bl'. Etter det følgende trinn i den frem- og tilbakegående bevegelse, vil henholdsvis en strøm av B1'-A'-B1' og av B1'-B2'-B1' bli matet inn i kamrene i utgangsdelen (mens de interne utgangsåpningene for direkte Bl '-ekstrudering vil være blokkerte), men som følge av den geometri som ribbene 14 og 17 og de opphøyde kanter/"dalene" 20 og 21 har, vil disse strømmene aldri komme i kontakt med ribbene 17 eller med xz-overflatene av kamrene i utgangsdelen. Disse ribbene og kam-meroverflatene vil hele tiden være dekket med Bl' og vil derfor danne "forbindende cellevegger" av Bl i sluttproduktet.

Ved å gi tilliggende oppdelingsdeler 10 og/eller tilliggende ribber 17 innbyrdes forskjellige lengder og samtidig på passende måte justere den lengde i hvilken strømmene utskjæres, er det mulig å få segmentene av A' til å rotere og anta en hovedsakelig sylin-derformet eller sfærisk form.

Fig. 7a, b+c viser den mest kompliserte, men alminneligvis beste fremgangsmåte for å behandle strømmene. Imidlertid kan enkelte karakteristiske trekk som er presentert her naturligvis også anvendes i andre kombinasjoner. Således er anvendelsen av elastiske membraner 13 og ribber etc. to forskjellige karakteristiske trekk som ikke nødvendigvis skal kombineres. Og videre kan man både utelate koekstruderingen av Bl' inn i B2'-strømmene - et prosesstrinn som forutsetter at A' og B2' har praktisk talt samme flytegrenser - samt den direkte ekstrusjon av Bl' inn i kanalene i utgangsdelen. I så tilfelle skal det ikke være ribber 14 og opphøyde kanter 20 i B2'-kanalene, og derfor vil det bli B2' som dekker ribbene 17 og xz-overflatene i kamrene i utgangsdelen.

Endelig viser fig. 7b transportbåndet 22 som oppfanger det ekstruderte produkt, og på

hvilket det normalt utføres ytterligere prosesser. Skissen viser også en klaff 23 som bør være justerbar. Dette er ingen betingelse, men kan være en hjelp for å justere mottrykket i utgangsdelen og derved på den ene side unngå at det opptrer at hulrom i det ekstruderte produkt og manglende sammenflytning av de segmenterte strømmer 44, og på den annen side forhindre en overdreven flattrykning av segmentene av A'-komponenter.

Ved å modifisere oppdelingsdelene 10 vist i fig. 7a+b, kan apparatet bringes til å produ-sere den struktur som er representert ved fig. lc. For å oppnå dette skal oppstrømskan-tene på 10 stadig være rette og hovedsakelig vinkelrette med det plan som defineres av rekken av strømmer, men etter oppdelingen skal de forskjellige "nivåer" av segmenterte strømmer gradvis bli innbyrdes forskjøvede (idet "nivå" her skal bety mellomrommet mellom to naboribber 17 eller en "dal" 21 og naboribben 17). Nedstrømskanten på hver oppdelingsdel 10 skal ha en sikksakkfasong tilsvarende forskyvningene i produktet, og sideveggene av 10 vil gradvis tilpasse seg denne fasongen. Forskyvningene i konstruksjonen skal normalt ikke strekke seg over den fullstendige x-dimensjonen av apparatet og produktet, men bør være null ved sidene av apparatet og ved x-grensene av produktet.

Fig. 7a+b kan også illustrere fremstillingen av et produkt av to forskjellige serier av "celler", Al og A2, og kun en komponent B som "cellevegger", med andre ord skal betegnelsene A', Bl' og B2' i tegningene erstattes med henholdsvis Al', Bl'og A2'. I slike tilfeller skal hver av de interne utgangsåpningene for B i retninger som er vist i fig. 8c dog ikke avbrytes som de er i denne tegningen. En av de to A-komponentene kan for eksempel være vannbasert og den andre fettstoff/oljebasert, mens B i sluttproduktet

normalt skal være en gelformet komposisjon.

Den samlede koekstruderingsdysen som er representert av fig. 8a, b+c, består av en stasjonær innførelsesdel 24, en resiprokerende "innfletningsdel" 25 med kamre for de mellom hverandre innskutte smale strømmer definert av vegger 26 og avsluttet ved rekken av interne utgangsåpninger definert ved elementene 9 og en faststående utgangsdel forsynt med oppdelingdeler 10. "Innfletningsdelen" 25 ledes av spor 102 i den faststående basisstasjon 101. Resiprokasjonen er angitt ved dobbeltpil 11, men anordningene til denne resiprokasjonen er ikke vist. Apparatet er normalt installert på en slik måte at den seksjon som er vist i fig. 8b virkelig er horisontal eller nesten horisontal. De tre komponentene A' (til "celler"), Bl' og B2' (begge til cellevegger) ekstruderes fra innførselsde-len 24 gjennom tre relativt lange og smale åpninger (27 til A', 28 til B2' og 29 til Bl') ved konvensjonelle midler, dvs. ved å bli pumpet eller ekstrudert. Apparatet til dette formål er ikke vist. Innførselsdelen 24 ligger utenfor den seksjon som er vist på fig. 8b, med posisjonen av veggene for A'-kammeret, B2'-kammeret og Bl'-kammeret på denne delen er angitt henholdsvis ved de stiplede linjene 30, 30a, 31, 31a og 32a.

Forut for eller i forbindelse med den konvensjonelt utførte pumping eller ekstrudering blandes hver av komponentene intimt og bringes i den passende plastiske tilstand, normalt ved halvsmelting eller halvstørkning (dette som ved fremstilling av fløteis). Da de reologiske egenskaper i en slik halvsmeltet eller halvstørknet tilstand kan avhenge svært kritisk av temperaturen, er temperaturstyring ikke alltid tilstrekkelig, og til feedback-kontrollen kan det derfor være nødvendig å foreta løpende måling av den tilsynelatende viskositet. Temperaturen i hver av de tre komponenter - som kan være forskjellige temperaturer - vedlikeholdes under passasjen ved hjelp av en sirkulerende varme/kjøle-væske. Systemet hertil er ikke vist. På lignende måte holdes det passende temperaturer i den resiprokerende delen 25 og i sluttdelen, men oppvarmings/kjølingsmidlene hertil er heller ikke vist.

Strømmen av komponenter gjennom hver av de tre utgangene fra den stasjonære innfø-ringsdel 24 er ikke konstant, men er gjort intermitterende ved hjelp av en trykkvarie-rende anordning, for eksempel en hydraulisk sylinder 33 som er forbundet med hver strøm (men det er kun vist en på tegningen). For hver komponent er minimumstrykket nær null, mens maksimumstrykket kan være flere hundre bar. Det foretas konstant trykkmåling i hver komponent med feedback til pumpen/ekstruderen slik at man sikrer at maksimumstrykket blir praktisk talt det samme i hvert slag (disse anordningene er ikke vist). Trykket settes opp mens kammeret i delen 25 fylles. I løpet av denne perio-den er resiprokasjonen av 25 stoppet, og to klemanordninger (for eksempel hydraulisk virkende) hvorav en er vist som 34 i fig. 8a, sikrer en tett pakning mellom de tre ut-gangsspalter i delen 24 og de herved korresponderende rekker av åpninger i innførelses-platen 24a på delen 25. Etter at trykkene i de tre komponentene er redusert nesten til null, løsnes pakningen mellom delene 24 og 25 - klemanordningen 34 bør kun beveges en brøkdel av en millimeter - og "modelleringsprosessene", inklusiv resiprokasj onene av 25, startes. Disse prosessene beskrives ytterligere i det følgende. Senere gjenetableres den faste pakningen og det settes trykk på for å fylle kanalene i 25.

I den resiprokerende "innfletningsdelen" 25 er det et antall snevre kanaler til henholdsvis A', Bl' og B2\ I fig. 8b er det skrevet i hver kanal hvilken komponent som strøm-mer gjennom.

Disse er lukkede kanaler, bortsett fra deres utgangsende og bortsett fra de ovenfor nevnte rekker av åpninger i innføringsplaten 24A inn mot de korresponderende åpninger i den faststående innførelsesdelen 24. Når derfor fig. 8c viser et snitt som går gjennom en av A'-kanalene i den frem- og tilbakegående delen, vises det at denne kanalen åpner seg mot A'-kanalen i innføringsdelen 24, mens den ikke åpner seg mot Bl'- og B2'-kanalene i innførelsesdelen. I enden motsatt utgangen er hver kanal i den frem- og tilbakegående "innfletningsdel" lukket av et stempel 35 som beveges fremover ved hjelp av en vire 36 og tilbake ved hjelp av trykket i den ekstruderende komponent mens kanalen fylles fra 24. Funksjonen beskrives ytterligere nedenfor. Alle stempler til Al' er syn-kroniserte ved at viren som driver den fremad er fastgjort til en og samme forbindelsesstang 37 drevet av drivenheten 40 gjennom forbindelsesstangen 40a - arrangementet fremstilles meget skjematisk i fig. 8c uten å vise ledespor til 37. Tilsvarende er alle stempler til B2'-strømmene, bortsett fra de B2'-strømmene som er nærmest sidene i koekstruderingsanordningen, alle fastgjort til en forbindelsesstang og drevet av drivan-ordningen 41 gjennom forbindelsesstangen 41a, mens alle stempler til Bl'-strømmene bortsett fra de som ligger nærmest ved sidene av anordningen, alle er forbundet til forbindelsesstangen 39 og drevet av drivanordninger 42 gjennom forbindelsesstangen 42a. Normalt vil det være mer enn de tre Al-strømmene, fire B2'-strømmene og åtte Bl '-strømmene, som er vist på disse tegningene. Av årsaker som vil fremgå av forklaringe-ne i forbindelse med fig. 12, er de nevnte fire stempler ved sidene av anordningen drevet separat av individuelle drivanordninger.

Drivanordningene 40,41 og 42 kan passende, men ikke nødvendigvis, fungere hydraulisk. Koekstruderings- og "modellerings"-prosessene skjer som det er forklart i forbindelse med fig. 7a, b+c. Stempelekstruderingen foregår fortrinnsvis ikke ved en stadig frem- og tilbakegående bevegelse av stemplene, men ved en serie pulsasjoner fremover (for eksempel 5-20 pulsasjoner), idet 25 skifter sin posisjon mellom hver pulsasjon, og idet hver serie følges av at hvert stempel beveges tilbake til sin startposisjon, mens kamrene igjen fylles av 24. Dette forklares i detalj i forbindelse med fig. 12.

Under hvert "slag" på et stempel (hver pulsasjon) kan trykket overstige 100 bar og hvert "slag", inklusiv den tid det tar å "overskjære" strømmene og bringe "innsetningsdelen" 25 over i den neste posisjonen klar til et nytt "slag", skal fortrinnsvis vare mindre enn 0,1 sekund.

Ved hver av de tre innførslene i kanalene i den frem- og tilbakegående del 25, dvs. umiddelbart etter utgangene 27,28 og 29 i innførelsesdelen 24, er det installert en tilbakeslagsventil 43, som er vist i tverrsnitt i fig. 8c. Betraktet i x-retningen, strekker disse tre ventilene seg i den fulle lengde av utgangsåpningene 27,28 og 29. De hindrer at det skjer noe vesentlig tap av materiale ved tilbakestrømming, hvilket ellers ville skje når sylindrene 34 delvis har eliminert pakningen mellom delen 24 og delen 25. Tilsvarende skal pakningen av forbindelsen mellom den frem- og tilbakegående "innfletningsdel" 25 og utgangsdelen 44 med oppdelingsdelene 10 være tett, mens det ekstruderes gjennom denne forbindelsen og mens stemplene beveges tilbake i løpet av fyllingsperioden. Imidlertid skal denne pakningen være mye løsere mens 25 er i bevegelse, idet friksjonen ellers kan bli et problem. De hydrauliske klemanordningene 45 sørger for tettingen og løsningen av denne pakningen ved bevegelse som kun omfatter en brøkdel av millimeter. De avbrutte frem- og tilbakegående bevegelsene av 25 som vises ved dobbeltpilen 11 - kan passende, men ikke nødvendigvis utføres rent mekanisk ved hjelp av en knast - eller kurveskive (ikke vist). Dette forklares ytterligere i forbindelse med fig. 12.

Utover komponentene A', Bl' og B2' anvendes det også, men i mindre mengder, en komponent C til smøring av stemplene. Denne tilføres under trykk på konvensjonell måte, men anordningene hertil er ikke vist. C skal naturligvis være passende kompatibel med de andre komponentene, dvs. slik at C ikke ødelegger stabiliteten i sluttproduktet, og således at den egner seg til matvareanvendelser (se eksemplene).

Transportbåndet 22 som allerede er nevnt i forbindelse med fig. 7b, fremføres fortrinnsvis abrupt, med stansninger som svarer til de korte perioder (for eksempel 0,5 sekund) som går mens kanalene i delen 25 mottar materiale fra delen 24.

Ved den posisjonen hvor koekstruderingsanordningen avleverer produktet til transportbåndet, kan det være en kniv som skjærer produktet ut i passende lengder (ikke vist), og der kan også være andre anordninger i forbindelse med transportbåndet, for eksempel til varmebehandling av produktet.

I mange tilfeller kan innpakningen av produktet skje på dette transportbåndet, og til dette formålet kan det legges en emballasjefolie på båndet før dette mottar produktet som er skåret ut i stykker. Denne folien kan automatisk foldes over hvert stykke, og hvis transportbåndet akselereres i et kort øyeblikk etter hver skjæreoperasjon slik at stykkene skilles fra hverandre, kan innpakningen foretas fra alle fire sider. Dersom innpaknings-folien er en aluminiumsfolie, kan dette gi tilstrekkelig støtte til produktet under størk-ningen av B'-komponenten eller B' -komponentene (størkning ved oppvarming eller simpelthen ved lagring).

I koordinering med oppskj æringen ved inngangen til transportbåndet kan ekstruderingen av A'-komponenten avbrytes i en kort periode, mens det stadig ekstruderes B-komponent eller B'-komponenter, hvorved man kan sikre at skjærestedene kun går gjennom B'. Dette er en fordel dersom A i sluttproduktet er flytende.

Alternativt kan "utsvetting" av A-komponent fra endene av produktstykkene forhindres ved en konvensjonell belegning av de oppskårede ender eller hele produktet (for eksempel med sjokolade eller lignende) fortrinnsvis mens produktet er frosset.

Det skal bemerkes at anvendelsen av et transportbånd ikke alltid er nødvendig. Ytterligere er de hydrauliske klemanordningene 34 og 45 (eller tilsvarende ikke-hydrauliske klemanordninger) og tilbakeslagsventilen 43 er ikke strengt nødvendige, men meget nyttige for å oppnå høy produksjonskapasitet.

I stedet for å innrede den pulserende ekstrudering ved hjelp av stempler, kan denne også innrettes ved bruk av et ventilarrangement som vist i fig. 8d. Mellom den faststående innføringsdelen 24 og den frem- og tilbakegående "innfletningsdelen" 25, er det inn-skutt en lukkerplate 46, som også følger bevegelsene av 25 angitt av dobbeltpilen 11, men overlagret på denne bevegelse drives 46 frem og tilbake i forhold til 25 - se dobbeltpilen 47 - ved hjelp av en drivanordning som er fastgjort til 25 (ikke vist). I fast forbindelse med 25 er det en dekkplate 48. Både lukkerplaten 46 for dekkplaten 48 har tre rekker spalter, 49 til A'-komponenten 50, til B2'-komponenten og 51 til Bl '-komponenten. Disse spaltene i 48 tilsvarer nøyaktig med de respektive kanaler i 25, mens spaltene i 46 passer nøyaktig til spaltene i 48 når lukkeren står i posisjonen "åpen", og lukkerplaten fullstendig spaltene i 48 i posisjonen "lukket". Foran dette lukkerarrangemen-tet er det ikke installert noen anordning for å frembringe pulsasjoner i ekstrusjonstryk-ket. Dette systemet er mekanisk enklere enn stempelekstruderingen, men på grunn av friksjonsproblemer er det langsommere.

Dersom det brukes en lukkerplate til alle tre komponentene, vil de naturligvis bli ekstrudert i samme rytme, men det er også mulig å anvende en lukkerplate for hver komponent.

Ved anvendelse av den modifikasjonen som er vist i fig. 9, vil oppdelingen av strøm-mene skje ved en svært effektiv "kløyvevirkning", og det vil enda være mulig å oppdele strømmer som inneholder fibere lengere enn for eksempel 2 mm. Da kanalene i utgangsdelen står på skrå, sett i forhold til apparatets z-retning, skal avtrekningen av produktet fra apparatet ved hjelp av et transportbånd skje i en tilsvarende skjev retning.

Tegningen representerer en modifikasjon av den enkle "modellering" som er vist på fig. 4, men denne type '*kløyvevirkning" kan også anvendes i forbindelse med de mer kompliserte "modelleringsmetoder", enda i forbindelse med den metode som er vist på fig. 7a, b+c.

I den utførelsesformen som er vist ved fig. 10 er det en spesiell "stempeldel" 52 til stempelekstruderingen, og i denne delen er det kun et stempel til hver komponent A', Bl' og B2', nemlig respektive stemplene 53, 54 og 55. Denne "stempeldelen" er en stasjonær del på samme måte som "innføringsdelen" 24 og innføringen skjer gjennom spaltene 56 til A', 57 til Bl' og 58 til B2'. For å gi Bl' mulighet for å passere inn til midtkammeret i "stempeldelen", er stempelet 55 også forsynt med en spalte 59 eller med en rekke spalter.

"Innføringsdelen" 24, som ikke er vist her, omfatter hydrauliske anordninger til varia-sjon av trykket samt tilbakeslagsventiler som 33 og 27 i fig. 8a + b, men da "stempeldelen" 52 ikke beveger seg, er det ingen hydraulisk stempelanordning som 34.

Den frem- og tilbakegående "innfletningsdelen" 25 - de frem- og tilbakegående bevegelser er angitt ved dobbeltpilen 11 - som glir på "stempeldelen" 52, innfletter de tre komponentene i hverandre og bringer disse på rekke ved hjelp av de konvergerende kanaler 59'.

Tegningen ender der hvor strømmene er brakt på rekke, men i virkeligheten omfatter denne utførelsesformen også anordninger til oppdelingen og "modelleringen" av strømmene, og "innfletningsdelen" 25 kan for eksempel ende i konstruksjoner som vist på fig. 4, 5 og 6a+b eller 7a, b+c, mens det helt ved enden av koekstrudeirngsanord-ningen kan være en "utgangsdel" 44 med "oppdelingsdeler" 10 som vist i de andre tegningene. Det kan også være et transportbånd for å motta det ekstruderte produkt.

Videre kan det være en eller flere hydrauliske klemanordninger som 45 på fig. 8a og b. I denne utførelsesformen for oppfinnelsen tjener de ikke kun til å pakke og løsne forbindelsen mellom "innfletningsdelen" 25 og "utgangsdelen", men også til å pakke og løsne forbindelsen mellom "stempeldelen" 52 og "innfletningsdelen".

I andre henseender er denne utførelsesformen av oppfinnelsen normalt hovedsakelig tilsvarende hva som er vist i fig. 8a, b+c og forklart i forbindelse med disse tegningene.

Apparater vist på fig. 1 la+b består av en "innførelsesdel" (ikke vist, men konstruert som det er vist i fig. 10) en faststående "stempeldel" med fire stempler 53 til A', 55 til B2' og to 54 til Bl. Det er ikke noen horisontal resiprokerende "innfletningsder', men "stempeldelen" følges umiddelbart av "utgangsdelen" med de oppdelende deler 10.1 denne utførelsesformen for oppfinnelsen er utgangsdelen ikke stasjonær, men resiprokerer opp og ned i en svingende bevegelse som angitt ved dobbeltpilen 11 om aksen 60. Denne aksen går gjennom nivået for transportbåndet 22 på det sted hvor produktet avleveres. Det er klart at produktet vil bli revet i stykker dersom man tillot utgangsdelen horisontale bevegelser (jo mindre man tilsvarende ville bevege transportbåndet, og dette ville være meget upraktisk), men de svingende bevegelser som fremgår av disse tegningene vil ikke forårsake en slik ødeleggelse av produktet, forutsatt at amplituden er tilstrekkelig lav og/eller utgangsdelen er tilstrekkelig lang.

"Modelleringsprosessen" er hovedsakelig tilsvarende det som er vist på fig. 7a, b+c, men det skal bemerkes at x-retningen hovedsakelig er vertikal og y-retningen hovedsakelig horisontal. Andre forskjeller mellom de karakteristiske konstruksjoner som er vist her og de som er vist i fig. 7a, b+c er følgende:

a) kun en A'-strøm, to Bl '-strømmer og to B2'-strømmer. (Det kunne være ytterligere noen få strømmer). b) 9 i stedet for kun 2 sett av ribbene 14 og 17, nå innrettet til å danne vertikale "cellevegger". (Dette antall kan naturligvis varieres.) c) Bl' danner en konjugent strøm med A' og blir ikke direkte ledet i utgangsdelen.

(Dette er ikke vesentlig for denne utførelsesformen.)

På samme måte som i oppfinnelsens andre utførelsesformer, er det klemanordninger 45, nemlig hydrauliske klemanordninger 45 som er innrettet til hardt å presse utgangsdelen mot den forutgående del når det er behov for effektiv pakning og løsner forbindelsen under de periodene hvor det er relativ bevegelse mellom delene.

Strukturen som er vist i fig. Id kan frembringes ved hjelp av denne utførelsesform for apparatet ifølge oppfinnelsen, og dette modifiseres på passende måte. Ribbene 17 i utgangsdelen 44 skal da ikke peke rett i maskinretningen, men skal i det "øvre nivå", for eksempel peke mot høyre og i det "lavere nivå" til venstre. Dette fører til dannelse av to innbyrdes forskutte eller forskjøvne cellerekker. For å oppnå tre innbyrdes forskjøvne eller forskutte rekker som vist på fig. Id, skal utgangsdelen ha tre innførsler i stedet for kun de to som er vist. I nærheten av de venstre og høyre kanter på det ekstruderte produkt skal forskyvningene være nær null.

I det følgende forklares i detaljer programmet for utførelsen av koekstruderings- og "modellerings"-prosessen, når det benyttes det apparat som er vist i fig. 8a, b og c. Fig. 12 viser de forskjellige stoppeposisjoner for den frem- og tilbakegående "innflet-ningskanal" 25 i forhold til den faststående "utgangsdel" 44. (Fig. 8a til c angir henvis-ningstallene.) Det er fire slike stoppeposisjoner: Posisjon I, der oppstrømsendene av de oppdelende deler 10 dekker hele rekken av indre utgangsmunninger definert ved delene 9, så som hvert av de tre settene, henholdsvis (Bl'A'B1), Bl' og (Bl'B2'B1'), stoppes, og enhver tilbaketrekning av materiale fra kanalene i utgangsdelen også forhindres, forutsatt at det er etablert en fast pakning mellom de to apparatdeler 25 og 44 slik dette oppnås ved hjelp av det hydrauliske stempel 45.

Posisjon II, den symmetriske posisjon i hvilken der er fri passasje for alle rene Bl '-strømmer inn i utgangsdelen 44 og i hvilken det er lukket for alle (Bl 'A'B1') og (B1 'B2 'B1') strømmer, stadig forutsatt at det er etablert en fast pakning.

Posisjon III, den posisjonen der delen 25 er lengst til venstre, og i hvilken der er fri passasje inn til utgangsdelen 44 for alle konjugerende strømmer (B1'A'B1') og (Bl 'B2'B1') bortsett fra den (Bl 'B2'B1 ')-strøm (som ligger lengst til høyre) og som det derfor ikke må virke noe stempel på), og i hvilken det er lukket for alle Bl'-strømmer, stadig forutsatt at det er etablert en fast pakning.

Posisjon IV, den posisjonen i hvilken delen 25 er lengst til høyre, og i hvilken der er fri passasje inn i utgangsdelen 44 for alle konjugerende strømmer (Bl'Al 'Bl') og (Bl'B2'B1') bortsett fra den (Bl 'B2'B1 ')-strømmen som ligger lengst til venstre (og som derfor ikke må påvirkes av et stempel), og i hvilken der er lukket for alle rene Bl-strømmer, forutsatt at det er etablert en fast pakning.

Dersom ekstruderingen ved stopp i posisjon HI vil injisere et stykke av en (Bl 'A'B1 ')-strøm i et giverkammer i utgangsdelen 44, så vil ekstruderingen under stopp i posisjon IV injisere et stykke av (Bl 'B2'Bl'-strøm i det samme kammeret (og vice versa).

Startsituasjoner for det følgende program er en situasjon der 25 i posisjonen I, og de hydrauliske klemanordninger 45 og 34 begge er under trykk så de bevirker en fast pakning mellom "innføringsdelen" 24 og "innfletningsdelen" 25, og mellom denne del 25 og utgangsdelen 44. Videre står hvert av stemplene 35 i deres fremste posisjon, mens trykket i innføringsdelen 24 er nær null i hver av de tre komponentene, hvilket reguleres av de hydrauliske trykkvariasjonsanordninger 33. 1. sekvens av trinn: Trykket i innføringsdelen 24 økes i hver av komponentene ved hjelp av anordningene 33 slik at hver av komponentene injiseres i kanalene i delen 25 og hvert av stemplene 35 drives til den bakerste posisjon. Dersom stemplene er innrettet til positivt å bli trukket tilbake (som de ikke er i den konstruksjonen som er vist i fig. 8a og c), skal et slikt trekk også aktiveres men skal stoppes når den bakerste posisjonen er nådd. Deretter bringes anordningene 33 trykket i hver av komponentene i innførelsesdelen ned til omkring null, hvoretter de hydrauliske klemanordninger 34 og 45 avspenner de to pakningstrykk slik at delen 25 kan bli beveget, hvoretter 25 beveges til posisjonen II. Til slutt aktiveres klemanordninger 45 slik at det etableres en fast pakning mellom delen 25 og delen 34, (men klemanordningen 34 aktiveres ikke). 2. sekvens av trinn: Alle stempler for ekstrudering av Bl' skubbes et trinn fremover ved hjelp av drivanordningene 42, hvoretter pakningen mellom delen 25 og delen 44 løsnes, 25 beveges til posisjonen III, og det etableres igjen en fast pakning mellom delen 25 og delen 44. 3. sekvens av trinn: Alle stempler for ekstrudering av Bl', bortsett fra det som ligger lengst til venstre, skubbes et trinn frem ved spesiell høy hastighet for å injisere Bl' jevnt inn på A'- og B2'-strømmene. Deretter skyves alle stemplene for A' og B2', bortsett fra det B2'-stempel som ligger lengst til venstre, et trinn frem, hvoretter pakningen mellom delen 25 og delen 44 løsnes, 25 beveges til posisjonen II, og det etableres igjen en fast pakning mellom delen 25 og delen 44. 4. sekvens av trinn: Identisk med 2. sekvens, bortsett fra at 25 ved enden av denne sekvensen beveges til posisjonen IV. 5. sekvens av trinn: Identisk med 3. sekvens, bortsett fra at det de Bl'- og B2'-stemplene som ligger lengst til høyre som ikke aktiviseres. 2. til 5. sekvens av trinn repeteres, for eksempel fire til ni ganger. Ved avslutning av denne prosedyre beveges delen 25 imidlertid ikke til posisjon n, men til posisjon I, hvoretter det etableres en fast pakning ikke kun mellom 25 og 44, men også mellom "innføringsdelen" 24 og 25. Nå er den samlede sekvens av trinn avsluttet - dette bør fortrinnsvis ikke ta mer omkring 1 sekund - kanalene i 25 fylles igjen og alt fortsetter som beskrevet over, da det startes med "1. sekvens av trinn".

Det ovenstående program angår den mest kompliserte, men normalt den mest fordelaktige "modellerings"-prosess, der Bl' koekstruderes med hver av de andre komponentene forut for oppdelingen og også går direkte til utgangsdelen 44 gjennom et særskilt sett utgangsåpninger. Hvis det for eksempel kun er to sett strømmer som ekstruderes ut av delen 25, nemlig en konjugent Bl 'A'Bl-strøm og en ren B2'-strøm, skal de posisjoner som er vist i fig. 12 erstattes med kun tre posisjoner, idet posisjon II utelates, (og posisjon I skal passende være en symmetrisk posisjon).

På basis av de prinsipper som fremgår av det ovenfor beskrevne program, vil det være lett å oppfylle analoge programmer for de forskjellige prosesser ved hvilken "modelleringen" kan utføres.

Det har allerede vært nevnt at skiftet mellom de forskjellige posisjoner av delen 25, som også refereres til som resiprokasjoner eller frem- og tilbakegående bevegelser, og som er angitt ved pilen 11, mest passende kan utføres rent mekanisk ved hjelp av en roteren-de knast - eller bueskive (skjønt det naturligvis også kan anvendes andre fremgangsmåter). I så fall skal en omdreining av skivens akse tilsvare den fulle sekvens av trinn fra starten av innfyllingen i kanalene 25 inntil apparatet igjen er klart til å utføre en ny start av innfylling. Den mekaniske bevegelse av knast eller bueskiven kan passende også bestemme når de andre operasjoner skal startes, mens elektroniske timere eller registre-ringer av posisjoner for drivanordningene passende bestemmer når disse andre operasjoner stoppes. Drivanordningene for stemplene er fortrinnsvis hydrauliske eller steg-motorer i forbindelse med spindler, mens klemanordningene, som er omtalt som å være hydrauliske, også for eksempel kan være rent mekaniske.

I mange tilfeller vil det være mulig å unngå anvendelsen av tilbakeslagsventiler 43, dog vil dette gjøre produksjonen langsommere.

Med henvisning til fig. 8b og 12 kan bredden av hver kanal i 25 - forut for sammenlø-pet av Bl' med A' og B2' ved avslutningen gjennom denne dysedelen - som et passende eksempel være 2 mm, og bredden av kanalveggene 26 kan være 1 mm. Dette betyr at avstanden mellom nabooppdelingsdelene 10, når denne måles mellom deres nedstrøms-kanter, vil være 2+1+2+1 = 6 mm. I dette eksemplet kan bredden av hver utgangsåpning 9 i delen 25 ytterligere passende være lik avstanden mellom nabokanter (i oppstrøms-retningen) av oppdelingsdelene 10 være 1 mm. På hver av oppdelingsdelene vil den overflate som gir lukkevirkmngen derfor dekke 5 mm i x-retningen.

Det er ovenfor nevnt at fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen også kan anvendes i forbindelse med sirkulær ekstrudering. I dette tilfellet er den utførelsesformen som er vist i fig. 10, men tilpasset rotasjon, mest egnet. Materialet kan forlate ekstrudeirngsanord-ningen som sirkelformede eller sirkulære segmenter, og kan så transporteres bort av transportbånd som holder begge deres to hovedoverflater.

På fig. 12 kan delen 25 også i dette tilfellet beveges frem og tilbake, men det må dog foretrekkes kun å rotere den i en retning, med stopp i de fire posisjoner I, II, III og IV. Dette betyr ikke at motoren eller andre tunge drivanordninger nødvendigvis skal stanses, idet drevet kan etableres gjennom en glidekobling eller en fjærende kobling, mens de korte stansninger av rotasjonen av 25 bringes i stand ved hjelp av de hydrauliske klemanordninger 45 pluss ytterligere bremseanordninger.

Skjønt ekstruderingsmetodene og ekstruderingsapparatene ifølge oppfinnelsen primært er utviklet med henblikk på koekstrudering av celleformede matvarestrukturer, er "modelleringen" av Bl' rundt A' ved passende koordinering av pulserende ekstrudering og relative bevegelser av dysedeler også anvendelig til andre viktige anvendelser i forbindelse med ekstrudering av celleformede polymerprodukter eller keramiske produkter. I slike tilfeller skal innleiringen eller innkapslingen av A i B normalt kunne foretas i to dimensjoner, med andre ord A skal utstrekke seg fra en hovedoverflate i produktet til den andre hovedoverflaten. Cellestrukturen kan tjene til dekorative formål, når A og B har forskjellige optiske egenskaper, eller når A helt eller delvis kan fjernes etter ekstruderingen. A kan for eksempel være en pasta som kan utvaskes. Cellestrukturen kan også ha en virkelig teknisk funksjon, for eksempel ved fremstillingen av katalysatorproduk-ter, hvor A kan være et porøst materiale, for eksempel et keramisk materiale, inneholdende katalysatoren og B, som for eksempel også kan være keramisk, kan virke som forsterkning i alle tre dimensjoner.

Som nevnt i innledningen til denne patentbeskrivelsen, eksisterer det så vidt oppfinneren vet, ikke noen offisiell standard for måling av komposittflytegrenser. Det eksisterer heller ikke noe kommersielt utstyr for slike målinger, når den prøven som skal undersø-kes kun veier omkring 1 eller noen få gram. I praksis er det nødvendig å anvende så små prøver til målinger på en stabel B "cellevegger" skåret ut av oppfinnelsens sluttprodukt. Derfor har det vært nødvendig å konstruere et forsøksapparat og bestemme forsøksbe-tingelsene.

Fig. 13 viser apparatet. Prøven 61 anbringes på en metallbasis som er utstyrt med anordninger for kjøling/oppvarming og til styring av temperaturen, slik at man kan avprø-ve halvfrosne eller halvsmeltede A'- og B'-komponenter. Apparatet har en kvadratisk fot 63 (dimensjoner er angitt nedenfor) som presses inn i prøvestykket ved hjelp av et stempel som virker ved hjelp av luft, hvis trykk kan justeres nøyaktig slik at det gir et veldefinert og variabelt trykk på prøvestykket. Gjennomtrengningen av foten 63 i prø-vestykket vises av indikatoren 65, som drives av tannstang og tannhjul 66. Indikatoren er her vist i en enkel utførelse, men er fortrinnsvis en penn som kan utskrive kompre-sj ons/tidsdiagrammer.

Når apparatet anvendes for å avprøve halvfrosset eller halvsmeltet materiale, presses foten 63 først ned mot basis 62 i tilstrekkelig lang tid for å gi foten den avstemte temperatur, hvoretter de halvfrosne eller halvsmeltede prøver tas ut av blandeapparatet og svært hurtig skjæres i fasong og avprøves.

Når det avprøves B-cellevegger fra sluttproduktet, skjæres disse ut i stykker som kan være så plane som mulig. Disse stykkene stables så opp til en samling 61 av den rette

form (se nedenfor) ved bruk av en holder eller "form". Det legges et lavt trykk på folien 63 slik at man gjør stabelen kompakt uten at det skjer noen flytning, hvoretter holderen åpnes og fjernes. Trykket økes gradvis inntil det observeres en permanent flytning som overstiger en kompresjon på 10% pr. minutt. For oppnåelse av nøyaktige målinger, må avprøvningen gjentas flere ganger etter at den første områdebestemmende avprøvning har angitt den omtrentlige verdi.

Dimensjonen av foten 63 og prøvestykket 61:

Foten er kvadratisk og for måling av flytegrenser lavere enn 200 g cm"<2> måler den 20 mm x 20 mm, for flytegrenser mellom 200 og 10000 g cm"<2> måler den 10 mm x 10 mm, og for høyere flytegrenser 5 mm x 5 mm.

De horisontale overflater på prøvestykkene er også utskåret kvadratisk, idet kanten av kvadratet er det dobbelte av fotens mål, dvs. henholdsvis 40 mm, 20 mm og 10 mm.

Høyden på prøvestykket er det halve av dettes lengde og bredde, dvs. henholdsvis 20 mm, 10 mm og 5 mm.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

EKSEMPLER

Generelle informasjoner i forbindelse med eksemplene:

Apparatur: 1 laboratoirumsekstmderingsanordning som hovedsakelig er som apparatet vist på fig. 10, dog skjer matningen i de tre kamre i innførelsesdelen uten anvendelse av noen kontinuerlig arbeidende pumpe eller ekstruder - dette er ikke nødvendig idet ekstruderingen omfatter mindre enn 1 kg av hver komponent - men skjer med et intermitterende arbeidende stempel som vist ved 33 i fig. 8a og c.

Forening av strømmene: I alle eksempler dannes konjugente Bl'A'B1 '-strømmer, mens det ikke foretas koekstrudering på siden av B2'-strømmene som vist på fig. 6a og b. Det anvendes membraner 13 som vist i fig. 7a, dog ikke i eksempelene 2 og 5, hvor flytegrensen av Bl' er lavere enn, men relativt tett på flytegrensen for A'. (I de andre eksemplene er forskjellen mye større.)

Eksperimenter som forberedelse til eksemplene: Formålet med disse eksperimenter er på en forenklet måte å velge den beste flytegrense for hver av komponentene A', Bl' og B2'. For A' og B' prøves leire med forskjellig innhold av vann, og for Bl' deig fremstilt av hvetemel med forskjellig innhold av vann. Det ble prøvet en rekke kombinasjoner.

De koekstruderte prøver ble tørket med varm luft, deretter skåret opp med et barberblad, og det ble tatt forstørrede fotos (det var tilsatt forskjellige pigmenter til de tre kompone-ner).

Følgende ble utvalgt som passende:

A': leire med 26% innhold av vann, hvilket oppviste en flytegrense på 1,6 kg cm"<2>

(20°C).

B2': det samme som A'.

Bl': en deig bestående av en vektandel mel til 1,5 vektandel vann, som oppviste flytegrense 25 g cm"<2> (20°C).

Derfor ble det besluttet å tilstrebe disse flytegrenser i hvert av eksemplene, bortsett fra eksemplene 1 og 2 der dette formodentlig ikke ville vært mulig.

Eksempel 1

Komponent A: marsipan

Komponent B1: mørk sj okolade

Komponent B2: samme mørke sjokolade

Smøremiddel til stemplene: solsikkeolje

Det ble funnet at marsipanen hadde flytegrense 400 g cm<2>. For å oppnå samme flytegrense i sjokoladen som ønsket i B2'-komponenten, fant man at dennes temperatur skulle være 29,5°C. For å oppnå flytegrensen 25 g/cm<2> i sjokoladen som ønsket i Bl'-komponenten, fant man at temperaturen skulle være 31°C.

Temperatur i ekstruderingsapparatet: 35°C. Temperaturen i marsipanen ved inngangen til ekstruderingsapparatet valgt til 20°C.

Flytegrense for sjokoladen (A-komponent) ved 20°C, målt på en prøve skåret ut fra en plate av denne sjokoladen er 56 kg cm"<2>.

Eksempel 2

Komponentene B1' og B2': parmesanost i pulverform.

Flytegrensen av massen ved 20°C måles til å være 1,3 kg cm"<2>.

Komponent A': En deig som ved tilsetning av kli justeres slik at den tilnærmelsesvis oppviser samme flytegrense, bestående av: 3 vektandeler hvetegluten, 15 deler havrekli, 18 deler vann og små mengder bakepulver.

Smøremiddel til stemplene: Eggehvite

Ekstrudering ved 20°C.

Etterbehandling: Oppvarming til omkring 100°C for å smelte osten og bake deigen, hvorved den også ekspanderer.

Flytegrense for den størknede ost ved 20°C: 20 kg cm"<2>.

Eksempel 3

Komponent A': honning, viskøs væske ved 20°C. Den for ekstruderingen foretrukne flytegrense: 1,6 kg cm"<2>, ble tilnærmelsesvis oppnådd ved -15°C, som derfor velges som ekstruderingstemperatur for denne komponent.

Komponentene Bl' og B2': Identiske sammensetninger, nemlig 60 vektandeler egge-hvitépulver +150 deler hvetekli +180 deler vann. Oppviser ved -1,5°C med tilnærmel-se flytegrensen 25 g cm"<2>, og denne temperatur velges derfor for Bl'. For B2' velges den temperatur ved hvilken denne sammensetningen oppviser flytegrensen 1,6 kg cm"<2>.

Smøremiddel til stemplene: eggehvite

Temperatur valgt for ekstruderingsapparatet: +1°C.

Det ekstruderte produkt oppvarmes til 80°C for å få eggehviten til å danne gel. Flytegrense av den størknede komponent B: 6,6 kg cm"<2>.

Eksempel 4

Komponent A': 470 vektandeler søtmelksyoghurt + 25 deler melis + 2,5 deler natrium-salt av karboksymetylcellulose (som fortykkelsesmiddel) + 10 deler kalsiumlaktat. Sistnevnte tilsettes for reaksjon med pektin i Bl'- og B2'-komponentene for å bringe disse til å størkne. Fortykkelsesmidlet forblandes med sukkeret for lettelse av oppløsnings-prosessen.

Denne komponenten oppviser tilnærmelsesvis en flytegrense på 1,6 kg cm"<2> ved -5°C, og denne temperatur velges derfor for ekstruderingen av denne komponent.

Komponentene Bl' og B2': samme sammensetning, nemlig 40 vektandeler pektin (50% hydrolysert grad) + 20 deler melis (tørrblandet med pektinet) + 360 deler demineralisert vann. Ved -1°C oppviser sammensetningen flytegrense på ca. 25 g cm"<2>, og denne temperatur velges derfor for Bl'. Ved -1,3°C oppviser den flytegrense på ca. 1,6 kg cm"2, og denne temperatur velges derfor for B2'.

Smøremiddel for stemplene: fløte

Temperatur valgt for ekstruderingsapparatet: +1°

Bl' og B2' størkner ved 2 dagers lagring hvorved kalsiumionene migrerer inn i A'-komponenten og omformer denne til gel. Denne gelen har flytegrensen 1,2 kg cm"<2>.

Eksempel 5

A'-komponent: 8 vektandeler smør + 9 deler sesamaolje.

Ved -14°C oppviser denne komponenten en flytegrense på tilnærmelsesvis 1,6 kg cm"<2>, og derfor velges denne temperatur for ekstruderingen av A'.

Komponentene Bl' og B2': samme sammensetning, nemlig 15 vektandeler havrekli + 3 deler hvetegluten +18 deler vann.

Ved +1°C har disse komponentene tilnærmelsesvis flytegrense 1 kg cm"<2>, og denne temperatur velges til både Bl' og B2'.

Ekstruderingsapparatets temperatur: +1°C.

Smøremiddel for stemplene: sesamolje

Bl størknes ved lagring i kort tid ved 100°C.

Flytegrense for den størknede B: 1,0 kg cm"<2>. Den størknede B er mikroporøs.

Claims (95)

1. Tredimensjonalt matvareprodukt, som er forlenget minst i en dimensjon (z-dimensjonen) og innbefatter minst to komponenter som er koekstrudert på en slik måte at de ligger i innbyrdes vekslende arrangement, idet en eller flere celler bestående av A-komponenter omsluttes i hvert fall i xz-planet av en eller flere B-komponenter som danner cellevegger (2,4) omkring A-komponenten, karakterisert v e d at B-komponenten eller hver B-komponent er et fast stoff (herunder medregnet viskoelastiske faste stoffer) ved 20°C, at A-komponentcellene er arrangert i minst to rekker (3), som innbyrdes er klart avgrensende fra hverandre, og som hovedsakelig for-løper i z-retningen, idet hver av disse rekkene av celler er avgrenset fra naborekken ved en hovedsakelig kontinuerlig (i z-retningen) grensecellevegg bestående av B-komponent (2) og ytterligere enten slik at b) A ikke har noen kompressiv flytegrense (A er en væske) ved 20°C eller har plastisk, pseudoplastisk eller viskoelastisk konsistens ved 20°C og har en kompressiv flytegrense YPa2o ved 20°C som er mindre enn 0,5 x B's kompressive flytegrense ved 20°C (YPB2o), eller b) at A er et ekspandert materiale, som inneholder minst 50 volum-% gass.

2. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at hver A-celle utstrekker seg i en retning som hovedsakelig er i Y-retningen, hovedsakelig fra en posisjon i eller ved en xz-overflate i matvareproduktet til en posisjon i eller ved den andre xz-overflate.

3. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved atgrensecel-leveggen (2) er dannet av en komponent B av type Bl og produktet har forbindende cellevegger (4) som forgrenes fra og utstrekker seg minst en del av veien i en retning som hovedsakelig er x-retningen mot nabogrensecelleveggen (2), idet de forbindende cellevegger (4) minst delvis er dannet av en B-komponent B2 som er forskjellig fra Bl.

4. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at grensecelleveggen (2) er dannet av minst to forskjellige komponenter Bl og B2 og produktet har forbindende cellevegger (4) som forgrenes fra og strekker seg minst en del av veien i en retning som hovedsakelig er x-retningen mot nabogrensecelleveggen (2), idet de forbindende cellevegger (4) i hvert fall delvis er dannet av B2.

5. Produkt ifølge krav 3 eller krav 4, karakterisert ved at komponentene Bl og B2 har forskjellige flytegrense ved 20°C, fortrinnsvis slik at flytegrensen for Bl, YPBi(2o), ligger i området 0,1 til 0,5 beregnet i forhold til flytegrensen forB2, YPB2(20).

6. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at hver av A-cellene strekker seg en del av veien mellom de to xz-overflatene, og i hvilket to eller flere celler sammen spenner over avstanden mellom de to xz-overflater og er adskilt fra hverandre i y-retningen og i hvilket det mellom naboceller av A er arrangert B-komponenter som er adskilt fra hverandre hovedsakelig i y-retningen, og som danner cellevegger (5) rundt om hver A-celle, slik at A-cellene hovedsakelig er innpakket i cellevegger av B.

7. Produkt ifølge krav 4 og 6, karakterisert ved at B-komponentene (5) mellom naboceller av A, som er adskilt i y-retningen, omfatter Bl.

8. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved atB-komponenten er dannet av en enkel komponent, og i hvilket det er forbindende cellevegger (4, 5) som forgrenses fra og utstrekker seg i hvert fall en del av veien i en retning som hovedsakelig er x-retningen mot nabogrensecelleveggen og rundt om hver celle av A.

9. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at i tilfeller av at de forbindende cellevegger, dvs. de vegger som ikke er grensecellevegger, er trukket tynne i nærheten av grensecelleveggen, er den lokale tykkelse av den tynntrukkede vegg (6) hovedsakelig ikke tynnere enn 1/15 av den tykkeste del (8) av nevnte vegg.

10. Produkt ifølge krav 8, karakterisert ved at nevnte grensecellevegger av B-komponenten forløper på en bølget eller sikksakkformet måte omkring et plan som er utstrakt i zy-dimensjonen.

11. Produkt ifølge et hvilket som helst av kravene 5 til 10, karakterisert ved at de forbindende cellevegger (4) som forgrener seg ut fra grensecelleveggene (2), betraktet i et yz-plan, forgrener seg hovedsakelig vinkelrett på grensecelleveggen ved forgreningspunktet.

12. Produkt ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det videre innbefatter kantgrensecellevegger av B, som hovedsakelig strekker seg kontinuerlig i en retning, som hovedsakelig er i z-retningen langs med eller oppad hver yz-overflate i produktet.

13. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved athvergren-secellevegg (2) i alt vesentlig er plan og hovedsakelig ligger i et yz-plan.

14. Produkt ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at A-cellenes tverrsnitt, betraktet i xz-planet, i z-retningen har en midlere dimensjon som ligger i området 0,5 til 10 mm, fortrinnsvis i området 1-5 mm.

15. Produkt ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det midlere tverrsnittsarealet for A-celler, betraktet i xz-planet, ligger i området 0,5-100 mm<2>, fortrinnsvis i området 1-25 mm<2>.

16. Produkt ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at middeldelingen mellom rekkene ligger i området 1-25 mm, fortrinnsvis 3-15 mm.

17. Produkt ifølge krav 16, karakterisert ved at grensecelleveggene (2) i x-retningen har en minimumstykkelse som ligger i området 5-50% av middeldelingen mellom rekkene, fortrinnsvis minst 10% derav.

18. Produkt ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at de forbindende cellevegger (4,15) (dvs. de cellevegger mellom A-cellene som ikke er grensecellevegger) har en minimumstykkelse på 0,1 mm, fortrinnsvis en minimumstykkelse på 0,5 mm.

19. Produkt ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at Ai produktets endelige form er flytende ved 20°C.

20. Produkt ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 18, karakterisert ved at Ai produktets endelige form ved 20°C er en celle bestående av plastisk, pseudoplastisk eller viskoelastisk materiale, som har en kompressiv flytegrense YPa som er lavere enn 1000 g cm"<2> og fortrinnsvis lavere enn 500 g cm"<2>.

21. Produkt ifølge krav 20, karakterisert ved at A består av en blanding av på den ene side korte fibere, nøtte-, korn- eller skallstykker, filmstykker eller flak, og på den annen side en vannbasert oppløsning eller gel.

22. Produkt ifølge krav 20, karakterisert ved at A består av en blanding av på den ene side korte fibere, nøtte-, korn- eller skallstykker, filmstykker eller flak, og på den annen side en olje.

23. Produkt ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved atBeren gel.

24. Produkt ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at B, som kan være forsterket med korte fibere, eller korn-, skall- eller filmstykker eller flak, har en flytegrense, YPb, på minst 200 g cm"<2>, fortrinnsvis i området 500 til 80000 g cm"<2>, og mer fordelaktig høyst 60000 g cm"<2>.

25. Produkt ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved atBer basert på fettstoff, olje eller voks med smaks-tilsetninger, fortrinnsvis består B av sjokolade.

26. Produkt ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 24, karakterisert ved atBer basert på protein.

27. Produkt ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 24, karakterisert ved at B er et mikroporøst agglomerat av partikler inneholdende vann i porene, og at de nevnte partikler består av korte fibere eller korn, skall- eller filmstykker eller flak, hvis partikler er bundet sammen med polymerformede mikrotrå-der, som for eksempel kan bestå av koagulert gluten eller av en naturlig eller syntetisk gummi frembrakt ved koagulering av en lateks.

28. Produkt ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 24, karakterisert ved atBer eller inneholder en gel basert på en polymer som tilhører gruppen bestående av karbohydrater eller karbohydratrelaterte forbindelser.

29. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at B innbefatter en polymer, og at grensecelleveggene av B som strekker seg i en retning som hovedsakelig er i z-retningen, er molekylorientert i hovedsakelig i z-retningen.

30. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at A er en saft som kan være i form av en myk eller bløt gel, eller inneholder et fortykkelsesmiddel som kan bringes til å flyte, og at B inneholder oppløst sukker.

31. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at A er en saft som kan være i en form av en myk eller bløt gel eller inneholder et fortykkelsesmiddel, og at A inneholder hydrolyserende proteiner for å gi det smak og næringsverdi tilsvarende kjøtt.

32. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at A inneholder en pulp av korte proteinfibere eller stumper av proteinfilm.

33. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at A er et forarbeidet melkeprodukt.

34. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at A er marsipan.

35. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at A er en pasta basert på kjøtt.

36. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved atA-komponenten inneholder en gass.

37. Produkt ifølge krav 36, karakterisert ved at A er basert på ekspandert og bakt stivelse og B er basert på protein.

38. Produkt ifølge krav 36, karakterisert ved at B innbefatter ost.

39. Produkt ifølge krav 1, karakterisert ved at produktet inneholder to forskjellige A-komponenter, Al og A2.

40. Produkt ifølge krav 39, karakterisert ved at Al er en vannbasert oppløsning eller gel eller inneholder en slik oppløsning eller gel som matriks for faste partikler, og A2 er fettstoff- eller oljebasert eller inneholder fettstoff eller olje som matriks for faste partikler.

41. Fremgangsmåte for fremstilling av et matvare- eller fødevareprodukt ved koekstrudering i en ekstrudeirngsdyse, karakterisert ved at komponentene ekstruderes i en z-retning fra ekstrusjonsdysen, og der minst en ekstruderbar komponent A' formes som en strøm gjennom en kanal og en ekstruderbar komponent B<1 >formes som en strøm gjennom en kanal, idet B'-strømmen x-messig ligger ved siden av A'-strørnmen, der x går på tvers av z, og hvorunder A'- og B'-strømmene forlater kanalene gjennom utgangsåpninger, hvoretter A' og B' skal regelmessig oppdeles i en retning som generelt er x-retningen ved anvendelse av en oppdelingsdel (10) hvorved det dannes minst to rekker av strømmer som består av A' og B' som er adskilt fra hverandre i x-retningen, slik at A'- og B'-strømmene i hver rekke er oppdelt i segmenter i z-retningen, i hver rekke slik at hvert segment av A'-strøm er forbundet både på oppstrøms-og på nedsstrømssiden med et segment av B'-strøm, idet det sett i z-retningen er innlagt B'-segmenter mellom nabosegmenter av Al, og idet naborekker er forbundet med hverandre langs deres yz-overflater, slik at hver rekke av segmentformede A'-strømmer danner en rekke av A'-celler, hvilken rekke forløper hovedsakelig i z-retningen, og i hvilken fremgangsmåte det ytterligere etter sammenføringen av de segmenterte strøm-mer, utføres en omdannelse av B' til faststoff (inklusivt viskoelastiske faststoffer) B, eller hvis B' allerede er viskoelastisk, en omdannelse til et stoff med en kompressiv flytegrense som er minst det dobbelte av flytegrensen for B'.

42. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at det etter den nevnte sammenføring foretas enten ekspansjon av materialet A' til minst det dobbelte av volumet av A', eller det, hvis A' er plastisk, pseudoplastisk eller viskoelastisk, foretas en omdannelse av A' til et materiale A med en flytegrense som er lavere enn flytegrensen for A' med en faktor på minst 2, eller en omdannelse av A' til et flytende materiale A eller, så fremt A' allerede er flytende, en omdannelse av A' til et flytende materiale som har en tilsynelatende viskositet mindre enn det halve av viskositeten av A'.

43. Fremgangsmåte ifølge krav 41 eller krav 42, karakterisert v e d at ekstruderingen utføres ved forhøyet temperatur og omdannelsen av B' utfø-res ved avkjøling.

44. Fremgangsmåte ifølge krav 41 eller 42, karakterisert ved at nevnte omdannelse av B'skjer ved koagulasjon eller geldannelse.

45. Fremgangsmåte ifølge krav 44, karakterisert ved at koagulasjonen eller geldannelsen utføres ved oppvarming.

46. Fremgangsmåte ifølge krav 44, karakterisert ved at B' forut for koekstruderingsprosessen bringes i en form av et ekstruderbart materiale ved oppslitting av en kontinuerlig fast gelstruktur, og at den kontinuerlige faste struktur av denne gel reetableres etter avslutningen av koekstruderingen ved oppvarming fulgt av avkjøling, eller hvis gelen er passende tiksotropisk, at dette skjer spontant eller ved lagring.

47. Fremgangsmåte ifølge krav 44, karakterisert ved at koagulasjonen eller geldannelsen utføres ved kjemisk reaksjon.

48. Fremgangsmåte ifølge krav 47, karakterisert ved at, når geldannelsen kan forløpe tilstrekkelig langsom, inkorporeres den geldannende rea-gent eller koagulant i B' forut for koekstruderingsprosessen.

49. Fremgangsmåte ifølge krav 48, karakterisert ved at reagenten eller koagulanten inkorporeres i faste partikler som suspenderes i B\

50. Fremgangsmåte ifølge krav 48, karakterisert ved at geldannelsen eller koagulasjonen er enzymatisk, for eksempel ved bruk av en protease, så som for eksempel rennin, for nedbrytning og koagulasjon av melkeprotein.

51. Fremgangsmåte ifølge krav 44, karakterisert ved at geldannelsen eller koagulasjonen etableres ved å innføre en reaktant i A', idet denne reaktanten gradvis migrerer inn i B'-komponenten når komponentene er brakt sammen i koekstruderingsdysen.

52. Fremgangsmåte ifølge krav 51, karakterisert ved at omdannelsen til dels forløper ved at det i B' utfelles et uorganisk salt, for eksempel kal-siumfosfat, dannet ved reaksjon mellom ioner i A' og ioner i B'.

53. Fremgangsmåte ifølge krav 48, karakterisert ved at forut dannede faste partikler ved en kjemisk reaksjon koaguleres til et kontinuerlig fast materiale.

54. Fremgangsmåte ifølge krav 41 eller krav 42, karakterisert ved at B ved ekstruderingen hovedsakelig er i form av et fast materiale i partikkel-form suspendert i vann, og ved at minst en del av partiklene etter avslutningen av ekstruderingen først smeltes og deretter omformes ved kjøling for å gjøre materialet sam-menhengende.

55. Fremgangsmåte ifølge krav 41 eller krav 42, karakterisert ved at det for å utføre ekstruderingsprosessen med A' i passende ekstruderbar tilstand, men oppnå en mer flytende konsistens eller lavere flytegrense i A i det endelige produkt, forut for ekstruderingen, kjøles A' tilstrekkelig for delvis å størkne (herunder utfelle) minst en vesentlig del av materialet i A' som partikkelformede suspenderte faste stoffer, og etter ekstruderingen smeltes eller gjenoppløses de partikkelformede faste stoffene.

56. Fremgangsmåte ifølge krav 41 eller krav 42, karakterisert ved at det for å utføre ekstruderingsprosessen med A' i passende ekstruderbar form, men oppnå en mer flytende konsistens av A i sluttproduktet, tilføres A' til ekstruderingsprosessen i nevnte tilstand oppnådd ved i A' ved at en polymer inkluderes i opp-løst form eller som suspenderte partikler, hvilken polymer minst delvis depolymeriseres etter avslutningen av ekstruderingsprosessen.

57. Fremgangsmåte ifølge krav 56, karakterisert ved at depolymerisasjonsprosessen er enzymatisk.

58. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 41 til 57, karakterisert ved at A' formes som minst to strømmer som er skilt fra hverandre i x-retningen, og i hvilken B' formes som minst to strømmer som er skilt fra hverandre i x-retningen og i hvilken strømmer av B' innføres mellom en del av nabo-strømmerav A'.

59. Fremgangsmåte ifølge krav 41 for koekstrudering av to materialer A' og B' i en ekstrusjonsdyse, karakterisert ved at minst en ekstruderbar komponent A' leveres fra et reservoar for A' og formes som en strøm som går gjennom en ekstrusjonskanal til en utgangsåpning for A' fra kanalen, og minst et ekstruderbart materiale B' leveres fra et reservoar for B' og formes som en smal strøm som går gjennom en ekstrusjonskanal til en utgangsåpning for B' fra kanalen, i hvilken fremgangsmåte strømmene av A' og B' hver oppdeles ved eller etter de respektive kanalutgangs-åpninger for dannelse av segmenter av de respektive ekstrudater, idet hvert segment dannes under anvendelse av en oppdelingsdel (10) som beveger seg i forhold til kanal-utgangsåpningen fra en første posisjon til en andre posisjon, hvorved oppdelingsdelen krysser hele utgangsåpningen, og fremgangsmåten utføres slik at strømmene av A' og B' begge har intermitterende beskaffenhet, idet de styres enten ved at det tett ved eller inne i hver kanal er installert et stempel (35, 53, 54, 55) som driver strømmen intermitterende, eller ved å åpne en ventil (46,48) mellom innførselen til den respektive ekstrusjonskanal og reservoaret fra hvilket komponenten avgis under trykk, idet bevegelsen av stempelet, respektivt åpningen av ventilen, er koordinert med den relative bevegelse (11) mellom oppdelingsdelene og kanalenes utgangsåpninger, slik at det drives materiale gjennom disse åpningene mens den relative bevegelse er stoppet i nevnte første og andre posisjoner, hvorimot det ikke drives materiale gjennom utgangsåpningen mens det skjer posisjonsskifte.

60. Fremgangsmåte ifølge krav 59, karakterisert ved at hvert stempel (35, 53, 54, 55) bringes til å arbeide i en serie som består av en mer enn et trinn innad, fortrinnsvis minst 5 trinn innad, for eksempel opp til 20 trinn innad, og i hvilket stempelet trekkes tilbake etter hver serie innadgående trinn.

61. Fremgangsmåte ifølge krav 59 eller krav 60, karakterisert ved at A' mates fra det respektive reservoar inn i en matespalte som føres inn i hver av kanalene for A', og B' mates fra det respektive reservoar inn i en matespalte (27,28,29) som mater inn i hver av kanalene for B', og i hvilken et enkelt stempel (35) drives inn i matespalten for å drive materialet gjennom spalten, og i hvilken stempelet fortrinnsvis drives inn i matespalten i en serie på mer enn et trinn rettet innad, fortrinnsvis minst 5 trinn rettet innad, for eksempel opp til 20 trinn rettet innad, og i hvilken stempelet trekkes tilbake etter en serie trinn rettet innad og matespalten fylles med ekstruderbart materiale fra det respektive reservoar.

62. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 59 til 61, karakterisert ved at hvert segment av A'-strømmen er bundet både opp-strøms og nedstrøms til et segment av B'-strømmen.

63. Fremgangsmåte ifølge krav 62, karakterisert ved at minst to rekker, som ligger x-messig ved siden av hverandre og forløper etter z-retningen, og som består av A'-segmenter og B'-segmenter forenes med hverandre langs de overflater som hovedsakelig ligger i et zy-plan.

64. Fremgangsmåte ifølge krav 41 eller 63, karakterisert v e d at rekkene forenes i et samlekammer, og i hvilken det platematerialet som dannes fortrinnsvis tas opp av en transportenhet (22).

65. Fremgangsmåte ifølge krav 41 eller krav 62, karakterisert ved at B' etter at det har forlatt kanalens utgangsåpning, modelleres slik rundt om A'-segmenter at B' omgir A'-segmentet hovedsakelig fullstendig, betraktet i et xz-plan.

66. Fremgangsmåte ifølge krav 65, karakterisert ved at nevnte modellering effektueres ved å velge B' som under prosessbetingelsene er en væske eller har en kompressiv flytegrense som er vesentlig lavere, fortrinnsvis lavere med en faktor på minst 2 enn flytegrensen av A', og hvis denne forholdsregel ikke er tilstrekkelig for å hindre A-komponenten i å klebe til oppdelingsdelene, tilsettes ytterligere til A-komponenten et slippmiddel som er akseptabelt i matvarer, for eksempel flø-te.

67. Fremgangsmåte ifølge krav 62 eller 65, karakterisert ved at det for å etablere eller lette modelleringen av komponent B'rundt om segmentene av komponent A' bringes strømmer av komponent B' til å flyte sammen med hver strøm av A' før denne når kanalens utgangsåpning, idet denne sammenflytning skjer på begge sider (i x-retningen) av A', slik at det dannes en sammensatt strøm i B'A'B'- konfigurasjon.

68. Fremgangsmåte ifølge krav 69, karakterisert ved at det er flere x-messige adskilte sammensatte strømmer B'A'B', og utgangsåpningene, gjennom hvilke slike sammensatte B'A'B'-strømmer ekstruderes, alternerer (etter en retning som hovedsakelig er i x-retningen) med utgangsåpninger, gjennom hvilke en B-komponent ekstruderes, slik at de segmenterte strømmer umiddelbart etter oppdelingen vil bestå av en tverrgående rekke av B'A'B'-segmenter alternerende med B-segmenter.

69. Fremgangsmåte ifølge krav 66, i hvilken det er to B'-komponenter Bl' og B2' og modelleres sammen rundt om hvert segment av A', og i hvilken Bl' bringes til å flyte sammen med A' for dannelse av sammensatte strømmer B1'-A'-B1' som definert i krav 67, karakterisert ved at Bl'på lignende måte bringes til å flyte sammen med B2' for dannelse av sammensatte Bl '-B2'-B1', og åpninger for de sammensatte Bl '-A'-B1 '-strømmer alterneres (i en retning som hovedsakelig er i x-retningen) med åpningene for de sammensatte Bl '-B2'-B1 '-strømmer, slik de segmentformede strømmer umiddelbart etter oppdelingen vil bestå av en tverrgående rekke av Bl '-A'-B1 '-segmenter som alternerer med Bl '-B2'-B1 '-segmenter.

70. Fremgangsmåte ifølge krav 67, karakterisert ved at den nevnte sammenflytning utføres på en slik måte at det også dannes en B'A'B'-konfigurasjon når den sammensatte strøm betraktes i xy-snitt gjennom A, eller eventuelt en konfigurasjon med en lengere sekvens av alternerende B'- og A'-segmenter, idet denne sekvens begynner med og ender med B'.

71. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 41 til 70, karakterisert ved at hver oppdelingsdel (10) beveges frem og tilbake i forhold til utgangsåpningen eller hver utgangsåpning.

72. Fremgangsmåte ifølge krav 71, karakterisert ved at oppdelingsdelene beveger seg i et plan eller på en sirkelformet sylindrisk overflate.

73. Fremgangsmåte ifølge krav 72, karakterisert ved at hovedsakelig er x vertikal og y horisontal, og i hvilken bevegelsen frem og tilbake skjer hovedsakeli i et vertikalt plan (et xy-plan) eller omkring en horisontal akse.

74. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 41 til 73, karakterisert ved at oppdelingsdelene (10) er installert i faststående dysedeler, mens samlingen av kanaler og åpninger beveges.

75. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 41 til 73, karakterisert ved at utgangsåpningene er installert i en faststående dysedel, mens oppdelingsdelene (10) er installert i en frem- og tilbakebevegelig eller rote-rende dysedel.

76. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 41 til 75, karakterisert ved at hver utgangsåpning er arrangert umiddelbart oppad eller i direkte kontakt med oppdelingsdelen eller hver oppdelingsdel (10), slik at oppdelingen skjer ved forskyvningen mellom utgangs veggene (9) og oppdelingsdelen (10).

77. Fremgangsmåte ifølge krav 76, karakterisert ved at oppdelingen av hver strøm til segmenter utføres ved en skjærevirkning.

78. Fremgangsmåte ifølge krav 77, karakterisert ved at skjæringen utføres ved å tildanne oppstrømsenden av oppdelingsdelen eller hver oppdelingsdel hovedsakelig som en kniv i hvert fall på en av x-sidene av oppdelingsdelen, idet eggen på kniven hovedsakelig peker i en retning som er parallell med retningen av nevnte forskyvning.

79. Fremgangsmåte ifølge krav 77 eller 78, karakterisert ved at skjæringen utføres ved å tildanne utgangsåpningsveggen eller hver ut-gangsåpningsvegg (9) hovedsakelig som en kniv minst på en x-rettet side, idet knivseg-gen peker hovedsakelig i en retning som er parallell med den nevnte retning av forskyvningen.

80. Fremgangsmåte ifølge krav 78 eller 79, karakterisert v e d at det for å forsterke skjærevirkningen tillates at utgangsåpningen eller hver utgangs-åpning og/eller oppdelingsdelen eller hver oppdelingsdel (10) utfører relativt hurtig og relativt små vibrasjoner i forhold til hverandre hovedsakelig i y-retningen, idet disse vibrasjonene foretas som et tillegg til de langsommere og større bevegelser frem og tilbake langs retningen (11) som er definert ved linjen som forbinder utgangsåpningene, hvorved knivene utfører en sagevirkning.

81. Fremgangsmåte ifølge krav 59, karakterisert ved at trykket i hvert reservoar styres i koordinasjon med bevegelsen av stemplene (35, 53, 54,

55), hvorved ekstruderbart materiale drives fra reservoaret når stempelet trekkes tilbake, men ikke drives fra reservoaret når stempelet driver materialet gjennom kanalen.

82. Fremgangsmåte ifølge krav 81, karakterisert ved at det anordnes en tilbakeslagsventil (43) mellom hvert reservoar og den respektive kanal for å forhindre tilbakeslag av materiale i retning fra kanal til retning fra reservoar.

83. Fremgangsmåte ifølge krav 82, karakterisert ved at tilbakeslagsventilen sitter ved inngangen til hver kanal.

84. Fremgangsmåte ifølge krav 41 eller 59, karakterisert ved at delingen mellom kanalene til A' og delingen mellom oppdelingsdelene (10) justeres etter hverandre, og at minst komponent A' ekstruderes i en rytme som er syn-kronisert med den relative bevegelse frem og tilbake eller rotasjon (11) mellom utgangsåpningene og oppdelingsdelene på en slik måte at det frembringes maksimum frem-driftskraft på komponenten, mens hver av utgangsåpningene for komponenten står ut for et kanalrom dannet mellom et par av oppdelingsdelene.

85. Fremgangsmåte ifølge krav 77, karakterisert ved at enheten med kanaler og utgangsmunninger presses mot en faststående enhet som omfatter matespaltene (27,28, 29) mens kanalen gjenfylles med ekstruderbart materiale, mens trykket i hvert fall delvis avspennes mens bevegelsen (11) av den bevegelige enheten forløper.

86. Fremgangsmåte ifølge krav 59, karakterisert ved at oppdelingsdelene presses mot ekstruderdelene (44), i hvilke utgangsåpningene er ut-formet, når materialet drives gjennom disse åpningene, mens delene ikke presses sammen under den nevnte relative bevegelse.

87. Fremgangsmåte ifølge krav 41 eller 59, karakterisert ved at det i oppdelingsprosessen dannes et lag av B'på hver overflate av produktet som hovedsakelig er en xz-flate, idet utgangsåpningene eller hver utgangsåpning, fra hvilken B' flyter, tillates å strekke seg i y-retningen utover de indre åpninger, fra hvilke A' flyter, hvorved B' ekstrudert gjennom åpningen vil bli smurt for dannelse av de nevnte lag.

88. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 41 til 87, karakterisert ved at det i oppdelingsprosessen også innlegges et eller flere lag av B' mellom nabosegmenter av A', som er adskilt fra hverandre i y-retningen, idet hver indre utgangsåpning for A' er avbrutt på et eller flere steder langs y-aksen, mens åpningen for B' ikke er avbrutt, hvorved utsmøringen ved forskyvning vil medfø-re den nevnte innlegging og dannelse av et eller flere lag av B', som vil ligge hovedsakelig i et xz-plan.

89. Fremgangsmåte ifølge krav 88, karakterisert ved at åpningen for A' eller hver utgangsåpning for A' er forsynt med ribber (14) som forløper generelt sett i x-retningen på tvers av utgangsåpningen slik at nevnte avbrytelser dannes, og hvori B' smøres ut over overflaten av A'-segmenter ved installasjon av utsmørings-plater (17), som hver er installert slik at den ligger i hovedsakelig samme xz-plan som den respektive ribbe.

90. Fremgangsmåte ifølge krav 69, karakterisert ved at B2 i hvert fall delvis omdannes til en gel mens den beveger seg som strømmer mot oppdelingsprosessen.

91. Fremgangsmåte ifølge krav 59, karakterisert ved at det rundt om stempelet eller hvert stempel (35, 53, 54, 55) injiseres et smøremiddel som egner seg for å utgjøre en harmløs del av produktet, idet dette smøremiddel innføres i en mengde som er tilstrekkelig for å følge den ekstruderbare komponent, som stempelan-ordningen virker på, og derved også smøre veggene av hver kanal gjennom hvilke komponenten ekstruderes slik at man vesentlig reduserer det mottrykk som skapes ved ekstruderingen gjennom kanalen.

92. Fremgangsmåte ifølge krav 67, karakterisert ved at sammenflytningen av A'- og B'-strømmer skjer i en ytre dyse omfattende en sentral kanal gjennom hvilken A' flyter og en periferisk kanal på hver x-messige side av den sentrale kanalen, gjennom hvilke to kanaler B' flyter, og slik at den sentrale kanal er utstyrt med ventilanordninger (13) som muliggjør avsperring av den sentrale kanal slik at en flytning av B' inn i den sentrale kanalen minimaliseres.

93. Fremgangsmåte ifølge krav 92, karakterisert ved at ventilanordningen (13) aktiviseres ved styringen av trykket i strømmene av A' og B' og omfatter fortrinnsvis elastiske blader som strekker seg langs hver side av den sentrale kanal og er forbundet herved ved væsketette forbindelser langs med den lange kant av et blad, idet bladene er av passende størrelse og elastisitet, slik at de kan møtes ved deres motstående lange kanter og derved lukke kanalen.

94. Anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 41, karakterisert ved en ekstrusjonsdyse med kanaler for strømmer av to forskjellige ekstruderbare materialer og utgangsåpninger til i en retning som hovedsakelig er z-retningen, for å avlevere materialet fra kanaler som er adskilt fra hverandre i x-retningen, og som ytterligere innbefatter oppdelingsdeler (10) innrettet for å frembringe minst to rekker av strømmer med ekstrudat når de beveges på tvers av munningene, slik at de oppdeler strømmen etter en retning som hovedsakelig er x-retningen, og som ytterligere innbefatter innretninger for å underkaste produktet slike betingelser at komponenter i produktet omformes fra å være et relativt mykt materiale til å bli et relativt hardt materiale.

95. Anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 59, karakterisert ved en ekstrusjonsdyse med kanaler, gjennom hvilke minst to forskjellige materialer kan flyte, innretninger for å drive materialet gjennom kanalene og ut av utgangsåpninger som er adskilt fra hverandre i en retning som hovedsakelig er x-retningen, og som har oppdelingsdeler (10) som er innrettet for å kunne beveges på tvers av åpningene, slik at strømmer av ekstrudat derved oppdeles etter en retning som hovedsakelig er x-retningen, og i hvilken anordning bevegelsen av oppdelingsdelene og fremdriften av materialet gjennom kanalene er slik styrt at materialet drives gjennom utgangsåpningene mens den relative bevegelse mellom oppdelingsdelene og utgangsåpningene stoppes.