NO324363B1

NO324363B1 - Naeringsmidler supplert med jern og fremgangsmate for fremstilling derav.

Info

Publication number: NO324363B1
Application number: NO20024174A
Authority: NO
Inventors: Dharam Vir Vadehra; Elaine Regina Wedral; Alexander Sher; Nadji Rekhif
Original assignee: Nestle Sa
Priority date: 2000-03-10
Filing date: 2002-09-02
Publication date: 2007-10-01
Also published as: CN1444460A; AU3369801A; AU2001233698C1; CN1236700C; CA2402422A1; EP1265498A1; BR0109120A; NO20024174L; TR200202134T2; NZ521218A; ATE425679T1; NO20024174D0; RU2266688C2; MXPA02009936A; AU2001233698B2; JP4235387B2; JP2003526356A; AR027633A1; ES2323162T3; US6344223B1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører næringsmidler supplert med jern og en fremgangsmåte for fremstilling derav.

Jern er et viktig sporelement i ernæring av dyr og mennesker. Det er bestanddel av hem i hemoglobin og av myoglobin, cytokromer og forskjellige enzymer. Hovedrollen til jern er dets deltakelse i transport, lagring og anvendelse av oksygen.

Mangel på jern var, og er, et vanlig ernæringsproblem, ikke kun i utviklingslandene, men også i de industrialiserte land. Uhensiktsmessig inntak av jern i kostholdet forårsaker en stor hyppighet av anemi hvilket ble oppdaget i ernæringsundersøkelser blant barn, ungdommer og kvinner. Ettersom kroppen ikke fremstiller mineraler, er den fullstendig avhengig av en ekstern tilførsel av jern, enten med ernæring eller som tilskudd. Viktigheten av tilstrekkelig jerninntak er betydelig gjennom hele livet til mennesket. Den anbefalte daglige tillatte dosen med hensyn til jerninntak er fra 10 til 18 mg pr. dag og er avhengig av alder og kjønn. Barn, kvinner opp til menopausen og gravide og ammende mødre er i gruppen som har større behov for jern.

Jern i form av et salt eller kompleks kan tilsettes til næringsmidler og/eller drikkevarer for å garantere det daglige inntaket. Hovedproblemene forårsaket av jernkilder som tilsettes til næringsmidler og drikkevarer, er misfarging og smaksforandring, spesielt i nærvær av oksygen, lys og ved høy temperatur. Dessuten kan tilsetningen av jern til drikkevarer, spesielt til te, sjokolademelk eller drikkevarer som inneholder bananer, være vanskelig. Hvis man anvender, i stor eller mindre grad, oppløselige jernkilder, skjer interaksjonen mellom jern og de jernsensitive bestanddeler, som polyfenoler. Derfor fører tilsats av ferrosulfat eller ytterligere oppløselige jernsalter som ferrisulfat, ferrolaktat, ferroglykonat, ferrofumarat, ferricitrat, ferrikolincitrat, ferriammoniumcitrat, osv., til at sjokoladepulveret og andre RTD (ferdig-til-å-dirkke)-blandinger blir mørkegrå når de igjen blandes med vann eller melk.

Et annet problem med hensyn til jernsupplering er kapasiteten av jern til å fremskynde ødeleggende frie-radikalreaksjoner som kan føre til aromatap. Derfor forårsaker tilsats av oppløselig jernkilde til produkter som inneholder fett - hovedsakelig produkter med et høyt nivå av umettede fettsyrer - smaksforandringer på grunn av lipidoksidasjon. Jernfremkalt oksidasjon påvirker ikke bare de organoleptiske egenskaper av næringsmidler og drikkevarer, men påvirker også på en uønsket måte ernæringskvaliteten til disse produkter. Disse interaksjoner kan også bli forsterket i løpet av varmebehandling som pasteurisering eller sterilisering.

Som alternativer til de oppløselige jernkilder som i stor grad er biotilgjengelige, men som fører til uønsket aroma og/eller farge, kan man anvende uoppløselige jernkilder som elementært jern, ferripyrofosfat, osv. Disse jernformer forårsaker lite eller ingen misfarging og problemer med hensyn til bismak, men er dårlig biotilgjengelige.

Dessuten er det velkjent at ferroforbindelser generelt er mer biotilgjengelige enn ferriforbindelser. Det skyldes høyere oppløselighet av ferro- sammenlignet med ferrisalter ved fysiologisk pH, så vel som lav affinitet av Fe(II) til å danne komplekser.

U.S. patent 4.020.158 beskriver en fremgangsmåte for å øke nivåene av essensielle bivalente metaller i vevet hos dyr som innbefatter administrering til dyrene av eksogent syntetiserte metallproteinater ved å oppløse metallsalter i vandige oppløsninger av proteinhydrolysater og å tilsette tilstrekkelig base til en pH mellom ca. 7,5 og 10 for å presipitere metallproteinatene. Ifølge patentet ble det kun anvendt soyaprotein som proteinkilde for å oppnå proteinhydrolysat (ved oppvarming av soyaprotein i saltsyreoppløsning ved 130°C i 4 timer). Anvendelse av komplekset fremstilt ved denne fremgangsmåten førte til misfarging av produktet når sjokoladepulveret ble rekonstituert med kaldt/varmt vann eller melk, hvilket indikerer en svak eller ufullstendig kompleksdannelse.

U.S. patent 4.216.144 beskriver et jemproteinat-koordineringskompleks med minst 3 proteinhydrolysatligander valgt fra gruppen som består av polypeptider, peptider og naturlig forekommende aminosyrer. Jernproteinatet har ved analyse vist seg å være minst 70 til 80% chelatert. Derfor, på grunn av 20 til 30% fritt jern, kan det patenterte chelatet ikke forhindre misfarging og utvikling av bismak, spesielt når den anvendes for å supplere polyfenol eller andre fettinneholdende produkter, som kakao, kaffe, te, banan, osv. Derfor er det behov for forbedringer på dette området.

WO-A1-8706433 beskriver anvendelsen av komplekse jern(IH)fosfatforbindelser for jernsupplering av næringsmidler. I beskrivelsen av bakgrunnsteknikken nevnes det at et antall forbindelser som har vært anvendt eller overveiet anvendt for jernsupplering av næringsmiddelprodukter, innbefattende jern (I) og jern (II) forbindelser. I henhold til denne publikasjonen er alle disse ulemper forbundet med enten dårlig biotilgjengelighet eller nedbrytende effekt på stabiliteten og organoleptiske egenskaper av næringsmidlet. Det er nå utviklet et jemsuppleirngssystem som ikke påvirker de organoleptiske egenskaper på noen negativ måte og som er spesielt nyttig for produkter som inneholder polyfenoler (kakao, te, osv.), eller som har et høyt fettinnhold. Dette jernsupplerings-systemet innbefatter forbindelser fremstilt fra kilder av ferrojern, fosfater og ammonium. Slike forbindelser innehar på den ene siden sterke jern-ligandbindinger som forhindrer reaktiviteten av fritt jern, og på den andre siden, dissosiere i det sure mavemedium for å tilveiebringe en høy biotilgjengelighet av jern.

Følgelig tilveiebringer foreliggende oppfinnelse et supplert næringsstoff, kjennetegnet ved at det innbefatter en supplerende mengde av FeNKUPC^ fremstilt fra kilder av ferrojern, fosfat og ammonium.

Fordelaktig er næringsstoffet som skal suppleres med jern, et næringsmiddel eller en drikkevare, spesielt et næringsmiddel eller en drikkevare som er en ømfintlig overfor oksidering, utvikling av bismak, eller misfarging i nærvær av fritt jern.

Næringsstoffet kan være et melkebasert produkt som en drikkevare som inneholder melkekakao, et flytende næringsmiddelprodukt eller andre drikkevarer som juice, eller kan for eksempel være et pulverprodukt, pulverkaffe, kakaoinneholdende blandinger, (for eksempel MILO, NESQUIK, etc.) flytende barnematprodukter og lignende.

De utviklede ferroforbindelsene virker også bra i supplerte produkter som inneholder jernømfintlige bestanddeler, som polyfenoler, umettede fettsyrer, osv.

Mengden av jern som foreligger i næringsmiddelet eller drikkevaren kan være fra 1 til 200 ppm, fortrinnsvis fra 5 til 100 ppm og mer foretrukket fra 10 til 75 ppm.

Jernferrokilden som kan anvendes for å danne disse forbindelsene, kan innbefatte hvilket som helst ferrosalt som er egnet for næringsmidler, som ferrosulfat, ferroammoniumsulfat, ferroklorid, ferromalat, ferroacetat, ferroglykonat, ferronitrat, ferrolaktat, ferrofumarat, ferrosuccinat og ferrooksid, ferrohydroksid og blandinger derav. Det mest foretrukne materialet er ferrosulfat.

Elementært jern kan også anvendes som jernkilde for å danne disse forbindelser.

Fosfatkildene som kan anvendes for å danne disse forbindelser kan inkludere hvilket som helst ortofosfatsalt av næringsmiddelkvalitet som mono-, di- eller tri-natrium-, kalium-, ammonium-, magnesium- eller kalsiumfosfater, så vel som fosforsyre eller blandinger derav. Fortrinnsvis anvendes fosforsyre.

Ammoniumkilden som kan anvendes for å danne disse forbindelser, kan inkludere en hvilken som helst ammoniumkilde av næringsmiddelkvalitet, som ammoniakkvann, ammoniumhydroksid, ammoniumacetat, ammoniumbikarbonat, ammoniumkarbamat, ammoniumkarbonat, ammoniumklorid, ammoniumlaktat, ammoniumsulfat, ammoniumferrosulfat, ammoniumferrisulfat, ammoniumnitrat, mono- og dibasiske ammoniumfosfater, eller blandinger derav. Fortrinnsvis anvendes ammoniumhydroksid.

De uorganiske forbindelser som er formålet ved foreliggende oppfinnelse, kan på enkel måte dannes ved interaksjon av en egnet jernkilde med en egnet fosfatkilde (fosforsyre eller fosfatsalt med hvilken som helst av de ovenfor nevnte syrer) og deretter med hvilken som helst ammoniakkilde. For eksempel kan de uorganiske forbindelser dannes ved interaksjon av en egnet jernkilde med en egnet fosfatkilde under sure betingelser og deretter innstilling av pH av forbindelsene med hvilken som helst ammoniakkilde. Syren som kan anvendes for å danne disse forbindelser, er ikke begrenset og kan være hvilket som helst av et antall uorganiske eller organiske syrer av næringsmiddelkvalitet som fosfor-, salt-, svovel-, eddik-, melke-, malein-, salpeter-, fumar-, glukon-, rav-, askorbinsyre eller blandinger derav. Den mest foretrukne syren er fosforsyre.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer videre en fremgangsmåte for fremstilling av et supplert næringsstoff som omtalt ovenfor, kjennetegnet ved at den innbefatter tilsats av FeNH4P04 til næringsstoffet i form av en vandig suspensjon eller som et tørt pulver.

Mest foretrukket kan forbindelsene fremstilles ved å kombinere ferrosulfat med fosforsyre under omrøring og deretter innstilling av pH til ca. 5,5 - 9 ved tilsats av ammoniumhydroksid. Det foretrukne pH-området er ca. 6-7,5, og det mest foretrukne er 6,5 - 7. Vektforholdet mellom jern, ammoniakk og fosfatgruppene kan være 1 : (0,2-5): (0,4-10), foretrukket 1 : (0,6-3): (2,5-8,5) og mest foretrukket 1 : (0,8-1,75): (3,5-5).

I nærvær av den essensielle mengden ammoniakk kan et alkalisk middel av næringsmiddelkvalitet anvendes for å innstille pH, som eksempelvis natriumklorid, kaliumhydroksid, ammoniumhydroksid, magnesiumhydroksid, natriumkarbonat, natriumbikarbonat, kaliumkarbonat, kaliumbikarbonat eller blandinger derav. Fordelaktig kan den jerninneholdende forbindelsen tilsettes til næringsstoffet i form av en vandig dispersjon eller som et tørt pulver.

Den uorganiske forbindelsen fremstilt fra kilden av ferrojern, fosfat og ammonium kan anvendes for å supplere drikkevarer og næringsmidler hvilket fører til forbedret akseptans uten å påvirke produktets kvalitet.

Ferroforbindelsen har ikke kun sterke funksjonelle egenskaper, men har også en høy frigivelse av fritt jern ved mave-pH (dvs. i nærheten av ferrosulfatets), slik at det er mulig å oppnå dets høye biotilgjengelighet. Ferroforbindelsen har god funksjonalitet til å forhindre misfarging, bismak og fettoksidering, sammen med høyjernfirgivning ved mave-pH.

Basert på analytiske data av element (Fe, N, P) analyser og ione-HPLC, ble den kjemiske formen av den uorganiske ferroforbindelsen som er dannet ved interaksjon av ferro-, fosfat- og ammoniumkilder bestemt som FeNFUPO,». Nivået av jernet som befinner seg i forbindelsen, ble bestemt til å være meget høyt (30 - 32%). Disse forbindelsene kan tørkes ved hjelp av hjelpemidler som er kjent i teknikken. Disse kan inkludere filtrering, fryse- eller spraytørking. De tørkede produkter er på enkel måte dispergerbare i vann.

Det supplerte næringsstoffet som innbefatter en supplert mengde av ferroammoniumfosfat kan fremstilles ved å danne denne uorganiske forbindelsen og ved å tilsette forbindelsen til næringsstoffet. Næringsstoffet kan deretter varmebehandles med vanlige hjelpemidler uten kvalitetstap som misfarging, lipidoksidering, forurensning av prosessutstyret. Det resulterende supplerte næringsstoffet ligner dets ikke-supplerte motpart med hensyn til organoleptisk kvalitet som aroma, smak, farge, tekstur, viskositet eller munnfølelse.

Oppfinnelsen tilveiebringer de følgende forbedringer og fordeler.

1) ferroammoniumfosfatforbindelsen er meget virksom i å supplere næringsmidler og drikkevarer, spesielt de som inneholder polyfenoler og/eller umettet fett, som er ømfintlige med hensyn til misfarging og utvikling av bismak i nærvær av fritt

jern.

2) forbindelsen kan fremstilles på en enkel måte.

3) mengden av jernladning i forbindelsen er meget høy, for eksempel 30-32%.

4) på grunn av rask og høy jernfrigivning ved mavebetingelser (ved en pH på mellom 2 og 3,5) kan man anta at biotilgjengeligheten av ferroammoniumfosfat

er god.

5) man kan anta at det ikke foreligger noen form for allergi av ferroammoniumfosfatforbindelsen på grunn av dens uorganiske opprinnelse.

EKSEMPLER

De følgende eksempler illustrerer ytterligere den foreliggende oppfinnelsen. Deler og prosentangivelser angis i vekt hvis ikke noe annet er nevnt.

Eksempel 1. Fremstilling av uorganisk jernforbindelse

58 g fosforsyre (85%) ble oppløst i 1 liter destillert vann. Ferrosulfatheptahydrat ble tilsatt (56 g) og deretter ble pH innstilt til 6,8 med ammoniumhydroksid (28%). Presipitater, som ble dannet i løp av nøytralisering, ble separert ved hjelp av filtrering (Whatman, 42), deretter forsiktig vasket med avionisert vann og tørket under luft ved romtemperatur.

Eksempel 2. Fremstilling av uorganisk jernforbindelse med en forskjellig

rekkefølge med hensyn til tilsats av bestanddeler

58 g fosforsyre (85%) ble oppløst i 1 liter destillert vann. Ferrosulfatheptahydrat ble tilsatt (56 g) og deretter ble pH innstilt til 6,8 med ammoniumhydroksid (28%). Presipitatet, dannet i løpet av nøytralisering, ble separert ved filtrering (Whatman, 42), deretter forsiktig vasket med avionisert vann og tørket i luft ved romtemperatur.

Eksempel 3. Fremstilling av uorganisk jernforbindelse i spraytørket form

58 g fosforsyre (85%) ble oppløst i 1 liter destillert vann. Ferrosulfatheptahydrat ble tilsatt (56 g) og deretter ble pH justert til 6,8 med ammoniumhydroksid (28%). Væsken ble spraytørket ved anvendelse av en atomiserende, dreiende disk-spraytørker (Tin = 145C, Tout = 80C).

Eksempel 4. MILO og NESQUIK pulversupplering

Jernforbindelse (ferroammoniumfosfat) fra Eksemplene 1, 2 og 3 ble tilsatt til 22,0 g MILO pulver (et kommersielt produkt solgt av Nestlé, hvis bestanddeler er sukker, skummet melkepulver, glukosesirup, palmeolje, kakao og tillatte næringsmiddeltilsetningsstoffer) og NESQUIK pulver (en kommersiell pulveraktig sjokoladesmak solgt av Nestlé, hvis bestanddeler er sukker, kakao, soyalecitin, salt, kunstig og naturlig smak). Disse sjokoladepulvere ble deretter oppløst med 180 ml av respektivt kokende vann eller melk (15,0 ppm endelig jernkonsentrasjon). Produkter ble kort omrørt og fikk stå i 15 minutter ved romtemperatur. Etter 15 minutter ble produktene bedømt av et testpanel på 10 mennesker.

Resultatene av virkningen av jernsuppleringen vises i Tabell 1. Man har funnet at ferroforbindelsen reduserer kakaomisfarging når jernsupplert (15 ppm) NESQUIK pulver ble oppløst med kokende vann eller melk. Fargeforandringer på basis av dens totale fargeforskjell, DE, vises i Tabell 1, hvor DE er beregnet fra Hunter-ligningen:

Derfor, som vist i Tabell 1, ble mindre fargeforandringer bestemt i MILO eller NESQUIK pulvere som var supplert med den nye ferroforbindelsen sammenlignet med produktet supplert med ferrosulfat som forårsaket en betydelig fargeforandring. Betydelig mindre forskjell kunne man observere når man rekonstituerte med kaldt vann eller melk. Det jernsupplerte NESQUDC-pulveret rekonstituert med kokende melk og MILO pulver rekonstituert med kokende vann ble bedømt av 10 paneldeltakere. Ingen bismak og tap av visuelt utseende ble funnet hos de NESQUIK- og MILO-prøver supplert med den nye ferro-uorganiske forbindelsen sammenlignet med kontrollprøvene uten tilsatt jern.

Eksempel 5. MILO pulver - drikkevaresupplering

Jemforbindelsen fra Eksemplene 1,2 og 3 ble tilsatt til sjokolademelk (8,5% MILO pulver, 15 ppm totalt jern). Jernsupplert MILO sjokolademelk ble autoklavert ved 121°C i 5 minutter i 125 ml glassbeholdere, lukket og avkjølt til romtemperatur. Autoklaverte og ultrahøy temperatur ("UHT") steriliserte prøver ble evaluert med hensyn til farge og smak etter 1 måned med lagring ved omgivelsestemperatur. Ingen fargeforandringer og bismak ble funnet når prøvene ble sammenlignet med kontrollprøver uten tilsatt jern, mens prøver supplert med ferrosulfat ble mørkegrå og hadde dårlig smak.

Eksempel 6. Lipidoksidering

Fiskeolje inneholder en vesentlig mengde polyumettede fettsyrer, som i stor grad gjør den mottakelig for oksidering. Det er kjent at binding av fritt jern reduserer den jern-pro-oksidante aktiviteten. For å bevise det ble omfanget av lipidoksidering og induksjonstid derav målt ved konduktivitetsforandringer ved anvendelse av en Metrohm Rancimat, modell 617.

Ferroamoniumfosfat ble tilsatt til fiskeolje. Den samme mengde av jern, som ferrosulfat, ble også tilsatt til en annen prøve av fiskeolje. Begge prøver sammen med en kontrollprøve (uten tilsatt jern), ble oppvarmet ved 100°C og induksjonstiden ble bestemt ved anvendelse av Rancimat. Ingen forskjell med hensyn til oksiderings-induksjonstid ble funnet mellom fiskeoljen supplert med ferroammoniumfosfat og kontrollprøven uten tilsatt jern. Likevel var induksjonstiden av fiskeolje supplert med ferrosulfat ca. 50 - 60% mindre enn ved de andre to prøver. Derfor viste resultatene av harskhetstesten (se Tabell 2) at nærværet av 50 ppm ferro-ammoniumfosfat FeHN4P04 forhindrer fiskeoljeoksidering forårsaket av jern.

Videre fant man ingen lipidoksidering sammenlignet med kontrollprøven uten tilsatt jern ved måling av heksanalnivået i topprommet av prøver av flytende instant matvarer supplert med ferroammoniumfosfat (50 ppm jern) etter inkubering i 3 dager ved 60°C. Likevel oppdaget man et høyt heksanalnivå på 3,5 ppm i prøver som inneholdt ferrosulfat som indikerer lipidoksidering i produktet (se Tabell 2).

Eksempel 7.

For å bestemme biotilgjengeligheten av ferroammomumsulfat (FeHN4P04) bestemte man jernfrigivning ved betingelser som ligner betingelsene i maven hos voksne og barn (37°C, pH 2,0 og 3,5 av HC1). Rask og høy jernfrigivning (90 til 100% av totaljernet) ble observert ved både pH 2 og pH 3,5.

Claims

1. Supplert næringsstoff, karakterisert ved at det innbefatter en supplerende mengde av FeNELPC^ fremstilt fra kilder av ferro-jern, fosfat og ammonium.

2. Supplert næringsstoff ifølge krav 1, karakterisert v e d at næringsstoffet som er supplert er et næringsmiddel eller en drikkevare som er ømfintlig for oksidering, utvikling av dårlig smak eller misfarging i nærvær av fritt jern.

3. Supplert næringsstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at næringsstoffet som er supplert er en drikkevare som inneholder melkekakao, et flytende ernæringsprodukt, en juice eller et pulverprodukt.

4. Supplert næringsstoff ifølge krav 1, karakterisert v e d at næringsstoffet som er supplert er pulverkaffe, en kakaoinneholdende blanding eller en flytende matvare i pulverform.

5. Supplert næringsstoff ifølge krav 1, karakterisert v e d at den supplerende mengden jern i næringsmiddelet eller dirkkevaren er fra ca.

1 til 200 ppm.

6. Supplert næringsstoff ifølge krav 1, karakterisert v e d at ferro-jernkilden som anvendes for å danne FeNFUPC^ er ferrosulfat, ferroammoniumsulfat, ferroklorid, ferroacetat, ferromalat, ferrocitrat, ferroglykonat, ferronitrat, ferrolaktat, ferrofumarat, ferrosuccinat, ferrooksid, ferrohydroksid eller en blanding derav.

7. Supplert næringsstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at jernkilden som anvendes for å danne FeNH4P04 er elementært jern.

8. Supplert næringsstoff ifølge krav 1, karakterisert v e d at fosfatkilden som anvendes for å danne FeNH4P04 er mono-, di- eller trinatrium-, kalium-, ammonium-, magnesium- eller kalsiumfosfat, fosforsyre eller en blanding derav.

9. Supplert næringsstoff ifølge krav 1, karakterisert v e d at ammoniumkilden som anvendes for å danne FeNH4P04 er ammoniakkvann, ammoniumhydroksid, ammoniumacetat, ammoniumbikarbonat, ammoniumkarbamat, ammoniumkarbonat, ammoniumklorid, ammoniumlaktat, ammoniumsulfat, ammoniumferrosulfat, ammoniumferrisulfat, ammoniumnitrat, mono- og dibasiske ammoniumfosfater eller en blanding derav.

10. Supplert næringsstoff ifølge krav 1, karakterisert v e d at FeNEUP04 er dannet ved interaksjon av en egnet jern(U)kilde med en egnet fosfatkilde under sure betingelser og deretter innstilling av pH til forbindelsene med hvilken som helst egnet ammoniakkilde.

11. Supplert næringsstoff ifølge krav 10, karakterisert v e d at syren som anvendes for å danne FeNH4P04 er fosfor-, salt-, svovel-, eddik-, melke-, malein-, sitron-, salpeter-, fumar-, glukon-, rav-, askorbinsyre eller en blanding derav.

12. Supplert næringsstoff ifølge krav 10, karakterisert v e d at FeNH4P04 er fremstilt ved å kombinere ferro-sulfat med fosforsyre under omrøring og deretter innstilling av pH til 5,5 - 9 ved tilsats av ammoniumhydroksid.

13. Supplert næringsstoff ifølge krav 1, karakterisert v e d at FeNH4P04 tilveiebringes i tørr form ved filtrering, fryse- eller spraytørking.

14. Fremgangsmåte for fremstilling av et supplert næringsstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter tilsats av FeNH4P04 til næringsstoffet i form av en vandig suspensjon eller som et tørt pulver.

15. Fremgangsmåte for fremstilling av et supplert næringsstoff ifølge krav 14, karakterisert ved at FeNH4P04 dannes ved interaksjon av en egnet jern(II)kilde med en egnet fosfatkilde og med hvilken som helst ammoniakkilde.

16. Fremgangsmåte for fremstilling av et supplert næringsstoff ifølge krav 14, karakterisert ved at FeNELjPC^ dannes ved interaksjon av en egnet jern(H)kilde med en egnet fosfatkilde under sure betingelser og deretter innstilling av pH av forbindelsen med en hvilken som helst egnet ammoniakkilde.