NO325591B1 - Fremgangsmate for fremstilling av optisk aktive 2-[6- (hydroksymetyl)-1,3-dioksan-4-yl]eddiksyrederivater - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av optisk aktive 2-[6-(hydroksymetyl)-l,3-dioksan-4-yl]eddiksyrederivater som er verdifulle som mellomprodukter til legemidler, og spesielt mellomprodukter til HMG-CoA reduktase-inhibitorer.

Ved fremstilling av et 2-[6-(hydroksymetyl)-l,3-dioksan-4-yl]eddiksyrederivat er følgende fremgangsmåter kjent. (1) En fremgangsmåte der man starter med 3-hydroksy-y-butyrolalkton for å syntetisere et 3,5,6-trihydroksyheksansyreesterderivat via et 3,5-dihydroksyheksansyreesterderivat (japansk Kokai publikasjon Hei-4-173767). (2) En fremgangsmåte der man starter med 3,4-dihydroksybutyronitrilacetonid for å syntetisere et 3,5,6-trihydroksyheksansyreesterderivat via et 3,5-dihydroksyheksan-syreesterderivat (japansk Kokai publikasjon Hei-262537). (3) En prosess der man starter med en 4-kloracetoeddiksyreester for å syntetisere et 3,5,6-trihydroksyheksansyreesterderivat via omdannelse til et benzyloksiderivat,

reduksjon og kjedeutvideise (japansk Kokai publikasjon Hei-6-65226).

(4) En fremgangsmåte der man starter med en 4-klor-3-hydroksy-smørsyreester for å syntetisere et 3,5,6-trihydroksyheksansyreesterderivat viakjedeutvidelse, reduksjon, etc. (U.S. 5278313). (5) En fremgangsmåte der man starter med maleinsyre for å syntetisere en 3,5,6-trihydroksyheksansyreester via et 2,4-dihydroksyadipinsyrederivat (japansk Kokai publikasjon Hei-4-69355).

I japansk publikasjon Hei-5-308977 er det beskrevet en fremgangsmåte for fremstilling av optisk aktive 3,5-dihydroksyfettsyrederivater ved mikrobiell reduksjon av 5-hydroksy-3-ketofettsyrederivater.

Imidlertid medfører disse fremgangsmåtene reaksjoner ved en meget lav temperatur i området -80°C (1,2, 4, 5) eller en hydrogeneringsreaksjon ved et høyt trykk på 100 kg/cm<2> (3), hvilket krever bruk av spesielt reaksjonsutstyr. Videre medfører fremgangsmåtene bruk av dyre reagenser i ett eller flere trinn og derfor er ingen av dem en effektiv fremgangsmåte for produksjon i kommersiell skala. Den kjente fremgangsmåten (4), for eksempel, omfatter reaksjon av en 4-klor-3-hydroksy-smørsyreester med et enolat av tert-butylacetat der kostbart litium-heksametyldisylazidin ved meget lav temperatur på -78°C benyttes i et første trinn og danner en stereoselektiv reduksjon der kostbart dietylmetoksyboran og natriumborhydrid også ved meget lav temperatur på -78°C benyttes i et andre trinn. Denne prosessen medfører videre en acetoksylerings-reaksjon med kostbart tetra-n-butylammoniumacetat i det kostbare løsningsmiddelet 1-metyl-2-pyrrolidinon.

Foreliggende oppfinnelse som er utviklet ved den ovenfor angitte kjente teknikk, har som formål å fremskaffe en hensiktsmessig fremgangsmåte for fremstilling av optisk aktive 2-[6-(hydroksymetyl)-l,3-dioksan-4-yl]eddiksyrederivater med den følgende generelle formel (I) fra billige utgangsmaterialer uten bruk av spesialutstyr, slik som det er påkrevet for reaksjoner ved meget lave temperaturer.

der R<1> står for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, R<4> og R<5> står uavhengig av hverandre for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og R<4> og R<5> kan bindes sammen med hverandre for å danne en ring.

Som et resultat av intensive undersøkelser gjort i lys av den tidligere kjente teknikk, har oppfinnerne av foreliggende oppfinnelse utviklet en hensiktsmessig fremgangsmåte for fremstilling av et optisk aktivt 2-[6-(hydroksymetyl)-l,3-dioksan-4-yl]eddiksyrederivat med den følgende generelle formel (I):

der R<1> står for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, R<4> og R<5> står uavhengig av hverandre for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og R<4> og R<5> kan bindes sammen med hverandre for å danne en ring, fra billige lett tilgjengelige utgangsmaterialer uten bruk av noe spesialutstyr, slik det er påkrevd for reaksjoner med meget lave temperaturer.

Foreliggende oppfinnelse vedrører således en fremgangsmåte for fremstilling av nevnte optisk aktive 2-[6-(hydroksymetyl)-l,3-dioksan-4-yl]eddiksyrederivat (I):

der R<1>, R<4> og R<5> henholdsvis er definert under, og omfatter

(1) (a) å reagere et enolat fremstilt ved å reagere en magnesiumholdig base med et eddiksyreesterderivat med den følgende generelle formel (II):

der R<1> står for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og X<2> står for hydrogen eller et halogenatom,

med en forbindelse med den følgende generelle formel (III):

der R<2> står for en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og X<1> står for et halogenatom,

ved en temperatur på ikke mindre enn -30°C, eller (b) å behandle forbindelsen med den generelle formel (III) med en magnesiumholdig base, å reagere den oppnådde forbindelsen, ved en temperatur på ikke mindre enn -30°C, med et enolat fremstilt ved enten å reagere en base eller et metall med valens 0 med eddiksyerderivatet med den generelle formel (II), for å danne en forbindelse med den følgende generelle formel

(IV):

der R<1> og X<1> er som definert over,

(2) å redusere denne forbindelsen ved hjelp av en mikroorganismestamme for å danne en forbindelse med den generelle formel (V): der R<1> og X<1> er som definert over, (3) å behandle denne forbindelsen med et acetaliseringsmiddel i nærvær av en syrekatalysator for å danne forbindelsen med den følgende generelle formel (VI): der R<1> og X<1> er som definert over, R<4> og R<5> står uavhengig av hverandre for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og R<4> og R<5> kan forbindes med hverandre for å danne en ring, (4) å acyloksylere denne forbindelsen med et acyloksyleirngsmiddel for å danne forbindelsen med den følgende generelle formel (VII):

der R<1>, R<4> og R<5> er som definert over, R3 står for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og

(5) å underkaste denne forbindelsen solvolyse i nærvær av en base.

Foreliggende oppfinnelse blir nå beskrevet i detalj. Foreliggende oppfinnelse utgjøres av 5 ikke-lavtemperaturreaksjonstrinn (1) til (5), slik det er illustrert i det følgende reaksjonsskjema.

Det følgende er en trinn-for-trinn beskrivelse av foreliggende oppfinnelse.

Trinn (1)

I dette trinnet (a) reageres et enolat som er fremstilt ved å reagere en magnesiumholdig base med et eddiksyreesterderivat med følgende generelle formel (II): med et (3S)-konfigurert hydroksy-smørsyreesterderivat med den følgende generelle formel (III):

ved en temperatur på ikke mindre enn -30°C, eller (b) å behandle forbindelsen med den generelle formel (III) med en magnesiumholdig base, å reagere den oppnådde forbindelsen, ved en temperatur på ikke mindre enn -30°C, med et enolat fremstilt ved enten å reagere en base eller et metall med valens 0 med eddiksyerderivatet med den generelle formel (II), for å fremstille et (5S)-konfigurert

hydroksyoksoheksansyrederivat med den følgende generelle formel (IV):

Generelt når en reaksjon som medfører at enolatet av en eddiksyreester eller lignende utføres ved ikke meget lave temperaturforhold, for eksempel ved ikke mindre enn -30°C, medfører egenkondensasjonen av enolatet betraktelig nedsettelse av om-dannelsesgraden for hovedreaksjonen. Ved følgende prosedyre utviklet av oppfinnerne kan imidlertid egenkondensasjonen av eddiksyreesterenolatet minimaliseres slik at hovedreaksjonen kan utføres med godt utbytte. I hydroksy-smørsyrederivåtet som benyttes i trinn (1), nemlig forbindelsen med den følgende generelle formel (III)

er konfigurasjonen av 3-posisjonen i (S) og R<2>, for eksempel, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og som spesifikke eksempler kan nevnes metyl, etyl, i-propyl, tert-butyl, n-oktyl, fenyl, naftyl, p-metoksyfenyl og p-nitrobenzyl, blant andre. Metyl eller etyl er foretrukket, og etyl er mest foretrukket.

X<1> står for et halogenatom, for eksempel klor, brom og jod, og er foretrukket klor eller brom. Mest foretrukket er klor.

Optisk aktive hydroksy-smørsyrederivater som har (3S) konfigurasjon kan fremstilles ved høy produksjonsskala i henhold til kjent teknologi (bl.a. japansk patentpublikasjon nr. 1723728).

Med referanse til eddiksyreesterderivatene til bruk i trinn (1), står R<1> for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og som et spesielt eksempel kan blant annet nevnes hydrogen, metyl, etyl, i-propyl, tert-butyl, n-oktyl, fenyl, naftyl, p-metoksyfenyl og p-nitrobenzyl. Tert-butyl er foretrukket.

X<2> står for hydrogen eller halogen, og som spesielt eksempel kan hydrogen, klor, brom og jod nevnes. De foretrukne gruppene er hydrogen og brom.

Mengden som benyttes av eddiksyreesterderivatet er 1 til 10 molarekvivalenter, foretrukket 1 til 5 molarekvivalenter, relativt til hydroksy-smørsyren.

I trinn (1) fremstilles først et enolat ved enten å reagere en base eller et metall med valens 0 med eddiksyreesterderivatet.

Generelt benyttes en base ved fremstillingen av dets enolat når X<2> av eddiksyreesteren er hydrogen, mens et metall med valens 1 benyttes når X er et halogenatom.

Som base som kan benyttes ved fremstillingen av enolatet kan blant annet nevnes litiumamid-forbindelser, slik som litiumamid, litiumdiisopropylamid, litiumdicykloheksylamid, litiumheksametyldisylazidin, etc.; magnesiumamider, slik som magnesiumkloriddiisopropylamid, magnesiumbromiddiisopropylamid, magnesiumj oddii so-propylamid, magnesiumkloriddicykloheksylamid, etc; natriumamider, slik som natriumamid, natriumdiisopropylamid, etc, kaliumamider, slik som kaliumamid, kaliumdiisopropylamid, etc; alkyllitium-forbindelser, slik som metyllitium, n-butyllitium, t-butyllitium, etc; Grignard-reagenser, slik som metylmagnesiumbromid, i-propylmagnesiumklorid, t-butylmagnesiumklorid, etc; metallalkoksider, slik som natriummetoksid, magnesiumetoksid, kalium-tert-butoksid, etc; og metallhydroder, slik som litiumhydrid, natriumhydrid, kaliumhydrid, kalsiumhydrid, etc

Basen er foretrukket et metallhydrid, et magnesiumamid, et litiumamid, eller et Grignard-reagens.

Disse basene benyttes alene eller i kombinasjon. For eksempel er et litiumamid eller et metallhydrid mer effektivt når det benyttes i kombinasjon med Grignard-reagens eller magnesiumholdig base, slik som et magnesiumamid.

Den mangesium-holdige basen kan benyttes i kombinasjon av basen med en magnesium-forbindelse, slik som magnesiumklorid, magnesiumbromid eller lignende.

Magnesiumamidet kan beskrives med den følgende generelle formel (VIII):

I formelen over står R<6> og R<7> uavhengig av hverandre for en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer, en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer eller silylgruppe, som spesifikt eksempel kan blant annet nevnes metyl, etyl, i-propyl, tert-butyl, cykloheksyl, n-oktyl, fenyl, naftyl, p-metoksyfenyl, p-nitrobenzyl, trimetylsilyl, trietylsilyl og fenyldimetylsilyl. Foretrukket er isopropyl. X<3 >står for et halogenatom som foretrukket er klor, brom eller jod. Mest foretrukket er klor.

Magnesiumamidet kan fremstilles i henhold til den velkjente fremgangsmåten ved å benytte et lett tilgjengelig sekundært amid og et Grignard-reagens (for eksempel japansk Kokai-publikasjon Hei-8-523420). Alternativt kan det fremstilles ved å benytte et litiumamid og et magnesiumhalid ifølge en kjent fremgangsmåte (for eksempel J. Org. Chem. 1991, 56, 5978-5980).

Litiumamidet kan beskrives ved følgende generelle formel (X):

I formelen over står R9 og R<10> uavhengig av hverandre for en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer, en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, eller en silylgruppe, som spesifikke eksempler kan nevnes metyl, etyl, i-propyl, tert-butyl, cykloheksyl, n-oktyl, fenyl, naftyl, p-metoksyfenyl, p-nitrobenzyl, trimetylsilyl, trietylsilyl og fenyldimetylsilyl. Det foretrukne eksempelet er isopropyl.

Grignard-reagenset beskrives ved den følgende generelle formel (DC):

I formelen står R<8> for en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, som spesifikke eksempler kan nevnes metyl, etyl, n-propyl, i-propyl, n-butyl, tert-butyl, n-oktyl, fenyl, naftyl, p-metoksyfenyl og p-nitrobenzyl. Metyl, etyl, i-propyl, n-butyl eller tert-butyl er foretrukket. Mest foretrukket er tert-butyl. X4 står for et halogenatom, som foretrukket er klor, brom eller jod. Mest foretrukket er klor.

Mengden av basen som benyttes i trinn (1) er 1 til 10 molarekvivalenter, foretrukket 2 til 6 molarekvivalenter, relativt til hydroksy-smørsyrederivatet.

Metallet med valens 0 som kan benyttes i fremstillingen av nevnte enolat i trinn (1) inkluderer sink, magnesium, tinn etc. og er foretrukket sink eller magnesium.

Mengden som benyttes av metallet med valens 1 i trinn (1) er 1 til 20 molarekvivalenter, foretrukket 2 til 8 molarekvivalenter, relativt til hydroksy-smørsyre-derivatet.

Løsningsmiddelet som kan benyttes i trinn (1) er for eksempel et aprotonisk organisk løsningsmiddel. Det organiske løsningsmiddelet, som nevnt over, inkluderer blant annet hydrokarbonløsningsmidler, slik som benzen, toluen, n-heksan, cykloheksan, etc; eter-løsningsmidler, slik som dietyleter, tetrahydrofuran, 1,4-dioksan, metyl-t-butyleter, dimetoksyetan, etylenglykoldimetyleter, etc; halogenholdige løsningsmidler, slik som metylenklorid, kloroform, 1,1,1-trikloretan, etc; og aprotoniske polare løsningsmidler, slik som dimetylformamid, N-metylpyrrolidon, heksametylfosfortriamid, etc. Disse løsningsmidlene kan benyttes hver for seg alene eller i kombinasjon av to eller flere typer. De foretrukne blant de ovenfor nevnte løsningsmidlene er hydrokarbon-løsningsmidler, slik som benzen, toluen, n-heksan, cykloheksan, etc. og eter-løsningsmidler slik som dietyleter, tetrahydrofuran, 1,4-dioksan, metyl-t-butyleter, dimetoksyetan, dietylenglykoldimetyleter, etc. De mest foretrukne er polyeter-løsningsmidler, slik som dimetoksyetan og dietylenglykoldimetyleter. Polyeter-løsningsmidler kan alene benyttes som rene løsningsmidler eller som et additiv til et annet reaksjonsløsningsmiddel. Mengden å tilsette i det sistnevnte tilfellet kan være 1 til 10 molarekvivalenter relativt til hydroksy-smørsyrederivatet. Løsningsmiddelet som er spesielt foretrukket er dimetoksyetan.

Reaksjonstemperaturen i trinn (1) er foreterukkt -30°C til 100°C, mer foretrukket -10°C til 60°C.

I trinn (1), der rekkefølgen av tilsetningen av reaktantene kan være vilkårlig, kan hydroksy-smørsyrederivatet forbehandles med basen. Foretrukket er det forbehandlet med basen og magnesiumforbindelsen.

Som den foretrukne base kan nevnes metallhydrider og litiumamider.

Som den foretrukne magnesiumforbindelsen kan nevnes magnesiumklorid og magnesiumbromid.

Basen og magnesiumforbindelsen trenger ikke være uavhengige forbindelser og en magnesiumholdig base kan benyttes.

Som den foretrukne magnesiumholdige basen kan nevnes Grignard-reagenser, slik som metylmagnesiumbromid, i-propylmagnesiumklorid, tert-butylmagnesiumklorid, etc. og magnesiumamider, slik som magnesiumkloriddiisopropylamid, magnesiumbromiddiisopropylamid, magnesiumiodiddiisopropylamid, magnesiumkloriddicykloheksylamid og så videre.

Ved forbehandlingen av hydroksy-smørsyrederivatet tillates en forbehandling av en blandet oppløsning av hydroksy-smørsyrederivatet og eddiksyreesterderivatet. Etter denne forbehandlingen kan reaksjonen med fordel utføres ved tilsetning av basen, slik som et litiumamid, for eksempel litiumamid, litiumdiisopropylamid, litiumdicykloheksylamid eller litiumheksametyldiailazidin, eller et magnesiumamid, eller en oppløsning av basen dråpevis.

Mengdeforholdet av basen som benyttes i forbehandlingen er 0,01 til 3 molarekvivalenter, foretrukket 0,5 til 1,5 molarekvivalenter, relativt til hydroksy-smøresyre-derivatet.

Mengdeforholdet av magnesiumforbindelsen som benyttes i forbehandlingen er 0,1 til 10 molarekvivalenter, foretrukket 0,5 til 1,5 molarekvivalenter, relativt til hydroksy-smørsyrederivatet.

Mengdeforholdet av den magnesiumholdige basen som benyttes i forbehandlingen er 0,01 til 3 molarekvivalenter, foretrukket 0,5 til 1,5 molarekvivalenter, relativt til hydroksy-smørsyrederivatet.

Mengdeforholdet av basen som skal reageres etter forbehandlingen er 1 til 20 molarekvivalenter, foretrukket 2 til 8 molarekvivalenter, relativt til hydroksy-smørsyren.

Således kan med fordel trinn (1) utføres ved først å behandle hydroksy-smørsyre-derivatet med en base og et magnesiumderivat og deretter reagere en base i nærvær av et eddiksyreesterderivat.

Alternativt kan hydroksy-smørsyrederivatet forbehandles med et Grignard-reagens og deretter reageres med et enolat som er fremstilt ved å reagere et metall med valens 1 og et eddiksyreesterderivat.

Etter fullførelse av reaksjonen i trinn (1), kan reaksjonsproduktet isoleres fra reaksjonsblandingen ved rutinemessig etterbehandling. For eksempel blandes reaksjonsblandingen etter fullførelse av reaksjonen med en alminnelig uorganisk eller organiske syre, for eksempel saltsyre, svovelsyre, salpetersyre, eddiksyre eller sitronsyre, og blandingen ekstraheres så med et alminnelig ekstraksjonsløsningsmiddel, for eksempel etylacetat, dietyleter, metylenklorid, toluen eller heksan. Fra ekstraktet som oppnås destilleres reaksjons- og ekstraksjonsløsningsmidlene av ved oppvarming under redusert trykk etc. for å isolere det ønskede produkt. Produktet som nå er oppnådd er hovedsakelig en ren forbindelse men kan videre renses ved en konvensjonell teknikk, slik som rekrystallisering, fraksjonell destillasjon, kolonnekromatografi eller lignende.

Trinn (2)

I dette trinnet underkastes hydroksyoksoheksansyrederivatet som er oppnådd ved trinn (1), nemlig et (5S)-konfigurert hydroksyoksoheksansyrederivat med den følgende generelle formel (IV);

reduksjon med en mikroorganismestamme for å frembringe et (3R, 5S)-konfigurert dihydroksyheksansyrederivat med den følgende generelle formel (V).

Ved stereoselektiv reduksjon av karbonylgruppen av et slikt hydroksyoksoheksansyrederivat er teknikken generelt tilpasset ved at reduksjonsreaksjonen utføres med et hydridreduserende middel, slik som natriumborhydrid, i nærvær av en alkylboran ved en meget lav temperatur (for eksempel U.S. 5278313).

Oppfinnerne av foreliggende oppfinnelse utviklet en mikrobiologisk reduksjons-teknologi der et hydroksyoksoheksansyrederivat kan reduseres ved lave kostnader med god stereoselektivitet ved en ikke-lav temperatur.

Mikroorganismen som er i stand til å redusere et hydroksyoksoheksansyrederivat til et dihydroksyheksansyrederivat, som benyttes i dette trinn (2), kan velges ved fremgangsmåten som er beskrevet nedenfor.

For eksempel fylles en 500 ml Sakaguchi-kolbe med 50 ml av medium A (pH 6,5) omfattende 5% glukose, 0,5% pepton, 0,2% kaliumdihydrogenfosfat, 0,1% dikalium-hydrogenfosfat, 0,02% magnesiumsulfat og 0,1% gjærekstrakt. Etter sterilisering inokuleres kolben med en mikrooragnismestamme og inkuberes ved risting ved 30°C i 2 til 3 dager. Cellene isoleres ved sentrifugering og suspenderes i 25 ml av en fosfat-bufferløsning som inneholder 0,1 til 0,5% tert-butyl (5S)-6-klor-5-hydroksy-3-oksoheksanoat og 5% glukose, og den resulterende suspensjonen ristes i en 500 ml Sakaguchi-kolbe ved 30°C i 2 til 3 dager. Etter fullførelse av omdannelsesreaksjonen ekstraheres reaksjonsbl åndingen med et volum av etylacetat og ekstraktet analyseres med hensyn på tert-buty-6-klor-3,5-dihydroksyheksanoat ved høy-ytelsesvæske-kromatografi [kolonne: Nakalai Tesque's Cosmocil 5CN-R (4,6 mm x 250 mm), eluent: 1 raM fosforsyre/vann:acetonitril = 5:1, strømningshastighet: 0,7 ml/min., deteksjon ved 210 nm, kolonnetemperatur 30°C, elueringstid [tert-butyl-(3S, 5S)-6-klor-3,5-dihydroksyheksanoat: 12,5 min.; tert-butyl-(3R, 5S)-6-klor-3,5-dihydroksyheksanoat: 13,5 min., tert-butyl-(5S)-6-klor-5-hydroksy-3-oksoheksanoat: 17 min.].

Bakteriestammen som er i stand til å redusere et hydroksyoksoheksansyrederivat til et dihydroksyheksansyrederivat, som kan benyttes i trinn (2), kan velges fra fremgangsmåten beskrevet under. For eksempel fylles et stort testrør med 7 ml mediium B (pH 7,0) omfattende 1% kjøttekstrakt, 1% polypepton, 0,5% gjærekstrakt og 0,5% glukose. Etter sterilisering inokuleres testrøret med en teststamme og risting av kulturen foregår ved 30°C i XA dag. Cellene isoleres ved sentrifugering og suspenderes i 0,5 ml fosfat-bufferoppløsning inneholdende 0,1 til 0,5 tert-butyl-(5S)-6-klor-5-hydroksy-3-oksoheksanoat og glukose. Denne suspensjonen ristes i et 10 ml testrør med kork ved 30°C i 1 til 2 dager. Etter fullførelse av omdannelsesreaksjonen ekstraheres reaksjonsblandingen ved tilsetting av et volum av etylacetat og ekstraktet analyseres med hensyn på tert-butyl-6-klor-3,5-dihydroksyheksanoat ved HPLC.

Som mikroorganismestammer som kan benyttes ved gjennomføringen av denne oppfinnelsen kan nevnes de som tilhører slektene Hormoascus, Candida, Cryptococcus, Debaryomyces, Geotrichum, Kuraishia, Hansenulla, Kluyveromyces, Pichia, Yamadazyma, Rhodotorula, Saccharomyces, Schizoblastosporon, og Zygosaccharomyces. Mer spesielt kan blant annet benyttes stammer som Hormoascus platypodis IF01471, Candida catenulata IFO0745, Candida diversa EFO1019, Candida fructus IF01581, Candida glaebosa EF01353, Candida guilliermondii IFO0454, Cryptococcus humicola EFO0705, Candida intermedia IFO0761, Candida magnoliae IFO0705, Candida musae IF01582, Candida pintolopesii \ ar. pintolopenii IFO0729, Candidapinus IFO0741, Candida sake IFO0435, Candida sonorensis IFO10027, Candida tropocalis IFO1401, Cryptococcus laurentii IFO0609, Cryptococcus terreus IFO0727, Debaryomyces hansenii var. fabryi IFO0058, Geotrichum eriense ATCC22311, Kuraishia capsulata IFO0721, Kluyveromyces marxianus IFO0288, Pichia bovis IF01886, Yamadazyma haplophila IFO0947, Pichia membranaefaciens IFO0458, Rhodotorula glutinis IFO1099, Saccharomyces cerevisiae IFO0718, Schizoblastosporon kobayasii EF01644, Candida claussenii EFO0759, Debaryomyces robertsii EF01277 og Zygosaccharomyces rouxii IFO0493. Disse mikroorganismene kan generelt oppnås, uten kostander eller med kostander, fra kultursamlinger som er lett tilgjengelige. Eller de kan isoleres fra naturen. Videre kan disse mikroorganismene underkastes mutasjoner for å utlede stammer som har mer fordelaktige egenskaper for foreliggende reaksjon.

Mens mikroorganismene som kan benyttes i foreliggende oppfinnlese inkluderer bakterier av slektene Brevibacterium, Corynebacterium og Rhodococcus, kan blant annet de følgende spesifikke bakteriestammene benyttes. Brevibaceriwn stationis IF012144, Corynebacterium ammoniagenes IFO12072, Corynebacterium flavescens IF014136, Corynebacterium glutamicum ATCC13287, Rhodococcus erythropolis IAM1474. Disse mikroorganismene kan generelt fremskaffes, uten kostnader eller med kostnader, fra kultursamlinger som er lett tilgjengelige. Eller de kan isoleres fra naturen. Videre kan disse bakteriene underkastes mutasjon for å fremskaffe stammer som har mer foretrukne egenskaper for foreliggende reaksjon.

Ved dyrkning av de ovenfor nevnte mikroorganismestammene benyttes generelt sett en hvilken som helst næringsmiddelkilde for mikroorganismer. For eksempel som karbonkilde kan forskjellige sukkere benyttes, slik som glukose, sukrose, maltose, etc.; organiske syrer, slik som melkesyre, eddiksyre, sitronsyre, propionsyre, etc; alkoholer, slik som etanol, glyserol, etc; hydrokarboner, slik som paraffin etc; oljer, slik som soyaolje, rapsolje, etc; og forskjellige blandinger av disse. Som nitrogenkilder kan blant annet benyttes et mangfold av nitrogenholdige substanser, slik som ammoniumsulfat, ammoniumfosfat, urea, gjærekstrakt, kjøttekstrakt, pepton og flytende maisstivelse (corn steep liquor). Kulturmediet kan videre suppleres med uorganiske salter, vitaminer og andre næringsmidler.

Dyrkning av mikroorganismer kan generelt utføres ved rutinemessige forhold, for eksempel innenfor området pH 4,0 til 9,5 og ved temperatur 20 til 45°C aerobisk i 10 til 96 timer. Ved reaksjon av en mikroorganismestamme med hydroksyoksoheksansyrederivatet kan generelt dyrkningsblandingen som oppnås anvendes slik den er i reaksjonen, men et konsentrat av blandingen kan også benyttes. Videre, i det tilfelle noen komponenter i dyrkningsblandingen mistenkes å ha negativ påvirkning på reaksjonen, kan cellene som separeres for eksempel ved sentrifugering av blandingen benyttes som sådan eller etter videre opparbeiding.

Produktet som oppnås etter nevnte videre opparbeiding er ikke spesielt begrenset, men det kan nevnes tørkede celler som kan oppnås ved dehydrering med aceton eller difosforpentoksid eller tørking over et tørkemiddel eller tørking med en vifte, produktet fra surfaktantbehandling, produktet fra bakteriolytisk enzymbehandling, immobiliserte celler, og et cellefritt ekstrakt oppnådd fra sammenbrutte celler. Et ytterligere alternativ omfatter rensing av enzymet ved å katalysere en chiral reduksjonsreaksjon fra dyrkningsblandingen og anvende det rensede enzymet.

Ved gjennomføringen av reduksjonsreaksjonen kan substratet hydroksyoksoheksansyrederivat tilsettes i sin helhet ved initieringen av reaksjonen eller som flere deler under gjennomføringen av reaksjonen.

Reaksjonstemperaturen er generelt 10 til 60°C, foretrukket 20 til 40°C, og reaksjons-pH er 2,5 til 9, foretrukket 5 til 9.

Konsentrasjonen av mikrobene i reaksjonssystemet kan hensiktsmessig velges ifølge tilgjengeligheten av stammene som skal redusere substratet. Konsentrasjonen av substratet i reaksjonssystemet er foretrukket 0,01 til 50% (w/v), mer foretrukket 0,1 til 30%.

Reaksjonen utføres generelt ved risting eller ved tilsetting av luft og røring. Reaksjons-tiden som settes velges i henhold til substratkonsentrasjonen, konsentrasjonen av mikrobene, og andre reaksjonsbetingelser. Det er generelt foretrukket å sette opp varierende betingelser, slik at reaksjonen vil fullføres i løpet av 2 til 168 timer.

For å akselerere reduksjonsreaksjonen kan en energikilde, slik som glukose eller etanol med fordel tilsettes til reaksjonsblandingen i mengder på 1 til 30%. Videre kan reaksjonen akselereres ved tilsetning av koenzym, slik som redusert nikotinamid-adenindinukleotid (NADH) eller redusert nikotinamin-adenindinukleotidfosfat (NADPH), som er kjent for å være generelt nødvendige i biologiske reduksjons-systemer. Således kan et slikt koenzym tilsettes direkte til reaksjonsblandingen eller alternativt et reaksjonssystem som fører til NADH eller NADPH og et koenzym på oksidert form kan tilsettes sammen med reaksjonsblandingen. For eksempel kan et reaksjonssystem der format-dehydrogenase reduserer NAD til NADH når kabondioksid og vann dannes fra maursyre eller et reaksjonssystem der glukose-dehydrogenase reduserer NAD eller NADP til NADH eller NADPH når glukonolakton fremstilles fra glukose benyttes. Det er også formålstjenlig å tilsettes en surfaktant, slik som Triton (Nakalai-Tesque), Span (Kanto Chemical) eller Tween (Nakalai-Tesque) til reaksjonssystemet. Videre, i den hensikt å hindre inhibering av reaksjonen ved substratet og/eller reduksjonsproduktalkoholen, kan et vannuløselig organisk løsningsmiddel, slik som etylacetat, butylacetat, isopropyleter, toluen eller lignende tilsettes reaksjonssystemet. Videre, for å øke løseligheten av substratet, kan et vannløselig organisk løsningsmiddel, slik som metanol, etanol, aceton, tetrahydrofuran eller dimetylsulfoksid tilsettes.

Reduksjonsproduktet dihydroksyheksansyrederivat kan frembringes direkte fra dyrkningsblandingen eller isoleres fra de frembrakte cellene ved ekstraksjon med et løsningsmiddel, slik som etylacetat, toluen eller lignende, etterfulgt av fjerning av løsningsmiddelet. Produktet kan videre renses ved rekrystallisering, silikagel-kolonnekromatografi eller lignende prosedyrer for å frembringe dihydroksyheksansyrederivat med høyere renhet.

Trinn (3)

I dette trinnet underkastes (3R, 5S)-konfigurert dihydroksyheksansyrederivatet oppnådd i trinn (2), nemlig forbindelsen med den følgende generelle formel (V):

den kjente acetaliseringsreaksjonen, for eksempel behandling med et acetaliseirngsmiddel i nærvær av en syrekatalysator for å fremskaffe et (4R, 6S)-konfigurert halometyldioksanyleddiksyrederivat med den følgende generelle formel

(VI).

Som acetaliseirngsmiddel som kan benyttes i dette trinn (3) kan nevnes ketoner, aldehyder, alkoksyalkaner og alkoksyalkener. Som spesifikke eksempler på nevnte ketoner, aldehyder, alkoksyalkaner og alkoksyalkener kan nevnes aceton, cyklo-heksanon, formaldehyd, benzaldehyd, dimetoksymetan, 2,2-dimetoksypropan, 2-metoksypropen, 1,1-dimetoksycykloheksan, og så videre. De foretrukne acetaliserings-midlene er aceton, 2-metoksypropen og 2,2-dimetoksypropan.

Mengden av acetaliseringsmiddel som skal benyttes i trinn (3) er foretrukket 1 til 10 molarekvivalenter, mer foretrukket 1 til 5 molarekvivalenter, relativt til dihydroksy-heksansyrederivåtet. For å øke hastigheten på reaksjonen kan acetaliseringsmiddelet benyttes som reaksjonsløsningsmiddel.

Syrekatalysatoren som kan benyttes i trinn (3) er en Lewis-syre eller en Brønstead-syre. Som Lewis-syre og Brønstead-syre nevnt over kan Lewis-syrer, så som aluminium-triklorid, bortrifluorid, sinkdiklorid, tinntetraklorid, etc; karboksylsyrer, slik som oksalsyre, maursyre, eddiksyre, benzosyre, trifluoreddiksyre, etc; sulfonsyrer, slik som metansulfonsyre, p-toluensulfonsyre, kamfersulfonsyre, pyridin-p-toluensulfonat, etc; og uorganiske syrer, slik som saltsyre, svovelsyre, salpetersyre og borsyre nevnes. De foretrukne er p-toluensulfonsyre, kamfersulfonsyre og pyridin-p-toluensulfonat.

Mengden av syrekatalysatoren som benyttes i trinn (3) er foretrukket 0,001 til 0,5 molarekvivalenter, og mer foretrukket 0,005 til 0,1 molarekvivalenter, relativt til dihydroksyheksansyrederivatet.

Reaksjonen i trinn (3) kan utføres i fråvær av et løsningsmiddel, men forskjellige organiske løsningsmidler kan benyttes som reaksjonsløsningsmidler. Som slike organiske løsningsmidler kan blant annet nevnes hydrokarbonløsningsmidler, slik som benzen, toluen, cykloheksan, etc; eterløsningsmidler, slik som dietyleter, tetrahydrofuran, 1,4-dioksan, metyl-t-butyleter, dimetoksyetan, etc; esterløsningsmidler, slik som etylacetat, butylacetat, etc; ketonløsningsmidler, slik som aceton, metyletylketon, etc; halogenholdige løsningsmidler, slik som metylklorid, kloroform, 1,1,1-trikloretan, etc; nitrogenholdige løsningsmidler, slik som dimetylformamid, acetamid, formamid, acetonitril, etc; og aprotiniske polare løsningsmidler, slik som dimetylsulfoksid, N-metylpyrrolidon, heksametylfosfortriamid, etc. Disse organiske løsningsmidlene kan benyttes hver for seg alene eller i kombinasjon av to eller flere typer. De foretrukne løsningsmidlene er toluen, aceton, metylklorid, tetrahydrofuran, dimetylformamid, acetamid, formamid, acetonitril, dimetylsulfoksid og N-metylpyrrolidon.

Reaksjonstemperaturen i trinn (3) er -20°C til 100°C, foretrukket 0 til 50°C.

Etter fullførelse av reaksjonen i trinn (3) kan produktet utvinnes fra reaksjonsblandingen ved rutinemessig etterbehandling. En typisk etterbehandling omfatter tilsetning av vann til reaksjonsblandingen ved fullførelse av reaksjonen, utførelse av en ekstraksjon ved bruk av det alminnelige ekstraksjonsløsningsmiddelet, slik som etylacetat, dietyleter, metylenklorid, toluen eller heksan, og fjerning av reaksjonsløsningsmiddelet og ekstrak-sjonsløsningsmiddelet fra ekstraktet ved for eksempel destillasjon ved oppvarming under redusert trykk for å oppnå det ønskede produktet. En alternativ etterbehandling omfatter å destillere av reaksjonsløsningsmiddelet ved oppvarming under redusert trykk umiddelbart etter reaksjonen og deretter utføre den samme prosedyren som over. Det ønskede produkt som således oppnås er hovedsakelig rent men kan ytterligere renses ved konvensjonelle fremgangsmåter, slik som omkrystallisering, fraksjonell destillasjon eller kromatografi.

I forbindelsen som således er oppnådd i trinn (3), det vil si et halometyldioksanyleddiksyrederivat med den følgende generelle formel (VI):

der R<4> og R<5> uavhengig av hverandre kan være et hydrogenatom, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, inkluderes således blant annet metyl, etyl, tert-butyl, heksyl, fenyl, benzyl og p-metoksybenzyl. Av disse er metyl foretrukket.

R4 og R<5> kan bindes sammen med hverandre for å danne en ring, for eksempel kan R<4 >og R<5> danne en cyklopentanring, en cykloheksanring, en cykloheptanring eller en benzocyklopentanring for å danne et spirosystem med 1,3-dioksanringen.

Trinn (4)

I dette trinnet reageres forbindelsen oppnådd i trinn (3), nemlig (4R,6S)-konfigurert halometyldioksanyleddiksyrederivat med følgende generelle formel (VI): med et acyloksyleringsmiddel for å fremskaffe et (4R, 6S)-konfigurert acyloksymetyldioksanyleddiksyrederivat med den følgende generelle formel (VII):

I formelen ovenfor kan R<3> for eksempel være et hydrogenatom, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og inkluderer således blant annet hydrogen, metyl, etyl, n-propyl, i-propyl, n-butyl, tert-butyl, n-oktyl, fenyl, naftyl, p-metoksyfenyl, og p-nitrobenzyl. Av disse gruppene er metyl mest foretrukket.

Som acyloksyleringsmiddel til bruk i trinn (4) kan nevnes karboksylsyre kvaternære ammoniumsalter med den følgende generelle formel (XI):

Her står R<11>, R<12>R13 og R<14> uavhengig av hverandre for en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og inkluderer således blant annet metyl, etyl, n-propyl, i-propyl,n-butyl, tert-butyl, n-oktyl, fenyl, naftyl, p-metoksyfenyl og p-nitrobenzyl. Blant disse er n-butyl foretrukket.

Mengden som benyttes av det kvaternære karboksylsyreammoniumsaltet er 1 til 5 molarekvivalenter, foretrukket 1 til 3 molarekvivalenter, relativt til halometyldioksanyleddiksyrederivatet.

Foruten nevnte kvaternære karboksylsyreammoniumsalt kan for eksempel en blanding av et kvaternært ammoniumsalt med den følgende generelle formel (XII);

og er karboksylsyresalt med den følgende generelle formel (XIII);

likeledes benyttes som acyloksyleirngsmiddel i trinn (4).

Acyloksyleringsreaksjonen som benytter den ovenfor nevnte blandingen av et kvaternært ammoniumsalt og et karboksylsyresalt beskriver en synteserute som ikke krever det nevnte kostbare kvaternære karboksylsyreammoniumsaltet, men kun medfører bruk av et mindre kostbart kvaternært ammoniumsalt i en mindre mengde og er en ny reaksjonsteknologi utviklet av oppfinnerne av foreliggende oppfinnelse.

I det ovenfor nevnte kvaternære ammoniumsaltet kan R<1>5, R16, R17, og R<18> uavhengig av hverandre være en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og inkluderes således blant annet metyl, etyl, n-propyl, i-propyl, n-butyl, tert-butyl, n-oktyl, fenyl, naftyl, p-metoksyfenyl og p-nitrobenzyl. N-butyl er foretrukket.

X<5> kan for eksempel være et halogenatom, en hydroksylgruppe eller en acyloksygruppe. Spesifikt kan klor, brom, jod, hydroksy, acetoksy, butyloksy, benzyloksy, trifluor-acetoksy, etc. nevnes og blant disse er klor, brom, hydroksy og acetoksy foretrukket. Blant disse er klor eller brom ytterligere foretrukket.

Mengden som benyttes av nevnte kvaternære ammoniumsalt er 0,05 til 2 molarekvivalenter, foretrukket ikke mer enn en katalytisk mengde eller spesifikt 0,1 til 0,9 molarekvivalenter, relativt til halometyldioksanyleddiksyrederivatet.

I det ovenfor nevnte karboksylsyresaltet kan R<3> for eksempel være et hydrogenatom, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og inkluderer således blant annet hydrogen, mtyl, etyl, n-propyl, i-propyl, n-butyl, tert-butyl, n-oktyl, fenyl, naftyl, p-petoksyfenyl og p-nitrobenzyl. Blant disse er metyl foretrukket.

M står for et alkalimetall eller et jordalkalimetall, og inkluderer således blant annet litium, natirum, kalium, magnesium, kalsium og barium. De foretrukne metallene er natrium eller kalium.

Symbolet n står for et siffer 1 eller 2 avhengig av valensen til M.

Mengden som benyttes av det nevnte karboksylsyresaltet er 1 til 15 molarekvivalenter, foretrukket 1 til 5 molarekvivalenter, relativt til halometyldioksanyleddiksyrederivatet.

Den foretrukne kombinasjonen av X<5> i det kvaternære ammoniumsaltet med M i karboksylsyresaltet er kombinasjonen av klor for X<5> i nevnte kvaternære ammoniumsalt med natrium for M i nevnte karboksylsyresalt og kombinasjonen av brom for X<5> i nevnte kvaternære ammoniumsalt med kalium for M i nevnte karboksylsyresalt.

For reaksjonen i trinn (4) kan forskjellige organiske løsningsmidler benyttes som reaksjonsløsningsmidler. Som slike organiske løsningsmidler kan nevnes hydrokarbon-løsningsmidler, slik som benzen, toluen, cykloheksan, etc.; eterløsningsmidler, slik som dietyleter, tetrahydrofuran, 1,4-dioksan, metyl-t-butyleter, dimetoksyetan, etc; ester-løsningsmidler, slik som etylacetat, butylacetat, etc; halogenholdige løsningsmidler, slik som metylenklorid, kloroform, 1,1,1-trikloretan, etc; nitrogenholdige løsnings-midler, slik som N,N-dimetylformamid, acetamid, formamid, acetonitril, etc; og aprotoniske polare løsningsmidler, slik som dimetylsulfoksid, N-metylpyrrolidon, heksametylfosfortriamid, etc Disse organiske løsningsmidlene kan benyttes hver for seg alene eller i kombinasjon med to eller flere typer. De foretrukne løsningsmidlene er nitrogenholdige løsningsmidler, slik som N,N-dimetylformamid, acetamid, formamid, acetonitril, etc; og aprotiske polare løsningsmidler, slik som dimetylsulfoksid, N-metylpyrrolidon, heksametylfosfortriamid, etc, der N,N-dimetylformamid er det mest foretrukne.

Reaksjonstemperaturen i trinn (4) er 0°C til 200°C, foretrukket 50 til 150°C.

Etter fullførelse av reaksjonen i trinn (4) kan produktet utvinnes fra reaksjonsblandingen ved rutinemessig etterbehandling. En typisk etterbehandling omfatter tilsetning av vann til reaksjonsblandingen ved fullførelse av reaksjonen og utførelse av en ekstraksjon ved bruk av alminnelige ekstraksjonsløsningsmidler, slik som etylacetat, dietyleter, metylenklorid, toluen, heksan eller heptan, og fjerning av reaksjonsløsningsmiddelet og ekstrak-sjonsløsningsmiddelet fra det resulterende ekstraktet ved for eksempel destillasjon ved oppvarming under redusert trykk for å frembringe det ønskede produkt. En alternativ fremgangsmåte omfatter å destillere av reaksjonsløsningsmiddelet ved oppvarming under redusert trykk umiddelbart etter fullførelse av reaksjonen og deretter utføre samme prosedyre som over. Det ønskede produkt som således oppnås er hovedsakelig rent, men kan renses ytterligere ved konvensjonelle prosedyrer, slik som omkrystallisering, fraksjonen destillasjon eller kromatografi.

Trinn (5)

I dette trinnet underkastes forbindelsen oppnådd i trinn (4), nemlig et (4R, 6S)-konfigurert acyloksymetyldioksanyleddiksyrederivat med den følgende generelle formel

(VII):

solvolyseres i nærvær av en base i henhold til en kjent fremgangsmåte for å frembringe det korresponderende (4R, 6S)-konfigurerte hydroksymetyldioksanyleddiksyrederivatet med den følgende generelle formel (I):

Som base som kan benyttes i denne solvolysen i trinn (5) kan nevnes både uorganiske og organiske baser, slik som natriumkarbonat, kaliumkarbonat, natriumhydrogen-karbonat, kaliumhydrogenkarbonat, natriumhydroksid, kaliumhydroksid, kalsium-hydroksid, litiumhydroksid, bariumhydroksid, magnesiumhydroksid, natriumacetat, kaliumacetat, ammoniakk, trietylamin, pyridin, piperidin, N,N-dimetylaminopyridin og så videre. Den foretrukne basen er kaliumkarbonat.

Mengden som benyttes av basen i denne reaksjonen er 0,001 til 5 ekvivalenter, foretruykket 0,01 til 1,0 ekvivalent, relativt til alkoksymetyldioksanyleddiksyre-derivatet.

Solvolysereaksjonen i trinn (5) utføres i vann eller et protonisk organisk løsnings-middel, eller en blanding av enten vann eller et protonisk organisk løsningsmiddel med et aprotonisk organisk løsningsmiddel. Som det protoniske organiske løsningsmiddelet nevnt over kan nevnes alkoholløsningsmidler, slik som metanol, etanol, butanol, isopropylalkohol, etylenglykol, metoksyetanol, etc. og aminløsningsmidler, slik som dietylamin, pyrrolidin, piperidin og så videre. Som det aprotoniske organiske løsnings-middelet nevnt over kan nevnes hydrokarbonløsningsmidler, slik som benzen, toluen, cykloheksan, etc; eterløsningsmidler, slik som dietyleter, tetrahydrofuran, 1,4-dioksan, metyl-t-butyleter, dimetoksyetan, etc; esterløsningsmidler, slik som etylacetat, butylacetat, etc; ketonløsningsmidler, slik som aceton, metyletylketon, etc; halogenholdige løsningsmidler, slik som metylenklorid, kloroform, 1,1,1-trikloretan, etc; nitrogenholdige løsningsmidler, slik som dimetylformamid, acetononitril, etc; og aprotoniske polare løsningsmidler, slik som dimetylsulfoksid, N-metylpyrrolidon, heksametylfosfortriamid og så videre.

Det foretrukne reaksjonsløsningsmiddelet inkluderer vann, metanol og etanol.

Reaksjonstemperaturen i trinn (5) er -20°C til 100°C, fortrukket -10 til 50°C.

Etter fullførelse av reaksjonen kan reaksjonsproduktet utvinnes fra reaksjonsblandingen ved rutinemessige etterbehandlingsmåter. En typisk etterbehandlingsmåte omfatter tilsetning av vann til reaksjonsblandingen når reaksjonen er ferdig, ekstraksjon av reaksjonsproduktet i alminnelige løsningsmidler, slik som etylacetat, dietyleter, metylenklorid, toluen eller heksan, og fjerning av reaksjonsløsningsmiddelet og ekstraksjonsløsningsmiddelet ved oppvarming under redusert trykk for derved å isolere den ønskede forbindelsen. En alternativ måte omfatter å fjerne reaksjonsløsnings-middelet, for eksempel ved oppvarming under redusert trykk, umiddelbart etter fullførelse av reaksjonen og deretter utføre samme prosedyre som over. Den ønskede forbindelsen som således oppnås er hovedsakelig ren, men kan ytterligere renses ved rutinemessige prosedyrer, slik som omkrystallisering, fraksjonell destillasjon eller kromatografi.

De følgende eksemplene illustrerer foreliggende oppfinnelse i videre detalj, men er ikke ment som å definere omfanget av oppfinnelsen.

Eksempel 1

Tert-butyl-(5S)-6-klor-5-hydroksy-3-oksoheksanoat

Ved tilførsel av argongass ble 3,34 g (33 mmol) diisopropylamin tilsatt dråpevis til 16,7 g (30 mmol) n-butylmagnesiumklorid i toluen/tetrahydrofuran (vektforhold = 1:2,5) (1,8 mol/kg) ved 40°C under konstant røring for å fremstille en magnesiumkloriddiiso-propylamidløsning.

1,0 g (6,0 mmol) etyl-(3S)-4-klor-3-hydroksybutyrat (japansk patentpublikasjon nr. 1723728) og 1,74 g (15 mmol) tert-butylacetat ble hver for seg oppløst i 5,0 ml dimetoksyetan og løsningen ble rørt under tilføresel av argongass ved 0 til 5°C. Denne løsningen ble tilsatt den ovenfor nevnte magnesiumkloriddiisopropylamidløsningen dråpevis i 3 timer, og blandingen ble videre rørt ved 20°C i 16 timer.

I en annen beholder ble 7,88 g konsentrert saltsyre, 20 g vann og 20 ml etylacetat blandet sammen ved røring og den ovenfor nevnte reaksjonsblandingen ble helt over i denne beholderen. Etter henstand ble det organiske sjiktet separert, vasket med mettet vandig natirumkloirdløsning og tørket over vannfritt magnesiumsulfat og løsnings-middelet ble destillert av ved oppvarming under redusert trykk.

Resten ble renset ved silikagel-kolonnekromatografi (Merck, Kiselgel 60, heksametylacetat = 80:20) for å frembringe 1,14 g tert-butyl-(5S)-6-klor-5-hydroksy-3-okso-heksanoat (fargeløs olje) med et utbytte på 80%.

'H-NMR (CDC13,400 MHz/ppm): 1,48 (9H, s), 2,84 (1H, dd), 2,91 (1H, dd), 3,05 (1H, bs), 3,41 (2H, s), 3,55-3,64 (2H, m), 4,28-4,36 (1H, m).

Sammenligningseksempel 1

Tert-butyl-(5S)-6-klor-5-hydroksy-3-oksoheksanoat

1,0 g (6,0 mmol) etyl-(3S)-4-klor-3-hydroksybutyrat og 2,78 g (24 mmol) tert-butylacetat ble oppløst i 5,0 ml tetrahydrofuran, etterfulgt av røring ved tilførsel av argongass ved 0 til 5°C. En tetrahydrofuranløsning inneholdende 24 mmol litiumdiisopropylamid ble tilsatt dråpevis til denne løsningen i 20 minutter, og blandingen ble videre rørt ved 5 til 20°C i 16 timer.

I en annen beholder ble 6,31 g konsentrert saltsyre, 20 g vann og 20 ml etylacetat blandet ved røring og den ovenfor nevnte reaksjonsblandingen ble helt over i blandingen. Etter henstand ble det organiske sjiktet separert, vasket med mettet natriumklorid/H20 og dehydrert over vannfritt mangesiumsulfat og løsningsmiddelet ble destillert fra ved oppvarming under redusert trykk.

Resten ble renset ved silikagel-kolonnekromatografi (Merck's Kiselgel 60, heksametylacetat = 80:20) for å frembringe 86 mg (fargeløs olje) tert-butyl-(5S)-6-klor-5-hydroksy-3-oksoheksanoat i et utbytte på 6%.

Eksempel 2

Tert-butyl-(5S)-6-klor-5-hydroksy-3-oksoheksanoat

3,0 g (18,0 mmol) etyl-(3S)-4-klor-3-hydroksybutyrat, 5,22 g (45 mmol) tert-butylacetat, og 6,86 g (72 mmol) magnesiumklorid ble oppløst i 10,0 ml tetrahydrofuran, og løsningen ble rørt ved tilførsel av argongass ved 0 til 5°C. En tetrahydrofuranløsning inneholdende 90 mmol litiumdiisopropylamid ble tilsatt denne løsningen dråpevis i 1 time, og blandingen ble videre rørt ved 25°C i 3 timer.

I en annen beholder ble 21,7 g konsentrert saltsyre, 30 g vann og 30 ml etylacetat blandet ved røring og den ovenfor nevnte reaksjonsblandingen ble helt over i denne blandingen. Etter henstand ble det organiske sjiktet separert og vasket med vann to ganger og løsningsmiddelet ble så destillert fra ved oppvarming under redusert trykk for å fremskaffe 5,62 g av en rød olje inneholdende tert-butyl-(5S)-6-klor-5-hydroksy-3-oksoheksanoat.

Denne oljen ble analysert ved HPLC (kolonne: Nakalai-Tesque, Cosmosil 5CN-R (4,6 mm x 250 mm), eluent:vann/acetonitril = 9/1, strømningshastighet 1,0 ml/min., deteksjon ved 210 nm, kolonnetemperatur 40°C). Reaksjonsutbytte som således framkom var 65%.

Eksempel 3

Tert-butyl-(5S)-6-klor-5-hydroksy-3-oksoheksanoat

Ved tilførsel av argongass ble en løsning dannet av 26,71 g (264 mmol) diisopropylamin og 18,8 g tetrahydrofuran tilsatt dråpevis til 150 ml (240 mmol) av en løsning av n-butyllitium (1,6 mol/l) i heksan for å fremstille en litiumdiisopropylamidløsning.

12,5 g (75 mmol) etyl-(3S)-4-klor-3-hydroksybutyrat og 17,4 g (150 mmol) tert-butylacetat ble oppløst i 20 ml tetrahydrofuran, og den oppnådde løsningen ble rørt under tilførsel av argongass ved 0 til 5°C. Til denne løsningen ble det dråpevis tilsatt 42,9 g (75 mmol) av en løsning av tert-butylmagnesiumklorid i toluen/tetrahydrofuran (1:2,5 med hensyn på vekt) (1,8 mol/kg) i 30 minutter, og hele blandingen ble videre rørt ved 5°C i 30 minutter. Deretter ble litiumdiisopropylaminløsningen fremstilt over dråpevis tilsatt i 3 timer, og den oppnådde reaksjonsblandingen ble videre rørt ved 5°C i 16 timer.

I en annen beholder ble 60,38 g konsentrert saltsyre, 31,3 g vann og 50 ml etylacetat blandet sammen ved røring, og reaksjonsblandingen over ble helt over i denne blandingen. Etter henstand ble det organiske sjiktet separert og vasket to ganger med vann og løsningsmiddelet ble destillert fra ved oppvarming under redusert trykk for å frembringe 22,0 g av en rør olje inneholdende tert-butyl-(5S)-6-klor-5-hydroksy-3-oksoheksanoat.

Ved analyse ifølge femgangsmåten beskrevet i eksempel 2, ble reaksjonsutbyttet funnet å være 78%.

Eksempel 4

Tert-butyl-(3R, 5S)-6-klor-3,5-dihydroksyheksanoat

Sakaguchi-beholdere på 500 ml ble henholdsvis ladet med 50 ml av nevnte medium A og, etter sterilisering, henholdsvis inokulert med de mikrobielle stammene som angitt i tabell 1. Aerobisk ristedyrking ble videre utført ved 30°C i 2 dager. Fra hver av dyrkningsblandingene ble cellene utvunnet ved sentrifugering og suspensjon i 25 ml av 50 mmol fosfatbuffer (pH 6,5) inneholdende 1% tert-butyl-(5S)-6-klor-5-hydroksy-3-oksoheksanoat (syntetisert ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1) og 2% glukose. Suspensjonen ble overført til en 500 ml Sakaguchi-kolbe og reaksjonen ble utført ved risting ved 30°C i 20 timer. Etter fullførelse av reaksjonen ble reaksjonsblandingen ekstrahert to ganger med et volum av etylacetat hver gang og etylacetatfasen ble analysert ved HPLC (kolonne: Nakalai-Tesque, Cosmocil 5CN-R (4,6 mm x 250 mm), eluent: 1 mM fosforsyre/H20:acetonitril = 5:1, strømningshastighet 0,7 ml/min., deteksjon: ved 210 nm, kolonnetemperatur: 30°C) for reaksjonshastighet og for diastereomererforholdet av produktet tert-butyl-(3R, 5S)-6-klor-3,5-dihydroksy-heksanoat. Resultatene er vist i tabell 1.

Eksempel 5

Tert-butyl-(3R, 5S)-6-klor-3,5-dihydroksyheksanoat

Et 5 1 mini-vibrasjonsgjæringskar inneholdende 3 1 av medium A ble inokulert med Candida magnoliae IFO0705 og inkubert ved 30°C med 0,5 vvm lufttilførsel og røring ved 500 rpm i 24 timer. Etter fullførelse av dyrkningen ble 30 g tert-buty-(5S)-6-klor-5-hydroksy-3-oksoheksanoat (syntetisert ved fremgangsmåten som beskrevet i eksempel 1) og 60 g glukose tilsatt og reaksjonen ble utført, med pH opprettholdt på 6,5 med natriumhydroksyd, i 18 timer. Etter fullførelse av denne reaksjonen ble cellene fjernet ved sentrifugering og supematanten ble ekstrahert to ganger ved bruk av 1,5 1 etylacetat hver gang. Den organiske fasen ble separert og dehydrert over vannfritt natriumsulfat og løsningsmiddelet ble destillert fra ved oppvarming under redusert trykk for å utvinne 24 g tert-butyl-(3R, 5S)-6-klor-3,5-dihydroksyheksanoat som et fast stoff. Ved analyse i henhold til fremgangsmåten beskrevet i eksempel 4, ble diastereomerforholdet av dette produktet funnet å være (3R, 5S) / (3S, 5S) = 100/0.

'H-NMR (CDCI3,400 NHz/ppm): 1,47 (9H, s), 1,62-1,78 (2H, m), 2,43 (2H, d, J=6,4 Hz), 3,51-3,58 (2H, m), 3,75 (1H, bs), 3,84 (1H, bs), 4,07-4,13 (1H, m), 4,23-3,28 (1H, m).

Eksempel 6

Tert-butyl-2-[(4R, 6S)-6-(klormetyl)-2,2-dimetyl-l,3-dioksan-4-yl]acetat

1,08 g (4,52 mmol) tert-butyl-(3R, 5S)-6-klor-3,5-dihydroksyheksanoat (syntetisert ved fremgangsmåten som beskrevet i eksempel 5) ble oppløst i 4,0 ml aceton, etterfulgt av tilsetning av 0,83 ml (6,8 mmol) 2,2-dimetoksypropan og 8,6 mg (0,045 mmol) p-toluensulfonsyre i den nevnte rekkefølgen. Blandingen ble rørt ved romtemperatur i 4,5 timer, hvoretter reaksjonsløsningsmiddelet og overskudd av 2,2-dimetoksypropan ble destillert av ved oppvarming under redusert trykk. Resten ble fortynnet med 10 ml mettet natriumhydrogenkarbonat/H20 og ekstrahert tre ganger med n-heksan.

Det organiske ekstraktet ble vasket med mettet vandig natriumkloridløsning og dehydrert over vannfritt natriumsulfat og løsningsmiddelet ble destillert fra ved oppvarming under redusert trykk for frembringelse av 1,25 g (fargeløs olje) tert-butyl-2-[(4R, 6S)-6-(klormetyl)-2,2-dimetyl-l,3-dioksan-4-yl]acetat i et utbytte på 99%.

'H-NMR (CDCI3,400 NHz/ppm): 1,25 (1H, dd), 1,39 (3H, s), 1,45 (9H, s), 1,47 (3H, s), 1,77 (1H, dt), 2,33 (1H, dd), 2,46 (1H, dd), 2,40 (1H, dd), 2,51 (1H, dd), 4,03-4,10 (1H, m), 4,25-4,30 (1H, m).

Eksempel 7

Tert-butyl-2-{(4R, 6S)-2,2-dimetyl-6-[(metylkarbonyloksy)metyl]-l,3-dioksan-4-yl} acetat

1,00 g (3,60 mmol) tert-butyl-2-[(4R, 6S)-6-(klormetyl)-2,2-dimetyl-l,3-dioksan-4-yl]acetat (syntetisert ved fremgangsmåten som beskrevet i eksempel 6), 1,16 g (3,60 mmol) tetra-n-butylammoniumbromid og 1,76 g (18,0 mmol) kaliumacetat ble suspendert i 10 ml N,N-dimetylformamid, og suspensjonen ble rørt ved 100°C i 20 timer. Etter nedkjøling til romtemperatur ble reaksjonsblandingen fortynnes med 20 ml vann og ekstrahert 3 ganger med n-heksan.

Det organiske ekstraktet ble vasket med mettet vandig natriumkloridløsning og dehydrert over vannfritt natriumsulfat og løsningsmiddelet ble destillert fra ved oppvarming under redusert trykk. Resten ble renset ved silikagel-kolonnekromatografi (Merck's Kieselgel 60, heksametylacetat = 80:20) for å frembringe 0,88 g tert-butyl-2-{(4R, 6S)-2,2-dimetyl-6-[(metylkarbonyloksy)metyl]-l,3-dioksan-4-yl}acetat (hvitt faststoff) i et utbytte på 81%.

'H-NMR (CDC13, 400 NHz/ppm): 1,27 (lH,dd, J=23,9, 11,7 Hz), 1,39 (3H, s), 1,45 (9H, s), 1,47 (3H, s), 1,57 (1H, dm, J=10,3 Hz), 2.08 (3H, s), 2,32 (1H, dd, J=15,l, 5,9 Hz), 2,45 (1J, dd, J=15,l, 6,8 Hz) 3,97-4,16 (3H, m), 4,25-4,33 (1H, m).

Eksempel 8

Tert-butyl-2-{(4R, 6S)-2,2-dimetyl-6-[(metylkarbonyloksy)metyl]-l,3-dioksan-4-

yl} acetat

1,00 g (3,60 mmol) tert-butyl-2-[(4R, 6S)-6-(klormetyl)-2,2-dimetyl-l,3-dioksan-4-yljacetat (syntetisert ved fremgangsmåten som beskrevet i eksempel 6), 0,5 g (1,80 mmol) tetra-n-butylammoniiumklorid og 0,89 g (10,8 mmol) natriumacetat ble suspendert i 10 ml N,N-dimetylformamid, og suspensjonen ble rørt ved 100°C i 20 timer. Etter nedkjøling til romtemperatur ble reaksjonsblandingen fortynnet med 20 ml vann og ekstrahert 3 ganger med n-heksan.

Det organiske ekstraktet ble vasket med mettet vandig natriumkloridløsning og dehydrert over vannfritt natriumsulfat og løsningsmiddelet ble destillert fra ved oppvarming under redusert trykk. Resten ble tilsatt 8,0 ml n-heksan igjen, og blandingen ble oppvarmet til 50°C for oppløsning, etterfulgt av nedkjøling til -20°C. Krystallene som falt ut ble utvunnet ved filtrering, vasket med kald n-heksan og tørket ved oppvarming under redusert trykk for å frembringe 0,76 g tert-butyl-2-{(4R, 6S)-2,2-dimetyl-6-[(metylkarbonyloksy)metyl]-l,3-dioksan-4-yl}acetat (hvite nåler) i et utbytte på 70%.

Eksempel 9

Tert-butyl-2-[(4R, 6S)-6-(hydroksymetyl)-2,2-dimetyl-1,3 -dioksan-4-yl] acetat

10 g (33,1 mmol) tert-butyl-2-{(4R, 6S)-2,2-dimetyl-6-[(metylkarbonyloksy)metyl]-l,3-dioksan-4-yl} acetat (syntetisert ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 8) ble oppløst i 100 ml metanol, og ved iskjøling og røring ble 0,46 g (3,3 mmol) kaliumkarbonat tilsatt. Blandingen ble videre rørt ved iskjøling i 4 timer. Reaksjonsløsnings-middelet for denne reaksjonsblandingen ble destillert av ved oppvarming under redusert trykk, og resten ble fortynnet med 50 ml vann og nøytralisert med 0,1 N-saltsyre. Denne løsningen ble ekstrahert med etylacetat og det oppnådde organiske sjiktet ble vasket med vann og dehydrert over vannfritt natriumsulfat. Løsningsmiddelet ble videre destillert av ved oppvarming under redusert trykk. Den oljeaktige resten ble dekomprimert til 1 torr eller mindre med en vakuumpumpe for å fjerne løsnings-middelet neste helt. Som et resultat ble 8,6 g tert-butyl-2-[(4R, 6S)-6-(hydroksymetyl)-2,2-dimetyl-l,3-dioksan-4-yl]acetat (fargeløs olje) oppnådd i et utbytte på 100%.

'H-NMR (CDCI3,400 NHz/ppm): 1,29-1,52 (2H, m), 1,39 (3H, s), 1,45 (9H, s), 1,47 (3H, s), 2,05 (1H, bs), 2,33 (1H, dd, J=15,l, 5,9 Hz), 244 (1H, dd, J=15,l, 6,8 Hz), 3,47-3,53 (1H, m), 3,58-3,64 (1H, m), 3,99-4,04 (1H, m), 4,27-4,33 (1H, m).

Eksempel 10

Tert-butyl-(3R, 5S)-6-klor-3,5-dihydroksyheksanoat

Testrør av stor størrelse ble ladet med 7 ml av nevnte medium B og, etter sterilisering, inokulert henholdsvis med bakteriene som angitt i tabell 2. Deretter ble aerobisk vibrasjonsdyrking utført ved 30°c i 1 dag. Fra den oppnådde dyrkningsblandingen ble cellene utvunnet ved sentrifugering og suspensjon i 0,5 ml av 50 raM fosfatbuffer (pH 6,5) inneholdende 0,5% tert-butyl-(5S)-6-klor-5-hydroksy-3-oksoheksanoat og 1,5% glukose. Suspensjonen ble plassert i et 10 ml testrør utstyrt med en kork og reaksjonen ble utført ved risting ved 30°C i 20 timer. Etter fullførelse av reaksjonen ble reaksjonsblandingen ekstrahert med 0,5 ml etylacetat og etylacetatfasen ble analysert ved HPLC (kolonne: Nakalai-Tesque's Cosmocil 5CN-R (4,6 mm x 250 mm), eluent: 1 mM fosforsyre/H20:acetonitril = 5:1, strømningshastighet: 0,7 ml/min., deteksjon: ved 210 nm, kolonnetemperatur: 30°C) med hensyn på reaksjonshastighet og det diastereomere forholdet av produktet tert-butyl-(3R, 5S)-6-klor-3,5-dihydroksyheksanoat. Resultatene er vist i tabell 2.

Eksempel 11

Tert-butyl-(5S)-6-klor-5-hydroksy-3-oksoheksanoat

Under tilførsel av argongass ble en løsning dannet av 2,67 g (26,4 mmol) diisopropylamin og 5 ml tetrahydrofuran tilsatt dråpevis til 15 ml (240 mmol) av en løsning av n-butyllitium (1,5 mol/l) i heksan ved 5°C under konstant røring for fremstilling av en litiumdiidopropylamidløsning.

Uavhengig av dette ble 240 mg (6 mmol ekvivalent) av natriumhydrid (60% i mineralolje) vasket med heksan og deretter ble 6 ml tetrahydrofuran tilsatt. Så ble en 1,71 g (18,0 mmol) magnesiumklorid, 1,74 g (15,0 mmol) tert.butylacetat og 1,9 g (6 mmol) etyl-(3S)-4-klor-3-hydroksybutyrat tilsatt ved 5°C og blandingen ble rørt i 30 minutter. Til denne blandingen ble litiumdiisopropylamidløsningen fremstilt over tilsatt dråpevis i løpet av 10 minutter ved samme temperatur og reaksjonsblandingen ble videre rørt ved en økt temperatur på 25°C i 3 timer.

Reaksjonsblandingen over ble helt over i en blanding av 6,47 g konsentrert svovelsyre og 10 ml vann. Etter separasjon av det vandige sjiktet ble det organiske sjiktet vasket med 10 ml vann og løsningsmiddelet ble destillert fra ved oppvarming under redusert trykk for frembringelse av 1,78 g olje. Analyse av dette produktet med fremgangsmåten beskrevet i eksempel 2 kom det frem at utbyttet var 64%.

Sammenligningseksempel 2

Tert-butyl-(5S)-6-klor-5-hydroksy-3-oksoheksanoat

Fremgangsmåten ifølge eksempel 11 ble gjentatt bortsett fra at tilsetning av magnesiumklorid ikke ble foretatt. Ved analyse i henhold til fremgangsmåten beskrevet i eksempel 2 ble utbyttet funnet å være 3%.

Ifølge foreliggende oppfinnelse beskrevet over kan et optisk aktivt 2-[6-(hydroksy-metyl)-l,3-dioksan-4-yl]eddiksyrederivat som kan anvendes som et farmasøytisk mellomprodukt, spesielt som et mellomprodukt for en HMG-CoA reduktaseinhibitor, fremstilles fra billige, lett tilgjengelige utgangsmaterialer uten behov for spesialutstyr, slik som lavtemperaturreaksjonsutstyr.

Claims (40)

1. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med den følgende generelle formel (I): der R<1> står for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, R<4> og R<5> står uavhengig av hverandre for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og R<4> og R<5> kan bindes sammen med hverandre for å danne en ring, som omfatter

(1) (a) å reagere et enolat fremstilt ved å reagere en magnesiumholdig base med et eddiksyreesterderivat med den følgende generelle formel (II): der R<1> står for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og X<2> står for hydrogen eller et halogenatom, med en forbindelse med den følgende generelle formel (III): der R2 står for en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og X<1> står for et halogenatom, ved en temperatur på ikke mindre enn -30°C, eller (b) å behandle forbindelsen med den generelle formel (III) med en magnesiumholdig base, å reagere den oppnådde forbindelsen, ved en temperatur på ikke mindre enn -30°C, med et enolat fremstilt ved enten å reagere en base eller et metall med valens 0 med eddiksyerderivatet med den generelle formel (II), for å danne en forbindelse med den følgende generelle formel (IV): der R<1> og X<1> er som definert over,

(2) å redusere denne forbindelsen ved hjelp av en mikroorganismestamme for å danne en forbindelse med den generelle formel (V): der R1 og X<1> er som definert over,

(3) å behandle denne forbindelsen med et acetaliseringsmiddel i nærvær av en syrekatalysator for å danne forbindelsen med den følgende generelle formel (VI): der R<1> og X<1> er som definert over, R<4> og R<5> står uavhengig av hverandre for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og R<4> og R<5> kan forbindes med hverandre for å danne en ring,

(4) å acyloksylere denne forbindelsen med et acyloksyleirngsmiddel for å danne forbindelsen med den følgende generelle formel (VII): der R<1>, R<4> og R<5> er som definert over, R<3> står for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og

(5) å underkaste denne forbindelsen solvolyse i nærvær av en base.

2. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med den generelle formel (IV): der R og X er som definert nedenfor, som omfatter å reagere et enolat fremstilt ved å reagere et magnesiuimamid med et eddiksyreesterderivat med den følgende generelle formel (II): der R<1> står for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og X<2> står for et hydrogenatom, med en forbindelse med den følgende generelle formel (III): der R<2> står for en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer, eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og X<1> står for et halogenatom, ved en temperatur på ikke mindre enn -30°C, der magnesiumamidet er representert ved den følgende generelle formel (VIII): er R<6> og R7 hver for seg står for en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomr, en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer eller en silylgruppe, og X<3> står for et halogenatom.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der X i eddiksyreesterderivatet er et hydrogenatom og den magnesiumholdige basen som benyttes for fremstilling av enolatet er et magnesiumamid med den følgende generelle formel (VIII): der R<6> og R<7> hver for seg står for en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer, en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, eller en silylgruppe, og X<3> står for et halogenatom.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3, der R<6> og R<7> i magnesiumamidet står for isopropylgrupper.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til 4, der X<3> i magnesiumamidet står for et kloratom.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der X<2> i eddiksyreesterderivatet er et halogenatom og magnesium eller sink benyttes som metallet med valens 0 ved fremstilling av enolatet.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 6, der en polyeter tilsettes reaksjonen for dannelse av enolatet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, der dimetoksyetan benyttes som polyeter.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, som omfatter behandling av en forbindelse med den følgende generelle formel (III): der R<2> står for en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og X<1> står for et halogenatom, med et Grignard-reagens med den følgende generelle formel (IX) som den magnesiumholdige basen: der R<8> står for en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og X<4> står for et halogenatom, på forhånd og å reagere den oppnådde forbindelsen ved en temperatur på ikke mindre enn -30°C, med et enolat fremstilt ved enten å reagere en base eller et metall med valens 0 med et eddiksyreesterderivat av følgende generelle formel (II): der R<1> står for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og X2 står for hydrogen eller et halogenatom, for å frembringe den nevnte forbindelsen med den generelle formel (IV): der R<1> og X<1> er som definert over.

10. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med den generelle formel (IV): der R<1> og X<1> er som definert under, som omfatter å behandle en forbindelse med den generelle formel (III): der R<2> står for en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og X<1> står for et halogenatom, med et Grignard-reagens med den følgende generelle formel (IX): der R<8> står for en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og X<4> står for et halogenatom, på forhånd, og å reagere den oppnådde forbindelsen ved en temperatur på ikke mindre enn -30°C, med et enolat fremstilt ved å reagere en base eller et metall med valens 0 med et eddiksyreesterderivat med følgende generelle formel (II): der R<1> står for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og X<2> står for hydrogen eller et halogenatom.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9 eller 10, der R<8> og X<4> i Grignard-reagenset henholdsvis er en tert-butylgruppe og et kloratom.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, som omfatter behandling av forbindelsen med den generelle formel (III) med en base og en magnesiumforbindelse som den magnesiumholdige basen, på forhånd og å reagere den oppnådde forbindelsen ved en temperatur på ikke mindre enn -30°C med et enolat fremstilt ved enten å reagere en base eller et metall med valens 0 med et eddiksyreesterderivat med den generelle formel (II) for derved å fremstille forbindelsen med den generelle formel (IV).

13. En fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsen med generell formel (IV), som omfatter å behandle forbindelsen med generell formel (III) med en base og en magnesiumforbindelse på forhånd, og å reagere den oppnådde forbindelsen, ved en temperatur på ikke mindre enn -30°C, med enolatet fremstilt enten ved å reagere en base eller et metall med valens 0 med eddiksyreesterderivatet med generell formel (II).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12 eller 13, der basen er natriumhydrid, litiumdiisopropylamid eller magnesiumdiisopropylamid.

15. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 12 til 14, der magnesiumforbindelsen er magnesiumklorid eller magnesiumbromid.

16. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 9 til 15, der X<2> i eddiksyreesterderivatet er et hydrogenatom og basen som benyttes for fremstilling av enolatet er et litiumamid med den følgende generelle formel (X): der R9 og R1<0> hver for seg står for en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer, en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer eller en silylgruppe.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, der R<9> og R<10> i litiumamidet er isopropylgrupper.

18. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med den generelle formel (V): der R<1> og X<1> er som definert under, som omfatter å underkaste en forbindelse med den følgende generelle formel (IV): der R<1> står for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og X<1> står for et halogenatom, til en reduksjonsreaksjon ved hjelp av en mikroorganismestamme, der mikroorganismestammen er valgt blant selekter og typer av mikroorganismer som tilhører Hormoascus platypodis, Candida catenulata, Candida diversa, Candida fructus, Candida glaebosa, Cryptococcus humicola, Candida intermedia, Candida magnoliae, Candida musae, Candida pintolopesii var. pintolopenii, Candida pinus, Candida sake, Candida sonorensis, Candida tropicalis, Cryptococcus laurentii, Cryptococcus terreus, Debaryomyces hansenii var. fabryi, Geotrichum eriense, Kuraishia capsulata, Kluyveromyces marxianus, Pichia bovis, Yamadazyma haplophila, Pichia membranaefaciens, Rhodotorula glutinis, Saccharomyces cerevisiae, Schizoblastosporon kobayasii, Candida claussenii, Debaryomyces robertsii, Zygosaccharomyces rouxii, Brevibacterium stationis, Corynebacterium ammoniagenes, Corynebacterium flavescens, Corynebacterium glutamicum og Rhodococcus erythropolis.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, der det i trinnet for reduksjonsreaksjonen ved hjelp av en mikroorganismestamme, benyttes en dyrkningsblanding, en cellulær fraksjon av denne eller et bearbeidet materiale av dette, av mikroorganismestammen.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 18 eller 19, der det i trinnet for reduksjonsreaksjonen ved hjelp av en mikroorganismestamme benyttes en mikroorganismestamme valgt blant slektene og typene av mikroorganismer som tilhører: Hormoascus platypodis, Cryptococcus humicola, Cryptococcus laurentii, Cryptococcus terreus, Geotrichum eriense, Kuraishia capsulata, Kluyveromyces marxianus, Pichia bovis, Yamadazyma haplophila, Pichia membranaefaciens, Rhodotorula glutinis, Saccharomyces cerevisiae, Schizoblastosporon kobayasii,, Zygosaccharomyces rouxii, Brevibacerium stationis, Corynebacterium ammoniagenes, Corynebacterium flavescens, Corynebacterium glutamicum og Rhodococcus erythropolis.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der et kvaternært karboksylsyre ammoniumsalt med den følgende generelle formel (XI) benyttes som acyloksyleringsmiddel: der R<3> står for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, R11, R12, R<13> og R<14> står uavhengig av hverandre for en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, der R1R12, R<13> og R1<4> i det kvaternære karboksylsyreammoniumsaltet alle er n-butylgrupper.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der acyloksyleringsmiddelet er en blanding av et kvaternært ammoniumsalt med den følgende generelle formel (XII): der R15, R<16>, R17 og R<18> uavhengig av hverandere står for en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og X<5> står for et halogenatom, en hydroksylgruppe eller en acyloksygruppe, og et karboksylsyresalt med den følgende generelle formel (XIII): der R3 står for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, M står for et alkalimetall eller et jordalkalimetall, og n står for et helt tall siffer 1 eller 2.

24. En fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med den følgende generelle formel (VII): der R<1>, R<4> og R<5> er definert under, R<3> står for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, som omfatter å reagere en forbindelse med den følgende generelle formel (VI): der R<1> står for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, X<1> står for et halogenatom, R<4> og R<5> står uavhengig av hverandre for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og R<4> og R<5> kan forbindes med hverandre for å danne en ring, med, som et acyloksyleringsmiddel, en blanding av et kvaternært ammoniumsalt med den følgende generelle formel (XII): der R<15>, R<16>, R17 og R<18> uavhengig av hverandre står for en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, og X<5> står for et halogenatom, en hydroksylgruppe eller en acyloksygruppe, og karboksylsyresalt med den følgende generelle formel (XIII): der R3 står for hydrogen, en alkylgruppe med 1 til 12 karbonatomer, en arylgruppe med 6 til 12 karbonatomer eller en aralkylgruppe med 7 til 12 karbonatomer, M står for et alkalimetall eller et jordalkalimetall, og n står for et helt tall 1 eller 2.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 23 eller 24, der R<15>, R<16>, R<17> og R<18> i det kvaternære ammoniumsaltet alle er n-butylgrupper.

26. Fremgangsmåte ifølge et hviket som helst av kravene 23 til 25, der X<5> i det kvaternære ammoniumsaltet er enten klor eller brom.

27. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 23 til 26, der M i karboksylsyresaltet er enten natrium eller kalium.

28. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 23 til 27, der det kvaternære ammoniumsaltet benyttes katalytisk i en mengde på ikke mer enn en støkiometrisk mengde.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 24, der N,N-dimetylformamid benyttes som et løsningsmiddel i acyloksyleringsreaksjonen.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 29, der R<1> er en tert-butylgruppe.

31. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 29 til 30, der R<2> er en etylgruppe.

32. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 29 til 31, der R<3> er en metylgruppe.

33. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 29 til 32, der både R<4> og R<5> er metylgrupper.

34. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 29 til 33, der X<1> er klor.

35. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 2,10,13 og 18, der R<1> er en tert-butylgruppe.

36. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 2,10 og 13, der R<2> er en etylgruppe.

37. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av krav 2,10 og 13, der X<1> er klor.

38. Fremgangsmåte ifølge krav 18, der X<1> er klor.

39. Fremgangsmåte ifølge krav 1, der det i trinnet for reduksjonsreaksjonen ved hjelp av en mikroorganismestamme benyttes en dyrkningsblanding, en cellulær fraksjon av denne eller et bearbeidet materiale av dette, av en mikroorganismestamme valgt blant slektene av mikroorganismer som tilhører Hormoascus, Candida, Cryptococcus, Debaryomyces, Geotrichum, Kuraishia, Hansenulla, Kluyveromyces, Pichia, Yamadazyma, Rhodotorula, Saccharomyces, Schizoblastosporon, Zygosaccharomyces, Brevibacterium, Corynebacterium og Rhodococcus.

40. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 39, der det i trinnet for reduksjonsreaksjonen ved hjelp av en mikroorganismestamme benyttes en mikroorganismestamme valgt blant slektene og typene av mikroorganismer som tilhører Hormoascus platypodis, Candida catenulata, Candida diversa, Candida fructus, Candida glaebosa, Candida guilliermondii, Cryptococcus humicola, Candida intermedia, Candida magnoliae, Candida musae, Candida pintolopesii var. pintolopenii, Candida pinus, Candida sake, Candida sonorensis, Candida tropicalis, Cryptococcus laurentii, Cryptococcus terreus, Debaryomyces hansenii var. fabryi, Geotrichum eriense, Kuraishia capsulata, Kluyveromyces marxianus, Pichia bovis, Yamadazyma haplophila, Pichia membranaefaciens, Rhodotorula glutinis, Saccharomyces cerevisiae, Schizoblastosporon kobayasii, Candida claussenii, Debaryomyces robertsii, Zygosaccharomyces rouxii, Brevibacerium stationis, Corynebacterium ammoniagenes, Corynebacterium flavescens, Corynebacterium glutamicum og Rhodococcus erythropolis.